Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987"

Transkript

1 Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987

2

3 Innhold Side 1 Forskningsavdelingen gjennom 20 år 2 Mot år i korte trekk 6 Samarbeid 10 Mer om innsatsområdene 13 - Det framtidige telenettet 13 - Satelittkommunikasjon 18 - Optisk kommunikasjon 21 - Mobil kommunikasjon 22 - Bedriftskommunikasjon 24 - Teletjenester og terminaler 26 - Drift og vedlikehold 28 - Mikroelektronikk 30 Økonomi 31 Personalforhold 32 Summary in English 36 Oversiktslister 39

4 2 Antall stillinger 201 -r Forskningsavdelingen gjennom 20 år Forskningsavdelingen er et relativt ungt skudd på Televerkets stamme. Men diskusjonen om hvorvidt Telegrafverket burde ha en egen forsknings- og utviklingsavdeling, startet både i og utenfor Telegrafverket i 1950-årene uttalte Telegrafverkets laboratorieutvalg at det var et sterkt behov for en egen forskningsvirksomhet i tillegg til driftslaboratorienes funksjoner. Dette ble ytterligere understreket i forskningsutredningen av 1964 fra Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Her heter det blant annet: "For å kunne spille den førende rolle - som Telegrafverket naturlig bør gjøre - og kunne samarbeide med industrien og forskningsinstituttene på jevnbyrdig basis. bla. i forbindelse med utviklingskontrakter, mener utvalget det er absolutt nødvendig at Telegrafverket kan støtte seg til erfaring og resultater fra egne laboratorier." Utvalget mente at egen forskning i Telegrafverket var så viktig at "hvis dette ikke gjennomføres på en effektiv måte. vil andres tiltak for å stimulere norsk elektronisk industri være til liten nytte". Høsten 1967 ble Telegrafverkets forskningsinstitutt (TF) opprettet, og 3 forskere og en forskningssjef ansatt. Vår nåværende forskningsdirektør, daværende forskningssjef, dr Nic Knudtzon utarbeidet programmet for forskningsvirksomheten. TFs primære oppgave skulle være å drive forsknings- og utviklingsarbeid som kunne bli direkte til nytte for Telegrafverkets utbyggingsplaner. Disse arbeidene skulle gjelde: - Nettet som helhet - Nettets forskjellige systemer - Systemenes apparatur og komponenter Virksomheten skulle omfatte teoretiske studier og eksperimentelle undersøkelser og utføres i nært samarbeid med Telegrafverkets øvrige instanser enten innen instituttet eller under kontrakt med norsk teleteknisk industri og høyskolene/universitetene. Den aller første tiden leide TF noen fa kontorer hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Høsten 1968 leide TF en hel etasje. I forbindelse med omorganiseringen i Telegrafverket i 1972 ble Utviklingsavdelingen opprettet i Teledirektoratet, og den bestod av Televerkets forskningsinstitutt (TF) og Televerkets sentrallaboratorium (UL). 1. desember 1973 kunne så TF og UL flytte inn i eget nybygg på Kjellen byggetrinn I med A-blokken stod ferdig. Byggetrinn II med B-blokken og akustikkfløyen ble fullført i Den første tiden ble arbeidet konsentrert om tre fagområder: - Dataoverføring - Digital transmisjon (pulskodemodulasjon) - Teletrafikkteori, simulering og registrering Senere ble viktige områder som - Mobil kommunikasjon - Satellittkringkasting - Optisk kommunikasjon - Programvare - Mikroelektronikk tatt opp som arbeidsfelt. 1973

5 På alle disse områdene har Forskningsavdelingen medvirket til at store prosjekter er gjennomført med godt resultat. Vi vil gjerne nevne følgende: - Utvikling og idriftsetting av et system for trafikksvitsjing i analoge telefonsentraler i 1975 (System 7) - Etablering av et nasjonalt satellittsystem i 1975 (NORSAT-A) - Prøvesystem for landmobil kommunikasjon i 1977 ^ ^ ^ ^ - Satellittkommunikasjon til Svalbard i Etablering av et offentlig datanett i Bedre utnyttelse av kabelnettet ved innføring av pulskodemodulasjon - Nye digitale radiolinjer med avanserte modulasjonsmetoder -Oppbygging av en kystjordstasjon på Eik i INMARSAT-systemet i MAC-standard for satellittkringkasting i NORSAT-B-systemet tas i bruk til bedriftskommunikasjon i 1988 Fra 1. januar 1986 ble Forskningsavdelingens to tidligere enheter. Forskningsinstituttet og Sentrallaboratoriet, slått sammen. Samtidig skiftet vi navn fra Utviklingsavdelingen til Teledirektoratets forskningsavdeling. I januar 1987 startet anleggsarbeidet med Forskningsavdelingens byggetrinn III. To nye fløyer skal stå ferdige i april juli 1987 ble all godkjenning av brukerutstyr for telefon, data og radio overført til Statens teleforvaltning. Samtidig ble 21 stillinger overført. Forskningsavdelingen har i dag 201 medarbeidere, hvorav 121 har akademisk grad. Regjeringen har vedtatt at Televerkets forsknings- og utviklingsvirksomhet (eksklusive eksterne oppdrag) i første omgang skal trappes opp fra 1.0 til 1.5 prosent av driftsinntektene. Styret ønsker at denne økningen på 50 % skal skje snarest mulig og senest innen De økte bevilgningene har ikke bare ført til flere stillinger og mer forskning ved TF, avdelingen var i 1987 også i stand til å sette ut oppdrag for 56 millioner kroner til andre norske institutter og norsk industri. Opptrappingen har gjort TF til en hjørnesten i den nasjonale satsingen på informasjonsteknologi (IT).

6 Mot år 1995 Stortingsmelding nr 48 ( ) presiserer at Televerket har "et vidt ansvar for forskning og utvikling innenfor telekommunikasjonsområdet". Forskningen skal medvirke til å styrke landets telemil jø og skape grunnlag for norsk produksjon av konkurransedyktig utstyr. Innsatsområder Virksomheten ved Forskningsavdelingen er i dag rettet mot 9 innsatsområder: - ISDN - Bredbåndsnett - Satellittkommunikasjon - Optisk kommunikasjon - Mobilkommunikasjon - Bedriftskommunikasjon - Teletjenester og terminaler - Drift og vedlikehold - Mikroelektronikk Hovedinnsatsen har en tidshorisont på 3-8 år. og det er anslått at dette vil utgjøre 2/3 av avdelingens totale forskningsvirksomhet. Resten av tiden skal brukes til kompetanseoppbygging og til forskning med en tidshorisont på over 8 år. Mikroelektronikk er bare definert som innsatsområde for årene Forskningsavdelingen står foran store utfordringer innen alle disse feltene. Dette gir inspirasjon og fører til større innsats til beste for Televerket og norsk elektronisk industri. Telemedisin i Tromsø Helsesektoren er definert som et av de viktigste bruksområdene i det nasjonale satsingsprogrammet for informasjonsteknologi. Utnyttelse av teleteknologiens muligheter til medisinske formål vil bety en effektivisering av helsetjenesten som særlig kommer distriktene til gode. TF er nå godt i gang med å planlegge et prosjekt innen telemedisin i Tromsø. I samarbeid med brukerne vil vi prøve ut hvordan ulike kommunikasjonssystemer kan utnyttes til diagnostisering, behandling og administrasjon i helsevesenet. Årsverk ISDN i I III OPTISK KOMMUNIKASJON 30 Innsatsområder BREDBÅNDSNETT MOBIL KOMMUNIKASJON SATELLITT I I I I I BEDRIFTSKOMMUNIKASJON ti II t TELETJENESTER OG TERMINALER DRIFT OG VEDLIKEHOLD 30 HIN MMI I I I I I MIKROELEKTRONIKK Årstall I Interne årsverk - Eksterne årsverk

7 Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) Skal den norske satsingen på informasjonsteknologi lykkes, må utdanningen innen fagfeltet styrkes. Høsten 1986 inngikk derfor Universitetet i Oslo (UiO). Forsvarets forskningsinstitutt. Institutt for energiteknikk og Teledirektoratets forskningsavdeling en samarbeidsavtale om forskningsbasert utdanning på Kjeller. Teknologisk avanserte industribedrifter kan også delta. Studietilbudet har sitt tyngdepunkt i informasjonsteknologi. UNIK ledes av et styre sammensatt av representanter fra: UiO, Kjeller-instituttene. bedrifter oppnevnt av Norges Industriforbund, ansatte og studenter. UiO har det overordnede ansvar for studienes faglige kvalitet. Fagområdene ved UNIK er elektronikk, industriell matematikk og telematikk/datateknikk. Studiene skal omfatte den siste delen av studiet, inklusive hovedoppgaven, fram til gradene siv ing og cand scient. Det vil også bli gitt videreutdanning fram til dr scxnt-graden. Etter planen skal det i Jc nærmeste årene ansettes 18 lærere i bistilling som professor II. De 6 første er under tilsetting, og 8 stillinger er tildelt for Professorene ansettes ved UiO og tjenestegjør ved UNIK. UNIK eneasjerer undervisningsledere og time- og hjelpelærere til undervisningen. Forskere ved Kjeller-ir.t-tiruttene vil være veiledere. UNIK har undervisnireslokaler, leseplasser og kontorer på Kjeller, og har i dag plass til 90 studenter. I løpet av 1987 har TFs medarbeidere planlagt et egnet datanett for UNIK og gitt opplæring til brukerne. Vi har også ansvaret for fagene: innføring i telekommunikasjon, menneske-maskin-kommunikasjon, datakommunikasjon, datamaskinbaserte meldingssystemer, videregående matematisk optimering, digital bildekomprimering og spesifikasjonsspråk. I dag arbeider 25 studenter med sin hovedoppgave ved TF. Denne nye universitetsmodellen. hvor studentene har sitt daglige virke i et så variert og avansert forskningsmiljø, har vakt stor interesse også utenfor landets grenser. Veileder fra TF og student fra UNIK i ivrig samtale på et av studentkontorene ved UNIK

8 i korte trekk Det framtidige telenettet Televerket har i sin visjon tatt mål av seg til å gjøre Norge til et av verdens fremste teleland innen ISDN (Integrated Services Digital Network) er det tekniske redskapet som skal gjøre dette mulig. Dette nettet overfører tale, tekst, data og bilder. TF er aktivt engasjert i de interne og eksterne arbeidsgruppene som utarbeider policy og rammespesifikasjoner for utvalgte teletjenester og overføringstjenester. Viktige prosjekter under ISND-programmet er - Meldingsformidling - ISDN-aksess, ISAK - Teletjenester - Nye pakketjenester - Overføringstjenester Sammen med Elektronikklaboratoriet ved Norges Tekniske Høgskole (ELAB) har TF utviklet en liten ISDN-sentral for utprøving av tjenester. Det har vært stor interesse for ISDNsentralen, ISAK-svitsj, for testformål. Derfor er det utarbeidet en versjon som er plassert i en standard PC. Flere industribedrifter har kjøpt denne versjonen for å teste den. PC-versjonen av ISAKsvitsj brukes i undervisningen på Teleskolen. Også NTH har tatt i bruk et eksemplar av ISAKsvitsj i sin undervisning. I sammenheng med ISDN-programmet er det satt i gang omfattende samarbeid med industrien. Til sammen er det inngått utviklingskontrakter om levering av terminalutstyr for 20 millioner kroner, Televerket dekker omtrent halvparten av dette beløpet. I tillegg er det gjennomført et forprosjekt om telemetri. Arbeidet med å ta fram terminalutstyr for ISDN i Norge skal legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne produsere konkurransedyktig ISDN-utstyr. Bredbåndsnett TF er også med på å utvikle bredbåndsnettet (B-ISDN). I dette nettet skal det tilbys tjenester som krever bilder med TV-kvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. Det vil være teknisk mulig å starte utbyggingen av et offentlig tjenesteintegrert bredbåndsnett mot slutten av 1990-årene. For å vinne erfaringer med bredbåndsteknikk og -tjenester vil Forskningsavdelingen etablere to prøvenett: - I samarbeid med industrien utvikler vi et digitalt bildetelefonnett med en bredbåndssvitsj som er styrt av en digital hussentral. Abonnentlinjene er optiske fibrer. En prototyp av nettet er klar for laboratorieprøver. I disse prøvene vil det inngå en bildetelefon kombinert med en PC. Denne bildetelefonen er nå under utvikling. - Det andre prøvenettet er et svitsjet kabelfjernsynsnett som gjør det mulig å tilby tjenester som krever bredbåndskapasitet via satellitt mot abonnenten og smalbåndskapasitet via det jordbundne nettet fra abonnenten. Prøvene skal avklare hvilken betydning slike nett kan ha i tiden fram til et landsomfattende bredbånds-isdn. RACE - Vest-Europas første skritt mot enhetlig bredbåndskommunikasjon I EF pågår det et omfattende forskningssamarbeid. På telematikksektoren er RACE (telekommunikasjon) det mest interessante for Forskningsavdelingen. TF er nasjonal koordinator for RACE i Norge. RACE-prosjektet (Research and development in Advanced Communications-technologies in Europe) har som formål å bane veien for integrert bredbåndskommunikasjon - IBC (Integrated Broadband Communication) i Europa fra midten av 1990-årene. Resultatene fra forskningsprogrammet skal være allment tilgjengelige. Over en femårsperiode skal det brukes ca årsverk for å skaffe teknologisk grunnlag for å tilby de første integrerte bredbåndstjenestene. Norske bedrifter og institutter har adgang til å delta hvis de samarbeider med partnere fra minst to EF-land, men norske deltakere vil ikke fa økonomisk støttefraef. På høstparten 1987 ble det arbeidet intenst for å danne konsortier med sikte på å avgi anbud. Norske institusjoner kom godt ut av denne fasen - ikke minst takket være faglig støttefra TF. Fra norsk side var det tilbudt totalt 105 årsverk over fem år. Resultatet ble at Norge fikk 88 årsverk, og TF står for ca 13 av disse årsverkene. Satellittkommunikasjon Satellittkommunikasjon er aktuelt både for interkontinental og nasjonal trafikk. Forskningsavdelingen har i lang tid arbeidet med et svitsjet satellittnett med små ubemannede jordstasjoner for bedriftskommunikasjon, NORSAT-B-systemet. Det er også utviklet en transportabel jordstasjon som kan benyttes i dette systemet. NORSAT-B-systemet ventes å bli operativt i Radiofrekvensspekteret er en begrenset naturressurs. Etter hvert tvinges satellittsystemenetilå ta i bruk stadig høyere frekvenser. For å kunne dimensjonere systemene teknisk og økonomisk optimalt må det skaffes nøyaktige data om atmosfærens innvirkning på signalene. Forskningsavdelingen arbeider med disse problemstillingene og planlegger eksperimenter med OLYMPUS-satellitten i 20/30 GHz-båndene. INMARSATs internasjonale maritime mobile satellittjeneste er nå i ferd med å bli utvidet til å omfatte kommunikasjon til fly. Forskningsavdelingen deltar i spesifikasjonsarbeidet og vil i samarbeid med norsk industri utvikle det nødvendige utstyret.

9 Bedre lyd og bilde med C-MAC Forskningsavdelingen har nedlagt et stort arbeid i utviklingen av den europeiske MAC-standarden for satellittkringkasting. Som første land tok Norge i bruk C-MAC-systemet i I samarbeid med industrien hartf utviklet sender- og mottakerutstyr for C-MAC. Systemet har vært brukt ved satellittoverføring av fjernsyn og radio til Svalbard siden TF har nå tatt initiativet til utvikling av VLSI-kretser (storskala integrerte kretser) for MAC-systemene. Den første kretsen ble ferdig i 1987, og de andre ventes tidlig i Kretsene er blant de største som er utviklet for masseproduksjon, ca transistorekvivalenter. Utviklingen er finansiert av Televerket og Industridepartementet. Avdelingen har også vært med på å utvikle spesifikasjoner for tilgangskontroll (betal-tv) for MAC-standardene. Spesifikasjonene er utarbeidet i et nordisk prosjekt og har foregått i nært samarbeid med britiske programleverandører. Arbeidet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, og det skal bli spennende å følge utviklingen for norsk industri. 7 Framtidens mobilkommunikasjon Innenfor framtidig mobilkommunikasjon har Forskningsavdelingen i 1987 først og fremst konsentrert seg om det kommende felleseuropeiske mobilkommunikasjonssystemet GSM. Dette er et heldigitalt mobilkommunikasjonssystem som vil integrere tale og en rekke datatjenester. Norge har deltatt i nesten alle CEPT-gruppene innenfor GSM, og hatt stor innvirkning på de viktige avgjørelsene om spesifikasjoner som er tatt dette året. De fleste vesteuropeiske land, deriblant Norge, har i 1987 forpliktet seg til å begynne utbygging av GSM før Hovedtyngden av rekommandasjonene er snart ferdige, og dermed vil den intense sluttspurten med industrialisering av GSM-systemet begynne. TF har lagt ned et stort arbeid for å legge forholdene til rette for en norsk industrialisering av systemet. Dette arbeidet har blant annet bestått i - Presentasjon av framdriften av og resultatene fra arbeidet med rekommandasjonene gjennom åpne seminarer og kollokvieserier - Diskusjoner med en rekke relevante industripartnere om markedsmuligheter og samarbeidsformer Den nye transportable jordstasjonen for satellittkringkasting og bedriftskommunikasjon er ett eksempel på samarbeid mellom TF og norsk industri. Resultatet er en komplett NORSAT-B-stasjon til konkurransedyktig pris Dessuten er Televerket i gang med å utvikle et eget GSM-prøvesystem for Norge i samarbeid med industrien og ELAB. Dette arbeidet koordineres med de andre nordiske landene.

10 r Bildetelefonen kan nå bli allemannseie fordi den kan koples til vanlig digital telefonkanal. Her ser vi eksempel på samband mellom TF og Tandberg Telecom A/S Bildetelefon på vanlige telefonlinjer? Bildetelefonen har hittil vært lite utbredt fordi utstyret er dyrt. og fordi det hittil har krevd omkring tusen telefonlinjer hvis all informasjon i bilde og lyd skulle overføres. Skal bildetelefonen bli allemannseie, bør den kunne benyttes på en vanlig telefonlinje (64 kbit/s digital linje). TF har i løpet av de siste årene, i samarbeid med industrien, utviklet en bildekodek (koder og dekoder) som gjør det mulig å bruke bildetelefon på en vanlig telefonlinje. Overflødig eller mindre viktig informasjon blir fjernet. Nødvendig informasjon blir komprimert på sendersiden for så å bli rekonstruert på mottakersiden. Siktemålet har vært å få best mulig bildekvalitet til rimelig pris. Arbeidet ble fullført med godt resultat i Kodeken ble presentert på Telecom '87 i Genéve og fikk en meget god mottakelse. Bildekvaliteten er selvsagt ikke så god som det vi er vant til fra TV, men i en typisk bildetelefonsammenheng vil bildet som oftest begrense seg til en person eller et dokument, og kvaliteten vil da være god nok. I forbindelse med fjemovervåkning og døvekommunikasjon har brukerne ventet på utstyr av denne typen. Vi har foretatt en kort utprøving av bildekodeken på Al folkehøgskole og kurssenter for døve og hørselshemmede. Bildekodeken ble benyttet av elevene for å teste om bildekvaliteten var god nok for overføring av døvespråk. Prisen på utstyret ser ut til å bli vesentlig lavere enn tilsvarende utstyr fra utlandet. Videoskap Forskningsavdelingen har tidligere i samarbeid med industrien utviklet et transportabelt "videokonferanserom" eller et videoskap på hjul. Dette skapet er nå kommet i ny og forbedret utgave, og prototypen er kommet så langt at den kan demonstreres for brukerne. Videre utvikling og utprøving skal skje ved kommunikasjon mellom Båtsfjord og Vardø i Videoskapene er først og fremst tenkt til konferanse- eller møtebruk. Videokonferansen skal hjelpe bedriftene til å kutte ned antallet reisedager. Norges mest nøyaktige klokke TF har i 1987 økt presisjonen i Forskningsavdelingens cesiumklokker. Klokkene samsvarer nå med internasjonal tid med en toleranse på pluss/minus 10 mikrosekunder. Ved hjelp av navigasjonssystemet LORAN-C overvåkes klokkene både med hensyn til absolutt tid og hastighet. Tidligere kunne klokkene bare sammenliknes innbyrdes uten referanse mot omverdenen. Resultatet av vårt arbeid er at tidsfeilen er redusert ca 100 ganger, og frekvensfeilen er redusert ca 10 ganger i forhold til tidligere. Med dette er Televerkets ressurser vesentlig styrket på området tids- og frekvensmålinger. Televerket bruker referansefrekvens fra disse klokkene for å bedre overføringskvaliteten i deler av telenettet. I tillegg leverer vi takt til noen industribedrifter og til Norsk Rikskringkasting.

11 9 Stortastatur for funksjonshemmede I samarbeid med industrien har TF utviklet et stort telefontastatur som er tilpasset behovene til ulike grupper funksjonshemmede, barn og eldre. Tastaturet har store trykkfelter som kan merkes tydelig med bilder eller tall. Nummeret kan tastes inn på forhånd og så sendes ved hjelp av en egen "send"-tast. På en separat tilkoplet enhet med display og kunstig tale kan brukerne kontrollere om nummeret er riktig tastet før det sendes. Hver tast kan programmeres for sending av et helt telefonnummer (inntil 20 sifre). Et tastetrykk sender så hele nummeret. For å lette bruken for grupper med spastiske lidelser er det lagt inn skjelvesperre som forhindrer repetering av tastetrykk. Tastaturet har forlenget søketid og kan koples til alle telefoner og signaleringssystemer. Programvare Programvaren utgjør en stadig viktigere del av telenettet. Drift og vedlikehold av telenettet skjer også i økende grad ved hjelp av EDB. Vår virksomhet på dette feltet konsentreres om sanntids programvare, støttesystemer og målesystemer for drift og vedlikehold av telenettet. Pålitelighet og etterprøving av spesifikasjoner inngår som en viktig del av arbeidet. Både for telenettet og for administrative systemer må det utvikles verktøy for å høyne effektiviteten og kvaliteten. For større databasesystemer har vi utviklet verktøyet DATRAN. Dette systemet er allerede solgt til Norsk Hydro A/S, og andre brukere vurderer nå anskaffelse. Sikring av informasjon er en viktig del av vårt arbeid med bedriftsinterne systemer. Arbeidet har en kompetanseoppbyggende forskningsrettet del, og en del som består av samarbeid med og konsulentbistand til andre enheter i Televerket. TF har lagt ned et stort arbeid for å utvikle effektive kontorstøttesystemer for avanserte arbeidsstasjoner. Den norske industrien viser stadig større interesse for samarbeid på dette området. Fra en videokonferanse på TF. Det nye videoskapet testes ut i praktisk bruk Morgendagens maskinvare Televerket investerte ca 3,2 milliarder kroner i teleutstyr i Skal vi bli gode kjøpere, må vi også ha sterk kompetanse i konstruksjonsteknologi. TF har bygd opp et konstruksjonssenter med databibliotek, komponentlager og utstyr for dataassistert konstruksjon (DAK) av storskala integrerte kretser. Den første egenproduserte kretsen ble ferdig i 1987.

12 10 Samarbeid Forskningsavdelingens tre orienteringer virksomhet har - Internt mot Televerket - Eksternt mot norsk industri og norske institutter - Internasjonalt Vår Televerk-orienterte virksomhet Forskningsavdelingen holder seg faglig orientert vurderer teknologiske muligheter og behov, og holder Televerket for øvrig og andre fagmiljøer i industri og forskning orientert. Nye teletjenester starter gjeme med at TF gjennomfører et prosjekt. Resultatet av prosjektet danner så grunnlag forbeslutningen om hvorvidt Televerket skal gjennomføre utbygging eller ei. Hvis Televerket går inn for utbygging, skal TF trekke seg ut. og utførende instans - oftest Teletjenesteavdelingen - overtar. Derfor er Teletjenesteavdelingen vanligvis representert i styringskomitéene for TFs prosjekter. Når prosjektet så er under bygging, skal de som skal drive det - oftest Ytre etat - inn i god tid før de overtar driften. Rollene tilsvarer grovt - Forskningsavdelingen er arkitekt - Teletjenesteavdelingen er byggmester - Ytre etat er byggherre - Abonnentene er brukere Tiden som går fra prosjektet startes til produktet er hos brukeren, kan variere sterkt. Fra starten av arbeidet med det norske eksperimentelle datanettet til åpningen av det nordiske offentlige datanettet gikk det ca ti år. for satellittsystemet til oljeriggene i Nordsjøen gikk det vel to år. Samarbeidet med norsk industri og norske forskningsinstitutter Forskningsavdelingens eksternt-orienterte virksomhet mot industri og forskningsinstitutter kan beskrives som et trekantsamarbeid, og det ble etablert allerede ved starten av Telegrafverkets forskningsinstitutt i I et lite land som Norge er det særlig viktig å utnytte ressursene effektivt. Vi mener det best kan gjøres ved at de tre aktørene - Televerket med systemkompetanse - Industrien med produktkompetanse - Instituttene med spesialkompetanse samarbeider om de forskjellige prosjektene. Vi har mange gode resultater å vise til. men vil gjeme nevne to: den første maritime jordstasjonen i Vest-Europa for INMARSAT-systemet. og bidraget til det nordiske mobiltelefonsystemet NMT-450. Trekantsamarbeidet gir seg tydelig utslag i våre budsjetter og regnskap. Tallene for 1987 viser at 33 % av utgiftene gikk til lønn. 32 % til interne driftsutgifter og 35 % til eksterne kontrakter. Vi tilstreber nå en økt andel til industrien, men det blir også en god økning til instituttene. Midlene rekker fram til bedrifter og institutter i mange deler av landet. Den distriktsmessige fordelingen i 1987 var Oslo 30 % Trondheim 40 % Landet for øvrig 30 % TF holder norsk industri orientert om sine prosjektplaner, blant annet ved å invitere til orienteringsmøter. Vi deltar også i Faglig utvalg Televerket - EBF (FUTE). hvor Televerket og industrien møtes jevnlig for å utveksle syn og inspirere hverandre til samarbeid. Av viktige spørsmål som er drøftet i FUTE kan nevnes: - Erfaringer med industrisamarbeid - Avmonopolisering - Forsinkelser i levering - Internasjonal deltakelse - ISDN-utviklingssamarbeid - Standardiserte vilkår for statens innkjøp Omfattende internasjonalt samarbeid Standardisering er et nødvendig grunnlag for verdensomspennende televirksomhet. EF vedtok i desember 1986 en egen beslutning om standardisering innen informasjonsteknologi og telekommunikasjon. Vedtaket omfatter både maskinvare, programvare og kvalitet. Televerket er sterkt engasjert i det internasjonale telesamarbeidet på tre nivåer: globalt, europeisk og nordisk. Det globale telesamarbeidet er organisert i Den internasjonale teleunion ITU med sine rådgivende komiteer CCITT for telematikk og CCIR for radio. ITU er et FN- organ med 162 medlemsland. Det europeiske telesamarbeidet foregår i Den europeiske post- og teleorganisasjonen CEPT med 26 medlemmer, og det nordiske i NORDTEL med 5 medlemsland. Resultatene fra disse fora er rekommandasjoner, som danner grunnlaget for teleindustriens produkter og teletjenestenes samvirke over landegrensene. Spesielt i Europa arbeides det aktivt for å skape et felles marked for abonnentutstyr. Samarbeidet mellom CEPT og EF/EFTA for å få til felles Europa-normer og et gjensidig godkjenningssystem er nå i gjenge. De detaljerte normene omfatter entydige målemetoder for godkjenningsmålinger. og testlaboratoriene må tilfredsstille kravene til et felles akkrediteringssystem. Dette arbeidet har i Norge hittil vært ivaretatt av Teledirektoratet, men overføres nå til Statens teleforvaltning. Televerket er også medlem av satellittorganisasjonene INTELSAT med 112 medlemsland. E UTE LS AT med 26 medlemsland og INMARSAT med 48 medlemsland. Dessuten tar vi aktivt del i den stadig mer omfattende televirksomheten som EF tar initiativet til.

13 Bedrifter og institutter som Teledirektoratets forskningsavdeling samarbeider med: BEDRIFTER: A/S Computas Communication A/S Computas Complete Creative Engineering A/S Datek A/S EB Norsk Kabel A/S EDB Support A/S A/S Elektrisk Bureau EB Nera A/S Falck Produkter A/S Fibo-Støp A/S Forsvarets Felles Materielltjeneste (FFMT) IMA Norway A/S Indata A/S Inix-Data A/S Invaco A/S Micro Design A/S NEK Kabel A/S Newcom A/S Nordic VLSI A/S Norsk Data A/S Norsk Marconi A/S Norsk A/S Philips Norvendor A/S A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker Seem Audio A/S Siemens A/S Skrivervik Data A/S Standard Telefon og Kabelfabrik A/S Systemtjenester A/S Systronic A/S Tandberg Telecom A/S Telettra Norge A/S URD Information Technology A/S Vedum Elektronikk A/S A/S Veritas/Computas A/S Veritec INSTITUTTER: Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) Elektronikklaboratoriet ved Norges Tekniske Høgskole (ELAB) Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø (FORUT) Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Institutt for industriell miljøforskning (IFIM) Markeds- og Mediainstituttet (MMI) Norsk institutt for luftsforskning (NILU) Norsk Regnesentral (NR) Regnesenteret ved Universitetet i Trondheim (RUNIT) Rogalandsforskning Senter for Industriforskning (SI) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Stiftelsen Østlandsforskning Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo Universitetet i Trondheim Medarbeidere ved Forskningsavdelingen deltar blant annet i følgende utvalg og faglige kontaktgrupper: Brevskolerådet Den Norske Dataforening ELABs Råd Mikrobølgeutvalget NTNFs råd Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). Råd og tekniske komiteer Norsk forening for kvalitet (NFK) Norsk Verkstedindustris Standardiseringssentral Riksbiblioteksrådet Rådet for teknisk terminologi NORDISK SAMARBEID Forskningsavdelingen deltar aktivt i samarbeidet innen Norden, i første rekke med de øvrige teleadministrasjonene og kringkastingsorganisasjonene. Komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: NORDTEL NR (Komiteen for radiotekniske spørsmål) NR-MD Arbeidsgruppe for mobildatatjenester NMT Nordisk telesatellittkomité med undergrupper (NTSK) NR-MSK Arbeidsgruppe for studier av kringkasting NT (Komiteen for teletekniske spørsmål) Bærertjenester Miljø Pålitelighetsteknikk Software Quality Teletjenester Nåtanslutningsvilkår Drift- og vedlikeholdsfunksjoner Systems Support Environments Ad-hoc-gruppe for telekskrav NORDSAT NOTELSAT Prelspec-gruppen

14 12 EUROPEISK SAMARBEID Innen Europa foregår telesamarbeidet hovedsakelig innenfor den vesteuropeiske post- og telekonferanse (CEPT), Den europeiske kringkastingsorganisasjon (EBU) og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA). Komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: EBU Arbeidsgruppe for studie av modulasjonssystem for satelittkringkasting (V4) Arbeidsgruppe for planlegging av satellittkringkasting (R3/PLAN) CEPT Koordineringsgruppe for RACE (GMR) Arbeidsgruppe for audiovisuelle tjenester (NA 3) og underliggende grupper NA 3.1 (Bildekoding). NA 3.2 (Bildetelefon). NA 3.3 (Audiokonferanse) Arbeidsgruppe for multipleksutstyr og talekoding (TM/SG 3) Arbeidsgruppe for terminalutstyr (CCH/TE) Arbeidsgruppe for nettaspekter (CCH/NA) Underarbeidsgruppe for meldingsformidlingssystem (CCH/TE 3) Underarbeidsgruppe for grensesnittkrav (CCH/TE 5) Underarbeidsgruppe for digital abonnentlinjesignalisering (SPS 5/PAR) Underarbeidsgruppe for datanett (CCH/TDA) CEPT Underarbeidsgruppe for Brukernett grensesnittstrukturer, Nettaspekter for tjenester og Implementering av taksering Underarbeidsgruppe for Telecommunication Management Network (TMT) Underarbeidsgruppe for nettverksarkitektur (CCH/NA 2) Spesialgruppe for europeisk mobilkommunikasjonssystem (CCH/GSM) Spesialgruppe for bredbåndskommunikasjon (NA 5) Joint CEPT T3/COST 207 Expert Group on Low Bit Rate Speech Coding for Mobile Radio. CEPT Jointgroup TM 1/TM 3 Subgroup ETC Evolution of Technology and Costs ELT/ETC Ytelses og Drift- og vedlikeholdsprinsipper (NA 4) EF COST 211 bis. Teknikker for redundansreduksjon for koding av bredbåndsvideosignaler COST Technical Committee Telecommunications (TCT) COST 219 Future telecommunication and teleinformatics for disabled people RACE - Research and Development in Advanced Communications-technologies in Europe ESA OLYMPUS Experimenters Group (OPEX) EUTELSAT GLOBALT TELETEKNISK SAMARBEID Globalt foregår telesamarbeidet hovedsakelig innenfor Den internasjonale teleunion (ITU) med sine organisasjoner: Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR) og Den internasjonale rådgivende telefon- og telegrafkomité (CCITT). Komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: CCIR Studiegruppe for bølgeutbredelse i ikke-ioniserte media (SG 5) CCITT Studiegruppe for telefonoperasjon og tjenestekvalitet (SG II) Studiegruppe for Drift- og Vedlikehold (SG IV) Studiegruppe for terminalutstyr for telematikktjenester (tekniske spørsmål) (SG VIII) Studiegruppe for språk og metoder for telekommunikasjonsanvendelser (SG X) Studiegruppe for svitsjing og signalisering i ISDN og telefonnett (SG XI) Studiegruppe for transmisjonskvalitet i nett og terminaler (SG XII) Studiegruppe for optisk fiber (SG XV) Spesialistgruppe for koding for bildetelefon (SG XV, WP XV/l) DARPA (US Defense Advanced Research Prosjects Agency) Utvikling av og eksperimenter med avanserte datanett og datakommunikasjonstjenester INTELSAT

15 Det framtidige telenettet ISDN - Tale, tekst, data og levende bilder i ett nett Den forskningen som pågår ved TF i dag er med på å utvikle et telenett som er preget av - Digitalisering - alle signaler - både tale. tegn. data og bilder - kan overføres som pulser. - Standardisering først og fremst gjennom arbeid i internasjonale samarbeidsorganisasjoner. - Integrering som innebærer at flere tjenester kan tilbys kunden fra samme koplingspunkt. Det betyr også at ulike tjenester nytter de samme linjene i telenettet og etter hvert betjenes av de samme sentralene. - Kapasitetsøkning som særlig er knyttet til bruken av optisk fiber og satellittkommunikasjon. Samtidig bidrar digitale kodemetoder til at signaler med god kvalitet kan overføres med færre pulser pr sekund. Disse prosessene går hele tiden parallelt. Vi kan grovt skille mellom tre etapper i den videre utviklingen av telenettet. Det digitale telenettet. Digitalisering av overføringer har pågått i en årrekke. Med overleveringen av de digitale System 12-sentralene er vi kommet et langt skritt videre. Etter planen skal omkring halvparten av abonnentene i Norge være knyttet til digitale sentraler i Flertjenestenettet ISDN. Det digitale telefonnettet skal utvikles videre til å bli et flertjenestenett, ISDN (Integrated Services Digital Network). Dette nettet skal kunne overføre både tale. tekst, data og bilder. Televerket planlegger en ISDN- pilottjeneste i Bredbåndsnettet B-ISDN. Målet er å utvikle et bredbånds-isdn. kalt B-ISDN. I dette nettet skal det også tilbys tjenester som krever bilder av TV-kvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. Det vil være teknisk mulig å starte utbyggingen av et offentlig tjenesteintegrert bredbåndsnett mot slutten av 1990-årene. Forskningsavdelingen har hele tiden vært en sentral kompetansekilde for digitaliseringen av telenettet, og flere forskningsprosjekter er fortsatt knyttet til denne utviklingen. Men det er ISDN og B-ISDN som er våre sentrale satsingsområder på nettsiden. Arbeid for felles standarder I oktober 1984 vedtok plenarforsamlingen i CCITT de første ISDN- rekommandasjonene. For å sikre entydige standarder i Europa publiserte CEPT et sett ISDN-rekommandasjoner sommeren Men fortsatt er det mye som ikke er avklart, og det kommer stadig oppdateringer og nye rekommandasjoner til. Et nytt sett av rekommandasjoner vil foreligge fra CCITT og CEPT i Mer om innsatsområdene Et laboratorium for utvikling av ISDN i Televerket Et eget ISDN-prosjekt (Prosjekt TF 198) samler og koordinerer ISDN-aktivitetene ved Forskningsavdelingen. Mye av denne virksomheten er knyttet til et ISDN-forsøkslaboratorium (Prosjekt TF 198.1) som bygges opp i prosjekt ISAK (ISDN- aksess). Kjernen i laboratoriet er en liten tjenesteintegrert hussentral (ISAK-svitsj) som skal koples til en rekke terminaler og utstyr for samtrafikk med offentlige nett. Den første versjonen av ISAK-svitsj ble utviklet i samarbeid med ELAB høsten Det oppstod behov for flere slike svitsjer, og en mer produksjonsvennlig versjon 2 ble utviklet. Denne versjonen er bygd opp med basis i en IBM AT-kompatibel PC som er utstyrt med et ISDN-kommunikasjonskort. Versjon 2 er foreløpig solgt til EB Telecom A/S. Standard Telefon og Kabelfabrik A/S. Telettra Norge A/S. TBK og Teleskolen. Dessuten har NTH fått et eksemplar for undervisningsformål. En av grunnene til at ISAK-svitsj er blitt så godt mottatt, er at det er lagt inn enkle protokolltestefunksjoner. Disse har vist seg meget nyttige under systemutvikling og testing av annet ISDN-utstyr. Til opplæring har også ISAK vist seg svært velegnet. Versjon 3 av ISAK-svitsj skal være ferdig sommeren Denne versjonen vil inneholde - Oppdaterte signaleringsprotokoller systemert i SDL - En del tilleggstjenester - Grensesnitt for tilknytting til offentlig ISDNnett på 2 Mbit/s - Pakketjenester på D-kanalen Utviklingen og bruken av laboratoriet vil sikre avdelingen nødvendige kunnskaper om og praktisk erfaring med ISDN-aksessprotokoller. Laboratoriet gjør det mulig å gjennomføre eksperimenter med nye tjenester, terminaler og funksjoner. Dette blir derfor et viktig verktøy når Televerket skal utvikle ISDN. I laboratoriet eksperimenteres det blant annet med de linjesvitsjede datatjenestene i ISDN. I dag foregår en betydelig del av datakommunikasjonen over det analoge telefonnettet. TF har fått utviklet en adapter for at terminalutstyr til dette nettet skal kunne brukes i ISDN. Adapteren virker ved forskjellige hastighetsklasser og både for synkron og asynkron kommunikasjon. En IBM-kompatibel PC med ISDN- kommunikasjonskort brukes til å prøve ut forskjellige brukertjenester. Aksess til pakketjenestene er neste store utfordring.

16 14 Innføring av ISDN vil også prege de tusen hjem. Langt flere muligheter vil bli tilbudt fra samme koplingspunkt ISDN, TF og industrien Det er inngått utviklingskontrakter med seks industribedrifter om levering av terminalutstyr for ISDN. Kontraktene er på til sammen 20 millioner kroner, og Televerket dekker omtrent halvparten. - I samarbeid med EB Telecom A/S utvikles en ISDN-terminal som skal brukes i Televerkets ISDN-pilotprosjekt. - Det er innledet et samarbeid med Telettra Norge A/S om et avansert ISDN- telefonapparat. - Standard Telefon og Kabelfabrik A/S har utviklet et ISDN-kommunikasjonskort for IBM-kompatible PCer. Kortene videreutvikles slik at de blir mer funksjonelle og får større hukommelse. Etter hvert er dette blitt et meget kraftig kort med mange muligheter. Det benyttes i flere andre prosjekter hvor ISDNtjenester prøves ut. - ELAB deltar i industrisamarbeidet sammen med Forskningsavdelingen. De har tilpasset versjon 2 av STK-kortet til en AT-PC med ZENIX-operativsystem. Denne PCen er nå operativ. - Den personlige datamaskinen med kommunikasjonskort vil også benyttes av Computas Communication A/S som utvikler en teletexløsning for ISDN. - Siemens A/S utvikler en ISDN-terminaladapter for tilknytting av eksisterende dataterminaler til ISDN. Prototypen er planlagt ferdig i løpet av 1. kvartal Hos NEK Kabel A/S er det innledet en forstudie for utvikling av ISDN-kabler til innendørs bruk. Målet er å komme fram til parkabler for anvendelser med krav til dataoverføringshastigheter opp til 1 Mbit/s. Industrisamarbeidet bidrar til å få fram nødvendig terminalutstyr for ISDN. samtidig som forholdene legges til rette foråt norsk industri skal kunne delta i produksjonen av slikt utstyr. Datakommunikasjon i Norge For å få en bedre forståelse av datakommunikasjonens rolle og raske utbredelse i Norge ble det i 1986/87 gjennomført en undersøkelse blant 25 bedrifter og organisasjoner som er store brukere av datakommunikasjon. Vi fant at disse bedriftene og deres kommunikasjonspartnere tok hånd om ca % av all datakommunikasjon i Norge. Det ble i alt registrert terminaler knyttet til EDB-anleggene i de 25 bedriftene. Sammenknyttingen av terminalene skjer i hovedsak via Televerkets dataoverføringstjenester (datel. datex og datapak). I praksis fungerte dette som 25 private lukkede datanett med landsomfatttende utbredelse, noen har også internasjonal utbredelse. Undersøkelsen viser at datakommunikasjonen i Norge er konsentrert om få bedrifter og bransjer. De 25 bedriftene finnes innen bank og forsikring, offentlig forvaltning og blant de største bedriftene innen transport, handel og industri. Resultatene fra undersøkelsen, som analyserer de 25 bedriftenes EDB- og datakommunikasjonsløsninger. kostnader og organisasjon tilknyttet dette, er utgitt i Rapport TF 50/87. Denne rapporten viser blant annet at: - Datakommunikasjon benyttes i hovedsak til regnskap, lønn og fakturering i store EDBanlegg, såkalte datakraftverk. Datakommunikasjonen er oftest "online" og transaksjonsdrevet. derfor består den av meget korte meldinger ( tegn) og hyppige anrop. - Stjernenett er en typisk nettløsning, enten det benyttes faste samband eller svitsjede dataoverføringstjenester til datakommunikasjonen mellom terminal og EDB-anlegg. - IBM-stormaskiner og maskiner som "etterlikner" IBM (Amdahl og liknende) inntar en dominerende rolle i datakraftverkene i de 25 bedriftene. Derav følger utstrakt bruk av IBMs nettverksarkitektur (SNA). - Det kan forventes en årlig vekst på % i volumet av datakommunikasjon de nærmeste årene. Utbredelsen av datakommunikasjon muliggjør økende grad av spesialisering og arbeidsdeling i den samfunnsmessige organisasjonen. Dette fører igjen til økende etterspørsel etter alle former for kommunikasjon, men i særlig grad datakommunikasjon. Rapport TF 65/87 diskuterer hvordan denne tendensen kan utvikle seg i framtidens samfunnsorganisering, og framsetter en hypotese om framvekst av elektroniske markeder og elektroniske hierarkier som tosidige virkninger av datakommunikasjonens fortsatte utbredelse.

17 Datakommunikasjon i ISDN Forskningsavdelingen har vurdert hvordan dataoverføringstjenesten i ISDN bør utvikles i forhold til de eksisterende spesialiserte nettene. I samarbeid med Teletjenesteavdelingen har vi kommet fram til en teknisk rammespesifikasjon for offentlige dataoverføringstjenester i ISDN og til planer for en videre utbygging av datapak. Tilbudet på utstyr er evaluert i Rapport TF 45/87. Videreutvikling av pakketjenester i ISDN er et nytt og viktig arbeidsområde. Det satses på forskjellige løsninger, og en utvikling av pakketjenestene med X.25-grensesnitt bearbeides nå i ISAK-laboratoriet. Vi arbeider med virtuelle D- kanalforbindelser som konsentreres i svitsjen og føres videre til en ekstern pakkesvitsj. Nye pakketjenester med samme anvendelsesområde som datapak, men med S- grensesnitt og bedre integrasjon i ISDN utredes 1 et forprosjekt (Prosjekt TF 240). I dette prosjektet skal egenskapene til de nye pakketjenestene som diskuteres i CCITT. analyseres. Spesifikasjoner for pakkesvitsjing i ISDN har til nå stort sett vært basert på CCITTrekommandasjon X.25. noe som har muliggjort en rask spesifisering av pakketjenester i ISDN og lagt forholdene til rette for bruk av tilgjengelig terminalutstyr. X.25 er imidlertid basert på innombåndssignalering og er dermed ikke tilpasset ISDN-arkitekturen. som baserer seg på utombåndssignalering i D- kanalen. Dette gjør at datautstyr må utføre både utombåndssignalering og X.25- signalering. På denne bakgrunn er diskusjonen om nye pakketjenester kommet opp internasjonalt. Karakteristisk for disse tjenestene er bruk av utombåndssignalering og enklere protokoller i datafasen enn X.25. Disse tjenestene kan gjøre det mulig å tilby mer effektiv datakommunikasjon i ISDN. De nye pakketjenestene vil trolig kunne tilbys til dataoverføring med hastigheter opp til 2 Mbit/s fra omkring Nær beslektede pakketjenester vil på lengre sikt trolig anvendes til overføring av lyd og video i et bredbånds- ISDN. og kanskje på lang sikt bli en universell overføringstjeneste for alle typer trafikk i ISDN. Elektronisk meldingsformidling TF har i tre år prøvd ut et elektronisk meldingsformidlingssystem (EAN). Systemet er basert på CCITTs X.400- serie av rekommandasjoner, og er en del av meldingsformidlingstjenesten som tilbys av det norske universitetsnettet Uninett. Systemet tilbyr overføring av meldinger til hundretusener av brukere tilknyttet forskningsnett i over tyve land. Den X.400- baserte delen av meldingsnettet benytter offentlige pakkesvitsjede datanett som overføringsnett. Etter en oppgradering av systemet ved TF i 1987 ble det mulig å utveksle meldinger mellom EAN og et tilsvarende produkt fra Digital Equipment Corporation. Dette var første gang i Norden, så vidt vi vet også i Europa, at noen har knyttet sammen kommersielt tilgjengelige X.400-baserte produkter fra forskjellige leverandører. Et samarbeidsprosjekt med RUNIT der en X.400-protokoll for aksess fra PCer eller arbeidsstasjoner blir implementert, nærmer seg sluttfasen. Implementasjonen baseres på EAN og "The ISO Development Environment at NRTC" utviklet ved Northrop Research and Technology Center, og vil være en av de første implementasjoner som benytter ISO/CCITTs protokoller på alle syv lag i OSI- modellen. Arbeidet med forslag til hvordan meldingsformidling kan innføres i ISDN. er videreført. Telefon terminal for ISDN En teleterminal for ISDN-grunnaksess med hovedvekt på telefoni utvikles av EB Telecom A/S i samarbeid med TF. Televerket har også bestilt telefonterminalen for bruk i det norske ISDN-pilotprosjektet. Terminalen vil bli knyttet til en tjenesteintegrert hussentral (ISPBX - Integrated Services Private Branch exchange). men den vil i framtiden også kunne knyttes direkte til det offenuige nettet. Den vil ha de nødvendige telefonifunksjonene. men dessuten være utstyrt med alfanumerisk tastatur og display, programmerbare funksjonstaster osv for å kunne nyttiggjøre seg de egenskapene som vil være spesielle for ISDN. Telefonterminalen utvikles blant annet for å kunne vinne mest mulig erfaring og supplere EB Telecom A/S* kompetanse innenfor ISDN. Elektronikken vil delvis være basert på kommersielt tilgjengelige kretser. Dessuten utvikles det en egen integrert krets for fysisk lag og noen funksjoner på link lag. Resten av signaleringsfunksjonene vil være implementert i programvare. Det spesielle med ISDN-telefonterminaler er at digitalisering av tale til 64 kbit/s (PCM) skjer i terminalen. Terminalen har dermed digital overføring helt fram til abonnenten. Digitale forbindelser gir mulighet for en bedre talekvalitet enn det vi har i dagens analoge nett. Abonnenten vil dessuten få en tilleggskanal (Dkanal) som gir en rekke tilleggsfunksjoner for informasjonsoverføring. Abonnentene vil også kunne få informasjon om hva samtalen koster. I det analoge nettet har det vært teknisk komplisert å tilby denne tjenesten. ISDN-terminalene vil kunne få nødvendig informasjon fra nettet slik at samtalekostnad kan beregnes. Prisen for samtalen blir overført til terminalen når samtalen avsluttes. Ved hjelp av et alfanumerisk tastatur på telefonterminalen kan brukerne skrive meldinger til B-abonnent. Dette vil være en ny tjeneste for ISDN (bruker-til-bruker-melding). Tastaturet gir også andre muligheter som for eksempel programmering av nummersenderen med navn og telefonnummer.

18 Bildet viser en laboratoriemodell - i r» «OT^^T av en lsdn-fierfunksjonsterminai. Arbeidet på TF er konsentrert om utvikling av telefax gruppe 4. men terminalen vil også tilby andre tjenester, blant andre telefoni og teletex Flerrunksjonsterminal ror ISDN Det kan ventes et stort spekter av brukerutstyr for ISDN. Utviklingen på terminalsiden vil gå både i retning av spesialiserte enheter, som telefon- og faksimileapparat. og i retning av flerfunksjonsterminaler (Prosjekt TF 198.3). På oppdrag fra TF har Standard Telefon og Kabelfabrik AVS utviklet et kommunikasjonskort for tilknytting av en personlig datamaskin til ISDN. PCen vil sammen med ISDNkortet danne grunnlaget for realisering av flere tjenester i en integrert omgivelse. Oppdraget omfatter også implementasjon av en filoverføringstjeneste samt en tjeneste som overfører et skjermbilde mellom to PCer. Brukerens egne verktøy, for eksempel et tegneprogram, kan benyttes for å generere skjermbildet. I ISDN har brukeren tilgjengelig to B-kanaler i tillegg til en pakkeformatert kanal for overføring av lavhastighets data. Brukeren kan benytte en av kanalene til en telefonsamtale og den andre til for eksempel filoverføring. Alle tjenestene er tilgjengelige gjennom et felles brukergrensesnitt. MS-Windows, som tilbyr et vindusorientert grensesnitt mot bruker, er benyttet som verktøy. Computas Communication A/S implementerer teletextjenesten i en PC. Arbeid med faksimile gruppe 4. som er en videreutvikling av dagens telefaxtjeneste. er startet opp. Tjenesten blir tilgjengelig på PC. men en trenger i tillegg en scanner og en skriver. Oppløsningen på en side kan varieres mellom 200 og 400 punkter/ tomme. Den høyeste oppløsningen er nær det dobbelte av oppløsningen for telefax 3. Ved utskrift av telefax 4-dokumenter bør det benyttes en laserskriver slik at oppløsningen kan bli utnyttet. Dokumenter som er skrevet ved hjelp av tekstbehandling, kan oversettes til faksimileformat og sendes direkte, uten å gå veien om papir. For figurer og bilder har brukeren valget mellom å benytte programmer på PCen til å generere dokumentet eller å scanne inn figurene. Bredbåndsnettet B-ISDN I tillegg til de tjenestene som skal tilbys i ISDN. vil B-ISDN også tillate overføring av levende bilder av TV-kvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. Dette nettet vil det være teknisk mulig å realisere mot slutten av årene. men utviklingen vil kreve store ressurser. Den nye teknikken og den norske kompetansen på området telekommunikasjon/telematikk vil ha stor betydning både for utstyrsprodusenter og brukere av teletjenester. For å styrke Europas posisjon i denne sammenhengen har EF tatt initiativet til prosjektet RACE. som fram mot midten av tallet skal utvikle utstyr for et europeisk B-ISDN (se egen omtale av RACE side6). Det er viktig at Norge allerede nå setter i gang studier for å forberede den konkrete utbyggingen her i landet. Studiene må blant annet omfatte utbyggingsstrategi. tilpassing til det øvrige nettet, feltprøver og opplegg for drift og vedlikehold. I 1987 har TF gjennomført et forprosjekt "FORBRED" (Prosjekt TF 238). Målet har vært å kartlegge nivået på den internasjonale utviklingen og trekke opp planer for vår forskning på området bredbåndsnett i årene framover. Vi har definert konkrete forskningsoppgaver innen tjenester, svitsjeteknikk og nettarkitektur. og det skal startes laboratorievirksomhet med sikte på etablering av prøvenett for B-ISDN tidlig på 1990-tallet. Spesialnett for bredbåndstjenesten Før etableringen av B-ISDN vil enkelte brukere, spesielt innen næringslivet og det offentlige, ha behov for tjenester som ikke kan tilbys i dagens telenett eller i første generasjons ISDN. De tjenestene dette først og fremst dreier seg om. er svitsjet høykvalitets video og høykapasitets datakommunikasjon. Forskningsavdelingen arbeider nå med å utvikle to spesialnett for slike formål: - Det ene nettet (Prosjekt TF 213) vil tilby høyhastighets svitsjede forbindelser på opptil 100 Mbit/s mellom de tilknyttede abonnentene. Dette muliggjør høykvalitets bildetelefoni og hurtig overføring av store datamengder mellom høykapasitets datamaskiner og terminaler/arbeidsstasjoner - Det andre nettet (Prosjekt TF 215) benytter teknologi fra kabel-tv til å svitsje høyhastighets datakanaler fra sentrale kilder til tilknyttede abonnenter. Dette er særlig aktuelt når det skal innhentes informasjon fra sentrale bildebaser og databaser drevet i offentlig eller privat regi Nettene skal i løpet av 1988/89 brukes til eksperimenter med brukertjenester og driftsfunksjoner.

Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986

Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986 Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986 Teledirektoratets forskningsavdeling Instituttveien 23. Postboks 83, N-2007 Kjeller Tlf.: (06) 80 91 00 Teleks: 19672 retel n Telefax: (06) 81 79 53

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2. 90-årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18

Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2. 90-årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18 Innhold Side Vi står på! 1 Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2 90-årenes telenett 8 Bredbåndsnett 13 Satellittkommunikasjon 18 Optisk kommunikasjon 22 Morgendagens mobilkommunikasjon - GSM

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth BREDBÅND VIA TELESENTRALER TIL KUNDER I MODUM KOMMUNE - AVTALE OM UTVIDELSE AV SAMARBEIDET KNYTTET TIL BREDBÅND RÅDMANNENS

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

www.invenia-innovation.no Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 INNOVATION Side 1

www.invenia-innovation.no Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 INNOVATION Side 1 Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 Side 1 utvikling Invenia AS Side 2 Vår visjon og Forskning Invenia Innovation AS rundt Distribuerte systemer Invenia Innovation AS Side 3 23. Mars 2000 Forretningsidé

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

IT I PRAKSIS 2011 STATUS OG UTVIKLING INNEN BRUK AV MOBILE ENHETER - MULIGHETER OG UTFORDRINGER

IT I PRAKSIS 2011 STATUS OG UTVIKLING INNEN BRUK AV MOBILE ENHETER - MULIGHETER OG UTFORDRINGER IT I PRAKSIS 2011 STATUS OG UTVIKLING INNEN BRUK AV MOBILE ENHETER - MULIGHETER OG UTFORDRINGER IT I PRAKSIS 2011 IT i praksis kartlegger utviklingen innenfor digital virksomhetsutvikling og innovasjon,

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH)

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Bedriftsiaden 2012 Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Eirik Nesse, Direktør for Portefølgestrategi 27. mars 2012 Ryktene om vår død er betydlig overdrevet... bt.no 16. mai 2011

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

BILAG 2 PRODUKTER OG TJENESTER

BILAG 2 PRODUKTER OG TJENESTER BILAG 2 PRODUKTER OG TJENESTER Utgave 1. juli 2012 Side 1 av 10 INNHOLD 1 TJENESTEBESKRIVELSE... 3 1.1 ELEMENTER I TJENESTEN AKSESS OG TRAFIKK... 3 1.2 LEIE AV AKSESS... 3 1.2.1 Generelt... 3 1.2.2 PSTN

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON Årsberetning for 2002 HISTORIKK Norges forskningsråd bevilget i 1999 kr. 150 000 til et forprosjekt som skulle utrede mulighetene for å etablere et vitensenter i landsdelen. Forprosjektet, som også skulle

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

LEGO MINDSTORMS Education EV3

LEGO MINDSTORMS Education EV3 LEGO MINDSTORMS Education EV3 Framtiden tilhører de kreative πr ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE EV3 - en evolusjon av MINDSTORMS Education! LEGO MINDSTORMS Education har bevist at dette

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Utdanning i takt med arbeidsmarkedet

Utdanning i takt med arbeidsmarkedet Stikningskonferansen 5. og 6. oktober 2001 Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo Utdanning i takt med arbeidsmarkedet Utfordringer Løsninger - Standardtemaer - Skreddersøm Høgskolelektor Bjørn Godager, Høgskolen

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Automasjon & Industriell IT

Automasjon & Industriell IT Automasjon & Industriell IT Fremtidsrettet automatisering Økt global konkurranse, økende krav til tilpassede varer fra kjøpesterke forbrukergrupper, miljø- og forbrukskrav fra myndigheter er virkeligheten

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

For telefoner med flerfrekvenstastaur, blir et kort trykk på tjenestetasten (avhengig av telefontype: etc, ooo,, ) symbolisert ved

For telefoner med flerfrekvenstastaur, blir et kort trykk på tjenestetasten (avhengig av telefontype: etc, ooo,, ) symbolisert ved Alcatel OmniPCX 4400 ANALOG TELEFON Alcatel OmniPCX 4400 BRUKERHÅNDBOK 1 Symboler som brukes i dokumentasjonen For telefoner med flerfrekvenstastaur, blir et kort trykk på tjenestetasten (avhengig av

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Europass curriculum vitae

Europass curriculum vitae Europass curriculum vitae Personlige opplysninger Navn Adresse(r) Lillerydningen 20, 7027 Trondheim Telefonnumre Mobil: +47 970 25 260 E-postadresse(r) Rolf.schanche@jansaugen.no Nasjonalitet(er) Norsk

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Forprosjektrapport. ERTMS Driver Interface simulering. ERTMS Driver Interface simulering. Alexander Yngling Alexander.Yngling@iu.hio.

Forprosjektrapport. ERTMS Driver Interface simulering. ERTMS Driver Interface simulering. Alexander Yngling Alexander.Yngling@iu.hio. Forprosjektrapport ERTMS Driver Interface simulering Prosjektets tittel: ERTMS Driver Interface simulering Gruppe medlemmer: Hallgeir Are Olsen s141454, 3IA Hasan Akin s141460, 3IA Oppdragsgiver: NSB skolen

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Navn:... Telefonapp.nr.:... Faxnr.:... GSM-nr.:... E-mail adresse:... DECT-nr.:...

Navn:... Telefonapp.nr.:... Faxnr.:... GSM-nr.:... E-mail adresse:... DECT-nr.:... Brukerveiledning First REFLEXES Alcatel 4400 Telefonapparatet First REFLEXES som du har til din disposisjon idag, gir deg på en enkel og ergonomisk riktig måte, tilgang til alle tjenester og funksjoner

Detaljer

Bilag P2 Beskrivelse av samtrafikktjenester og tilknytningstjenester

Bilag P2 Beskrivelse av samtrafikktjenester og tilknytningstjenester Bilag P2 Beskrivelse av samtrafikktjenester og tilknytningstjenester Utgave 2012.01 Side 1 av 12 Telenors samtrafikktjenester TRANSITT MOTTAK AV KASKADEFAKTURERING TRANSITT TIL UTLAND OPPRETTELSE AV PLUSS

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Fjernstyringsenhet VRT012

Fjernstyringsenhet VRT012 Fjernstyringsenhet VRT012 Brukerveiledning V 0.1 Takk for at du kjøpte produktet vårt! Vi håper denne brukervennlige styreenheten kan hjelpe deg til å realisere dine ideer og gjøre livet enklere for brukeren.

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet Leica Viva TS11 Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet 6 oktober 2010 Leica Geosystems har gleden av å presentere sin nye manuelle totalstasjon, Leica Viva TS11. Denne moderne

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett,

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett, Alt i ett nett, framtidens massemedium Innhold ett nytt medium trenger seg på, hvilke konsekvenser får det? aspekter ved kommunikasjon etablerte medier datakommunikasjon som nytt medium hvordan transporteres

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Det innkalles herved til ekstraordinært sameiermøte i Østli Boligsameie

Det innkalles herved til ekstraordinært sameiermøte i Østli Boligsameie ØSTLI BOLIGSAMEIE Det innkalles herved til ekstraordinært sameiermøte i Østli Boligsameie Mandag 1. desember 2008, kl. 19:00 i Fellesrommet. Saksliste: 1. Konstituering. a) Valg av møteleder b) Valg av

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Kontroll. Integrert porttelefoni. I dagens samfunn er kontroll ikke et valg, men en nødvendighet.

Kontroll. Integrert porttelefoni. I dagens samfunn er kontroll ikke et valg, men en nødvendighet. Kontroll Integrert porttelefoni I dagens samfunn er kontroll ikke et valg, men en nødvendighet. Der mennesker, steder og eiendommer trenger sikker kontroll, er ITS Telecom porttelefon den beste løsningen.

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

BA 2015 Oscar - 28.11

BA 2015 Oscar - 28.11 BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Teledirektoratets forskningsavdeling

Teledirektoratets forskningsavdeling Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1991 Innhold Forskningens bidrag Side.. 2 Nett 7 Bedriftsmarkedet 14 Forbrukermarkedet 21 Forskningssektorene 27 Organisasjonsplan 28 Arbeidsplassen TF 30

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer