Forstudie bærekraft programmet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forstudie bærekraft programmet"

Transkript

1

2 Innhold Forord... 3 Sammendrag Rammer for arbeidet Bakgrunn Formål Definisjon av begrepet bærekraftig reiseliv Definisjon av kommersielle virksomheter Metode Oppgavebeskrivelse Organisering Status for sertifiseringer i Buskerud Miljøsertifiserte virksomheter i reiselivet i Buskerud Sertifiseringsordninger i forhold til bærekraftbegrepet Reiselivsaktørenes holdning til bærekraft og sertifisering Status for bærekraftarbeidet i bedriftene Holdning til bærekraft Utfordringer og motivasjon for å jobbe bærekraftig Holdning til miljøsertifisering Markedets oppfatning av bærekraft Forbrukernes holdning til miljømerking Atferdsendring hos forbrukerne Krav til næringslivet Drifts- og markedsmessige forhold rundt sertifisering Driftsmessige effekter Markedsmessige effekter Anbefalt strategi Bakgrunn for valg av strategi Strategi Utkast til prosjektplan for forprosjekt Bærekraftprogrammet Mål og rammer... 33

3 7.2 Omfang og avgrensning Organisering Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler Risikoanalyse og kvalitetssikring Gjennomføring Økonomi Kontrakter og avtaler Vedlegg 1: Spørreundersøkelse om bærekraft blant reiselivsaktørene i Buskerud Vedlegg 2: Sertifiseringsordninger i Norge Vedlegg 3: Oversikt over sertifiserte bedrifter i Buskerud ( ) Vedlegg 4: Bærekraft utvikling og historikk Vedlegg 5: Internasjonale miljøsertifiseringer Vedlegg 6: Generelt om sertifiseringer KILDER: Figurliste Figur 1.1 De tre temaene og ti bærekraftprinsipper... 7 Figur 2.1 Sertifiserte bedrifter i Buskerud Figur 2.2 Sertifiseringsordninger i forhold til bærekraftbegrepet Figur 3.1 Barrierer for å jobbe mer bærekraftig Figur 3. 2 Motivasjonsfaktorer for å jobbe mer bærekraftig Figur 4.1 Fordeler vs. ulemper ved miljømerking. Kilde: Synovate, Figur 5.1 VisitNorway App for Iphone

4 Forord Buskerud var det første fylket i Norge som fikk en regional plan for reiselivet. Planen Først mot fremtiden ble vedtatt i Fylkestinget i Buskerud 29.april Bærekraft er både et mål og en premiss i planen, og et strategisk hovedtiltak er utvikling av et Bærekraftprogram. Dette forstudiet har til hensikt å avdekke utgangspunktet og grunnleggende forutsetninger for å utvikle Bærekraftprogrammet. Oppdragsgiver for arbeidet har vært Buskerud Fylkeskommune. Arbeidet er utført i perioden desember 2010 juni 2011 i tett dialog med styringsgruppa, dvs. representanter fra Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold. Mimirs prosjektleder har vært Marie Bergsli, mens Torill Olsson og stipendiat Sarah Peters har vært prosjektmedarbeider. Vi takker for et interessant oppdrag, og håper forstudiet er til nytte i det videre arbeidet med Bærekraftprogrammet for reiselivet i Buskerud. Larvik 09. juni 2011 Marie Bergsli Prosjektleder, Mimir AS 3

5 Sammendrag Dette forstudiet har til hensikt å avdekke utgangspunktet og grunnleggende forutsetninger for å utvikle et Bærekraftprogram. Målsetningen med programmet er at Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om, og verktøy for, å legge til rette for bærekraftig næringsvirksomhet innenfor reiselivet i fylket. For å synliggjøre sin posisjon som en bærekraftig destinasjon er det gjennom den regionale delplanen for reiselivet satt som mål at 90% av alle kommersielle reiselivsbedrifter i fylket skal miljøsertifiseres innen år Det totale antallet kommersielle reiselivsaktører i Buskerud er anslått til ca Det innebærer rundt 540 sertifiserte virksomheter i 2016, mot 26 i dag. Målsetningen er et stort og ambisiøst løft. For å kartlegge kunnskap, motivasjon, barrierer og holdninger knyttet til bærekraftbegrepet og sertifisering, er det i forstudiet gjennomført en undersøkelse 1 blant de kommersielle reiselivsaktørene i Buskerud. Undersøkelsen viser at 98% respondentene mener at bærekraftig drift er viktig for sin bedrift. Den største barrieren for å jobbe bærekraftig er tilgang på tid og penger. Deltakerne i undersøkelsen oppgir mulighet for å videreutvikle virksomheten, motivasjon hos ansatte og styrket konkurranseevne som de viktigste motivasjonsfaktorene. I følge respondentene oppfattes sertifiseringsordninger som kostnadskrevende og man ser i mindre grad mulighetene for å oppnå reduserte driftskostnader gjennom sertifisering. Tydeligere fordeler ved sertifiseringsordningene, mer kunnskap, bedre incentiver, samarbeid og individuell tilpasning ble fremhevet som viktige tiltak for å øke andelen sertifiserte bedrifter. Det fire mest utberedte sertifiseringsordningene i Norge er Miljøfyrtårn, Svanen, Norsk Økoturisme og ISO Det er disse fire Innovasjon Norge prioriterer i sin reiselivsmarkedsføring og anbefalingen er at bedriftene i Buskerud slutter seg til denne prioritering. Driftsmessig er det disse sertifiseringsordningene som i størst grad kan tilpasses lokale og individuelle forhold i Norske bedrifter. Markedsmessig vil de være hensiktsmessig også i lys av Innovasjon Norge sin satsing på å fremheve sertifiserte reiselivsbedrifter gjennom Green Travel funksjonen ( gresstusten ) på den offisielle reiselivsportalen VisitNorway. 1 Questback 4

6 Det anbefales at Miljøfyrtårn blir benyttet som den generelle ordningen. Dette valget vil samtidig innebære at den kompetansen som Buskerud Fylkeskommune og kommunene i Buskerud har fått gjennom prosjekt Miljøfyrtårn Buskerud vil komme Bærekraftprogrammet til gode. Gjennom å satse på lavterskeltilbudet Miljøfyrtårn oppnår en at mange virksomheter får grunnleggende erfaringer med sertifisering. Dette kan også føre til at enkelte etter hvert ønsker å ta mer avanserte sertifiseringer som Norsk Økoturisme, Svanen eller ISO. Dersom noen aktører allerede har ambisjoner om andre sertifiseringer bør de ha mulighet til det. For å motivere aktørene er det viktig med bredt engasjement og god kommunikasjon. Det er mange parter som kan bidra til dette: Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, regionrådene, kommunene, destinasjonsselskapene, NHO Reiseliv, HSH, Hanen, LO mfl, vil alle være de gode hjelperne. Samtidig er det viktig at en av partene innehar hovedansvaret for gjennomføring. Det anbefales å ansette en prosjektleder i full stilling som må jobbe i et tett samarbeid med miljøer som har eksisterende kompetanse i både i fylkeskommunen og i kommunene. Viktige egenskaper vil være at vedkommende er gjennomføringsdyktig, god til å motivere og samarbeide, finne praktiske samarbeidsløsninger, gjøre mye av jobben, men dele på suksessen. For å nå det ambisiøse målet om at 90 % av de kommersielle aktørene skal være sertifisert innen 2016 kreves en offensiv og robust strategi. Forslag til strategi omfatter seks punkter; 1) Tydeliggjøre fordeler ved, og behovet for sertifisering 2) Gjøre det enkelt å sertifisere seg 3) Gi økonomiske incentiver 4) Inkludere alle reiselivs- og opplevelsesbedrifter 5) Tilrettelegge for desentraliserte sertifiseringsnettverk 6) Tydeliggjør tilretteleggingsansvar I utkast til prosjektplan for et forprosjekt anbefales fire hovedaktiviteter som skal gjennomføres i løpet av høsten 2011 slik at oppstart av hovedprosjektet blir De fire aktivitetene er 1. Motivasjon, 2. Nettverksorganisering, 3. Skaffe ressurser og 4. Kommunikasjon. Tiltakene er konkretisert og anbefalte samarbeidspartnere trukket frem. 5

7 1. Rammer for arbeidet 1.1 Bakgrunn Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet. Planen Først mot fremtiden, ble vedtatt av Fylkestinget i Buskerud den 29. april Hovedmålet for den Regionale planen er: Reiselivet i Buskerud skal være det beste i landet på kvalitet, verdiskapning og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig. Hovedmålene i satsingsområdet for bærekraft er: Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om og verktøy for bærekraft i forhold til natur, kultur og økonomi. Hensynet til natur, kultur og økonomi skal gjenspeiles i alle satsninger. 90 % av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen Målet gjelder både bedrifter og reisemål. Offentlige aktører skal ha høy kompetanse på bærekraft slik at de kan fremstå som gode premissleverandører. Bærekraftprogrammet er et hovedtiltak for å nå målene over. Programmet skal være utformet etter hjelp til selvhjelp -prinsippet og skal føre til sertifisering. Tiltakene i programmet skal gjelde alle områder innen bærekraftbegrepet, også den sosiale delen. Sentrale elementer i programmet er kunnskap, veiledning og informasjon. I tillegg skal det utvikles verktøy for å måle andel av sertifiserte bedrifter. Det legges inn incentiver til bedrifter og destinasjoner. 1.2 Formål Hovedmålet med dette forstudiet er å: Kartlegge nåsituasjonen når det gjelder bærekraft i reiselivet i Buskerud Kartlegge hvilke sertifiseringer som finnes nasjonalt og internasjonalt Gi overordnede anbefalinger for hvordan Bærekraftprogrammet skal utformes Den endelige utformingen av Bærekraftprogrammet skal skje i et forprosjekt. 6

8 1.3 Definisjon av begrepet bærekraftig reiseliv Den regionale planen for reiselivet i Buskerud definerer bærekraft som: Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. 2 Planen bygger også på Innovasjon Norge og NHO Reiselivs tre tema og ti prinsipper for bærekraftig reiseliv. Disse er gjengitt i figur 1: Figur 1.1 De tre temaene og ti bærekraftprinsipper 1.4 Definisjon av kommersielle virksomheter Målet i den regionale delplanen for reiselivet er at 90 % av de kommersielle virksomhetene skal sertifiseres innen Det betyr at det er de kommersielle virksomhetene som er målgruppen for Bærekraftprogrammet. Både i forhold til utvikling og gjennomføring av programmet er det viktig å vite: hvem de kommersielle aktørene er og hvor mange de er. Det finnes ingen samlet oversikt over aktører i Buskerud som gir en slik oversikt. I prosjektet er det derfor innhentet medlemsoversikter fra ulike organisasjoner som Hanen, NHO reiseliv og destinasjonsselskap. Disse listene er vasket mot hverandre. I samarbeid med oppdragsgiver er også kommersielle virksomheter definert som aktører i reiselivet som først og fremst er styrt av forretningsmessige hensyn. Dette gjør at definisjonen omfatter kommersielle aktører innen overnatting, servering, transport, handel, destinasjonsselskap, attraksjoner og aktiviteter og som har reiselivskunder som en hovedmålgruppe. Følgende avgrensninger er foretatt: 2 Definisjonen er utviklet av Innovasjon Norge med utgangspunkt i en definisjon fra World Tourism Organization (WTO) 7

9 Serveringsbedrifter, handelsstand og andre typiske overrislingsnæringer på steder med mye turisme regnes som kommersielle aktører i reiselivet. På andre steder, for eksempel i Drammen, har disse bedriftene lokalmarkedet som hovedmålgruppe, og regnes ikke inn i reiselivet. Attraksjoner eller aktører som mottar statlig støtte regnes ikke kommersielle virksomheter. Dette gjelder for eksempel transportselskaper eller museer som Blaafarveværket og Krøderbanen. På bakgrunn av dette er antall kommersielle reiselivsaktører i Buskerud anslått til rundt 600. Dette betyr at målsetninger er at Buskerud skal ha rundt 540 sertifiserte virksomheter i Mange av aktørene som ikke defineres som kommersielle, for eksempel transportselskaper, museer, attraksjoner, utgjør imidlertid en viktig del av reiselivet i Buskerud. Selv om de ikke inngår direkte i måltallet på rundt 540 sertifiserte virksomheter, er det hensiktsmessig at tiltakene i programmet gjøres tilgjengelige også for dem. 1.5 Metode Informasjonsinnhentingen har bestått både av primær- og sekundærkilder. I perioden ble det gjennomført en spørreundersøkelse 3 blant de kommersielle aktørene i Buskerud. 4 Formålet var å avdekke hva aktørene la i begrepet bærekraftig reiseliv, og hva de opplevde som motivasjon eller hindringer for miljøsertifisering. Sekundærkilder i arbeidet har bestått av rapporter, vedtekter, statistikker og fagartikler, se kildeliste. Forslag til tiltak i kapitel 6 er diskutert med flere ressurspersoner i destinasjonsselskapene i Buskerud. 1.6 Oppgavebeskrivelse Rapporten bygger på fem hovedaktiviteter (HA er). Etter avtale med oppdragsgiver er HA 1 tillagt størst vekt. 3 Questback 4 Definisjon av kommersielle aktører er redegjort for i punkt 1.4 8

10 HA1: Statuskartlegging/beskrivelse av nåsituasjonen (Kapitel 1-5) HA2: Innledende strategivurderinger (Kapitel 6) HA3: Kommunikasjonsplan (Kapitel 7) HA4: Avklaring av videre prosess (Kapitel 7) HA5: Prosjektplan for forprosjektet (Kapitel 7) 1.7 Organisering Prosjektet har vært organisert etter PLP-modellen med Camilla Lee Maana, Buskerud Fylkeskommune som prosjektansvarlig (PA). Marie Bergsli fra Mimir AS har vært prosjektleder (PL), mens Torill Olsson og bedriftsstipendiat Sarah Peters har vært prosjektmedarbeidere. Styringsgruppen (SG) har bestått av Camilla Lee Maana, Buskerud Fylkeskommune og Toini H. A. Ness, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold. Det har i løpet av prosjektperioden vært gjennomført 3 møter i tillegg til telefonmøter med styringsgruppen. 2. Status for sertifiseringer i Buskerud 2.1 Miljøsertifiserte virksomheter i reiselivet i Buskerud Det fire mest utberedte sertifiseringsordningene i Norge er Miljøfyrtårn, Svanen, Norsk Økoturisme og ISO Det er disse fire Innovasjon Norge prioriterer i sin reiselivsmarkedsføring og som dette forstudiet også vier mest oppmerksomhet. I tillegg finnes i Norge også EU-blomsten som er knyttet tett opp til Svanen, Emas som er en europeisk variant av ISO 14001, Debio som gjelder produksjonsprosesser knyttet til næringsmidler og Blå Flag som gjelder strender. Olavsrosa kalles også ofte en sertifisering. Det er imidlertid en utmerkelse som Stiftelsen Norsk Kulturarv deler ut til aktører innen kulturarvsektoren. Ordningen fungerer dermed som et kvalitetstempel, men hører ikke under miljøsertifiseringene og vies ingen oppmerksomhet i dette forstudiet. I mars 2011 var det totalt 26 kommersielle virksomheter i reiselivet i Buskerud som hadde en av de fire vanligste sertifiseringene. Figur 2.1 gir en kort beskrivelse av de ulike sertifiseringsordningene og viser også antall sertifiserte reiselivsaktører i Buskerud. For mer utfyllende beskrivelse av de fire vanlige ordningene, se vedlegg 2. 9

11 Figur 2.1 Sertifiserte bedrifter i Buskerud Sertifisering Etablert Beskrivelse Sertifiserte reiselivsbedrifter i Buskerud Svanen 1989 Felles ordning for Norden. Stor 0 kjennskap i markedet. Gjelder 50- produkt- og tjenesteområder. Bedriftene må oppfylle gitte kriterier. I reiselivet først og fremst benyttet i hotell og restaurant. Pt er det 63 reiselivsbedrifter i Norge som er Svanemerket ISO Første En del av ISO familien 5. 4 versjon etablert Dagens versjon er fra Sertifiseringen bygger på internasjonale krav. Bedriften definerer selv mål for arbeidet, men sertifiseres av ekstern person. I reiselivet først og fremst benyttet i hoteller. I Norge finnes i dag 700 ISO-sertifiserte bedrifter (alle bransjer). Av disse finnes 41 i Buskerud Miljøfyrtårn Startet i Norsk offentlig sertifikat. Først og Drevet av Stiftelsen Miljøfyrtårn siden fremst utviklet for SMB og offentlige virksomheter. Bedriftene må oppfylle gitte bransjekrav. Må fornyes hvert 3 år. Regnes som et lavterskel- alternativ, derfor stor utberedelse. Pt finnes i Norge 2605 miljøfyrtårnbedrifter fordelt på alle bransjer. 197 av disse ligger i Buskerud Norsk Økoturisme 2002 Norsk versjon av den internasjonale økoturisme sertifisering. Bedriftene må

12 oppfylle gitte kriterier. Sterkt fokus på den sosiale dimensjonen samt på læring hos gjesten. Benyttes ofte i mindre bedrifter, særlig innen opplevelse og aktivitet. Pt finnes 16 Økoturismesertifiserte bedrifter i Norge. Til sammenlikning har tilsvarende ordning i Sverige, Naturens Bästa, 84 sertifiserte bedrifter pt. Miljøfyrtårnordningen regnes som den enkleste av sertifiseringsordningene. Det er også den som favner bredest. I Buskerud omfatter den for eksempel alle Thon-hotellene, samt aktører som Dr. Holms hotell, Storefjell Resort, Storaas Gjestegård, Geilo Handelslag og Rauhellern turisthytte. I tillegg har både Buskerud Fylkeskommune og kommunene lagt føringer i forhold til valg av Miljøfyrtårn som prioritert sertifiseringsordning. bla gjennom prosjektet Miljøfyrtårnfylket Buskerud, som ble vedtatt i Fylkestinget i Dette har ført til at så godt som samtlige av kommunene er med i Miljøfyrtårn ordningen i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn. I Norge finnes det totalt ca 500 veiledere som opererer på konsulentbasis. 13 av disse er lokalisert i Buskerud, men miljøfyrtårnkonsulentene kan ta oppdrag uavhengig av bedriftens geografiske beliggenhet. Selve sertifiseringen blir foretatt av en tredjepart; dvs sertifisører som er ansatt i kommunen. Kommuner som ikke har egne sertifisører benytter ofte nabokommunens sertifisører. Fra oppstart i bedrift til sertifisering er gjennomført tar det i gjennomsnitt 4-7 måneder. ISO og Svane-sertifisering er mer omfattende ordninger, først og fremst benyttet i hotell og restaurantsektoren. Tilknytningen skjer ofte på kjedebasis. For eksempel har Choice Hotels valgt ISO-sertifisering, og alle de fire ISO-sertifiserte bedriftene i Buskerud hører til denne kjeden. Scandic, Rica og Radisson har valgt Svanemerking (ingen Skandic eller Radisson-bedrifter i Buskerud). Rica er imidlertid representert i Drammen, men hotellet der er foreløpig ikke sertifisert. Valg av sertifisering på kjedenivå bidrar til at antall sertifiserte bedrifter vil øke, men vil ha marginal betydning for Buskerud. Dette på bakgrunn av at reiselivs- og opplevelsesnæringen i Buskerud i hovedsak består av småog mellomstore bedrifter uten kjedetilknytting. 11

13 De to Økoturisme sertifiserte bedriftene i Buskerud er Hardangervidda Fjellguiding og Høve Støtt. Begge har base på Geilo og jobber med naturbaserte aktiviteter. Økoturismesertifiseringen er omfattende og preges av en mer ideologisk tilnærming. Den er derfor best egnet for aktører som virkelig vil bærekraft, og som ser hvordan bærekraft også bidrar til økt opplevelseskvalitet for gjestene. For en detaljert oversikt over sertifiserte bedrifter i Buskerud, se vedlegg Sertifiseringsordninger i forhold til bærekraftbegrepet Bærekraftbegrepet som ligger til grunn for den regionale delplanen omfatter både miljø/natur, sosiokulturelle forhold og økonomi. De fleste sertifiseringene har imidlertid mest fokus på miljø, mens sosiale forhold dekkes i varierende grad og den økonomiske bærekraften måles gjennom virksomhetenes regnskap. Det er altså ikke helt sammenheng mellom miljøsertifiseringer og dokumentasjon av bærekraft. Dette misforholdet får stor oppmerksomhet fra flere hold. For eksempel følger Innovasjon Norge aktivt den utviklingen som er relevant for reiseliv. Det er derfor grunn til å tro at sertifiseringsordningene vil dekke bredden i bærekraftbegrepet bedre i fremtiden. Utviklingsarbeid vil foregå både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Mye av verdien i sertifiseringene ligger også i at de har bred tilslutning og nøytralitet. Det er derfor ikke hensiktsmessig at Buskerud selv utvikler egne sertifiseringer eller kriterier i forbindelse med Bærekraftprogrammet. Det viktigste er å finne den eller de av ordningene som er best egnet nå og som en regner med vil forestå nødvendig utvikling fremover. Det er også viktig å velge en sertifisering med driftsorganisasjon i Norge. Det er derfor ikke hensiktsmessig å velge en utenlandsk sertifisering kun for Buskerud. 12

14 I figur 2.2 nedenfor illustreres hvordan de fire vanlige sertifiseringsordningene dekker helheten i bærekraftbegrepet. Figur 2.2 Sertifiseringsordninger i forhold til bærekraftbegrepet 6 Som figuren viser er det Norsk Økoturisme-sertifiseringen som i størst grad ivaretar hele bærekraftbegrepet. Miljøfyrtårn har fokus både på miljø og deler av den sosiale dimensjonen, men fokuserer lite på det økonomiske. Svanen og ISO konsentrerer seg først og fremst om miljødelen. Variasjonen i virksomhetene i Buskerud gjør at aktørene naturlig vil foretrekke ulike ordninger. Bærekraftprogrammet bør altså innrettes slik at det tar høyde for dette. For majoriteten av reiselivs- og opplevelsesbedriften i Buskerud vil imidlertid Miljøfyrtårn være et naturlig sted å starte. 6 Mer informasjon se vedlegg 6 13

15 3. Reiselivsaktørenes holdning til bærekraft og sertifisering For å avdekke hva aktørene i Buskerud legger i begrepet bærekraftig reiseliv og hvilke holdninger de har til bærekraftbegrepet generelt og miljøsertifisering spesielt, ble det i forstudiet gjennomført en elektronisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden Utvalget var de rundt 600 kommersielle reiselivstilbyderne i Buskerud. Det kom inn 114 svar, noe som gir en svarprosent på rundt 20 %. Svarene dekker aktører i alle kommunene unntatt Modum. (En årsak til dette er at en viktig attraksjon som feks Blaafarveværket, ikke går inn under denne rapportens definisjon av kommersielle aktører.) Undersøkelsen gjenspeiler reiselivet i Buskerud gjennom at: De tyngste reiselivsregionene har flest respondenter Det er flest respondenter innen hotell/pensjonat og opplevelser, dvs i de sektorene som i alle regionene i Buskerud regnes som kjernenæring (i motsetning til for eksempel handelsstanden der avhengigheten av reiselivet varierer mellom regionene). 77 % av respondentene har helårsdrift Svarene fordeler seg relativt jevnt, dvs. det er ikke store sprik i svaralternativene. Undersøkelsen gjenspeiler dermed i stor grad reiselivsaktørene i Buskeruds holdninger og synspunkter på bærekraft og sertifisering. I rapporten oppsummeres kun hovedfunnene. Metode og resultater gjengis i sin helhet i vedlegg Status for bærekraftarbeidet i bedriftene 60% av respondentene i undersøkelsen oppgir at de har en intern policy i virksomheten/kjeden for hvordan bedriften skal jobbe med bærekraftige tiltak. Av samtlige som har deltatt i undersøkelsen oppgir 25% at man gjør det gjennom miljøsertifisering, mens vel 40% gjør det som ad hoc tiltak med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra forbrukere. 7 Det er særlig respondenter innen hotell/pensjonat og opplevelser/aktiviteter som jobber med bærekraft gjennom miljøsertifisering, noe som stemmer med oversikt over sertifiserte bedrifter i Buskerud i punkt Flere svar var mulige slik at det totale antall svar blir mer enn 100% 14

16 Opplevelses- og aktivitetsbedrifter jobber imidlertid i enda større grad med bærekraft gjennom interne policyer eller etter tilbakemelding fra gjester. Spisesteder iverksetter, på lik linje med opplevelses- og aktivitetsbedrifter, ofte også ad hoc tiltak for å bli mer bærekraftige. Rundt 20% oppgav at de ikke jobber bevisst med bærekraftige tiltak, mens 20 % jobber med enkelttiltak som søppelsortering, lokale råvarer etc. 3.2 Holdning til bærekraft Innledningsvis i undersøkelsen ble bedriftene bedt om å svare på hva de legger i begrepet bærekraftig reiseliv. Naturlig nok er det stor spredning i svarene, men svært mange knytter begrepet opp mot langsiktig og økonomisk lønnsom drift. Dette indikerer at reiselivet i Buskerud oppfatter bærekraft som noe mer enn miljø. Noen av utsagnene er gjengitt nedenfor. Å bruke, men ikke forbruke lokale ressurser. Nære opplevelser, med minst mulig carbonavtrykk og påvirkning på omgivelsene. Kultur, læring og spennende opplevelser. At det er så solid det er ment til å være. Tenke langsiktig i alle ledd. Et reiseliv som har utspring i natur og kultur og en god porsjon tradisjon, tuftet på prinsippet å kunne stå på egne ben og kunne gi våre brukere gode opplevelser som frister til gjentakelse. Reiseliv med et øye for de besøkende, natur og miljø, men på en måte som vil tjene nok penger slik at mellom inntekter og kostnader er en god balanse og bedrifter og destinasjoner har rett til å eksistere og overleve. God økonomi- positiv inntektsutvikling - kreativt inkluderende med andre næringer. Et reiseliv som handler i et langsiktig perspektiv, og som i tillegg til gjestens behov også tar hensyn til lokalbefolkningen, natur, kultur og lokalsamfunn. I begrepet legg eg: Eit reiseliv/turistnæring som er bevisst på tålegrensa i lokalsamfunnet / tek omsyn til det sosiale livet i bygdesamfunnet og opererar i balanse med primærnæringa natur og kulturverdiane. ressursbruken naturmiljø, økonomi, areal og bygningar/anlegg) som reiselivet fordrar i dag, ikke forringar dei langsiktige verdiane som også i framtida skal ligge til grunn for det bærekraftige reiselivet. 15

17 98 % av de 114 respondentene mener at det er viktig at deres bedrift jobber bærekraftig. Respondentenes oppfatning av hva som er de viktigste forutsetningene for å jobbe bærekraftig er: å imøtekomme etterspørselen fra kunder og å samarbeide med andre aktører i området. Mange vektlegger også rutiner for klagebehandling, å benytte lokal arbeidskraft samt bruk av lokale råvarer, historie og kultur. Dette bekrefter igjen at respondentene ser bredden i bærekraftbegrepet. Kun 2 av 114 respondenter mener at tiltak for å bli mer bærekraftig ikke er relevant for deres bedrift, uten at det blir spesifisert en grunn for dette. 3.3 Utfordringer og motivasjon for å jobbe bærekraftig Respondentene oppgir at de viktigste utfordringene i forhold til å jobbe bærekraftig er utilstrekkelige ressurser i form av tid og penger. Man opplever at det å jobbe bærekraftig er tidkrevende, i tillegg til at det er kostbart og ulønnsomt, dvs at man heller ikke er overbevist om at det lønner seg på sikt. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse hindringene har en score fra 3,19 til 3,71 på en skala der 5 er svært utfordrende, noe som viser at selv om disse forholdene betraktes som barrierer, oppfattes de ikke som uoverkommelige. Figur 3.1 Barrierer for å jobbe mer bærekraftig 16

18 Respondentene oppgir at det er mange motivasjonsfaktorer som er så godt som like viktige for å jobbe bærekraftig. 9 av 11 faktorer har en score på 4,18 til 4,53, dvs at ingen motivasjonsfaktor peker seg spesielt ut. Det betyr at både etterspørsel fra kunder, interesse og motivasjon hos ansatte, det å styrke bedriftens image, det å styrke markedsføringen, det å ta miljøhensyn, det å styrke virksomhetens forankring i lokalsamfunnet, mulighet for videreutvikling av virksomheten samt styrke konkurranseevnen, er alle viktige motivasjonsfaktorer. Ikke overraskende er offentlige pålegg det som scorer lavest med 2,47. I forhold til lønnsomhetsutfordringen i norsk reiseliv er det imidlertid påfallende at kostnadsreduksjon ikke er blant de høyest rangerte motivasjonsfaktorene. Det er verdt å merke seg at aktørene ser at det er mange gode grunner til å jobbe bærekraftig, men at tid og penger er barrierer for å få dette til. Figur 3. 2 Motivasjonsfaktorer for å jobbe mer bærekraftig. 3.4 Holdning til miljøsertifisering 18 respondenter i undersøkelsen har oppgitt at de allerede er sertifisert (12 Miljøfyrtårn, 4 ISO 14001og 2 Norsk Økoturisme). Dette betyr at ca 70% av de allerede sertifiserte bedriftene i Buskerud ( totalt 26) har deltatt i undersøkelsen, med forbehold om at noen bedrifter har flere sertifiseringer. 17

19 14% av respondentene oppgir annet i forhold til sertifisering. Dette gjelder først og fremst aktører som har Debiosertifisering (som gjelder matproduksjon) eller Olavsrosa som er en utmerkelse (ingen sertifisering) innen kulturminnesektoren. Flertallet av respondentene har imidlertid ikke tatt stilling til sertifisering, men rundt 28% har vurdert å bli det. I undersøkelsen kom det frem en rekke kommentarer vedrørende sertifisering som verktøy. Disse kommentarene gir viktig kunnskap til det videre arbeidet med å få reiselivet i Buskerud mer bærekraftig. Et utdrag av dem gjengis derfor nedenfor: For mange sertifiserer seg. Vi synliggjør gjennom markedsføring og handling og innholdsdeklarasjon på produkter. Kriterier for div. sertifiseringer er for generelle og vage. Vår bedrift er debio-godkjent og CO2 nøytral, men vi har mest fokus på "kortreist" Mange av de nevnte sertifiseringer oppfatter jeg om tøv, da jeg har sett organisasjoner som har fått tildelt disse fra innsiden. På ingen måte vil jeg si at dette er et bevis på bærekraft. Jeg fyller internasjonale krav til Økoturisme, men de norske har laget noen tillegg som jeg ikke klarer Pr dd er det ikke relevant. Men viktig i fremtiden Dette er bare tull, hva med holdnings skapende arbeid og bruk av sunn fornuft. Det meste av det er over små ting tatt ut av den store sammenheng og tar ekstra tid. Bedriftene selv må skjønne at de tjener penger på slikt arbeid ellers vil det ikke noe for seg. Mange bedrifter har papirene i orden, men ikke i orden i praksis. Regelstyring er IKKE veien å gå. Det å motta økonomisk støtte peker seg ut, med en score på 4,16 av 5, som det viktigste tiltaket for til å nå målsetningen om økt sertifisering. Andre tiltak som tydelige fordeler ved sertifiseringsordningene, mer kunnskap om sertifiseringsordningene, bedre incentiver, samarbeid, individuell tilpasning av programmene blir også fremhevet. Generelt får alle svaralternativene høy score. Det minst attraktive tiltaket er tilgjengelig coach / rådgiver med en score på 3,4 av 5. Respondentene ble oppfordret til å komme med forslag på incentiver og motivasjonsfaktorer som kan gjøre sertifisering mer attraktivt. Felles for mange av kommentarene er en bekymring for økt byråkrati og papirarbeid som ikke fører til synlig resultat. I tillegg til økonomisk støtte er god tilrettelegging og kompetansetilbud trukket frem som viktige tiltak. 18

20 Nedenfor følger et utvalg av de kommentarene som ble gitt av aktørene i Buskerud. En motivasjonsfaktor må være at det gjenspeiles i pris. I skogbruket får en ikke levert tømmer hvis en ikke har miljøsertifiseringen i orden, men en slik løsning for reiselivet blir vel drastisk Bedre individuell tilpasning av programmene/skreddersøm Økonomiske og markedsmessige støtteordninger. Spesielt for små bedrifter Hvis min bedrift hadde fått mulighet til å delta på et kurs for å få bedriften sertifisert, hadde jeg meldt meg på med en gang. Det er jobben med å innhente info som er den største bøygen, å gjøre jobben er ok. Hovedutfordringen for de fleste typer reiselivsrelaterte virksomheter er knapphet på ressurser i form av tid. De fleste virksomhetene er små, og man kan ikke prioritere ting som ikke faller inn under bedriftens kjærnevirksomhet. Jeg tror de fleste uavhengig av sertifiseringsordninger arbeider med miljøspørsmål i egen organisasjon. Med god kunnskap og god tilrettelig slik at alt fungerer enkelt i hverdagen, vil de fleste være med. Det er ofte for vanskelig og tungvindt og da dropper mange umiddelbart ut Att alla samarbetar och kommunen sätter upp mål tillsammans med bedrifterna Sørg for at reiselivet får listet opp parametre som de kan jobbe etter mot forskjellig sertifiseringer, og hvilke sertifiseringer som passer for forskjellige typer bedrifter innen næringen. Som turoperatør har jeg lite info om hva jeg bør gjøre! Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bli sertifisert, jeg vet ikke hva som kreves og det er vanskelig å finne informasjon. = mangel på kunnskap og vanskelig tilrettelegging. I mitt forrige selskap brukte vi mye tid på å finne hvilke standarder som gjaldt for oss, og t.o.m ressursmenneskene som satt direkte i etater/opplysningssteder mv hadde ikke klare svar. Alt må forenkles. I 19

21 4. Markedets oppfatning av bærekraft 4.1 Forbrukernes holdning til miljømerking Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har utgitt en rapport som sammenligner internasjonale erfaringer med sertifiserings- eller godkjenningsordninger for naturbasert reiseliv. Internasjonale erfaringer viser at introduksjon av for mange ulike sertifiseringsordninger bidrar til å skape forvirring fremfor gjenkjennelse hos forbrukeren 8. Et stort antall ordninger vil derfor bidra til at sertifiseringer mister sin kraft som kommunikasjonsverktøy. NINA-rapporten understreker også at forbrukerne ofte er mer opptatt av de synlige miljømessige verdiene som uberørt natur, ren luft, rent vann etc., enn interne rutiner som for eksempel energisparing, søppelhåndtering etc. Innovasjon Norge og Arena prosjektene 9 har gjennomført en undersøkelse (fokus grupper) hvor målsetningen bl.a. var å skaffe frem mer kunnskap om hvordan ulike målgrupper og markedsland vurderer betydningen av at norske reiselivsbedrifter er miljømerket. Også denne rapporten bekrefter at et stort antall sertifiseringer fører til forvirring. Det grepet som Innovasjon Norge har tatt ved å prioritere fire ordninger (Svanen, Miljøfyrtårn, ISO og Norsk Økoturisme) er derfor hensiktsmessig også i et markedsperspektiv. Undersøkelsen viser videre at evt. ekstra kostnader for miljømerking ikke må belastes forbrukerne. Pris er viktigere enn miljømerking. Videre viser rapporten at miljømerking ikke nødvendigvis blir oppfattet som synonymt med høy kvalitet på produktet eller tjenesten. Flere av paneldeltakerne oppgir at de i etter hvert har blitt mer og mer miljøbevisste. Av nordmenn, svensker, dansker og briter som var representert i fokusgruppene, var det svenskene som i størst grad var bevisst på miljø og naturen. Undersøkelsen viser også at det er viktigere at destinasjonen, reiselivsorganisasjonen og/eller bedriften er opptatt av miljøhensyn, fremfor selve miljøsertifiseringen. Undersøkelsen viser også kjennskapen til de ulike sertifiseringsordningene. Av de ordningene som er relevante for reiselivet i Buskerud er det først og fremst Svanemerket som er kjent for de Skandinaviske deltakerne Med utgangspunkt i informantenes tilbakemeldinger laget Synovate følgende pro contra liste for miljømerking: Figur 4.1 Fordeler vs. ulemper ved miljømerking. Kilde: Synovate, NINA Miljømerking og nasjonalparker kvalitativ rapport, Synovate

22 4.2 Atferdsendring hos forbrukerne En rapport utført for The International Ecotourism Society (TIES) og Center on Ecotourism and Sustainable Development (CESD) (2005) oppsummerer en rekke studier utført i USA, Europa, Costa Rica og Australia. Rapporten viser at det er større fokus blant forbrukere på sosiale, kulturelle og miljømessige forhold enn det man generelt er klar over. Allerede for ti år siden valgte 3 av 10 briter å boikotte eller velge bort alternativ de ikke fant etisk riktig 10. Dette tilsvarer 12 mill. forbrukere som aktivt har endret sine forbruks vaner. Under følger noen sentrale punkter som er hentet fra nevnte undersøkelse: 82% av Nederlandske turister mener at det er en god ide med bedre informasjon vedr. natur og miljøaspekt i alle typer turistbrosjyrer Nærmere 2 av 3 britiske turister (63%) ønsker informasjon vedrørende etiske forhold knyttet til ferien sin, og 37% ønsker å lære om lokal kultur i forkant av sin reise. Pris, vær og kvaliteten på fasilitetene viser seg å være første prioritet for britene når det gjelder valg av feriested. Samtidig er 42% opptatt av god informasjon av vedr. lokale sosiale, økonomiske og politiske forhold, og 37% er opptatt av muligheten for 10 MORI 1999, i WWF Studiene er utført i perioden

23 å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Tre av fire briter ønsker at ferieturen skal inkludere lokal mat og kultur. En undersøkelse utført i Storbritannia allerede i 1997 viste at manglende miljøstandard hindret 18% av britene fra å reise tilbake til samme sted. I 2002 svarte 65% av britene at man var opptatt av reiselivsbedriftens miljørykte. Samtidig er det viktig å se at det er en forskjell mellom utsagn og handling. Differansen mellom de som oppgir at bærekraftige produkter er viktig, og de som faktisk kjøper bærekraftige tilbud kalles Green Gap 11. Dette forhold understøttes av den ferske undersøkelsen utført av PricewaterhouseCoopers (PwC) og Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) (2010). 4.3 Krav til næringslivet Rapporten Bærekraftig forbruk, selvmotsigelse eller nye muligheter? 12 omhandler forventningene til næringslivet etter hvert som kravene til bærekraft øker. Rapporten har riktignok fokus på produkter i større grad enn tjenester og heller ikke spesifikt mot reiseliv. Den gir imidlertid et godt bilde av forbrukernes holdninger til bærekraftig handel. Den viser blant annet at fremtidens forbrukere krever bærekraftige produkter og tjenester. Rapporten konkluderer med at næringslivet må ta sin del av ansvaret for et bærekraftig forbrukersamfunn og tilby flere grønne varer og tjenester til priser som markedet aksepterer. Konklusjonene er oppsummert nedenfor: I Norge har vareforbruket gått noe ned, mens forbruk av tjenester har økt de siste årene. Faktorer som betyr lite i dag vil påvirke verdikjeden mer i fremtiden. Forhold som er overførbare til reiselivet er: Økte krav til avfallshåndtering. Design og produksjon tilpasset gjenbruk av materialer (closed loop systems). Konkurranse fra nye forretningsmodeller og produkter 75% sier at de er villige til å betale mer for bærekraftige produkter 40% av forbrukerne i Norge er misfornøyde med tilbudet av bærekraftige produkter 11 Kilde: CESD PwC/HSH,

24 Kun 8% av bedriftene mener at tap av salg pga. bærekraftige produkter er en risiko Av Norske handelsbedrifter har om lag 40% planer om å innføre bærekraftige produkter mens 25 % oppgir at de ikke har planer om å innføre slike produkter Av konklusjonene overfor er det verdt å merke seg at 75% av respondentene oppgir at de er villige til å betale mer for bærekraftige produkter. Dette er ikke helt i overensstemmelse med fokusgruppene i Synovate undersøkelsen, da man her oppgir at man i liten grad vil betale betydelig mer for slike produkter. Selv om antallet som virkelig betaler mer, gjør det når de står i en kjøpssituasjon, har man imidlertid en bevist holdning til forholdet. Det finnes dermed et uutnyttet potensial til å utføre en praktisk handling. Det er derfor svært urovekkende at kun 8 % av bedriftene mener at de risikerer å tape salg fordi de ikke har bærekraftige produkter og at hele 25 % av norske handelsbedrifter oppgir at de ikke kommer til å innføre bærekraftige produkter. Undersøkelsen blant reiselivsaktørene i Buskerud tyder på at det er større forståelse blant disse for å jobbe bærekraftig. Nettportalen Miljøindex 13 gjennomførte i 2010 sin andre spørreundersøkelse blant private og offentlige virksomheter Miljøbarometer Respondentene ble spurt om sitt forhold til miljøsertifisering, miljømerkede produkter og tjenester, og interne tiltak. Under følger et lite sammendrag fra Miljøbarometeret Når de spørres om hva som er det viktigste virksomheten har oppnådd ved miljøsertifisering eller miljømerking av produkter, nevnes blant annet at miljømerking av produkter og tjenester er en absolutt fordel i forhold til kundene. Noen påpeker på at det gir flere kunder og mange har opplevd at det er avgjørende for at kunden skal velge deres produkter. Noen mener dessuten at det er blitt en forutsetning for å være med i anbudsrunder. Andre nevner at sertifisering øker virksomhetens renommé, både eksternt og internt, og at sertifiseringen øker miljøbevisstheten blant ansatte. Det rapporteres dessuten om kraftig reduksjon i forbruk av energi og reduserte CO2-utslipp, samt økt innsamlingsgrad av avfall. Både private og offentlige virksomheter rapporterer om positive effekter av miljøsertifisering, blant annet bedre inneklima, bedre avfallssortering og mer bevissthet blant ansatte og brukere, for eksempel lærere og elever på sertifiserte skoler. Et stort flertall, 68,2 prosent av de private virksomhetene og 66,8 av de offentlige virksomhetene tror de kan redusere kostnader ved å gjennomføre interne miljøtiltak. Bare en tredel, 32,5 prosent, 13 Portalen åpnet i 2008 og er den eneste i Norge som gir markedet en samlet oversikt miljøsertifiserte bedrifter i henhold til Miljøfyrtårn, EMAS og ISO

25 av de private virksomhetene tror imidlertid at de får flere kunder, hvis virksomheten miljøsertifiseres. Omtrent like mange, 34,4 prosent, tror miljømerkede produkter og tjenester gir flere kunder. Nevnte undersøkelser viser i stor grad sammenfallende holdninger blant forbrukerne. Konklusjonen er at forbrukerne har en økende bevissthet i forhold til bærekraftig forbruk, samtidig som man ikke alltid handler som man tenker; Green Gap er fortsatt en utfordring. Det viser seg også at forbrukeren er mer opptatt av synlige verdier som sosiale, kulturelle og miljømessige forhold fremfor energisparing og andre mindre synlige tiltak. Altfor mange ulike miljømerkingsordninger fører til forvirring og disse kan dermed fort miste sin kraft. Innovasjon Norges beslutning om å konsentrere seg om noen utvalgte ordninger er en taktisk beslutning. Undersøkelser konkluderer med at fremtidens forbrukere krever bærekraftige produkter og tjenester. Dette understøtter Buskeruds strategiske beslutning, om å iverksette tiltak for å øke bedriftenes kunnskap og motivasjon til å jobbe bærekraftig, er fremtidsrettet. 5. Drifts- og markedsmessige forhold rundt sertifisering Selv om sertifiseringene foreløpig ikke dekker hele bærekraftbegrepet er de det eneste synlige bevis på at virksomheten er opptatt av bærekraft. For kundene vil det altså fremstå som et slags kvalitetsstempel. Foreløpig regner mange aktører også sertifisering som et konkurransefortrinn. Etter hvert som flere aktører sertifiseres vil den markedsmessige fordelen reduseres, og sertifisering blir mer noe det forutsettes at virksomheten har - på linje med HMS-systemer og tarifflønn. I sertifiseringsordningene ligger også krav om at sertifiserte bedrifter kun skal benytte andre sertifiserte bedrifter som underleverandører. En følge av dette kan bli at bedrifter som ikke er sertifisert mister kunder og kontrakter. På sikt handler det derfor ikke om markedsmessige fordeler, men en forutsetning for å bli valgt. Sertifisering vil gi ha to hovedeffekter. Den vil både fungere som en dokumentasjon i forhold til kunder og marked samt føre til kostnadsreduksjon pga endringer i driftsmessige forhold. 24

26 5.1 Driftsmessige effekter Kostnadene for selve sertifisering er knyttet til konsulentarbeid i bedriften, søknader, medlemsavgifter og årsavgifter. Søknadsavgiften for Svanemerking koster kr For Miljøfyrtårn sertifisering må man regne med totale kostnader, inkludert konsulentens arbeid i bedriften på rundt kr ,-. Uavhenging av størrelsen på bedriften bruker en konsulent i gjennomsnitt ca 22 timer (avhengig av størrelsen på bedriften brukes ca 5 50 timer og timeprisen varierer fra per time). Norsk Økoturisme sertifisering koster kr 8 500, mens kostnaden ved ISO-søknaden avhenger av antall ansatte. I tillegg kommer årlige avgifter, fornyelser med mer. 14 For enkelte bedrifter vil en sertifisering føre til større investeringer for å imøtekomme kravene i sertifiseringsordningene (eksempelvis styringssystemer for miljøtiltak, investeringer i ny teknologi eller utstyr, opplæring av ansatte, utforming og vedlikehold av standarder for sosiale tiltak og service kvaliteten.) Det er imidlertid dokumentert at sertifisering gir innsparinger: Et pilotprosjekt som er gjennomført av Vestlandsforskning, i samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane og NCE Fjord Tourism, viser at også små aktører opplevde at sertifisering både var enklere enn de hadde trodd og at det ga raske resultater i form av kostnadsreduksjoner. Dette er en viktig referanse, spesielt for små aktører, som det finnes mange av, i Buskerud. På Ramberg Gjestegård og camping i Lofoten har bedriften spart kr i strømregning ved å gjennomføre Enøk-tiltak, selv om strømprisene har gått opp. Samtidig har kildesortering bidratt til at man leverer 18 søppelcontainere mindre pr. år. Opplevelseskvaliteten for gjestene har økt gjennom bruk av lokal mat med råvarer fra området. Augustin Hotell har erstattet såper og sjampo i engangsflasker med dispensere fra Bra Miljøval, alle plastglass er erstattet av glass og plastartikler som dusjhetter, skopuss med mer fås i resepsjonen ved forespørsel. Dette gjør at kostnadene til småartikler pr gjestedøgn er redusert med kr 5,38, noe som for dette hotellet betyr en årlig innsparelse på kr Leverandør av såpe har for øvrig bekostet dispensere mot langsiktig avtale. 14 Se detaljer i vedlegg 2 25

27 Både Ramberg og Hotell Augustin er Miljøfyrtårn sertifisert. For flere eksempler se Rica Hotels har etter sin Svanemerking redusert de totale energikostnadene med ca. 6 millioner kroner årlig 15. Noen av hotellene har redusert energikostnadene med over 40%, og andre har redusert mengden restavfall med 50%. Enkelte hoteller har opptil 50% innsparing på vannforbruk noe som tilsvarer nærmere kr Ett hotell kan også vise til en reduksjon på nesten kroner årlig knyttet til avfallshåndtering. 5.2 Markedsmessige effekter I januar 2011 lanserte Innovasjon Norge konseptet Green Travel. Konseptet har til hensikt å møte etterspørselen etter bærekraftige reiselivstilbud i Norge og synliggjør bedrifter som er miljøsertifisert. I praksis betyr dette at Green Travel logoen ( gresstusten ) brukes bla på VisitNorway for å synliggjøre og markedsføre bedrifter som er sertifisert innen de vanligste norske miljøsertifiseringene: Svanen, Miljøfyrtårn, Norsk Økoturisme, ISO14001 samt Blått flagg. Tiltaket er blitt godt mottatt både av aktører og forbrukere. Totalt er 254 bedrifter 16 oppført under rubrikken Reis grønt miljømerkede bedrifter i Norge, hvorav 20 bedrifter er fra Buskerud. Synliggjøringen på Norges offisielle webside gir bedriftene et kvalitetstempel og troverdighet, også for kunder som ikke kjenner innholdet i de ulike ordningene. I mars 2011 ble VisitNorway lansert som en egen App for Iphone, der gresstusten har fått en sentral plass (se figur 5.1). I mai 2011 ble BookNorway, som tillater forbrukerne å booke direkte gjennom en felles portal, lansert i en begrenset utgave. Fullskala lansering skjer i september Dette vil bidra til ytterligere synlighet og tilgjengelighet av sertifiserte bedrifter. 15 Rica Hotels 2010, Miljø og sikkerhetssjef Lise Sundsby 16 Februar

28 Figur 5.1 VisitNorway App for Iphone Bruk av gresstusten på VisitNorway er et viktig tiltak for å synliggjøre sertifiserte bedrifter i Norge. En forutsetning er at virksomhetene er registrert i databasesystemet TellUs. I Buskerud er TellUs systemet tilgjengelig og tatt i bruk i så godt som samtlige av de 12 destinasjonsselskapene. Sertifiserte aktører i Buskerud har dermed tilgang til å bli presentert på VisitNorway. Planen er på sikt å gi de enkelte TellUs-baserte destinasjonene muligheten til å synliggjøre bedriftene på samme måte på egne destinasjonssider. Både i Norge, Norden og Europa deles ut flere priser til bærekraftige bedrifter. Innovasjon Norge deler bla. ut den årlige Reiselivsprisen, som skal inspirere til innovasjon og bærekraft i reiselivet. I Buskerud har den Økoturismesertifiserte opplevelsesbedriften Høve Støtt på Geilo mottatt to utmerkelser under kåringen av Outstandind Examples innen bærekraftig reiseliv i Europa. I tillegg var Høve Støtt nominert til Nordisk Råds Naturpris i Endelig får naturbasert reiseliv den anerkjennelsen vi trenger. Gjennom våre tilbud om opplevelser i lokalmiljøet gjør vi bærekraft om til praktisk handling, og vi ser at det også gir resultater innen lokal verdiskaping, noe som også er forutsetningen for bærekraftig reiseliv, sier Pål Medhus i Høve Støtt

29 I forbindelse med sin Svanemerking jobber Rica-kjeden aktivt med å benytte seg av lokale tilbydere av mat og opplevelser. Dette arbeidet førte til gull i kategorien Miljø under Hospitality Sales and Marketing Association International (HSMAI) sin årlige prisutdeling for reiselivsbransjen. Dette viser at bærekraft stadig oftere blir et kriterium også i forbindelse med andre utmerkelser. Det forventes altså at virksomheten jobber aktivt med å bli mer bærekraftig. Som tidligere nevnt vil sannsynligheten av en markedsmessig fordel av en sertifisering minke etter hvert som alt flere bedrifter blir sertifisert. En sertifisering vil dermed bli en forutsetning fremfor et konkurransefortrinn. For bedrifter med en intern policy som tilsier at bedriften skal tenke og handle bærekraftig, vil det automatisk føre til økt fokus på å bruk av lokale ressurser som råvarer, mat, kultur, historie med mer. Dette gir bedriftene et særpreg og et konkurransefortrinn. Et eksempel er den skotske operatøren Wilderness Scottland som både skåner miljøet og gir gjestene ekstra opplevelseskvalitet på sine turer. Et eksempel er at man gir gjestene flasker som de kan fylle med vann fra bekken (som for nordmenn er helt naturlig, men for internasjonale turister gir en ekstra dimensjon til opplevelsen). En positiv markedsmessig effekt av sertifisering kan altså være økt opplevelseskvalitet for gjesten. Slike signaturer gjør produktene mer unike og kan dermed også bidra til økt betalingsvilje. 6. Anbefalt strategi 6.1 Bakgrunn for valg av strategi Buskerud har pt 26 sertifiserte reiselivsbedrifter (se pkt 2.1). Målet er at 90%, eller rundt 540 av de kommersielle aktørene skal være sertifisert i Ved oppstart av en systematisk sertifiseringsprosess betyr det at rundt 135 bedrifter må sertifiseres hvert år i fire år. Dette er et stort og ambisiøst løft. Undersøkelsen blant de kommersielle aktørene i Buskerud viser at hele 98% av respondentene mener det er viktig at de jobber bærekraftig. Samtidig ser aktørene også mange gode grunner til å jobbe bærekraftig, både i forhold til kunder og konkurransekraft, ansatte og videreutvikling av bedriften. Bedriftene vurderer imidlertid at det å jobbe bærekraftig kan være både kostbart og tidkrevende. Undersøkelsen viser også at respondentene har en nyansert tilnærming til bærekraftbegrepet og at både 28

30 natur, kultur, lokalsamfunn og ikke minst økonomi tillegges vekt. Totalt sett gir dette et godt utgangspunkt for bærekraftarbeidet i reiselivet i Buskerud. Når det gjelder sertifisering har nærmere en tredjedel av respondentene vurdert å gjennomføre et slikt tiltak. Flertallet har ikke tatt stilling, og det er kun 2 som oppgir at de ikke ønsker en sertifisering. Dette betyr at respondentene i undersøkelsen generelt er positive eller nøytrale til sertifisering. Også i forhold til sertifisering er det verdt å merke seg at det er tid og penger som er hovedinnvendingen, samtidig som aktørene er usikre på nytteeffekten på sikt. Mange er også redd for at sertifisering vil føre til byråkratisering og papirarbeid. Det er viktig å tydeliggjøre at sertifisering på sikt vil være et krav for å bli oppfattet som seriøs leverandør og samarbeidspartner. Selv om mange av respondentene oppgir at offentlige pålegg ikke betyr noe som motivasjon for sertifisering, er det viktig å vise til at krav og offentlige pålegg stadig øker og at man må ta høyde for dette i bedriften. 6.2 Strategi For å nå det ambisiøse målet om at 90 % av de kommersielle aktørene skal være sertifisert innen 2016 kreves en offensiv og robust strategi hvor hovedfokus må være å gi økonomisk bidrag til sertifisering, tydeliggjøre de enkelte ordningene, samt peke på fordelene ved en sertifisering. Følgende strategi anbefales: Tydeliggjør fordeler ved og behovet for sertifisering Kommunisere enkelt og tydelig at sertifisering gir fordeler av både økonomisk og markedsmessig karakter. Økonomiske og andre former for driftsmessige fordeler samt synligheten knyttet til Visit Norways Green Travel er beskrevet i kapitel 5. Sertifiserte aktører har til nå hatt en markedsmessig fordel. Dette vil endres fremover: Stadig flere kunder og samarbeidspartnere vil forutsette at virksomheten er sertifisert. Fra å være et konkurransefortrinn vil sertifisering i fremtiden være en forutsetning. Hovedbudskapet må derfor være at det ikke handler om virksomheten skal sertifiseres, men om når. Det vil derfor hensiktsmessig for bedriftene å gjøre det nå, i forbindelse med den satsning som Buskerud fylkeskommune har iverksatt på dette tema. 29

31 Gjør det enkelt å sertifisere seg Undersøkelsen viser at aktørene i Buskerud er positive til sertifisering, men at utfordringen er tid og penger. Det er derfor viktig å gjøre det enkelt for aktørene å sertifisere seg gjennom å: Gi klare anbefalinger på valg av sertifiseringsordning Tilby et enkelt opplegg for hvordan gå i gang Det anbefales at Miljøfyrtårn blir benyttet som den generelle ordningen. Buskerud har allerede mange bedrifter som benytter denne ordningen og den oppfattes som den enkleste sertifiseringen å starte med og den passer for de fleste typer virksomheter. Dette valget vil samtidig innebære at den kompetansen som Buskerud Fylkeskommune og kommunene i Buskerud har fått gjennom prosjekt Miljøfyrtårn Buskerud vil komme Bærekraftprogrammet til gode. Gjennom å satse på lavterskeltilbudet Miljøfyrtårn oppnår en at mange virksomheter får grunnleggende erfaringer med sertifisering. Dette kan dermed føre til at enkelte etter hvert ønsker å ta mer avanserte sertifiseringer som Norsk Økoturisme, Svanen eller ISO. Dersom noen aktører allerede har ambisjoner om andre sertifiseringer bør de ha mulighet til det. I tillegg kan det være aktuelt for enkelte tilbud med spesielle internasjonale sertifiseringer. For eksempel kan det være aktuelt for nasjonalparkene i Buskerud å gjennomføre PAN Park sertifiseringen (se vedlegg 5). For majoriteten vil imidlertid Miljøfyrtårn og de andre ordningene være å anbefale. Det er også viktig at søknadsprosedyre og saksbehandling rundt en slik ordning er effektiv I samarbeid med Norsk Miljøfyrtårns representanter i Buskerud bør det avklares hvordan aktørene enkelt kan gå i gang. Det er samtidig positivt at Norsk Miljøfyrtårn nå er i ferd med å ta en langt mer offensiv rolle, bla gjennom markedsføring av tilbudet rettet mot enkeltbedrifter. Frem til nå har initiativene stort sett vært tatt fra kundens side Gi økonomiske incentiver Undersøkelsen viser at økonomiske incentiver vil være en kritisk suksessfaktor for å motivere aktørene til en sertifisering. For en Miljøfyrtårn sertifisering må bedriften regne 30

32 med rundt kr ,- i konsulentarbeid i tillegg til etableringsgebyr og sertifikatkostnad. I tillegg kommer årlig medlemsavgift basert på årsverk; kr 800,- / 1.650,-. 18 I forbindelse med prosjektet Miljøfyrtårnfylke Buskerud ( ) fikk 23 private virksomheter ( ) hver innvilget kr ,- i økonomisk støtte til sertifisering. En tilsvarende ordning rettet spesifikt mot reiselivsbedriftene i Buskerud bør videreføres. Eksempelvis vil et tilskudd på kr.5.000,- til 135 bedrifter per år (se pkt 6.1) medføre en kostnad på kr ,- per år i fire år; totalt kr. 2,7 mill. Gjennom å inngå felles avtaler for sertifisering, vil en kunne forhandle frem reduserte kostnader på rådgivning fra Miljøfyrtårn veilederne. ( I undersøkelsen oppgir aktørene at bruk av rådgiver/coach er det minst prioriterte motivasjonstiltaket. Det er imidlertid del av sertifiseringsprosessen at bedriften benytter ekstern rådgiver.) Dette kan også komme bedriftene til gode og fungere som incentiver Inkluder alle reiselivs- og opplevelsesbedrifter Målet for den regionale delplanen er knyttet til det som er definert som kommersielle reiselivsaktører i Buskerud. Dette betyr at viktige reiselivsaktører som transportselskap, attraksjoner som for eksempel Blaafarveværket og Krøderbanen er definert ut. Disse er imidlertid viktige aktører i reiselivets verdikjede og bør derfor også få tilbud om sertifisering. Også i forhold til mobilisering er det viktig at alle er med. Det bør derfor vurderes om også de ikke-kommersielle aktørene skal få økonomiske incentiver for sertifisering tilsvarende de kommersielle aktørene Tilrettelegg for desentraliserte sertifiseringsnettverk Aktørenes uttrykk for manglende tid tilsier at opplæringen i størst mulig grad må skje desentralisert. Deltakerne i pilotprosjektet til NCE Tourism Fjord Norway mener at det er en motivasjonsfaktor dersom flere bedrifter jobber sammen i lokale grupper mot et felles mål om sertifisering og at dette arbeidet bør skje i for- og ettersesong. Det anbefales å legge til rette for lokale sertifiseringsnettverk. Ut fra tanken om en desentralisert prosess, vil særlig kommunene, destinasjonsselskap, regionselskap og regionråd være viktige samarbeidspartnere. Samtaler med flere 18 Detaljert informasjon i vedlegg 2 31

33 destinasjonsselskap bekrefter at de er interessert og villige til å jobbe aktivt med å bidra til økt sertifisering, men at det utover normalt informasjonsarbeid må stilles ressurser til disposisjon (personer og penger) til dette Tydeliggjør gjennomføringsansvar For å motivere aktørene er det avgjørende med bredt engasjement og god kommunikasjon. Det er mange parter som kan bidra til dette: Buskerud Fylkeskommune, kommunene Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, regionrådene, destinasjonsselskapene, NHO Reiseliv, HSH, Hanen, LO mfl, vil alle være de gode hjelperne. Kommunene har et særlig ansvar og må bidra gjennom å legge føringer i kommunale planer hvor man setter økt bærekraft høyt på agendaen. Det er imidlertid viktig å legge hovedansvaret for gjennomføring til en av partene. På Stiftelsen Miljøfyrtårns websider kan man lese at Lillehammer-regionen nå har en felles koordinator som kan informere og trekke i trådene for utviklingen av Miljøfyrtårn i alle de tre kommunene. Koordinatoren er også ansvarlig for markedsføring i regionen. De tre kommunene utveksler også sertifisører. Lillehammer-modellen har også vist at en slik koordinatorfunksjon bidrar til å redusere de administrative kostnadene For å nå målet om 90 % sertifisering innen 2016 vil det anbefales å engasjere en person i full stilling som tar hovedrollen som pådriver, motivator og gjennomfører. Viktige egenskaper til koordinatoren vil være; gjennomføringsdyktig, god til å motivere og samarbeide, finne praktiske samarbeidsløsninger, gjøre mye av jobben, men dele på suksessen. Det forutsettes at koordinatoren samarbeider tett med eksisterende kompetansemiljøer både internt i fylkeskommunen og i kommunene. 32

34 7. Utkast til prosjektplan for forprosjekt Bærekraftprogrammet I dette kapitel følger utkast til prosjektplan for forprosjekt for Bærekraftprogrammet. Utkastet tar utgangspunkt i strategien som er beskrevet i kapitel 6. Enkelte punkter knyttet til rammer, ressurser, milepæler og lignende er ikke fullstendig beskrevet da detaljene her fastsettes av oppdragsgiver Mål og rammer Bakgrunn Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet. Planen Først mot fremtiden, ble vedtatt av Fylkestinget i Buskerud den 29. april Hovedmålet er: Reiselivet i Buskerud skal være det beste i landet på kvalitet, verdiskapning og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig. Hovedmålene i satsingsområdet for bærekraft er: Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om og verktøy for bærekraft i forhold til natur, kultur og økonomi. Hensynet til natur, kultur og økonomi skal gjenspeiles i alle satsninger. 90 % av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen Målet gjelder både bedrifter og reisemål. Offentlige aktører skal ha høy kompetanse på bærekraft slik at de kan fremstå som gode premissleverandører. Å utarbeide og gjennomføre et Bærekraftprogram er et hovedtiltak for å nå målene over. Programmet skal være utformet etter hjelp til selvhjelp -prinsippet og skal føre til sertifisering. Tiltakene i programmet skal gjelde alle områder innen bærekraftbegrepet, også den sosiale delen. Sentrale elementer i programmet er kunnskap, veiledning og informasjon. I tillegg skal det utvikles verktøy for å måle andel av sertifiserte bedrifter. Det legges inn incentiver til bedrifter og destinasjoner. Forstudiet til Bærekraftprogrammet (Mimir, 2011) viser at hele 98% av de kommersielle reiselivsaktørene mener det er viktig at de jobber bærekraftig, men at de vurderer det som kostbart og tidkrevende. Undersøkelsen viser også at respondentene har en nyansert tilnærming til bærekraftbegrepet og at både natur, kultur, lokalsamfunn og ikke 33

35 minst økonomi tillegges vekt. Totalt sett gir dette et godt utgangspunkt for bærekraftarbeidet i reiselivet i Buskerud. Det fire mest utberedte sertifiseringsordningene i Norge er Miljøfyrtårn, Svanen, Norsk Økoturisme og ISO Disse sertifiseringsordningene har driftsorganisasjoner i Norge, de er tilpasset norske forhold og de vil gi synlighet under Green Travel ( gresstusten ) på den offisielle reiselivsportalen VisitNorway. Anbefalingen fra forstudiet er at Miljøfyrtårn benyttes som hovedordning i Bærekraftprogrammet. Miljøfyrtårnordningen er et lavterskeltilbud som passer for fleste typer virksomheter og som også i stor grad dekker den sosiale dimensjonen i bærekraftbegrepet. I tillegg innehar Buskerud Fylkeskommune og kommunene allerede stor kompetanse i form av deltakelse i Miljøfyrtårn ordningen. Dersom noen aktører allerede har ambisjoner om andre sertifiseringer bør de ha mulighet til det Prosjektmål Buskerud har per mai 2011 totalt 26 sertifiserte (Miljøfyrtårn, Norsk Økoturisme og/eller ISO sertifisert) reiselivsbedrifter. Målsetningen etter gjennomført hovedprosjekt er at 90%, eller rundt 540 av de kommersielle aktørene i Buskerud skal være sertifisert i Ved oppstart av en systematisk sertifiseringsprosess betyr det at rundt 135 bedrifter må sertifiseres hvert år i fire år. Forstudiet anbefaler også at ikke-kommersielle tilbydere som er viktige for reiselivet i Buskerud (for eksempel Blaafarveværket, Krøderbanen, transportselskap etc.) får anledning til å delta i Bærekraftprogrammet på lik linje med kommersielle aktører. Målsetningen i forprosjektet er å utvikle et komplett Bærekraftprogram som skal iverksettes i ett hovedprosjekt. Forprosjektet skal avklare: Hvem som skal gjennomføre programmet Hvem de strategiske samarbeidspartnere skal være Utarbeide en detaljert handlingsplan med prioriterte aktiviteter, tidsplan og budsjett Sikre finansiering av hovedprosjektet 34

36 7.1.3 Fremdrift Forprosjektet bør gjennomføres høsten 2011, slik at hovedprosjektet kan starte Tidsrammen for hovedprosjektet er vedtatt i Regional delplan for reiselivet i Buskerud, målet om 90% sertifiserte aktører skal nås innen Omfang og avgrensning Målsetningen for hovedprosjektet er ambisiøs og krever en tilsvarende ambisiøs fremdriftsplan som håndteres av en gjennomføringsdyktig person. Forprosjektet må avklare alle sentrale forhold som er nevnt i punkt 7.2 dvs: Hvem som skal gjennomføre programmet Hvem de strategiske samarbeidspartnere skal være Utarbeide en detaljert handlingsplan med prioriterte aktiviteter, tidsplan og budsjett Sikre finansiering av hovedprosjektet Forprosjektet skal med andre ord konkretisere anbefalingene fra forstudiet og beskrive den praktiske gjennomføringen samt finansiering av Bærekraftprogrammet. Forprosjektet må også avklare om det er behov for eventuelle tilpasninger i de ulike regionene og gjøre avtaler om gjennomføring med aktuelle samarbeidspartnere. 7.3 Organisering Prosjektledelse PA vil være Buskerud Fylkeskommune /Innovasjon Norge PL en person ansettes av Buskerud Fylkeskommune/Innovasjon Norge i full stilling for å ivareta prosjektledelsen Styringsgruppe Bestående av representanter for sentrale aktører som for eksempel fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Hanen, LO, NHO Reiseliv, regionråd, kommuner, bedrifter og destinasjoner, gjerne også med representant for Innovasjon Norges bærekraftsatsning. 35

37 7.3.3 Arbeidsgruppe En arbeidsgruppe skal bidra til den operative gjennomføringen av Bærekraftprogrammet. Deltakere fra utvalgte bedrifter, representanter fra destinasjonsselskap og lignende. Viktig med personer med stor gjennomføringskraft og som kan bidra til å finne operative og praktisk gode løsninger. 7.4 Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler Beslutningspunkter Oppfølging fastsettes av oppdragsgiver Milepæler 7.5 Risikoanalyse og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer for å nå målsetningen i hovedprosjektet er: Å motivere, skape forståelse og entusiasme i reiselivs- og opplevelsesbedriftene for viktigheten av å jobbe med bærekraftig utvikling i bedriften. At bedriftene har / får tildelt ressurser i form av tid og penger til å gjennomføre en sertifiseringsprosess Å finne den rette personen til å koordinere og gjennomføre arbeidet Kvalitetssikring Operativ tilnærming som tar utgangspunkt i aktørenes hverdag og forståelse. En operativ arbeidsgruppe med personer med autoritet og handlekraft og som også representer de ulike regionene i Buskerud, og som kan bidra til å tilpasse løsninger til ulike Enkel saksbehandling knyttet til økonomiske incentiver i forbindelse med sertifisering. Lett tilgjengelig kunnskap om hvordan komme i gang med arbeidet Tilstrekkelig med veiledere og sertifisører Handlekraftig og operativ person som engasjeres for hele prosjektperioden, dvs frem til

38 7.6 Gjennomføring Hovedaktiviteter i forprosjektet Hovedaktivitetene i forprosjektet har som formål å utvikle Bærekraftprogrammet som skal iverksettes i et hovedprosjekt. Målsettingen med hovedprosjektet er at 90% av de kommersielle reiselivsaktørene i Buskerud (ca 540 bedrifter) skal være miljøsertifisert i HA 1: Motivasjon Legge til rette for og gjennomføre Innovasjon Norges kurs Bli en bærekraftig bedrift. Dette vil gi bedriftene en basiskunnskap og skape forståelse for fordelene med å jobbe bærekraftig sett i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Arrangere desentraliserte kurs slik at det skapes et lokalt engasjement for det videre arbeidet. Kursene arrangeres i lavsesong (høsten 2011) fra lunsj til lunsj. Samarbeid med kursarrangør Pål Medhus i Høve Støtt om markedsføring og rekruttering til kursene. Symbolsk deltakeravgift. Utvikle et konkurransekonsept i samarbeid med profesjonell aktør (PR/kommunikasjon) som innebærer at destinasjonene konkurrerer om å få flest mulig sertifiserte bedrifter innenfor gitte konkurranseperioder. Gjennomføre nullpunktsmåling og synliggjøre resultatene fortløpende. Incentiver til bedriftene i form av attraktive delpremier og hovedpremie. Konkurransen gjennomføres i hovedprosjektet. Planlegge et event / kick off som skal gjennomføres ved oppstart av hovedprosjekt. Legge vekt på humor, lokal mat, lærerike aktiviteter i kombinasjon med faglige innlegg. Invitere representanter for de ulike sertifiseringsordningene til å foreta presentasjon i plenum og delta på et utstillingstorg sammen med for eksempel Innovasjon Norge, Hanen, etc. Gratis deltakelse. HA 2: Nettverksorganisering Planlegge for hvordan man skal etablere lokale nettverksbaserte sertifiseringsgrupper. Identifisere motiverte bedrifter /personer som kan gå i spissen og få med seg sine lokale kollegaer. Utarbeide en aktivitetsplan med tidsfestede samlinger og milepæler i samarbeid med destinasjonsselskapene. 37

39 HA 3: Skaffe ressurser Økonomiske incentiver for bedriftene vil være avgjørende for å lykkes med målsetningen. Utarbeide en finansieringsplan og søke om midler til tiltakene som skal gjennomføres i hovedprosjektet. En sertifisering av ca 500 bedrifter i løpet av 4 år vil være et stort oppdrag for Miljøfyrtårn veiledere og sertifisører. Utarbeide et anbudsdokument hvor man utfordrer de selvstendige Miljøfyrtårnveilederne og sertifisørene til å samarbeide om en sertifiseringspool, som kan håndtere et slikt oppdrag. Dette gir stordriftsfordeler og bør resultere i et prisgunstig tilbud på sertifisering som vil komme bedriftene til gode. Inngå avtaler med kommunene om gunstige vilkår for selve sertifiseringen og deretter re-sertifisering. De totale kostnadene knyttet til Miljøfyrtårn sertifisering er på rundt kr pr bedrift. Se på muligheten for redusert pris pga stort volum. HA4: Kommunikasjon Utarbeide en PR-plan i samarbeid med en profesjonell aktør (PR/kommunikasjon), slik at tiltakene blir satt i system og kommuniseres målrettet. Utarbeide en enkel og informativ veileder etter malen fra NCE Fjord Tourism som bla beskriver: De ulike ordningene Kostnad for sertifisering Om Green Travel og fordelene med dette Gode bedriftseksempler Kontaktinformasjon Utarbeide en meny med tiltak for det informasjonsarbeid som destinasjonsselskapene kan bidra med. Eksempelvis; utdanne en navngitt superbruker på destinasjonskontoret som samtidig er kontaktperson til bærekraftkoordinator, bærekraft er programpost på årsmøteseminar, workshop på medlemsmøte, omtale i nyhetsbrev, distribusjon av materiell både postalt og digitalt, sørge for presseomtaler i lokalavisene, registrere bedrifter i TellUs basen. 38

40 Opprette et dynamisk nettsted Bærekraftprogrammet (undersider til fylkeskommunens reiselivssider). Linkes opp fra regionrådene, destinasjonene, kommunene etc. Interaktive sider med rom for dialog, Facebookgrupper, Twitter etc Tids- og ressursplaner Fastsettes av oppdragsgiver 7.7 Økonomi Budsjett fastsettes av oppdragsgiver Finansieringsplan 7.8 Kontrakter og avtaler 39

41 Vedlegg 1: Spørreundersøkelse om bærekraft blant aktørene i Buskerud Om spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble utført i perioden Målet med undersøkelsen var å avdekke hva aktørene selv la i begrepet bærekraftig reiseliv, hvilken holdning de hadde til miljøsertifisering og hva som oppleves som motivasjonsfaktorer eller barrierer for å miljøsertifisere virksomheten. Utvalget var alle kommersielle reiselivstilbydere i de 21 kommunene i Buskerud, anslått til 600 virksomheter. Det kom inn 114 svar. Metode Det finnes ikke en felles oversikt over kommersielle aktører i Buskerud. En slik liste ble derfor utarbeidet med utgangspunkt i oversikt over medlemmer i NHO Reiseliv, Hanen, destinasjonsselskaper med mer. Totalt ble det sendt ut 668 skjema fordelt som følger: 423 skjema ble sendt ut fra Mimir på bakgrunn av utarbeidede listen over kommersielle aktører i reiselivet i Buskerud, (jf. redegjørelse i punkt 1.4). 245 skjema ble sendt ut fra medlemsorganisasjoner som har prinsippvedtak på at de ikke gir ut medlemslister 41 skjemaer kom i retur grunnet ukjent eller feil e-post adresse. Antall mulige respondenter var dermed 627. Vi vet imidlertid at noen virksomheter er medlemmer i flere organisasjoner; for eksempel både i NHO Reiseliv og i et lokalt destinasjonsselskap. Det er ikke sannsynlig at disse svarer på samme skjema to ganger. Det reelle antallet respondenter som kunne tenkes å svare på undersøkelsen er derfor lavere enn 627. Hvis vi tar utgangspunkt i anslaget om at Buskerud har rundt 600 kommersielle reiselivsaktører, betyr de 114 svarene en svarprosent på ca 20 %. Representativitet Svarene dekker aktører i alle kommunene unntatt Modum. (Dette skyldes blant annet at en attraksjon som feks Blaafarveværket ikke går inn under denne rapportens definisjon av kommersielle aktører.) 40

42 Forhold som styrker representativiteten er: De tyngste reiselivsregionene har flest respondenter. Respondentene gjenspeiler altså strukturen i reiselivet Buskerud. Aktører i hotell/pensjonat og opplevelser har høyest svarprosent. Det er også de sektorene som i alle regionene i Buskerud regnes som kjernenæring, i motsetning til for eksempel handelsstanden der avhengigheten av reiselivet varierer mellom regionene. Svarene peker i samme retning, dvs. det er ikke store sprik i tilbakemeldingene. Dette gjør det mulig å se tendenser også ut fra et mindre antall respondenter. Dette, og formålet - som er å bruke svarene for å få et inntrykk av hva aktørene tenker om bærekraft og sertifisering - gjør at svarprosenten på rundt 20 % anses som forsvarlig. Resultater Nedenfor presenteres resultatene i undersøkelsen, slik de fremkommer i grafene. For tolkning se kapitel Virksomhetenes beliggenhet Figur 1: Antall respondenter i %, fordelt på kommuner Serie1; Ål Serie1; Øvre I hvilken kommune ligger din virksomhet? kommune; 1,8 Serie1; Sigdal Eiker Serie1; % kommune; Røyken 3,5 kommune; 7,0 Serie1; kommune; Rollag % 2,6 % Serie1; kommune; % 1,8 Ringerike Serie1; Nore og % Serie1; Nedre Serie1; Nes kommune; 5,3 Uvdal Serie1; Modum Eiker kommune; 2,6 % kommune; 7,0 kommune; kommune; 0,0 Serie1; 0,9 % % Leir Serie1; % % kommune; Krødsherad 2,6 Serie1; % kommune; Kongsberg 4,4 Serie1; Hurum kommune; % 4,4 kommune; 7,9 % % Serie1; Hole kommune; 2,6 % Serie1; Flå Serie1; kommune; 0,9 Flesberg % kommune; 2,6 % Serie1; Gol kommune; 6,1 Serie1; % Drammen kommune; 7,9 % Serie1; Serie1; Hol kommune; Hemsedal kommune; 13,2 % 14,9 % 41

43 2. Bedriftens hovedvirksomhet Figur 2: Respondenter fordelt på type virksomhet Serie1; Hotell/pensjonat; 24,6 % Hva er hovedvirksomheten Serie1; til din bedrift? Opplevelser/aktivite t; 28,1 % Serie1; Restaurant/kafé/ser Serie1; Camping; vering; 10,5 % Serie1; 8,8 % Leiligheter/hytter; 4,4 % Serie1; Annet ; 14,9 % Serie1; Handel; 5,3 % Serie1; Serie1; Serie1; Eiendomsutvikling; Reisebyrå/formidlin Lokaltransport; 0,9 1,8 % g; 0,9 % % Annet i denne tabellen er bla; turistbuss, båt, reisekonsulent, kommune, aktivitetsbedrift, resort samt div gårdsmat/gardsturisme utsalg. 3. Hva oppfattes av bedriftene som relevante oppgaver for å jobbe bærekraftig? Figur 3: Oppgaver som oppfattes som relevante for bærekraftig drift 42

44 4. Utfordringer Figur 4: Utfordringer for å jobbe med bærekraftige tiltak 5. Motivasjon Figur 5: Motivasjonsfaktorer for å jobbe mer bærekraftig 43

45 6. Bærekraftige tiltak i bedriftene Figur 6: Hvordan jobber bedriftene med bærekraftige tiltak 44

46 7. Bærekraftige tiltak i forskjellige bransjegruppene Figur 7: Hvordan jobber bedriften med bærekraft fordelt på bransje 8. Antall sertifiserte bedrifter i undersøkelsen Figur 8: Oversikt over sertifiserte bedrifter i undersøkelsen 45

47 Annet: 14% av respondentene har oppgir annet i forhold til sertifisering. Dette er Debio og/eller øko-sertifisert samt Olavsrosa (som ikke er en sertifisering, men en utmerkelse innen kulturminnesektoren). 9. Motivasjon og tiltak for økt miljøsertifisering Figur 9: Hva skal til for å øke antallet sertifiserte bedrifter 46

48 Vedlegg 2: Sertifiseringsordninger i Norge De vanligste sertifiseringene i norsk reiseliv er Svanen, Norsk Økoturisme, Miljøfyrtårn og ISO Tabellen under er utarbeidet av Vestlandsforskning og viser disse fire samt EMAS sertifiseringen (som er en egen europeisk variant av ISO-sertifiseringene), EU blomsten (som er nært knyttet opp mot Svanen) og Debiomerket som gjelder matproduksjon. De to første er i ikke relevant for reiselivet, men benyttes for industri og håndtering av kjemikalier og industrielt avfall. Debiomerket kan gjelde enkelte reiselivsbedrifter, men gjelder kun for en avgrenset del av virksomheten. Den omtales derfor ikke videre her. Oversikten skiller mellom prosess- og prestasjonsorienterte ordninger. Prosessbaserte ordninger betyr at virksomheten må dokumentere at den jobber med relevante prosesser og oppfyller interndefinerte mål. I prestasjonsbaserte ordninger er det gitt eksterne krav som virksomheten må oppfylle for å bli sertifisert. Figur 1: Oversikt over utvalgte sertifiseringsordninger 47

49 De fire vanlige ordningene i norsk reiseliv presenteres kort nedenfor. 1. Svanen Svanen er en felles ordning for Norge, Finland, Sverige, Island og Danmark. Det finnes flere tusen svanemerkede produkter innenfor nesten 50 produkt- og tjenesteområder. Innenfor reiselivet har den størst utbredelse i hotellsektoren, samt restaurant, men er ikke tatt i bruk innenfor opplevelsesproduksjon eller attraksjoner. I Norge er det 58 hotell og vandrehjem og 5 restauranter og spisesteder som er Svanemerket. Ingen av disse ligger i Buskerud. 1.1 Overnatting Et Svanemerket hotell må dokumentere miljøtilpasning som blant annet omfatter energireduksjon, redusert vannforbruk, bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier til oppvask og rengjøring, gode rutiner for avfallssortering, kraftig redusert bruk av engangsartikler og økt tilbud om økologisk mat. Miljøkravene til hoteller forutsetter dessuten at hotellet velger miljøtilpassede og miljømerkede alternativer når dette er mulig. Innredning og inventar som har lang levetid skal miljøtilpasses når utstyret skal fornyes. 1.2 Servering Alle kategorier av serverings bedrifter kan Svanemerkes. En restaurantkjede kan kalle seg Svanemerket dersom samtlige enheter hver for seg oppfyller Svanens miljøkrav. En Svanemerket serveringsbedrift har miljøtilpasset hele virksomheten og oppfyller strenge krav også til valg av råvarer. Den svanemerkede serveringsbedriften skal bruke en viss andel økologisk og lokale matvarer, og virksomheten skal ha et tydelig miljøstyringssystem som omfatter rutiner og regler for innkjøp og for forbedringer. Hva koster det: Søknadsavgift (engangsbeløp) Fornyelse av lisens Årsavgift hoteller Basert på fakturert rompris. Avgiften er 0,15% for de første 12 mill. kr deretter 0,05% Minimumsavgift per hotell: kr per år, maksimumsavgift per hotell: per år. Maksimumsavgift per hotellkjede: kr per år, men at enhetsprisen per hotell innen kjeden ikke blir lavere enn kr. Årsavgift restauranter 48

50 2. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Aktuelle partnere er konsulenter, sertifisører, kommuner, fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Merket er i utgangspunktet utviklet med tanke på SMB og offentlige virksomheter. Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem og et miljøhandlingssystem regnet for å ha en relativt lav terskel med tanke på å imøtekomme de bransjevise kravene. Sertifikatet må fornyes hvert 3. år. I Norge er det i dag 2605 miljøfyrtårn bedrifter. I Buskerud er det totalt 197 miljøfyrtårnbedrifter. Av disse er 20 innenfor reiselivet. Det er dermed den sertifiseringsordningen som i størst grad er tatt i bruk blant reiselivsaktører i Buskerud. Hva koster det: Etableringsgebyret er et engangsgebyr som baserer seg på hvor mange årsverk bedriften har: 1-9 årsverk kr 1850,- og årsverk kr 2850,- Sertifikatkostnad: hvert sertifikat (med minisertifikat) koster kr. 500 eks. mva. + kr. 300 eks. mva. i ekspedisjonsgebyr. Medlemskontingenten er årlig og baserer seg på hvor mange årsverk bedriften har: 1-9 årsverk kr 800,- og årsverk koster 1650,- Kommunens kostnad: kommunene anbefales å bære kostnadene for selve sertifiseringen, men i flere kommuner må bedriftene selv betale for sertifiseringen. Når det gjelder re-sertifisering vil mange kommuner fakturere virksomheter for dette arbeidet. Prisen på sertifisering fastsettes lokalt og vil variere fra kommune til kommune. Totale kostnader for en Miljøfyrtårn sertifisering inkludert konsulentens arbeid i bedriften ligger på rundt kr ,-. 49

51 3. ISO Miljøstyringsstandard I Norge er ordningen under styring av Standard Norge (som er den norske medlemsorganisasjonen av ISO). Standardisering på miljøområdet skal fremme bærekraftig utvikling. Området omfatter miljøstyring, energi, kvalitet på miljødata og -informasjon samt miljøtiltak innenfor en rekke samfunnssektorer. Området omfatter både natur- og kulturmiljø. Det utarbeides nasjonale (NS), europeiske (EN) og globale (ISO) standarder på miljøområdet. Miljøstyringsstandardene, ISO serien, brukes innenfor alle bransjer. Miljøstyring skal være en integrert del av en virksomhets styrings- og ledelsesaktiviteter. Den enkelte virksomheten bestemmer selv hvorvidt miljøstyringssystemet skal sertifiseres. I Norge er det over 700 ISO sertifiserte bedrifter. 41 av disse i Buskerud fylkeskommune hvorav 4 innenfor reiseliv (hotell og restaurant). Hva koster det/praktisk: Avhengig av størrelse og type bedrift. Ulike løsninger og pakker Kontakt Standard Norge for kjøp av selve standarden For sertifiseringsprosessen kan blant annet Det Norske Veritas kontaktes 8. desember, 2010, ble ISO standarden ISO 2600 for samfunnsansvar lansert. Dette er i utgangspunktet ikke en sertifiseringsordning, men et verktøy rettet mot alle typer organisasjoner. Den inneholder generelle retningslinjer som er i samsvar med relevante deklarasjoner og konvensjoner utviklet av blant andre FN. Målet er at bedriften, gjennom å følge retningslinjer knyttet til blant annet integrering og implementering av samfunnsansvarlig adferd i organisasjonen, vil oppnå konkurransefortrinn. Gjennom denne kan også ISO-systemet tilby verktøy for å jobbe med den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet. 50

52 4. Norsk Økoturisme Fokus på gjester, ansatte, miljø og lokalbefolkning, i tillegg til læring (educational tourism)kjennetegner Økoturisme sertifiseringen. Norsk Økoturisme er en del av International Ecotourism. I tillegg har man tilgang til europeiske og internasjonale kompetansemiljøer gjennom samarbeidet med DestiNet, som hovedsakelig styrt av European Environment Agency (EEA), ECOTRANS (europeisk kompetansenettverk) UNEP og UNWTO. Norsk Økoturisme sertifisering legger primært vekt på syv prinsipper: 7 Prinsipper for Norsk Økoturisme: 1. Natur og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet. 2. Bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning. 3. Etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. 4. Bidrar positivt i lokalsamfunnet, bruker lokal arbeidskraft, lokale tjenester og produkter, jobber for økt samarbeid og utøver et generelt samfunnsansvar. 5. Bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger. 6. Stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet. 7.Tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø. I Norge var det per mars sertifiserte Økoturismebedrifter hvorav 2 i Buskerud. Til sammenligning har tilsvarende ordning i Sverige, Naturens Bästa, 84 sertifiserte bedrifter. Hva koster det: Pris på sertifisering er 8500,- eks mva Sertifiseringen må fornyes hvert 3. år Prisen inkluderer veileding og besøk av konsulent gjennom prosessen 51

53 Vedlegg 3: Oversikt over sertifiserte bedrifter i Buskerud ( ) Bedrift Miljøfyrtårn Svanen Norsk Økoturisme ISO Totalt Rauhellern Turisthytte Kongsberg Jazzfestival Bardøla Høyfjellshotell AS Best Western Gyldenløve Hotell Kongsberg Dr. Holms Hotel AS X X X X X First hotel Ambassadeur Geiterygghytta Klækken Hotell ans Lampeland Hotell AS Pers Resort Ro Hotel og Kro AS Storas Gjestegaard Storefjell Resort Hotel Thon Hotel Hallingdal Thon Hotel Highland Thon Hotel Vestlia AS Ustedalen Hotel AS X X X X X X X X X X X X 52

54 Frykbergs konditori Restaurant Hallingstuene Geilo Handelslag X X X Hardangervidda Fjellguiding Høve Støtt X X Clarion Collection Hotel Tollboden (Drammen) Comfort Hotel Ringerike Quality Hotel Grand AS (Kongsberg) Quality Spa & Resort Holmsbu X X X X 53

55 Vedlegg 4: Bærekraft utvikling og historikk Definisjonen som brukes i den regionale delplanen for reiselivet i Buskerud bygger på Innovasjon Norge sin forståelse av begrepet, som igjen bygger på World Tourism Organisation (WTO) sin definisjon av begrepet. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. WTO understreker at retningslinjer for utvikling og styring av et bærekraftig reiseliv kan benyttes innefor all turisme og på alle destinasjoner. Et viktig aspekt er at alle virksomheter skal forplikte seg til å ivareta gjestene på best mulig måte. Internasjonal plattform På The World Conservation Congress i 2008 ble det tatt et initiativ for å utvikle ett sett med internasjonale kriterier for bærekraftig reiseliv, også kjent som the Global Sustainable Tourism Criteria (GSTC). Arbeidet utføres i dag gjennom et partnerskap med over 40 organisasjoner, deriblant flere anerkjente større organisasjoner med som: Rainforest Alliance, FNs miljøprogram, the United Nations Foundation og United Nations World Tourism Organisation (UNWTO). Partnerskapet ble i 2009 utvidet til å omfatte the Tourism Sustainability Council (TSC). Partnerskapet skal blant annet bidra til å akkreditere eksisterende sertifiseringsordninger for å redusere såkalt greenwash og misbruk av sertifiseringer, samt utvikle og tilrettelegge ressurser som skal komme reiselivsaktører til gode. I Norge har Innovasjon Norge utviklet ett sett med kriterier basert på regjeringens satsing på bærekraftig reiseliv i den nasjonale reiselivsstrategien, De omfatter i stor grad lignende indikatorer som kriteriene i GSTC. Det er disse kriteriene som legges til grunn for arbeidet i Buskerud: 54

56 Figur 1: Innovasjon Norges og NHO Reiselivs 10 bærekraftprinsipper Utvikling av kriteriene i GSTC Kriteriene i GSTC ble utviklet på grunnlag av 60 eksisterende sertifiseringer og analyser av over 4500 kriterier, samt kommentarer fra over 1000 interessenter og eksperter på bærekraft. Kriteriene ble så utarbeidet i samarbeid med ISEAL Code of Best Practice og blir dermed oppdatert annethvert år. GSTC består av 37 frivillige standarder 19 som representerer et minimum av det alle reiselivsbedrifter ideelt sett skal strebe etter å oppnå, for å imøtekomme behovet for langsiktig forvalting av natur og kulturelle ressurser. GSTC er ikke å regne som en sertifiseringsordning, men skal fungere som retningslinjer for destinasjoner og bedrifter som ønsker å arbeide med å integrere bærekraft i sin virksomhet. Den er ment å kunne tilpasses både på regionalt, lokalt og bedriftsnivå, Hvordan den tolkes og benyttes vil imidlertid avhenge av den enkelte destinasjon, og type virksomhet. Det varierer imidlertid i stor grad hvordan ulike land tolker og tar i bruk de ulike indikatorer og standarder, og det vil dermed også være vanskelig å sammenligne i et internasjonalt perspektiv. Dette med bakgrunn i ulikt utgangspunkt når det gjelder ressurser, lovpålagte reguleringer (lovgiving, HMS-systemer, regnskapskrav med mer), og andre samfunnsmessige strukturer som påvirker næringsvirksomhet. Miljøsertifiseringer vil, på tross at slike forskjeller, være viktige verktøy å ta i bruk da de i stor grad en felles kjerne criteria%20version%205.pdf 55

57 Vedlegg 5: Internasjonale miljøsertifiseringer Det eksisterer per i dag ingen felles internasjonale sertifisering for bærekraftig reiseliv, men noen ordninger har relativt stor utbredelse. Under gjennomgås et utvalg relevante internasjonale sertifiseringsordninger som norske bedrifter har mulighet for å slutte seg til. Blått flagg Blue Flag (Blått flagg) regnes som en av de første sertifiseringene for reiselivet og ble etablert i 1985 av Foundation for Environmental Education (FEE). Ordningen gjelder for båter, marinaer og den enkelte båteier. Blått flagg er tildelt over 3400 strender og marinaer i 41 land. Blått flagg for strender setter krav til vannkvaliteten, servicefasiliteter ved strendene og miljøet i området. Ordningen er kun gyldig for en sesong om gangen. Sommersesongen 2011 er seks norske strender og fire marinaer godkjente med Blått Flagg. Green Key Programmet ble i 1994 tatt i bruk i danske overnattingsbedrifter og ble deretter innført i en rekke andre land. Nå er den tatt i bruk i 12 land og utbredelsen øker stadig. Ordningen har lignende kriterier som blant andre Miljøfyrtårn. Kriteriene omfatter både miljøtiltak, gjesten og de ansatte. Den har også sterkt fokus på formidling av bærekraftige verdier både internt blant ansatte og mot gjestene. I tillegg har den en internasjonal felles plattform tilpasses situasjonen i det enkelte landet. Ordningen benyttes i en rekke ulike bransjer så som campingplasser, feriesenter, hotell, idrettsanlegg, konferansesenter uten overnatting, restauranter, utleiefirma, vandrerhjem. Må ikke forveksles med den kommersielle versjonen Green-Key Global dvs. en lignende ordning men som har et profittmål (http://www.greenkeyglobal.com/ ). Green Globe Green Globe ble utviklet som et resultat av Rio-konferansen i 1992 og ble en sertifiseringsordning i Ambisjonen var å bli en ledende verdensomspennende sertifiseringsordning. I dag regnes den som en av de mest utbredte internasjoanle ordningene. Kriteriene tar utgangspunkt i prinsippene fra Agenda 21 om bærekraftig 56

58 utvikling og medlem av the Tourism Sustainability Council (TSC). Kriteriene omfatter alle aspektene ved bærekraftig reiseliv som definert i WTO og TSC og er en kombinasjon av prosess og prestasjonsbasert, dvs at det i utgangspunktet ikke stilles direkte krav til bedriften. Green Globe er regnet for å være ressurskrevende og tidskrevende å innføre. Earth Check Utgangspunktet for Earth Check var å understøtte Green Globe og samarbeidet i forhold til sertifiseringsprosessen. I dag er Earth Check uavhengig av Green Globe. Ordningen er knyttet opp mot større kompetanse fora og aktører innenfor bærekraft som blant annet ISO, IPCC 20, WBCSD 21 og anser seg selv som ledende innenfor sertifisering av bærekraftige reiselivsvirksomheter. Kompetanseprogrammet er web- basert og henvender seg til SMB og store bedrifter og lar seg også integrere på destinasjonsnivå. Fokuset er å oppnå økonomisk bærekraft gjennom miljøbevissthet, i tillegg til at det legges stor vekt på sosialt ansvar. Kompetanseprogrammet tilbyr kunnskap, målemetoder og rådgiving. Et godt eksempel og en vellykket case er Kaikoura (NZ). Ordningen krever i tillegg til høye ambisjoner, store ressurser og god organisering for å gjennomføres på destinasjonsnivå. PAN Park PAN Park Certification for Larger national parks er utviklet av WWF. PAN Park fokuserer på vern av naturområder med en tilnærming som skal kombinere vern og utvikling av bærekraftig reiseliv: With its integrated approach PAN Parks offers benefits for protected areas, local communities, visitors and business partners while preserving the best of Europe s wilderness for future generations 22 ECCTC European Charter for Sustainable Tourism Certification for nature and national parks. Denne er utviklet av EUROPARC Federation og er prosessorientert. Ordninger forplikter deltakerne til å implementere en lokal strategi for styring og utvikling av bærekraftig reiseliv. Den henvender seg i første omgang til nasjonalparker og naturverneområder. 20 Intergovernmental Panel for Climate Change 21 The World Business Council for Sustainable Development

59 Både Pan Park og ECCTC er relevante for Norske nasjonalparker og verneområder, men det er per i dag ingen som er med i Pan Park nettverket. Innenfor ECCTC deltar77 områder i 9 land i Europa og i Norge deltar Dovrefjell Sundalsfjella Nasjonalpark. Både Pan Park og ECCTC synes å ha gode prinsipper for utvikling av bærekraftig reiseliv i nasjonalparker og naturverneområder. ECCTC er snarere en policy enn en sertifisering. Men områder som tar del i retningslinjene utviklet av nettverket får bruke logoen I markedsføringen, og deltakelse her vil på mange måter fungere på lignende måte som en sertifisering. Noen av fordelene ved en deltakelse er: A basis for strengthening relationships with local tourism stakeholders and the wider tourism industry The opportunity to influence tourism development in the area A higher profile in the European arena as an area devoted to sustainable tourism Public relations and awareness-raising opportunities with visitors and local and national media An opportunity to work with and learn from other European Charter parks in a network Helpful internal and external assessment, leading to new ideas and improvements Greater credibility amongst potential funding partners 58

60 Vedlegg 6: Generelt om sertifiseringer Utvikling og omfang av sertifiseringsordninger Sertifiseringer er ikke noe nytt fenomen i reiselivet: stjernesystem for hoteller, Michelinguiden for gourmetrestauranter og lignende sertifiseringer har eksistert lenge. Blå Flag som ble etablert i Danmark regnes å være den første miljøsertifiseringen. Fra Brundtland kommisjonen i 1987 og frem til i dag har antallet sertifiseringsordninger hatt en stor fremvekst. Tradisjonelt har de fleste hatt sin base i Europa og i stor grad vært utviklet for overnattingsvirksomhet og det fremdeles et overveiende flertall som primært er aktuelle for overnattingsbedrifter. Antall ordninger for andre sektorer i reiselivet vokser imidlertid. Figuren under illustrerer fordelingen av miljøsertifiseringer i verden, og innenfor ulike sektorer. Figur 1: Miljøsertifiseringer fordelt på geografi og bransje 23. Tall fra 2002 viser at det allerede da fantes ca. 260 ulike frivillige ordninger verden over 24 (NINA, 2006). De fleste av disse i Europa. Tyskland er det landet med flest ulike sertifiseringsordninger etterfulgt av Spania og Italia. Bare i Nord-Europa finnes det over 50 miljøsertifikater å velge mellom innen reiselivet. Det høye antall miljømerkinger føre til forvirring blant forbrukerne samt diskusjoner om hvilke rammer man skal sette rundt bærekraftbegrepet. Selv om områdene (miljø, økonomi, samfunn) bør tillegges like stor vekt, vil dette i praksis være en utfordring da hensynene samtidig kommer i konflikt med hverandre. Den optimale løsningen vil være 23 Kilde: CESD, 2006:10 24 Nina

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson 90% Sertifisert Først mot fremtiden Geilo, 26. og 27. mai 2014 RePlan as Jan Erik Dietrichson Et ambisiøst mål: 90% miljøsertifiserte reiselivsbedrifter innen utgangen av 2016 Kort om prosjektet 90% sertifiserte

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Håndbok Berekraftig reiseliv

Håndbok Berekraftig reiseliv Håndbok Berekraftig reiseliv Avsparkskonferansen, Lærdal 2. desember 2010 Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Frida Ekström og Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Pilotbedriftene Bergen

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013 Velkommen til Kurs for prosessveileder Gardermoen 5-6 juni 2013 Program DAG 1 Tema BAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- og merkeordninger Å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Kvalitet. Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge. 36 et bærekraftig reiseliv

Kvalitet. Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge. 36 et bærekraftig reiseliv Kvalitet Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge 36 et bærekraftig reiseliv 4 Regjeringens mål er å bidra til å sikre og synliggjøre kvaliteten på de norske reiselivsproduktene. 4.1 Kvalitetssikringsordning

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Visjon NCE Tourism skal gjøre Fjord Norge regionen verdensledende innen tematurisme NCE TOURISM Fjord Norway Vi skal de neste årene utforske tre sentrale problemstillinger:

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

TOP. Nasjonale Turistveger skal bli Fjord Norges mest lønnsomme reiseruter Børre Berglund, prosjektleder 15.9.14 BEST PLACES BEST TRIPS

TOP. Nasjonale Turistveger skal bli Fjord Norges mest lønnsomme reiseruter Børre Berglund, prosjektleder 15.9.14 BEST PLACES BEST TRIPS TOP Nasjonale Turistveger skal bli Fjord Norges mest lønnsomme reiseruter Børre Berglund, prosjektleder 15.9.14 BEST PLACES BEST TRIPS 1 Status og utfordringer Nasjonale Turistveger på Vestlandet er populære

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG «NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens landbruksavdeling, Aino Holst Oksdøl 31.10.2012 TRENDER I REISELIVET (NORSK TURISTUTVIKLING AS: 2012) Økende marked for naturbaserte opplevelser og

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Olav Bardalen INSPIRASJON MINGLING. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Olav Bardalen INSPIRASJON MINGLING. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Olav Bardalen Velkommen! FØRST MOT FREMTIDEN Olav Bardalen, Innovasjon Norge, er programan-svarlig for den nasjonale på satsningen på nettverksbasert innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. NCE/ ARENAprogrammet

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere?

Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Drift konferanse for driftspersonell Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Svanen - hva innebærer systemene for dere? Daglig leder Petter Arnestad Green Retail AS Innhold Status i GBA Systemenes overordnet betydning

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Markedsorientering Handler om å legge en plan for hvordan være attraktiv for kundene og annerledes enn konkurrentene. Målgrupper

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer