Utredning til Områdeplan for rehabilitering i Agder

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Klinikk for rehabilitering Klinikkledelsen Utredning til Områdeplan for rehabilitering i Agder Likeverdige helsetilbud uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn Innledning FNs rasediskrimineringskomité skal i 2011 igjen vurdere Norges innsats mot rasisme og annen etnisk diskriminering. Norges offisielle rapport ble overlevert komiteen i Organisasjoner på feltet har utarbeidet sin egen skyggerapport, som ble overlevert statsråd Audun Lysbakken torsdag 10. juni 2010 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Rapporten peker på at det i dag ikke er likeverd ift kulturell og språklig bakgrunn i det offentlige Norge. Helse Sør Øst har som forutsetning er at det skal tilbys likeverdige tjenester til alle pasienter. For å kunne tilby tjenester uavhengig av kultur og språk må blikket rettes mot de utfordringer som ligger i dagens situasjon på flere plan og på hvilke utfordringer som vil kunne komme. Et delprosjekt i områdeplan for rehabilitering Med utgangspunkt i mandat for områdeplanen vil man i det følgende søke å beskrive muligheter og begrensninger i forhold til å innfri visjonen om likeverdige rehabiliteringstjenester for befolkningen på Agder. Det vil som bærende prinsipp være slik at de grupper dette omhandler skal få det samme tilbud som den øvrige befolkning men i tillegg må det tas hensyn til en del faktorer for å oppnå en likeverdig omsorg/rehabilitering/behandling. De områder som spesielt er utfordrende er mange og ligger på forskjellige plan. Kommunikasjon, det å sikre at den formidling som er helt nødvendig for at informasjon blir gitt og tilbakemeldinger mottatt fordrer et sikkert system som inneholder alle fasetter av den kommunikative prosess fra avsender til mottaker. Den enkelte pasients mulighet til å komme fram med sine behov, høre og lese råd og motta adekvat informasjon fordrer smidige systemer for bruk av tolketjenester. Det fordrer at det er tilgjengelig tolker i de aktuelle språk, tekniske hjelpemidler for tolkeformidling, skriftlig informasjon på relevante språk, tilgang til IKT tjenester innen relevante språk og ikke minst kunnskap om bruken av disse hjelpemidler. Det ligger også utfordringer knyttet til den enkelte hjelpers kultursensitivitet/ og også kulturkompetanse, noe som innebærer en forståelse av kulturkompetanse knyttet til migrasjonshelse. På bruker siden vil egen kunnskap om fysiske og psykiske problem, sykdomsoppfattelser og egenomsorgsevne henge tett sammen med mulighet til å tilegne seg kunnskap på eget språk For hjelpeapparatet vil det være av betydning hvordan man kan forplikte seg og sikre at nødvendig kunnskap som er tilført forblir i de organisasjoner som skal tilby rehabilitering. Det er nødvendig at samarbeidet med fastlegene omhandler, inneholder og sikrer de aspekter som er nødvendige for en sammenhengende, likeverdig tjeneste. Gjennom

2 Sørlandet sykehus HF side 2 av 5 samarbeidsavtaler for pasientflyt, tilrettelagte og tilgjengelige hjelpemidler kan man bidra sikres for å få helhetlige og likeverdige rehabiliteringstilbud. Videre er det av betydning at det legges til rette for at sosiale nettverk, skole og arbeidsliv, NAV og innvandrerorganisasjoner bidrar til å dele informasjonsansvaret ift kunnskap om tilgang og bruk av helse/rehab tjenester. Utfordringsbilde Demografi Befolkningssammensetning i kommuner som har SSHF som sitt sykehus viser at knutepunkt strukturen hvor kommuner samarbeider en gruppe tenkning - er av betydning ift å få nok pasienter med samme bakgrunn som har like problem. Gruppebehandling med flere tolker er en stor utfordring som man ikke har funnet noen tilfredsstillende løsning på i Individuell behandling/rehabilitering med tolk har mangler der det er snakk om døgnopphold og ikke polikliniske møter. Alderssammensetning i innvandrerbefolkningen og økningen av eldre med sent innlært norsk vil bli en utfordring om noen år for alle deler av hjelpeapparatet på samme måte som bruken av offentlige tjenester og et flyttemønster vekk fra storfamilie til tettsteder for unge vil gjøre de eldre pleietrengende mer avhengig av en fungerende tilbud fra det offentlige Fylkes andel av innvandrere 2010 (SSB 2010) Hele landet Buskerud ,4 07 Vestfold ,9 08 Telemark ,2 09 Aust-Agder ,9 10 Vest-Agder ,4 Det er forskjeller innen fylkene og store forskjell mellom store og små kommuner og det vil videre være av betydning å se på framskrivning av alderssammensetning og flyttemønster for kunne danne seg et riktig bilde av de faktiske behov. Det vil kunne være av betydning å se på samordning av tjenester innen mindre sårbare grupper der spesielle behov er tilstede knutepunkt/ kommunesamarbeidet er her viktig å dra nytte av i videre planlegging mht koordinering og finansiering av tjenestene Rehabilitering somatikk, psykiatri, rus Arbeidsgruppen har bestått av deltakere fra KPH, ARA, Klinikk for rehabilitering, brukere og kommune. Det var samsvarende hovedutfordringer som gjenspeiler seg i det følgende hvor det pekes på utfordringer og gis forslag til løsning/utvikling av utfordringer hen mot mer likeverdighet i tjenestetilbudet. Organisatoriske utfordringer generelt og lokalt Pasientflyt mellom nivåene nødvendiggjør at opplysning om den enkelte formidles igjennom alle ledd og at nødvendig informasjon om tjenestetilbud tilføres brukere.

3 Sørlandet sykehus HF side 3 av 5 Forventning om tilgjengelige tjenester kjennskap til tilbud og begrensninger, bruk av hjelpemidler fordrer tilgang til informasjon på riktig språk. Kontakt til de enkelte og offentlige aktører fordrer nettsider/telefoner betjent på språk som forstås eller tilgang til hjelpere som innehar denne kompetansen. En del har begrenset informasjon på engelsk i tillegg til norsk f.eks har NAV informasjon på engelsk, polsk og samisk men andre språk er sjelden dekket. Organisatorisk kan den enkelte helsearbeider ikke ha en samlet oversikt over det tilgjengelige informasjonsmateriell som finnes, men HF et og kommunene må ha ansvarsplassert dette hos kontaktpersoner på de forskjellige nivå som man kan kontakt i tillegg til at det bør ligge informasjon tilgjengelig på intranett Pasientforløp Noen sykdommer er hyppigere i noen innvandrergrupper enn andre, f.eks enkelte infeksjonssykdommer med endemisk forekomst i hjemlandet, Diabetes som ses relativt hyppig i den pakistanske befolkning, muskelskjelett lidelser og på sikt kan vi komme til å se en økning i KOLS og lungekreft. En del traumatiserte flyktninger trenger bistand fra psykiatrien og rusproblemer er sett i økende grad hos annengenerasjons gruppen ift første generasjons innvandrere. Dette innebærer utfordringer som omfatter forebygging og akuttbehandling så vel som inneliggende eller poliklinisk behandling og rehabilitering. Felles for alle disse faser er temaene Informasjon til brukere og utøvere om tjenester og utfordringer Språk og kommunikasjons utfordringer, bruk av tolk Kultursensitivitets utfordringer Informasjon til brukere og utøvere om tjenester og utfordringer Informasjon om tilgjengelig behandling ved HF et og i kommunen er mangelfull på annet enn norsk. På samme måte er det er ofte mangelfull informasjon vedrørende de behov pasienter har for tolk eller bakgrunnshistorie fra flukt/traumatisering ved innleggelser. Dette bør bli bedre. Migrasjonshelsekunnskap er lite utbredt og det er behov for generell styrking av dette i alle deler av hjelpeapparatet. Språk kunnskap/alfabetisering Forventningen til hva opplæring i norsk og botid i Norge vil bety for den enkelte er et usikkerhetsmoment. Mange vil kun ha et overfladisk norsk og mangler dybdekunnskap og derfor nedsatt forståelse av vanskelig tilgjengelig informasjon. På samme måte er opp og nedbygging av asylmottak er planleggingsmessig usikkerhetsmoment. Det som er klart er at man må ha en beredskap for å kunne tilby likeverdig tjenester innen så vel rehabilitering som andre tjenester som tilbys pasienter på Agder tilpasset denne virkeligheten. Det er utviklet samarbeidsavtaler mellom SSHF/KPH og kommunene - (Dialogkonferansen nylig) der likeverd uavhengig av kultur og språk er et grunnleggende prinsipp i arbeidet og

4 Sørlandet sykehus HF side 4 av 5 er innarbeidet i samarbeidsavtalene. Det er her klare sjekklister der behov for tolk er et av de punkter som skal være utfyldt. Klare retningslinjer/kunnskap om det økonomisk ansvar for tolkebruk mangler i primærhelsetjenesten. Det medfører mangelfull bruk av tolk med de uheldige virkninger dette har ift informasjon om videre behandling/rehabilitering og oppfølging av tidligere ditto. Behandlingsmessige utfordringer ligger i å ha alle opplysninger tilgjengelig på alle ledd og her er samarbeidsavtaler ift informasjonsformidling, DIPS informasjon på språk/tolkebehov og nettverksinformasjon av stor betydning. Tolking brukes som tilstedetolk, skjermtolking eller telefontolk. Dette er i individuelle kontakter. Det er sjelden tilgjengelige simultantolker og gruppebehandling med tolk er en mangelvare. Tekniske løsninger må utredes ift gruppebehandling med tolk. Kultursensitivitet, flytteprosessens utfordringer Å forflytte seg geografisk mot sin vilje har praktiske, personlige og psykologiske utfordringer. Kunnskap om de enkelte deler i dette komplekset er av betydning for helsevesenet å ha en kunnskap om. På samme måte er det viktig å ha kompetanse på å være oppmerksom på kulturelle forskjeller og de muligheter det ligger i dette i tillegg til utfordringer. Forslag til tiltak Alle tiltak må ansvarsfestes ift den enkelte organisasjon som dette gjelder jfr pkt 5 1.Informasjon om pasientene Informasjon om de forhold som angår pasienten må sikres gitt fra kommune og fra HF. Det bør foreligge klare samarbeidsavtaler/ rutiner for dette. Kunnskap om behov som tilsier særlig tilrettelagt innsats f.eks mat/religionsutøvelse 2.Informasjon til pasientene Informasjon om de tjenester som pasienten kan få fra kommune og fra HF, om tilstander man skal ha behandling/rehabilitering for må foreligge på relevante språk o Skriftlig materiell kan ligge tilgjengelig på nasjonalt nivå, noe må lages lokalt o Videomateriell med forskjellig språkvalg kan foreligge som mulig informasjonsmateriell også dette nasjonalt Kontakt med sosiale treffsted/ religiøse møtepunkt, kommunale servicetorg/bibliotek/ skoler ift helseopplysning- informasjonsformidling. Bruk av video/skriftlig og muntlig formidling. Nettbaserte tiltak kan tilrettelegges ideelt sett som nasjonal satsing.

5 Sørlandet sykehus HF side 5 av 5 3.Kompetansebehov Kultursensitivitet, info om nødvendighet av behandlingsstil og tilpasning kompetansehevingstiltak bør prosjektorganiseres og legges inn i internopplæring og nyansatt opplæring Kommunikasjonskunnskap bruk av tolk og formidling. o Bruk av tolk og hjelpemidler til dette må være en del av nyansattpakken videoopplæring kan være mulig. 4.Tekniske hjelpemidler for tolking og informasjons formidling Telefontolk utstyr må finnes på de aktuelle steder Skjermtolk utstyr må være kjent og tilgjengelig Ny teknologi til gruppebehandling o Simultantolk med mikrofon/høyttaler/teleslynge/med mer foreslås etablert som et fellestiltak tilpassede lokaler Tilgang på tolker i relevante språk av god nok kvalitet krav til sertifisering og opplæring i medisinsk tolking bør tilstrebes i samarbeid med tolketjenester i regionen Skriftlig informasjon på relevante språk for de behandlinger som tilbys må gjøres lett tilgjengelig o Tilgang til andre HF s databaser og felles info fra Helsedirektoratet slik at det kan sikres en samordning av informasjonsmateriell. 5.Organisatorisk sikring av informasjons tilgjengelighet Det må ansvarsfestes koordinatoransvar både på lokalt avdelingsnivå/kommunenivå og med en SSHF koordinator. Dette kan være i en deltidsstilling lagt til f.eks PST hvor det allerede finnes kompetanse innen feltet og hvor det tett kontakt med RVTS-sør som har spesielt ansvar for fagfeltet i Helse Sør delen av Helse Sør-Øst. Knutepunktsamarbeid og interkommunalt samarbeid er viktig for å sikre at mindre kommuner vil få nyte godt av informasjon som blir tilgjengelig Birgit Lie Avd leder Poliklinikk for psykosomatikk og traumer (PST)