Fagplan Studieår Praktisk-pedagogisk utdanning Heltid og deltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan Studieår 2013 2014. Praktisk-pedagogisk utdanning Heltid og deltid"

Transkript

1 HiBu - Fakultet for lærer Side 1/7 Fagplan Studieår Heltid og deltid HiBu - Fakultet for lærer Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: Faks.: e-post adresse: Filnavn: PPU fagplan doc

2 HiBu - Fakultet for lærer Side 2/7 Endringshistorikk Dato Sign Endring April 2007 CBR Fagplan lagt over i ny mal KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål for en... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Studieplan og studieinnhold... 6 Filnavn: PPU fagplan doc

3 HiBu - Fakultet for lærer Side 3/7 Innledning (PPU) har et omfang på 60 studiepoeng, og består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen organiseres ordinært som et vanlig heltidsstudium over ett år, men det er også mulig å ta studiet over to år på deltid. De som velger et studieløp over to år, tar 30 studiepoeng pedagogikk det første året og de 30 resterende studiepoeng i fagdidaktikk og praksis det andre året. Fagplanen bygger på den nasjonale rammeplanen for. Fagplanene er underordnet den nasjonale rammeplanen, og begge plandokumentene vil bli brukt underveis i studiet. All lærer skal reflektere skolens verdier, mål, kunnskaps- og læringssyn. I kapittel 1 i rammeplanen knyttes en til disse overordnede perspektivene og drøfter konsekvensene dette må ha for pedagogisk kompetanse. Denne fagplanen har som intensjon å beskrive de virkemidler Høgskolen i Buskerud bruker for å realisere rammeplanen. (PPU) er i rammeplanen beskrevet som et praksisbasert og profesjonsrettet studium. Det vil si at det er lærerens yrkesfunksjon som er utgangspunktet for studiet. Plandokumentene for PPU inneholder tre deler, pedagogikk, fagdidaktikk og pedagogisk praksis. Dette plandokumentet omfatter en generell beskrivelse av studiet og dets profil. Den synliggjør også studiets organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det er egne emneplaner for pedagogikk, de ulike fagdidaktikkområdene, fagdidaktisk prosjektarbeid og praksisopplæringen. Semesterplan for de ulike kurs vil bli delt ut ved studiestart. Mål for en Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Læreren og eleven/lærlingen Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Den didaktiske kompetansen som har sitt tyngdepunkt i dette målområdet, inkluderer evnen til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever/lærlinger, kolleger og andre. Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som læringsarena og arbeidsplass. Utdanningen skal også fremme evne og vilje til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, faget/yrket og pedagogisk praksis. Læreren må kunne begrunne og utvikle sin faglige og fag- /yrkesdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Filnavn: PPU fagplan doc

4 HiBu - Fakultet for lærer Side 4/7 Opptakskrav Generell studiekompetanse + fullført og bestått bachelor, annen 3-årig eller tilsvarende med ett års faglig fordypning (60 sp) i ett undervisningfag i grunnskolen eller videregående skole hvor høgskolen tilbyr fag- eller yrkesdidaktikk. Kvalifikasjoner Studiet er beregnet på studenter som ønsker å drive med kompetanseutvikling i skole og næringsliv og en er kvalifiserende for videregående skole, voksenopplæring og grunnskolens mellomog ungdomstrinn. Prinsipper for valg av læringsformer Arbeidsmåtene skal stimulere studentene til å ta i bruk hele seg i læringsprosessen underveis i studiet. Det vil si deres intellektuelle-, praktiske-, sosiale-, emosjonelle-, kreative- og etiske evner. For å få til dette må et mangfold av arbeidsmåter benyttes i læringsprosessen underveis. Arbeidsmåtene skal bidra til en sammenheng mellom teori og praksis. Det blir viktig å legge opp til arbeidsmåter som både gir studentene kompetanse og innsikt til å ta ansvar for egen og andres læring. Dette forutsetter bevisstgjøring og refleksjon rundt målene, innholdet og de prosesser studentene gjennomgår. Obligatoriske aktiviteter Det er obligatorisk deltakelse på studiet. Det vil ved studiestart bli gitt informasjon om bestemte arbeidskrav og innleveringsfrister for oppgaver. Disse arbeidskravene vil sammen med arbeidskrav i fagdidaktikk og praksisopplæringen, danne grunnlag for skikkethetsvurderingen. Praksisopplæring Praksisopplæring er veiledet og har et omfang på 12 uker. Med tanke på vekselspillet mellom praksiserfaringer og teoristudier, starter praksisopplæringen tidlig og fordeles gjennom året. Ved Høgskolen i Buskerud har studentene praksis i grunnskolens mellom- eller ungdomstrinn og videregående skole. Hoveddelen av praksisopplæringen er knyttet til videregående opplæring. Studentene er ute i 6 sammenhengende uker i videregående skole.. Grunnskolepraksis består av 3 uker i grunnskolens mellom- eller ungdomstrinn. I tillegg gjennomføres det valgfri praksis på 3 uker etter nærmere retningslinjer. Praksisopplæringen er organisert slik at studentene får en praksisveileder på praksisstedet, og HiBu følger opp studentene mens de er utplassert. Arbeidsmengden for studentene skal tilsvare en lærers arbeidsbelastning. I videregående skole har skolens praksisleder i samarbeid med praksisveiledere hovedansvaret for å legge til rette for praksisopplæringen. De skal veilede studentene både i forbindelse med deres planlegging, i forbindelse med gjennomføringen av læringsarbeidet, og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Det er utarbeidet egen emneplan for praksisopplæringen med retningslinjer for skikkethetsvurderingen. Filnavn: PPU fagplan doc

