VIRKSOMHETSRAPPORT pr juni 2011

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF VIRKSOMHETSRAPPORT pr juni 2011 Pr juni Sørlandet sykehus HF (mill kr) Resultat vs Prognose Prognose vs Resultat Driftsinntekter Driftskostnader ekskl. avskrivninger Avskrivninger (ekskl. nedskrivninger) Ordinært driftsresultat Nedskrivninger Driftsresultat Finansposter Årsresultat Herav økte pensjonskostnader Resultat justert for økte pensjonskostnader Oppsummering regnskap pr juni: Regnskapet viser et resultat på 26,6 mill kr, som er 3,5 mill kr bedre enn. KIR har et negativt avvik på 11,6 mill kr. MED har et positivt avvik på 9,3 mill kr Felles har et positivt avvik på 3,8 mill kr knyttet til salg Mandal (3,0 mill). Det er investert for 30 mill kr hittil i år. Prognose 2011: Estimert negativt resultatavvik er 20 mill kr relatert til merkostnad ved årets lønnsoppgjør. I rapporten er estimat aktivitet vist pr klinikk, mens estimat økonomi vises på foretaknivå. Økonomisk risiko i Kirurgisk klinikk og kostnader til energi og IKT i hovedsak. og ert resultat pr. måned (mill kr) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des resultat ert resultat Virksomhetsrapporten er ferdigstilt

2 Innholdsfortegnelse Styringsindikatorer... 3 Aktivitet - Somatikk... 5 Aktivitet - Psykisk helse... 7 Driftsresultat og prognose... 9 Investering, finansiering og likviditet Pasienter/pårørende Medarbeidere Vedlegg 1. Rapportering pr klinikk/enhet Vedlegg 2. Rapportering pr avdeling Vedlegg 3. Definisjoner Styringsindikatorer Generelt om avvik gjennom hele dokumentet: Positive avvik fra er vist uten fortegn mens negative avvik er vist som minustegn foran selve tallet. Klinikk for rehabilitering er fra slått sammen med Medisinsk klinikk. Høykostmedisin er trukket ut av Medisinsk klinikk og presenteres for seg under Felles. 2

3 STYRINGSINDIKATORER Tabell 1.1 Styringsindikatorer Frekvens Denne måned SSHF Mål 2011 RHF Mål / Des 2010 Avvik denne måned ifht måltall *) Somatikk: Gj.snittlig ventetid ventende - rettighetspasienter Månedlig 72 Red. fra 2010 Reduseres fra Psykisk helsevern: Gj.snittlig ventetid ventende - rettighetspaienter Månedlig 44 Red. fra 2010 Reduseres fra Rus: Gj.snittlig ventetid ventende - rettighetspasienter Månedlig 65 Red. fra 2010 Reduseres fra Somatikk: Gj.snittlig ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 69 Red. fra 2010 Reduseres fra Psykiatri: Gj.snittlig ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 46 Red. fra 2010 Reduseres fra Rus: Gj.snittlig ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 51 Red. fra 2010 Reduseres fra Somatikk: Epikrisetid Månedlig 73 % 72 % 100 % 100 % innen 7 dager 69 % -28,5 % Psykisk helsevern: Epikrisetid Månedlig 78 % 84 % 100 % 100 % innen 7 dager 82 % -16,0 % Rus: Epikrisetid Månedlig 78 % 90 % 100 % 100 % innen 7 dager 66 % -10,0 % Somatikk: Korridorpasienter Månedlig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % -0,5 % Psykisk helsevern: Korridorpasienter Månedlig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % Somatikk: Beleggsprosent Kirurgisk klinikk Månedlig 79 % 79 % 0 % 77 % Somatikk: Beleggsprosent Medisinsk klinikk Månedlig 89 % 86 % 0 % 91 % Somatikk: Andel fristbrudd Månedlig 2 % 2 % 0 % 0 % 4 % Psykisk helsevern: Andel fristbrudd Månedlig 1 % 1 % 0 % 0 % 3 % Rus: Andel fristbrudd Månedlig 1 % 1 % 0 % 0 % 4 % Sykefravær Måned (forrige) 6,7 % 6,1 % 6,0 % *) Ved prosent er dette i prosentpoeng Trend = Sammenligner tall for inneværende måned med gjennomsnittet av de tre siste måneder. Grønn pil viser positiv trend, rød pil viser negativ trend 5% langsiktig mål, 1% poeng forbedring årlig 6,0 % -0,1 % Trend Tabell 1.2 Hovedtall aktivitet Prognose Somatikk: DRG-poeng innlagte/polikl. dagbeh ,3 % ,2 % Somatikk: DRG-poeng poliklinikk ,9 % ,4 % Somatikk: Avdelingsopphold ,8 % ,0 % Somatikk: Dagbehandlinger ,3 % ,0 % Somatikk: Polikliniske konsultasjoner ,7 % ,0 % Psykisk helsevern: Innleggelser ,1 % ,2 % Psykisk helsevern: Polikliniske konsultasjoner ,6 % ,8 % Tabell 1.3 Hovedtall økonomi Prognose Sum driftsinntekter ,7 % ,3 % Sum driftskostnader ,6 % ,7 % Driftsresultat Finansposter ,5 % ,5 % Årsresultat Herav økte pensjonskostnader Resultat justert for økte pensjonskostnader Fargekoden gjelder regnskap mot hittil i år. For en mer detaljert oppstilling, se tabell

4 Hovedmål (status og tiltak): 1. Pasienten opplever ikke fristbrudd Antall fristbrudd går ned og over 98% av rettighetspasienter opplever ikke fristbrudd. Antall pasienter med brudd er 146, 9 og 2 for henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Avdelingene med flest fristbrudd er Kvinneklinikken Kristiansand (47), Medisinsk avdeling Arendal (33) og Øre-Nese-Hals avdelingen (23). 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% Prevalensundersøkelse i mai viser en positiv utvikling fra februar for samtlige sykehus. Infeksjoner påført ved egen institusjon har et nivå i prosent på 0 (3,7) i Flekkefjord, 2,8 (3,2) i Kristiansand og 5,2 (7,2) i Arendal. Tall i parentes er måling foretatt i februar Tar vi med infeksjoner påført ved andre institusjoner vil tallene i mai være 5,8 (5,6) Flekkefjord, 4,6 (4,5) Kristiansand og 7,1 (8,4) Arendal. Det er ulike type infeksjoner som gir endringene ved de tre sykehusene. Det er vesentlig grad av usikkerhet rundt målemetoder innen dette feltet, og en videre utvikling av målingene vil skje parallelt med fortsatt fokus på hygiene ved sykehusene. 3. Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Det arbeides sentralt med å etablere måleverktøy. Per i dag er ikke dette tilgjengelig. 4. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Foretaket har etablert et resultat på +42 mill kr for å sikre et akseptabelt investeringsnivå fremover. Estimat for året er et negativt resultatavvik på 20 mill kr. Likviditet til ordinære investeringer i et fra HSØ er kun 55 mill kr. Av dette var 44 mill kr allerede disponert før årsskiftet, slik at situasjonen er svært krevende. For å bedre situasjonen noe har foretaket solgt Mandal sykehus, noe som fristilte 27 mill kr til investeringer i Det er kun havari-investeringer som får prioritet i foretaket inntil vi ser at driftsresultat blir i tråd med estimat på 22 mil kr. Hovedkrav (status og tiltak): 1. Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres fra 2010-nivå Mens det frem til og med mai 2011 ble kommentert på ventetid på ventende rettighetspasienter i forhold til Helse Sør-Øst kommenterer vi nå ventetid på avviklede pasienter, med og uten rett til helsehjelp. Fordelt er tallene for måneden 69, 46 og 51 dager på henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I klinikkene arbeides det med å redusere ventetiden ytterligere pst av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning For rapportert måned var 72% av epikrisene i somatikken sendt ut 7 dager etter utskrivningsdato. Epikrisetiden for hhv psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling var i samme måned 84% og 90%. For begge områdene er dette forbedring sammenlignet med forrige måned og vi ser en positiv trend. 3. Det skal normalt ikke være korridorpasienter I somatikken var det for rapportert måned 74 korridorpasientdøgn av totalt sengedøgn, hvilket utgjorde 4,8 promille. Dette omfanget er relativt stabilt måned for måned, og det er ikke satt i gang tiltak for å redusere dette ytterligere. Det er ingen korridorpasienter i psykisk helsevern. Resultat: I forhold til økonomiske mål er det i sum et positivt avvik på 3,5 mill kr pr juni. Vi ser dog at Kirurgisk klinikk og Driftsenheten har vesentlige avvik og utfordringer, som oppveies av god drift i andre enheter. Merkostnader ved årets lønnsoppgjør pr juni er beregnet til 5 mill kr. Det jobbes kontinuerlig med å nå målene i alle enheter. Aktiviteten er over eller marginalt under på alle områder. 4

5 AKTIVITET - SOMATIKK Tabell 2.1 Antall DRG-poeng Klinikk I fjor Prognose I fjor Kirurgisk klinikk ,1 % ,2 % Medisinsk klinikk ,9 % ,8 % Foretaket felles, red ift OPD/ufordelt ,0 % ,0 % DRG-poeng innlagte/polikl. dagb ,3 % ,2 % Kirurgisk klinikk - ord ,0 % ,8 % Medisinsk klinikk - ord ,2 % ,9 % Med.klinikk stråleterapi ,5 % ,0 % Foretaket felles, høykostmedisin ,8 % ,0 % Foretaket felles - ufordelt ,0 % ,0 % DRG-poeng poliklinikk ,9 % ,4 % DRG poeng Kirurgisk klinikk DRG poeng Medisinsk klinikk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des DRG poeng DRG poeng Tabell 2.2 Antall avdelingsopphold heldøgn Klinikk I fjor Prognose I fjor Kirurgisk klinikk ,6 % ,5 % Medisinsk klinikk ,5 % ,7 % Avdelingsopphold (innleggelser) ,8 % ,0 % Avd.opphold Kirurgisk klinikk Avd.opphold Medisinsk klinikk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Avdelingsopphold Avdelingsopphold Tabell 2.3 Antall dagbehandlinger innlagte, polikliniske dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner Klinikk I fjor Prognose I fjor Kirurgisk klinikk ,6 % ,6 % Medisinsk klinikk ,0 % ,3 % Dagbehandl. (innlagte og polikl) ,3 % ,0 % Kirurgisk klinikk ,5 % ,4 % Medisinsk klinikk ,0 % ,1 % Polikliniske konsultasjoner ,7 % ,0 % 5

6 Kommentarer til Aktivitet somatikk Tabell 2.1 Antall DRG-poeng Kirurgisk klinikk har et negativt avvik på 251 DRG poeng etter juni mnd. Medisinsk klinikk har pr registrert DRG-poeng (ekskl. poliklinikk), og i forhold til gir dette et positivt avvik på 285 poeng. Felles: Antall DRG-poeng ert i klinikkene er i sum høyere enn avtalt i Oppdragsdokumentet. Inntekten er ikke ert som ISF-inntekt, men som annen inntekt. DRG-poeng i 2011 er beregnet med grupperingsregler/vekter for Fjorårstall er omregnet med grupperer for 2011 slik at disse er sammenlignbare med tall for Tabell 2.2 Antall avdelingsopphold heldøgn Kirurgisk klinikk har et negativt avvik på antall innleggelser på 353 etter juni mnd. Her er det Kirurgisk avdeling SSK som skiller seg ut med 13%, 283 færre utskrivinger enn ert. Dette skyldes lavt antall ø-hjelps utskrivinger. Gyn avdelingene har også lavt antall utskrivinger. Klinikken har et svært høyt sykefravær for gynekologer som en ser igjen på lav aktivitet. På ortopedi er det svært høy aktivitet på utskrivinger. Medisinsk klinikk har pr. juni hatt avdelingsopphold, og dette er 556 mer enn ert. Juni måned gav høye tall (+ 148), og det er tydelig at klinikken i 2011 er i en stigende trend på antall innleggelser. Det er positive avvik i forhold til ved Medisinsk avdeling SSA (+301), Medisinsk avdeling SSK (+239) og Nevrologisk avdeling SSA (+97), mens det ved Nevrologisk avdeling SSK og Barneseksjonen SSK er registrert negative avvik på henholdsvis -43 og -56 utskrivninger. Tabell 2.3 Antall dagbehandlinger innlagte, polikliniske dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner Kirurgisk klinikk har et negativt avvik på dagbehandlinger/ dagkirurgi. På Øyeavdelingen er det en endring i det at i konsultasjoner som i 2010 ble registrert som dagkirurgi i 2011 blir registrert som poliklinisk aktivitet. Øyeavdelingen har et negativt avvik på 464 dagkirurgiske konsultasjoner, dette må sees i sammenheng med polikliniske konsultasjoner. Kirurgisk avdeling SSA skiller seg ut med 162 flere dagkirurgiske behandlinger enn ert. Klinikken har et positivt avvik på polikliniske konsultasjoner etter juni mnd. Øyeavdelingen har konsultasjoner over. Dette må sees i sammenheng med avviket på dagkirurgi/ dagbehandlinger. Gyn avd SSK har 288 færre polikliniske konsultasjoner enn ert, dette kommer av stort sykefravær for legene. På barsel SSA er aktiviteten svært lav pga sykefravær mens det på Gyn SSF er ert med aktivitet tilhørende en ekstra lege som ennå ikke er besatt. Ved Medisinsk klinikk ble det utført dagbehandlinger pr. juni, og dette er 347 mer enn ert. Nedgangen i dialysebehandlinger i 2010 ser ut til å ha stoppet opp, og antall hemodialyser ligger 359 (8,5 %) over. I klinikken ble det utført polikliniske konsultasjoner i årets første 6 måneder, og dette er mer enn ert og høyere enn for samme periode i Juni måned hadde svært høy aktivitet og gav et positivt avvik på 803 konsultasjoner. Klinikken har fortløpende fokus på å holde oppe/øke den polikliniske aktiviteten. 6

7 AKTIVITET - PSYKISK HELSE Tabell 2.4 Antall innleggelser Avdeling I fjor Prognose I fjor PSA ,5 % ,0 % DPS ,5 % ,0 % ABUP ,8 % ARA ,9 % ,7 % Sum klinikk ,1 % ,2 % Tabell 2.5 Antall polikliniske konsultasjoner I fjor Prognose I fjor PSA ,7 % ,0 % DPS ,3 % ,9 % ABUP ,9 % ,0 % ARA ,5 % ,0 % PST ,3 % ,0 % Sum klinikk ,6 % ,8 % Polikliniske kons. Voksenpsyk. sykehus Polikliniske kons. DPS-er jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Konsultasjoner Konsultasjoner Polikliniske kons. ABUP Polikliniske kons. ARA jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Konsultasjoner Konsultasjoner Tabell 2.6 Polikliniske konsultasjoner pr behandler pr dag Juni Mål I fjor Desember mål Avvik % Prognose Mål I fjor DPS 2,5 3,0 2,4 3,0 2,0 ARA 2,6 3,0 2,2 3,0 1,8 ABUP 1,5 2,0 1,4 2,0 1,5 PST 1,9 3,0 2,0 3,0 1,4 mål Avvik % 7

8 Kommentarer til Aktivitet psykisk helse Tabell 2.4 Antall innleggelser Antall utskrevne pasienter psykisk helsevern/ TSB er pr. juni samlet -1,1 % under. Antall utskrivninger er Dette er en reduksjon fra 2010 på 8 utskrivninger. Antall utskrevne pasienter i voksenpsykiatri DPS er -7,7 % under, voksenpsykiatri sykehus 6,5 % over, barne- og ungdomspsykiatri 85,7 % over (52 utskrivinger) og TSB -8,9 % under. Tabell 2.5 Antall polikliniske konsultasjoner Antall polikliniske konsultasjoner psykisk helsevern/ TSB er pr. juni samlet 7,6 % over. Antall polikliniske konsultasjoner i voksenpsykiatri DPS er 15,3 % over, i voksenpsykiatri sykehus 3,8 % over, i barne- og ungdomspsykiatri 1,9 % over og innen rus -0,5 % under. Estimat for voksenpsykiatri DPS økt i april. Andre estimater er satt lik Tabell 2.6 Polikliniske konsultasjoner pr behandler pr dag Klinikken har fokus på å øke antall refusjonsberettigede konsultasjoner per behandler per dag. Klinikkens enheter har som målsetting 3,0 konsultasjoner pr. behandler pr dag i voksenpsykiatrien og 2,0 konsultasjoner pr. dag i barne-og ungdomspsykiatrien. Dette er ennå ikke oppnådd. Kontorpoliklinikk har en produktivitet opp mot målsetting mens produktivitet ved ambulante tjenester ligger etter. KPH viderefører i 2011 arbeidet med implementering av den danske kvalitetsmodellen (DDKM). Dette vil innebære en fortsatt fokusering på opplæring og implementering av vår styrende dokumentasjon samt korrigerende tiltak der ekstern audit pekte på svakheter. Dette arbeidet vil nødvendigvis ta ressurser. 8

9 DRIFTSRESULTAT OG PROGNOSE Tabell 3.1 Resultatregnskap Prognose Basisramme (inkl. inntekter til å dekke avskrivninger) ,0 % % ISF egne pasienter ,5 % % ISF-ref. på gjestepas. fra andre regioner/private inst ,4 % % Gjestepasientinntekter ,5 % % Konserninterne gjestepasientinntekter ,3 % % ISF somatisk poliklinisk aktivitet ,2 % % ISF-refusjon dyre biologiske legemidler ,1 % % Polikliniske inntekter (ekskl ISF) ,0 % % Øremerkede tilskudd ,5 % % Andre inntekter ,5 % % Sum driftsinntekter ,7 % % Lønn faste stillinger ,2 % % Overtid, vikarer og ekstrahjelp - refusjon ,9 % % Diverse godtgjørelser, kurskostnader mv ,8 % % Arbeidsgiveravgift - refusjon ,4 % % Pensjonskostnader ,6 % % Delsum lønnskostnader ,8 % % Varekostnad ,2 % % Kjøp av helsetjenester ,5 % % Andre driftskostnader ,5 % % Avskrivninger ,5 % % Nedskrivning Sum driftskostnader ,6 % % Driftsresultat Finansinntekter ,5 % % Resultat Sørlandet sykehus Parkering AS ,2 % % Finanskostnader ,6 % % Finansposter ,5 % % Årsresultat Herav økte pensjonskostnader utover forutsetn. i Prop 1 S ( ) Resultat justert for økte pensjonskostnader Kostnader knyttet til arbeidskraft Prognose Lønn egne ansatte ,8 % % Innleie vikarbyrå ,8 % % Tabell 3.2 Driftsresultat pr klinikk / stab Prognose Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Sum somatikk inkl rehabilitering % % Medisinsk service klinikk Driftsenheten Staber (Inklusiv FOU) Felles Pasientreiser Høykostmedisin Sum støttefunksjoner, stab og felles Klinikk for psykisk helse % % Driftsresultat totalt Herav økte pensjonskostnader Driftsresultat justert for økte pensjonskostnader Tabell 3.3 Balanse Immaterielle eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Innskutt egenkapital Medisinsk teknisk utstyr, inventar, transportmidler o.l Opparbeidet resultat Anlegg under utførelse EGENKAPITAL Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varebeholdning Kortsiktig gjeld Fordringer Langsiktig gjeld Bankinnskudd, kontanter o.l herav rentebærende Omløpsmidler GJELD EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD

10 Kommentarer til driftsresultat Per Qvarnstrøm Resultat justert for økte pensjonskostnader er 26,6 mill kr, dette er 3,5 mill kr bedre enn ert. Avviket skyldes inntektsføring av salgsgevinst Mandal sykehus med 2,9 mill kr. Driftsinntekter ISF-inntekter egne pasienter: inntektene er 0,8% over for foretaket samlet. Det positive avviket skyldes høyere aktivitet enn ert og effekt av nye vekter/grupperingslogikk. Avviket må sees i sammenheng med negativt avvik på 18 mill kr under Andre inntekter. Dette på grunn av at vi internt har ert med høyere ISFaktivitet/inntekt enn i Oppdragsdokumentet med motpost under Andre inntekter og at effekt av nye vekter/grupperingslogikk er ert under Andre inntekter. Gjestepasientinntekter: Klinikk for psykisk helse har en mindreinntekt på 1,1 mill kr. Nye vekter under Felles gir et negativt avvik på 1,6 mill kr. Konserninterne gjestepasientinntekter: Medisinsk klinikk har en merinntekt på 1,7 mill kr, Klinikk for psykisk helse 0,9 mill kr og Felles 1,1 mill kr. ISF somatisk poliklinisk aktivitet: inntektene er 24,4% over. Det positive avviket skyldes høyere aktivitet enn ert og effekt av nye vekter/grupperingslogikk. Avviket må sees i sammenheng med negativt avvik på 18 mill kr under Andre inntekter. ISF-refusjon dyre biologiske legemidler: inntekten er avsatt ihht registrert DRG-aktivitet. Polikliniske inntekter: Medisinsk serviceklinikk har hatt høy aktivitet og en merinntekt på 3,9 mill kr. Klinikk for psykisk helse har høy aktivitet og en merinntekt på 3,2 mill kr. Andre inntekter: 18,0 mill kr i negativt avvik må sees i sammenheng med positivt avvik under ISF-inntekter egne pasienter og somatisk poliklinisk aktivitet ref forklaring over. Salgsgevinst Mandal sykehus bidrar positivt med 2,9 mill kr. Driftskostnader Lønnskostnader: økte pensjonskostnader utgjør 44,9 mill kr. I Revidert nasjonal ble foretaket tildelt midler til delvis finansiering av økte pensjonskostnader. endring av basisramme og pensjonskostnad er foretatt i juli måned. Beregnet merkostnad ved årets lønnsoppgjør er avsatt med 5 mill kr. Kirurgisk klinikk har merforbruk på 7,2 mill kr og Medisinsk klinikk 0,6 mill kr. Øvrige klinikker og stabsavdelinger har mindreforbruk pga ubesatte stillinger. Varekostnader: Kirurgisk klinikk har et merforbruk på 1,7 mill kr som bl.a kan henføres til høy aktivitet i Ortopediske avdelinger. Medisinsk serviceklinikk har merforbruk på 2,3 mill kr som må sees i sammenheng med positivt avvik under polikliniske inntekter/høy aktivitet. Medisinsk klinikk har ikke avvik på varekost pr juni. Kjøp av helsetjenester: Klinikk for psykisk helse har et merforbruk på 2,1 mill kr knyttet til gjestepasientkostnader. Andre driftskostnader: Driftsenheten har et negativt avvik på 1,9 mill kr. Klinikk for psykisk helse har merforbruk på 4,9 mill kr som må sees i sammenheng med høyere inntekter enn ert. Kirurgisk klinikk har merforbruk på 1,3 mill kr. Overordnet vurdering Den totale situasjonen i foretaket er et resultat svakt i pluss, samtidig som vi ser enkelte utfordringer som vil gi negativ økonomisk konsekvens fremover. Merkostnader ved årets lønnsoppgjør i 2011 er beregnet til 20 mill kr. Kirurgisk klinikk har pr juni et merforbruk på 11,6 mill kr. I Driftsenheten er det store utfordringer knyttet til energikostnader og tekstilkostnader. Samtidig ser vi en betydelig utfordring på investeringssiden, hvor både alder på utstyr generelt, og kapasitet på radiologi spesielt, er krevende. 10

11 INVESTERING, FINANSIERING OG LIKVIDITET Tabell og totalt Investeringer Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Avvik tidligere totalt (Tall i hele 1000) Større oppgradering Vedlikehold og ombygginger MTU IKT Annet utstyr Sum investeringer Herav ikke finansiert Sum finansierte investeringer Det er pr 30. juni 2011 investert for 30,4 mill. Av investeringene utgjør større oppgradering 12,4 mill, vedlikehold og ombygginger 3,8 mill, MTU 11,6 mill, IKT 1,1 mill og annet utstyr 1,4 mill. Prognosen for større oppgraderinger er vesentlig redusert i forhold til, fra 59 til 37 mill, pga utsatt byggestart for fase 2 av operasjonsstueprosjektet. 1. Investering og finansiering av prosjekter Finansiering (mill kr) Prognose Investeringsmidler fra HSØ 55,5 55,5 Lånemidler Helse Sør-Øst 26,5 50,0 Salg av av Mandal 27,1 27,1 Overførte midler fra 2010, inkl resultat 3,8 3,8 Refusjon av mva på investeringsprosjekter 6,0 6,0 Gaver (ARA og revmatikerforeningen) 0,8 Sum midler 119,7 142,4 Oversikten overfor viser hvordan investeringene finansieres i Pga utsatt byggestart for operasjonsstueprosjektets fase 1, vil låneopptaket i 2011 reduseres med 23,5 mill. Tabellen på neste side viser den prioriterte investeringsporteføljen for Vi har ingen større psykiatriprosjekter i

12 Tabell 2 Prosjekter ekskl. psykiatriplan Regnskap Regnskap Regnskap Prognose tidligere totalt (Tall i hele 1000) Utbygging Dagkirurgi Oppgradering operasjon/anestesi DPS Strømme overheng Sum større oppgradering Diverse omb.prosjekter overheng Diverse ombyggingsprosjekter Diverse vedlikeholdsarbeid overheng Diverse vedlikeholdsarbeid Sum vedlikehold og ombygginger MTU ihht liste overheng Break-down MTU overheng Break-down MTU MTU ihht liste Radiologi Ultralyd Gammakamera m/spect CT-SSK Mammografiutstyr digitalt overheng MTU til dagkirurgi Sum MTU Kabling, overheng 2010 Året Kabling Digital diktering Integrasjon Partus-Milou Omlegging Kongsgård IKT 2011 (Sykehuspartner) Sum IKT Diverse teknisk utstyr Diverse teknisk utstyr Sum annet utstyr Sum prioriterte investeringer

13 LIKVIDITET Foretaket har hatt en positiv likv.utvikling i juni på 35 mill slik at utgående beholdning pr juni er på -318,6 mill. Årsprognosen er i juni opprettholdt på en estimert UB ved årsslutt på -475 mill. Dette skyldes at foretaket nå forventer merkostnader ifm lønnsoppgjøret i strørrelsesorden 20 mill. Det ligger også inne i prognosen at foretaket ikke vil få utbetalt ISF-midler inneværende år knyttet til meraktivitet; dvs at RHF først neste år gjør opp denne avregningen. Det forventes forsinkelse på oppgraderingssprosjektet ift operasjonsstuer i Kristiansand på i størrelsesorden 24 mill av det opprinnelige et på 50 mill; i dette ligger en tilsvarende forskyvning av låneopptak. Foretaket har i februar bokført salg av eiendom i Mandal til 27,2 mill og med en regnskapsmessig gevinst på 2,9 mill. Midlene er kommet inn på konto i februar. Årsaken til den forverrede likv.utviklingen for 2011 ift sammenfallende måneder i 2010 er i hovedsak effekten av pensjonshåndteringen som medførte at foretaket tilbakebetalte 224 mill til RHF et i des

14 PASIENTER/PÅRØRENDE Tabell 4 Styringsindikatorer for pasienter og pårørende Frekvens Denne måned SSHF Mål 2011 RHF Mål / Des 2010 Avvik denne måned ifht måltall *) Somatikk: Gjennomsnitt ventetid ventende - rettighetspasienter Månedlig 72 Red. fra 2010 Reduseres fra Somatikk: Gjennomsnitt ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 69 Red. fra 2010 Reduseres fra Somatikk: Epikrisetid Månedlig 73,2 % 71,5 % 100,0 % 100 % innen 7 dager 69,2 % -28,5 % Somatikk: Andel korridorpasienter Månedlig 0,3 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % -0,5 % Somatikk: Beleggsprosent Kirurgisk klinikk Månedlig 78,6 % 79,0 % 77,0 % Somatikk: Beleggsprosent Medisinsk klinikk Månedlig 89,1 % 86,0 % 90,8 % Somatikk: Andel fristbrudd Månedlig 2,2 % 1,6 % 0,0 % 0,0 % 3,6 % Psykisk helsevern: Gjennomsnitt ventetid ventende rettighetspas. Månedlig 44 Red. fra 2010 Reduseres fra Psykisk helsevern: Gjennomsnitt ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 46 Red. fra 2010 Reduseres fra Pykisk helsevern: Andel korridorpasienter Månedlig 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Psykisk helsevern: Epikrisetid Månedlig 78,0 % 84,0 % 100,0 % 100 % innen 7 dager 82,4 % -16,0 % Psykisk helsevern: Andel fristbrudd Månedlig 1,1 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % 2,5 % Rus: Gjennomsnitt ventetid ventende rettighetspas. Månedlig 65 Red. fra 2010 Reduseres fra Rus: Gjennomsnitt ventetid avviklet - med og uten rett Månedlig 51 Red. fra 2010 Reduseres fra Rus: Epikrisetid Månedlig 78,0 % 90,0 % 100,0 % 100 % innen 7 dager 65,7 % -10,0 % Rus: Andel fristbrudd Månedlig 1,4 % 1,2 % 0,0 % 0,0 % 3,9 % * ) Ved prosent er dette i prosentpoeng Trend = Sammenligner tall for inneværende måned med gjennomsnittet av de tre siste måneder. Grønn pil viser positiv trend, rød pil viser negativ trend Trend Ventelistestatistikk Antall dager ventende med rett Antall ventende med rett Antall dager ventende uten rett Antall ventende uten rett Antall dager avviklet med og uten rett Antall avviklet med og uten rett Gj.snittlig ventetid juni Kristiansand Arendal Flekkefjord Psykiatri+Somatikk Somatikk Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Psykisk helsevern (ekskl rus) Rus- og avhengighetsbehandling Korridorpasientdøgn somatikk Det ble rapportert 74 korridorpasientdøgn i juni, tilsvarende 0,5%. Epikrisetid For somatikk var det 71,5 % oppnådd epikrisetid i juni. Kirurgisk klinikk hadde en epikrisetid på 68,5% og Medisinsk klinikk hadde en epikrisetid på 73,9%. Epikrisetid psykisk helsevern fikk et snitt tall i juni på 84 %, mens tilsvarende for rus ble 90 %. Andel fristbrudd Fristbrudd i somatikken var 1,6% (146 av 9.064) i juni. Avdelingene med flest fristbrudd er Kvinneklinikken Kristiansand (47), Medisinsk avdeling Arendal (33) og Øre-Nese-Hals avdelingen (23). Andel fristbrudd psykisk helsevern ekskl rus var 1,4% (6 av 629) i juni. Andel fristbrudd rus var 1,2% (2 av 165). Intern Pasienttilfredshetsundersøkelse Definisjon av indikator: Score som vises under er hvor fornøyd pasienten er med oppholdet som helhet i en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best (mest fornøyd). Antall svar jan-april Score jan-april SSHF ,78 Kirurgisk klinikk 666 4,83 Medisinsk klinikk 442 4,79 Klinikk for psykisk helse 69 4,33 14

15 MEDARBEIDERE Tabell 5.1 Styringsindikatorer for medarbeidere Frekvens Denne måned Sykefravær Måned (forrige) 6,7 % 6,1 % 6,0 % SSHF Mål 2011 RHF Mål Avvik denne måned ifht måltall *) 5% langsiktig mål 1% poeng forbedring årlig 6,0 % -0,1 % Antall årsverk *) Månedlig *) Antall årsverk er beregnet med utgangspunkt i lønnsutbetalinger i perioden. Sykefravær Sykefraværet var i mai 6,1 %. I samme måned i 2010 var sykefraværet 6,1 %. Sykefravær pr klinikk i mai: Kirurgisk klinikk 6,1%, Medisinsk klinikk 5,4%, Klinikk for psykisk helse 6,4%, Medisinsk serviceklinikk 5,1%, Driftsenheten 7,9% og stabene 5,3%. Tabell 5.2 Årsverk pr klinikk ÅRSVERK KIR MED KPH MSK DRIFT STAB Pas.reiser SSHF Årsverk gj. snitt 2010 Brutto årsverk herav månedslønnede herav variabel lønnede Brutto årsverk herav månedslønnede herav variabel lønnede Årsverk pr juni 2010 Brutto årsverk herav månedslønnede herav variabel lønnede pr juni 2011 Brutto årsverk herav månedslønnede herav variabel lønnede Årsverk pr juni 2011 Brutto årsverk herav månedslønnede herav variabel lønnede Brutto årsverk viser forbruk av årsverk i perioden. Årsverk beregnes med utgangspunkt i lønnsutbetalinger. Årsverk månedslønn inkluder fast månedslønn og utvidet arbeidstid leger. Årsverk variabel lønn inkluderer overtid, uforutsette vakter, utrykning og annen timelønn. Tabell 5.3 Antall ansatte etter %-stilling Spesifisering antall fast ansatte Jan Feb Mars April Mai Juni Antall ansatte i 100% stilling Antall ansatte 90-99,9% stilling Antall ansatte 80-89,9% stilling Antall ansatte 70-79,9% stilling Antall ansatte 60-69,9% stilling Antall ansatte 50-59,9% stilling Antall ansatte 40-49,9% stilling Antall ansatte 30-39,9% stilling Antall ansatte 20-29,9% stilling Antall ansatte 10-19,9% stilling Antall ansatte 0,1-9,9% stilling Antall ansatte på timer Sum antall ansatte Tabellen over viser fordeling av ansatte etter stillingsbrøk. Oversikten er i 2011 med i den månedlige rapporten som sendes til Helse Sør-Øst. 15

16 VEDLEGG 1. RAPPORTERING PR KLINIKK/ENHET Tabell 6.1 Driftsresultat Kirurgisk klinikk Prognose Basisramme % % ISF egne pasienter % % ISF gjestepasienter % % ISF konserninterne gjestepasienter % % ISF poliklinisk aktivitet % % Polikliniske inntekter (ekskl ISF) % % Øremerkede tilskudd % % Andre inntekter % % Interne inntekter % % Sum driftsinntekter % % Lønn faste stillinger % % Overtid, vikarer og ekstrahjelp - refusjon % % Diverse godtgjørelser, kurskostnader mv % % Arbeidsgiveravgift - refusjon % % Pensjonskostnader % % Delsum lønnskostnader % % Varekostnad % % Kjøp av helsetjenester % % Andre driftskostnader % % Interne kostnader % % Sum driftskostnader % % Driftsresultat % Ressurser knyttet til arbeidskraft Prognose Lønn egne ansatte inkl. ferievikarer % % Innleie vikarbyrå % % Antall årsverk % % Antall årsverk er beregnet med utgangspunkt i lønnsutbetalinger i perioden (se forklaring side 15). Tabell 6.2 Aktivitet Kirurgisk klinikk Prognose DRG-poeng innlagte/poliklinisk dagbeh ,1 % ,2 % DRG-poeng poliklinikk ,0 % ,8 % Avdelingsopphold (innleggelser) ,6 % ,5 % Dagbehandlinger (innlagte og polikliniske) ,6 % ,6 % Polikliniske konsultasjoner ,5 % ,4 % Kommentarer til driftsresultat Ole Georg Vinorum Klinikken har et negativt driftsresultat på 11,6 mill kr etter juni mnd. For juni mnd isolert hadde klinikken et negativt avvik på 2,6 mill kr. Driftsinntekter Klinikken har et negativt avvik på inntekter på 0,6 mill kr. ISF inntekter Klinikken har et negativt ISF inntektsavvik (totale ISF-inntekter) på 3,7 mill kr. Det negative avviket ligger i hovedsak på Kirurgisk avdeling SSK (lavere antall ø-hjelp pasienter) og på Gyn. avdeling SSK der stort sykefravær på legesiden resulterer i lavere aktivitet. 16

17 Polikliniske inntekter Klinikken har et positivt avvik på polikliniske inntekter på 1,5 mill kr. Den høye aktiviteten på poliklinikk og dagkirurgi skulle tilsi enda høyere positivt avvik. Her er det imidlertid en periodisering av et som er årsaken til at det positive avviket ikke er større. Sammenlignet med 2010 har klinikken 2 mill kr høyere polikliniske inntekter i På årsbasis er et 2011 lik regnskap Øremerkede statstilskudd Klinikken har ett negativt avvik på 0,4 mill kr på Raskere tilbake. Det er noen endrede forutsetninger sammenlignet med 2010, og vi får nå ikke lenger refusjoner på hofteproteser men på artroskopiske skulder inngrep. Dette vil også gjenspeile seg på inntekten. Driftskostnader Lønnskostnader Klinikken har et negativt lønnsavvik på 7,1 mill kr. Avviket ligger i hovedsak på Anestesiavdelingene, Kvinneklinikken SSK og PTSS. Lønnsavviket på Anestesi SSK er på 1,1 mill kr. Dette tilsvarer avviket på Intensivenheten. Ved Intensivenheten er det en problemstilling at aktiviteten av medisinske pasienter er svært høy. Intensivavdelingen SSK må derfor til tider leie inn ekstra personell for denne aktiviteten. Akuttmottaket SSK har et negativt avvik på 0,7 mill kr. Anestesiavdelingen SSA, leger har et negativt lønnsavvik. Avdelingen har en problemstilling med sykefravær samt leger i svangerskapspermisjoner samt vanskelig for å få vikarer. Ved Kvinneklinikken SSK er det negativt lønnsavvik på 3,3 mill kr etter juni mnd, dette har bl.a sin årsak i mye sykdom blant legene. Sengepostene ved Kvinneklinikken har også store negative avvik Operasjonsavdelingene har negative avvik. Det har Operasjonsavdelingene i begynnelsen av året, men så jevner det seg ut. Operasjonsavdelingene opererer med noe overbelegg av ansatte. Dette er AIOB studenter som er ferdigutdannet og viktig å beholde i organisasjonen. Disse vil bli nyttet for å løse sykefravær og ferieavvikling til det er ledige årsverk. PTSS har et lønnsavvik på 1,1 mill kr. Kjøp av helsetjenester Klinikken har et negativt avvik på kjøp av helsetjenester på 1,4 mill kr etter juni måned. På innleie av vikarer har klinikken et negativt avvik på 0,5 mill kr. Varekostnader Klinikken har et negativt avvik på 1,8 mill kr på varekostnader etter juni mnd. Mye av dette avviket er knyttet til den høye aktiviteten ved Ortopediske avdelinger. Andre driftskostnader Klinikken har et negativt avvik på andre driftskostnader på 1,3 mill kr. Av dette er ca 1 mill kr knyttet til leasingkostnader tidligere år. 17

18 Tabell 6.3 Driftsresultat Medisinsk klinikk Prognose Basisramme % % ISF egne pasienter % % ISF gjestepasienter % % ISF konserninterne gjestepasienter % % ISF poliklinisk aktivitet % % Polikliniske inntekter (ekskl ISF) % % Øremerkede tilskudd % % Andre inntekter % % Interne inntekter % % Sum driftsinntekter % % Lønn faste stillinger % % Overtid, vikarer og ekstrahjelp - refusjon % % Diverse godtgjørelser, kurskostnader mv % % Arbeidsgiveravgift - refusjon % % Pensjonskostnader % % Delsum lønnskostnader % % Varekostnad % % Kjøp av helsetjenester % % Andre driftskostnader % % Interne kostnader % % Sum driftskostnader % % Driftsresultat % Ressurser knyttet til arbeidskraft Prognose Lønn egne ansatte inkl. ferievikarer % % Innleie vikarbyrå % % Antall årsverk % % Antall årsverk er beregnet med utgangspunkt i lønnsutbetalinger i perioden (se forklaring side 15). Tabell 6.4 Aktivitet Medisinsk klinikk Prognose DRG-poeng innlagte/poliklinisk dagbeh ,9 % ,8 % DRG-poeng ordinær poliklinikk ,2 % ,9 % DRG-poeng stråleterapi ,5 % ,0 % Avdelingsopphold (innleggelser) ,5 % ,7 % Dagbehandlinger (innlagte og polikliniske) ,0 % ,3 % Polikliniske konsultasjoner ,0 % ,1 % Kommentarer til driftsresultat Nina Iversen Medisinsk klinikk har pr et registrert mindreforbruk på 9,3 mill kr. Juni måned bidro positivt med 1,2 mill kr, og dette tilskrives i stor grad en svært høy aktivitet både for den inneliggende delen og den polikliniske aktiviteten. Det høye aktivitetsnivået pr har gitt et positivt inntektsavvik på 9,4 mill kr. Et godt driftsresultat er muliggjort ved at kostnadssiden samlet sett er holdt under kontroll. En annen måte å uttrykke det på er at aktivitetsveksten skjer til lave marginalkostnader. I 2011 er hovedproblemet som gav overskridelser i flyttet ut av klinikken (biologiske medikamenter), og føres fra og med 2011 på sykehusnivå. 18

19 Medisinsk klinikk har i et for 2011 ert innsparinger på ca 6 mill kr. Av innsparingen er 5 mill kr periodisert fra og med 1. mai. Klinikkledelsen har i oppfølgingsmøter avtalt innsparingsforslag med avdelingene på i størrelsesorden 5,5 mill kr, og innsparingene ble i mai fordelt på avdelingsene. Tiltakene omfatter både inntektsvekst og kostnadsreduksjoner. Inkludert i kostnadsreduksjonene er det en forventet reduksjon i lab./røntgenprøver, der et prosjekt i samarbeid med Medisinsk service klinikk startet opp primo februar. Prosjektet er ert til å gi en helårseffekt på ca 1,75 mill kr. Utover nevnte erte innsparinger ligger det risiko knyttet til iverksettelsen av nye modeller innen Nevrologi og Barn. Driftsinntekter ISF-inntekter Regnskapsførte ISF-inntekter viser et positivt avvik på 6,0 mill kr etter juni. Juni måned gav en oppside på 2,0 mill kr. Inntektsavviket er i utgangspunkt lavere enn hva det generelle aktivitetsnivået skulle tilsi. Dette forklares delvis av at antall implanterte ICD er pr juni er lavere enn ert, men mai og juni har vist et positivt aktivitetsavvik også her. Medisinsk avdeling SSK opprettholder en årsprognose for implanterte hjertestartere i tråd med. Inntektsavviket på ICD er har sin motpost på varekostnader. Det er avsatt 3,2 mill kr i forventet effekt av kvalitetssikring av oppholdene for mai og juni måned. Polikliniske inntekter/andre inntekter Totale polikliniske inntekter har et positivt avvik på 2,4 mill kr etter juni. Inntektsavviket ble i juni på + 0,1 mill kr. Aktivitetsveksten på poliklinikkene ser ut til å fortsette. Driftskostnader Lønnskostnader Totalt sett viser hovedposten lønn inkludert vikarbyrå et mindreforbruk på 0,8 mill kr. Juni måned viste et mindreforbruk på 1,1 mill kr. Dette er positivt, men det vil nok være hensiktsmessig å avvente juli-tallene for å se mer realistiske effekter av sommeravvikling og lønnsoppgjør som kun dekkes med 2/3 av oppgjøret. Medisinsk klinikk er styrket 2,0 mill kr på årsbasis (periodisert mai-desember) for satsing på sykelig overvekt. Utgifter er påløpt siden februar, mens korreksjonen ble foretatt i juni. Det samlede lønnsforbruket pr. juni er meget tilfredsstillende sett i sammenheng med den aktivitetsveksten som kan fremvises både på sengeposter og poliklinikk. Det er i 2011 ert en økning i bruk av vikarbyrå, spesielt øremerket den vanskelige situasjonen for legebemanningen ved Barneavdelingen i Arendal. Hittil i 2011 har avdelingen klart å begrense vikarbyråbruken. Varekostnad/Andre driftskostnader Varekostnaden er helt i balanse etter juni. Med et halvårs på 65,9 mill kr, er det en overskridelse på kr etter juni. Varekostnadset for elektrofysiologi (ICD og hjertestartere) har et akkumulert avvik på + 1,6 mill kr jfr aktivitet i underkant av. Høy aktivitet ved PCI-senteret gir et avvik på varekostnaden på -1,9 mill kr. For øvrig har høy aktivitet ikke gitt overskridelser samlet sett. Medikamentutgifter har et positivt avvik på 1,0 mill kr, og det arbeides med å identifisere mulige prisreduksjoner som ikke er fanget opp i et. Andre driftskostnader holder seg pr. juni i tråd med de periodiserte rammer. Interne kostnader Hovedposten Interne overføringer viser et merforbruk på 0,5 mill kr etter juni. Dette betyr at man samlet sett i stor grad har absorbert både aktivitetsvekst og ert innsparing (på årsbasis kr. 1,8 mill kr). Det er registrert mindreforbruk på kjøp av røntgentjenester (+0,6 mill kr) og merforbruk (-0,8 mill kr) på kjøp av laboratorieprøver. 19

20 Tabell 6.5 Driftsresultat Klinikk for psykisk helse Prognose Basisramme % % Gjestepasientinntekter % % Konserninterne gjestepasientinntekter % Polikliniske inntekter % % Øremerkede tilskudd % % Andre inntekter % % Interne inntekter % % Sum driftsinntekter % % Lønn faste stillinger % % Overtid, vikarer og ekstrahjelp - refusjon % % Diverse godtgjørelser, kurskostnader mv % % Arbeidsgiveravgift - refusjon % % Pensjonskostnader % % Delsum lønnskostnader % % Varekostnad % % Kjøp av helsetjenester % % Andre driftskostnader % % Interne kostnader % % Avskrivninger % % Nedskrivninger Sum driftskostnader % % Driftsresultat % Ressurser knyttet til arbeidskraft Hitti i år Prognose Lønn egne ansatte inkl. ferievikarer % % Innleie vikarbyrå Antall årsverk % % Antall årsverk er beregnet med utgangspunkt i lønnsutbetalinger i perioden (se forklaring side 15). Tabell 6.6 Aktivitet Klinikk for psykisk helse Prognose Innleggelser ,1 % ,2 % Polikliniske konsultasjoner ,6 % ,8 % 20

21 Kommentarer til driftsresultat Anders Wahlstedt KPH er pr. juni i balanse. Dette er en endring på -0,1 mill fra mai. Det er pr. juni usikkerhet om flere av fakturaene vedrørende gjestepasientkostnadene, i og med at det er flere fakturaer som ikke er endelig avklart. Driftsinntekter Klinikkens samlede inntekter pr. juni var 6,2 mill kr bedre enn. Klinikken har pr. juni økte inntekter fra poliklinikk, øremerkede tilskudd og andre inntekter. Klinikken har mindre gjestepasientinntekter enn ert. Pr. juni er inntekter fra poliklinikk 3,2 mill kr høyere enn. Poliklinikkinntektene er pr. juni på 44,5 mill kr. Dette er en økning på 11 % fra Andre inntekter er 2,3 mill kr høyere enn. Merinntekten er knyttet til ulike eksterne midler/ prosjekter som har tilsvarende merforbruk i lønn/ driftskostnader. Lønnskostnader Klinikken har et mindreforbruk på delsum lønn pr. juni på 1,6 mill kr. Ledige lønnsmidler i klinikken er redusert sammenlignet med foregående år, da klinikken har bedre rekruttering til ubesatte stillinger. Klinikken har pr. juni brutto årsverk. Økningen første halvår 2011 sammenlignet med 2010 er på 22 månedslønnede årsverk og en reduksjon på -1 på variabellønnede årsverk. DPS ene har samlet en økning på 14 årsverk og PSA en økning på 7 årsverk. ARA har en økning på 1 årsverk mens ABUP har en reduksjon på 3 årsverk. ABUP s reduksjon er hovedsaklig innenfor variabellønnede årsverk. Tiltak for balanse er rettet mot vakante stillinger og en videreføring av en bevisst styring på avdelings- og enhetsnivå. Dette betyr at enhetene meget kritisk vurderer nødvendigheten av å ta inn vikarer eller å utlyse stillinger. Spesialiststillinger besettes imidlertid alltid og for tiden er alle legehjemler disponert, selv om det i enkelttilfeller tar noe tid før ny medarbeider tiltrer. Søknaden til psykolog- og psykologspesialist stillinger er også god. Driftskostnader Varekostnader, kjøp av helsetjenester og driftskostnader viser samlet et merforbruk på 6,7 mill kr. Gjestepasient kostnader pr. juni har merforbruk på 2,1 mill kr. Klinikken har mottatt flere faktura på pasienter som klinikken nå avklarer om er innenfor reglene for gjestepasientoppgjør. Andre driftskostnader har et merforbruk pr. juni på -4,9 mill kr: Leie og driftsutgifter lokaler (konto 63*) har merforbruk på -0,2 mill Leie og leasing IKT og biler (konto 64*) har mindreforbruk på 0,4 mill Anskaffelse av utstyr/ inventar/vedlikehold(konto 65 og 66*) har merforbruk på -2,2 mill Reisekostnad, kjøre, diett med mer (konto 71*) har merforbruk på -2,6 mill Diverse kostnad, periodiseringskonto har merforbruk på -0,4 mill. Interne kostnader har merforbruk på 1,0 mill kr. Kurskostnader, mat og kjøp av tjenester har merforbruk. 21