Kristiansand Eiendom ANTIKVARISKE HENSYN UTLEDET AV VEDTATT REGULERINGSPLAN

Transkript

1 UTREDNING Oppdrag: Dokumentets navn: U-02b ANTIKVARISKE FORHOLD Oppdragsgiver: Kristiansand Eiendom Emneord: ANTIKVARISKE HENSYN UTLEDET AV VEDTATT REGULERINGSPLAN Sammendrag: Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer. Opprettholdelse av rådhusfunksjonen på Øvre Torv i Kvadraturen er i samsvar med renessansens byplanideal og Kvadraturen fra 1640-årene. Denne forutsetningen muliggjør realisering av prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune innenfor Rådhuskvartalet- Antikvariske hensyn gir premisser både for forhold knyttet til enkeltbygningers utstrekning, gesims- og mønehøyder og fasadeinndeling, samt for materialbruk, farger og detaljering. Brannstasjonen, samt fasaderekken mot Øvre torv, er Rådhuskvartalets mest verneverdige bygning. Sammen med den innvendige Byhallen og Branntårnet / campanilen skal både bygningens interiør og eksteriør mot Øvre torv framstå som historiefortellende og identitetsskapende. Fysiske spor skal ikke være begrensende i forhold til brukers behov for fleksibilitet / bruk av arealene. Av aktuelle myndighetskrav er krav om universell utforming som skal sikre tilgjengelighet for alle den største utfordringen i dette prosjektet. Ivaretakelse av Øvre Torvs verdighet står sentralt. Verdighet omfatter også formale løsninger. Det gjelder for takflater mot Øvre Torv, der proporsjoner, dimensjoner og detaljering av takvinduer gjenstår. A (36) GJ TEI (36) GJ TEI Revisjon nr. Dato Antall sider rapport (+ appendix) Utarbeidet Kontrollert Godkjent Oppdragsnr. Dokumentnr. Filnavn U-02b Y:\Prosjekt\Rådhuskvartalet Kristiansand\6 Prosjekt\61 ARK Beskrivelse, utredninger,notater\ark Utredninger\U-02b Antikvarisk utredning

2 Side 2 (2) 1. Formulering av oppgaven målsetting for utredningen Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer. 2. Deltakere i gruppen ARK har stått for utarbeidelsen av utredningen i samspill med antikvarisk myndighet. 3. Beskrivelse utredning Jamfør vedlagte utredning Konklusjon Antikvariske hensyn er innarbeidet i Forprosjektet i samsvar med forhold påpekt av antikvariske myndighet. 4.1 Kvalitativt Ivaretatt i Forprosjekt. 4.2 Miljømessig Ivaretatt i Forprosjekt. 4.3 Økonomisk Ivaretatt i Forprosjekt. 5. Anbefalt løsning Jamfør utredning datert Godkjent løsning Jamfør utredning datert , samt tegninger. 7. VEDLEGG utredning datert U-02b ANTIKVARISKE FORHOLD-02b

3 Side 1 (36) UTREDNING Oppdrag: Dokumentets navn: Oppdragsgiver: U-02b ANTIKVARISKE FORHOLD Kristiansand Eiendom Emneord: Utredningen redegjør for hvordan antikvariske forhold er integrert i utviklingen av Prosjekt Rådhuskvartal, i samsvar med vedtatt reguleringsplan og vedtatt skisseprosjekt, og i samråd med antikvarisk myndighet.

4 Side 2 (36) SAMMENDRAG Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer nedfelt i referater og andre utredninger. I samråd med Byantikvaren og Fylkeskonservatoren er særskilte forhold av antikvarisk interessert vurdert for å finne gode og omforente løsninger som innarbeides i prosjektet. Opprettholdelse av rådhusfunksjonen på Øvre Torv i Kvadraturen er i samsvar med renessansens byplanideal og Kvadraturen fra 1640-årene. Denne forutsetningen muliggjør realisering av prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune innenfor Rådhuskvartalet, med de begrensninger og muligheter som den verneverdige bebyggelsen gir, samt opprettholdelse av virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv som overordnet. Overordnede premisser for utviklingen av Rådhuskvartalet er sammenstilt, og prosjektet er utviklet i samsvar med disse. Antikvariske hensyn gir premisser både for forhold knyttet til enkeltbygningers utstrekning, gesims- og mønehøyder og fasadeinndeling, samt for materialbruk, farger og detaljering. Brannstasjonen, samt fasaderekken mot Øvre torv, er Rådhuskvartalets mest verneverdige bygning. Sammen med den innvendige Byhallen og Branntårnet / campanilen skal både bygningens interiør og eksteriør mot Øvre torv framstå som historiefortellende og identitetsskapende. Fysiske spor skal ikke være begrensende i forhold til brukers behov for fleksibilitet / bruk av arealene. Av aktuelle myndighetskrav er krav om universell utforming som skal sikre tilgjengelighet for alle den største utfordringen i dette prosjektet. Ivaretakelse av Øvre Torvs verdighet, - og funksjonsdeling og sammenheng med Nedre Torv med torghandel og aktiviteter, - og Wergelandsparken for rekreasjon. Verdighet omfatter også formale løsninger. Det gjelder for takflater mot Øvre Torv, der proporsjoner, dimensjoner og detaljering av takvinduer gjenstår. Byggherrebeslutningen om lokalisering av kantine og cinematek støtter oppunder prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune, med de begrensninger og muligheter som den verneverdige bebyggelsen gir. I samråd med antikvariske myndigheter vil Rådhusgaten 20 B s fasade endres ved at brystningsfelt erstattes med vinduer, tidligere port tilbakeføres og eksisterende ytterdør og vinduer oppgraderes. Som følge av de omfattende rive-, grave - og byggearbeidene anbefales beredskap med hensyn til budskap / kommunikasjon Grete Jarmund Tove Eidskrem Kjell Beite Revisjon nr. Dato Antall sider rapport Utarbeidet Kontrollert Godkjent Oppdragsnr. Dokumentnr. Filnavn U-02b Rådhuskvartalet U-02b Antikvarisk utredning

5 Side 3 (36) Innhold 1. MÅLSETTING DELTAKERE BESKRIVELSE SÆRSKILTE FORHOLD PÅPEKT AV BYANTIKVAREN OG FYLKESKONSERVATOREN RÅDHUSGATEN 20 B - ENDRING AV FASADEN MOT ØVRE TORV KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KONKLUSJON ANBEFALING VEDLEGG - TEGNINGER / ILLUSTRASJONER - OKTOBER VEDLEGG ANTIKVARISK UTREDNING STATUS JUNI

6 Side 4 (36) 1. MÅLSETTING Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer nedfelt i referater og andre utredninger. I samråd med Byantikvaren og Fylkeskonservatoren er særskilte forhold av antikvarisk interessert vurdert for å finne gode og omforente løsninger som innarbeides i prosjektet. 2. DELTAKERE PL Prosjektleder Kristian Dølvik ARK Arkitekt Tove-Christin Eidskrem AARK Antikvarisk rådgiver Grete Jarmund Utredningen er basert innspill fra: Kristiansand kommune v/ Byantikvaren - Helge Solli Vest-Agder fylkeskommune v/ Fylkeskonservatoren - Aase Bessesen

7 Side 5 (36) 3. BESKRIVELSE Denne Antikvarisk utredning november 2010 er basert på tidligere antikvariske utredninger, delutredninger som berører antikvariske hensyn, samt utredningsbehov og opplisting av aktuelle delutredninger i for- og detaljprosjektfasen. Omforent løsning for fasaden til Rådhusgaten 20 B er innarbeidet. Som vedlegg til utredningen følger: Plan bevaring riving, plantegninger, snitt og fasadeillustrasjoner Rådhusgaten 20 B oktober 2010, samt Antikvarisk utredning - status juni PROSESS For å ivareta forhold som berører antikvariske hensyn i forprosjekt- og detaljprosjektfasen, er antikvarisk myndighet trukket med i en prosess for å etablere omforende løsninger. Prosessen følger framdriften i prosjekteringen. Identifiserte forhold av antikvarisk interesse innarbeides fortløpende i prosjektet. Overordnede forhold er gjennomgått med Fylkeskonservatoren 12. august 2010, basert på arbeidsog ansvarsdelingen mellom kommunen og fylkeskommunen. Vedtatt reguleringsplan og Antikvarisk utredning status juni 2010 lå til grunn for gjennomgangen. Aktuelle problemstillinger og mulige løsninger er gjennomgått med Byantikvaren i møte 28. august Vedtatt reguleringsplan og Antikvarisk utredning status juni 2010 lå til grunn for gjennomgangen. Særskilte forhold påpekt av Byantikvaren og Fylkeskonservatoren er gjennomgått i møte 13. Oktober og senere innarbeidet i prosjektet. Denne Antikvarisk utredning status november 2010 med tegninger og illustrasjoner reflekterer avklaringer og konkretiseringer så langt i forprosjektfasen og redegjør for forhold som må ivaretas i den videre utviklingen av for- og skisseprosjekt inkludert rammesøknad. BYGGHERREBESLUTNINGER Utredning av kantineplassering (Kantine-utredning mai 2010) og mulig innpassing av et cinematek (Cinematek-utredning mai 2010) er innarbeidet i samsvar med byggherrebeslutninger. Som del av Forprosjektet er Fevenn-bygget viet særskilt oppmerksomhet. Selv om dette bygget ikke er underlagt noe formelt vern (ikke regulert til spesialområde bevaring), inngår forslag til fasade inkludert eventuell innbygging av arkade, samt bearbeidelse av takflate for å optimalisere lys- og vindusforhold (Fevenn-utredning - september 2010). Endelig byggherrebeslutning om innbygging av arkade er ikke besluttet.

8 Side 6 (36) PREMISSER I det følgende sammenstilles overordnede premisser for utviklingen av Rådhuskvartalet, basert på Murbyplanen fra 1998 og vedtatt reguleringsplan for Rådhuskvartalet / kvartal 39, plan nr. 1148, Kristiansand kommune. Forprosjektet er utviklet i samsvar med disse premissene. OVERORDNET PROSJEKTMÅL Premissene reflekterer prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune, med de begrensninger og muligheter som den verneverdige bebyggelsen gir, samt opprettholdelse av virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv som overordnet, jamfør vedtatt reguleringsplan for Rådhuskvartalet. TEK TEKNISK FORSKRIFT TIL NYE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Videre reflekterer premissene at bevaringsverdige bygninger ikke er unntatt fra Plan- og bygningsloven og at prosjektet skal realiseres innenfor bestemmelsene i TEK, teknisk forskrift til ny Plan- og bygningslov. VEDTATT REGULERINGSPLAN OG TEK Ingen av bygningene mot Øvre torv vil kunne tilfredsstille krav i henhold til TEK, teknisk forskrift til PBL uten omfattende utbedringer, moderniseringer og ombygninger slik vedtatt reguleringsplan tillater ( 4). Dette omfatter sikring, fundamentering, konstruksjonssystemerer, universell utforming, miljøkrav og energiforbruk, samt brann og teknikk m.v. Nye løsninger må derfor etableres under forutsetning av at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. VEDTATT REGULERINGSPLAN OG ANTIKVARISK UTREDNING Antikvariske hensyn gir premisser både for overordnede forhold knyttet til enkeltbygningers utstrekning, gesims- og mønehøyder og fasadeinndeling, for materialbruk og detaljering, samt synliggjøre spor etter opprinnelige strukturer i bevaringsverdige bygg. Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer nedfelt i referater og andre utredninger. Antikvarisk utredning gjennomføres i dialog med antikvarisk myndighet og dokumenteres gjennom oppdaterte tegninger, illustrasjoner og beskrivelser. Vedtatt reguleringsplan tillatter etablering av støttefunksjoner i underetasje til overliggende hovedfunksjoner i eksisterende bevaringsverdige bygninger (reg. plan 2.1). Det forutsetter oppfyllelse av TEK teknisk forskrift inkludert hensyn utledet av brann og universell utforming, samt pålagte miljø- og energikrav. Dette gir en rekkefølgelogikk som nødvendiggjør utgraving av kjellere og ny fundamentering, utbedring, modernisering og ombygging under forutsetning av at bygningenes eksteriør blir opprettholdt eller tilbakeført (reg. plan 4). Av dette følger utskifting av konstruktive deler framfor supplering, eksempelvis av bjelkelag og tak-konstruksjoner. PRIORITERING / VERNEHIERARKI Brannstasjonen, samt fasaderekken mot Øvre torv, er Rådhuskvartalets mest verneverdige bygning. Sammen med den innvendige Byhallen og Branntårnet / campanilen skal både bygningens interiør og eksteriør mot Øvre torv framstå som historiefortellende og identitetsskapende. De bevaringsverdige bygningenes utstrekning skal synliggjøres ved etablering / reetablering av spor etter opprinnelige bygningsavgrensninger / bygningsdeler ( yttervegger innvendig ). Fysiske spor skal ikke være begrensende i forhold til brukers behov for fleksibilitet / bruk av arealene.