5 HiBu - Fakultet for lærer Side 5/7 Praksisrapport Det skal utarbeides en praksisrapport etter praksis i videregående skole. Rapporten skal utarbeides etter gitte retningslinjer og tildelte problemområder. Rapporten vurderes til bestått ikke bestått. Vurdering Gjennom studietiden skjer en fortløpende vurdering av studenten. Vurderingen av studentene består både av en prosessvurdering og avsluttende eksamener. Prosessvurdering er nyttig for studentene fordi den kan veilede dem videre i deres daglige arbeid, og i deres framtidige virke. Studentene skal gjennomføre vurderinger av studiet slik at de får en reell medvirkning til å utvikle studiet. Skikkethetsvurdering Vurdering av den enkelte students praktiske skikkethet skjer løpende gjennom året, og skjer i samarbeid mellom praksisleder og faglig representant for lærersinstitusjonen. Skikkethetsvurderingen skal uttrykkes med karakteren Bestått/Ikke bestått. Studentene må bestå skikkethetsvurderingen før de kan gå opp til avsluttende vurdering. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre lærerrollen, får så tidlig som mulig beskjed om hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, og må eventuelt få råd om å avslutte en. Dersom en student ikke oppfyller kravene, kan høgskolen nekte studenten å fremstille seg til avsluttende vurdering. Det henvises til eksamensreglement for ytterligere informasjon om eksamensevaluering og klageadgang. For at studenten skal kunne fremstille seg til avsluttende vurdering, må vedkommende oppfylle de krav som stilles til obligatorisk studiedeltaking og utføring av obligatoriske arbeidsoppgaver og skriftlige innleveringsoppgaver innen de frister som blir satt av den enkelte faglærer. Fagdidaktisk prosjektarbeid Som en del av fagdidaktikk skal studentene levere et fagdidaktisk prosjektarbeid.. De som har faglig kompetanse i to sentrale undervisningsfag, der det ikke er mulig å følge begge, må skrive prosjektarbeidet knyttet til det faget de ikke skal ha fagdidaktisk gruppeundervisning i. Prosjektarbeidet vil være et alternativ til tradisjonell læring. Studentene vil gjennom innsamling av data fra skolen, problembaserte drøftinger, litteraturstudier og veiledning gis mulighet til å tilegne seg minst like mye faglig innsikt som ved tradisjonell undervisning. Det fagdidaktiske prosjektarbeidet skal binde sammen elementer fra pedagogikken, fagdidaktikken og praksisopplæringen. Studentene kan videreføre problemstillinger fra sin praksis, eller de kan i samråd med veileder hente problemstillinger fra andre områder innen pedagogisk virksomhet. I prosjektarbeidet skal studentene som hovedregel drøfte praksiserfaringer/empiri i lys av teorier slik at studiets forskjellige deler integreres. Det blir viktig for studentene å vise evne til refleksjon og drøfting rundt de problemstillinger som tas opp gjennom å knytte innholdet til utvikling og endring Prosjektarbeidet gjennomføres vanligvis i grupper på 2 til 4 personer. Tittelen og karakteren på det fagdidaktiske prosjektarbeidet blir påført vitnemålet. Det er utarbeidet egen emneplan for det fagdidaktiske prosjektarbeidet. Filnavn: PPU fagplan doc

6 HiBu - Fakultet for lærer Side 6/7 Studieplan og studieinnhold Undervisning og veiledning blir fortrinnsvis konsentrert om pedagogisk virksomhet i økonomiske og administrative fag og øvrige fag som høgskolen tilbyr. I valg av lærestoff vil vi ta utgangspunkt i situasjoner og utfordringer de som driver med opplæring møter. En slik analyse vil danne grunnlaget for prioriteringer en gjør i studiet. Bevisstgjøring om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for de som skal arbeide med opplæring i skole og arbeidsliv, står sentralt i studiet. Organiseringen av lærestoffet vil bl.a. basere seg på eksemplarisk læring, der vi tar utgangspunkt i konkrete eksempler som gir anledning til fordypning i enkelttemaer knyttet til målområdene. Dette er en læringsstrategi som kan gi studentene mulighet til å finne sammenhenger og utøve kritisk refleksjon på tvers av de ulike delene i en. Studentene skal tilegne seg en helhetlig kompetanse i pedagogikk. Med dette menes bl.a. evne til å kunne være handlingsorienterte, kritiske og operative pedagogiske ledere. Her vil omstillingsevne og forandringsberedskap vektlegges. Denne typen helhetskompetanse er helt påkrevet i dagens arbeidsmarked med blant annet rask teknologisk utvikling og økende effektivitetskrav. Studentene vil gjennom studiet skaffe seg kompetanse på forskjellige områder. Alle disse kompetanseområdene er integrert i pedagogikken, fagdidaktikken og praksisopplæringen. Men ett eller flere vil være mer fremtredende i forskjellige perioder. Ved hjelp av figuren nedenfor ønsker vi å vise sammenhengen mellom de ulike delene i det praktisk- pedagogiske studiet. Kompetanseområder Pedagogikk Fagdidaktikk Praksisopplæring - Sosial og kommunikativ kompetanse - Didaktisk kompetanse - Lærerrollen - Elevrollen - Sosialisering - Observasjon -Kommunikasjon og samarbeid - Innføring i skolesamfunnet - Mobbing - Faglærerrollen - Elevrollen - Kommunikasjon og samarbeid - Skriftlig og muntlig kommunikasjon - Samarbeid om læringsprosesser - Lærerrollen - Elevrollen - Observasjon - Erfaringsutvekling og refleksjon - Faglig kompetanse - Didaktisk kompetanse - Fagdidaktisk komp. - Mål, innhold - Didaktisk planlegging og refleksjon - Vurdering - Tilpasset opplæring - Læringsmiljø - Læreplaner - Fagdidaktisk planlegging og refleksjon - Læremidler - Oppgavekulturen i faget - Tolke læreplaner - Planlegge for læring - Læring- og endringskompetanse - Læring, motivasjon og utvikling - Prosjektorganisering - Læringssyn i faget - Veiledning og vurdering - IKT - Veiledning - Tilpasset opplæringen - Metodekompetanse - Endringskompetanse - Verdigrunnlag - Etikk - Skoleutvikling - Varierte arbeidsmetoder - Fagets legitimering og utvikling - Varierte arbeidsmetoder - Yrkesetikk - Refleksjon omkring læringsstrategier - Pedagogisk utviklingsarbeid Filnavn: PPU fagplan doc

7 HiBu - Fakultet for lærer Side 7/7 For en nærmere beskrivelse av de enkelte målområdene for pedagogikk og praksisopplæring, viser vi til Nasjonal Rammeplan. Tabell 1 Heltid: Studiemodell for 1. studieår 1. sem (høst)) 2. sem (vår) PPU405 Pedagogikk (30 sp) PPU415-fagkode Fagdidaktikk (15 sp) PPU409 Grunnskolepraksis PPU410 Hovedpraksis i videregående skole PPU411 Valgfri praksis PPU420 Fagdidaktisk prosjektarbeid Tabell 2 Deltid: Studiemodell for 1. studieår 1. sem (høst)) 2. sem (vår) PPU405 Pedagogikk (30 sp) PPU409 Grunnskolepraksis PPU411 Valgfri praksis 2. studieår 3. sem (høst)) 4. sem (vår) PPU415-fagkode Fagdidaktikk (15 sp) PPU410 Hovedpraksis i videregående skole PPU420 Fagdidaktisk prosjektarbeid Filnavn: PPU fagplan doc

8 HiBu - Fakultet for lærer Side 1/4 PPU405 Pedagogikk 30 studiepoeng Norsk heltid og deltid HØST/VÅR 1. LÆRINGSMÅL Arbeidet med målområdene i pedagogikk skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Læreren og eleven/lærlingen Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Den teoretiske kompetansen som har sitt tyngdepunkt i dette målområdet, inkluderer evnen til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever/lærlinger, kolleger og andre. Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever kunnskap om skolens/virksomhetens mål og egenart som læringsarena og arbeidsplass. Utdanningen skal også fremme evne og vilje til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, faget/yrket og pedagogisk praksis. Læreren må kunne begrunne og utvikle sin pedagogiske og fag- /yrkesdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. 2. INNHOLD Læreren og eleven/lærlingen Studentene skal kunne bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og gode læringsstrategier og kunne forebygge og bearbeide konflikter og mobbing ha et bevisst forhold til sin funksjon og sitt ansvar som forbilde og rollemodell være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap og kunne utøve klassestyrer- og teamlederfunksjonen kunne kartlegge og vurdere elevens/lærlingens utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger som grunnlag for individuelt tilpasset opplæring kunne gjøre rede for, vurdere og anvende læreplaner, lovverk og andre styringsdokumenter og det verdigrunnlaget og kunnskaps- og læringssynet disse bygger på kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i opplæringen ut fra samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov, gjeldende læreplaner, fag- og yrkesdidaktiske prinsipper og forutsetningene til den enkelte elev være i stand til å bruke og begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer som fremmer differensiering og elevaktivitet, og ha tilegnet seg veiledningskompetanse kunne samarbeide med elever/lærlinger, kolleger og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen kunne legge til rette og ivareta barn med behov for særskilt støtte, i samarbeid med hjelpeapparatet kunne ta initiativ til og gjennomføre utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg resultater fra faglig, fag-/yrkesdidaktisk og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid Filnavn: PPU Pedagogikk doc

9 HiBu - Fakultet for lærer Side 2/4 Læreren og organisasjonen Studentene skal kunne forstå skolens, og evt. bedriftens særtrekk som organisasjon generelt og i forhold til eget yrke spesielt være i stand til å forstå, vurdere og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige organiseringsformer og gode læringsstrategier kunne vurdere og bidra aktivt til videre utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/virksomheten være bevisst eget og kollegers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens/virksomhetens praksis kunnskap om skolens særegne organisasjonskultur Læreren og samfunnet Studentene skal ha innsikt i og bevissthet om skolens historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer være seg bevisst hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barn og unges opplærings- og oppvekstssituasjon kunne analysere og ta hensyn til kompetansebehov i det lokale og nasjonale samfunn og arbeidsliv og forstå opplæringsbehovet hos barn og unge med ulik kulturell bakgrunn forstå skolens plass i lokalsamfunnet, kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere sitt fag/yrkes plass og betydning i samfunnet og i det norske opplæringssystemet og kunne videreutvikle faget/yrket, egen lærerprofesjonalitet og virksomhet kunne legge til rette kontakt med yrkes- og næringsliv og stimulere elever til personlig initiativ og entreprenørskap kunne se sammenhenger mellom pedagogikk og politiske strømninger 3. LÆRINGSAKTIVITETER Arbeidsmåtene skal stimulere studentene til å ta i bruk hele seg i læringsprosessen underveis i studiet. Det vil si deres intellektuelle-, praktiske-, sosiale-, emosjonelle-, kreative- og etiske evner. For å få til dette må et mangfold av arbeidsmåter benyttes i læringsprosessen underveis. Arbeidsmåtene skal bidra til en sammenheng mellom teori og praksis. Det blir viktig å legge opp til arbeidsmåter som både gir studentene kompetanse og innsikt til å ta ansvar for egen og andres læring. Dette forutsetter bevisstgjøring og refleksjon rundt målene, innholdet og de prosesser studentene gjennomgår. 4. DELTAGELSE Det er 80 % obligatorisk deltakelse på studiet. Det vil ved studiestart bli gitt oversikt over arbeidskrav og innleveringsfrister for oppgaver. Disse arbeidskravene vil sammen med arbeidskrav i fagdidaktikk og praksisopplæringen, danne grunnlag for skikkethetsvurderingen. Filnavn: PPU Pedagogikk doc

10 HiBu - Fakultet for lærer Side 3/4 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Gjennom studietiden skjer en fortløpende vurdering av studenten. Vurderingen av studentene består både av en prosessvurdering og avsluttende eksamener. Prosessvurdering er nyttig for studentene fordi den kan veilede dem videre i deres daglige arbeid, og i deres framtidige virke. Studentene skal gjennomføre vurderinger av studiet slik at de får en reell medvirkning til å utvikle studiet. Studentene skal gjennomføre en obligatorisk oppgave i løpet av studieåret etter nærmere retningslinjer. Avsluttende vurdering Eksamen i pedagogikk er en 6 timers skriftlig individuell prøve. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 6. LITTERATUR Bergkastet, I. L Dahl, K. Hansen (2009) Bjørndal, C. (2011) Bjørnsrud, H. og Nilsen, S (red) (2008) Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter Det vurderende øye observasjon og utvikling i undervisning og veiledning Tilpasset opplæring intensjoner og skoleutvikling, kap.3, 4, 5, 9 Gyldendal Akademiske 200 s 148 s 99 s Bjørnsrud, H. (2009) Skoleutvikling tre reformer for en lærende skole, kap Gyldendal Akademiske 70 s Dahle. E.L (2001): Klassiske tekster, s Gyldendal Akademiske 56 s Dobson, S., Engh, R. (2010) Vurdering for læring i fag Høgskoleforlaget 150 s Hartviksen, M. og Kversøy, K. ( 2008) Samarbeid og konflikt to sider av samme sak, del 1 Fagbokforlaget. 80 s Filnavn: PPU Pedagogikk doc

11 HiBu - Fakultet for lærer Side 4/4 Hernes, G. (2010) Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010: s Imsen, Gunn (2005) Imsen, Gunn (2009) Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Tano Lærerens verden. Innføring i didaktikk. Oslo.Tano 536 s 510 s Myhre, Reidar (2009) Grunnlinjer i pedagogikkens historie: kap 4, 5, 6, 7, 11, 12, 14 Oslo, Gyldendal. 105 s Ogden, T. (2009) Postholm, M.B. Haug, P., Munthe, E. Krumsvik, R. (2012) Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kap. 4, 5,6, 7 Lærere i skolen som organisasjon 123 s 268 s Skagen, Kaare (2013) I veiledningens landskap 174 s Traavik, H. (2009) Tønnesen, L.K. (2011) Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Universitetsforlaget Norsk shistorie en innføring med fokus på grunnskolens utvikling 70 s 187 s Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med følgende dokumenter: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerene (F-60-99) Det tas forbehold om enkelte endringer og tillegg til litteraturlisten. Den enkelte foreleser vil anbefale tilleggslitteratur. Noe av litteraturen vil overlappe med litteratur for generell fagdidaktikk og fagdidaktikk. Filnavn: PPU Pedagogikk doc

12 HiBu - Fakultet for lærer Side 1/4 PPU415-ENG Fagdidaktikk i engelsk 15 studiepoeng Engelsk heltid og deltid HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Fagplanen er inndelt i følgende fem målområder: 1. Engelskfagets egenart, utvikling og legitimering 2. Språklæringsteorier og undervisningsmetoder 3. Planlegging og tilrettelegging av undervising og læring 4. Vurdering og veiledning 5. Tilrettelegging av estetiske erfaringer Denne oppdelingen er gjort av praktiske og systematiske hensyn. I studiet vil vi som regel arbeide innenfor flere områder samtidig. Engelskfagets egenart, utvikling og legitimering Studentene skal kunne gjøre rede for hovedlinjer i engelskopplæringens historie i norsk skole og kjenne til dens plass og legitimering i dagens opplæringssystem vurdere dagens læreplaner i engelsk, også i forhold til læreplanens generelle del, læringsplakaten og andre fag gjøre rede for engelskspråkets utbredelse internasjonalt og dets betydning for norsk samfunns- og yrkesliv Språklæringsteorier og undervisningsmetoder Studentene skal kunne gjøre rede for språkutvikling og språklæring og kunne bruke dette som grunnlag for egen undervisning vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer i engelskopplæringen, bl.a. e-læring og andre interaktive læringsformer gi eksempler på ulike metoder for å diagnostisere elevspråk og ulike former for lærevansker i fremmedspråk gjøre rede for noen aktuelle forsknings- og utviklingsarbeider i engelskfaglig didaktikk Planlegging og tilrettelegging av undervisning og læring Studentene skal kunne: formulere mål for egen undervisning og elevenes læring med utgangspunkt i læreplanene og kunne motivere, veilede og vurdere i forhold til disse omsette kompetansemålene i læreplanen til velbegrunnet undervisningsopplegg tilpasset elevenes forutsetninger, bakgrunn og interesser stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter legge til rette for elevmedvirkning i planleggingen og tilretteleggingen av engelskopplæringen og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta Filnavn: PPU Fagdidaktikk engelsk doc

13 HiBu - Fakultet for lærer Side 2/4 bevisste verdivalg og valg av og fremtidig arbeid og kunne bruke elevenes idéer, kunnskaper og ferdigheter som en ressurs skape et trygt læringsmiljø der elevene får bruke engelsk spontant og naturlig både muntlig og skriftlig legge til rette for læringssituasjoner der elevene får ta i bruk ulike lærings- og kommunikasjonsstrategier, og gjennom observasjon og interaksjon med elevene skaffe seg innsikt i den enkeltes læring vurdere ulike læremidler og samhandle med elevene om valg og bruken av disse fungere som gode språklige modeller Vurdering og veiledning Studentene skal kunne: drøfte kriterier for vurdering av elevenes språkproduksjon og språkforståelse gjøre rede for ulike kompetansebegrep innen engelskfaget gjøre rede for kompetansemålene i engelskfaget og utnytte disse i planlegging av differensiert undervisning benytte ulike metoder for vurdering av engelskkompetanse og være bevisst metodenes svake og sterke sider gjøre rede for hva som ligger i helhetlig vurdering av elevenes totale kommunikative kompetanse, herunder kunnskap om vurdering av tekstkompetanse og produksjon av tekster med sammensatt innhold i digitale medier, og kunne veilede elevene i deres arbeid med å utvikle tekstkompetanse legge til rette og veilede elevene slik at elevene selv vurderer egen kompetanse og utvikling, og selv definerer læringsbehov i engelskfaget veilede og vurdere elevenes presentasjon av et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programfag Tilrettelegging for estetiske erfaringer Studentene skal kunne bruke sang, musikk, bilder og kunst av forskjellig slag fra engelsktalende land for å utvikle en lekende, utforskende og kreativ holdning til språklige og kulturelle uttrykk legge til rette for positive elevopplevelser i møte med engelskspråklig film, poesi, prosa og andre skjønnlitterære tekster og veilede elever i arbeidet med å analysere og drøfte disse legge til rette og veilede elevene slik at elevene selv kan lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst åpne for elevers kulturinnsikt gjennom bruk av teorier knyttet til møter med litteratur og kultur, og litteratur av og om urfolk i den engelskspråklige verden skape situasjoner og iverksette læringsarbeid som stimulerer til bred kommunikasjon på tvers av landegrenser og fag gi eksempler på språkets rolle i litteraturen og som kulturbærer gi eksempler på kjennetegn ved et estetisk læringsmiljø som fremmer språkutvikling 2. INNHOLD Undervisningen i emnet er organisert etter følgende faglig innhold: Å undervise i engelsk Undervisning og læring i en meningsfylt kontekst Didaktiske forhold Læringsaktiviteter Læreplanmål Vurdering Engelsk som et verdensspråk Interkulturell kompetanse Filnavn: PPU Fagdidaktikk engelsk doc

14 HiBu - Fakultet for lærer Side 3/4 Varianter av engelsk fonetikk og fonologi Engelskspråklig litteratur fra ulike deler av verden Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig A kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 3. LÆRINGSAKTIVITETER Fagdidaktikkstudiet i engelsk er teoribasert og praksisbasert. Undervisningen organiseres slik at praksiserfaringer og den teoretiske delen av fagstudiet integreres. Språkdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving, erfarings- og tankeutveksling og kritisk refleksjon. Studiet er i stor grad erfaringsbasert, og deler av undervisningen er eksemplarisk i forhold til læringssituasjonen i skolen. Studentenes læringsprosess foregår i et samspill mellom praksisopplæring, undervisning og faglitteratur. Det viktigste arbeidsverktøyet for å sikre læringsprosessen i praksisperioden og å knytte denne til fagdidaktikkundervisningen, er bruk av veiledningsdokument. Dette dokumentet knytter teori til praksis og fungerer både som refleksjonsdokument og veiledningsverktøy. Dokumentet beskriver rammer, forutsetninger og den sammenheng som arbeidet og undervisningen foregår innenfor. Undervisningen må ta utgangspunkt i en analyse av læreforutsetninger og rammefaktorer og beskrive de forhold som er av betydning for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Det beskriver målene for arbeidet, innholdet i undervisningen og begrunnelser for dette, hvilke læremidler som benyttes, henvisninger til disse og begrunnelser for å benytte dem. Her vurderes også måloppnåelsen av egen undervisning og om elevene har nådd kompetansemålene. 4. DELTAGELSE Det er 80 % obligatorisk deltakelse, inkludert generell fagdidaktikk. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene skal skrive en praksisrapport etter endt praksis. Denne vurderes med godkjent/ikke godkjent. I tillegg skal det gjennomføres inntil fire obligatoriske arbeidskrav i løpet av studieåret. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Alle innleveringer skrives på engelsk med en god struktur, godt og presist språk og oppfyller formelle krav (litteraturliste, referanser osv). Avsluttende vurdering Fagdidaktikk vurderes med en individuell hjemmeeksamen over 2 dager. Denne vurderes med bokstavkarakter og teller 25 % av den totale karakteren for studiet. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 6. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Pensum Brown, Pearson Douglas H. Longman Principles of Language Learning and Filnavn: PPU Fagdidaktikk engelsk doc 2007 (5 th ed.) , (279 sider)

15 HiBu - Fakultet for lærer Side 4/4 Simensen, A..M. Teaching. Teaching a Foreign Language. Principles and Procedures. Fagbokforlaget 2007 (2 nd ed.) (244 sider) + artikler og fagplanen for engelsk (Kunnskapsløftet 2006). Noen av artiklene finnes på internett og noen blir delt ut av faglærer (se semesterplanen). Filnavn: PPU Fagdidaktikk engelsk doc

16 HiBu Fakultet for lærer Fagdidaktikk i markedsføring Side 1/3 PPU415-MAR Fagplan fagdidaktikk markedsføring 15 studiepoeng Norsk heltid og deltid HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Den didaktiske kompetansen som har sitt tyngdepunkt i dette målområdet, inkluderer evnen til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever/lærlinger, kolleger og andre. Studentene skal kunne kartlegge og vurdere elevens/lærlingens utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger som grunnlag for individuelt tilpasset opplæring kunne gjøre rede for, vurdere og anvende læreplaner, lovverk og andre styrings-dokumenter og det verdigrunnlaget og kunnskaps- og læringssynet disse bygger på kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i opplæringen ut fra samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov, gjeldende læreplaner, fag- og yrkesdidaktiske prinsipper og forutsetningene til den enkelte elev være i stand til å bruke og begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer som fremmer differensiering og elevaktivitet, og ha tilegnet seg veiledningskompetanse kunne samarbeide med elever/lærlinger, kolleger og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen kunne gi støtte og omsorg til barn og unge i krise kunne bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og gode læringsstrategier og kunne forebygge og bearbeide konflikter og mobbing ha et bevisst forhold til sin funksjon og sitt ansvar som forbilde og rollemodell være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap og kunne utøve klassestyrer- og teamlederfunksjonen kunne ta initiativ til og gjennomføre utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg resultater fra faglig, fag-/yrkesdidaktisk og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid 2. INNHOLD Fagdidaktikk i markedsføring tar sikte på å dyktiggjøre studentene til undervisning i fag som markedsføring og ledelse, salg, service og sikkerhet, entrepenørskap og bedriftsutvikling, service og samferdsel og salgsfaget. Kurset skal utvikle studentens profesjonalitet som lærere i markedsføring og salgsfagene. Det kvalifiserer til undervisning på studieretningene Service og samferdsel, vg1 og vg2 samt studiespesialisering vg2 og vg3. Fagdidaktikk i markedsføring skal bidra til en forståelse av fagets egenart og undervisningssituasjonen i faget samt utvikling og læring i faget. Vi lever i et samfunn preget av stor konkurranse både lokalt og globalt. Det er et bredt tilbud av varer og tjeneste som gir forbrukerne mange valgmuligheter. Som lærer i markedsførings- og salgsrelaterte fag, blir det studentenes fremtidige oppgave å forberede elevene på en tilværelse i dette samfunnet. Markedsføring er et relativt ungt fag, men har likevel rukket å være gjenstand for en rivende utvikling. Særlig de siste 30 årene har vi sett en stor forandring på alle fagets kjerneområder. Som lærer er handlings- og endringskompetanse meget viktig, og det å kjenne markedsføringsfagets historie og tradisjon og på samme tid kunne utvikle faget og delta i fagets utvikling, er en viktig del av den fagdidaktiske kompetansen. Filnavn: PPU Fagdidaktikk markedsføring doc

17 HiBu Fakultet for lærer Fagdidaktikk i markedsføring Side 2/3 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, diskusjoner, refleksjonsnotater og arbeide med ulike oppgaver er arbeidsformer vi bruker. Det viktigste vil imidlertid være aktivisering av studentene med utarbeidelse av undervisningsog evalueringsopplegg. Studentene får også muligheten til og filmes i undervisningssituasjonen, med påfølgende gjennomgang og evaluering. Gjennom hele forelesningsrekken vil erfaringer fra praksis tematiseres og brukes for å bevisstgjøre studentene. Felles refleksjon rundt oppståtte hendelser og situasjoner fra praksis er verdifult læringsmateriale for studentene. Det er et mål at vi gjennom forelesninger, praksiserfaring og studentaktiviteter skal anskueliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. Arbeidsmetodene skal bidra til å gi studentene kompetanse og innsikt i egen og fremtidige elevers læring. Studentene skal gjøre fire innleveringsarbeider i løpet av studieåret, disse og praksisrapport må være godkjent. Arbeidsmåtene skal stimulere studentene til å ta i bruk hele seg i læringsprosessen underveis i studiet. Det vil si deres intellektuelle-, praktiske-, sosiale-, emosjonelle-, kreative- og etiske evner. For å få til dette må et mangfold av arbeidsmåter benyttes i læringsprosessen underveis. Arbeidsmåtene skal bidra til en sammenheng mellom teori og praksis. Det blir viktig å legge opp til arbeidsmåter som både gir studentene kompetanse og innsikt til å ta ansvar for egen og andres læring. Dette forutsetter bevisstgjøring og refleksjon rundt målene, innholdet og de prosesser studentene gjennomgår. 4. DELTAGELSE Obligatoriske aktiviteter Det er krav om 80% obligatorisk deltakelse, inkludert generell fagdidaktikk. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene skal skrive en praksisrapport etter endt praksis. Denne vurderes med godkjent/ikke godkjent. I tillegg skal det gjennomføres inntil 4 obligatoriske innleveringer i løpet av studiet. Obligatoriske innleveringer må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Avsluttende vurdering En individuell hjemmeeksamen over 2 dager som vurderes med bokstavkarakter og teller 25 % av den totale karakteren for studiet. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Filnavn: PPU Fagdidaktikk markedsføring doc

18 HiBu Fakultet for lærer Fagdidaktikk i markedsføring Side 3/3 6. LITTERATUR Tittel Forfatter Utgivelsesår ISBN Side Total t Læringsstrategier Eyvind Elstad og Are Turmo Variert undervisning - mer læring Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Kvalitetslæring i høgere Roar C. Pettersen Læringsrettet vurdering Lars Helle Internett for samfunnsfagene Fagdidaktikk på offensiven Jan Steinar Bentsen May-Brith Ohman Nielsen, Rolf Tønnessen og Signe Mari Wiland Aktive læringsformer Gerd Bjørke I tillegg er det en del handouts og småkompendier som blir utdelt. Toalt sidetall 840 I tillegg til dette vil det bli gitt kopier av alle: forelesningsnotater noen eksempler på tidligere gitte prøver og eksamensoppgaver div. annet stoff relatert til fagdidaktikk Filnavn: PPU Fagdidaktikk markedsføring doc

19 HiBu - Fakultet for lærer Side 1/5 PPU415-MAT Fagdidaktikk i matematikk 15 studiepoeng Norsk heltid og deltid HØST/VÅR 1. INNLEDNING Matematikk i samfunnet Matematikken har svært lange tradisjoner. Gjennom flere tusen år har den utviklet seg som et nyttig hjelpemiddel til å løse praktiske problemer og som et teoretisk fag til studium og forskning. Praktiske problemer gir ofte opphav til ny teoretisk utvikling. Den teknologiske utviklingen har påvirket matematikken, blant annet gjennom informasjonsteknologi. Den har med sin omfattende regnekapasitet og store muligheter til visualisering gitt nye arbeidsmuligheter i faget og aktualisert nye temaer. Matematikk i ssystemet Fordi matematikk er et sentralt og stort fag både i grunnskolen og i den videregående skolen, må undervisningen derfor legges opp slik at den passer for skoleelever med ulike forutsetninger med hensyn til kulturbakgrunn, evne, erfaringer, interesser og uttrykksmåter. Den skal gi elevene et grunnlag for å kunne utvikle seg og fungere både i dagens og i morgendagens samfunn. Dette gjelder både i arbeidslivet, i fritiden og i videre. Matematikk har lange tradisjoner som et formaldannende fag med stor vekt på presise kunnskaper, stram logikk og effektive ferdigheter. I de senere år har andre aspekter fått økt betydning i matematikkundervisningen. Elevene skal utvikle kunnskaper som setter dem i stand til å delta i samfunnsdebatter og være med på å ta avgjørelser. Den måten elevene møter matematikken på i skolen er viktig for deres opplevelse av mestring. Grunnleggende ferdigheter i matematikk er viktige i en rekke fag og på mange områder i livet. Det er lagt vekt på at elevene skal være aktive i læringsprosessen og selv konstruere sine matematiske begreper. Videre blir matematikkens store anvendelsesmuligheter som redskapsfag framhevet. Matematikk fagdidaktikk i læreren En kort definisjon av didaktikk er: Didaktikken er undervisningens og innlæringens teori og praksis. Matematikkdidaktikk handler derfor om undervisning og innlæring av matematikk. Noen av spørsmålene som matematikkdidaktikken behandler: Hvordan utvikler elevene matematiske begrep og hva er typiske misoppfatninger av slike begrep? Hvordan kan vi motivere elever for matematikk? Har matematikk en allmenndannende funksjon? Hvordan kan vi bruke informasjonsteknologi i matematikkundervisningen? Synet på læring av matematikk er knyttet til synet på matematisk kunnskap. Det finnes forskjellige teorier for læring som kan gi ulike perspektiver på undervisningen. Matematikken kjennetegnes av en struktur der nye kunnskaper ofte bygger på tidligere etablerte kunnskaper. En slik hierarkisk oppbygning bidrar til å gjøre læringen av matematikk meget kompleks. Undervisning av matematikk tar utgangspunkt i ulike læringssyn, i reflektert egenerfaring og er basert på gjeldende læreplaner for grunnskole og videregående opplæring. Matematikk fagdidaktikk er et meget omfattende fagemne. Erfaringer som studentene får i praksisperioden og senere i egen undervisning, vil kunne relateres til teoretiske kunnskaper og dermed øke deres funksjonalitet. Det er likevel viktig å få frem at de grunnkunnskaper det fagdidaktiske kurset gir, må følges opp med videre lesning av fagdidaktisk stoff i bøker og tidsskrifter både for å komplettere og utdype kunnskapene, og for å holde seg ajour med den utvikling som stadig skjer. En grunnholdning for studentene må være at en livslang læring er nødvendig hvis de skal kunne fungere som ansvarlige og profesjonelle matematikklærere. I enhver undervisningssituasjon vil læreren tilkjennegi, også ubevisst, en holdning til faget som vil influere på elevenes innstilling. Så snart en slik holdning er dannet hos elevene er den meget vanskelig å endre. Det er derfor av stor betydning at læreren har en positiv og velreflektert Filnavn: PPU Fagdidaktikk matematikk doc

20 HiBu - Fakultet for lærer Side 2/5 holdning til matematikk. En viktig side ved fagdidaktikkopplæringen er derfor å støtte utviklingen av en slik positiv holdning hos studentene. 2. LÆRINGSUTBYTTE Fagplanen i matematikk fagdidaktikk er delt i tre målområder: 1. Matematikk som kunnskapsområde 2. Undervisning av matematikk 3. Læring av matematikk En slik inndeling er gjort av praktiske grunner. Den er ikke ment å avspeile en avgrensing i separate områder. I kurset i fagdidaktikk vil områdene stadig gripe over i hverandre og samvirke på en fruktbar måte. Målområder Matematikk som kunnskapsområde Dette målområdet handler om matematikkfagets bakgrunn, egenart og anvendelser. Det omfatter perspektiver på faget som studentene kan dra nytte av ved planlegging av undervisning. Studentene skal gjøre rede for deler av matematikkens historie og gi eksempler på matematikkens tilknytning til kultur og samfunn og matematikkens plass og legitimering i skolen gjøre rede for og drøfte matematikkens induktive og deduktive karakter beskrive matematikk som et dynamisk fag der kreativitet og fantasi spiller en viktig rolle for kunnskapsbygging gi eksempler på og vurdere matematikkens betydning i hverdagsliv, samfunn og andre fag, og utnytte dette i planlegging av matematikkundervisning vurdere betydningen av matematiske modeller og deres bruk i undervisningen analysere læreplanene i matematikk for grunnskole og videregående opplæring, relatere disse til læreplanens generelle del og bruke planene som grunnlag for egen undervisning kunne integrere bruk av informasjonsteknologi i matematikkundervisningen Undervisning i matematikk Målområdet omfatter kunnskaper og ferdigheter som er viktige for å undervise i matematikk og legge til rette for læring av faget. Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i matematikk med utgangspunkt i gjeldende læreplaner, teori og reflektert læring gjøre rede for prinsipper for valg av arbeidsformer i matematikk og legge disse prinsippene til grunn for egen undervisning gjøre rede for prinsipper for valg og vurdering av læremidler i matematikk som bøker, IKT og andre hjelpemidler og benytte disse prinsippene i egen undervisning identifisere ulike læreforutsetninger blant elever med lærings- strategier og stiler, og vurdere og iverksette forskjellige former for differensiering gjøre rede for undervisningsformer i matematikk i skolen. Dette gjelder eksempelvis utforskende aktiviteter, induktiv og deduktiv arbeidsmåte og problemløsning. kunne vurdere og anvende ulike former for vurdering av elevers kunnskaper og ferdigheter i matematikk, og drøfte kriterier for fastsetting av karakter med utgangspunkt i læreplanverket kunne analysere og vurdere egen matematikkundervisning og lærerrolle og omsette slik refleksjon i forbedret yrkesutøvelse kunne bidra til at elever får et positivt forhold til matematikk med tanke på videre rekruttering Filnavn: PPU Fagdidaktikk matematikk doc

21 HiBu - Fakultet for lærer Side 3/5 kjenne til noen resultater fra matematikkdidaktisk forskning og utviklingsarbeid og kunne anvende slike resultater i egen planlegging og gjennomføring av undervisning Læring av matematikk Det finnes ulike syn på matematisk kunnskap og på læring av matematikk. Hvilket syn man legger til grunn, kan ha konsekvenser for hvordan man tilrettelegger læringsmiljøet for elevene. God undervisning for ulike elevgrupper forutsetter bl a kunnskaper om begrepsutvikling og om typiske misoppfatninger, hverdagsforestillinger og lærevansker. Studentene skal gjengi ulike teorier for læring av matematikk og gjøre rede for hvordan disse kan påvirke valg av undervisningsform vurdere og drøfte motivasjonens betydning for læring av matematikk gjøre rede for spesifikke lærevansker i matematikk og mulige måter å møte disse på gi eksempler på mulige problemer ved læring av matematikk relatert til forhold som kjønn, språk og ulik kulturell bakgrunn. anvende ulike vurderingsformer, som diagnostisk vurdering og vurdering med og uten karakter. Utarbeide vurderingskriterier i faget vurdere og bruke ulike former for samarbeid med elever i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring legge til rette for at elever utvikler gode læringsvaner og får innsikt i egne læringsstrategier i matematikk 3. INNHOLD Historikk og matematikk som kunnskapsområde Fagområdets egenart, utvikling og legitimering Matematikk og samfunnet Undervisning i matematikk Pedagogisk/didaktisk relasjonsmodell Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Undervisningsmetoder og organisasjonsformer Kunnskaps- og forståelsestyper Sosiale sider ved matematikkundervisningen Læring av matematikk Problemløsing Analyse og kritisk refleksjon og forståelse Motivasjon, matematikk og kjønn Læringsstrategier (arbeidsmåter/arbeidsformer), læringsstiler Vurdering av læring med og uten karater Læringspyramider Matematikk i skolen Læreplaner Lærebøker og læremidler Lokalt læreplanarbeid: Arbeidsplaner, fagrapporter og vurderingsveiledninger Tilpasset opplæring, differensiering og individuelle opplæringsplaner, lærevanskergsprinsipper Undervisning og læring i det flerkulturelle klasserom Bruk av IKT, læringsplattformer, Internet fagnettsider i undervisning og læring, dynamiske læreverktøy og grafisk lommeregner og andre hjelpemidler Aktuelle elevoppgaver, vurdering og vurderingsverktøy TIMSS og PISA De fem grunnleggende ferdigheter i matematikk Filnavn: PPU Fagdidaktikk matematikk doc

22 HiBu - Fakultet for lærer Side 4/5 4. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver vil være aktuelle arbeidsformer, men hovedvekten vil ligge på aktiv studentdeltakelse i form av presentasjoner og diskusjoner rundt aktuelle tema med sikte på å utvikle erfaringer som kan benyttes i utarbeidingen av egen lærings- og undervisningsaktiviteter. Presentasjoner, bruk av video. Undervisningen organiseres slik at praksiserfaringer og den teoretiske delen av fagstudiet integreres. Et viktig arbeidsverktøy for å sikre læringsprosessen i praksisperioden og knytte denne til fagdidaktikkundervisningen, er bruk av veiledningsdokument. Emnene veksel mellom forelesninger, enkeltarbeid, diskusjoner, gruppearbeid og studentarbeider. Detaljer mht. aktivitet gis i begynnelsen av kurset. Arbeidsmåtene skal stimulere studentene til å ta i bruk et mangfold av arbeidsmåter underveis i læringsprosessen. Arbeidsmåtene skal bidra til en sammenheng mellom teori og praksis. Det blir viktig å legge opp til arbeidsmåter som både gir studentene kompetanse og innsikt til å ta ansvar for egen og andres læring. Dette forutsetter bevisstgjøring og refleksjon rundt målene, innholdet og de prosesser studentene gjennomgår. I løpet av studieåret skal det innleveres inntil fire obligatoriske arbeidskrav. Både praksisrapport og obligatoriske arbeidskrav må være godkjent. I tilknytting til praksis i videregående skole skal studentene utarbeide veiledningsdokumenter som skal godkjennes av praksisveileder. 5. DELTAGELSE 80% deltakelse er obligatorisk.. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene skal skrive en praksisrapport etter endt praksis. Denne vurderes med godkjent/ikke godkjent. I tillegg skal det gjennomføres inntil 4 obligatoriske arbeidskrav i løpet av studieåret. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Asluttende vurdering En individuell hjemmeeksamen over 2 dager som vurderes med bokstavkarakter og teller 25 % av den totale karakteren for studiet. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle 7. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Obligatorisk R. Solvang Matematikk fagdidaktikk NKI Ca. 200 sider I løpet av studieåret vil studenten få utlevert artikler hentet fra/arbeide med blant annet: Breiteig/Venheim: Matematikk for lærere 1 og 2. Universitetsforlaget. Lektor-adjunkt-lærer. Innføringsbok i praktisk pedagogisk. Universitetsforlaget. Kompendium i matematikk fagdidaktikk ILS/UIO Solhaug: Fagenes begrunnelse. Bokforlaget Ca. 200 sider Utvidet liste med aktuelle bøker og nettsteder samt øvrig materiale deles ut på kurset. Filnavn: PPU Fagdidaktikk matematikk doc

23 HiBu - Fakultet for lærer Side 5/5 Filnavn: PPU Fagdidaktikk matematikk doc

24 HiBu - Fakultet for lærer Side 1/4 PPU415-NOR Fagdidaktikk i norsk 15 studiepoeng Norsk heltid og deltid HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Fagdidaktikkstudiet i norsk er konsentrert rundt 5 målområder: 1) Fagets egenart, legitimering og utvikling: - kjenne til hovedtrekkene for norskfagets historiske utvikling som skolefag og studiefag - kunne drøfte norskfaget som kultur- og danningsfag og som redskapsfag - kunne arbeide som norsklærer ut fra gjeldende læreplaner og kjenne læreplanens hovedinnhold og struktur - kunne reflektere over hvordan læreplan kan overføres til undervisningssituasjoner 2) Språkdidaktikk: - Kunne legge til rette for undervisningssituasjoner som skal øver opp både muntlige og skriftlige ferdigheter - Kunne lese elevtekster med hensyn til hvilke utviklingsmuligheter som ligger i dem, og kunne gi konstruktiv og presis tilbakemelding - Kjenne til prosessorientert skriveopplæring og hvordan legge til rette for ulike former for veiledning i skriveprosessen - Kunne utvikle didaktisk kunnskap om norsk som andrespråk og drøfte hvordan man kan ha et komparativt og internasjonalt perspektiv i norskopplæringen - Drøfte og utvikle gode undervisnings- og læringsstrategier i sidemålsundervisningen - Kunne gjenkjenne elever med spesielle lese- og skrivevansker og vite noe om hvordan man som norsklærer kan møte disse 3) Litteraturdidaktikk: - Kunne drøfte spørsmål knyttet til litteratur og kulturarv og konsekvenser for tekstutvalg og tekstarbeid - Utvikle en god tekstkompetanse innenfor skjønnlitterære tekster, slik at en kan legge til rette for gode undervisningssituasjoner - Kjenne til ulike veier til den litterære teksten, særlig gjennom litterær analyse og resepsjonsteori 4) Vurdering: - Ha kjennskap til nasjonale og sentrale vurderingsordninger for norskfaget - Kunne drøfte vurdering av muntlige og skriftlige tekster - Kjenne til varierte vurderingsformer i norskfaget 5) Læremidler/IKT i norskfaget: - Kunne vurdere norskfaglige læremidler, både tradisjonelle og digitale - Utvikle et bevisst forhold til nye ikt-baserte sjangere og hvilken rolle disse spiller i norskfaget 2. INNHOLD Fagdidaktikk i norsk er et studium som er retter seg mot undervisning og opplæring i skolefaget norsk. Fagdidaktikk i norsk skal sammen med fagstudiet, praksis og pedagogikk utvikle studentenes profesjonalitet som norsklærere. Studiet kvalifiserer til å undervise i norsk både på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Fagdidaktikk i norsk dreier seg om alle de refleksjoner man kan knytte til norskfaget som kan bidra til økt forståelse av hvordan faget kan undervises, læres og utvikles. I fagstudiet har Filnavn: PPU Fagdidaktikk norsk doc

Fagplan studieår 2014 2015. Praktisk-pedagogisk utdanning. Heltid

Fagplan studieår 2014 2015. Praktisk-pedagogisk utdanning. Heltid Fagplan studieår Heltid HBV - Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 164 Sentrum 3502 Hønefoss Tlf: 32117100 Faks: 32117110 e-post adresse: info.honefoss@hbv.no

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK 1 Kode: MX130-C Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Matematikk GLU 5-10 Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium på et år. Innledning Studieplan 2015/2016 e skal gjennom faget matematikk bli i stand til å gjøre en

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (asak 13/08) med senere justeringer av dekan våren 2009

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (asak 13/08) med senere justeringer av dekan våren 2009 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: ENGELSK 2 Kode: 4EN230 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 1. juni 2008 (asak 13/08) med senere justeringer av dekan våren 2009 Fagplanens

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall RAMMEPLAN I TYSK for lærere 10 + 10 vekttall Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning fra

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning Postgraduate Certificate in Education 60 studiepoeng Heltid og deltid Godkjent av Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus Dato 17. juni 2003 Gjeldende fra

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng)

Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Programme Description for Entrepreneurship and Collaboration between Community, Private Industry and School Studieplan

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplanen for matematikk 1 faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Fagplanens inndeling:

Fagplanens inndeling: HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Heimkunnskap (Mat, ernæring og livsstil) Kode: HK130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Fagplanens inndeling:

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer