Notater. Pia E. Tønjum. Tilbakemelding/dokumentasjon av prosjektet: Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen. 2003/65 Notater 2003

Transkript

1 3/65 Notater 3 Pia E. Tønjum Notater Tilbakemelding/dokumentasjon av prosjektet: Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen Avdeling for økonomisk statistikk /Seksjon for nasjonalregnskap Emnegruppe: 9

2 nnholdsfortegnelse nnledning... 3 Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med tallrevisjonen (TR)... 4 Oversiktstabeller... 4 Dokumentasjon av avstemming og metodebruk... 6 Avstemmingsmetoder... 6 Generelt om databasene... 9 Oversiktstabeller... Tidsserier utenom TR-perioden prosjektgruppa har vurdert/rettet... 7 Eksport- og importtallene... 7 Konsumgruppe 6L8 (i sammenheng med importtallene)... 8 Boligtjenester... Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum)... Timeverk/produktivitet... Prisutvikling generelt... 3 Annet... 3 Mulige feilkilder og kontroll av resultatene... 4 Referanser... 7 VEDLEGG: Vedlegg : Min M4 - korrigering: Definisjon fra Chapter V, Annex 6.3. i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle)... 9 Vedlegg : Multiplikativ, Min D og Min D4- korrigering. Definisjon fra nterne Notater 85/5, (Hilde Olsen og Arent Skjæveland)... 3 Vedlegg : Endringer/flyttinger Fra Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet (Stein Hansen) Vedlegg V: Omkodingsfil, offentlig forvaltning Vedlegg V: Omkodingsfil, konsum i husholdningene (COCOP) Vedlegg V: Kjedingsavvik. Kontroll av tilgang minus anvendelse Vedlegg V: Prosjektskrivet... 39

3 nnledning Reviderte KNR-tall for perioden ble publisert våren 3, hhv. /3 (tallrevisjonen) og /4 (revidert ). Hensikten med dette notatet er å gi en skjematisk oversikt over hvilke metoder som er benyttet mht. tilrettelegging av data for tilbakeregningen, hvilke avstemmingsmetoder som er benyttet og hvilke problemområder som er vurdert og ev. rettet ifb. med prosjektet. Prosjektgruppa startet arbeidet i september. Jørgen Ouren (s53), Bjørn Naug (s53), Torbjørn Eika (s53), Kristian Gimming (s) og Pia E. Tønjum (s/prosjektleder) har deltatt i prosjektgruppa, men alle næringsberegnerne og andre ved s har også deltatt aktivt i arbeidet. Videre har gruppa fått nyttige innspill fra Forskningsavdelingene i SSB og Norges Bank. Under forberedelsene til prosjektet kom gruppa fram til følgende konkretisering av prosjektets mål:. nnhente tilbakemeldinger fra s, Forskningsavdelingen og Norges Bank. Vurdere og ev. rette serier med feil kvartalsmønster Eksport- og importtallene Konsumgruppe 698 (i sammenheng med importtallene) Boligtjenester Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum) Timeverk/produktivitet Prisutvikling generelt (som følge av uavhengig avstemming VR/VL)? Annet?. Velge avstemmingsmetode som gir mest mulig riktig kvartalsmønster, og er i samsvar med internasjonale anbefalinger Min M4 (Min D4 uten startbetingelse) for de fleste serier Proporsjonalfordeling av "problemserier" (som faller utenom min M4) Additiv av lager, ufordelt lager og ev. avgifter og subsidier 3. Foreta oppretting i programmene som ble brukt ved forrige tilbakeregning for å redusere tidsbruk mht. lokalisering av feil, og som sikrer kontroll med og oversikt over hvilken metode som er benyttet (loggfil) 4. Kontroll av ikke-avstemt tallmateriale

4 5. Gjennomføre avstemmingen 6. Kontroll av resultatene 7. Tilbakemelding 8. Publisering/rapportering For nærmere informasjon om bakgrunn for prosjektet mv. vises til prosjektskriv (vedlegg V) og møtereferater. All dokumentasjon vedr. detaljer i prosjektet (programmer for å forlenge serier bakover, bakgrunn for spesialkorrigering, notater det henvises til, samt all mailutveksling innad i gruppa og med næringsberegnerne og andre) er for øvrig samlet i to ringpermer, begge merket "TR: Avstemming av KNR". Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med TR Tabell a Produksjon. KNR-næring. Verdi-, volum- og prisindikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr3 bprod3.tommeravvirk.vl.m Gml. indikator nr345 bprod.prodind.b_og_a.vl.q Vekst i utførte timeverk Fagseksjonens volumindeks nr35 bprod5.verksted.oms.vr.p6 Vekst i gml. KNR-serie nr355 bprod7.rest.oms.vr.p6 Vekst i prob.nr355.serv.vr (årlig TR, servering) bprod7.camping.vl.m bprod7.gjdogn.tot.vl.m nr36a bprod5.nsbpass.vl.m bprod5.nsb.pers.vr.m/ k63.ipr (gml. indikator) nr364 brprod5.tele.vr.q brprod5.tele.vr.q.org nr367 Ny metode 978 -> nr37 l5.ipr Erstattet med k4.ipr 978 -> Tabell b Produksjon. KNR-produkt. Prisindikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4 bprod8.elkraft.ipr.q (bh4) k45.ipr.q.ny nr655 bprod4.bank.ipr.q (bh655) Vekst i gml. KNR-serie V367/367 (VR/VL) nr3ind Vareprisindeksen (VPP) Gml. PP omr. til -priser Tabell Eksport og import KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode Utenom HS (UR) Omkodet i hht. ny kontoplan Utenom HS (UR) Ny statistikk flge HS (handelsstatistikken) Omkodet i hht. ny kontoplan flge HS (handelsstatistikken) Ny statistikk 99-3

5 Tabell 3 Konsum KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr6_ ndikatorer til varekonsumindeksen Tabell 4a nvesteringer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr83 Oljeinvesteringer Gml. KNR (endelige tall nr83 bakover fra oljestatistikken, skal ikke revideres) nr83ind nvesteringstellingen (UTFQ?VRU) Satt lik vekst i gammel ind uten tilleggsutvalg (UTFQ?VR) nr8364 inv.tele_ny.vr.q Gml. inv.tele.vr.q Tabell 4b nvesteringer og salg av brukt realkapital i offentlig forvaltning KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr84^^ stat.nyi?vr.q (nyinvesteringer, næring*art) Satt lik omkodet KNR nr85^^ stat.nyi?vr.q (nyinvesteringer, næring*art) Satt lik omkodet KNR nr84^^ stat.salg?vr.q Satt lik omkodet KNR (salg av brukt realkapital, næring*art) nr85^^ stat.salg?vr.q (salg av brukt realkapital, næring*art) Satt lik omkodet KNR Tabell 5a Offentlig forvaltning. Div. indikatorer KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4_5 Lønnskostnader (stat.loko?vr.q) Nye tall fra næringsansvarlig Vekst i utbetalt lønn nr4_5 Gebyrer (stat.geb?vr.q) Nye tall fra næringsansvarlig nr445 stat.geb.445.vr.q Satt lik null nr46 stat.geb.46.vr.q Vekst i gml nr46 stat.geb.47.vr.q Vekst i gml nr475 stat.pin.475.vr.q (produktinnsats) Ny kvartalsfordeling nr49 stat.geb.49.vr.q Ny kvartalsfordeling gml. ind Diff. gml. ind. - stat.geb.495 Korrigert mot 59 pga. rart kvartalsmønster/brudd 9/9 nr495 stat.geb.495.vr.q Vekst i (korrigert) nr54 stat.geb.54.vr.q Vekst i gml stat.geb.54.ipr.q VG54/G54 nr54 stat.geb.54.vr.q Diff. gml. ind. - stat.geb stat.geb.54.ipr.q VG54/G54 nr545 stat.geb.545.vr.q Vekst i gml nr59 stat.geb.59.vr.q Ny kvartalsfordeling gml. ind Diff. gml. ind. - stat.geb nr595 stat.geb.595.vr.q Vekst i

6 Tabell 5b Kapitalslit i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr4_5 Kapitalslit i offentlig forvaltning Ny metode, basert på BERKAP/fordelingsnøkler nr6^^ Kapitalslit i ideelle organisasjoner Ny metode, basert på BERKAP/fordelingsnøkler Tabell 6 Arbeidskraftregnskapet KNRgruppe ndikator Forlenget bakover vha. Periode nr3_6 AR/AKU AKU-serie forlenget med vekst i syss. gml. KNR Beregnet korr.fakt. vha. gml KNR (beholde kv.mønster) nr3_6 Arbeids- og virkedager, feriedager, Data fra næringsberegner (nr37) skiftarbeidsdager mv. nr3_6 Fraværs- og overtidsrater Fordeling som i 995 i respektive næringer Dokumentasjon av avstemming og metodebruk Avstemmingsmetoder Det finnes flere ulike avstemmingsmetoder. Av metodene som omtales her, se Arent Skjæveland og Nils Øyvind Mæhle for nærmere beskrivelse (referanseliste side 7): Additativ : Avviket fordeles additivt, dvs. likt på alle kvartalene. Multiplikativ : Avviket fordeles proporsjonalt med størrelsen på kvartalstallet. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. Min D - korrigering: Minimerer kvadratsummen av differansen mellom de absolutte kvartalsvekstene. Metoden forutsetter at avvikene er additivt fordelt, dvs. like stort absolutt sett, uavhengig av størrelsen på kvartalstallet. Målet er å oppnå likest mulig kvartal-til-kvartal-vekst. For å få en jevnest mulig serie bør helst hele perioden en har data for korrigeres under ett. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. Min D4 - korrigering: Minimerer differansen mellom revideringsprosentene. Metoden skal sikre at en får en glattere serie, dvs. at en ikke får brudd ved årsskiftene i den korrigerte serien. Målet er at forskjell i revidering mellom to kvartaler inntil hverandre skal være minst mulig. Formell definisjon (Hilde Olsen og Arent Skjæveland, nterne Notater 85/5), se vedlegg. 5

7 Min M4 - korrigering: Tilsvarende Min D4, men uten startbetingelsen. Formell definisjon (Nils Øyvind Mæhle), se vedlegg : Chapter V, Annex 6.3. i MFmanualen. Modellen er kjørt på nytt for hele perioden En del serier har derfor endret kvartalsmønstert fra hovedrevisjonen, enten p.g.a. feilretting, fordi ny informasjon er tatt i bruk, eller fordi statistikkgrunnlaget fra HR er utnyttet bedre. Lager, ufordelt/statistiske avvik, avgifter og subsidier er justert med additativ i hele perioden, inkl. i basisåret. Øvrige serier er justert med multiplikativ mot årlig NR i løpende og faste -priser i basisåret. perioden før tallrevisjonen er multiplikativ brukt i noe større utstrekning enn det som er gjort f.o.m. 99, da Min M4 forkastet relativt mange serier. Ellers er min M4 benyttet for de fleste serier, såfremt de har passert "silen", som er illustrert nedenfor. Alle serier Test Kontroll MinM4 Kvotejustering Oppretting Svakheter ved Min M4- og Min D4-korrigering Kan gi negative verdier for serier som per definisjon er positive Metoden fungerer dårlig ved plutselige hopp Metoden er ikke definert hvis minst ett kvartal i den ukorrigerte serien er lik Hvis den ukorrigerte serien inneholder både positive og negative tall, korrigeres positive og negative tall i motsatte retninger Hvis feil i en ukorrigert serie i et år, blir både året før og året etter feil etter avstemmingen 6

8 Min D4 (Arent Skjæveland) Min M4 (Nils Øyvind Mæhle) Figurene illustrerer forskjellen mellom de to metodene (i (basisåret) ble alle serier kvotejustert) Min Startbetingelsen D4: kan gi rare resultater for Avstemmer tidsserienes 5 endepunkter år av gangen, ved men ved bruk bruker av Min 3 D4 Min M4: Avstemmer hele perioden under ett, men dropper startbetingelsen, og slipper dermed endepunktproblemene, noe som gir bedre resultat Fordeler ved Min M4- og Min D4-korrigering Den avstemmingsmetoden som gir best resultat såfremt det ikke er feil i eksogen input Ved å forsøke multiplikativ først, vil Min D4 og Min M4-metoden gi best resultat for de av seriene som (etter kvotejustering) viser et lineært avvik mellom NR og KNR Min M4 brukes i EUROSTAT Svakheter ved multiplikativ Kan få hopp ved overgangen fra 4. kvartal det ene året til. kvartal det neste Metoden bør ifølge anbefalinger fra EUROSTAT bare benyttes unntaksvis dersom avvikene som skal fordeles er små, eller dersom kalenderåret er relevant, f.eks. ved finansielle eller strukturelle endringer i økonomien tilfeller med vekslende fortegn og stort avvik mellom de ukorrigerte tallene og årstallene kan metoden gi ekstreme utslag (additativ kan gi bedre resultat ved avstemming av f.eks. lager og ufordelt/statistiske avvik) Fordeler ved multiplikativ Oversiktlig resultat ntuitivt forståelig metode Rask og enkel å gjennomføre 7

9 Avstemming av aggregatene På aggregert nivå er de ferdig avstemte detaljerte seriene i faste priser først oppsummert vha. aggregeringsformler. Deretter er aggregatene avstemt med multiplikativ mot årlig NR for å få offisielle årsvekstrater. Ved avstemmingen av aggregatene i faste priser forsvinner kjedingsavviket, men dette medfører at ikke-additivitet i tabellene oppstår. Fremgangsmåten med å gå via de avstemte, detaljerte seriene ble valgt for at rettelser på detaljert nivå også skulle gjenspeiles i aggregatene i faste (og løpende) priser. Alternativt kunne de ukorrigerte tallene vært oppsummert, og deretter blitt avstemt i hht. de metoder gruppa hadde valgt å bruke (fig. til venstre nedenfor). u k o r r u k o r r A vstem m e O p p s u m m e r e korr u k o r r a g g O p p s u m m e r e u k o r r a g g A v s t e m m e A vstem m e Økosirk - sammenhengen Seriene avstemmes uavhengig av hverandre, derfor vil KNR ikke uten videre være avstemt innen hvert kvartal, men bare som sum over året. basisåret føres avstemmingsfeilen på tilgangssiden (økosirk-differansen, nr958) i faste og løpende priser. årene før basisåret legges avviket på ufordelt lager i løpende priser (avviket kommer fram under "Lagerendring og statistiske avvik" i tabellen med makroøkonomiske hovedstørrelser), men i faste priser tillates kjedingsavvik (som også inkluderer avstemmingsfeilen), se vedlegg V. Generelt om databasene perioden er offentlig forvaltning og konsum i husholdningene omkodet i hht. hhv. ny næringsgruppering (vedlegg V) og ny COCOPgruppering (vedlegg V) i databasen med årstall som benyttes til avstemmingen. Endringer i årstallene i TR-perioden (utover ØA-artikkelen ifb. publiseringen), se referater fra møter i styringsgruppa for TR, samt vedlegg. 8

10 Til omkodingen er andeler fra detaljert, årlig NR (dvs. gammel næring eller konsumgruppe) benyttet. Totalene er uendret før 99 (unntatt offentlig forvaltning, som er endret i NR), men den innbyrdes fordelingen mellom hhv. næring/konsumgruppe er endret i hht. den nye kontoplanen. KNR-næring 445 (statlig bygge- og anleggsvirksomhet) er imidlertid ikke omkodet, da næringen ikke var skilt ut som egen næring i årlig NR tidligere (slått sammen med markedsrettet bygge- og anleggsvirksomhet). Modellen er kjørt på nytt for hele perioden 978 -, bl.a. pga. feil som ble avdekket i eksport- og importtallene i perioden (se side 9 - ), og effekten dette har hatt for andre størrelser i regnskapet. P.g.a. metodeendringer og nye indikatorer som er tatt i bruk, manglet mye input både i våre egne og i fagseksjonenes databaser. En del av disse seriene er forlenget maskinelt vha. vekst i gml. indikator eller vha. tidligere publiserte KNR-tall dersom ny informasjon har manglet (se kapitlet Dokumentasjon av tilrettelegging av data ved tilbakeregningen ifb. med TR). Enkelte serier er spesialkorrigert p.g.a. negative tall, manglende samsvar mellom verdi- og volumtallene eller p.g.a. merkelig kvartalsmønster. Hva som er gjort og hvorfor, framgår av oversiktstabellene nedenfor. Produksjon Periode Tabell a Produksjon. KNR-næring KNRgruppe Korrigeringsmetode Generelt MinM4 Multiplikativ Tabell b Produksjon. KNR-næring. Unntak KNRgruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr33 Multiplikativ nr343 Multiplikativ nr344 Multiplikativ nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ nr445 Additativ MinM4 går ikke ( tom. 99) nr9^^ Multiplikativ kvokorrigering 978-9

11 Tabell c Produksjon. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Additativ og multiplikativ 99 - Produktinnsats Tabell a Produktinnsats. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode PN: Generelt MinM4 Multiplikativ PNE, PNF (og PN fra ) Multiplikativ Periode Tabell b Produktinnsats. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem nr33 Multiplikativ nr343 Multiplikativ prob.nr33.vr.u Kvartalsfordeling/neg. BNPB nr344 Multiplikativ nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ nr445 Additativ kvotekorr. MinM4 går ikke ( tom. 99) Periode ,

12 Bruttoprodukt Tabell 3a Bruttoprodukt. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Generelt (VL) MinM4 Multiplikativ Generelt (VR) BNPB = PROB - PN Periode Tabell 3b Bruttoprodukt. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem nr33 VL korrigert mot VR Rart kv.mønster i volum sml. med løpende priser nr343 Multiplikativ nr344 Multiplikativ Diff PROB-PN små neg. Satt lik null tall for BNPB, null i ukorr og NR nr345 Multiplikativ nr36b Multiplikativ nr37 Multiplikativ Periode nr445 Additativ MinM4 går ikke ( tom 99) nr958 tilgang - anvendelse Økosirk-differansen Konsum Tabell 4a Konsum i husholdninger, ideelle org. og offentlig forvaltning KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ Tabell 4b Konsum i husholdninger, ideelle org. og offentlig forvaltning. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr6l5 Additativ Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke nr6l8 Ny imp.nr9.vl.u VR: Kvartalsfordeling (rar 984 pris)/ skal stemme overens Opprinnelig kvartalsfordeling (indikator manglet) nr6 Satt lik omkodet serie Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke nr63 Satt lik omkodet serie Rart kvartalsmønster/ MinM4 går ikke

13 mport Tabell 5a mport. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ , Tabell 5b mport. KNR-produkt.Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr6 Mult. kv.korrigering nr9 Ny imp.nr9.vl.u VR: Kv.fordeling (rar pris)/ skal stemme overens Opprinnelig kv.ford (indikator manglet) nr3 Multiplikativ nr35 Multiplikativ nr354 Multiplikativ nr359 Multiplikativ nr359 Multiplikativ nr64 Multiplikativ Eksport Tabell 6a Eksport. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ , Tabell 6b Eksport. KNR-produkt. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr49 Multiplikativ nr4 Multiplikativ nr349 Multiplikativ nr35 Multiplikativ nr45 Additativ kvotekorr nr64 Additativ kvotekorr nr97 Multiplikativ nr747 Multiplikativ nr94 Mult. kv.korrigering 978 -

14 nvesteringer og salg av brukt realkapital Oppsummering av hhv. nyinvesteringer og bruttoinvesteringer i fast kapital i verdi er gjort etter avstemming slik at kvartalsmønsteret blir riktig i hht. definisjonssammenhengene. Først settes sum næring lik sum næring*art. Deretter er salg av brukt realkapital satt lik differansen mellom bruttoinvesteringer og nyinvesteringer for hhv. næring*art og næring. Enkelte av årsseriene for bruttoinvesteringer kjedes ikke, men beregnes som summen av kjedede tall for nyinvesteringer og salg av brukt realkapital. Dette er gjort fordi bruttoinvesteringene for disse næringene (og artene) har vekslende fortegn, noe som gir ekstreme utslag ved kjeding. Kvartalstallene er beregnet ved bruk av definisjonssammenhengen på tilsvarende måte (og implisitt avstemt mot de korrigerte årstallene vha. multiplikativ ). Tabell 7-a Nyinvesteringer KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Tabell 7-b Nyinvesteringer. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr83.nr843 Opprinnelig serie Rar utv./neg.tall etter ny (Utsyns-publisering) modellkjøring nr8345.nr843 Opprinnelig serie (Utsyns-publisering) Rar utv./neg.tall etter ny modellkjøring Tabell 7-a Salg av brukt realkapital KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt, VR Beregnet residualt: SBRK = BF - NY 99 - Generelt, VL Multiplikativ 99 - Tabell 7-b Salg av brukt realkapital. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr835.nr843 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835.nr843 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr835 Beregnet residualt etter 99 korr. BF (VR) nr836a.nr85 Settes lik riktig ukorr. tall for SBRK 998 nr836a Settes lik riktig ukorr. tall for SBRK Avstemt SBRK feil, BF neg. 98: i volum (riktig iflg. indikator), pos. i verdi (manglende smh. VR) 3 998

15 Tabell 7-3a Bruttoinvesteringer KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Tabell 7-3b Bruttoinvesteringer. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr835.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr835 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr83.nr838 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr83 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr838 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8365.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8365 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8366.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr8366 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr836.nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr836 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr84 BF = NY + SBRK Årsserie korrigert etter kjeding nr837.nr85 Korrigert mot NY/ additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR , nr83.nr85 nr835.nr843 Korrigert mot NY/ additativ Korrigert mot sum avstemt NY, ukorr. SBRK/additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR Rart kvartalsmønster 9: neg. vol., pos. verdi 9:4 pos. vol., neg. verdi nr nr835.nr843 Korrigerer verdi mot Brudd i NR 9/9, neg. 99 volumtall ukorrigerte tall i KNR nr nr836a.nr85 Bruker avstemt NY og riktig ukorr. tall for SBRK BF neg. 98: i volum (riktig iflg. indikator), pos. i verdi 998 nr837.nr85 Korrigert mot NY/ additativ BF positiv i NR, vekslende fortegn i ukorr. KNR

16 Lager/ufordelt Ved kjeding av årstallene som brukes til avstemmingen benyttes prisindeks for (beregnet) leveranse til hjemmemarkedet. Ufordelt/statistiske avvik beregnes ikke i årsregnskapet. Tabell 8a Lager/ufordelt. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Additativ Tabell 8b Lager/ufordelt. KNR-produkt. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode bil.nr8lu_ Satt (indirekte) lik Pga. avvik tilgang differansen anvendelse (VR) ufv.nr35 Satt lik differansen Pga. korrigering av bil.nr8lu_ (VR) Leveranse til hjemmemarkedet Leveranse til hjemmemarkedet beregnes ikke i årsregnskapet, men ifb. med kjeding av årstall på KNR-nivå som differansen produksjon minus eksport i basisverdi. Enkelte årsserier får negative tall, slik at ukorrigerte tall som ser fornuftige ut før avstemmingen får negative eller vekslende fortegn etter korrigering. Tabell 9 Leveranse til hjemmemarkedet. KNR-produkt KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt Multiplikativ Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift Tabell a Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode LON: Generelt MinM LOKO: Generelt MinM ARBTP : Generelt Beregnet residualt: ARBTP = LOKO - LON Tabell b. Lønn, lønnskostnader og arbeidsgiveravgift. KNR-næring. Unntak KNR-gruppe Korrigeringsmetode Årsak/problem Periode nr36 Multiplikativ MinM4 går ikke nr4^^,nr5^^ Multiplikativ Medfører negative tall pga. periodisering av lønnskostnader i offentlig forvaltning 5

17 Avgifter og subsidier Tabell Avgifter og subsidier KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode NSU Additativ NTA Additativ NTAN Beregnet residualt: NTAN = NTA + NSU Kapitalslit i offentlig forvaltning Tabell Kapitalslit i offentlig forvaltning. KNR-næring 4^^ og 5^^ KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode Generelt MinM4 Multiplikativ Brutto driftsresultat og faktorinntekt Tabell 3. Brutto driftsresultat. KNR-næring KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode DRB: Generelt F: Generelt Beregnet residualt: DRB = BNPB - NTA - NSU - LOKO Beregnet residualt: F = BNPB - NTA - NSU Sysselsetting Tabell 4 Sysselsetting KNR-gruppe Korrigeringsmetode Periode PES?,AAVN?,TVU? Multiplikativ Tidsserier utenom TR-perioden prosjektgruppa har vurdert/rettet Eksport- og importtallene Gruppa har sammenlignet tall fra handelsstatistikken (HS), før og etter hovedrevisjonen (HR) og tallrevisjonen (TR), spesielt for perioden , og undersøkt hvorfor pris- og volumveksten, men i liten grad verdiveksten til KNR-tallene var endret for de fleste produkter. Siden HS-tallene i verdi så å si er uendret, kan omkodingsfeil i listene med overgang mellom nye og gamle KNR-produkter til HR utelukkes (listene er sjekket på nytt ifb. med prosjektet). Ved Forskningsavdelingen har man funnet brudd i en del eksport og importserier ved overgangen , mens enkelte andre serier har brudd på begynnelsen av 99-tallet. 988 var et problemår ifølge Lasse Røgeberg (s), spesielt overgangen pga. ny HS-nomenklatur i 988. Verditallene fra HS rettes aldri, men rettelser av prisene forekommer. 6

18 alminnelighet blir få rettelser foretatt, men i 994 var det store avvik mellom NR og HS i faste priser. Fra 994 benyttes dessuten nye prisindekser på enkelte kapitalvarer. den perioden TR omfatter, er også ny og bedre metode for prisberegninger tatt i bruk i HS (fra 99). Til HR ble både iflg. HS og utenom HS (dvs. UR, utenriksregnskapet) for perioden lagt på iflg. HS, og utenom HS ble satt lik fordi korttidsinformasjon fra UR manglet. Dette medførte at en del "HS-serier" hadde tall fram til 99, og fra og med 99 (og omvendt). Noen produkter skulle ha data både utenom og iflg. HS. Til denne fordelingen er den relative andelen mellom HS og UR i basisåret benyttet. Hvert enkelt produkt er nå sjekket, og rettet slik at fordelingen mellom HS og UR blir riktig og henger sammen. En del serier utenom HS (verdi) manglet data i perioden Dette er rettet vha. differansen mellom eksport/import i alt og iflg. HS for disse produktene. Feilen i verdi er ikke blitt avslørt fordi avstemmingen har fanget opp avvikene, men fordi prisindekser for iflg. og utenom HS beregnes hver for seg i forsystemet til KNR, har dette bidratt til rariteter i pris- og volumutviklingen i eksport og importtallene. tillegg til rettelsene i databasen, er også feilen i kjedeformlene som ble benyttet til HR rettet. Pga. disse feilene, som også har virket inn på andre områder av økonomien, er modellen kjørt på nytt for perioden Gruppa har sett på figurer som sammenligner nye og gamle HS-tall i faste t- priser etter rettelsene i databasen. Figurene viser at det også er reelle endringer i fastpristallene. Oppsummert er det fem forskjellige årsaker til at volum- og prisseriene er endret etter HR og TR: Feil i kjedeformler (HR) Feil i (vår egen database med) handels- og utenriksregnskapsstatistikk (HR), jf. oversiktstabeller side 9 og Revisjoner i FP (t- priser) foretatt ved s (HR, TR) Forbedret metode ved fagseksjon f.o.m. 99 (TR) Nye prisindekser på enkelte kapitalvarer fra 994 (TR) Konsumgruppe 6L8 (i sammenheng med importtallene) Til hovedrevisjonen ble konsumgruppe nr6l8 (gml. 698), nordmenns konsum i utlandet, korrigert mot import av reisetrafikk (nr9) pga. rar kvartalsfordeling og manglende sammenheng mellom de to seriene. Pga. kvartalsmønsteret fikk begge seriene ekstreme utslag i prisene i 984, noe som ikke ble oppdaget før etter publiseringen. Serien for import i løpende priser er derfor korrigert mot import av samme produkt i faste priser i 984. Tilsvarende metode er benyttet for konsumgruppe nr6l8. Da indikatoren for nordmenns 7

19 konsum i utlandet ikke var oppdatert, er gammelt kvartalsmønster benyttet for denne serien i Fra og med 985 er tallene kjedet og avstemt på nytt. Eksport. Rettelser i databasen med handels- (HS) og utenriksregnskapstatistikk (UR) KNR-produkt Korrigering mot Årsak/problem Periode nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr Satt lik eks.nr.vr.u nr Satt lik eks.nr.vr.u nr39 Satt lik eks.nr39.vr.u nr59 Satt lik eks.nr59.vr.u nr55 Satt lik eks.nr55.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr68 Satt lik eks.nr68.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr6 Satt lik eks.nr6.vr.u nr63 Satt lik eks.nr63.vr.u nr637 UR satt lik gml eks.nr97.vr.u nr64 Satt lik eks.nr64.vr.u nr655 Satt lik eks.nr655.vr.u nr66 Satt lik eks.nr66.vr.u nr747 UR og HS satt lik Alt på nr637 (UR) nr97 UR og HS satt lik Alt på nr637 (UR) nr757 Satt lik eks.nr757.vr.u nr4 eks4.vr.u - UR HS manglet i iflg-filene 999 nr7 Andel HS beregnet UR satt lik diff. eks.nr7.vr.u - HS for HS nr9 UR satt lik diff eks.nr9.vr.u - HS nr938 UR satt lik diff eks.nr938.vr.u - HS nr94 UR satt lik diff eks.nr94.vr.u - HS nr94 UR satt lik diff. eks.nr94.vr.u - HS

20 mport. Rettelser i databasen med handels- (HS) og utenriksregnskapsstatistikk (UR) KNR-produkt Korrigering Årsak/problem Periode nr4 Satt lik imp.nr4.vr.u nr5 Satt lik imp.nr5.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u UR ny kvartalsfordeling Rettet pga. neg. tall i UR og KNR nr7 Satt lik imp.nr7.vr.u nr8 Satt lik imp.nr8.vr.u nr9 Satt lik imp.nr9.vr.u nr Satt lik imp.nr.vr.u nr39 Satt lik imp.nr39.vr.u nr59 Satt lik imp.nr59.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr6 Satt lik imp.nr6.vr.u nr63 Satt lik imp.nr63.vr.u nr64 Satt lik imp.nr64.vr.u nr655 Satt lik imp.nr655.vr.u nr66 Satt lik imp.nr66.vr.u nr3 UR satt lik imp.nr3.vr.u - HS nr3 UR satt lik imp.nr3.vr.u - HS nr4 UR satt lik imp.nr4.vr.u - HS imp.nr4.vr.u - UR HS manglet i iflg-filene nr359 UR satt lik imp.nr359.vr.u - HS nr7 UR satt lik imp.nr7.vr.u - HS nr9 UR satt lik imp.nr9.vr.u - HS

21 Boligtjenester Ny prisindikator er tatt i bruk i KNR (erstattet L5.ipr med K4.ipr). Offentlig forvaltning (gebyrer og direkte sluttkonsum) Pga. brudd i serienes sesongmønster, har gruppa sett spesielt på konsum i forsvaret (64) og annet kommunalt konsum (656). Opprettet indikator for produktinnsats i forsvaret (475) er lagt inn for perioden perioden er ny kvartalsfordeling for gebyrer i næring 59, offentlig administrasjon lagt inn før ny modellkjøring. Mht. øvrig kommunalt konsum (hhv. undervisning (654) og helse (655)) var utviklingen jevn i perioden før TR. Timeverk/produktivitet Pga. tilbakemeldinger fra Norges Bank og Forskningsavdelingen i SSB ang. urimelig sesongmønster i produktivitetstallene fra HR, har gruppa sett nærmere på beregningsopplegget for lønn og sysselsetting fra 978 og fram til i dag: Perioden (fra Rapporter 85/9): "For alle sektorer med sysselsetting blir det benyttet satser for påløpt lønn pr. årsverk. For industrisektorene og bygge- og avleggsvirksomhet beregnes lønnsatsen vha. N.A.F.'s statistikk over utbetalt lønn. For de øvrige næringene er datagrunnlaget for de kvartalsvise lønnsberegningene betydelig svakere. Lønnsindekser blir imidlertid anslått, dels på grunnlag av løpende informasjon om de sentrale lønnsoppgjørene, dels på grunnlag av lønnsutviklingen i andre næringer. Også for beregning av innsatsen av arbeidskraft er datagrunnlaget i den økonomiske korttidsstatistikken forholdsvis dårlig. For industrinæringene vil produktivitetsutviklingen bli beregnet ved å sammenstille produksjonsoppgavene fra den månedlige produksjonsindeksen og timeverksoppgavene i N.A.F.'s kvartalsstatistikk. For de tjenesteytende næringene vil det bli foretatt årsverksberegninger under forutsetning om uendret produktivitet. " følge nterne Notater 85/5 inneholdt modellen 9 ligninger for sysselsetting, der denne bestemmes av produksjonen, og produksjonen er endogent bestemt. Videre 5 ligninger for utbetalt lønn, 5 ligninger for arbeidsgiveravgift etter næring, 3 ligninger for lønn og sysselsetting i offentlig næringer og 5 ligninger for samlete lønnskostnader etter næring. Modellen inneholdt koeffisienter for forholdet mellom antall årsverk fra selvstendige i en næring i forhold til antall lønnstakerårsverk i næringen. Videre inneholdt modellen koeffisienter for bruttoproduksjon pr. lønnstakerårsverk i næringen, og koeffisienter for det inverse produktet av lønnstakerårsverk og utbetalt lønn i offentlige næringer.

22 Korrigeringsmetoder for lønn og sysselsetting i perioden : Årstall/4 for offentlige næringer. Resten: mind4, mind eller. Perioden og til hovedrevisjonen ( ): denne perioden ble et enkelt beregningsopplegg benyttet til å beregne input til KVARTS-modellen. Disse tallene ble i liten grad vurdert ved s. Ved hovedrevisjonen ble de gamle AKU-seriene (hovedgruppe -9) forlenget tilbake for perioden vha. de gamle timeverkstallene (sum lønnstakere og selvstendige i de respektive næringer, jf. beregningsopplegg fra perioden ) pga. problemer med å få tall fra s6. Aggregering fra gammel KNR til AKU-hovedgruppe som ble gjort til HR er kontrollert ifb. med prosjektet. Serier for familiearbeidere og selvstendige ('akufam' og 'akuselv') ble forlenget vha. timeverkstall for selvstendige totalt. Korrigeringsmetoder for arbeidskraftregnskapet til hovedrevisjonen: Lønnskostnader, lønn, arbeidsgiveravgift: mind4. Sysselsetting: kvotekorrigert Perioden fra og med 995 og tallrevisjonen: Kvartalsvis arbeidskraftregnskap kom i løpende drift etter HR (997), med publisering basert på AKU-tall fordelt på KNR-næring f.o.m fb. med vurdering av produktivitetstallene har gruppa i samarbeid med de ansvarlige for arbeidskraftregnskapet (Tor Skoglund og Stein Hansen) sett på figurer med forskjeller i prisutvikling mellom avstemte og ikke-avstemte tall, gamle og nye tall, samt ujustert og sesongjustert bruttoprodukt for hele perioden, og avdekket enkelte rariteter. Det gamle beregningsopplegget var imidlertid svært mekanisert, og tallene ble ikke nøye vurdert før den løpende publiseringen av det kvartalsvise arbeidskraftregnskapet kom i gang. Timeverkstallene er dessuten svært usikre, så man må være svært forsiktig med å legge for mye vekt på dem. Lønns- og sysselsettingsberegningene er utført på nytt tilbake til 978. Fordi data mangler for AKU på KNR-nivå før 995, er seriene forlenget bakover vha. veksten i de gamle KNR-tallene for hhv. lønnstakere og selvstendige fordelt på KNR-næring. For årene fra og med 995 har man valgt å beholde det opprinnelige kvartalsmønsteret vha. korreksjonsfaktorer, som er beregnet maskinelt. Fraværs- og overtidsrater er forlenget bakover ved å bruke fordelingen i de respektive næringer fra 995. Videre er variable som tar hensyn til ferie- og virkedager, skiftarbeid mv. for perioden fra næringsansvarlig lagt inn. De nye lønns- og sysselsettingstallene er ikke blitt nøye vurdert ved s (men s53 har sett på tallene på både KNR- og KVARTS- 3 Tall for sysselsatte personer ble frigitt første gang i 997. ble også enkelte aggregater for utførte timeverk publisert.

23 nivå). Siden timeverkstallene ikke publiseres for årene før 995 (og bare noen få utvalgte aggregater fra og med 995), og det er svært ressurskrevede å beregne arbeidskraftregnskapet for hele perioden, bl.a. fordi en rekke korreksjonsfaktorer må beregnes og legges inn manuelt, er dette ikke blitt prioritert ifb. med prosjektet. Som følge av at hele perioden er beregnet på nytt i hht. nåværende metodeopplegg for arbeidskraftregnskapet, har imidlertid en del serier fått et mer ensartet sesongmønster. Enkelte næringer der produksjonen følger sysselsettingen er dessuten også korrigert. Noen serier vil likevel ha brudd pga. endringer i årlig TR, se vedlegg (fra Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet av Stein Hansen). Ellers er differanser i forhold til de årlige sysselsettingstallene rettet. Korrigeringsmetoder for arbeidskraftregnskapet til tallrevisjonen: Lønnskostnader, lønn: minm4 (unntak: offentlig forvaltning som er avstemt vha. multiplikativ ). Arbeidsgiveravgift: beregnet residualt. Sysselsetting: kvotekorrigert Prisutvikling generelt (som følge av uavhengig avstemming VR/VL) Gruppa har diskutert hvorvidt vi bør gjøre noe med prisutvikling generelt, bl.a. om prisene bør avstemmes separat som følge av uavhengig avstemming VR/VL. EUROSTAT anbefaler at kvartalstallene avstemmes på en slik måte at både det opprinnelige kvartalsmønsteret bevares best mulig, og at de nye implisitte prisindeksene ikke avviker for mye fra de originale kvartalstallene, med mindre ny prisinformasjon foreligger. Gruppa har vurdert prisutviklingen på detaljert nivå vha. grafikk, men har i liten grad foretatt rettelser med utgangspunkt i prisutviklingen. Annet Kjedingsavvik i aggregat for industri og bergverksdrift. Er blitt vurdert, og anses som ok da sesongmønsteret ser greitt ut. Produksjon i forretningsmessig tjenesteyting. Utviklet vha. utførte timeverk Produksjon forsikringstjenester. Ny prisindikator (99- ) Sysselsetting i bygg- og anleggsvirksomhet (korreksjonsfaktor ) Produksjon i bygg- og anleggsvirksomhet rettet vha. korrigert serie for sysselsetting ( ) Priser, produksjon, elektrisitet. Ny indikator tatt i bruk Pris på elektrisitet, konsum i husholdningene. Vurdert, men ikke revidert Leveranse til hjemmemarkedet. Enorme forskjeller i prisene mellom HRtall og gamle tall, som hadde sammenheng med feil i eksportprisene, er rettet ifb. med ny modellkjøring. Leveranse til hjemmemarkedet er også

24 rettet i databasen med årstall, slik at differansen mellom produksjon og eksport i basisverdi benyttes til avstemmingen (PROB-EKS tidligere). Mulige feilkilder og kontroll av resultatene Som det framgår av dataflytdiagrammet på side 6, er det mange trinn i prossessen og store mengder data der feil kan oppstå. Til beregningene som utføres i forsystemet ved en KNR-kjøring, åpnes om lag 4 databaser, derav 9 med korttidsstatistikk. Arbeidsdatabasen med avstemte tall inneholder ca. 7 tidsserier, og databasen med avstemte aggregater inneholer mer enn tidsserier. Databasen med aggregeringsformler inneholder om lag 35 aggregater. Noen mulige feilkilder Feil i indikatorene (feil i statistikkgrunnlag, feil utnytting av indikatorene, inntastingsfeil, feil ved maskinell innlasting av data, feil/inkonsistens i databaser) Uhensiktmessig metode brukt til å forlenge serier bakover der statistikk mangler Framskrivningsprogrammet kan "gå berserk". Metoden ST. MULT (veid gjennomsnitt av veksten i de tre siste observasjonene) fungerer f.eks. dårlig for enkelte produktavgifter Korreksjonsfaktorer kan være feil, eller er ikke blitt videreført Rare modellresultater som følge av feil input Feil avstemmingsmetode kan ødelegge sesongmønsteret/forårsake ekstreme utslag Feil ved gjennomføringen av avstemmingen Kontroll av resultatene Maskinelle kontroller som er gjennomført: Kontroll av input Kontroll av fortegn (alle serier som per definisjon har positive tall) Kontroll av vekstrater (samtlige serier) Kontroll av sum fire kvartaler mot årlig NR, detaljert nivå (samtlige serier) Kontroll av sum fire kvartaler mot årlig NR, aggregert nivå (samtlige serier) Kontroll av tilgang - anvendelse (vedlegg V) 3

25 Vurdering av tallene vha. grafikk (de fleste størrelser i KNR): Sammenligning av nye avstemte TR-tall med gamle HR-tall mht. verdi, volum og prisutvikling Sammenligning av nye avstemte TR-tall med ukorrigerte TR-tall mht. verdi, volum og prisutvikling Kontroll av primærstatistikk (bl.a. handels- og utenriksregnskapsstatistikken) Næringsberegnerne ved seksjonen har kontrollert input til sine næringer og bidratt mht. metode for å forlenge serier bakover. Videre har de kontrollert resultatene vha. grafikk og tabeller i samarbeid med prosjektgruppas medlemmer. Sentrale størrelser i regnskapet er også vurdert på KVARTS-nivå ved Forskningsavdelingen, det samme er makroøkonomiske hovedstørrelser (vha. grafikk, jf. variablene i publiseringstabellen Vurdert vha. grafikk/tabeller på KNR-nivå (verdi, volum og pris) av næringsberegnere og andre ved s: Produksjon etter KNR-næring Produktinnsats etter KNR-næring Bruttoprodukt etter KNR-næring Eksport etter KNR-produkt mport etter KNR-produkt Leveranse til hjemmemarkedet (pris) etter KNR-produkt (vurdert ved Forskningsavdelingen) Bruttoinvestering etter KNR-næring, og til dels nyinvesteringer og salg av brukt realkapital i næringer der rariteter er avdekket (s53 har også vurdert næring*art på KVARTS-nivå) Konsum i husholdninger etter KNR-konsumgruppe Konsum i offentlig forvaltning etter KNR-konsumgruppe Konsum i ideelle organisasjoner etter KNR-konsumgruppe Lønn pr. utførte timeverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) Utførte timeverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) Lønn pr. normalårsverk etter KNR-næring (også vurdert ved s53) 4

26 Serier som hovedsakelig er kontrollert maskinelt (og til dels vha. detaljerte og aggregerte KNR-arbeidstabeller) ved s: Produksjon etter KNR-produkt Nyinvesteringer Salg av brukt realkapital Produktinnsats, elektrisk kraft (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Produktinnsats, fyringsoljer (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Brutto driftsresultat (vurdert på KVARTS-nivå i sammenheng med disponibel inntekt ved s53) Faktorinntekt Næringsskatter (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Næringssubsidier (vurdert på KVARTS-nivå ved s53) Arbeidsgiveravgift 5

27 Teknisk produksjonssystem for KNR og kvartalsvis arbeidskrafregnskap Årsserier for lønn og syss. fra Calcit Årlige serier fra Oracle ndikatorer for beregningskvartalet Kortidsstatistikk fra kilder utenfor SSB Beregner kvartalsserier. Formler Enkel framskrivning Kortidsstatistikk fra SSB Kvartalsserier for lønn og syss. sjekket for "missing values" Kvartalsserier for alle ind. sjekket for "missing values" nput-output modell TROLL Databaseoppdatering FAME-database med modell-resultater FAME-database med detaljert, ukorrigert KNR Avstemming FAME-database med detaljert avstemt KNR FAME-database med aggregert KNR (formler) Avstemming av kjedingsavvik FAME-database med aggregert avstemt KNR Tabeller med detaljerte serier og aggregater 6

28 Referanser Rutiner for avstemming av kvartalstall mot årstall (Jørgen Ouren /-95) Litt om avstemming av kvartalstall mot årstall (Jørgen Ouren 9/8-96) nterne Notater 85/: Avstemming av kvartalsvise nasjonalregnskapsdata mot årlige nasjonalregnskap (Arent Skjæveland) nterne Notater 85/5 Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for det kvartalsvise nasjonalregnskapet (Hilde Olsen og Arent Skjæveland) Notater 99/5: Teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) (Pia E. Tønjum) Notater 99/9: Dokumentasjon av edb-rutiner for kjeding av årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap (Pia E. Tønjum) NOS Kvartalsvis Nasjonalregnskap (C538) Rapporter 99/5: Kvartalsvis nasjonalregnskap. Dokumentajon av beregningsopplegget (Steinar Todsen). Rapporter 85/9: Det norske nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat nr.. Kvartalsvis nasjonalregnskap. Dokumentajon av beregningsopplegget (Hilde Olsen, Morten Reymert og Pål Ulla). Handbook on quarterly national accounts (EUROSTAT, September 998) Kapitlet om "benchmarking" i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle) En bekymring; investerings- og kapitaltall for varehandel etter tallrevisjonen (Ådne Cappelen, /-3) Kort dokumentasjon av kraftpriser i kvartalsvis nasjonalregnskap (Håvard Sjølie) Referat fra møte 5/-3 om historiske KNR-serier (for perioden 88-95) for eksport og importpriser (Kristian Gimming, mail 6/-3) Rikmodnotat 9, Rikmodnotat 56: RMN.9 (våren ), Rikmodnotat 86 (Fredrik Wulfsberg, Norges Bank) 7

29 Kvartalsvis sysselsettings- og faktorinntektsregnskap (Nils Martin Stølen, 99) Kvartalsvis arbeidskraftregnskap (Steinar Todsen, /7-99) KNR-beregningene for sysselsetting sammenlignet med CALCT-beregningene for teknisk beregningsutvalg, Utsyns- og Marsregnskapet (Steinar Todsen, /7-99) Lønn og sysselsetting i KNR fra 978 fram til i dag (Pia E. Tønjum, 5/- ) Endringer i årstall for lønn og sysselsetting som følge av TR: Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet (Stein Hansen) Endringer i årlig NR som følge av tallrevisjonen: Referater fra møter i styringsgruppa for TR (3/4-, 5/6-, /8-, 8/9-, 3/-, 4/-, 7/3- og 4/5-) Prosjektskriv Avstemming av KNR mot nye årstall ifølge tallrevisjonen (7/3-, vedlegg V) TR: Avstemming av KNR v/pia E. Tønjum (PPT-presentasjon på seksjonsseminaret /-) Referater fra møter i prosjektgruppa (/9-, 6/9-, 3/-, 7/-, 6/9- og 4/3-3) Referat fra møte mellom prosjektgruppa og Forskningsavdelingen (8/3-3) Referat fra møte mellom prosjektgruppa og Forskningsavdelingen (8/4-3) vedr. kontroll/godkjenning av resultatene Håndbok i prosjektstyring. Statistisk sentralbyrås håndbøker 58 8

30 9 VEDLEGG Min M4 - korrigering: Definisjon fra Chapter V, Annex 6.3. i MF-manualen (Nils Øyvind Mæhle): ANNE 6.3. FRST-ORDER CONDTONS FOR THE PROPORTONAL DENTON BENCHMARKNG FORMULA 6.A3.. The first-order conditions for a minimum of the proportional Denton adjustment formula can be found with the help of the following Lagrange-function: A - )=... L( y t y y- t= y t- t- t t y t= 4y λ, t {,...(4β),...T }, y {,...β}. (6.A3.) 6.A3.. Which has the following first order conditions: = + - = L λ δ δ = = - L 3 3 λ δ δ.. = = - L λ δ δ (6.A3.).... = = - L y t+ t+ t t t t- t t- t λ δ δ 6.A3.3. These first-order conditions, together with the benchmark restriction(s) (in this case, A y t 4y t=4y-3 = ), constitute a system of linear equations. n matrix notation, A =, and for a two-year adjustment period, matrix and vector and A is the following:

31 = = λ λ = A A A

32 3

33 3

34 VEDLEGG : Fra kap. 4 i Tallrevisjonen av lønn og sysselsetting i nasjonalregnskapet av Stein Hansen (lagt inn referanse til KNR-næring (PET)) 4. Endringer/flyttinger (KNR 3) Tjenester skogbruk, ny næring (KNR 445) Ny statlig anleggsnæring (tidl. i prinsippet del av 3453 (KNR 345) Anleggsvirksomhet) (KNR 37) Boligtjenester, borettslag/sameie, ny næring. - Underskuddet i Statens pensjonskasse kodes nå av S5 som en del av lønnskostnadene og ikke som overføring. Dette hever lønnskostnadene i statsforvaltningen Luftfartsverket flyttes fra 463 (KNR 46) til 363 (KNR 363) (fra offentlig virksomhet til markedsrettet). - Statsbygg flyttes fra 475 (KNR 49) Offentlig administrasjon til 37 (KNR 37) Eiendomsdrift (KNR 345) Utleie av bygg/anleggsmaskiner, ny næring Utenriks sjøfart blir todelt, 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart ellers og 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart, passasjertrafikk. Før 996 en næring; 36 (KNR 365) Utenriks sjøfart (som er sum av 36 og 36) Jernbaneverket skilles ut fra 36 (KNR 36A) Jernbanetransport og overføres til 363 (KNR 363) Tjenester tilknyttet transport ellers (produksjon, produktinnsats, lønnskostnader). Kjørevegen derimot, selve investeringene i skinnemateriellet, flyttes fra 46 (KNR 46) Kjøreveg NSB til 463 (KNR 46) Tjenester tilknyttet transport ellers. - Elektrisitetsstatistikken har nettoføring av lønnskostnader (aktivering av lønnskostnader). TRberegningene har vi korrigert for dette (bruttoføring) (KNR 36A) Jernbanetransport er inkl. verksteder (flyttes fra 3353 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av lokomotiver m.m.) (KNR 36A) Transport med sporveis- og forstadsbane er inkl. verksteder (flyttes fra 3353 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av lokomotiver mv (KNR 36) Lufttransport er inkl. verksteder (flyttes fra 3354 (KNR 33) Produksjon og reparasjon av fly) (KNR 35) Rep. av motorkjøretøyer (verkstedarbeider overføres fra 36 (KNR 36B) Rutebiltransport). - Statsregnskapet er føringen av Vegvesenet lagt om. det nye budsjettsystemet er det ikke egne poster for lønn og kjøp av varer og tjenester for vegadministrasjonen. Vegadministrasjonen har helt klart forvaltningsmessige oppgaver og det virker urimelig å gruppere dette som Bygg og anlegg. For å få riktige tall for statsforvaltningen i TR, må statsregnskapets tall korrigeres. Vegadministrasjonen føres nå på 475 (KNR 49) Offentlig administrasjon. Omleggingen av regnskapsføringen har ført til at vi ikke har direkte datagrunnlag for lønnskostnadene i vegadministrasjonen. Disse må anslås på grunnlag av lønns- og sysselsettingsutvikling Telenor Media flyttes fra 364 (KNR 364) Telekommunikasjoner til 3748 (KNR 37) Forretningsmessig tjenesteyting ellers. 33

35 VEDLEGG V: Omkodingsfil, offentlig forvaltning PROCEDURE $offnaer argument var, && pris -- (PROB, BNPB etc.) -- (VR, VL) Stat Bygge- og anleggsvirksomhet EECUTE "formula work'"+var+".nr445."+pris+" = series()" -- Tjenester tilknyttet transport EECUTE "formula work'"+var+".nr46."+pris+" = "+&& ""+var+".nr46."+pris+" + "+var+".nr463."+pris+" + "+&& ""+var+".nr463."+pris+"" -- Forretningsmessige tjenester mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr47."+pris+" = "+&& ""+var+".nr467."+pris+" + "+var+".nr473."+pris+" + "+&& ""+var+".nr474."+pris+" + "+var+".nr4745."+pris+"" -- Forsvar EECUTE "formula work'"+var+".nr475."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr475."+pris+"" -- Undervisning EECUTE "formula work'"+var+".nr48."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr48."+pris+"" -- Helse- og omsorgstjenester EECUTE "formula work'"+var+".nr485."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr485."+pris+"" -- Off. adm. mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr49."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr49."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr46."+pris+" - work'"+var+".nr47."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr495."+pris+"" -- Kulturell tjenesteyting EECUTE "formula work'"+var+".nr495."+pris+" = "+&& ""+var+".nr49."+pris+"" Kommune Vannforsyning EECUTE "formula work'"+var+".nr54."+pris+" = "+var+".nr54."+pris+"" -- Kloakk og renovasjon EECUTE "formula work'"+var+".nr54."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr54."+pris+" - "+var+".nr54."+pris+"" -- Bygge- og anleggsvirksomhet EECUTE "formula work'"+var+".nr545."+pris+" = "+var+".nr5453."+pris+"" -- Undervisning EECUTE "formula work'"+var+".nr58."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr58."+pris+"" -- Helse- og omsorgstjenester EECUTE "formula work'"+var+".nr585."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr585."+pris+"" -- Off. adm. mv. EECUTE "formula work'"+var+".nr59."+pris+" = "+&& "grlag'"+var+".nr59."+pris+" - "+var+".nr545."+pris+" "+&& "- work'"+var+".nr595."+pris+"" -- Kulturell tjenesteyting EECUTE "formula work'"+var+".nr595."+pris+" = "+var+".nr59."+pris+"" 34