Fonetisk gestuell analyse av tidlig ordproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fonetisk gestuell analyse av tidlig ordproduksjon"

Transkript

1 Artikkel Fagfellevurdert artikkel Fonetisk gestuell analyse av tidlig ordproduksjon Tradisjonelt sett har fonologiske og fonetiske analyser av ordproduksjon vært utført på grunnlag av lineære, segmentale vurderinger. I dette arbeidet presenteres en analyse av ett barns tidlige ordproduksjon og dets produktive variasjoner i forhold til målspråket, hvor gester, de faktiske artikulatoriske bevegelsene i taleproduksjon, danner grunnlaget for analysen. Gestuelle representasjoner gir et mer dekkende bilde av taleflyt, parallell artikulatorisk aktivitet og lydendringer enn trekkbeskrivelser og segmentale representasjoner. Ingrid C. Nordli er doktorgradsstipendiat ved Dysleksistudien i Tromsø ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø. Hun arbeider med tidlig fonologisk og leksikalsk utvikling hos barn med og uten familiær risiko for dysleksi. E-post: Trude Nergård Nilssen er førsteamanuensis Dr.polit. Hun jobber ved UiT Norges arktiske universitet. Her underviser hun på masterprogrammene i spesialpedagogikk og logopedi. Nergård Nilssen er leder for Dysleksistudien i Tromsø/ The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia. INTRODUKSJON Studier av barns fonologiske produksjon under tidlig leksikalsk utvikling har i stor grad vært basert på segmentale analyser (Scarborough, 1990; Lyytinen m.fl., 2004). Den tradisjonelle oppfatningen er at segmenter, eller fonemer, utgjør de minste fonologiske enhetene, mens de grunnleggende enhetene for artikulatorisk organisering er konkrete språklyder, eller foner (Ladefoged & Johnson, 2011; Bye, Trosterud & Vangsnes, 2003). En annen oppfatning er at trekk er de grunnleggende fonologiske enhetene. Trekk er artikulatoriske, akustiske og funksjonelle beskrivelser som karakteriserer segmenter, men har ingen selvstendig funksjon og er ikke-temporale (Mielke, 2008). Artikulatorisk fonologi er en lingvistisk teori som regner artikulatoriske bevegelser, gester, for å være de grunnleggende enhetene for fonologisk kontrast så vel som for artikulatorisk organisering (Browman & Goldstein, 1989, 1991; Goldstein & Fowler, 2003; Fowler, 2007). Teorien regner trekk som uegnet til å fylle rollen som grunnleggende enheter gitt deres manglende temporalitet og selvstendighet. Segmenter anses for å være størrelser som vokser fram som et resultat av gestuell utvikling (Fowler, 2011), og som dermed er størrelser voksne forholder seg til i større grad enn barn. Bruk av artikulatorisk fonologi som analyseredskap gir et svært detaljert bilde av taleproduksjon hvor gester og gestuelle strukturer betraktes i et helordsperspektiv og ikke i forhold til enkeltsegmenter. Analyse av taleproduksjon går derfor ut på å beskrive de gestene som er involvert i ord og fraser og strukturene de danner sammen. Dette passer inn i bildet om at vokabular og tale utvikles i et dynamisk, gjensidig forhold (Stoel Gammon, 2011; Vihman, 2009), og gjør artikulatorisk fonologi velegnet til undersøkelse av variasjon og endringer i taleproduksjon, som vil refereres til som fonologiske lydendringer. Flere typer språklige undersøkelser har benyttet artikulatorisk fonologi til å beskrive fonologiske lydendringer. For eksempel ved diakron (historisk) endring (Garmann, 2010, 2012; Bybee, 2001; Browman & Goldstein, 1991), synkron (samtidig) variasjon (Browman & Goldstein, 1992), avvikende tale hos barn med Cri-du-chat syndrom (Kristoffersen, 2008), tale hos afatikere (Moen, 2006), og taleutvikling, eller barnespråk (Browman & Goldstein, 1989, 1992; Studdert-Kennedy & Goodell, 1995; Vihman & Croft, 2007; Nordli, Kristoffersen & Nilssen, innsendt). Innen artikulatorisk fonologi anses fonologiske lydendringer å være resultat av at språkbrukere gradvis forandrer artikulasjonen av ord de bruker, noe som er spesielt tydelig hos barn under utvikling. 14

2 Fagfellevurdert Artikkel artikkel I dette arbeidet vil vi vise hvordan ordproduksjon kan analyseres ved hjelp av artikulatorisk fonologi og gi en beskrivelse av fonologiske lydendringer. Arbeidet baserer seg på produksjon hos ett barn med familiær risiko for dysleksi, ved 18 og 24 måneder. ARTIKULATORISK FONOLOGI OG GESTUELL UTVIKLING Artikulatoriske gester Gester er definert på artikulatorisk grunnlag og refererer til dannelsen av lokale bevegelser, eller innsnevringer, i munnhulen (Browman & Goldstein, 1992, 2010). Begrepet gester er imidlertid ikke bevegelser i seg, men abstrakte karakteriseringer av bevegelser utført av artikulatorer ved de ulike nivåene og undernivåene i munnhulen. Munnhulens nivåer er lepper, tungespiss, tungerygg (oralt nivå), velum (velart nivå) og glottis (laryngalt eller glottalt nivå). Disse regnes som fem nivåer, illustrert langs den vertikale aksen i figur 1. Artikulatorenes bevegelser kan defineres på passivt eller aktivt grunnlag. En passiv artikulator referer til statiske deler av munnhulen som fungerer som referansepunkter for tungens møtested mot ganen, for eksempel velum som viser til bevegelser utført mot ganeseilet. En aktiv artikulator referer til de bevegelige delene av munnhulen, de som er aktive under taleproduksjon, for eksempel dorsum som viser til bevegelser utført av tungeryggen (Laver, 1994). Av flere grunner har vi valgt å benytte aktive artikulatorer i dette arbeidet: (1) alle artikulatoriske beskrivelser vil vise til konkrete bevegelser og ikke til passive deltakere, (2) for å unngå at begrepet velar i betydningen dorso-velar innsnevring (passiv artikulator) blir forvekslet med velar åpningsgrad (åpen/ lukket velum), (aktiv artikulator), (Garmann, 2010), og (3) ved undersøkelse av tale under utvikling er det mer interessant å studere de artikulatoriske bevegelsene enn passive mottakere, da bevegelsene viser hva et barn faktisk gjør under taleproduksjon. Gester defineres ut i fra kriteriene (a) innsnevringssted som er målet for den gestuelle bevegelsen (artikulasjonssted), og (b) innsnevringsgrad som er måten tilnærmingen til innsnevringsstedet skjer på (artikulasjonsmåte). Disse illustreres langs den horisontale aksen i figur 1. Innsnevringssted beskrives kun for det orale nivået hvor konsonantiske produksjoner grupperes i forhold til hvilket av de tre undernivåene som er aktivt, dvs. labialt (lepper), koronalt (tungespiss) eller dorsalt (tungerygg) nivå. Det labiale nivået deles inn i rundet og fremskutt produksjon, det koronale nivået deles inn i laminal og apikal produksjon, og det dorsale nivået deles inn i fremre og bakre produksjon (Garmann, 2010). Tabell 1 gir en oversikt over konsonantgester produsert i nordnorsk, Tromsø, og beskrivelser i dette arbeidet baserer seg på dette utvalget. For konsonantgester refererer innsnevringsgrad ved det orale nivået til lukket, frikativ, approksimant, lateral, tapp og vibrant. Gester som er lukket produseres ved et fullstendig lukke, som i [d] hvor lamina (tungebladet) danner et fullstendig lukke mot tannryggen. Lukkelydene fremre dorsal, ustemt [c], stemt [ɟ], og fremre, stemt dorsal med senket velum [ɲ], er typiske i nordnorsk, men ikke i østnorsk (Kristoffersen, 2008), jfr. tabell 1. Eksempler: bytte [ 2 bycə], svidd [sʋiɟ] og hand [hɑɲ]. Frikative gester (kritisk hos Browman & Goldstein, 1989) dannes gjennom en sterk innsnevring hvor det produseres hørbar friksjon (Catford, 1988), for eksempel fremre dorsal [ç] hvor det er en sterk innsnevring mellom tungeryggen og munntaket. Denne produksjonen finnes ordinitialt og ordmedialt i østnorsk og nordnorsk, men også ordfinalt i nordnorsk. Eksempel: [nɛç], som er en svært uformell variant av nei eller neida. Approksimantiske gester (trang hos Browman & Goldstein, 1989) produseres gjennom en innsnevring hvor det ikke oppstår hørbar friksjon som hos frikativer og omfatter labial [ʋ], hav [hɑʋ], apikal [ɹ] bra [bɹɑ], og fremre dorsal [j] jente [ 2 jɛɲcə]. Produksjonen apikal [ɻ] forekommer også i nordnorsk, men er ikke vanlig i Tromsø. Laterale gester blir til gjennom en kombinasjon av et fullstendig lukke og en lateral approksimantisk åpning. En lateral åpning kan innebære åpning på en eller begge sidene av tungen. For produksjonene [l] og [ɭ] handler det henholdsvis om et laminalt og apikalt lukke kombinert med en dorsal lateral åpning (Garmann, 2010; 15

3 Artikkel Fagfellevurdert artikkel Moen & Simonsen, 2003). Ved produksjonen av [ʎ] er det et fremre dorsalt lukke kombinert med en lateral dorsal åpning. [ʎ] er typisk for nordnorsk, og forekommer ikke i østnorsk, og den er ofte produsert med delvis redusert glottal åpning (blir ustemt). For eksempel ordet salt kan uttales som [sɑʎc] eller [sɑʎʎ c]. Talehastighet og hvem som taler vil være avgjørende. Tapp-gesten i [ɾ] er i følge Moen & Simonsen (2003) apikal og produseres ved ett kort fullstendig lukke mellom tungespissen og tannryggen, mens vibrantgesten i [r] produseres ved flere, korte fullstendige lukker mellom tungespissen og tannryggen. Førstnevnte er en vanlig r-variant i Tromsø, mens sistnevnte forekommer, men sjelden. Approksimanten apikal [ɹ] brukes av mange vekselsvis med, eller i stedet for apikal [ɾ]. Det foreligger imidlertid per i dag ingen forskning basert på artikulatorisk fonologi som kan si noe mer eksakt om fordelingen av disse r-produksjonene i nordnorsk. Sammenlignet med oralt nivå arter innsnevringsgrad seg litt forskjellig ved velart og glottalt nivå, hvor man kun angir når artikulatorene velum og glottis avviker fra nøytral stilling. Nøytral stilling for det glottale nivået er innsnevret glottis (stemt produksjon), mens for det velare nivået er det lukket velum (oral produksjon). Logikken er at all taleproduksjon, alle gester, regnes som stemt og oral med mindre annet angis (Browman & Goldstein, 1989). Ved det velare nivået gjenspeiler åpen at velum er senket, som betyr nasal produksjon, for eksempel [m], som også markeres i gestuell notasjon, se figur 1. Om velum er hevet (lukket) gjenspeiler det oral produksjon, for eksempel [b]. velum regnes som nøytral velar posisjon. For det glottale nivået er det for norsk fire aktuelle innsnevringsgrader (Garmann, 2010:13): åpen glottis (ustemte produksjoner), frikativt innsnevret glottis ([h]), innsnevret glottis (stemte produksjoner) og lukket glottis ([ʔ]). Innsnevret glottis regnes som nøytral glottal posisjon. Glottal lukkelyd, [ʔ] regnes ikke som en norsk selvstendig språklyd, men den kan forekomme i starten på trykksterke stavelser som starter på vokal (Kristoffersen, Simonsen & Sveen, 2005). Alle vokaliske gester regnes som dorsale da de produseres ved ulike formasjoner av tungeryggen. Vokalgesters innsnevringssted beskrives som fremre, midtre og bakre dorsal, og innsnevringsgrad, eller åpningsgrad, beskrives som trang, halvåpen og åpen. Åpningsgraden er aldri trangere enn at luften strømmer fritt. Vokalen [i] produseres ved en trang, fremre dorsal gest, mens [ɑ] produseres ved en åpen, bakre dorsal gest. Gester har innebygd temporalitet, dvs. at de er dynamiske og kan variere i varighet. De danner ulike overlappingsstrukturer, som betyr at de delvis, helt eller ikke i det hele tatt overlapper hverandre i tid og rom (Ball, Tabell 1. Konsonanter i nordnorsk, Tromsø. Innsnevringssted: Labial (Lab), Koronal: laminal (Lam) og apikal (Ap), Dorsal: fremre (Frem) og bakre (Bak), og glottal (GL). Grå merking: lyder som ikke er vanlige i østnorsk (Kristoffersen, 2008). Ordinitialt Ordmedialt Ordfinalt Lab Koronal Dorsal GL Lab Koronal Dorsal GL Lab Koronal Dorsal GL Lam Ap Frem Bak Lam Ap Frem Bak Lam Ap Frem Bak p t k p t ʈ c k p t ʈ c k b d g b d ɖ ɟ g b d ɖ ɟ g m n m n ɳ ɲ ŋ m n ɳ ɲ ŋ f s ʂ/ʃ ç h f s ʂ/ʃ ç h f s ʂ/ʃ ç ʋ j ʋ j ʋ j l ɭ l ɭ ʎ l ɭ ʎ ɾ ɾ ɾ ɹ ɹ ɹ 16

4 Fagfellevurdert Artikkel artikkel Müller & Rutter, 2009; Browman & Goldstein, 1991). Det antas at konsonantgester legges over en kontinuerlig strøm av vokalgester i løpende tale slik at de overlapper hverandre, jfr. figur 1. Det betyr at tungas posisjon for den eller de aktuelle vokalene holdes ordet igjennom med mindre de blir avbrutt av labiale, koronale eller dorsale konsonantgester (Browman & Goldstein, 1990, 1992). Gestuell transkripsjon Transkripsjon av gester som er involvert i et ord eller en frase presenteres skriftlig i form av gestpartitur (Browman & Goldstein, 1989; Hall, 2010). I figur 1 vises et gestpartitur av en voksens uttale av ordet /tʉ neɭ/ tunnel. Varighetene til de enkelte gestene, aktiveringsintervallene, illustreres ved lengden på boksene langs den horisontale linjen, som representerer tid. Boksens venstre ende representerer starten til den aktuelle gesten, og boksens høyre ende er punktet hvor gesten har nådd sitt innsnevringsmål og er fri til å bevege seg bort fra det (Browman & Goldstein, 2010). Se Nordli (2013) for Retningslinjer for gestuell transkripsjon. LEPPER TUNGESPISS TUNGERYGG VELUM GLOTTIS laminal Åpen Fremskutt labial Midtre trang laminal Åpen Midtre halvåpen apikal Lateral åpning Segmental transkripsjon t ʉ: n ə ɭ Figur 1. Gestpartitur: Voksen uttale av ordet /tʉneɭ/ tunnel. Gestuell utvikling og fonologiske lydendringer Browman & Goldstein (1989) har beskrevet to utviklinger barn må gjennomgå for å lære seg å mestre voksen gestuell produksjon: (a) differensiering og finjustering, og (b) koordinering og sekvensering av gester. Utvikling (a) handler om å lære seg å mestre forskjellen mellom gester og den fysiske avstanden som ligger i ulike innsnevringssted og fysisk gradering av innsnevringer. Under utvikling (b) lærer barn seg å koordinere gester i forhold til hverandre ved de ulike nivåene og plassere dem i riktig rekkefølge. Browman & Goldstein sier ingenting om disse utviklingene vil pågå parallelt eller i sekvens. Funn gjort av Nordli m.fl. (innsendt) kan imidlertid tyde på at arbeidet med å koordinere og sekvensere gester starter når barn et stykke på vei mestrer å skille mellom gester. Som en konsekvens av forsøk på å oppnå voksen uttale gjennom tilegnelsen av gester vil ulike fonologiske lydendringer oppstå. Lydendringer viser til produksjoner som er ulikt målordet, og ikke til historiske endringer. Ofte vil flere endringer finne sted i samme ordproduksjon. I tillegg til at lydendringer i barns produksjoner er tegn på at de arbeider med å mestre artikulatoriske utfordringer, er også variasjon hvor ett ord uttales på flere måter og flere ord uttales på samme måte, også tegn på denne mestringsprosessen (Studdert-Kennedy & Goodell, 1995). Innen artikulatorisk fonologi anser man at kun gester som allerede er til stede i uttalen av et ord kan endres og at ingen gester kan bli lagt til en produksjon (Browman & Goldstein, 1992). Lydendringer kan i følge Browman & Goldstein (1990, 1991, 1992) hovedsakelig oppstå som følge av at gester enten reduseres eller forskyves. Selv om Browman & Goldstein har funnet eksempler på at gester forsterkes, regner de ikke forsterkning som en egen endring, slik Garmann (2010) gjør. Gjennom gestuell diakron undersøkelse av norsk har Garmann funnet flere eksempler på forsterkning og mener den bør regnes som en egen endring. Vi inkluderer alle tre typer i vårt arbeid samtidig som vi legger til endringen avstemming. Det er fordi denne er tydelig i vårt materiale og ikke helt samsvarer med definisjonen av de øvrige endringene. Reduksjon. En gest kan reduseres i tid og styrke. Ved reduksjon i tid vil varigheten til en gest minske eller falle helt bort. For eksempel kan glottal innsnevret åpningsgrad parallelt med åpen, bakre dorsal gest i [ɑ:] reduseres til [ɑ]. Reduksjon i styrke innebærer redusert innsnevringsgrad, at åpningen mellom artikulatorene blir større ved oralt nivå, for eksempel når en lukkegest blir til en 17

5 Artikkel Fagfellevurdert artikkel frikativ gest ved at [t] > [s]. Ved glottalt nivå reduseres gester når avstanden til nøytral glottal posisjon minsker, for eks empel når åpen glottis blir til innsnevret glottis ved at [k] > [g], og ved velart nivå reduseres gester når velum heves og en nasal gest blir oral, for eksempel [n] > [d]. Forsterkning innebærer økt innsnevringsgrad, at åpningen mellom artikulatorene blir mindre. For eksempel når en vokal, [i], blir til en approksimant, [j], når åpen glottis, [t], forsterkes til innsnevret glottis, [d], og når velum heves og forandrer [ŋ] til [g]. Forskyvning av gester foregår enten gjennom tidsmessig fremskyndelse, forlengelse, utsettelse, nytolkning eller flytting av en egenskap. Fremskyndelse finner sted når en gest fremskyndes i tid, ofte samtidig med at gesten forlenges. For eksempel i [ 2 pɔpə] for lappe hvor labial gest i [p] fremskyndes samtidig som den forlenges og vokalen labialiseres, urundet [ɑ] > rundet [ɔ]. Forlengelse av gester vil også finne sted fremover i tid, for eksempel når åpen, bakre dorsal forlenges, [ɑ] > [ɑ:]. Utsettelse er når en gest blir utsatt i tid. For eksempel i produksjonen [səpiɭə] spille blir labialt lukke forskjøvet framover og skaper et rom mellom [p] og [s] som fylles av nøytral vokalisk gest, [ə]. Nytolkning innebærer at en ikke-distinktiv gest blir distinktiv, som artikulatorisk sett innebærer at en bevegelse som opprinnelig ikke var et mål, blir et mål. Det kan for eksempel være overgangsgester hvor bevegelsen fra målet til en gest til målet til en annen blir distinktiv. For eksempel i overgangen mellom [ɟ] og [æ:] i ordet der [ɟʝæ:], blir fremre dorsal gest distinktiv. Flytting av egenskap handler om at en egenskap ved en gest flyttes over til en annen gest. For eksempel i frasen den der [dɛɲdæ:ɾ] > [dɛɲɟæ:ɾ] hvor den fremre dorsale gesten i [ɲ] overføres og fremskyndes til [d] som blir til [ɟ]. Avstemming handler om finjustering av innsnevringssted og innsnevringsgrad for vokalgester og innsnevringssted for konsonantgester. (Avstemming av innsnevringsgrad for konsonantgester beskrives gjennom endringene reduksjon og forsterkning). Vansker med avstemming av vokaler er ofte referert til som endring i vokalkvalitet, for eksempel når fremre trang [y] produseres som [i] eller [ʉ]. Avstemming av konsonantgester går ut på å lære seg å mestre og å produsere forskjellen mellom innsnevringssteder ved samme nivå, for eksempel laminal [s] og apikal [ʂ], og ved ulike nivå, for eksempel og laminal [t] og fremre dorsal [c]. Tvilstilfeller. Ikke alle tilfeller av avvikende produksjon vil være enkle å analysere i forhold til hvilken type endring som har funnet sted. Det viktigste vil uansett være å dokumentere den faktiske gestuelle aktiviteten og ikke å definere hvilken type lydendring det handler om. METODE Informant Bjørn deltar i Dysleksistudien i Tromsø. Dette er en prospektiv, longitudinell studie som observerer de samme barna over tid. Barn fra familier hvor minst én av foreldrene oppgir en historie med skriftspråkvansker og/ eller nære familiemedlemmer med skriftspråkvansker og/ eller at foreldrene havner mer enn ett standardavvik under gjennomsnittet på leseprøver, er i gruppen risikobarn såfremt to av de tre kriteriene er oppfylt. Barn fra familier hvor det ikke er noen kjente tilfeller av skriftspråkvansker er i gruppen kontrollbarn. Bjørn hører til gruppen med familiært betinget risiko for dysleksi. I denne artikkelen rapporteres observasjoner som ble gjort da han var 18 og 24 måneder gammel. Prosedyre og datainnsamling Datainnsamling, kartlegging av taleproduksjon, ble gjennomført ved 18 og 24 måneder i et opptaksrom ved universitetet. Det ble gjort video-opptak av hver kartlegging som varte i omtrent en time. Foruten testlederen var Bjørn og én forelder til stede under opptak. Samme prosedyre ble fulgt ved hver kartlegging hvor første del besto av aktiviteter sittende ved et bord, og andre del på gulvet. Aktivitetene var strukturerte tester, lesing og lek for barnet alene og sammen med forelderen. Som en kontroll av barnets leksikalske produktive utvikling ble foreldrerapporten MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (MCDI) gjennomført i forbindelse med hver kartlegging (Norsk tilpasning og 18

6 Fagfellevurdert Artikkel artikkel normering: Kristoffersen m.fl., 2008; Kristoffersen & Simonsen, 2012; Kristoffersen m.fl., 2012). Hva er et ord? Hva er det som avgjør at et ord er et ord blant barns tidlige ordlignende produksjoner? I følge Vihman & McCune (1994) er det flere forhold som må vurderes for å kunne avgjøre dette. De har definert et sett med 10 kriterier basert på produksjoners likhet med voksnes ord i forhold til (a) produksjoners fonologiske form (komplekst, eksakt og prosodisk samsvar), (b) hvordan produksjoner brukes i kontekst (samsvar med kontekstuell bruk hos voksne, lik form for ulik bruk, flerbruk, mors identifikasjon), og (c) hvilke relasjoner en produksjon har til andre produksjoner (imitasjon, likhet i fonologisk form, passende bruk). Hvis et barns ordlignende produksjon støttes av fire eller flere av disse kriteriene vil den aksepteres som et ord. Vi har fulgt disse kriteriene i arbeidet med å definere hva som er reelle ord. Analysen bygger på 17 ord fra Bjørns produksjon ved 18 måneder, og 45 ord ved 24 måneder, hvor variasjoner av hvert ord er inkludert. Fonologiske målproduksjoner Før en gestuell analyse utføres, er det viktig å kartlegge hvilke fonologiske produksjoner barnet møter i sine språklige omgivelser, dets målproduksjoner. I dette arbeidet regnes voksnes konsonantproduksjon i nordnorsk, talt i Tromsø, som målproduksjoner. Tabell 1 viser de 26 konsonantene i nordnorsk (Husby m.fl., 2008), presentert i forhold til distribusjon i ord. Analyse av produktivt ordforråd og fonologiske lydendringer For hvert alderstrinn ble Bjørns produktive ordforråd vurdert i forhold til: Produktivt ordforråd Antall produksjoner under opptak - Ordlignende produksjoner - Produksjoner akseptert som ord - Produksjoner i samsvar med målord Produktivt ordforråd i følge MCDI Analyse av fonologiske lydendringer basert på ordproduksjoner under opptak Reduksjon - Tid: varighet, bortfall - Styrke Forsterkning Forskyvning - Fremskyndelse - Forlengelse - Utsettelse - Nytolkning - Flytting av egenskap Avstemming - Konsonantgester, ulike nivå - Konsonantgester, samme nivå - Vokalgester Datatranskripsjon Den fonetiske analysen ble utført i tre trinn. Det første trinnet var en smal fonetisk transkripsjon basert på det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA, 1999). I trinn to ble IPA-transkripsjonen brukt som grunnlag i utførelsen av en gestuell transkripsjon av konsonantiske produksjoner. Trinn tre omfattet en systematisering av gestuelle produksjoner. Browman & Goldstein (1989, 1992) baserer sine vurderinger av gestuell produksjon på instrumentelle undersøkelser, blant annet røntgenbilder. Alle transkripsjonene i dette arbeidet ble imidlertid utført på impresjonistisk grunnlag, og det er flere grunner for å bruke nettopp denne metoden: (a) instrumentelt utstyr til bruk i fonetiske undersøkelser er ikke allment tilgjengelig, (b) metoden er allment kjent blant logopeder, (c) den er tidsbesparende og medfører ikke ubehag for klienter, og ikke minst (d) den anses som den best egnede transkripsjonstypen i klinisk arbeid med tanke på at den opererer innenfor våre naturlige perseptuelle rammer (Heselwood & Howard, 2008). PRODUKTIVT ORDFORRÅD OG FONOLOGISKE LYDENDRINGER Vokabularvekst Tabell 2 gir en oversikt over utviklingen av Bjørns produktive vokabular ved 18 og 24 måneder. Sammenlignet med kontrollbarn i Dysleksistudien er størrelsen på Bjørns produksjon under gjennomsnittet ved begge 19

7 Artikkel Fagfellevurdert artikkel alderstrinn. Sammenlignet med de nasjonale MCDInormene (Kristoffersen m.fl., 2012) er produksjonen blant de 5 % svakeste både ved 18 og 24 måneder. I forhold til vokabularspurten er Bjørns utvikling forsinket. Vokabularspurten er en identifiserbar økning i produktivt vokabular som vanligvis finner sted rundt 18 måneder eller fra barns produktive ordforråd er omtrent 50 ord (Stoel-Gammon, 2011). Bjørns produktive ordforråd hadde verken ved 18 eller 24 måneder nådd grensen for vokabularspurten, mens hos gjennomsnittet av TLD-barna var dette stadiet passert før 24 måneder. Tabell 2. Bjørns ord og ordlignende produksjoner registrert under opptak, og produktivt ordforråd målt ved MCDI. Alder i måneder (m) 18 m 24 m A. Ordlignende produksjoner, opptak B. Produksjoner akseptert som ord, opptak C. Ord produsert som målord, opptak D. Ordproduksjon, MCDI E. Gjennomsnittlig ordproduksjon, kontrollbarn TLD, MCDI Antall Antall Antall 2 11 Antall 8 34 Antall 30.0 (SD 22.5) (SD 141.6) Fonologiske lydendringer Bjørn produserte veldig få ord som var lik målord, og hans samlede ordproduksjon var ikke stor. Likevel var det mulig å trekke ut et bilde av hans produksjon ved hvert alderstrinn og få et inntrykk av utviklingen fra 18 til 24 måneder, basert på fonologiske lydendringer. Alle de fire lydendringstypene, unntatt to undertyper av forskyvning ved 18 måneder, var representert ved hvert alderstrinn, jfr. tabell 3. Tabellen viser at forekomsten av lydendringer og variasjoner øker fra 18 til 24 måneder. Tabell 3. Antall fonologiske lydendringer og variasjoner i Bjørns produktive ordforråd under opptak. Fonologiske lydendringer Antall endringer 18 måneder 24 måneder Reduksjon (samlet) Reduksjon i tid, varighet Reduksjon i tid, bortfall Reduksjon i styrke 7 37 Forsterkning 2 21 Forskyvning (samlet) Fremskyndelse Forlengelse Utsettelse Nytolkning Flytting av egenskap - 2 Avstemming (samlet) Konsonantgester, ulike nivå Konsonantgester, samme nivå Vokalgester 4 28 Fonologisk variasjon Samme ord på flere måter 6 20 Flere ord på samme måte - 4 Ved 18 måneder handlet reduksjon i tid hovedsakelig om bortfall, for eksempel: den > [ɟɛ], der > [ɟæ]. Reduksjon i styrke var representert i eksempler som: traktor > [ɟɑɟu:ʝ] hvor ordfinal tapp [ɾ] > frikativ [ʝ], og Teddy > [dɛd] hvor åpen glottis i [t] reduseres til innsnevret glottis i [d]. Eksempel på forsterkning: I oi > [oih] forlenges, og forsterkes den glottale gesten i [i] fra innsnevret til åpen slik at [h] oppstår. Tilfeller av forskyvning: Forlengelse: I ha > [mɑ:] blir [ɑ] > [ɑ:]. I katt > [bœ:kh] utsettes [k h ] til slutten av produksjonen, samtidig som gesten laminal i [t] fremskyndes og omgjøres til labial og gjennomgår glottal reduksjon fra åpen > innsnevret. At [t] labialiseres kan knyttes til den labiale vokalgesten som påvirker hele produksjonen, jfr. figur 2. 20

8 Fagfellevurdert Artikkel artikkel Av endringen avstemming, var det flest forekomster av konsonantgester ved ulike nivå, som den > [ɟɛɲ], laminal (tungespiss) > fremre dorsal (tugerygg). Andre avstemmingseksempler: konsonantgester ved samme nivå: der > [ɖæ:] hvor laminal > apikal, og vokalgester: ball > [ 1 œ:ɭə], [ɑ] > [œ]. LEPPER Lukke Rundet TUNGESPISS TUNGERYGG VELUM GLOTTIS Bakre lukke Åpen Bakre åpen Frik innsnev laminal Åpen Bakre lukke Fremre halvåpen Åpen Frik innsnev Segmental transkripsjon k h ɑ t b œ k h Figur 2. (a) Voksen uttale og (b) Bjørns produksjon av ordet katt, ved 18 måneder. Ved 24 måneder var det mange eksempler på reduksjon i tid og bortfall, som sko > [gu:], og den > [ɛɲ] og [ɟɛ], men også noen eksempler på reduksjon av varighet, som [æ:] > [æ] i der. Eksempler på reduksjon i styrke: der > [ɟæ:i] hvor lukkegesten i [ɾ] reduseres til vokalisk åpning. I næ (nei/neida) > [ɟæ:], hvor senket velar gest i [n] heves og fører til [d]. Eksempel på forsterkning: ha > [mɑ:] hvor velar åpning forsterkes fra lukke > åpen samtidig som glottis reduseres fra frikativ innsnevring i [h] > innsnevret i [m]. I produksjonen [ɟʝɑɟɑ] for traktor reduseres konsonantsekvensen [tɾ]: [t] bortfaller og [ɾ] reduseres i styrke, tapp > frikativ [ʝ]. Det kan videre se ut som om bakre dorsal,[k], reduseres til fremre dorsal, [ɟ], lukkegest > frikativ og åpen glottis > innsnevret glottis, som deretter spres utover ordet, jfr. figur 3. Det ene tilfellet av fremskyndelse ved 24 måneder er ledsaget av forlengelse: bamse > [ŋæ ŋ]. Bakre dorsal gest med senket velum i [ŋ] blir fremskyndet og forlenget fra tidligere å være synkronisert med den labiale gesten i [m] til også å dekke den labiale gesten i [b]. Samtidig, under produksjonen av vokalgesten, holdes velum i senket posisjon som fører til en forsterkning av vokalgesten som nasaliseres. Andre eksempler på forlengelse: nei > [ɲɛ:i], [ɛ] > [ɛ:]. Når den der > [ɖɛɳɖæ:] kan det tolkes som forlengelse gitt at den apikale gesten i [ɖ] er spredt utover ordet og dekker de øvrige konsonantgestene. At apikal og ikke laminal gest produseres er et avstemmingsavvik i forhold til målordet. Nytolkning: der > [thæ], glottal gest i [d] forsterkes og [t] blir til, og overgangsgesten mellom [t] og vokalgesten blir distinktiv. Andre eksempel: (a) der > [ɟʝæ:]: laminal, [d], > fremre dorsal, [ɟ], så blir overgangsgesten fra [ɟ] til [æ] distinktiv og reduseres i styrke fra lukket > frikativ, [ʝ]. (b) kopp > [gaŋ gi]: glottal reduksjon fra åpen i [k] til innsnevret i [g], bakre dorsal gest i [k] forlenges til å omfatte [p], og overgangsgesten mellom [g] før vokalen og etter vokalen blir distinktiv og gjennomgår samtidig en velar forsterkning gjennom senkning av velum, og [ŋ] oppstår. Det var flest avstemmingseksempler vedrørende konsonantgester ved ulike nivå: den > [ɟæɲ]. Eksempler på avstemming av konsonantgester fra samme nivå: den > [ɖɛɳ], og vokalgester: banan > [æ:m], [ɑ] > [æ], i tillegg er det bortfall av det velare lukket i [b], som fører til [m]. LEPPER TUNGESPISS TUNGERYGG laminal Apikal tapp Bakre lukke laminal Runding Apikal tapp Fremre lukke Fremre frikativ Bakre åpen Bakre trang Bakre åpen VELUM GLOTTIS Åpen Åpen Åpen Fremre lukke Segmental transkripsjon t ɾ ɑ k t u ɾ ɟ ʝ ɑ ɟ ɑ Figur 3. (a) Voksen uttale og (b) Bjørns produksjon av ordet traktor, ved 24 måneder. 21

9 Artikkel Fagfellevurdert artikkel Variasjon. Noen av produksjonene ved 24 måneder viste variasjon hvor (a) samme ord ble realisert på flere måter, for eksempel banan > [ɲa:n] og [æ:m], og (b) ulike ord ble realisert på samme måte, for eksempel jeg, meg, mer og der > [mæ:]. Ved 18 måneder var kun kategori (a) representert. Jfr. tabell 3. OPPSUMMERING Ved bruk av artikulatorisk fonologi i undersøkelse av tidlig leksikalsk utvikling har vi presentert fonologiske lydendringer hos ett barn, Bjørn, ved 18 og 24 måneder. En økende forekomst av lydendringer og variasjoner mellom alderstrinnene viser at Bjørn gradvis arbeidet med å skille gester fra hverandre og forsøkte å bruke dem i riktige lydlige omgivelser. At han bare delvis lyktes forteller at utviklingen var på et tidlig stadium, hvor hans mentale leksikon var i ferd med å bygges opp, men ikke var så godt utbygget at han helt var i stand til å kontrollere de leksikalske reproduksjonene. Dette samsvarer med Vihman (2009) som sier at vokabularstørrelsen vil øke i takt med at barn utvikler sin evne til å mestre produksjoner, som innebærer at vekst i kontroll av artikulatoriske bevegelser utvikles gjensidig med vokabularstørrelsen (Stoel-Gammon, 2011). Funn gjort av Garmann (2010) tyder på at gester som i diakron utvikling gjennomgår endringen nytolkning også forsterkes. Bjørns produksjoner ved 24 måneder viser imidlertid at slike gester i større grad reduseres enn forsterkes i barnespråk. Evnen til å skille mellom gester produsert av artikulatorer ved ulike nivå synes å mestres tidlig, mens å skille mellom gester produsert av artikulatorer ved samme nivå krever i større grad språkerfaring og språklig samhandling og utvikles senere (Polka, Colantonio, & Sundara, 2001; Goldstein, 2003). Også på dette punktet viste Bjørns produksjoner at hans utvikling var på et tidlig stadium, gitt den store forekomsten av avstemmingsavvik i forhold til konsonantgester ved ulike nivå. I hvor stor grad Bjørns produksjoner og strategi for gestuell tilegnelse innehar generelle utviklingstrekk kan kun besvares på grunnlag av større undersøkelser av flere barns gestuelle strukturer under leksikalsk utvikling. REFERANSER Ball, M. J., Müller, N., & Rutter, B. (2009). Phonology for communication Disorders. Psychology Press. Kap. 12: Articulatory Phonology. Browman, C. P., & Goldstein, L. (1989). Articulatory gestures as phonological units. Phonology, 6, Browman, C. P., & Goldstein, L. (1990). Gestural specification using dynamically-defined articulatory structures. Journal of Phonetics, 18, Browman, C. P., & Goldstein, L. (1991). Gestural structures: Distinctiveness, phonological processes, and historical change. I Mattingly, I. G. & Studdert-Kennedy, M. (Red.), Modularity and the Motor Theory of Speech Perception (Proceedings of a Conference to Honor Alvin M. Liberman). Browman, C. P., & Goldstein, L. (1992). Articulatory phonology: An overview. Phonetica, 49, Browman, C. P., & Goldstein, L. M. (2010). Gestural structure and gestural scores. I Browman & Goldstein, Articulatory Phonology, Kap. 2. Haskins Laboratories. Bybee, J. (2001). Phonology and Language Use. Cambridge Studies in Linguistics 94. Cambridge University Press Bye, P., Trosterud, T., & Vangsnes, Ø. (2003). Språk og språkvitskap, Ei innføring i lingvistikk. Oslo: Det Norske Samlaget. Catford, J. C. (1988). A practical introduction to phonetics. Oxford: Oxford University Press. Fowler, C. A. (2007). Speech production. I M. G. Gaskell (Red.) The Oxford handbook of psycholinguistics, s Oxford University Press. Fowler, C. A. (2011a). How Theories of Phonology May Enhance Understanding of the Role of Phonology and Reading Develop ment and Reading Disability. In Brady, S. A., Braze, D. & Fowler, C. A. (eds.) Explaining Individual Differences in Reading. Theory and Evidence. Psychology Press, pp Garmann, N. G. (2010). Konsonantendringer i norsk: en artikulatorisk analyse. Norsk lingvistisk tidsskrift. Vol. 28. Garmann, N. G. (2012). Omlyd og brytning. En artikulatorisk analyse. Fra holtija til holting. Språkhistorie og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, s

10 Fagfellevurdert Artikkel artikkel Goldstein, L. M. (2003). Emergence of discrete gestures. Proceedings of the 15 th International Congress of Phonetic Sciences. Barcelona, Spain. August 3-9. Universitat Autònoma de Barcelona. Goldstein, L. M., & Fowler, C. (2003). Articulatory phonology: A phonology for public language use. I Meyer, A. S. and Schiller, N. O. (Red.) Phonetics and Phonology in Language Comprehension and Production: Differences and Similarities, Mouton de Gruyter. Hall, N. (2010). Articulatory Phonology. Language and Linguistics Compass, 4/9, Heselwood, B. & Howard, S. (2008). Clinical phonetic transcription. In M. Ball (Ed.) Handbook of Clinical Linguistics. Wiley-Blackwell, pp Husby, O., Høyte, T., Nefzaoui, S. J., Nordli, I. C., Robbins, S., & Øvregaard, Å. (2008). An introduction to Norwegian dialects. Trondheim, Norway: Tapir academic press. IPA (1999). Handbook of the International Phonetic Association, A guide to the Use of the International Phonetic Alphabet. Cambridge: Cambridge University Press. Kristoffersen, K. E. (2008). Consonants in Cri du chat syndrome: A case study. Journal of Communications Disorders, 41, Kristoffersen, K. E., & Simonsen, H. G. (2012). Tidlig språkutvikling hos norske barn. Oslo: Novus. Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. & Sveen, A. (2005). Språk. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G., Eiesland, E. A., & Henriksen, L. Y. (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi, 12, Kristoffersen, K. E., Smith, L., Wium, K., Torkildsen, J. v. K., Simonsen, H. G., & von Tetzchner, S. (2008). MacArthur-Bates communicative development inventories (Norwegian adaptation): University of Oslo. Ladefoged, D., & Johnson, K. (2011). A Course in Phonetics. 6 th Ed. Wadsworth Cengage Learning: USA. Laver, J. (1994). Principles of Phonetics. Cambridge: Cambridge University Press. Lyytinen, H., Ahonen, T., Eklund, K., Guttorm, T., Kulju, P., Laakso, M., Leiwo, M., Leppänen, P., Lyytinen, P., Poikkeus, A.M., Richardson, U., Torppa, M., & Viholainen, H. (2004). Early development of children at familial risk for dyslexia follow up from birth to school age. Dyslexia, 10(3), Mielke, J. (2008). The emergence of distinctive features. Oxford: Oxford University Press. Moen, I. (2006). Analysis of a case of the foreign accent syndrome on terms of the framework of gestural phonology. Journal of Neurolinguistics, 19, Moen, I. & Simonsen, H. G. (2003). Artikulasjon av apikale likvider i østnorsk: /ɭ, ɾ, ɽ/. MONS: Møte om norsk språk. Kristiansand. Nordli, I. C. (2013). Fonetisk gestuell transkripsjon. Norsk Tidsskrift for Logopedi, 4. Nordli, I. C., Kristoffersen, K. E. & Nilssen, T. N. (innsendt) The use of an articulatory gestural analysis model in assessment of young children s acquisition of consonantal gestures: Evidence from two case studies. Polka, L., Colantonio, C., & Sundara, M. (2001). A crosslanguage comparison of /d/ - /ð/ perception: Evidence for a new developmental pattern. Journal of Acoustical Society of America, 109, Scarborough, H. S. (1990). Very Early Language Deficits in Dyslexic Children. Child Development, 61(6), Simonsen, H. G., Moen, I., & Cowen, S. (2008). Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective. Journal of Phonetics, 36(2), Stoel-Gammon, C. (2011). Relationships between lexical and phonological development in young children. Journal of Child Language, Vol. 38, 1, Studdert-Kennedy, M., & Goodell, E. W. (1995). Gestures, features and segments in early child speech. In B. de Gelder & J. Morais (Eds.), Speech and reading. A comparative approach (pp ). UK/Hove: Erlbaum/Taylor and Francis. Vihman, M. (2009). Word learning and the origins of phonological systems. I S. Foster. Cohen (Red.) Advances in language acquisition, Luton: McMillan, pp Vihman, M., & Croft, W. (2007). Phonological development: toward a «radical» templatic phonology. Linguistics, 45, 4, Vihman, M. M & McCune, L. (1994). When is a word a word? Journal of Child Language, 21,

FONETISK GESTUELL TRANSKRIPSJON

FONETISK GESTUELL TRANSKRIPSJON Artikkel Fagfellevurdert artikkel FONETISK GESTUELL TRANSKRIPSJON Fonetisk transkripsjon har en sentral plass i klinisk arbeid og har tradisjonelt sett vært knyttet til segmentale analyser av taleproduksjon.

Detaljer

Artikulatoriske utviklingsmønster i tidlig leksikalsk produksjon hos barn med og uten familiær risiko for dysleksi

Artikulatoriske utviklingsmønster i tidlig leksikalsk produksjon hos barn med og uten familiær risiko for dysleksi Artikulatoriske utviklingsmønster i tidlig leksikalsk produksjon hos barn med og uten familiær risiko for dysleksi Analyse av språkutvikling har tradisjonelt vært utført på segmentalt grunnlag. I dette

Detaljer

Tidlig språkutvikling hos norske barn

Tidlig språkutvikling hos norske barn Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa

Detaljer

Innføringen av tjukk l og retroflekser i østlandsk

Innføringen av tjukk l og retroflekser i østlandsk Innføringen av tjukk l og retroflekser i østlandsk - en empirisk avklaring og optimalitetsteoretisk analyse Ann-Kristin Molde 2. utgave Hovedoppgave Nordisk institutt Universitetet i Bergen Juni 2005 1

Detaljer

Gjert Kristoffersen. Kort innføring i norsk fonologi

Gjert Kristoffersen. Kort innføring i norsk fonologi Gjert Kristoffersen Kort innføring i norsk fonologi Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen 2008 1 Gjert Kristoffersen 2008 Gjert.Kristoffersen@lle.uib.no Institutt

Detaljer

Om palataler, men fra en fonologisk synsvinkel

Om palataler, men fra en fonologisk synsvinkel Om palataler, men fra en fonologisk synsvinkel Av Gjert Kristoffersen Publisert i Ord etter ord. Heidersskrift til Oddvar Nes, redigert av Gunnstein Akselberg og Jarle Bondevik. Bergen: Norsk Bokreidingslag,

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

N 24 n. M 23 m. skarring. R 26 r. Artikulasjonsstillinger. veiledning. Ide Kari Hole

N 24 n. M 23 m. skarring. R 26 r. Artikulasjonsstillinger. veiledning. Ide Kari Hole K M 23 m N 24 n k skarring R 26 r Artikulasjonsstillinger veiledning Ide Kari Hole 1. hvorfor bruke illustrasjoner av artikulasjonsstillinger Mål og målgrupper Målet med å arbeide med illustrasjoner av

Detaljer

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite

Detaljer

Oppgave 2 Hvilke av følgende norske ord inneholder ingen sonorante konsonanter? snar potet kjøpte stav kritt taktstokk himmel ballett ski bade

Oppgave 2 Hvilke av følgende norske ord inneholder ingen sonorante konsonanter? snar potet kjøpte stav kritt taktstokk himmel ballett ski bade Eksamen LING1111 H2011 Svar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 9: sidene 2-5 er bokmål og sidene 6-9 er nynorsk. NB! Siden en del av besvarelsen skal markeres på

Detaljer

/h/ kan forekomme i fremlyd og i innlyd av norske ord (han, snillhet), men ikke i utlyd, /h/ kan hverken stå i innlyd eller utlyd av stavelser i

/h/ kan forekomme i fremlyd og i innlyd av norske ord (han, snillhet), men ikke i utlyd, /h/ kan hverken stå i innlyd eller utlyd av stavelser i Det finnes også fonotaktiske regler som ikke er relatert til stavelser, men snarere til ord og morfemer. En fonotaktisk regel vi finner i mange europeiske språk, bla. norsk og engelsk, er slik: Spent og

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne. Arne Rødvik

Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne. Arne Rødvik Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne Arne Rødvik Definisjonar Fonem den minste meiningsskiljande eininga i talespråket (td /pil/-/bil/, /hør/-/h r/) Artikulasjon Realisasjon av fonem Forvirringsmatrise

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå

Hva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

CALST og CALST. Ville- N. Øvelser 27-10- 14 CALST. CALST - moduler. Hva er CALST? VILLE - dialekter

CALST og CALST. Ville- N. Øvelser 27-10- 14 CALST. CALST - moduler. Hva er CALST? VILLE - dialekter CALST CALST CALST og Olaf Husby, Åsta Øvregaard, Øyvind Bech, Egil Albertsen, Sissel Nefzaoui, Eli Skarpnes, Jacques Koreman,, Preben Wik * ISK, NTNU *KTH Samarbeid med: Inst. for språk- og kommunikasjonsstudier

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

SVANTE-N. Testverktøy for artikulasjons- og nasalitetsvansker

SVANTE-N. Testverktøy for artikulasjons- og nasalitetsvansker SVANTE-N Testverktøy for artikulasjons- og nasalitetsvansker I sommer ga Cappelen Damm Akademisk ut et testverktøy for artikulasjons- og nasalitetsvansker. Testen er en oversettelse av SVenskt Artikulations-

Detaljer

Norsk fonologi en utfordring for polske innlærere?*

Norsk fonologi en utfordring for polske innlærere?* NOA norsk som andrespråk Årgang 30 2/2014 67 85 Norsk fonologi en utfordring for polske innlærere?* Av Grzegorz Skommer Adam Mickiewicz Universitet, Poznań Sammendrag Innlærere følger visse utviklingssteg

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Fonetikk og fonologi Fasit

Fonetikk og fonologi Fasit Fonetikk og fonologi Fasit Oppgåver til s. 19 I fonetikken skildrar me alle sider ved språklydane så nøyaktig som mogeleg, ved hjelp av naturvitskap (anatomi, fysiologi, aerodynamikk, akustikk) og språkvitskap.

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar?

Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? Dagens kart. Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? Norsk Logopedlag Bergen 16. september 2010 Utviklingen av talespråket Barn bearbeider og systematiserer språket i sin egen takt Etter hvert

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Sammendrag: Effekt av Metafon

Sammendrag: Effekt av Metafon Sammendrag: Effekt av Metafon Bakgrunn: Det understrekes stadig at det er behov for mer kunnskap om virkningen og nytteverdien av logopediske tiltak. Fonologiske vansker er blant de hyppigst forekommende

Detaljer

Barn med språklige utfordringer

Barn med språklige utfordringer Barn med språklige utfordringer Emnekode: MUT203_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Vokalharmoni. Dagsseminar om vokalharmoni i gammelnorsk 16. mars 2015 Gjert Kristoffersen

Vokalharmoni. Dagsseminar om vokalharmoni i gammelnorsk 16. mars 2015 Gjert Kristoffersen Vokalharmoni Dagsseminar om vokalharmoni i gammelnorsk 16. mars 2015 Gjert Kristoffersen Li= nyere forskningshistorie I løpet av de siste 20 årene ser vokalharmoni som noe unikt ut Fl å være forla= Vokalharmoni

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Fagdag i NAFOs kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Litteraturhuset, Oslo 5. mars 2014 Jan Bøhler

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Obstruenters fonetikk og fonologi i amerikanorsk og norskamerikansk engelsk 1*

Obstruenters fonetikk og fonologi i amerikanorsk og norskamerikansk engelsk 1* Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang 30 2012 289 309 Obstruenters fonetikk og fonologi i amerikanorsk og norskamerikansk engelsk 1* Brent Allen og Joseph Salmons Artikkelen er en første akustisk undersøkelse

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1 Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar

Detaljer

Nuffield Dyspraxia Programme NDP - 2004

Nuffield Dyspraxia Programme NDP - 2004 Nuffield Dyspraxia Programme NDP - 2004 Konferanse om Oral og verbal dyspraksi Oslo 15. mai 2007 Deler er oversatt fra en presentasjon av NDP - 2004 : Williams, P. & Stephens, H. (2004). Nuffield Centre

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Talen hos norske fireåringer

Talen hos norske fireåringer Talen hos norske fireåringer En normering av testverktøyet SVANTE-N for artikulasjons- og nasalitetsvansker Julie Wilsgård Olsen Synne Nørstegård Tråen Masteroppgave logopedi PE323L, 30 stp. Universitetet

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

"På Cupa spællæ de Luto om daken"

På Cupa spællæ de Luto om daken 1 "På Cupa spællæ de Luto om daken" En akustisk analyse av leniserte konsonanter på Dønna, Helgeland Olaf Husby NTNU 1. Bakgrunn I Norge forbindes begrepet lenisering oftest med overgangen /p, t, k/ ->

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk. En grunnbok. Universitetsforlaget

Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk. En grunnbok. Universitetsforlaget Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk En grunnbok Universitetsforlaget Innhold Forord 13 1 Hva er språk? 17 Av Kristian Emil Kristoffersen 1.1 Innledning 17 1.2

Detaljer

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Hastverk koster av Petter Osmundsen Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Sikkerhetsforums årskonferanse 2013 WWW.UiS.no/Osmundsen Bedriftsøkonomi: Optimalt tempo

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon En nordisk database og transkripsjonsutfordringer belyst ut fra forskning på bruk av blikk og nikk i NTS Rolf Piene Halvorsen HiST Trondheim En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon To perspektiv:

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn?

Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn? Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn? Marit Westergaard og Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø, CASTL marit.westergaard@hum.uit.no,

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL

Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL Introduksjon: Tospråklighet utfra ulike perspektiver Hva betyr det å være tospråklig?

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar 2014. Music, Mind, Motion, Machines

Musikk og bevegelse. fourms. University of Oslo. Introduksjon. 16 januar 2014. Music, Mind, Motion, Machines Musikk og bevegelse Introduksjon 16 januar 2014 Musikk Musikk Musikk og bevegelse Musikk og bevegelse Bevegelse ) Lyd ) Bevegelse Musikkognisjon Musikkognisjon Musikkognisjon Tradisjonelt syn på kognisjon

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Kunnskap om posisjonssystemet

Kunnskap om posisjonssystemet Elisabet Lindland Kunnskap om posisjonssystemet sammenheng med leseferdighet? Kunnskap om posisjonssystemet ser ut til å være essensielt i elevenes kunnskap om matematikk, [5]. I addisjon, subtraksjon,

Detaljer

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng)

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) The Interpreter s Communicative Competense (15 ECTS) Bachelornivå Programkode: TOLKKOM Deltid Studieplan godkjent av rektor 22.12.2010 Oppdatering

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer