Notater. Pia E. Tønjum. Tilbakemelding/dokumentasjon av prosjektet: Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen. 2003/65 Notater 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Pia E. Tønjum. Tilbakemelding/dokumentasjon av prosjektet: Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen. 2003/65 Notater 2003"

Transkript

1 3/65 Notater 3 Pia E. Tønjum Notater Tilbakemelding/dokumentasjon av prosjektet: Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen Avdeling for økonomisk statistikk /Seksjon for nasjonalregnskap Emnegruppe: 9

2 nnholdsfortegnelse nnledning... 3 Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med tallrevisjonen (TR)... 4 Oversiktstabeller... 4 Dokumentasjon av avstemming og metodebruk... 6 Avstemmingsmetoder... 6 Generelt om databasene... 9 Oversiktstabeller... Tidsserier utenom TR-perioden prosjektgruppa har vurdert/rettet... 7 Eksport- og importtallene... 7 Konsumgruppe 6L8 (i sammenheng med importtallene)... 8 Boligtjenester... Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum)... Timeverk/produktivitet... Prisutvikling generelt... 3 Annet... 3 Mulige feilkilder og kontroll av resultatene... 4 Referanser... 7 VEDLEGG: Vedlegg : Min M4 - korrigering: Definisjon fra Chapter V, Annex 6.3. i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle)... 9 Vedlegg : Multiplikativ, Min D og Min D4- korrigering. Definisjon fra nterne Notater 85/5, (Hilde Olsen og Arent Skjæveland)... 3 Vedlegg : Endringer/flyttinger Fra Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet (Stein Hansen) Vedlegg V: Omkodingsfil, offentlig forvaltning Vedlegg V: Omkodingsfil, konsum i husholdningene (COCOP) Vedlegg V: Kjedingsavvik. Kontroll av tilgang minus anvendelse Vedlegg V: Prosjektskrivet... 39

3 nnledning Reviderte KNR-tall for perioden ble publisert våren 3, hhv. /3 (tallrevisjonen) og /4 (revidert ). Hensikten med dette notatet er å gi en skjematisk oversikt over hvilke metoder som er benyttet mht. tilrettelegging av data for tilbakeregningen, hvilke avstemmingsmetoder som er benyttet og hvilke problemområder som er vurdert og ev. rettet ifb. med prosjektet. Prosjektgruppa startet arbeidet i september. Jørgen Ouren (s53), Bjørn Naug (s53), Torbjørn Eika (s53), Kristian Gimming (s) og Pia E. Tønjum (s/prosjektleder) har deltatt i prosjektgruppa, men alle næringsberegnerne og andre ved s har også deltatt aktivt i arbeidet. Videre har gruppa fått nyttige innspill fra Forskningsavdelingene i SSB og Norges Bank. Under forberedelsene til prosjektet kom gruppa fram til følgende konkretisering av prosjektets mål:. nnhente tilbakemeldinger fra s, Forskningsavdelingen og Norges Bank. Vurdere og ev. rette serier med feil kvartalsmønster Eksport- og importtallene Konsumgruppe 698 (i sammenheng med importtallene) Boligtjenester Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum) Timeverk/produktivitet Prisutvikling generelt (som følge av uavhengig avstemming VR/VL)? Annet?. Velge avstemmingsmetode som gir mest mulig riktig kvartalsmønster, og er i samsvar med internasjonale anbefalinger Min M4 (Min D4 uten startbetingelse) for de fleste serier Proporsjonalfordeling av "problemserier" (som faller utenom min M4) Additiv av lager, ufordelt lager og ev. avgifter og subsidier 3. Foreta oppretting i programmene som ble brukt ved forrige tilbakeregning for å redusere tidsbruk mht. lokalisering av feil, og som sikrer kontroll med og oversikt over hvilken metode som er benyttet (loggfil) 4. Kontroll av ikke-avstemt tallmateriale

4 5. Gjennomføre avstemmingen 6. Kontroll av resultatene 7. Tilbakemelding 8. Publisering/rapportering For nærmere informasjon om bakgrunn for prosjektet mv. vises til prosjektskriv (vedlegg V) og møtereferater. All dokumentasjon vedr. detaljer i prosjektet (programmer for å forlenge serier bakover, bakgrunn for spesialkorrigering, notater det henvises til, samt all mailutveksling innad i gruppa og med næringsberegnerne og andre) er for øvrig samlet i to ringpermer, begge merket "TR: Avstemming av KNR". Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med TR Tabell a Produksjon. KNR-næring. Verdi-, volum- og prisindikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr3 bprod3.tommeravvirk.vl.m Gml. indikator nr345 bprod.prodind.b_og_a.vl.q Vekst i utførte timeverk Fagseksjonens volumindeks nr35 bprod5.verksted.oms.vr.p6 Vekst i gml. KNR-serie nr355 bprod7.rest.oms.vr.p6 Vekst i prob.nr355.serv.vr (årlig TR, servering) bprod7.camping.vl.m bprod7.gjdogn.tot.vl.m nr36a bprod5.nsbpass.vl.m bprod5.nsb.pers.vr.m/ k63.ipr (gml. indikator) nr364 brprod5.tele.vr.q brprod5.tele.vr.q.org nr367 Ny metode 978 -> nr37 l5.ipr Erstattet med k4.ipr 978 -> Tabell b Produksjon. KNR-produkt. Prisindikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4 bprod8.elkraft.ipr.q (bh4) k45.ipr.q.ny nr655 bprod4.bank.ipr.q (bh655) Vekst i gml. KNR-serie V367/367 (VR/VL) nr3ind Vareprisindeksen (VPP) Gml. PP omr. til -priser Tabell Eksport og import KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode Utenom HS (UR) Omkodet i hht. ny kontoplan Utenom HS (UR) Ny statistikk flge HS (handelsstatistikken) Omkodet i hht. ny kontoplan flge HS (handelsstatistikken) Ny statistikk 99-3

5 Tabell 3 Konsum KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr6_ ndikatorer til varekonsumindeksen Tabell 4a nvesteringer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr83 Oljeinvesteringer Gml. KNR (endelige tall nr83 bakover fra oljestatistikken, skal ikke revideres) nr83ind nvesteringstellingen (UTFQ?VRU) Satt lik vekst i gammel ind uten tilleggsutvalg (UTFQ?VR) nr8364 inv.tele_ny.vr.q Gml. inv.tele.vr.q Tabell 4b nvesteringer og salg av brukt realkapital i offentlig forvaltning KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr84^^ stat.nyi?vr.q (nyinvesteringer, næring*art) Satt lik omkodet KNR nr85^^ stat.nyi?vr.q (nyinvesteringer, næring*art) Satt lik omkodet KNR nr84^^ stat.salg?vr.q Satt lik omkodet KNR (salg av brukt realkapital, næring*art) nr85^^ stat.salg?vr.q (salg av brukt realkapital, næring*art) Satt lik omkodet KNR Tabell 5a Offentlig forvaltning. Div. indikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4_5 Lønnskostnader (stat.loko?vr.q) Nye tall fra næringsansvarlig Vekst i utbetalt lønn nr4_5 Gebyrer (stat.geb?vr.q) Nye tall fra næringsansvarlig nr445 stat.geb.445.vr.q Satt lik null nr46 stat.geb.46.vr.q Vekst i gml nr46 stat.geb.47.vr.q Vekst i gml nr475 stat.pin.475.vr.q (produktinnsats) Ny kvartalsfordeling nr49 stat.geb.49.vr.q Ny kvartalsfordeling gml. ind Diff. gml. ind. - stat.geb.495 Korrigert mot 59 pga. rart kvartalsmønster/brudd 9/9 nr495 stat.geb.495.vr.q Vekst i (korrigert) nr54 stat.geb.54.vr.q Vekst i gml stat.geb.54.ipr.q VG54/G54 nr54 stat.geb.54.vr.q Diff. gml. ind. - stat.geb stat.geb.54.ipr.q VG54/G54 nr545 stat.geb.545.vr.q Vekst i gml nr59 stat.geb.59.vr.q Ny kvartalsfordeling gml. ind Diff. gml. ind. - stat.geb nr595 stat.geb.595.vr.q Vekst i

6 Tabell 5b Kapitalslit i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4_5 Kapitalslit i offentlig forvaltning Ny metode, basert på BERKAP/fordelingsnøkler nr6^^ Kapitalslit i ideelle organisasjoner Ny metode, basert på BERKAP/fordelingsnøkler Tabell 6 Arbeidskraftregnskapet KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr3_6 AR/AKU AKU-serie forlenget med vekst i syss. gml. KNR Beregnet korr.fakt. vha. gml KNR (beholde kv.mønster) nr3_6 Arbeids- og virkedager, feriedager, Data fra næringsberegner (nr37) skiftarbeidsdager mv. nr3_6 Fraværs- og overtidsrater Fordeling som i 995 i respektive næringer Dokumentasjon av avstemming og metodebruk Avstemmingsmetoder Det finnes flere ulike avstemmingsmetoder. Av metodene som omtales her, se Arent Skjæveland og Nils Øyvind Mæhle for nærmere beskrivelse (referanseliste side 7): Additativ : Avviket fordeles additivt, dvs. likt på alle kvartalene. Multiplikativ : Avviket fordeles proporsjonalt med størrelsen på kvartalstallet. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. Min D - korrigering: Minimerer kvadratsummen av differansen mellom de absolutte kvartalsvekstene. Metoden forutsetter at avvikene er additivt fordelt, dvs. like stort absolutt sett, uavhengig av størrelsen på kvartalstallet. Målet er å oppnå likest mulig kvartal-til-kvartal-vekst. For å få en jevnest mulig serie bør helst hele perioden en har data for korrigeres under ett. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. Min D4 - korrigering: Minimerer differansen mellom revideringsprosentene. Metoden skal sikre at en får en glattere serie, dvs. at en ikke får brudd ved årsskiftene i den korrigerte serien. Målet er at forskjell i revidering mellom to kvartaler inntil hverandre skal være minst mulig. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. 5

7 Min M4 - korrigering: Tilsvarende Min D4, men uten startbetingelsen. Formell definisjon (Nils Øyvind Mæhle), se vedlegg : Chapter V, Annex 6.3. i MFmanualen. Modellen er kjørt på nytt for hele perioden En del serier har derfor endret kvartalsmønstert fra hovedrevisjonen, enten p.g.a. feilretting, fordi ny informasjon er tatt i bruk, eller fordi statistikkgrunnlaget fra HR er utnyttet bedre. Lager, ufordelt/statistiske avvik, avgifter og subsidier er justert med additativ i hele perioden, inkl. i basisåret. Øvrige serier er justert med multiplikativ mot årlig NR i løpende og faste -priser i basisåret. perioden før tallrevisjonen er multiplikativ brukt i noe større utstrekning enn det som er gjort f.o.m. 99, da Min M4 forkastet relativt mange serier. Ellers er min M4 benyttet for de fleste serier, såfremt de har passert "silen", som er illustrert nedenfor. Alle serier Test Kontroll MinM4 Kvotejustering Oppretting Svakheter ved Min M4- og Min D4-korrigering Kan gi negative verdier for serier som per definisjon er positive Metoden fungerer dårlig ved plutselige hopp Metoden er ikke definert hvis minst ett kvartal i den ukorrigerte serien er lik Hvis den ukorrigerte serien inneholder både positive og negative tall, korrigeres positive og negative tall i motsatte retninger Hvis feil i en ukorrigert serie i et år, blir både året før og året etter feil etter avstemmingen 6

8 Min D4 (Arent Skjæveland) Min M4 (Nils Øyvind Mæhle) Figurene illustrerer forskjellen mellom de to metodene (i (basisåret) ble alle serier kvotejustert) Min Startbetingelsen D4: kan gi rare resultater for Avstemmer tidsserienes 5 endepunkter år av gangen, ved men ved bruk bruker av Min 3 D4 Min M4: Avstemmer hele perioden under ett, men dropper startbetingelsen, og slipper dermed endepunktproblemene, noe som gir bedre resultat Fordeler ved Min M4- og Min D4-korrigering Den avstemmingsmetoden som gir best resultat såfremt det ikke er feil i eksogen input Ved å forsøke multiplikativ først, vil Min D4 og Min M4-metoden gi best resultat for de av seriene som (etter kvotejustering) viser et lineært avvik mellom NR og KNR Min M4 brukes i EUROSTAT Svakheter ved multiplikativ Kan få hopp ved overgangen fra 4. kvartal det ene året til. kvartal det neste Metoden bør ifølge anbefalinger fra EUROSTAT bare benyttes unntaksvis dersom avvikene som skal fordeles er små, eller dersom kalenderåret er relevant, f.eks. ved finansielle eller strukturelle endringer i økonomien tilfeller med vekslende fortegn og stort avvik mellom de ukorrigerte tallene og årstallene kan metoden gi ekstreme utslag (additativ kan gi bedre resultat ved avstemming av f.eks. lager og ufordelt/statistiske avvik) Fordeler ved multiplikativ Oversiktlig resultat ntuitivt forståelig metode Rask og enkel å gjennomføre 7

9 Avstemming av aggregatene På aggregert nivå er de ferdig avstemte detaljerte seriene i faste priser først oppsummert vha. aggregeringsformler. Deretter er aggregatene avstemt med multiplikativ mot årlig NR for å få offisielle årsvekstrater. Ved avstemmingen av aggregatene i faste priser forsvinner kjedingsavviket, men dette medfører at ikke-additivitet i tabellene oppstår. Fremgangsmåten med å gå via de avstemte, detaljerte seriene ble valgt for at rettelser på detaljert nivå også skulle gjenspeiles i aggregatene i faste (og løpende) priser. Alternativt kunne de ukorrigerte tallene vært oppsummert, og deretter blitt avstemt i hht. de metoder gruppa hadde valgt å bruke (fig. til venstre nedenfor). u k o r r u k o r r A vstem m e O p p s u m m e r e korr u k o r r a g g O p p s u m m e r e u k o r r a g g A v s t e m m e A vstem m e Økosirk - sammenhengen Seriene avstemmes uavhengig av hverandre, derfor vil KNR ikke uten videre være avstemt innen hvert kvartal, men bare som sum over året. basisåret føres avstemmingsfeilen på tilgangssiden (økosirk-differansen, nr958) i faste og løpende priser. årene før basisåret legges avviket på ufordelt lager i løpende priser (avviket kommer fram under "Lagerendring og statistiske avvik" i tabellen med makroøkonomiske hovedstørrelser), men i faste priser tillates kjedingsavvik (som også inkluderer avstemmingsfeilen), se vedlegg V. Generelt om databasene perioden er offentlig forvaltning og konsum i husholdningene omkodet i hht. hhv. ny næringsgruppering (vedlegg V) og ny COCOPgruppering (vedlegg V) i databasen med årstall som benyttes til avstemmingen. Endringer i årstallene i TR-perioden (utover ØA-artikkelen ifb. publiseringen), se referater fra møter i styringsgruppa for TR, samt vedlegg. 8

10 Til omkodingen er andeler fra detaljert, årlig NR (dvs. gammel næring eller konsumgruppe) benyttet. Totalene er uendret før 99 (unntatt offentlig forvaltning, som er endret i NR), men den innbyrdes fordelingen mellom hhv. næring/konsumgruppe er endret i hht. den nye kontoplanen. KNR-næring 445 (statlig bygge- og anleggsvirksomhet) er imidlertid ikke omkodet, da næringen ikke var skilt ut som egen næring i årlig NR tidligere (slått sammen med markedsrettet bygge- og anleggsvirksomhet). Modellen er kjørt på nytt for hele perioden 978 -, bl.a. pga. feil som ble avdekket i eksport- og importtallene i perioden (se side 9 - ), og effekten dette har hatt for andre størrelser i regnskapet. P.g.a. metodeendringer og nye indikatorer som er tatt i bruk, manglet mye input både i våre egne og i fagseksjonenes databaser. En del av disse seriene er forlenget maskinelt vha. vekst i gml. indikator eller vha. tidligere publiserte KNR-tall dersom ny informasjon har manglet (se kapitlet Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med TR). Enkelte serier er spesialkorrigert p.g.a. negative tall, manglende samsvar mellom verdi- og volumtallene eller p.g.a. merkelig kvartalsmønster. Hva som er gjort og hvorfor, framgår av oversiktstabellene nedenfor. Produksjon Periode Tabell a Produksjon. KNR-næring KNRgruppe Korrigeringsmetode Generelt MinM4 Multiplikativ Tabell b Produksjon. KNR-næring. Unntak KNRgruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr33 Multiplikativ nr343 Multiplikativ nr344 Multiplikativ nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ nr445 Additativ MinM4 går ikke ( tom. 99) nr9^^ Multiplikativ kvokorrigering 978-9

11 Tabell c Produksjon. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Additativ og multiplikativ 99 - Produktinnsats Tabell a Produktinnsats. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode PN: Generelt MinM4 Multiplikativ PNE, PNF (og PN fra ) Multiplikativ Periode Tabell b Produktinnsats. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem nr33 Multiplikativ nr343 Multiplikativ prob.nr33.vr.u Kvartalsfordeling/neg. BNPB nr344 Multiplikativ nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ nr445 Additativ kvotekorr. MinM4 går ikke ( tom. 99) Periode ,

12 Bruttoprodukt Tabell 3a Bruttoprodukt. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Generelt (VL) MinM4 Multiplikativ Generelt (VR) BNPB = PROB - PN Periode Tabell 3b Bruttoprodukt. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem nr33 VL korrigert mot VR Rart kv.mønster i volum sml. med løpende priser nr343 Multiplikativ nr344 Multiplikativ Diff PROB-PN små neg. Satt lik null tall for BNPB, null i ukorr og NR nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ Periode nr445 Additativ MinM4 går ikke ( tom 99) nr958 tilgang - anvendelse Økosirk-differansen Konsum Tabell 4a Konsum i husholdninger, ideelle org. og offentlig forvaltning KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ Tabell 4b Konsum i husholdninger, ideelle org. og offentlig forvaltning. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr6l5 Additativ Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke nr6l8 Ny imp.nr9.vl.u VR: Kvartalsfordeling (rar 984 pris)/ skal stemme overens Opprinnelig kvartalsfordeling (indikator manglet) nr6 Satt lik omkodet serie Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke nr63 Satt lik omkodet serie Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke

13 mport Tabell 5a mport. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ , Tabell 5b mport. KNR-produkt.Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr6 Mult. kv.korrigering nr9 Ny imp.nr9.vl.u VR: Kv.fordeling (rar pris)/ skal stemme overens Opprinnelig kv.ford (indikator manglet) nr3 Multiplikativ nr35 Multiplikativ nr354 Multiplikativ nr359 Multiplikativ nr359 Multiplikativ nr64 Multiplikativ Eksport Tabell 6a Eksport. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ , Tabell 6b Eksport. KNR-produkt. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr49 Multiplikativ nr4 Multiplikativ nr349 Multiplikativ nr35 Multiplikativ nr45 Additativ kvotekorr nr64 Additativ kvotekorr nr97 Multiplikativ nr747 Multiplikativ nr94 Mult. kv.korrigering 978 -

14 nvesteringer og salg av brukt realkapital Oppsummering av hhv. nyinvesteringer og bruttoinvesteringer i fast kapital i verdi er gjort etter avstemming slik at kvartalsmønsteret blir riktig i hht. definisjonssammenhengene. Først settes sum næring lik sum næring*art. Deretter er salg av brukt realkapital satt lik differansen mellom bruttoinvesteringer og nyinvesteringer for hhv. næring*art og næring. Enkelte av årsseriene for bruttoinvesteringer kjedes ikke, men beregnes som summen av kjedede tall for nyinvesteringer og salg av brukt realkapital. Dette er gjort fordi bruttoinvesteringene for disse næringene (og artene) har vekslende fortegn, noe som gir ekstreme utslag ved kjeding. Kvartalstallene er beregnet ved bruk av definisjonssammenhengen på tilsvarende måte (og implisitt avstemt mot de korrigerte årstallene vha. multiplikativ ). Tabell 7-a Nyinvesteringer KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Tabell 7-b Nyinvesteringer. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr83.nr843 Opprinnelig serie Rar utv./neg.tall etter ny (Utsyns-publisering) modellkjøring nr8345.nr843 Opprinnelig serie (Utsyns-publisering) Rar utv./neg.tall etter ny modellkjøring Tabell 7-a Salg av brukt realkapital KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt, VR Beregnet residualt: SBRK = BF - NY 99 - Generelt, VL Multiplikativ 99 - Tabell 7-b Salg av brukt realkapital. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr835.nr843 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835.nr843 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr836a.nr85 Settes lik riktig ukorr. tall for SBRK 998 nr836a Settes lik riktig ukorr. tall for SBRK Avstemt SBRK feil, BF neg. 98: i volum (riktig iflg. indikator), pos. i verdi (manglende smh. VR) 3 998

15 Tabell 7-3a Bruttoinvesteringer KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Tabell 7-3b Bruttoinvesteringer. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr835.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr835 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr83.nr838 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr83 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr838 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8365.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8365 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8366.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8366 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr836.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr836 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr837.nr85 Korrigert mot NY/ additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR , nr83.nr85 nr835.nr843 Korrigert mot NY/ additativ Korrigert mot sum avstemt NY, ukorr. SBRK/additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR Rart kvartalsmønster 9: neg. vol., pos. verdi 9:4 pos. vol., neg. verdi nr nr835.nr843 Korrigerer verdi mot Brudd i NR 9/9, neg. 99 volumtall ukorrigerte tall i KNR nr nr836a.nr85 Bruker avstemt NY og riktig ukorr. tall for SBRK BF neg. 98: i volum (riktig iflg. indikator), pos. i verdi 998 nr837.nr85 Korrigert mot NY/ additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR

16 Lager/ufordelt Ved kjeding av årstallene som brukes til avstemmingen benyttes prisindeks for (beregnet) leveranse til hjemmemarkedet. Ufordelt/statistiske avvik beregnes ikke i årsregnskapet. Tabell 8a Lager/ufordelt. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Additativ Tabell 8b Lager/ufordelt. KNR-produkt. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode bil.nr8lu_ Satt (indirekte) lik Pga. avvik tilgang differansen anvendelse (VR) ufv.nr35 Satt lik differansen Pga. korrigering av bil.nr8lu_ (VR) Leveranse til hjemmemarkedet Leveranse til hjemmemarkedet beregnes ikke i årsregnskapet, men ifb. med kjeding av årstall på KNR-nivå som differansen produksjon minus eksport i basisverdi. Enkelte årsserier får negative tall, slik at ukorrigerte tall som ser fornuftige ut før avstemmingen får negative eller vekslende fortegn etter korrigering. Tabell 9 Leveranse til hjemmemarkedet. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift Tabell a Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode LON: Generelt MinM LOKO: Generelt MinM ARBTP : Generelt Beregnet residualt: ARBTP = LOKO - LON Tabell b. Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr36 Multiplikativ MinM4 går ikke nr4^^,nr5^^ Multiplikativ Medfører negative tall pga. periodisering av lønnskostnader i offentlig forvaltning 5

17 Avgifter og subsidier Tabell Avgifter og subsidier KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode NSU Additativ NTA Additativ NTAN Beregnet residualt: NTAN = NTA + NSU Kapitalslit i offentlig forvaltning Tabell Kapitalslit i offentlig forvaltning. KNR-næring 4^^ og 5^^ KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ Brutto driftsresultat og faktorinntekt Tabell 3. Brutto driftsresultat. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode DRB: Generelt F: Generelt Beregnet residualt: DRB = BNPB - NTA - NSU - LOKO Beregnet residualt: F = BNPB - NTA - NSU Sysselsetting Tabell 4 Sysselsetting KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode PES?,AAVN?,TVU? Multiplikativ Tidsserier utenom TR-perioden prosjektgruppa har vurdert/rettet Eksport- og importtallene Gruppa har sammenlignet tall fra handelsstatistikken (HS), før og etter hovedrevisjonen (HR) og tallrevisjonen (TR), spesielt for perioden , og undersøkt hvorfor pris- og volumveksten, men i liten grad verdiveksten til KNR-tallene var endret for de fleste produkter. Siden HS-tallene i verdi så å si er uendret, kan omkodingsfeil i listene med overgang mellom nye og gamle KNR-produkter til HR utelukkes (listene er sjekket på nytt ifb. med prosjektet). Ved Forskningsavdelingen har man funnet brudd i en del eksport og importserier ved overgangen , mens enkelte andre serier har brudd på begynnelsen av 99-tallet. 988 var et problemår ifølge Lasse Røgeberg (s), spesielt overgangen pga. ny HS-nomenklatur i 988. Verditallene fra HS rettes aldri, men rettelser av prisene forekommer. 6

18 alminnelighet blir få rettelser foretatt, men i 994 var det store avvik mellom NR og HS i faste priser. Fra 994 benyttes dessuten nye prisindekser på enkelte kapitalvarer. den perioden TR omfatter, er også ny og bedre metode for prisberegninger tatt i bruk i HS (fra 99). Til HR ble både iflg. HS og utenom HS (dvs. UR, utenriksregnskapet) for perioden lagt på iflg. HS, og utenom HS ble satt lik fordi korttidsinformasjon fra UR manglet. Dette medførte at en del "HS-serier" hadde tall fram til 99, og fra og med 99 (og omvendt). Noen produkter skulle ha data både utenom og iflg. HS. Til denne fordelingen er den relative andelen mellom HS og UR i basisåret benyttet. Hvert enkelt produkt er nå sjekket, og rettet slik at fordelingen mellom HS og UR blir riktig og henger sammen. En del serier utenom HS (verdi) manglet data i perioden Dette er rettet vha. differansen mellom eksport/import i alt og iflg. HS for disse produktene. Feilen i verdi er ikke blitt avslørt fordi avstemmingen har fanget opp avvikene, men fordi prisindekser for iflg. og utenom HS beregnes hver for seg i forsystemet til KNR, har dette bidratt til rariteter i pris- og volumutviklingen i eksport og importtallene. tillegg til rettelsene i databasen, er også feilen i kjedeformlene som ble benyttet til HR rettet. Pga. disse feilene, som også har virket inn på andre områder av økonomien, er modellen kjørt på nytt for perioden Gruppa har sett på figurer som sammenligner nye og gamle HS-tall i faste t- priser etter rettelsene i databasen. Figurene viser at det også er reelle endringer i fastpristallene. Oppsummert er det fem forskjellige årsaker til at volum- og prisseriene er endret etter HR og TR: Feil i kjedeformler (HR) Feil i (vår egen database med) handels- og utenriksregnskapsstatistikk (HR), jf. oversiktstabeller side 9 og Revisjoner i FP (t- priser) foretatt ved s (HR, TR) Forbedret metode ved fagseksjon f.o.m. 99 (TR) Nye prisindekser på enkelte kapitalvarer fra 994 (TR) Konsumgruppe 6L8 (i sammenheng med importtallene) Til hovedrevisjonen ble konsumgruppe nr6l8 (gml. 698), nordmenns konsum i utlandet, korrigert mot import av reisetrafikk (nr9) pga. rar kvartalsfordeling og manglende sammenheng mellom de to seriene. Pga. kvartalsmønsteret fikk begge seriene ekstreme utslag i prisene i 984, noe som ikke ble oppdaget før etter publiseringen. Serien for import i løpende priser er derfor korrigert mot import av samme produkt i faste priser i 984. Tilsvarende metode er benyttet for konsumgruppe nr6l8. Da indikatoren for nordmenns 7

19 konsum i utlandet ikke var oppdatert, er gammelt kvartalsmønster benyttet for denne serien i Fra og med 985 er tallene kjedet og avstemt på nytt. Eksport. Rettelser i databasen med handels- (HS) og utenriksregnskapstatistikk (UR) KNR-produkt Korrigering mot Årsak/problem Periode nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr Satt lik eks.nr.vr.u nr Satt lik eks.nr.vr.u nr39 Satt lik eks.nr39.vr.u nr59 Satt lik eks.nr59.vr.u nr55 Satt lik eks.nr55.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr68 Satt lik eks.nr68.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr63 Satt lik eks.nr63.vr.u nr637 UR satt lik gml eks.nr97.vr.u nr64 Satt lik eks.nr64.vr.u nr655 Satt lik eks.nr655.vr.u nr66 Satt lik eks.nr66.vr.u nr747 UR og HS satt lik Alt på nr637 (UR) nr97 UR og HS satt lik Alt på nr637 (UR) nr757 Satt lik eks.nr757.vr.u nr4 eks4.vr.u - UR HS manglet i iflg-filene 999 nr7 Andel HS beregnet UR satt lik diff. eks.nr7.vr.u - HS for HS nr9 UR satt lik diff eks.nr9.vr.u - HS nr938 UR satt lik diff eks.nr938.vr.u - HS nr94 UR satt lik diff eks.nr94.vr.u - HS nr94 UR satt lik diff. eks.nr94.vr.u - HS

20 mport. Rettelser i databasen med handels- (HS) og utenriksregnskapsstatistikk (UR) KNR-produkt Korrigering Årsak/problem Periode nr4 Satt lik imp.nr4.vr.u nr5 Satt lik imp.nr5.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u UR ny kvartalsfordeling Rettet pga. neg. tall i UR og KNR nr7 Satt lik imp.nr7.vr.u nr8 Satt lik imp.nr8.vr.u nr9 Satt lik imp.nr9.vr.u nr Satt lik imp.nr.vr.u nr39 Satt lik imp.nr39.vr.u nr59 Satt lik imp.nr59.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr63 Satt lik imp.nr63.vr.u nr64 Satt lik imp.nr64.vr.u nr655 Satt lik imp.nr655.vr.u nr66 Satt lik imp.nr66.vr.u nr3 UR satt lik imp.nr3.vr.u - HS nr3 UR satt lik imp.nr3.vr.u - HS nr4 UR satt lik imp.nr4.vr.u - HS imp.nr4.vr.u - UR HS manglet i iflg-filene nr359 UR satt lik imp.nr359.vr.u - HS nr7 UR satt lik imp.nr7.vr.u - HS nr9 UR satt lik imp.nr9.vr.u - HS

21 Boligtjenester Ny prisindikator er tatt i bruk i KNR (erstattet L5.ipr med K4.ipr). Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum) Pga. brudd i serienes sesongmønster, har gruppa sett spesielt på konsum i forsvaret (64) og annet kommunalt konsum (656). Opprettet indikator for produktinnsats i forsvaret (475) er lagt inn for perioden perioden er ny kvartalsfordeling for gebyrer i næring 59, offentlig administrasjon lagt inn før ny modellkjøring. Mht. øvrig kommunalt konsum (hhv. undervisning (654) og helse (655)) var utviklingen jevn i perioden før TR. Timeverk/produktivitet Pga. tilbakemeldinger fra Norges Bank og Forskningsavdelingen i SSB ang. urimelig sesongmønster i produktivitetstallene fra HR, har gruppa sett nærmere på beregningsopplegget for lønn og sysselsetting fra 978 og fram til i dag: Perioden (fra Rapporter 85/9): "For alle sektorer med sysselsetting blir det benyttet satser for påløpt lønn pr. årsverk. For industrisektorene og bygge- og avleggsvirksomhet beregnes lønnsatsen vha. N.A.F.'s statistikk over utbetalt lønn. For de øvrige næringene er datagrunnlaget for de kvartalsvise lønnsberegningene betydelig svakere. Lønnsindekser blir imidlertid anslått, dels på grunnlag av løpende informasjon om de sentrale lønnsoppgjørene, dels på grunnlag av lønnsutviklingen i andre næringer. Også for beregning av innsatsen av arbeidskraft er datagrunnlaget i den økonomiske korttidsstatistikken forholdsvis dårlig. For industrinæringene vil produktivitetsutviklingen bli beregnet ved å sammenstille produksjonsoppgavene fra den månedlige produksjonsindeksen og timeverksoppgavene i N.A.F.'s kvartalsstatistikk. For de tjenesteytende næringene vil det bli foretatt årsverksberegninger under forutsetning om uendret produktivitet. " følge nterne Notater 85/5 inneholdt modellen 9 ligninger for sysselsetting, der denne bestemmes av produksjonen, og produksjonen er endogent bestemt. Videre 5 ligninger for utbetalt lønn, 5 ligninger for arbeidsgiveravgift etter næring, 3 ligninger for lønn og sysselsetting i offentlig næringer og 5 ligninger for samlete lønnskostnader etter næring. Modellen inneholdt koeffisienter for forholdet mellom antall årsverk fra selvstendige i en næring i forhold til antall lønnstakerårsverk i næringen. Videre inneholdt modellen koeffisienter for bruttoproduksjon pr. lønnstakerårsverk i næringen, og koeffisienter for det inverse produktet av lønnstakerårsverk og utbetalt lønn i offentlige næringer.

22 Korrigeringsmetoder for lønn og sysselsetting i perioden : Årstall/4 for offentlige næringer. Resten: mind4, mind eller. Perioden og til hovedrevisjonen ( ): denne perioden ble et enkelt beregningsopplegg benyttet til å beregne input til KVARTS-modellen. Disse tallene ble i liten grad vurdert ved s. Ved hovedrevisjonen ble de gamle AKU-seriene (hovedgruppe -9) forlenget tilbake for perioden vha. de gamle timeverkstallene (sum lønnstakere og selvstendige i de respektive næringer, jf. beregningsopplegg fra perioden ) pga. problemer med å få tall fra s6. Aggregering fra gammel KNR til AKU-hovedgruppe som ble gjort til HR er kontrollert ifb. med prosjektet. Serier for familiearbeidere og selvstendige ('akufam' og 'akuselv') ble forlenget vha. timeverkstall for selvstendige totalt. Korrigeringsmetoder for arbeidskraftregnskapet til hovedrevisjonen: Lønnskostnader, lønn, arbeidsgiveravgift: mind4. Sysselsetting: kvotekorrigert Perioden fra og med 995 og tallrevisjonen: Kvartalsvis arbeidskraftregnskap kom i løpende drift etter HR (997), med publisering basert på AKU-tall fordelt på KNR-næring f.o.m fb. med vurdering av produktivitetstallene har gruppa i samarbeid med de ansvarlige for arbeidskraftregnskapet (Tor Skoglund og Stein Hansen) sett på figurer med forskjeller i prisutvikling mellom avstemte og ikke-avstemte tall, gamle og nye tall, samt ujustert og sesongjustert bruttoprodukt for hele perioden, og avdekket enkelte rariteter. Det gamle beregningsopplegget var imidlertid svært mekanisert, og tallene ble ikke nøye vurdert før den løpende publiseringen av det kvartalsvise arbeidskraftregnskapet kom i gang. Timeverkstallene er dessuten svært usikre, så man må være svært forsiktig med å legge for mye vekt på dem. Lønns- og sysselsettingsberegningene er utført på nytt tilbake til 978. Fordi data mangler for AKU på KNR-nivå før 995, er seriene forlenget bakover vha. veksten i de gamle KNR-tallene for hhv. lønnstakere og selvstendige fordelt på KNR-næring. For årene fra og med 995 har man valgt å beholde det opprinnelige kvartalsmønsteret vha. korreksjonsfaktorer, som er beregnet maskinelt. Fraværs- og overtidsrater er forlenget bakover ved å bruke fordelingen i de respektive næringer fra 995. Videre er variable som tar hensyn til ferie- og virkedager, skiftarbeid mv. for perioden fra næringsansvarlig lagt inn. De nye lønns- og sysselsettingstallene er ikke blitt nøye vurdert ved s (men s53 har sett på tallene på både KNR- og KVARTS- 3 Tall for sysselsatte personer ble frigitt første gang i 997. ble også enkelte aggregater for utførte timeverk publisert.

23 nivå). Siden timeverkstallene ikke publiseres for årene før 995 (og bare noen få utvalgte aggregater fra og med 995), og det er svært ressurskrevede å beregne arbeidskraftregnskapet for hele perioden, bl.a. fordi en rekke korreksjonsfaktorer må beregnes og legges inn manuelt, er dette ikke blitt prioritert ifb. med prosjektet. Som følge av at hele perioden er beregnet på nytt i hht. nåværende metodeopplegg for arbeidskraftregnskapet, har imidlertid en del serier fått et mer ensartet sesongmønster. Enkelte næringer der produksjonen følger sysselsettingen er dessuten også korrigert. Noen serier vil likevel ha brudd pga. endringer i årlig TR, se vedlegg (fra Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet av Stein Hansen). Ellers er differanser i forhold til de årlige sysselsettingstallene rettet. Korrigeringsmetoder for arbeidskraftregnskapet til tallrevisjonen: Lønnskostnader, lønn: minm4 (unntak: offentlig forvaltning som er avstemt vha. multiplikativ ). Arbeidsgiveravgift: beregnet residualt. Sysselsetting: kvotekorrigert Prisutvikling generelt (som følge av uavhengig avstemming VR/VL) Gruppa har diskutert hvorvidt vi bør gjøre noe med prisutvikling generelt, bl.a. om prisene bør avstemmes separat som følge av uavhengig avstemming VR/VL. EUROSTAT anbefaler at kvartalstallene avstemmes på en slik måte at både det opprinnelige kvartalsmønsteret bevares best mulig, og at de nye implisitte prisindeksene ikke avviker for mye fra de originale kvartalstallene, med mindre ny prisinformasjon foreligger. Gruppa har vurdert prisutviklingen på detaljert nivå vha. grafikk, men har i liten grad foretatt rettelser med utgangspunkt i prisutviklingen. Annet Kjedingsavvik i aggregat for industri og bergverksdrift. Er blitt vurdert, og anses som ok da sesongmønsteret ser greitt ut. Produksjon i forretningsmessig tjenesteyting. Utviklet vha. utførte timeverk Produksjon forsikringstjenester. Ny prisindikator (99- ) Sysselsetting i bygg- og anleggsvirksomhet (korreksjonsfaktor ) Produksjon i bygg- og anleggsvirksomhet rettet vha. korrigert serie for sysselsetting ( ) Priser, produksjon, elektrisitet. Ny indikator tatt i bruk Pris på elektrisitet, konsum i husholdningene. Vurdert, men ikke revidert Leveranse til hjemmemarkedet. Enorme forskjeller i prisene mellom HRtall og gamle tall, som hadde sammenheng med feil i eksportprisene, er rettet ifb. med ny modellkjøring. Leveranse til hjemmemarkedet er også

24 rettet i databasen med årstall, slik at differansen mellom produksjon og eksport i basisverdi benyttes til avstemmingen (PROB-EKS tidligere). Mulige feilkilder og kontroll av resultatene Som det framgår av dataflytdiagrammet på side 6, er det mange trinn i prossessen og store mengder data der feil kan oppstå. Til beregningene som utføres i forsystemet ved en KNR-kjøring, åpnes om lag 4 databaser, derav 9 med korttidsstatistikk. Arbeidsdatabasen med avstemte tall inneholder ca. 7 tidsserier, og databasen med avstemte aggregater inneholer mer enn tidsserier. Databasen med aggregeringsformler inneholder om lag 35 aggregater. Noen mulige feilkilder Feil i indikatorene (feil i statistikkgrunnlag, feil utnytting av indikatorene, inntastingsfeil, feil ved maskinell innlasting av data, feil/inkonsistens i databaser) Uhensiktmessig metode brukt til å forlenge serier bakover der statistikk mangler Framskrivningsprogrammet kan "gå berserk". Metoden ST. MULT (veid gjennomsnitt av veksten i de tre siste observasjonene) fungerer f.eks. dårlig for enkelte produktavgifter Korreksjonsfaktorer kan være feil, eller er ikke blitt videreført Rare modellresultater som følge av feil input Feil avstemmingsmetode kan ødelegge sesongmønsteret/forårsake ekstreme utslag Feil ved gjennomføringen av avstemmingen Kontroll av resultatene Maskinelle kontroller som er gjennomført: Kontroll av input Kontroll av fortegn (alle serier som per definisjon har positive tall) Kontroll av vekstrater (samtlige serier) Kontroll av sum fire kvartaler mot årlig NR, detaljert nivå (samtlige serier) Kontroll av sum fire kvartaler mot årlig NR, aggregert nivå (samtlige serier) Kontroll av tilgang - anvendelse (vedlegg V) 3

25 Vurdering av tallene vha. grafikk (de fleste størrelser i KNR): Sammenligning av nye avstemte TR-tall med gamle HR-tall mht. verdi, volum og prisutvikling Sammenligning av nye avstemte TR-tall med ukorrigerte TR-tall mht. verdi, volum og prisutvikling Kontroll av primærstatistikk (bl.a. handels- og utenriksregnskapsstatistikken) Næringsberegnerne ved seksjonen har kontrollert input til sine næringer og bidratt mht. metode for å forlenge serier bakover. Videre har de kontrollert resultatene vha. grafikk og tabeller i samarbeid med prosjektgruppas medlemmer. Sentrale størrelser i regnskapet er også vurdert på KVARTS-nivå ved Forskningsavdelingen, det samme er makroøkonomiske hovedstørrelser (vha. grafikk, jf. variablene i publiseringstabellen Vurdert vha. grafikk/tabeller på KNR-nivå (verdi, volum og pris) av næringsberegnere og andre ved s: Produksjon etter KNR-næring Produktinnsats etter KNR-næring Bruttoprodukt etter KNR-næring Eksport etter KNR-produkt mport etter KNR-produkt Leveranse til hjemmemarkedet (pris) etter KNR-produkt (vurdert ved Forskningsavdelingen) Bruttoinvestering etter KNR-næring, og til dels nyinvesteringer og salg av brukt realkapital i næringer der rariteter er avdekket (s53 har også vurdert næring*art på KVARTS-nivå) Konsum i husholdninger etter KNR-konsumgruppe Konsum i offentlig forvaltning etter KNR-konsumgruppe Konsum i ideelle organisasjoner etter KNR-konsumgruppe Lønn pr. utførte timeverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) Utførte timeverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) Lønn pr. normalårsverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) 4

26 Serier som hovedsakelig er kontrollert maskinelt (og til dels vha. detaljerte og aggregerte KNR-arbeidstabeller) ved s: Produksjon etter KNR-produkt Nyinvesteringer Salg av brukt realkapital Produktinnsats, elektrisk kraft (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Produktinnsats, fyringsoljer (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Brutto driftsresultat (vurdert på KVARTS-nivå i sammenheng med disponibel inntekt ved s53) Faktorinntekt Næringsskatter (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Næringssubsidier (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Arbeidsgiveravgift 5

27 Teknisk produksjonssystem for KNR og kvartalsvis arbeidskrafregnskap Årsserier for lønn og syss. fra Calcit Årlige serier fra Oracle ndikatorer for beregningskvartalet Kortidsstatistikk fra kilder utenfor SSB Beregner kvartalsserier. Formler Enkel framskrivning Kortidsstatistikk fra SSB Kvartalsserier for lønn og syss. sjekket for "missing values" Kvartalsserier for alle ind. sjekket for "missing values" nput-output modell TROLL Databaseoppdatering FAME-database med modell-resultater FAME-database med detaljert, ukorrigert KNR Avstemming FAME-database med detaljert avstemt KNR FAME-database med aggregert KNR (formler) Avstemming av kjedingsavvik FAME-database med aggregert avstemt KNR Tabeller med detaljerte serier og aggregater 6

28 Referanser Rutiner for avstemming av kvartalstall mot årstall (Jørgen Ouren /-95) Litt om avstemming av kvartalstall mot årstall (Jørgen Ouren 9/8-96) nterne Notater 85/: Avstemming av kvartalsvise nasjonalregnskapsdata mot årlige nasjonalregnskap (Arent Skjæveland) nterne Notater 85/5 Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for det kvartalsvise nasjonalregnskapet (Hilde Olsen og Arent Skjæveland) Notater 99/5: Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) (Pia E. Tønjum) Notater 99/9: Dokumentasjon av edb-rutiner for kjeding av årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap (Pia E. Tønjum) NOS Kvartalsvis Nasjonalregnskap (C538) Rapporter 99/5: Kvartalsvis nasjonalregnskap. Dokumentajon av beregningsopplegget (Steinar Todsen). Rapporter 85/9: Det norske nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat nr.. Kvartalsvis nasjonalregnskap. Dokumentajon av beregningsopplegget (Hilde Olsen, Morten Reymert og Pål Ulla). Handbook on quarterly national accounts (EUROSTAT, September 998) Kapitlet om "benchmarking" i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle) En bekymring; investerings- og kapitaltall for varehandel etter tallrevisjonen (Ådne Cappelen, /-3) Kort dokumentasjon av kraftpriser i kvartalsvis nasjonalregnskap (Håvard Sjølie) Referat fra møte 5/-3 om historiske KNR-serier (for perioden 88-95) for eksport og importpriser (Kristian Gimming, mail 6/-3) Rikmodnotat 9, Rikmodnotat 56: RMN.9 (våren ), Rikmodnotat 86 (Fredrik Wulfsberg, Norges Bank) 7

29 Kvartalsvis sysselsettings- og faktorinntektsregnskap (Nils Martin Stølen, 99) Kvartalsvis arbeidskraftregnskap (Steinar Todsen, /7-99) KNR-beregningene for sysselsetting sammenlignet med CALCT-beregningene for teknisk beregningsutvalg, Utsyns- og Marsregnskapet (Steinar Todsen, /7-99) Lønn og sysselsetting i KNR fra 978 fram til i dag (Pia E. Tønjum, 5/- ) Endringer i årstall for lønn og sysselsetting som følge av TR: Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet (Stein Hansen) Endringer i årlig NR som følge av tallrevisjonen: Referater fra møter i styringsgruppa for TR (3/4-, 5/6-, /8-, 8/9-, 3/-, 4/-, 7/3- og 4/5-) Prosjektskriv Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen (7/3-, vedlegg V) TR: Avstemming av KNR v/pia E. Tønjum (PPT-presentasjon på seksjonsseminaret /-) Referater fra møter i prosjektgruppa (/9-, 6/9-, 3/-, 7/-, 6/9- og 4/3-3) Referat fra møte mellom prosjektgruppa og Forskningsavdelingen (8/3-3) Referat fra møte mellom prosjektgruppa og Forskningsavdelingen (8/4-3) vedr. kontroll/godkjenning av resultatene Håndbok i prosjektstyring. Statistisk sentralbyrås håndbøker 58 8

30 9 VEDLEGG Min M4 - korrigering: Definisjon fra Chapter V, Annex 6.3. i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle): ANNE 6.3. FRST-ORDER CONDTONS FOR THE PROPORTONAL DENTON BENCHMARKNG FORMULA 6.A3.. The first-order conditions for a minimum of the proportional Denton adjustment formula can be found with the help of the following Lagrange-function: A - )=... L( y t y y- t= y t- t- t t y t= 4y λ, t {,...(4β),...T }, y {,...β}. (6.A3.) 6.A3.. Which has the following first order conditions: = + - = L λ δ δ = = - L 3 3 λ δ δ.. = = - L λ δ δ (6.A3.).... = = - L y t+ t+ t t t t- t t- t λ δ δ 6.A3.3. These first-order conditions, together with the benchmark restriction(s) (in this case, A y t 4y t=4y-3 = ), constitute a system of linear equations. n matrix notation, A =, and for a two-year adjustment period, matrix and vector and A is the following:

31 = = λ λ = A A A

32 3

33 3

34 VEDLEGG : Fra kap. 4 i Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet av Stein Hansen (lagt inn referanse til KNR-næring (PET)) 4. Endringer/flyttinger (KNR 3) Tjenester skogbruk, ny næring (KNR 445) Ny statlig anleggsnæring (tidl. i prinsippet del av 3453 (KNR 345) Anleggsvirksomhet) (KNR 37) Boligtjenester, borettslag/sameie, ny næring. - Underskuddet i Statens pensjonskasse kodes nå av S5 som en del av lønnskostnadene og ikke som overføring. Dette hever lønnskostnadene i statsforvaltningen Luftfartsverket flyttes fra 463 (KNR 46) til 363 (KNR 363) (fra offentlig virksomhet til markedsrettet). - Statsbygg flyttes fra 475 (KNR 49) Offentlig administrasjon til 37 (KNR 37) Eiendomsdrift (KNR 345) Utleie av bygg/anleggsmaskiner, ny næring Utenriks sjøfart blir todelt, 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart ellers og 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart, passasjertrafikk. Før 996 en næring; 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart (som er sum av 36 og 36) Jernbaneverket skilles ut fra 36 (KNR 36A) Jernbanetransport og overføres til 363 (KNR 363) Tjenester tilknyttet transport ellers (produksjon, produktinnsats, lønnskostnader). Kjørevegen derimot, selve investeringene i skinnemateriellet, flyttes fra 46 (KNR 46) Kjøreveg NSB til 463 (KNR 46) Tjenester tilknyttet transport ellers. - Elektrisitetsstatistikken har nettoføring av lønnskostnader (aktivering av lønnskostnader). TRberegningene har vi korrigert for dette (bruttoføring) (KNR 36A) Jernbanetransport er inkl. verksteder (flyttes fra 3353 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av lokomotiver m.m.) (KNR 36A) Transport med sporveis- og forstadsbane er inkl. verksteder (flyttes fra 3353 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av lokomotiver mv (KNR 36) Lufttransport er inkl. verksteder (flyttes fra 3354 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av fly) (KNR 35) Rep. av motorkjøretøyer (verkstedarbeider overføres fra 36 (KNR 36B) Rutebiltransport). - Statsregnskapet er føringen av Vegvesenet lagt om. det nye budsjettsystemet er det ikke egne poster for lønn og kjøp av varer og tjenester for vegadministrasjonen. Vegadministrasjonen har helt klart forvaltningsmessige oppgaver og det virker urimelig å gruppere dette som Bygg og anlegg. For å få riktige tall for statsforvaltningen i TR, må statsregnskapets tall korrigeres. Vegadministrasjonen føres nå på 475 (KNR 49) Offentlig administrasjon. Omleggingen av regnskapsføringen har ført til at vi ikke har direkte datagrunnlag for lønnskostnadene i vegadministrasjonen. Disse må anslås på grunnlag av lønns- og sysselsettingsutvikling Telenor Media flyttes fra 364 (KNR 364) Telekommunikasjoner til 3748 (KNR 37) Forretningsmessig tjenesteyting ellers. 33

35 VEDLEGG V: Omkodingsfil, offentlig forvaltning PROCEDURE $offnaer argument var, && pris -- (PROB, BNPB etc.) -- (VR, VL) Stat Bygge- og anleggsvirksomhet EECUTE "formula work'"+var+".nr445."+pris+" = series()" -- Tjenester tilknyttet transport EECUTE "formula work'"+var+".nr46."+pris+" = "+&& ""+var+".nr46."+pris+" + "+var+".nr463."+pris+" + "+&& ""+var+".nr463."+pris+"" -- Forretningsmessige tjenester mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr47."+pris+" = "+&& ""+var+".nr467."+pris+" + "+var+".nr473."+pris+" + "+&& ""+var+".nr474."+pris+" + "+var+".nr4745."+pris+"" -- Forsvar EECUTE "formula work'"+var+".nr475."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr475."+pris+"" -- Undervisning EECUTE "formula work'"+var+".nr48."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr48."+pris+"" -- Helse- og omsorgstjenester EECUTE "formula work'"+var+".nr485."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr485."+pris+"" -- Off. adm. mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr49."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr49."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr46."+pris+" - work'"+var+".nr47."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr495."+pris+"" -- Kulturell tjenesteyting EECUTE "formula work'"+var+".nr495."+pris+" = "+&& ""+var+".nr49."+pris+"" Kommune Vannforsyning EECUTE "formula work'"+var+".nr54."+pris+" = "+var+".nr54."+pris+"" -- Kloakk og renovasjon EECUTE "formula work'"+var+".nr54."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr54."+pris+" - "+var+".nr54."+pris+"" -- Bygge- og anleggsvirksomhet EECUTE "formula work'"+var+".nr545."+pris+" = "+var+".nr5453."+pris+"" -- Undervisning EECUTE "formula work'"+var+".nr58."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr58."+pris+"" -- Helse- og omsorgstjenester EECUTE "formula work'"+var+".nr585."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr585."+pris+"" -- Off. adm. mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr59."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr59."+pris+" - "+var+".nr545."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr595."+pris+"" -- Kulturell tjenesteyting EECUTE "formula work'"+var+".nr595."+pris+" = "+var+".nr59."+pris+"" 34

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Notater. Tor Skoglund. Bruttonasjonalprodukt etter næring og sluttanvendelse i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1946-1969 2009/28.

Notater. Tor Skoglund. Bruttonasjonalprodukt etter næring og sluttanvendelse i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1946-1969 2009/28. 2009/28 Notater Tor Skoglund Notater Bruttonasjonalprodukt etter næring og sluttanvendelse i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1946-1969 Avdeling for nasjonalregnskap og finansstatistikk/seksjon

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Sysselsetting og utførte timeverk i kvartalsvis nasjonalregnskap

Sysselsetting og utførte timeverk i kvartalsvis nasjonalregnskap Økonomiske analyser 2/2000 Sysselsetting og utførte timeverk Sysselsetting og utførte timeverk i kvartalsvis nasjonalregnskap Stein Hansen og Tor Skoglund Ved publiseringen av kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Pia E. Tønjum. Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)

Pia E. Tønjum. Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) 1999/51 Notater 1999 Pia E. Tønjum Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for nasjonalregnskap 1. INTRODUKSJON 5 1.1

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6. Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Norges Banks regionale nettverk. Runde 2015 4 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 19. oktober til 12. november

Norges Banks regionale nettverk. Runde 2015 4 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 19. oktober til 12. november Norges Banks regionale nettverk Runde 5 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 9. oktober til. november Vekst i produksjon. Aggregert Siste måneder og neste 6 måneder Indeks¹ - venstre akse,

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Kvartalsvis nasjonalregnskap dokumentasjon av beregningsopplegget

Kvartalsvis nasjonalregnskap dokumentasjon av beregningsopplegget 99/25 Rapporter Reports Steinar Todsen Kvartalsvis nasjonalregnskap dokumentasjon av beregningsopplegget Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

nyttig informasjon av Henriette Brekke og Kaj Halvorsen Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/09

nyttig informasjon av Henriette Brekke og Kaj Halvorsen Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/09 Regionalt nettverk: Fersk og nyttig informasjon av Henriette Brekke og Kaj Halvorsen Figurer til artikkel i Penger og Kreditt /9 Figur Sammenlikning av Regionalt nettverks serier for kvartalsvekst i produksjonen

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen 2004/70 Notater 2004 Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen Notater Dokumentasjon av kapitaldatabasen En database med data for varige driftsmidler og andre økonomiske data på foretaksnivå Forskningsavdelingen

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Trude Nygård Evensen. Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Rapport fra prosjektgruppen. 2004/42 Notater 2004

Trude Nygård Evensen. Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Rapport fra prosjektgruppen. 2004/42 Notater 2004 2004/42 Notater 2004 Trude Nygård Evensen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) Rapport fra prosjektgruppen Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for nasjonalregnskap Forord

Detaljer

Satellittregnskap for forskning og utvikling i nasjonalregnskapet

Satellittregnskap for forskning og utvikling i nasjonalregnskapet Økonomiske analyser 5/2008 Satellittregnskap for forskning og utvikling i nasjonalregnskapet Satellittregnskap for forskning og utvikling i nasjonalregnskapet Knut Ø. Sørensen SSB arbeider med et satellittregnskap

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon 4 2 3.1 Varekonsumindeksen 1995=1. Sesongjustert volum 22 4 2 118 11 21 2 118 11 114 114 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

Norges Banks regionale nettverk. Runde 2015 1 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 13. januar til 16. februar

Norges Banks regionale nettverk. Runde 2015 1 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden 13. januar til 16. februar Norges Banks regionale nettverk Runde 5 - Nasjonale figurer Intervjuer gjennomført i perioden. januar til 6. februar Vekst i produksjon. Aggregert Siste måneder og neste 6 måneder Indeks¹ - venstre akse,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Generelt om sesongjustering

Generelt om sesongjustering Generelt om sesongjustering 1. Hva er sesongjustering?... 1 2. Prekorrigering... 3 2.1 Rådata... 3 2.2 Formål med prekorrigering... 3 2.3 Kalenderjusteringer... 3 2.4 Behandling av ekstreme verdier...

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Staff Memo N O 2005/9. Norges Banks regionale nettverk. Jan-Reinert Kallum, Maja Bjørnstad Sjåtil og Kjersti Haugland

Staff Memo N O 2005/9. Norges Banks regionale nettverk. Jan-Reinert Kallum, Maja Bjørnstad Sjåtil og Kjersti Haugland N O 5/9 Oslo. oktober 5 Staff Memo Pengepolitikk Norges Banks regionale nettverk av Jan-Reinert Kallum, Maja Bjørnstad Sjåtil og Kjersti Haugland Særtrykk av Penger og Kreditt nr. /5 (årg. 33) 9 97 Publications

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Notater. Pia E. Tønjum. Teknisk dokumentasjon av FAME-rutiner for indikatorberegningene i utenriksregnskapet (UR) 2006/6 Notater 2006

Notater. Pia E. Tønjum. Teknisk dokumentasjon av FAME-rutiner for indikatorberegningene i utenriksregnskapet (UR) 2006/6 Notater 2006 2006/6 Notater 2006 Pia E. Tønjum Notater Teknisk dokumentasjon av FAME-rutiner for indikatorberegningene i utenriksregnskapet (UR) Seksjon for nasjonalregnskap 1. Introduksjon 3 1.1 Formål og brukerkategorier

Detaljer

Spesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen

Detaljer

Notater. Stein Hansen og Tor Skoglund. Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1930-1969 2008/54.

Notater. Stein Hansen og Tor Skoglund. Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1930-1969 2008/54. 2008/54 Notater Stein Hansen og Tor Skoglund Notater Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap Beregninger for 1930-1969 Avdeling for nasjonalregnskap og finansstatistikk/seksjon for nasjonalregnskap

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRA 85/9 DET NORSKE NASJONALREGNSKAPET Dokumentasjonsnotat nr. 20 KVARTALSVIS NASJONALREGNSKAP DOKUMENTASJON

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen

Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2014 Agenda Bakgrunn Internkontroll ISSAI Risikobildet Vurderinger mht revisjonshandlinger

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF. Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003

Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF. Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003 Begrenset gjennomgang av regnskap pr 30. september 2003 1 03.08.2010 Arbeid utført Begrenset gjennomgang gjennomgangen er foretatt av to personer i løpet av en dag (mandag 20. oktober) og er derfor nødvendigvis

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?*

Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* AKTUELL KOMMENTAR Seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig tre prisindekser for konsum, KPI, KPI-JA og KPI-

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet

Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet Notater Documents 42/2012 Joaquin Rodriguez Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet Notater 42/2012 Joaquin Rodriguez Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet

Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet Notater Documents 41/2012 Nina Bruvik Westberg Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet Notater 41/2012 Nina Bruvik Westberg Beregningene av næringene

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden

Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet 1 Innledning... 2 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP)... 2 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 4 Hvordan BNP anvendes... 7 2 BNP som

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Notater. Kristin O. Olsen. Forsikring i nasjonalregnskapet. 2000/41 Notater 2000

Notater. Kristin O. Olsen. Forsikring i nasjonalregnskapet. 2000/41 Notater 2000 2000/41 Notater 2000 Kristin O. Olsen Notater Forsikring i nasjonalregnskapet Avdeling for Økonomisk statistikk/seksjon for nasjonalregnskap Emnegruppe: 09.90 )RURUG Statistisk sentralbyrå har gjennomført

Detaljer

forskningsvirksomheten i Statistisk Sentralbyrå.

forskningsvirksomheten i Statistisk Sentralbyrå. utgis av Forskningsavdeiingen i Statistisk Sentralbyrå og kommer normalt med 10 nummer i året. Første nummer i året vil inneholde Økonomisk utsyn over året som gikk. Publikasjonen vil ellers inneholde

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Lønns- og prisutviklingen

Lønns- og prisutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2002 Lønns- og prisutviklingen Lønnsutviklingen Etter å ha falt i de to foregående årene økte den gjennomsnittlige lønnsveksten regnet per normalårsverk noe i 2001.

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Notater. Brita Bye og Ida Ringdal. Disaggregering av helse-, omsorg- og utdanningstjenester i MSG6 2006/57. Notater

Notater. Brita Bye og Ida Ringdal. Disaggregering av helse-, omsorg- og utdanningstjenester i MSG6 2006/57. Notater 26/57 Notater Brita Bye og Ida Ringdal Notater Disaggregering av helse-, omsorg- og utdanningstjenester i MSG6 Forskningsavdelingen/Gruppe for økonomisk vekst og effekter 1. Bakgrunn og motivasjon I forbindelse

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringseiendom. april Forventet konsumprisvekst om år Prosent. Kvartalstall.. kv. -. kv. Arbeidsgiverorganisasjoner

Detaljer

Lønns- og prisutviklingen

Lønns- og prisutviklingen Lønns- og prisutviklingen Lønnsutviklingen Den gjennomsnittlige lønnsveksten har falt markert i de to siste årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte lønn per normalårsverk med 4,3 prosent i

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management

Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management Blant tidligere studier av oljens betydning for norsk økonomi: Eika, Prestmo & Tveter (SSBs Økonomiske

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA OPPLEGG FOR KVARTALSVISE NASJONALREGNSKAPSBEREGNINGER 1 ) INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA OPPLEGG FOR KVARTALSVISE NASJONALREGNSKAPSBEREGNINGER 1 ) INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA IN 79/8 7. august 1979 OPPLEGG FOR KVARTALSVISE NASJONALREGNSKAPSBEREGNINGER 1 ) INNHOLD 1. Innledning Side 1 2. Beregningsopplegg for det løpende kvartalsregnskap

Detaljer