9 Side 7 (36) UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIGHET FOR ALLE Av aktuelle myndighetskrav er krav om universell utforming som skal sikre tilgjengelighet for alle den største utfordringen i dette prosjektet. På grunn av den opprinnelige bruken har Brannstasjonen terskelfri atkomst til utvendig terreng og romslig etasjehøyde som garasje for brannbiler. Brannstasjonens geometri er lagt til grunn som premiss for geometrien i bygningsmassen for øvrig. Dette legger positive premisser for utviklingen av kvartalet som helhet. Signalisert ønsker / mulighet for én inngang pr matrikkelnummer vil utløse krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle for bevaringsverdige bygninger fra Øvre torv. Dette forholdes avklares i den videre bearbeidelsen av prosjektet. MURBYPLANEN Planen utgitt av Byarkitekten i Kristiansand i 1998 er fortsatt retningsgivende for utviklingen av Murbyen og Rådhuskvartalet. Det er en løpende vurdering og avveiing mellom denne planen og øvrige myndighetskrav. Følgende opplisting tar utgangspunkt i Murbyplanens retningslinjer, - og sees i lys av vedtatt reguleringsplan etter ny Plan- og bygningslov og gjeldende TEK teknisk forskrift: Murbyplanen og nye fasader Følgende forhold er viktig ved utforming av nybygg og nye fasader, samt tilpassing til eksisterende, bevaringsverdige fasader: - Opplevelse av husrekker og gateperspektiv. - Nybygg skal harmonere med eksisterende bebyggelse ved å ta hensyn til høyder, rytmer og dimensjoner på tilliggende hus. - Nybygg bør tilpasses sine omgivelser, men gjerne ha detaljer eller elementer som viser at det er fra vår tid. - Nye fasader må reflektere mørtel og puss-preget innenfor Murbyplanens utstrekning og optimalisere disse materialenes egenskaper basert på erfaring. Dette gjelder også overflatebehandling / maling. Det vil særlig gjelde langs Tollbodgaten og hensyntas i prosjekteringen av nye fasader. Murbyplanen og forhold utledet av TEK Forhold som berører fundamenter og grunnmurer, bærende vegger og bjelkelag / dekker, samt trapper og interne nivåforskjeller utledes av vedtatt reguleringsplan, samt krav til universell utforming, brann, teknikk m.v. av TEK - teknisk forskrift. Generelle forhold omtalt i Murbyplanen Følgende generelle forhold omtalt i Murbyplanen vurderes fortløpende og avveies mot øvrige krav: - Inngrep skal begrenses, vedlikehold framfor reparasjon, reparasjon framfor utskifting. - Bruk av tradisjonelle materialer ved vedlikehold og utskifting. - Konstruksjon er like viktig som overflate. - Tilføyelser er bedre enn fjerning av originale eller gamle deler. Murbyplanen og eksisterende fasader som skal bevares - Vinduer i bevaringsverdige bygninger skal i utgangspunktet beholdes og suppleres med nye varevinduer for å oppfylle miljø- og energi-krav. Tilstandsvurdering bør innhentes og aktuelle tiltak vurderes i samråd med Byantikvaren. - Dører, takmateriale, piper, samt renner og beslag vurderes særskilt i samråd med Byantikvaren.

10 Side 8 (36) 4. SÆRSKILTE FORHOLD PÅPEKT AV BYANTIKVAREN OG FYLKESKONSERVATOREN Så langt i forprosjektprosessen er følgende antikvariske forhold påpekt av Byantikvaren og Fylkeskonservatoren. Forholdene er enten allerede ivaretatt i vedtatt skisseprosjekt eller de vurderes, avveies mot øvrige myndighetskrav og reflekteres fortløpende i prosjekteringen. Enkelte forhold kommenteres særskilt. OVERORDNET Opprettholdelse av rådhusfunksjonen på Øvre Torv i Kvadraturen er i samsvar med renessansens byplanideal og Kvadraturen fra 1640-årene. Denne forutsetningen muliggjør realisering av prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune innenfor Rådhuskvartalet. Dette samsvarer for øvrig til riksantikvar Jørn Holmes uttalelse i Fedrelandsvennen forsommer 2010 om torvets betydning for Kristiansand. Byantikvaren og Fylkeskonservatoren tar utgangspunkt i og forholder seg til vedtatt reguleringsplan. Videre forholder Byantikvaren og Fylkeskonservatoren seg til den arbeids- og ansvarsdeling som følger mellom kommunen og fylkeskommunen. Byantikvaren vurderer om og når Fylkeskonservatoren bringes inn. BEVARINGSVERDIGE BYGNINGER MOT ØVRE TORV Utstrekningen av de tre bevaringsverdige bygningene mot Øvre Torv synliggjøres fysisk. Dette framgår av plantegninger. Trinnvis utgraving av underetasje av bevaringsverdige bygninger er ikke avgjørende, men omfang av riving vil være omfattende og vil utgjøre en kommunikasjonsmessig utfordring. Det er ønskelig å konsentrere adkomsten til hele Rådhuskvartalet via Byhallen, samt lokalisere funksjoner i de bevaringsverdige bygningene slik at deres utstrekning framstår som tydelig, fortrinnsvis i første etasje. Lokalisering av kantine i Rådhusgaten 20 B og av cinematek / auditorium i Rådhusgaten 20 A vil bidra til dette. Dette framgår av plantegninger. Kommentar: Dette forholdet må avveies mot politisk ønske om økt aktivitet på Øvre Torv, samt brukerønske om bruk og drift av kantine og cinematek på kveldstid. TAKFLATER Proporsjoner, imensjoner, materialer og detaljering av vinduer i takflater må vurderes nøye for å imøtekomme både antikvariske hensyn og krav til dagslys til arbeidsplasser. Skrå takflate på nybygg inn mot overbygget gårdsrom må vies særskilt oppmerksomhet for ikke å forstyre virkningen av de bevaringsverdige bygningen mot Øvre torv. Kommentar: Signaler hensyntas i utviklingen av arkitektoniske løsninger for takflatene. RÅDHUSGATEN 20 B Byggherrebeslutningen om lokalisering av kantine i første-etasje i Rådhusgaten 20 B aktualiserer behovet for å fjerne brystningsfelt under utvalgte vinduer og erstatte disse med høyere vinduer og / eller glassdører. Omforent løsning omtales i eget avsnitt under. Nødvendig innplassering av trafo i underetasje i Rådhusgaten 20B nødvendiggjør riving og gjenoppbygging av bevaringsverdig yttervegg. Det er nå synliggjort i plantegninger og ivaretas i den løpende prosjekteringen.

11 Side 9 (36) INNVENDIG Fylkeskonservator har bedt om vurdering av forskjøvet atrium for bedre å tilpasse nybygg til bevaringsverdige bygninger. Kommentar: Dette er vurdert og avveid mot rasjonelle etasjeplaner og arealutnyttelse for å få plass til rom- og funksjonsprogram, konstruktive dimensjoner knyttet til statikk og spennvidde på dekker, brann- og rømningshensyn, pålagte miljø- og energikrav, samt teknisk infrastruktur. Bredde på innvendig atrium i forprosjektet er en optimalisering av disse forholdene. Branntårnet snart ferdig bygget ca 1900 BRANNSTASJON BYHALL CAMPANILE / BRANNTÅRN Konstruktiv og funksjonell sammenheng mellom Campanilen / branntårnet og Brannstasjonen / Byhallen er ønskelig. Planløsning i 2. etasje vil kunne forsterke denne sammenhengen. Bruken av tårnets interiør vurderes i samråd med antikvarisk myndighet.

12 Side 10 (36) HIERARKI OG VERDIGHET Ivaretakelse av Øvre Torvs verdighet, - og funksjonsdeling og sammenheng med Nedre Torv med torghandel og aktiviteter, - og Wergelandsparken for rekreasjon. Dette samsvarer for øvrig med Teknisk etats saksframstilling til reguleringsplanen for Rådhuskvartalet og må avveies mot politikernes ønske om økt bruk og aktiviteter på Øvre torv. For fylkeskonservator omfatter verdighet også formale løsninger, varelevering og avfallshåndtering. Dette ivaretas og illustreres særskilt i det pågående arbeidet med fasader og gatebruksplan. Materialbruken både i eksteriør og interiør bør forsterke at Brannstasjonen er Rådhuskvartalets mest verneverdige bygning. Sammen med den innvendige Byhallen og Branntårnet / campanilen skal bygningens eksteriør mot Øvre torv framstå som historiefortellende og identitetsskapende. Dette ivaretas i materialbruk og detaljering, eksempelvis fasadepuss og fargesetting. Verdighet omfatter også formale løsninger. Det gjelder for takflater mot Øvre Torv, der proporsjoner, dimensjoner og detaljering av takvinduer gjenstår. Også avslutning av nybygg mot Fyllearresten må framstå med verdighet. Den arkitektoniske løsningen bør være så enkel og ren som mulig, i motsetning til Kemnerkontorets hjørne mot det gamle rådhuset. 5. RÅDHUSGATEN 20 B - ENDRING AV FASADEN MOT ØVRE TORV Byggherrebeslutningen om lokalisering av kantine og cinematek støtter oppunder prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune, med de begrensninger og muligheter som den verneverdige bebyggelsen gir. Beslutningen aktualiserer behovet for å fjerne brystningsfelt under utvalgte vinduer og erstatte disse med høyere vinduer og / eller glassdører. I en konstruktiv dialog med Byantikvaren og Fylkeskonservatoren er følgende løsning utviklet: Eksisterende, sammenhengende brystningsfelt erstattes med vinduer med antatt brystning på ca én meters høyde. Tidligere port tilbakeføres. Eksisterende ytterdør og vinduer oppgraderes. Endringen av fasaden kan sees som en rasjonell løsning som forener flere behov og ønsker: Bevaring av fasadens hovedkomposisjon og kvartalets verdighet Ivaretakelse av virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv Universell utforming og tilgjengelighet for alle Bedre lys- og siktforhold inne Bedre visuell kontakt ute / inne Bedre publikumsflyt inn til funksjonene i første etasje Mulighet for bruk og aktivitet utover normalarbeidstiden Mulig for sonedeling av Rådhuskvartalets første etasje Synliggjøring av endret bruk, fra lukkede, administrative funksjoner til åpne og publikumsvennlige funksjoner utenom kantinens åpningstid. Forsterking av kvartalets nye funksjon som et åpent og publikumsvennlig administrasjonssenter. Fasadeløsningen har ikke som mål å gjøre drastiske forandringer i bygningens eksteriør. Relativt små inngrep i fasaden til Rådhusgaten 20 B bidrar til å utløse det potensialet som ligger i Rådhuskvartalets første etasje. Som følge av bygningens og fasadens endringer over tid, er inngrepet både antikvarisk og arkitektonisk forsvarlig. Overflater, detaljering og farger avklares i samråd med antikvarisk myndighet. Jamfør vedlagte tegninger / illustrasjoner.

13 Side 11 (36) 6. KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Som følge av de omfattende rive-, grave - og byggearbeidene anbefales beredskap med hensyn til budskap / kommunikasjon, samt illustrasjon / synliggjøring, eksempelvis kan presenning med fasadeillustrasjon vurderes. På Piazza del Popolo i Roma skjuler fullskala fasadeillustrasjon projisert på presenning de omfattende byggearbeidene på eksisterende bygninger. Tilsvarende løsninger mot Øvre Torv i byggeperioden kan inngå i prosjektetss kommunikasjonsstrategi.

14 Side 12 (36) 7. KONKLUSJON Utviklingen av prosjektet, fra vedtatt reguleringsplan og vedtatt skisseprosjekt, fram til forprosjekt viser at det konseptuelle grepet er robust og kan tilpasses både antikvariske hensyn og krav utledet av innpassing av et moderne administrasjonssenter innenfor kvartalets rammer. 8. ANBEFALING Omforente løsninger er innarbeidet i Forprosjektet. Videreføring av prosessen anbefales i videreutviklingen av prosjektet inkludert rammesøknad og detaljprosjektering. Særlig viktig vil det være at antikvarisk myndighets erfaringer knyttet til konkrete løsninger i Murbyen, eksempelvis valg av materialer, farger og overflater, er tilgjengelig for prosjektet. VEDLEGG - TEGNINGER / ILLUSTRASJONER - OKTOBER 2010 Følgende tegninger og illustrasjoner vedlegges: Regulert bevaring riving Plan U Plan 1 Plan 2 Plan 3 Takplan Snitt Brannstasjonen / Tollbodgaten 31 Snitt Rådhusgaten 20 A / Kasernen Snitt Rådhusgaten 20 B / Tollbodgaten 35 Fasadeillustrasjoner - Rådhusgaten 20 B

15 Side 13 (36) Regulert bevaring riving

16 Side 14 (36) Plan U

17 Side 15 (36) Plan 1

18 Side 16 (36) Plan 2

19 Side 17 (36) Plan 3

20 Side 18 (36) Plan 4

21 Side 19 (36) Takplan

22 Side 20 (36) Snitt Brannstasjonen / Tollbodgaten 31

23 Side 21 (36) Snitt Rådhusgaten 20 A / Kasernen

24 Side 22 (36) Snitt Rådhusgaten 20 B / Tollbodgaten 35

25 Side 23 (36)

26 Side 24 (36) VEDLEGG ANTIKVARISK UTREDNING STATUS JUNI 2010 MÅL Denne utredningen tar utgangspunkt i prosjektets overordnede mål om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune, med de begrensninger og muligheter som den verneverdige bebyggelsen gir, samt opprettholdelse av virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv som overordnet, jamfør vedtatt reguleringsplan for Rådhuskvartalet. PREMISSER OG FORMÅL Antikvariske hensyn gir premisser for overordnede forhold knyttet til enkeltbygningers utstrekning, gesims- og mønehøyder og fasadeinndeling, for materialbruk og detaljering, samt synliggjøring av spor etter opprinnelige strukturer i bevaringsverdige bygg.. Dette betyr at premissene legges til grunn for løsninger i revidert skisseprosjekt, som er utarbeidet i målestokk 1:250 / 1:350, - og for senere forprosjekt og detaljprosjekt. Formålet med antikvarisk utredning er løpende å dokumentere hvordan antikvariske hensyn i vedtatt reguleringsplan innarbeides i prosjektet i samsvar med mottatte signaler, føringer og prioriteringer nedfelt i referater og andre utredninger. Antikvarisk utredning gjennomføres i dialog med antikvarisk myndighet. BAKGRUNN OG FORANKRING Revidert skisseprosjekt pr. april 2010 er utarbeidet innenfor rammen av vedtatt reguleringsplan. Status for antikvariske forhold pr juni 2010 bygger på følgende: - Møte med antikvarisk myndighet , jamfør eget referat. - Påpekte forhold i møtet, samlet i en egen antikvarisk utredning datert Møte med antikvarisk myndighet , jamfør eget referat. - I samsvar med referat fra møtet er momentliste / aktuelle delutredninger som berører antikvariske forhold identifisert og presentert i eget notat datert Aktuelle delutredninger, gjennomgått med byantikvar DELUTREDNINGER Parallelt med antikvariske utredninger er følgende delutredninger utarbeidet: - innpassing av et cinematek, datert lokalisering av kantine, datert Forslag om innpassing av et eventuelt cinematek, samt forslag om lokalisering av kantine er byggherrebeslutninger som fattes etter at denne utredningen er framlagt. Delutredningene viser imidlertid at innpassing av cinematek og kantine vil kunne ta hensyn til antikvariske forhold på positive måter. Det gjelder særlig synliggjøring av de bevaringsverdige bygningenes utstrekning og avgrensning inne i kvartalet.

27 Side 25 (36) RAMMER Utredningen er utarbeidet innenfor følgende rammer og krav: REGULERINGSFORMÅL Denne utredningen er utledet av følgende reguleringsbestemmelser og reguleringskart som følger vedtatt reguleringsplan: 2 Byggeområder 2.1 Reguleringsformål under bakkeplan Plan nivå U1:. Det tillates etablert støttefunksjoner til ovenfor liggende hovedfunksjoner. 2.2 Reguleringsformål på bakkeplan Plan nivå 1:.. Eksisterende bevaringsverdige bygg (O/F7 O/F9) tillates sammenføyet med ny bebyggelse. 2.3 Reguleringsformål Plan nivå 2 5:. Eksisterende bevaringsverdige bygg tillates (O/K7 O/K9) tillates sammenføyd med ny bebyggelse. 4. Spesialområder pbl 25.1 ledd 6. Sammenføyning av ny og eksisterende bevaringsverdig bebyggelse tillates. Eksisterende bevaringsverdige bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges under forutsetning av at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialebruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Videre reflekterer utredningen at vedtatt reguleringsplan er basert på skisser utarbeidet av HRTB Arkitekter som inngikk i grunnlaget for forslaget til reguleringsplan utarbeidet av SMS Arkitekter. VEDTATT REGULERINGSPLAN OG NYE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revidert skisseprosjekt viser hvordan prosjektets overordnede mål og intensjon kan realiseres innenfor vedtatt reguleringsplans fysiske rammer. Det forutsettes videre at prosjektet kan realiseres innenfor bestemmelsene i TEK, teknisk forskrift til nye Plan- og bygningsloven. Disse gir bestemmelser om blant annet sikring, fundamentering, konstruksjonssystemer, universell utforming, teknikk m.v. Bevaringsverdige bygninger er ikke unntatt fra Plan- og bygningsloven. Ingen av bygningene mot Øvre torv tilfredsstiller krav i henhold til TEK, teknisk forskrift til PBL vedrørende konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. Nye løsninger må derfor etableres. PRIORITERING / VERNEHIERARKI Fra antikvarisk hold er Brannstasjonen, samt fasaderekke mot Øvre torv, definert som Rådhuskvartalets mest verneverdige bygning. Sammen med den innvendige Byhallen og Branntårnet / campanilen framstår både bygningens interiør og eksteriør mot Øvre torv som historiefortellende og identitetsskapende. Antikvarisk myndighet har videre signalisert at det er viktig å synliggjøre de bevaringsverdige bygningenes utstrekning. Synliggjøring kan gjøres ved etablering / reetablering av spor etter opprinnelige bygningsavgrensninger / bygningsdeler ( yttervegger innvendig ). Fysiske spor skal ikke være begrensende i forhold til brukers behov for fleksibilitet / bruk av arealene.

28 Side 26 (36) UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIGHET FOR ALLE Av aktuelle myndighetskrav er krav om universell utforming som skal sikre tilgjengelighet for alle den største utfordringen i dette prosjektet. På grunn av den opprinnelige bruken har Brannstasjonen terskelfri atkomst til utvendig terreng og romslig etasjehøyde som garasje for brannbiler. Brannstasjonens geometri er lagt til grunn som premiss for geometrien i bygningsmassen for øvrig. Dette legger positive premisser for utviklingen av kvartalet som helhet. Signalisert ønsker / mulighet for én inngang pr matrikkelnummer vil utløse krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle for bevaringsverdige bygninger fra Øvre torv. Dette forholdes avklares i den videre bearbeidelsen av prosjektet. HOVEDGREP OG ETASJEPLANER Revidert skisseprosjekt omfatter følgende etasjeplaner i samsvar med vedtatt reguleringsplans byggeområder og reguleringsformål: Plan U - underetasje - Det gjennomgående nivået på Rådhuskvartalets underetasje er utledet av nivået på Fevenn-byggets underetasje, som ligger ca 3,5 m under bakkeplan. Dette nivået (plan nivå U1 i vedtatt reguleringsplan) muliggjør kulvert under Tollbodgaten med min. 3 m overdekning under eksisterende asfalt, samt eventuelt framtidig kulvert til P-hus under Øvre torv. Plan 1 - Det gjennomgående nivået på hele kvartalets Plan 1 er utledet av Brannstasjonens 1. etasje på bakkeplan. Plan 2 - Nivået for Plan 2 i kvartalet, unntatt Fevenn-bygget, er utledet av Brannstasjonens 2. etasje. Fevenn-bygget er sikret trinnfri adkomst med trapp- og heistårn som megler mellom øvrige etasjeplan. Plan 3 og 4 - Nivået for Plan 3 og 4 i kvartalet, unntatt Fevenn-bygget, er utledet av Brannstasjonens 3. og 4. Etasje, samt gesims- og mønehøyder i vedtatt reguleringsplan. Dette hovedgrepet sikrer at alle nivåer i Rådhuskvartalet (Plan nivå U1, nivå 1 og nivå 2 4) ivaretar universell utforming og tilgjengelighet for alle i henhold til Plan- og bygningsloven. Hovedgrepet sikrer innfrielse av utbyggers krav til arealkapasitet og funksjonalitet. FUNDAMENTERING OG KONSTRUKSJONSSYSTEM Vedtatt reguleringsplan forutsetter forskriftsmessige dekker på alle nivåer. Dekkehøyder er utledet av Brannstasjonens 1. og 2. etasje, Fevenn-byggets underetasje, samt av regulerte gesims- og mønehøyder for hele kvartalet. Eksisterende kjellere utgraves, og det etableres underetasjer i / under bevaringsverdige bygninger, refundamentering / fundamentering, utbedring og utskifting av konstruksjonssystem under og over bakkenivå i bevaringsverdige bygninger, i samsvar med TEK. Valg av løsninger for fundamentering og konstruksjonssystem tar utgangspunkt i overordnet mål om å opprettholde virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv. Særlig utfordrende er refundamentering og konstruktive forhold knyttet til de bevaringsverdige fasadene langs Øvre torg og Branntårnet.

29 Side 27 (36) GRENSESNITT OG OMFANG AV RIVING Vedtatt reguleringsplan tillater riving av Tollbodgaten 31, 33 og 35, samt deler av bygningsmassen inne i kvartalet. Rivingen blir gjennomført. Disse delene av bygningsmassen er sammenbygd med og har grensesnitt mot de bevaringsverdige enkeltbygningene langs Øvre torv; Brannstasjonen / Rådhusgaten 18 og Rådhusgaten 20 A og B. Sammenbyggingen omfatter felles fundamenter, grunn- og kjellermurer i naturstein, bærende teglsteinsvegger i interiør og eksteriør, teglsteinsforblendinger, opprinnelige takkonstruksjoner og senere endrede konstruksjoner som følge av takoppløft og takvinduer. Dette betyr at de bevaringsverdige bygningenes avgrensning inn mot kvartalet delvis er innebygd eller ikke synlige. Vedlagte plan Regulert bevaring riving tar utgangspunkt i vedtatt reguleringskart og viser de eksisterende bygninger som skal bevares og de som kan rives. Planen viser at reguleringskartets grensesnitt følger bevaringsverdige bygninger uavhengig av om deres utstrekning følger avgrensing mot indre gårdsrom eller mot bygningsmasse som kan rives. De bevaringsverdige bygningens vegger mot indre gårdsrom utgjør dermed kun fragmenter. Etablering / installering av nytt konstruksjonssystem og nye dekker har som konsekvens at eksisterende vegger i bevaringsverdige bygninger mister sin opprinnelige konstruktive betydning. På grunn av nye etasjenivåer i Rådhusgaten 20 A og B vil dører og vinduer i eksisterende vegger dessuten miste sine funksjoner (adkomst inn / ut og delvis også sikt inn / ut). TILBAKEFØRING OG RE-ETABLERING Der bevaring av eksisterende bygningsdeler ikke er mulig på grunn av forskriftskrav og gjennomførbarhet, kan tilbakeføring og reetablering av prioriterte bygningsdeler gjennomføres. Reetablering baseres på dokumentasjon for å sikre at Rådhuskvartalet også i framtiden forteller sentral byhistorie. Denne forutsetningen videreføres i forprosjekt- og detaljprosjektfasen.

30 Side 28 (36) BYGNINGER MOT ØVRE TORV GENERELT Ulike grep for å markere enkeltbygningers avgrensning gjennomføres, eksempelvis ved ulike gulvoverflater og veggmarkeringer. Det er viktig at dette ikke ødelegger for fleksibiliteten i arealbruken. Dette vil vurderes i forprosjekt- og detaljprosjektfasen. Bygningenes avgrensing / fire vegger framkommer med bevaring av fasaden mot Øvre torv, bevaring av Branntårnet, samt etablering av spor etter tidligere fasader mot gårdsrom, samt reetablering av fasade mot nabobygninger. Disse avgrensingene gir føringer for arealdisponering og lokalisering av funksjoner i Rådhuskvartalet. Delutredninger for innpassing av cinematek og lokalisering av kantine viser at disse føringene kan innpasses positivt. Byggherrebeslutning avventes i forprosjektfasen. Opprettholdelse av dimensjoner, formale løsninger og materialbruk. Detaljering og fargebruk vil her være viktige virkemidler for å ivareta antikvariske hensyn.

31 Side 29 (36) BRANNSTASJONEN / RÅDHUSGATEN 18 inkludert Byhall og branntårn Bygningen har delvis utgravd kjeller fundamentert på sandgrunn og kjellervegger i naturstein. Netto etasjehøyde er ca 2,0 m. Bygningen har bærende yttervegger i tegl og hovedsakelig trebjelkelag. Takkonstruksjon i tre er løftet inn mot gårdsrommet. Branntårnet er integrert i bygningen, som er sammenbygd med kvartalet for øvrig. Tårnets avgrensning er ikke synlig i eksisterende situasjon. Fundamentering og sikring - Etablering av gjennomgående underetasje i hele kvartalet nødvendiggjør sikring, utgraving og refundamentering av eksisterende konstruksjoner; sikring av fasade mot Øvre torv, Branntårn og søyler i Byhallen, samt fundamentering for nytt konstruksjonssystem utledet av eksisterende etasjenivåer. Plan U - underetasje - Nivået utledes av eksisterende kjeller i Fevenn-bygget, som ligger ca 1,5 meter lavere enn eksisterende kjellernivå i Brannstasjonen. Underetasjens utstrekning og avgrensing framkommer gjennom vegger på nytt underetasjedekke, samt bevaring og utbedring av eksisterende konstruksjoner som refundamenteres. Planløsning for øvrig utledes av eksisterende kjellers utstrekning. Plan 1 - Eksisterende etasjenivå opprettholdes. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Byhallens utstrekning og avgrensning framkommer ved bevaring av Branntårn som sammen med reetablering av de fire eksisterende søylene dermed inngår i en konstruktiv sammenheng. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Plan 2 - Eksisterende etasjenivå opprettholdes. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Statisk samvirke med Branntårn vurderes. Plan Etasjenivåene bestemmes ut fra eksisterende 3. etasjenivå og regulert gesims- og mønehøyde, samt hensynet til universell utforming. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Snitt - Etasjenivåene i Brannstasjonen er utledet av eksisterende 1., 2. og 3. etasje, regulert gesims- og mønehøyder, samt Fevenn-byggets underetasje. Fasade mot Øvre torv - Eksisterende fasade bevares slik at virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv opprettholdes. Dette krever sikring, refundamentering og utbedring utledet av TEK. Tak-konstruksjon og takflate - Mot Øvre torv reetableres tak-konstruksjon i henhold til TEK slik at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger opprettholdes. Eksisterende takvinduer utvides i harmoni med bygningens proporsjoner og fasaderytme for å tilfredsstille krav om dagslys til arbeidsplasser i 3. etasje. Mot indre gårdsrom etableres ny tak-konstruksjon i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Materialbruk og detaljering - Revidert skisseprosjekt reflekterer Murbyplanens føringer knyttet til materialbruk og detaljering. Dette vil bli videre bearbeidet, og løsninger forelegges antikvarisk myndighet for godkjennelse. Branntårn - tårnet refundamenteres, sikres og teknisk utbedres i henhold til TEK. Virkningen mot Øvre torv opprettholdes. Statisk samvirke med Brannstasjon vurderes. Fasader under og over glasstak vurderes særskilt med hensyn til energieffektivitet / kuldebroproblematikk

32 Side 30 (36) RÅDHUSGATEN 20 A Bygningen har delvis utgravd kjeller fundamentert på sandgrunn og kjellervegger i naturstein. Netto etasjehøyde er ca 2,5 m. Bygningen har bærende yttervegger i tegl og hovedsakelig trebjelkelag. Takkonstruksjon i tre er løftet inn mot gårdsrommet. Mot gårdsrommet er bygningen delvis sammenbygd med bygningsmasse som er tillatt revet, og avgrensingen er ikke synlig. Fundamentering og sikring - Etablering av gjennomgående underetasje i hele kvartalet nødvendiggjør sikring og utgraving av kjeller / underetasje, sikring av fasade mot Øvre torv, samt fundamentering for nytt konstruksjonssystem utledet av eksisterende etasjenivåer. Plan U - underetasje - Nivået utledes av eksisterende kjeller i Fevenn-bygget. Underetasjens utstrekning og avgrensing framkommer gjennom vegger på nytt dekke. Plan 1 - Etasjenivå utledes av Brannstasjonens 1. etasje. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Plan 2 - Etasjenivå utledes av Brannstasjonens 2. etasje. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Plan 3 - Etasjenivå utledes fra Brannstasjonens 3. Etasje og regulert gesims- og mønehøyde, samt hensynet til universell utforming. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Fasade mot Øvre torv - Eksisterende vertikal fasade bevares slik at virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv opprettholdes. Dette krever sikring, refundamentering og utbedring utledet av TEK. Tak-konstruksjon og takflate - Mot Øvre torv reetableres tak-konstruksjon i henhold til TEK slik at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger opprettholdes. Eksisterende takvinduer utvides i harmoni med bygningens proporsjoner og fasaderytme for å tilfredsstille krav om dagslys til arbeidsplasser i 3. etasje. Mot indre gårdsrom etableres ny tak-konstruksjon i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Materialbruk og detaljering - Revidert skisseprosjekt reflekterer Murbyplanens føringer knyttet til materialbruk og detaljering. Dette vil bli videre bearbeidet i forprosjekt- og detaljeringsaken, og løsninger forelegges antikvarisk myndighet for godkjennelse i samsvar med vedtatt reguleringsplan.

33 Side 31 (36) RÅDHUSGATEN 20 B Bygningen har utgravd kjeller fundamentert på sandgrunn og kjellervegger i naturstein. Netto etasjehøyde er ca 2,5 m. Bygningen har bærende yttervegger i tegl og hovedsakelig trebjelkelag. Takkonstruksjon i tre er delvis løftet inn mot gårdsrommet. Mot gårdsrommet er bygningen delvis sammenbygd med bygningsmasse som er tillatt revet, og avgrensingen ikke er synlig. Fundamentering og sikring - Etablering av gjennomgående underetasje i hele kvartalet nødvendiggjør sikring og utgraving av kjeller / underetasje, sikring av fasade mot Øvre torv og gavlfasade, samt fundamentering for nytt konstruksjonssystem utledet av eksisterende etasjenivåer. Plan U - underetasje - Nivået utledes av eksisterende kjeller i Fevenn-bygget. Underetasjens utstrekning og avgrensing framkommer gjennom vegger på nytt dekke. Planløsning for øvrig utledes av eksisterende kjellers utstrekning. Plan 1 - Etasjenivå utledes av Brannstasjonens 1. etasje. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Plan 2 - Etasjenivå utledes av Brannstasjonens 2. etasje. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Plan 3 - Etasjenivå utledes fra Brannstasjonens 3. Etasje og regulert gesims- og mønehøyde, samt hensynet til universell utforming. Løsninger for konstruksjonssystem, universell utforming, brann og teknikk m.v. utledes av TEK. Arealdisponering og funksjonsplassering for øvrig utledes av bygningens utstrekning. Fasade mot Øvre torv - Eksisterende vertikal fasade bevares slik at virkningen av Rådhuskvartalet mot Øvre torv opprettholdes. Dette krever sikring, refundamentering og utbedring utledet av TEK. Eventuell etablering av utganger til Øvre torv vurderes. Aktuelle tiltak er å fjerne brystningsfelt under utvalgte vinduer og erstatte disse med glassdører. Dermed vil både fysisk og visuell kontakt mellom ute og inne forbedres. Endringen begrunnes i at eksisterende åpninger i fasaden allerede er endret over tid som følge av endret bruk av bygningen. Tak-konstruksjon og takflate - Mot Øvre torv reetableres tak-konstruksjon i henhold til TEK slik at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger opprettholdes. Eksisterende takvinduer utvides i harmoni med bygningens proporsjoner og fasaderytme for å tilfredsstille krav om dagslys til arbeidsplasser i 3. etasje. Mot indre gårdsrom etableres ny tak-konstruksjon i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Gavlfasader mot innvendig gårdsrom - Plassering av ny trafo i underetasje vil kreve bygningsmessige inngrep i eksisterende fasade, som rives og reetableres. Materialbruk og detaljering - Revidert skisseprosjekt reflekterer Murbyplanens føringer knyttet til materialbruk og detaljering. Dette vil bli videre bearbeidet i forprosjekt- og detaljeringsfasen, og løsninger forelegges antikvarisk myndighet for godkjennelse i samsvar med vedtatt reguleringsplan.

34 Side 32 (36) ØVRIGE BYGG / FASADER I revidert skisseprosjekt er nye og eksisterende fasader uttrykt på samme abstraksjonsnivå. Nye fasader komponeres som vår tids fortolkning av Murbyplanens føringer inkludert materialitet, proporsjoner på vinduer og dører, samt detaljering for øvrig utføres i samsvar med reguleringsplanens bestemmelse om innbydende, interessant og visuelt berikende fortausmiljø. Det omfatter følgende enkeltbygninger som inngår i Rådhuskvartalet: NYBYGG - MOT KEMNERGÅRDEN / FYLLEARRESTEN I revidert skisseprosjekt er proporsjoner, fasadeliv, relieffvirkning, materialbruk og detaljering kun skissemessig framstilt og vil bli studert nærmere i modell, jamfør. reg. best NYBYGG - TOLLBODGATEN 35 I revidert skisseprosjekt er proporsjoner, fasadeliv, relieffvirkning, materialbruk og detaljering kun skissemessig framstilt. Avtrapping / terrassering mot Fyllearresten vil bli studert nærmere i modell, jamfør. reg. best Tidligere enkeltbygning / bruksnummer avtegnes som selvstendig enhet. NYBYGG - TOLLBODGATEN 33 I revidert skisseprosjekt er proporsjoner, fasadeliv, relieffvirkning, materialbruk og detaljering kun skissemessig framstilt i og vil bli studert nærmere i modell, jamfør. reg. best Tidligere enkeltbygning / bruksnummer avtegnes som selvstendig enhet. NYBYGG - BRANNKASERNEN / TOLLBODGATEN 31 I revidert skisseprosjekt er proporsjoner, fasadeliv, relieffvirkning, materialbruk og detaljering kun skissemessig framstilt i og vil bli studert nærmere i modell, jamfør. reg. best Tidligere enkeltbygning / bruksnummer avtegnes som selvstendig enhet. FEVENN-BYGGET / RÅDHUSGATEN 16 I revidert skisseprosjekt er eksisterende fasade illustrert abstrakt. Endringer av fasade utredes i forhold til omfang av rehabilitering. Eksisterende proporsjoner, dimensjoner, materialuttrykk og detaljering legges til grunn for valg av nye løsninger, som vår tids fortolkning av Murbyplanens føringer. INDRE KVARTAL BYHALLEN - BRANNTÅRN ATRIUM - AMFI Nåværende hovedinngang til Byhallen opprettholdes. Denne og øvrige innganger fra omkringliggende gater leder inn til atriet med glasstak og branntårnet som visuell fokus. På dette planet etableres publikumsfunksjoner som foyer i Byhallen, servicetorv og kantine med mulighet for utgang til Øvre torv, samt utleiemulighet langs Tollbodgaten. Et åpent amfi leder ned til møteromspool i underetasjen der også teknisk / driftarealer er lokalisert rundt fundamentet for branntårnet. Det åpne atriet og amfiet synliggjør rådhusets indre liv og forsterker det historiefortellende branntårnets nye verdighet og betydning ved å bli inkorporert som en identitetsskapende form. Dette innvendige, offentlige rommet kan fylles med temporære aktiviteter både i og utenom arbeidstiden.

35 Side 33 (36) DELUTREDNINGER som berører antikvariske hensyn Eventuell innpassing av et cinematek og lokalisering av kantine er gjenstående byggherrebeslutninger. Dette er utredet særskilt for å imøtekomme Kristiansand kommunes ønsker innenfor rammene av revidert skisseprosjekt. Utredningene berører antikvariske hensyn knyttet til de bevaringsverdige bygningene mot Øvre torv og de muligheter og begrensninger som vedtatt reguleringsplan gir. Delutredningene viser imidlertid at innpassing av et cinematek og lokalisering av kantine vil kunne ta hensyn til antikvariske forhold på positive måter. Det gjelder særlig synliggjøring av de bevaringsverdige bygningenes utstrekning og avgrensning inne i kvartalet. Rådhusgaten 20 A vurderes som det optimale lokaliseringsalternativet for et eventuelt kommersielt flerfunksjonsareal som kan ivareta et bredt spekter av ulike funksjoner, herunder et eventuelt cinematek, gjennom døgnet, uken og året, gjerne i sambruk med tilliggende funksjoner. Et slik areal må både kunne fungere adskilt fra kvartalets øvrige funksjoner og inngå i samspill med disse ved ulike typer arrangementer. Utgraving av underetasje og senkning av første etasje plan muliggjør denne funksjonen. Rådhusgaten 20 B vurderes som det optimale lokaliseringsalternativet for kantine. Dette forutsetter at kantinens kapasitet kan dekkes innenfor bygningens utstrekning på første etasje plan, og tilhørende funksjoner som anretning / servering / kjøkken / oppvask / lager / varelevering / avfallshåndtering lokaliseres i tilliggende arealer. Dermed kan kantinearealet både benyttes i andre sammenhenger og i sambruk med andre funksjoner og arealer i Rådhuskvartalet og i byens rådhus. Denne utnyttelsen av de to bevaringsverdige bygningene kan tilpasses logistikk og bevegelsesmønster horisontalt og vertikalt i hele Rådhuskvartalet inkludert heiser og trapper, rømningsveier, toaletter, samt tilgjengelighet for alle med terskelfri atkomst via Byhallen og utnyttelse av den romslige takhøyden på første etasje plan. De kan tilpasses teknisk infrastruktur og tekniske rom i underetasje, samt konstruktive forhold knyttet til bevaring og refundamentering av eksisterende fasader mot Øvre torv, konstruktive forhold knyttet til bevaring og fundamentering av branntårnet og reetablering av gavl-fasade mot indre gårdsrom etter plassering av trafo i underetasje. Som følge av senket nivå på første etasje plan muliggjør denne lokaliseringen også terskel / trinnfri adkomst til / fra Øvre torv. Videre vil direkte utgang til indre gårdsrom muliggjøre tilgang til uteareal. Dette arealet kan oppgraderes til et attraktivt uterom som ikke forstyrrer den visuelle roen og verdigheten på Øvre torv. Omfang av reetablering av eksisterende bygningers yttervegg inn mot atriet vurderes i forhold til funksjonskrav / fleksibilitetsforutsetninger. Valg av materialer, overflater og detaljering vil bidra til å tydeliggjøre utstrekningen av bygningene i samsvar med antikvariske hensyn.