Innhold. Del 1 Kvalitetsteori

Transkript

1 Innhold Innledning Bokens struktur Bruk av rammer Bokens målgrupper Bruk av boken i undervisningen Andre målgrupper Bokens forfattere Del 1 Kvalitetsteori Kapittel 1 Hva er kvalitet? Vi er opptatt av kvalitet En formell definisjon av kvalitet ISO sin definisjon Verdt å merke seg i ISO sin definisjon Forventninger, behov, krav og spesifikasjoner Kundens vurdering av kvalitet er subjektiv og tidsavhengig Andre forhold som kunden legger vekt på Samfunnet som interessepart kvalitet og lovverket Har produsenten lov til å stille krav? Fremtidens kvalitetsdefinisjon Hva er god nok kvalitet? Hvem har ansvar for kvaliteten? Hvem har ansvar for kvaliteten på en bedrifts produkter? Hvem har ansvar hvis det går galt? Er kvalitet lønnsomt? Hva koster det å satse på kvalitet? Økonomiske betraktninger reduksjon av feil og mangler

2 8 Kvalitet og programvareutvikling Økonomiske betraktninger investering i bedre egenskaper Mer om kvalitet som konkurransefaktor Strategier for å oppnå kvalitet Fra reparasjon til kvalitetsnirvana Kapittel 2 Total kvalitetsledelse Hvorfor en ledelsesfilosofi Hva er total kvalitetsledelse? Demings 14 punkter Vitenskapelig baserte fakta En oppsummering Kvalitetsguruene Hva skiller og forener guruene? De første amerikanere Deming Juran Armand V. Feigenbaum De første japanere Kaizen Kaoru Ishikawa Genichi Taguchi Shigeo Shingo Den nye bølgen Philip B. Crosby Tom Peters Claus Möller Standarder og kvalitetsmodeller En norsk suksesshistorie Kapittel 3 Kvalitet og programvare Programvarens kvalitet har stor betydning for samfunnet Kvalitetsbegrepet for programvare Klassifisering av programvarekvalitet Generelle kvalitetsattributter Korrekthet, pålitelighet og robusthet Ytelse og effektivitet Brukervennlighet Vedlikeholdbarhet Innholdet i ISO Kvalitet slik kunden ser det Men hvem er kunden? Programvare og lovverket Kvalitet slik systemutvikleren ser det

3 Innhold Kvalitet og økonomi for programvare Kvalitet og økonomi for kunden Kvalitet og økonomi for produsenten Hva koster egentlig ikke-kvalitet? Kvalitet som konkurransefaktor Programvare og systemutvikling Forskjellige typer systemutvikling Etikk for systemutviklere Del 2 Kvalitetssystemet Kapittel 4 Standarder for kvalitetssystemer Kvalitetssystemet er bedriftens system for kvalitetsstyring Standarder for kvalitetssystemet Et kvalitetssystem for hvem? Kvalitetssystemet omfatter hele bedriften Kvalitetssystemet består av tre delsystemer ISO 9000:2000-serien prinsipper for kvalitetssystemer Prinsipper for kvalitetsstyring i ISO 9000:2000-serien ISO 9000:2000-seriens fire hovedprosesser Ledelsens ansvar Bedriftens kvalitetsmål Bedriftens kvalitetspolitikk Standardens krav til ressursstyring Skal vi ha egne kvalitetsfunksjoner? Standardens krav til produksjonen Krav til måling, analyse og forbedring Kvalitetssystemets struktur dokumentasjon av kvalitetssystemet ISO-standardens krav til dokumentasjon Om valg og utforming av prosedyrer Revisjon av kvalitetssystemet Gjennomføring av revisjoner Hensikten med revisjoner Ulike revisjonstyper Prosjektevaluering Oppfølging av praksis Ledelsesgjennomganger Konsulterende ekstern revisjon Overvåkende ekstern revisjon Kapittel 5 ISO-organisasjonen og sertifisering av kvalitetssystemer Hva er ISO?

4 10 Kvalitet og programvareutvikling Hvilke standarder har ISO utgitt? Hvordan blir en ISO-standard en standard? Hvordan foregår arbeidet med en standard? Hva finner vi i en standard? Hvilken myndighet har ISO? ISO-9000-serien og andre aktuelle standarder Sertifisering av kvalitetssystemer ISO-sertifisering har positive virkninger Vær på vakt mot «sertifiseringshysteriet» Hva koster sertifisering? Hvilke vurderinger bør en bedrift gjøre? Hvem utfører sertifisering? Sertifisering i Norge TickIT for programvare Sertifiseringsprosessen Avtaler innledende undersøkelser Revisjon av systemet Revisjon av praksis Utstedelse av sertifikat Regelmessige besøk Resertifisering Kapittel 6 Innføring av et kvalitetssystem for systemutvikling Et styringssystem for systemutvikling Standarder som utgangspunkt for kvalitetssystemet Kvalitetssystemets elementer Kvalitetssystemets struktur Innføring av et kvalitetssystem for systemutvikling Et kvalitetssystem kan ikke kjøpes ferdig Innføring av et kvalitetssystem betyr endringer Informasjon, informasjon og mer informasjon Medvirkning Utholdenhet Så gjør vi så... en plan for innføring av et kvalitetssystem Oppstart Planlegging Gjennomføring av kulturprogram Teknisk program Evaluering Kontinuerlig forbedring av kvalitetssystemet BOHICAS og andre problemer

5 Innhold 11 Del 3 Prosesser og prosessforbedring Kapittel 7 Prosesser og prosessforbedring Prosesstankegangen Utvikling av programvare og prosesstankegangen Hva er en prosess? Egenskaper ved prosesser Prosessforbedring krever et rammeverk Infrastruktur Organisatorisk infrastruktur Teknisk infrastruktur Vurderinger Veikart Planlegging Noen modeller CMM Bruk av CMM CMM-hierarkiet Nøkkelområdene Fellestrekkene ISO/IEC De to dimensjonene i ISO/IEC SPIQ en norsk tilpasning til prosessforbedring Hva er SPIQ? Hovedelementene i SPIQ Statistisk prosesskontroll Hva er statistisk prosesskontroll? Kontrolldiagrammet Hvordan tegnes kontrolldiagrammer? Er SPC alltid svaret? Kapittel 8 Beste praksis Beste praksis Hvordan finner vi beste praksis? Kvalitativ vurdering av praksis Kvantitativ vurdering av produktivitet og kvalitet Benchmarking Det er størrelsen det kommer an på Prosjektfaktorer som har betydning Hvordan måles produktivitet og kvalitet? Syntesen beste praksis Analyse av resultatet En uformell tilnærming til beste praksis

6 12 Kvalitet og programvareutvikling Del 4 Livsløpsprosesser og livsløpsmodeller Kapittel 9 Systemutviklingens utfordringer Systemets livsløp Har du hørt det før? Hva er det som er så vanskelig med systemutvikling? Fra behov og forventninger til spesifikasjoner Fra spesifikasjon til ferdig system Fasen fra ferdig system til et godt arbeidsredskap for brukerne Hvordan skal vi overvinne vanskene? Kvalitet som kunstnerisk uttrykk Kula som dreper varulven silver bullet-syndromet Kvalitet gjennom disiplin og kontroll Smidige metodikker? En konklusjon? Kapittel 10 En generisk livsløpsmodell Livsløpsmodeller Den beste prosessmodellen? Klassifikasjon av modeller Eksempler på modeller Livsløpsmodellen og systemutviklingsprosjektet En generisk livsløpsmodell Forstudiet Analyse av behov og løsninger Design, koding og testing Innføring av systemet Forvaltningsfasen Generelle prinsipper beste praksis uansett livsløpsmodell Tilstrekkelig presisjon og formalisme Hver sak for seg Modularitet Abstraksjon Generalitet Litt om gangen (inkrementell utvikling) Utvikle for endringer Oversikt over beste praksis Kapittel 11 Forstudiet Hva skjer i forstudiefasen? Hva er grunnlaget for å starte et forstudium? Hvem gjør hva i forstudiefasen

7 Innhold Viktig for å sikre kvalitet beste praksis i forstudiefasen Forankring av systemutviklingsprosjektet Organisering av systemutviklingsprosjektet Bruk alltid en livssyklusmodell som utgangspunkt Håndtering av usikkerhet Kvalitetsplanen Risikoanalyse Evnen til å se mer enn én mulig løsning Kapittel 12 Analyse og design, koding og testing Systemutviklingens kjerneområde Hva skjer i analysefasen? Hva er grunnlaget for å starte analysen? Beslutninger på grunnlag av analysen De viktigste oppgavene i analysen Viktig for å lykkes beste praksis i analysen Velg gode arbeidsmetoder Identifiser brukerkravene komplett og presist, men Bruk modeller for dokumentasjon av kravene Krav til brukerstøtte og til forvaltning er en del av brukerkravene Still strenge krav til resultatet av analysen Hva skjer i fasen design, koding og testing? Hva er design? Hva er programvarearkitektur? Arkitektoniske stiler Designmetoder Beste praksis i design Hva skal vi ta hensyn til når vi koder? Hvilke tester skal vi gjennomføre? Kapittel 13 Innføring Hva skjer i innføringsfasen? Hva vil vi oppnå med innføring? Når starter innføringen? Hvem har ansvaret? Hva gjør vi? Viktig for å lykkes beste praksis i innføringsfasen Planlegging av innføring Brukerne må ha fått tilstrekkelig opplæring Støtteapparatet må være på plass Organisasjonen må være godt forberedt Informasjon

8 14 Kvalitet og programvareutvikling Overføring til driftsmiljøet må skje kontrollert Kapittel 14 Forvaltning Hva skjer i forvaltningsfasen? Definisjon av begreper Viktig for å sikre kvalitet beste praksis i forvaltningsfasen Forvaltningen må være organisert Det må finnes en serviceavtale Det må være etablert rutiner for forvaltning Endringshåndtering Det må leveres dokumentasjon sammen med systemet Problemet med dårlig dokumentasjon Å dokumentere eller å ikke dokumentere? Hva inneholder dokumentasjonen? Kapittel 15 Ulike livsløpsmodeller «Code-and-fix»-modellen Fossefallsmodellen Hvorfor navnet fossfallsmodell? Modellens styrker og svakheter Fossefallsmodellen en ubrukelig modell? Evolusjonære modeller RAD-modellen Vurdering av RAD-modellen Et konkret eksempel på en RAD-modell UP Unified Process Vurdering av UP XP extreme Programming Livsløpet i XP Vurdering av XP Del 5 Støtteprosesser Kapittel 16 Kvalitetsplanlegging Kvalitet som mål Kvalitetsplanen Hva inneholder en kvalitetsplan? ISO 9000:2000 om kvalitetsplaner generelt ISO om kvalitetsplaner for systemutvikling IEEE Standard for Software Quality Assurance Plans Hva er tilstrekkelig kvalitetssikring i mitt prosjekt?

9 Innhold Hvorfor gjøre tilpasninger? Huskeregler for å gjøre gode valg Spørsmål 1: Hvordan skal prosjektet organiseres? Spørsmål 2: Hvilke faser skal prosjektet deles i? Spørsmål 3: Hvordan skal beslutningsprosessen være? Spørsmål 4: Hvilke resultater må vi produsere? Spørsmål 5: Hvilke resultater skal kontrolleres? Spørsmål 6: Hvilke aktiviteter må vi ha med i planen? Spørsmål 7: Er dette en god plan? Kapittel 17 Risikoanalyse Å beskytte seg mot uønskede hendelser Hva er prosjektets risikofaktorer? Sannsynlighet og konsekvenser Tiltak for å kontrollere risiko Dokumentasjon av risiko Oppsummert trinnene i en risikoanalyse Oppsummering av begreper i risikoanalysen Kapittel 18 Konfigurasjonsstyring Konfigurasjonsstyring er å kontrollere endringer Mangel på konfigurasjonsstyring skaper problemer Konfigurasjonsstyring styrer endringsarbeidet Hvor i livssyklusen trenger vi konfigurasjonsstyring? Mekanismer og begreper i konfigurasjonsstyring Konfigurasjonsenheter og baselines Valg av konfigurasjonsenheter Kriterier for valg av konfigurasjonsenheter Hva betyr det at et resultat er en konfigurasjonsenhet? Identifikasjon og dokumentasjon av konfigurasjonsenheter Hva er baselines? Typiske baselines i et prosjekt Dokumentasjon av baselines Endring og godkjenning av konfigurasjonsenheter og baselines Bibliotek for konfigurasjonsenheter og baselines Bibliotek i utviklingsmiljøet Det kontrollerte biblioteket Master Konfigurasjonsdatabasen Statisk bibliotek Driftsmiljøet Ansvarsforhold Prosedyrer for endringskontroll Trinn 1: Foreslå endring

10 16 Kvalitet og programvareutvikling Trinn 2: Behandling av feil og endringsforslag Trinn3: Gjennomføring av endring Trinn 4: Godkjenning Rutiner for integrasjon av endringer i baseline Versjonskontroll ved idriftsetting Verktøy for konfigurasjonsstyring Planlegging av konfigurasjonsstyring Innhold i en plan for konfigurasjonsstyring Kapittel 19 Validering og verifisering V & V for å sikre at vi lager det riktige systemet Testing Typer av tester Enhetstest Et enkelt programeksempel Hvitbokstesting Svartbokstesting Integrasjonstest Fra bunnen og opp Fra toppen og ned Hvor lenge skal man teste? Systemtest Funksjonstest Ytelsestester Akseptansetest Installasjonstest Regresjonstest Feilfinning er ikke testing Feilbegreper Klassifisering av feil Gjennomgåelser Ledelsesgjennomgåelser Tekniske gjennomgåelser Inspeksjoner og gjennomganger Inspeksjoner Revisjon Effekten av gjennomgåelser og tester Kapittel 20 Anskaffelser Anskaffelser og systemutvikling Anskaffelsesavdelingen Den Norske Dataforenings sjekkliste for IT-kontrakter Typer anskaffelser

11 Innhold En livsløpsprosess for anskaffelser Omtale av noen av anskaffelsesaktivitetene Markedskartlegging Strategi for anskaffelser Krav til leverandøren og produktet Tilbyderliste, forespørsel og evaluering av tilbud Oppfølging av anskaffelsen Erfaringsevaluering Anskaffelseskontrakten Et spørsmål om tillit Hva inneholder en IT-kontrakt? Del 6 Hjelpemidler for prosessforbedring Kapittel 21 Måling Hvorfor måle? Litt måleteori Måling og metrikker Produktmetrikker Antall kildekodelinjer Halstead McCabe Funksjonspoeng «Feature»-poeng Objektpoeng Metrikk for informasjonsflyt, IF Prosessmetrikker Om data Måleplaner Kapittel 22 Verktøy Om verktøy Kreative verktøy Idedugnad Skriftlig idedugnad Crawford slip-metoden Nominell gruppeteknikk Slektskapsdiagram Verktøy for problemanalyse Matrisediagrammer Prestasjonsmatrise Sammenligningsmatriser

12 18 Kvalitet og programvareutvikling Årsak-virkning-diagram Relasjonsdiagram Spredningsdiagram Trediagrammer Nettverksdiagram Intensive arbeidsmøter Deltakere og roller Planlegging Møterom og utstyr Kreative teknikker og verktøy for problemanalyse Regler Gjennomføringen Etterarbeid Forutsetninger for å lykkes Verktøy for presentasjon av data Søylediagram Histogram Pareto-diagram Kakediagram Radardiagram Tidsdiagram Trinnvis kvalitetsplanlegging (QFD) GQM Statistiske verktøy Litteratur Stikkord