KUPP - Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUPP - Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving"

Transkript

1 Norges forskningsråd KUPP - Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving Programstyrets sluttrapport 1

2 1 Programgrunnlaget Bakgrunnen for programmet Initiativ frå Forskingsrådets hovudstyre Samfunnsmessig grunngjeving Forskingspolitisk grunngjeving Organisering av programmet Programførebuande arbeid Samansetting av programstyret Administrasjon og forskingsleiing Arbeidet med programplanen Måla med KUPP Prioriterte tema og problemstillingar Finansiering Verksemda i programperioden Igangsetting av programmet - utlysing og søknadsbehandling Tematisk profil Kjønnsperspektivet Humaniora Institusjonsprofil Programtiltak Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Forskarseminar Rettleiing Kontakt med prosjektdeltakarar og - miljø Nettverksbygging Tiltak for internasjonalisering Publisering, formidling og brukarkontakt Vurdering av resultat og arbeidsmåte Resultat frå programmet i forhold til mål og delmål Programstyrets arbeidsformer Rollefordeling og samarbeid Forholdet til Forskingsrådets administrasjon Forslag til oppfølging Behov for vidareføring av forskingsfeltet Strategiske forhold som Forskingsrådet bør ta hand om

3 1 Programgrunnlaget 1.1 Bakgrunnen for programmet Initiativ frå Forskingsrådets hovudstyre KUPP-programmet blei etablert i 1999/2000 etter at Forskingsrådets hovudstyre hadde prioritert midlar på KUF-budsjettet til ei satsing som skulle styrke og bygge opp forskingskompetansen innanfor nokre profesjonsfag ved dei statlege høgskolane. Dette initiativet var eit svar på ei rekke andre forslag og initiativ frå ulike hald, både politiske og faglege. Grunngivinga for programmet var både knytt til viktige samfunnsmessige kunnskapsbehov og til eit forskingspolitisk ønske om å styrke forskinga ved dei statlege høgskolane Samfunnsmessig grunngjeving Veksten i profesjonar og profesjonalisering er eit særtrekk ved framveksten av moderne samfunn. Profesjonar spelar ei viktig rolle for å realisere politiske og samfunnsmessige mål. Dei utfører dessutan oppgåver og tenester med direkte konsekvensar for det einskilde mennesket. I offentleg sektor representerer dei ein vesentleg del av sysselsettinga, ein stor del av utgiftene i statsbudsjettet, og i høgare utdanning representerer profesjonsutdanningane hovudtyngda av utdanningsplassane. Forsking om profesjonsutdanning og profesjonsutøving er viktig for samfunnet generelt og for profesjonane sitt arbeid med å utvikle eit best mogeleg kunnskapsgrunnlag for eigen praksis. Dei statlege høgskolane står for ein hovudtyngda av profesjonsutdanningane, og gjennom universitets- og høgskolelova frå 1995 blei høgskolane pålagde å drive forskingsbasert undervisning. KUPP har særleg vore retta mot forsking med relevans for lærarutdanning og helse- og sosialfaglege utdanningar. Trass ulikskap, er det og mange fellestrekk ved desse profesjonane. Dei har alle eit kontraktsforhold med samfunnet og må ha tillit frå samfunnet og publikum for å kunne utøve sitt virke på ein kvalitativt god måte. Det er og eit felleselement at verksemda 3

4 blir utøvd i direkte og nære relasjonar med publikum, anten det er pasientar/klientar og pårørande, eller elevar og foreldre. Eit anna vesentleg fellestrekk er koplinga mellom teori og praksis. Ein skal formidle og gjere bruk av vitskapsbasert kunnskap innanfor ein praksis som er prega av relasjonar, moralske dilemma og såkalla taus kunnskap. Innanfor profesjonane føreset ein at det er mogeleg å utvikle gode yrkesutøvarar med basis i ei definert, forskingsbasert kunnskapsplattform og utdanningsopplegg med ein gitt struktur og organisering Forskingspolitisk grunngjeving Dei forskingspolitiske initativa som førte fram til KUPP, var av to slag. Dels var det forslag om å styrke forskinga innanfor spesifikke utdanningstypar, dels forslag om å styrke forskinga ved dei statlege høgskolane generelt. Følgjande forskingspolitiske initiativ var viktige som bakgrunn for KUPP-programmet: I innstillinga Lærerutdanning, mellom krav og ideal (NOU 1996:22) blei det tilrådd etablering av eit forskingsprogram innanfor allmenndidaktikk, fagdidaktikk og yrkesdidaktikk. Den påfølgjande Stortingsmelding nr. 48 ( ) Om lærerutdanning, støtta dette, og Stortinget slutta seg til ved å understreke behovet for å styrke fag- og yrkesdidaktisk forsking ved både høgskolar og universitet. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sa i St.prp. nr. 1 ( ) at dei ville leggje inn midlar på Forskingsrådets budsjett for oppstart av eit forskingsprogram retta mot dei statlege høgskolane. Programmet skulle ha fokus på profesjonsutdanning innanfor helse- og sosialfag, dessutan skoleretta forsking med spesiell vekt på fag- og yrkesdidaktikk. Dei tidlegare profesjonsråda Lærarutdanningsrådet og Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag vende seg fleire gonger til departementet og Forskingsrådet med forslag om ei forskingssatsing for dei respektive utdanningane. Det norske høgskolerådet var etter høgskolereforma i 1994 i dialog med Forskingsrådet om å tilføre høgskolane forskingsressursar. Rådet argumenterte for nødvendige særtiltak for å heve kompetansen i miljø der tradisjonane for forskning stod svakt. I 1998 vedtok Hovudstyret i Noregs forskingsråd strategidokumentet FoU-politikk for de statlige høgskolene. I dette dokumentet blei det drøfta kva for tiltak som kunne vere 4

5 aktuelle. Forskingsrådet peikte på at profesjonsutdanningane kunne opne for nye, ofte fleirfaglege forskingsfelt. Forskingsrådet gav våren 1998 professor Lars Inge Terum ved Oslo i oppdrag å utarbeide eit bakgrunnsnotat om profesjonsforsking. Områdestyret for Kultur og samfunn vedtok i desember å etablere ei satsing på feltet. I februar 1999 oppnemnde Forskingsrådet eit rådgjevande arbeidsutval (Hanestadutvalet), som fekk i oppdrag å lage ei utgreiing om ei satsing mot profesjonsutdanningane ved dei statlege høgskolane. Hanestad-utvalet leverte innstillinga Profesjonsforskning og skoleretta forskning med vekt på fag- og yrkesdidaktikk i mai Hausten 1999 vedtok områdestyret for Kultur og samfunn å opprette eit program for kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving (KUPP). Det nye programstyret blei oppnemnt i januar Organisering av programmet Programførebuande arbeid Eit viktig førebuande arbeid blei gjort av Hanestad-utvalet. I tillegg til å lage ei utgreiing om forskingsfeltet, tok utvalet eit initiativ i høve til høgskolane for å finne ut kva for prosjekt og kva slag forsking det kunne vere snakk om innanfor feltet profesjonsforsking. Utvalet mottok i denne samanhengen rundt 200 skisser med forslag til forskingsprosjekt. På bakgrunn av desse skissene blei det løyvd midlar til forprosjekt. I alt 14 forprosjekt ved 8 ulike høgskolar fekk løyvingar på til saman 1,5 mill kr. 6 av desse forprosjekta blei seinare vidareførte som større prosjekt innanfor rammene av KUPP Samansetting av programstyret Programstyret for KUPP blei oppnemnt i januar 2000: Studiedirektør Berit Rokne Hanestad, Bergen, leiar av programstyret (seinare professor ved Seksjon for sykepleievitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB) Professor Tor Johan Ekeland, Volda (seinare Universitetet i Bergen) Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, NTNU Førsteamanuensis Inger Anne Kvalbein, Allmennlærerutdanningen, Oslo Professor Harald Grimen, Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, UiO (seinare Senter for profesjonsstudier, Oslo) 5

6 Til saman skulle medlemmene i programstyret dekke dei mest sentrale fagområda for KUPP: helsefag, sosialfag, fagdidaktikk og lærarutdanning, i tillegg skulle vitskapsteori vere representert Administrasjon og forskingsleiing Spesialrådgjevar Jan-Arne Eilertsen har hatt sekretariatsfunksjonen for programmet saman med konsulent Torill Rådalen og seinare konsulent Bjørg Bergenhus. Frå 1. november 2000 blei det engasjert to forskingsleiarar på programmet. Professor Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU, skulle ta hand om felta fagdidaktikk og lærarutdanning, medan forskar Rannveig Dahle, NOVA, fekk ansvar for felta profesjonsforsking og helse- og sosialfag. Dale sitt engasjement løp til hausten 2003, medan Hoel var engasjert ut Med bakgrunn i denne arbeidsdelinga har dei to forskingsleiarane delt ansvaret for prosjekta mellom seg. Forskingsleiarane har hatt 20 prosent engasjement på KUPP. Programstyret valde å gå inn med så vidt mykje ressursar til dette for å sikre ei god oppfølging av prosjekta og nettverksbygging mellom prosjekta, særleg fordi nokre av dei aktuelle forskingsmiljøa er små og fragmenterte. Forskingsleiarane deltok aktivt i søknadsvurderinga. 1.3 Programplanen Arbeidet med programplanen Det var tydeleg både i diskusjonane i Hanestad-utvalet og i arbeidet med programplanen i KUPP-styret at dei ulike initiativa som låg til grunn for arbeidet, ikkje let seg sameine utan vidare. Kort kan ein seie at dei ulike faglege og politiske intensjonane var: - å styrke forskinga ved dei statlege høgskolane - å styrke forsking knytt til lærarutdanning - å styrke forsking innan fag- og yrkesdidaktikk - å styrke forsking knytt til helsefagleg profesjonsutdanning - å styrke forsking knytt til sosialfagleg profesjonsutdanning - å styrke profesjonsretta forsking meir generelt. 6

7 I nokon grad var dette å bere sprikjande staur. Nokre opplagte problem som melde seg, var: - Profesjonsretta forsking kan ikkje avgrensast berre til dei profesjonane som her er nemnde. - Innan fag- og yrkesdidaktikk finn ein dei viktigaste forskingsmiljøa ved universiteta og ikkje ved høgskolane. - Dei ulike profesjonane representerer ulike forskingsfaglege tradisjonar, og det er ikkje opplagt korleis ein skal utforme forskingsmessige utfordringar på tvers av dette. Det var nødvendig for programstyret å snakke seg saman om desse spørsmåla. Programplanen for KUPP er på sett og vis resultatet av denne samsnakkinga. Gjennom diskusjonen av mål, tverrgåande perspektiv og sentrale forskingstema kom programstyret fram til nokre prinsipp heile styret kunne stå saman om, og som samstundes blei ei plattform for eit nytt forskingsprogram Måla med KUPP Måla for KUPP er definerte slik i programplanen: å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene å utvikle forskningsbasert kunnskap knyttet til profesjonsutøving å ta et særlig hensyn til fag- og yrkesdidaktisk forskning og helse- og sosialfaglig forskning å utvikle faglig samarbeid mellom høgskoler og andre forskningsmiljøer der forholdene ligger til rette for det Programmet skulle og ivareta og utvikle fagfelt, forskingsområde og miljø som har svakare forskingstradisjonar enn dei tradisjonelle og etablerte forskingsdisiplinane ved universiteta, utan å gje slepp på krava til vitskapeleg kvalitet Prioriterte tema og problemstillingar KUPP har skilt seg frå meir tradisjonell profesjonsforsking, som gjerne har vore historisk og sosiologisk orientert med fokus på spørsmål om makt og tilhøva mellom ulike profesjonar. 7

8 KUPP skulle primært ha eit anna perspektiv. Nøkkelomgrepa som programstyret la til grunn for arbeidet med programplanen, var: praksisnærleik, faglegheit, tverrfaglegheit, brukarrelevans og metodisk mangfald. Praksisnærleik Praksisnærleik kan ein forstå på fleire ulike måtar. Det kan, for det første, dreie seg om forsking som blir utført av utøvarane av ein type praksis. Forskinga er da praksisnær både i den forstand at det er utøvarane sjølve som driv med forskinga, og at det er deira eigen praksis som er studieobjekt. Faren ved slik forsking kan vere at det blir mangel på avstand til det ein forskar på. Nærleik til praksis kan, for det andre, bety forsking som undersøker strukturen i og forutsetningane for ein type praksis, utan at det er praksisutøvaren sjølv som driv med forskinga. Forskinga blir da praksisnær berre i den forstand at studieområdet er praksisen. Men forskinga kan utførast både av praksisutøvaren og av andre. Det kan til sist vere snakk om forsking som tar sikte på å utvikle og forbetre dei forskjellige typar praksis. Slik forsking kan utførast både av utøvarane av ein type praksis og av andre. Praksisnærleik betyr her i hovudsak praksisrelevans. Slik forsking kan ha eit instrumentelt eller et normativt siktemål, alt etter kva for typar utvikling ein siktar mot. Forskinga i KUPP-programmet har vore praksisnær i alle dei nemnde tydingane. Det er samanhengen mellom praksisnærleik i denne forstand og praksisrelevans som har vore kjernepunktet i programmet. Faglegheit Den einskilde profesjonen og profesjonsutøvaren representerer ulike fagtradisjonar, med ulik fagleg sjølvforståing. Slik faglegheit kan vere teori- og/eller praksisforankra og springe ut av ulike tradisjonar. Ei forskingsmessig utfordring vil ligge i å utforske og utvikle profesjonens faglegheit, og i særleg grad fag- og yrkesdidaktiske uttrykksformer i profesjonen. Tverrfaglegheit I yrkessituasjonen møter ein krav om felles problemløysing mellom ulike yrkesgrupper til beste for brukaren. For profesjonsutdanningane vil tverrfaglege og fleirfaglege perspektiv gjere seg gjeldande heile tida. Det er derfor viktig at dette blir reflektert i forskinga på feltet. Programmet har primært ønskt å fremme forsking innanfor og i profesjonane, men frå ulike faglege perspektiv. 8

9 Brukarrelevans Forskingsprogrammet har hatt fokus på brukarrelevans utan å ha for sterkt fokus på det instrumentelle perspektivet. Som brukarar i denne sammanhengen reknar ein både profesjonsutdannarane, studentane og dei som profesjonsutøvaren skal virke for og saman med. Eit overordna mål for forskinga må vere forbetra praksis som kjem brukaren til gode. Forskinga kan derfor gjerne skje saman med brukaren. Metodisk mangfald Breidde i kunnskapsutviklinga føreset ulike vitskapsteoretiske perspektiv. Det krevst eit mangfald av problemstillingar, metodar og kombinasjonar av metodar. Som sagt ovanfor har den praksisnære forskinga vore vektlagt i KUPP. Dette føreset utveksling av kunnskap og samarbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser. I profesjonsforskinga er det ei viktig utfordring å få til kommunikasjon mellom ulike vitskapelege tradisjonar for å få ei meir heilskapleg forståing av fenomena. 1.4 Finansiering Programmet har vore finansiert med midlar frå UFD. Den største delen av finansieringa for perioden , totalt 32,6 mill kr, er midlar som Forskingsrådet har prioritert innanfor den generelle løyvinga frå UFD til Forskingsrådet. I tillegg løyvde UFD 17 mill kr for perioden , midlar som skulle brukast til forsking innanfor fagdidaktikk og lærarutdanning. Sidan hovudfinansieringa er såkalla generelle midlar, har KUPP i budsjettet til Forskingsrådet vore katalogisert som eit grunnforskingsprogram. 2 Verksemda i programperioden 2.1 Igangsetting av programmet - utlysing og søknadsbehandling I tillegg til å arbeidet med programplan, var den første oppgåva til programstyret å følgje opp dei forprosjekta som blei starta opp av Hanestad-utvalet. Dei 14 forprosjekta fekk sende søknad om støtte til vidare finansiering av større, ordinære forskingsprosjekt. I juni 2000 vedtok programstyret å gi slik finansiering til 6 prosjekt ved 4 ulike høgskolar. 9

10 Hovudutlysinga på programmet blei gjort i september Det kom inn 80 søknader. Ved vurderinga av søknadene blei kvart prosjekt vurdert særskilt av to av medlemmene i programstyret, der den eine av desse la fram ei skriftleg vurdering. I tillegg blei kvar søknad vurdert av den eine av forskingsleiarane, som også leverte skriftleg vurdering. Med dette som grunnlag fatta programstyret sitt vedtak. Programstyret vedtok på møte i oktober å sette i gang 13 prosjekt i denne runden. UFD løyvde i 2002 ytterlegare 17 mill kr til programmet, for perioden Desse midlane var øyremerkte til skoleretta forsking. Midlane blei lyste ut i april 2002, og programstyret behandla søknadene i juni. Det kom denne gongen inn 57 søknader, og det blei gitt løyving til 13 nye prosjekt. Desse prosjekta vil halde fram etter at programperioden gikk ut i Tematisk profil I programplanen er det definert fem prioriterte forskingstema: Tema 1: Profesjonens utvikling, samfunnsmessige rolle og legitimitet Tema 2: Det faglege og fagdidaktiske innhaldet i profesjonen Tema 3: Aktørane i profesjonen Tema 4: Profesjonens utdanning og kompetanse Tema 5: Profesjonsutøving i nære relasjonar og i ulike kontekstar Det er totalt finansiert 32 forskingsprosjekt på programmet. I den vedlagde tabellen er prosjekta fordelte etter desse kategoriane: tverrfaglege prosjekt, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk, helse-/sosialfag og lærarutdanning. Fordelinga av prosjekta på fagområde og tematiske område er ikkje heilt eintydig. For det første kan søkjarane sjølve ha kategorisert prosjekta ulikt, for det andre kan fleire prosjekt plasserast innanfor fleire tema, samstundes som dei også er tverr- eller fleirfaglege. 8 av prosjekta rettar søkelyset mot sosialt arbeid spesielt, medan 3 av desse prosjekta også inkluderer andre fag. 3 av prosjekta kan karakteriserast som helsefaglege og 7 som tverr-eller fleirfaglege. Av prosjekta innanfor sosialfag ligg hovudtyngda på tema 5, profesjonsutøving i nære relasjonar og ulike kontekstar. Også tema 4, profesjonens utdanning og kompetanse, er godt 10

11 representert. Av prosjekta innanfor helsefag har 3 utdanning som tema, eitt har profesjonsutøving. Det faglege og fagdidaktiske aspektet er svakast representert i prosjekta innanfor området sosial- og helsefag. 17 av prosjekta fell innanfor lærarutdanning, yrkes-eller fagdidaktikk. 3 av desse er knytte til allmennlærarutdanning, to til yrkesdidaktikk. Av dei øvrige prosjekta kan det i enkelte høve vere vanskeleg å skilje mellom allmenndidaktiske og fagdidaktiske prosjekt. Med utgangspunkt i korleis søkjarane sjølve har definert prosjekta, er 11 prosjekt fagdidaktiske i den forstand at dei er relatert til bestemte skolefag. Tema 5, profesjonsutøving i nære relasjonar og i ulike kontekstar, er sterkt representert, der 14 av prosjekta har denne vinklinga. Det gjeld nesten alle dei fagdidaktiske prosjekta. 4 fell i kategorien Profesjonens utdanning og kompetanse. Eit nøkkelord i KUPP har vore praksisnærleik og brukarrelevans. Den plassen tema 5 har fått i forskingsprosjekta, må sjåast som eit teikn på at dette punktet i programplanen er godt innfridd. Programstyret vurderer det slik at programbudsjettet var stort nok til at dei beste prosjekta kunne få finansiering frå programmet. Programstyret har såleis ikkje inntrykk av at mange gode prosjekt har fått avslag Kjønnsperspektivet 15 av dei 32 prosjektleiarane er kvinner, og 9 av 11 stipendiater er det. Prosjektet Profesjonsutdanning i bevegelse ved Oslo har kjønnsperspektivet som eit hovudperspektiv. Kjønnsperspektivet har og blitt vektlagt i programstyret si vurdering av prosjekta. Ein kan likevel undre seg over at kjønnsperspektivet er lite tydeleg samla sett. Ein kunne ha venta at forsking knytt til profesjonar innan helse- og sosialfag og skole, ville hatt meir fokus på kjønn Humaniora Seks av dei fagdidaktiske prosjekta er retta mot humaniora, og ut over dette er to av dei andre prosjekta humanistisk orienterte. Krav om integrering av humanistiske perspektiv har i og for seg ikkje vore eksplisitt i utlysingar og vurdering av søknader. Samstundes må ein seie at dei fem temaområda implisitt opnar for humanistiske perspektiv. 11

12 2.3 Institusjonsprofil 15 høgskolar har fått løyving frå programmet. Den største mottakaren er Oslo, som er representert med til saman 9 prosjekt innan lærarutdanning, fagdidaktikk, sosialfag og tverrfagleg profesjonsforsking. Den samla løyvinga til HiO er på 14 mill kr. På sluttkonferansen for KUPP blei det frå leiinga ved HiO peikt på at programmet har hatt stor betydning for kompetanseutvikling og innretning av forskinga ved institusjonen. Det såkalla StudData-prosjektet har dessutan blitt utgangspunkt for fleire nye prosjekt både ved HiO og andre forskingsmiljø. Stavanger, som no er universitet, har og hatt god uttelling med finansiering av 5 prosjekt og ei samla løyving på 6,3 mill kr. At 15 av dei 26 statlege høgskolane har hatt midlar frå KUPP, kan ein sjå som ein rimeleg balanse mellom spreiing og konsentrasjon. Ut frå målet og grunngivinga for programmet, måtte programstyret både plukke ut dei beste prosjekta innanfor eit spekter av fagområde og samstundes sjå til at prosjekta var forankra i ein institusjon og eit fagmiljø med visse kvalitetar. 2.4 Programtiltak Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Hovudideen med KUPP var å utvikle forskingskompetanse ved institusjonar og i miljø der tradisjonane for forsking stod svakt og innanfor fagområde med stort behov for forsking. På denne bakgrunnen var det nødvendig å sette i gang tiltak for å skolere deltakarane for dei forskingsoppgåvene dei stod overfor. Forskingsleiarane hadde hovudansvaret for dette. Tiltaka dreia seg i hovudsak om seminar og konferansar, rettleiing og kontaktskapande aktivitetar Forskarseminar Det viktigaste tiltaket i forskarskoleringa har vore seminar. I programperioden blei det arrangert fire forskarseminar, i tillegg fungerte også opningskonferansen i november 2002 og sluttkonferansen i 2004 som forskarseminar. 12

13 Oversikt over konferansar: Programkonferanse i november Tema: Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving. 130 deltakarar. Programkonferanse i november Sluttkonferanse. 70 deltakarar. Oversikt over prosjektseminar: Oktober 2001: Prosjektseminar med vekt på kunnskapsutvikling i eigen kultur. 2- dagars seminar, Leangkollen. Tema: kunnskapsomgrepet, metodologiske aspekt på kunnskapsutvikling i forskingsprosjekt, refleksjonar omkring kunnskap. Deltakarpresentasjonar av eigne prosjekt med vinkling på kunnskapomgrepet. 35 deltakarar. Mars 2002: Skrive- og formidlingsseminar. Formidlingsplanlegging og skriving av fagartiklar på norsk og engelsk. 2-dagars seminar i Sandvika. Tema: forskingsformidling, fagsjangrar og språklege fenomen i fagskriving. Deltakarpresentasjon av eigne prosjekt med vinkling på formidling. 18 deltakarar. September 2002: Metodeseminar. 2-dagars seminar på Voksenåsen. Tema: Å forske i eigen kultur, forskingsintervju og klinisk intervju. Deltakarpresentasjonar av eigne prosjekt med vinkling på forsking i eigen kultur. 25 deltakarar. Oktober 2003: Kunnskapsutvikling i eigen kultur. 2-dagars seminar på Leangkollen. Tema: Kunnskapsomgrepet, metodologiske synspunkt på kunnskapsutvikling. Deltakarpresentasjonar av eigne prosjekt med fokus på kunnskapsomgrepet i eigne prosjekt. 15 deltakarar. Dette seminaret var primært mynta på prosjektdeltakarar som kom inn ved tildelinga av midlar våren Både opningskonferansen og seminara blei vellykka når det galdt å bidra til å bygge opp forskingskompetansen til prosjektdeltakarane. Dette hadde fleire årsaker: Dei tema som blei tatt opp, var svært relevante for behov som prosjektdeltakarane hadde på det på det tidspunktet i arbeidet med prosjekta. Dei fagfolka som var hyra inn til å ha forelesingar, tilhøyrer der faglege toppsjiktet på sitt område og var i tillegg ypparlege formidlarar og diskusjonspartnarar. 13

14 Ei forutsetning for å få plass på seminaret var at deltakarane skulle sende inn ein kort tekst der dei kopla prosjektet sitt til hovudtemaet for seminaret. Dette innebar at dei var vel førebudde både for å vere mottakarar av foredraga og for å delta i diskusjonar. Det var også eit krav at deltakarane skulle presentere eigne prosjekt og gi tilbakemelding til andres prosjekt. Innslaga av førebudd deltakaraktivitet viste seg å vere verdifulle for den faglege utviklinga til prosjektdeltakarane og for kompetanseoppbygging innafor KUPP-prosjektet. Det tverrfaglege aspektet ved at deltakarane kom frå to profesjonar, viste seg å vere utviklande. Deltakarane fekk nye perspektiv på sitt eige prosjekt. På den andre sida kunne ein gjerne hatt meir tid til fagspesifikke innslag og til diskusjon av bidraga frå prosjektdeltakarane Rettleiing Forskingsleiarane har følgt opp prosjekta også på andre måtar. Dei har svara på spørsmål og gitt råd av meir forskingsmessig karakter, vist til relevant litteratur og til aktuelle ressurspersonar innan fagfeltet. Dei har i fleire tilfelle gitt tilbakemelding på utkast til tidsskriftmanus og konferanseinnlegg. I eitt tilfelle er det gitt tilbakemelding på bokmanus. Denne typen rettleiing kan knytast både til den forskingsmessige sida og til formidlingsaspektet ved forskinga Kontakt med prosjektdeltakarar og - miljø Forskingsleiarane har hatt tett kontakt med med prosjektdeltakarar og -miljø i programperioden. Kontakten har vore eit ledd i å knyte prosjektdeltakarane nærmare KUPP og Forskingsrådet. Kontakten har også bidratt til å knyte saman miljø ved dei enkelte høgskolane, noko som har vore særleg viktig for høgskolar det det aktuelle faglege miljøet har vore lite. Kontakten har særleg skjedd i samband med førebuing til fagseminara og på seminara. Kontakten med prosjektdeltakarane og oppfølginga av prosjekta har også skjedd gjennom direkte kontakt utanom seminara. Forskingsleiarane har også besøkt enkelte av prosjektmiljøa for å delta på seminar med presentasjon av prosjekt, samtale med prosjektdeltakarar og -leiarar, osv. 14

15 2.4.5 Nettverksbygging Det viktigaste tiltaket for nettverksbygging har vore seminara og deltakarpresentasjonane på konferansane. Seminara hadde relativt få deltakarar som gjorde det mogeleg for dei som var med, å bli kjende med kvarandre og få innblikk i prosjekta til kvarandre. I andre tilfelle fann deltakarane sjølve fram til personar dei ville ha nytte av å knyte seg opp mot, seminara var såleis eit forum der personar fann fram til felles faglege og forskingsmessige interesseområde. Sjølv om kontaktar mest blei knytte innbyrdes mellom deltakarane innanfor dei to profesjonsutdanningane som KUPP skulle dekke, var det og nyttig å kunne ta opp tverrfaglege og fleirfaglege tema og perspektiv (jf. programplanen). Utanom dette gav forskingsleiarane i enkelte tilfelle opplysningar om prosjektdeltakarar som kunne ha nytte av å komme i kontakt med kvarandre, t.d. ut frå forskingsområde eller -profil. Det var ulike behov for å delta i nettverksbygging ved dei enkelte høgskolane, noko som førte til at det var ulik grad av initiativtaking frå prosjektmedarbeidarane. Ved ein høgskole var det sju prosjektmedarbeidarar som utvikla eit nært samarbeid seg imellom, dei arbeidde alle med same tema frå ulike vinklingar (tilpassa opplæring). Ved ein annan høgskole var det berre ein prosjektdeltakar, ho knytte kontakt med ein annan høgskole der ei gruppe arbeidde med tematikk og metodar som var relevante for henne. Ettersom behova er så ulike for dei enkelte personane og innanfor dei enkelte nettverka, er det eit skjønnsspørsmål i kor stor grad Forskingsrådet skal bistå med nettverksbygging for dei eiskilde deltakarane og i kor stor grad deltakarane sjølve må ta initiativ i den retninga Tiltak for internasjonalisering Programstyret har prioritert å finansiere utanlandsopphald for fleire av dr.gradsstipendiatane. Dei to forskingsleiarane har hatt som ei av sine oppgåver å knyte prosjekta til internasjonal forsking og publisering på feltet. Skriveseminaret i oktober 2003, med fokus på metodiske utfordringar og forskingsmessig kvalitet innanfor den profesjonsretta forskinga, var eit ledd i dette. Der vart skriving av fagtekstar på engelsk tatt opp som spesielt tema Publisering, formidling og brukarkontakt 15

16 Måla med KUPP var å utvikle forskingskompetanse innanfor profesjonsfaga ved dei statlege høgskolane. Formidling har ikkje vore noko sentralt mål med programmet. Publisering, formidling og brukarkontakt har skjedd på følgjande måtar: Nettsida til programmet inneheld basisinformasjon om programmet og prosjekta og informasjon om ein del viktige publikasjonar frå prosjekta. Programstyret tok initiativ til arbeidet med ein kunnskapsstatus for KUPP, som ligge føre i rapporten Kunnskapsstatus for forskningsprogrammet KUPP. Noregs Forskingsråd Rapporten tar for seg allmenn- og førskolelærarutdanninga, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk, helsefag, sosialt arbeid og profesjonskvalifisering og - utøving. Hensikten med rapporten var å lage ein status for dei respektiva fagområda, dels i lys av programplanen for KUPP og dels i lys av dei forskingsprosjekta som er finansierte av programmet. Rapporten er og tilgjengeleg på nettsida. Konferansane og seminara har vore ein arena for formidling frå prosjekta. På sluttkonferansen i november 2004 vart resultat formidla til eit breiare publikum. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 6/2005 er planlagt som eit temanummer med artiklar frå KUPP-programmet. Artiklane er baserte på fem bidrag frå sluttkonferansen i november Redaktør av temanummeret er Torlaug Løkensgard Hoel. Medieoppslag har det ikkje vore mange av frå prosjekta. Men Lars Inge Terums StudData-prosjekt ved HiO har hatt fleire oppslag i riksmedia i løpet av programperioden. Et anna prosjekt som har vore omtalt i media, er forskinga til Elaine Munthe, Stavanger, om lærarane si profesjonelle sikkerheit. Det har vore ein god del formidling frå prosjekta i form av artiklar, rapportar og deltaking på seminar og konferansar utanom KUPP (jf framdrifts- og sluttrapportane frå prosjekta). Sluttrapporten frå programstyret inneheld ei oversikt over dei einskilde prosjekta og ei liste med dei viktigaste publikasjonane. 16

17 3 Vurdering av resultat og arbeidsmåte 3.1 Resultat frå programmet i forhold til mål og delmål Når ein skal vurdere resultata frå programmet, må ein skilje mellom kortsiktige og langsiktige verknader. Ein må også skilje mellom registrerbare og ikkje-registrerbare verknader. Av kortsiktige og registrerbare resultat er doktorgradar, avslutta eller nesten avslutta, og ulike typar publikasjonar, inklusive t.d. konferanseinnlegg og foredrag. KUPP må primært vurderast i høve til dei strategiske måla for programmet. Det første målet var: Å utvikle forskingsbasert kunnskap knytt til profesjonsutdanningane ved dei statlege høgskolane. Programmet har lykkast i dette, ein kan her vise til doktoravhandlingar, publikasjonar og munnlege bidrag. I nokre tilfelle har midlar bidratt til at prosjekt som var i gang, vart mykje raskare gjennomførte, eller at prosjekt som var lagde bort, vart tatt fram igjen og fullført. Det andre målet var: Å utvikle forskingsbasert kunnskap knytt til profesjonsutøving. Den tematiske fordelinga av prosjekta viser at eit stort fleirtal av dei er forankra i tema 5, profesjonsutøving i nære relasjonar og kontekstar. Kunnskapsutviklinga har her skjedd i nær kontakt med praksisfelt og brukarar. Desse gruppene har vore aktive bidragsytarar og medskaparar i kunnskapsutviklinga. Det er grunn til å peike på at forsking på brukarsida, t.d. klasserommet og praksisfeltet for øvrig, er eit forskingsfelt der det har vore gjort svært lite innan utdanningsforskinga i vårt land (jf. sluttrapporten frå program for evaluering av Reform 97). Det er i klasserommet og på praksisfeltet at sentrale sider ved utdanningspolitikken blir realisert, og det er her ein må studere kva som faktisk skjer i skolen og på institusjonane. I så måte har KUPP utvilsamt bidratt til meir kunnskap om det profesjonsutøvande feltet. Det tredje målet var: Å ta særleg omsyn til fag- og yrkesdidaktisk forsking og helse- og sosialfagleg forsking. Den sosialfaglege forskinga kom sterkast ut i første tildelinga av midlar, medan fagdidaktikk vart prioritert ved andre gongs tildeling gjennom øyremerka midlar. Ein del av 17

18 yrkesdidaktikken ligg i grenseområdet mot fagdidaktikk og allmenndidaktikk, ein annan ligg i grenselandet mellom helse- og sosialfag, og det kan vere vanskeleg å trekke grensene. Yrkesdidaktikk og helsefag er dei fagfelta som er svakast dekt i KUPP-prosjekta. Det kom inn få søknader innan desse felta. Innanfor yrkesdidaktikk er det i røynda berre ein av høgskolane som har forskingsaktivitet av noko omfang. Det fjerde målet var: Å utvikle fagleg samarbeid mellom høgskolar og andre forskingsmiljø der forholda ligg til rette for det. I første rekkje har KUPP-prosjekta styrka forskingsmiljøa på den enkelte høgskolen, slik intensjonen var. Samarbeid mellom høgskolane har truleg først og fremst skjedd der deltakarane har sett at det har vore interessante tematiske eller metodiske tilknytingspunkt. Seminara i regi av KUPP har vore viktige møteplassar i denne samanhengen. Organisert samarbeid med universitetsmiljø og universitetstilsette ser ikkje ut til å ha hatt noko stort omfang. Nokre av prosjekta har hatt slikt samarbeid, særleg knytt til dr.gradsprosjekta. Men særleg innanfor fag- og yrkesdidaktikk burde nok samarbeidet med universitetsmiljø ha vore meir framtredande. Det ville ha styrka fleire av prosjekta om dei hadde vore tettare knytte opp mot relevante forskingsmiljø på universiteta. Resultata frå KUPP kan i ein sum formulerast slik: Programmet har gitt høgskolar og høgskoletilsette ei mogelegheit til kompetanseheving som ikkje kunne vore oppnådd utan denne satsinga. Det har ført til kunnskapsutvikling på sentrale fagområde for profesjonsutdanningane og for profesjonsutøvinga/praksisfeltet, der samspelet mellom desse to arenaene har vist seg fruktbar. Samtidig med kunnskapsutvikling har det også skjedd metodeutvikling, med variasjon frå aksjonsforsking til kvantitative metodar. Eit anna aspekt ved programmet er at den forskingstilknytta undervisninga har blitt styrka. At forskaren sjølv underviser, har ført til rask tilbakeføring av kunnskap til brukarane (lærarar, studentar, elevar osv), som igjen har bidratt positivt til fagleg utvikling. Programmet har også bidratt til intern kunnskapsutvikling ved institusjonane som har deltatt i prosjektet i form av seminar, diskusjon og debatt og generell merksemd omkring forsking og 18

19 kunnskapsutvikling. Noko av dette var i gang frå før, men deltaking i KUPP har bidratt til større interesse for og deltaking i slike aktivitetar. At programmet dekker eit bredt spekter av fag og tema er i samsvar med programplanen og dei politiske føringane. Programstyret har inntrykk av at programmet og prosjekta for nokre høgskolar har representert vidareutvikling og konsolidering av fagmiljøa. For andre har det meir vore snakk om knoppskyting innanfor fleire felt, utan at det nødvendigvis har ført til spisskompetanse på dei same felta. 3.2 Programstyrets arbeidsformer Rollefordeling og samarbeid Medlemmene i programstyret representerer ulike fagområde og forskingstradisjonar. Dialogen mellom styremedlemmene har vore god og konstruktiv, og leiaren i programstyret har på ein god og effektiv måte klart å samanfatte diskusjonane i styret. Programstyret har og opplevd som det positivt å kunne dra nytte av kompetansen til dei to forskingsleiarane. Programstyrets medlemmer har erfaring frå ulike organ og ulike modellar for søknadsbehandling i Forskingsrådet. I KUPP har styret sjølv vurdert alle søknadene saman med forskingsleiarane. Dette har styret oppfatta som ein god modell Forholdet til Forskingsrådets administrasjon Samarbeidet med adminsitrasjonen i Forskingsrådet har vore det aller beste heile tida. Det har alltid vore hjelp å få, og den har kome i rett tid. I tillegg har administrasjonen vore svært profesjonell og bidratt med verdifull fagleg innsikt. 4 Forslag til oppfølging 4.1 Behov for vidareføring av forskingsfeltet Programstyret vurderer KUPP som eit viktig bidrag til å synleggjere både forskingsbehov og å bidra til kompetanseheving innanfor dei områda KUPP representerer. Samtidig er det klart at 19

20 profesjonsutdanning og -utøving innanfor helse- og sosialfag, lærarutdanning og yrkes- og fagdidaktikk langt frå er utforska. Ei årsak til dette er at forskingsfelta er relativt nye, men samtidig i sterk utvikling. Det er likevel store skilnader i omfang og kvalitet på forskinga institusjonane imellom og innanfor den enkelte institusjonen. I eit samfunn der endringar skjer raskt, blir det tverrfaglege forskingsperspektivet stadig viktigare, og grensene for profesjonsforskinga blir mindre tydelege. Profesjonsforsking bør i sitt vesen vere fleksibel og ta inn over seg dei samfunnsmessige endringane som konstituerer nye problemstillingar på tvers av etablerte faggrenser, samtidig som det står igjen mykje for å opparbeide forskingskompetanse og gode forskingsmiljø innanfor fleire av KUPP sine forskingsfelt. Nedanfor følgjer ei oversikt over faktorar programstyret meiner er viktige å ha in mente når det gjeld vidareføring av forskingsfeltet som KUPP representerte. Punkta er ikkje prioriterte: Stadige endringar Utdanningsinstitusjonane står framfor nye oppgåver og utfordringar. Desse kjem frå myndigheiter gjennom lover og regelverk, frå arbeidslivsorganisasjonar og frå ungdomskulturen. Kvalifikasjonskrava i arbeidslivet endrar seg stadig, og livslange yrkesløp innanfor ei og same stilling og på same arbeidsplass, blir mindre vanleg. Det trengst både kulturorientert og systemorientert forsking som legg vekt på å studere den faktiske situasjonen slik den ser ut i dag, og det trengst forsking som tar sikte på å fange opp forandringar i ungdomskulturen i eit samfunn i rask endring. Endringskrava ligg og i fagfelta sjølve. Felles for profesjonsutdanningane er at det vil vere viktig å utforske fagdidaktiske prinsipp i utdanninga som legg grunnlag for djuptgåande engasjement og forskingsmessige haldningar hos studentane som skal ut i eit yrkesfelt som er i stadig endring. Det peikar mot forsking om yrke og utdanning som ser utdanninga i forhold til krav i yrket, altså ei kontekstuell læring som er avhengig av sosial praksis, relasjonar og posisjonar i forhold til arbeidsoppgåver og medaktører. Nye styringsmodellar I løpet av programperioden har det blitt tydeleg at det er behov for forsking som studerer forholdet mellom styring, leiing og utøving i praksis. Dette har blitt ytterlegare aktualisert gjennom reorganiseringa av helsesektoren og innføring av regionale helseføretak, og fleire reformer er undervegs i sosialsektoren. Styringsmodellar frå New Public Management blir i 20

21 aukande grad tatt i bruk, noko som fører med seg større vekt på einheitleg leiing, gjennomsiktigheit, dokumentasjon og resultatkontroll. Krav om fagleg dokumentasjon av verknaden av ulike tiltak har aktualisert omgrep som evidensbasert praksis. Til saman øver dette eit press mot større grad av standardisering og regulering av praksisutøvarens autonomi. På den andre sida blir det frå politikarane si side lagt større vekt på den retten brukarane har til å ta del i utforminga av tiltaka og individuell utforming av tiltak og behandling. Ei overordna problemstilling er her grensene mellom styring og fag, og om styring blir fag ved at ein implisitt endrar rollene til profesjonsutøvarane, måtar dei kan utøve faga sine på og relasjonane til brukarane. Dette er spørsmål det er behov for å studere nøyare. Utdanningskvalitet I skole og utdanning står ein framfor store endringar: Kultur for læring, nye læreplanar og ny organsiering av skolen, t.d. oppløysing av klassar. Ny lærarutdanning i form av 5-årige mastergradar er i gang, og for allmennlærarutdanninga er det innført opptaksgrenser i norsk og matematikk. Både i høgskolar og på universitet har Kvalitetsreforma ført til store endringar, noko som ikkje minst har aktualisert læringsforsking. Det trengst forsking på konsekvensar av endringane på alle nivå i utdanningssystemet. Nye reformer og endringar i struktur og læringsformer i utdanningane vil føre med seg aukande krav til evaluering av undervisning og yrkspraksis. Opprettinga av NOKUT viser dette. Kvalitetsreforma vil t.d. aktualisere forsking på læring og evaluering i spesifikke fagkulturar innanfor profesjonane. Lærarrolla Lærarrolla blir stilt overfor nye krav på alle nivå i utdanningssystemet. Nye politiske ideologiar, lovendringar og reformer, den aukande påverknaden som marknadskreftene får innanfor skole, helse- og sosialteneste, nye teknologiar, osv, kan føre til nye organisatoriske vilkår for yrkesutøving. Problematisering av og ny forståing av kva som er god yrkeskunnskap og -utøving, vil truleg gjere seg gjeldande på alle fagområde som ligg innanfor KUPP-programmet. Mangfald av læringsarenaer Læring skjer gjennom formalisert undervisning, men også på ikkje-formaliserte opplæringsarenaer både innanfor og utanfor arbeidsorganisasjonen. Eit sentralt behov i 21

22 framtidas forsking må vere å få betre kunnskap om samspelet mellom profesjonskvalifisering og profesjonsutøving, og mellom kvalifisering i utdannings- og arbeidsorganisasjonen. Dette omfattar ikkje berre den formaliserte utdanninga, det er nødvendig å inkludere også ikkjeformalisert internopplæring ettersom det ikkje er enkelt å slå nøyaktig fast kvar læring skjer og kva arenaer som er mest fruktbare for læring. Eit hovudtrekk ved KUPP-prosjekta er den nære samanhengen mellom grunnutdanning, arbeidsorganisasjon og vidare- og etterutdanning, dessutan at søkelyset blir retta mot den lærande aktøren i både utdannings- og yrkeskonteksten. Det er stort behov for å studere nærmare den konkrete undervisnings- og læringsverksemda i utdanningsinstitusjonane, og dei resultata som kjem ut av dette. Evalueringa av Reform 97 gav viktig innsyn i grunnskolen, og sjølv om mykje er ugjort og uutforska i dette skoleslaget, er vidaregåande skole eit område som bør prioriterast i framtida. Tverrfaglegheit Det bør satsast på profesjonsforsking som går på tvers av dei tilvante faggrensene og som legg vekta anten på nye fagområde, eller på tverrfaglege. I eit samfunn med raske endringar i kompetansebehov er det grunn til å tru at slik grensesprengjande forsking vil blir stadig viktigare, både som legitimering og referanseramme for profesjonsutdanning og -utøving. Men samtidig er det viktig at ein i forskinga også ivaretar det spesifikke, t.d. i fag. Den didaktiske sjølvforståinga i faga Det bør framleis satsast på å etablere og vidareutvikle fagdidaktiske forskingsmiljø ved både høgskolar og universitet. Dette bør gjerast for å sikre at etablerte fag utviklar ei didaktisk sjølvforståing relatert både til teori og praksis. Grunnleggjande fagdidaktisk forsking vil her m.a. gjelde legitimering og utvikling av faget, fagets uttrykksformer og bruksområde, kva som konstituerer den didaktiske eigenarten i faget i forhold til andre relaterte fag. Den faglege sjølvforståinga er og viktig for eit fruktbart tverrvitskapeleg og tverrfagleg samarbeid. Eit spørsmål som gjeld yrkes- og fagdidaktikk, er om utviklinga vil kreve ein meir fag- og situasjonstilpassa didaktikk, eller om fagdidaktiske felleselement vil utvikle ein meir generell didaktikk på tvers av ulike typar fagdidaktikk. 22

23 Grunnlagsproblem i faget Trass i mange ulikskapar innanfor dei ulike faga er det også mange aspekt som er felles. Dei ulike tradisjonane til faga har imidlertid ført til ulike og til dels mangfaldige teoretiske omgrep og perspektiv som dette blir artikulert gjennom. Dette kan hindre kommunikasjon om felles problemstillingar mellom faga. Det trengst forsking på felles grunnlagsproblem i fag som kan bidra til å betre kommunikasjonen. Store og raske fageksterne endringar (kulturelle, politiske, organisatoriske, økonomiske og teknologiske) aukar behovet for forsking om kva implikasjonar dette har for faga. Dette gjer det også nødvendig med auka kunnskap om og medvit om faga sine grunnlagsproblem. 4.2 Strategiske forhold som Forskingsrådet bør ta hand om Det vil framleis vere behov for forskingsmessig satsing innanfor profesjonsforsking. Sentrale behov er: Å bygge opp forsking på fagområde og ved institusjonar som har svake tradisjonar for forsking, tar tid. KUPP har bidratt til å setje i gang forsking både på fagområde og ved institusjonar. Det er viktig å ta vare på og vidareutvikle den aktiviteten som er sett i gang og den kompetansen som er utvikla, noko som bør vere eit strategisk oppgåve for Forskingsrådet. Kombinasjonen av forsking på profesjonsutdanning og profesjonsutøving har vore eit særtrekk ved KUPP-programmet. Dette har vore ein styrke ved programmet ettersom det t.d. har sikra linjer mellom teori og praksis, læring i ulike kontekstar, gjensidig kunnskapsutvikling mellom dei to områda, og tverrfagleg og tverrvitskapeleg verksemd. Kombinasjonen mellom utdanning og utøving må bli tatt vare på i framtidige satsingar frå Forskingsrådet. I tillegg til vidare forsking innan profesjonsforsking, vil det også vere behov for meir utdanningsspesifikk forsking, t.d.innan lærarutdanningsforsking. Integrerte og praksisnære forskingsprosjekt er ofte vanskelege å finne plass til innanfor innanfor ordinære program. Forsking på dei områda som er nemnde ovanfor, bør derfor sikrast ved hjelp av særskilte løyvinga. Vedlegg: Prosjekt fordelt på institusjonar Prosjekt fordelt på tema 23

24 Prosjekt fordelt på institusjonar Prosjektansvarlig Antall prosj. Totalt Agder Akershus Bodø Buskerud Hedmark Lillehammer Oslo Stavanger Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Tromsø Vestfold Volda Østfold

25 Prosjekt fordelt på fagområder Prosjekttittel Prosjektleder Ansvarlig inst. Fra dato Til dato Totalt Forprosjekter Komparative studier av hverdagsteori i profesjonsutdanninger Barnevernets syn på barnet Relasjoner mellom profesjonsutdanning og yrkesutøvelse sett i et fag- og yrkesdidaktisk perspektiv Lærerrolle og læringsprosesser Utvikling av profesjonell identitet hos lærere i grunnskolen. Inndratt og rebevilget 2001 Konferansestøtte om den profesjonsfaglige forskning i Bodø mars 1999 Måling av grunnleggende ferdigheter i hjelpsom kommunikasjon. Et tverrfaglig prosjekt med vekt på evalueringsmetoder. Inndratt Database for studiar av rekruttering og kvalifisering til velferdsstatens yrke Styring, organisering og utdanningspraksis i allmennlærerutdanning. Inndratt Perspektiv på praksisnærhet og kunnskapsformer. Et forprosjekt basert på dialog og litteraturstudier. Matematikk i barnehage og småskole Styring, organisering og utdanningspraksis i allmennlærerutdanning Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvar Allmennfag på yrkesfaglige studieretninger - problemfagene i videregende skole Repstad, Pål Professor Agder Støkken, Anne Marie Førsteamanuensis Agder Tarrou, Anne-Lise Høstmark Professor Akershus Steen, Odd Inge Dekanus Bergen Steen, Odd Inge Dekanus Bergen Mellemvik, Frode Rektor Bodø Nerdrum, Per Førsteamanuensis Oslo Terum, Lars Inge Professor Oslo Kvalbein, Inger Anne Førsteamanuensis Oslo Brusling, Christer Professor Oslo Johansson, Jan- Erik Professor Oslo Karlsen, Gustav Erling Professor Sør- Trøndelag Heggen, Kåre Professor Volda Speitz, Heike Forsker Telemarksforskning - Notodden

26 Kunnskapsstatus Kunnskapsstatus for KUPP: sosialt arbeid som forskningsfelt (forsker 3 mnd) Kunnskapsstatus for KUPP: Kunnskapsstatus og forskningsbehov i yrkesdidaktikk (forsker 3 mnd) Kunnskapssatus for KUPP: Teoretisk-empirisk avgrensning av fagdidaktikken som forskningsfelt (forsker 3 mnd) Kunnskapsstatus for KUPP: Forskning om lærerutdanning (forsker 3 mnd) Kunnskapsstatus for KUPP: Profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse Kunnskapsstatus for KUPP: Fokus på helsefagene (forsker 3 mnd) Fagdidaktikk Poetry: Prima Vista - Readerresponse Research on Poetry in a Foreign Language Context. Profesjonsfaget norsk i endringstid. Norsk på ungdomstrinnet: Å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språket. Fagets... Elevers kunnskaper og holdninger til matematikk etter innføringen av L-97. Elevaktiv læring - dramafagets pedagogiske potensial i møte med undervisningens fagdidaktiske utfordringer. Mitt fag, ditt fag eller vårt fag? Religionsundervisning og profesjonsutøvelse i et pluralistisk Rogland. Fag i praksis. Praksisforståelse, yrkesidentitet og yrkesutøvelse hos realfaglærere på ungdomstrinnet. Historieundervisning og interkulturell læring. Fagdidaktikk og tverrfaglihet i samfunnsfag i lærerutdanning og grunnskole - en metakognitiv læringsstrategi Støkken, Anne Marie Førsteamanuensis Agder Tarrou, Anne-Lise Høstmark Professor Akershus Ongstad, Sigmund Professor Oslo Eritsland, Alf Gunnar Forsker Oslo Terum, Lars Inge Professor Oslo Alvsvåg, Herdis Førsteamanuensis Psykologiske fakultet Wiland, Signe Mari Høgskolelektor Agder Penne, Sylvi Førsteamanuensis Oslo Kleve, Bodil Høgskolelektor Oslo Sæbø, Aud Berggraf Førsteamanuensis Skeie, Geir Førsteamanuensis Brekke, Gard Høgskoledosent Eikeland, Halvdan Førsteamanuensis Stavanger Stavanger Telemark Vestfold Lie, Alfred Professor Østfold

27 Helse-/sosialfag Konfliktdimensjonen i sosialt arbeid som fag og som yrke. Konsekvenser for utdanning og praksis. Legitimering av profesjonelt sosialt arbeid i eit komparativt perspektiv Informasjonsarbeid i sosialsektoren. Inkl. utenlandsstipend /530 for Kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene - muligheter og begrensninger Brukermedvirkning og profesjonell praksis i barne- og ungdomsvernet Florence Nightingale - en historisk kritisk analyse av hennes sykepleiefilosofi. Hvilken betydning har hun for den moderne sykepleien? Erfaringskunnskap og fortellinger i barnevernet Tanke, ord og gjerning - en studie av praktisk kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning av sykepleiere Lærerutdanning Elevsamtalen som plan- og utviklingsdialog - videreutvikling og analyse av utviklingssamtaler, planbok og samtaleportefølje Helhetlig allmennlærerutdanning? Posisjonering av triaden individverden-samfunn i profesjonens (fag) didaktikk og praktikk Profesjonsorientering i allmennlærerutdanning som helhet Pluraritet som utfordring i spenningsfeltet mellom planer og praksis - en analyse av hvordan pluralitet reflekteres i grunnskolens KRL-... Developmental Trajectories and Characteristics of Teachers' Professional Certainty and Uncertainty Styring og organisering av norsk allmennlærerutdanning Begynnaropplæring og tilpassa undervisning. Eit paraplyprosjekt ved Volda. Repstad, Pål Professor Agder Lyngstad, Rolv Førsteamanuensis Bodø Sandvin, Johans Tveit Professor Bodø Kirkevold, Marit Professor Buskerud - Drammen Seim, Sissel Førsteamanuensis Oslo Sydnes, Tone Høgskolelektor Nergård, Jens-Ivar Professor Heggen, Kristin Førsteamanuensis Engen, Thor Ola Høgskoledosent Stavanger Tromsø Vestfold Hedmark Ongstad, Sigmund Professor Oslo Kvalbein, Inger Anne Førsteamanuensis Oslo Østberg, Sissel Prosjektleder Oslo Munthe, Elaine Prosjektleder Karlsen, Gustav Erling Professor Stavanger Sør- Trøndelag Haug, Peder Professor Volda

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Database for studiar av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving

Database for studiar av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving Database for studiar av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving Bakgrunn Profesjonalisering er eit av dei mest karakteristiske kjenneteikna ved framveksten av det moderne samfunn. Samfunnet

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Det nasjonale PIL-prosjektet

Det nasjonale PIL-prosjektet Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013

Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013 Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013 Til stades: Dato: 19. desember 2013 Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, leiar Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen Jarle Eid, Universitetet i Bergen Hilde

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013

Styresak. Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 12.03. 2013 Sakbehandlar: Saka gjeld: Sølvi Lerfald Fagleg rapportering 2012 Arkivsak 2013/189/ Styresak 047/13 B Styremøte 10.04. 2013 Forslag

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær

FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær «Aktive muligheter» Om samarbeidsprosjektet Følgeforsking Nasjonal kartlegging I. Samarbeidsprosjektet «Aktive muligheter» Fire kommunar/bydelar

Detaljer

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Den nasjonale språkpolitikken i lovs form 2009 1-7 i universitets- og høgskulelova: Universiteter og høyskoler

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar ARKIVSAK:

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane?

Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane? Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane? Kven er vi i samarbeidet? Skaun kommune: Randsonekommune til Trondheim 7.200 innbyggere passe stor, landlig og sentral Attraktiv bo-kommune med raskt

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO BLU følgegruppekonferanse Bergen 2015 PROBLEMSTILLING OG FORSKINGSSPØRSMÅL Korleis meistrar førskulelærarar den profesjonelle rolla,

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kompetanse Kjernekompetanse: Eksisterande kompetanse og kunnskapskjelder

Detaljer

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Internkontroll i Helse Vest Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005 Bakgrunn I føretaksmøtet

Detaljer