Kvalitet i videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i videregående skole"

Transkript

1 Styring og oppfølging av skolene - Telemark fylkeskommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr.:

2 Telemark kommunerevisjon IKS i

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... iv 1 Innledning Bakgrunn og rammer Formål, problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høring Skoleeiers tiltak for å sikre kvalitet Revisjonskriterier Fakta og funn Organisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordna styringsdokument og styringssystem Interne kvalitetsutviklings- og kvalitetsmålingssystem Kvalitetssikringssystem - internkontroll Tilstandsrapport Revisors vurderinger Kompetanse og undervisningstimer Revisjonskriterier Fakta og funn Kompetanse og kompetanseutvikling Bruk av vikarer Omfang av undervisning Revisors vurderinger Ressursbruk og virkninger av ny budsjettfordelingsmodell Fakta og funn KOSTRA-sammenligning Ny budsjettfordelingsmodell - virkninger 17 5 Avslutning Konklusjon Tiltak for å sikre og bedre kvalitet Tiltak for å sikre tilstrekkelig antall undervisningstimer og lærere med tilstrekkelig kompetanse Bruk av ressurser og ny budsjettfordelingsmodell Anbefalinger Litteratur og kildereferanser I. Vedlegg 1: Fylkesrådmannens høringsuttalelse II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS ii

4 Telemark kommunerevisjon IKS iii

5 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen ble bestilt av kontrollutvalget i Rullering av plan for forvaltningsrevisjon , jf. sak 10/10. Den enkelte fylkeskommune er eier av og har ansvaret for organisering og gjennomføring av videregående opplæring. Fylkeskommunens ansvar som skoleeier har blitt mer tydelig de siste årene. Det økte fokuset på skoleeier og skoleeiers ansvar gjør at behovet for styring og ledelse må ses i nytt perspektiv. Kvalitet er et omfattende begrep. I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på skoleeiers rolle og de overordnede prosessene som bør være til stede for å sikre elevene godt læringsutbytte. Problemstillinger for prosjektet er: Har fylkeskommunen som skoleeier iverksatt tiltak for å sikre og bedre kvalitet i videregående skole? Herunder: - utvikling - vurdering - sikring Sikrer fylkeskommunen som skoleeier at elevene får tilstrekkelig undervisningstimer og at lærerne har tilstrekkelig kompetanse? Hvordan er fylkeskommunens bruk av ressurser til videregående skole og hva er virkningen av ny budsjettfordelingsmodell? Forvaltningsrevisjonen er basert på informasjon innhentet fra opplæringsavdelingen i fylkeskommunen og undersøkelser og intervju gjort på fem videregående skoler. Undersøkelsene viser at fylkeskommunen har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten i videregående skole. Fylkeskommunen har fastsatt mål og fokusområder for videregående opplæring gjennom LTP (Langtidsprioriteringer) og målekartet i Balansert målstyring, men det ulik begrepsbruk og til dels forskjellige mål i disse to styringsdokumentene. Det er ikke en felles forståelse på skolene hvordan dokumentene skal brukes. Dette kan føre til at tiltakene ikke fungerer så effektivt som forutsatt. Fylkeskommunen har iverksatt tiltak for å vurdere kvalitet i videregående skole bl.a. ved å innføre PULS og ved å utarbeide tilstandsrapporten til fylkestinget. Skolene gjør også kontinuerlige vurderinger rettet mot kvaliteten av opplæringen (skolebasert vurdering). Vi mener at fylkeskommunen ikke har gode nok tiltak for sikre kvaliteten. Fylkeskommunen har ikke innført et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven er overholdt slik det er krav om, selv om det foreligger gode rutiner på noen områder. Fylkeskommunen har også fått avvik på tilsyn fra fylkesmannen på dette området. Styringsdialogen, som fylkeskommunen selv mener er et kvalitetssikringstiltak, har ikke blitt gjennomført systematisk nok til å tilfredsstille kravet til å ha et system, det vil si at den etter vår oppfatning har manglet kontinuitet og forutsigbarhet. Konklusjonen om for dårlige kvalitetssikringstiltak generelt, betyr at vi mener at fylkeskommunen ikke har gode nok tiltak for å sikre at elevene får tilstrekkelige antall undervisningstimer og heller ikke sikre at lærerne har tilstrekkelig kompetanse. Ansvaret for å sikre dette er lagt til skolene, men manglende oppfølging fra skoleeiers side betyr ikke at elevene ikke får tilstrekkelig antall timer eller at lærerne har for dårlig kompetanse. De skolene vi undersøkte planlagte med timetall i samsvar med eller over minstekravet til årstimetall. Skolene tilsetter også lærere med kompetanse i samsvar med krav i opplæringsloven. Telemark kommunerevisjon IKS iv

6 Fylkeskommunen har tiltak som gir kompetanseutvikling til ansatte i skolen, men vi mener at de tiltak som eksisterer ikke kan sies å tilfredsstille kravet til å ha et system som sikrer undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket nødvendig kompetanseutvikling. Sammenligning av KOSTRA-tall viser at Telemark bruker mindre ressurser på videregående skole enn landsgjennomsnittet og mindre enn fylkene i Sør-Norge. Dette gjelder både studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige studieprogram. Beregnet utgift per elev per skole viser at det er store forskjeller mellom skolene. Den skolen med høyest utgift per elev, ligger mer enn dobbelt så høyt som den skolen med lavest utgift per elev. Generelt har skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram høyere utgifter enn skoler med studieforberedende utdanningsprogram. Vi har sammenlignet utgift per elev per utdanningsprogram på de skolene vi har undersøkt. Sammenligningen viser at det er relativt små forskjeller mellom skolene på samme utdanningsprogram. Vi har sammenlignet utgift per elev til skolelokaler, fellesutgifter, pedagogisk ledelse og spesialundervisning. Denne sammenligningen viser at det er betydelige forskjeller mellom skolene på disse områdene. Budsjettfordelingsmodellen har hatt virkning for 5/12 av Sammenligning av utgiftstall viser at det ikke er store forskjeller fra 2010 til 2011 for de fleste skolene, men noen skoler ser ut til å ha fått strammere rammer i 2011 enn i Anbefalinger: Vi mener at fylkeskommunen bør arbeide mot å ha enhetlige mål og fokusområder i sine styringsdokumenter for å sikre entydig forståelse og bruk. Skolenes virksomhetsplaner, verktøy for vurdering, rutiner for oppfølging og rapportering bør være integrerte og inngå i en helhet. Fylkeskommunen bør utarbeide et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Systemet bør være helhetlig og skriftlig, og inkludere ev. bygge videre på de rutiner som allerede foreligger. Systemet bør omfatte rutiner som sikrer kompetanseutvikling til ansatte i skolene. Bø 24. mai 2012 Telemark kommunerevisjon IKS Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon Anne Hagen Stridsklev prosjektleder Anne Sæterdal forvaltningsrevisor (sign) Telemark kommunerevisjon IKS v

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalget i Rullering av plan for forvaltningsrevisjon , jf sak 10/10. De siste årene har det vært stort fokus på kvalitet i grunnskole og videregående skole, og kommuner og fylkeskommuner er pålagt nye krav når det gjelder å måle kvalitet og å følge opp elevene. Analyse av Kostra-tall viser at Telemark har en noe lavere andel driftsutgifter til videregående opplæring enn sammenlignbare fylkeskommuner. Telemark har også flere elever per lærerårsverk enn sammenligningskommunene. På bakgrunn av disse forholdene ble det foreslått forvaltningsrevisjon vinklet mot kvalitet i videregående skole. Kvalitet er et omfattende begrep og de videregående skolene utgjør en stor sektor. Vi har valgt å vinkle på prosjektet mot de overordnede prosessene som bør være til stede for at elevene skal få god undervisning og gode rammevilkår. Den enkelte fylkeskommune er eier av og har ansvar for organisering og gjennomføring av videregående opplæring. Fylkestinget skal planlegge og gjennomføre god opplæring for å nå de nasjonale og lokale målene. Ansvaret til fylkeskommunen som skoleeier har blitt mer og mer tydelig fra 80-tallet og frem til i dag. Skoleeieransvaret for fylkeskommunen ble vesentlig mer tydelig da ble føyd til i opplæringsloven i I henhold til denne bestemmelsen skal fylkeskommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven med forskrifter er ivaretatt. Begrepet skoleeier er ikke entydig definert, men formelt sett er fylkestinget skoleeier for de videregående skolene, mens administrasjonen opptrer på delegert fullmakt fra politikerne. Det økte fokuset på skoleeier og skoleeiers ansvar betyr at behovet for styring og ledelse må ses i nytt perspektiv. Når vi bruker begrepet skoleeier i denne rapporten, mener vi først og fremst det administrative nivået over rektornivået. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Formål, problemstillinger og revisjonskriterier. Vi har følgende problemstillinger for prosjektet: Har fylkeskommunen som skoleeier iverksatt tiltak for å sikre og bedre kvalitet i videregående skole? Herunder: - utvikling - vurdering - sikring Sikrer fylkeskommunen som skoleeier at elevene får tilstrekkelig undervisningstimer og at lærerne har tilstrekkelig kompetanse? Telemark kommunerevisjon IKS 1

8 Hvordan er fylkeskommunens bruk av ressurser til videregående skole og hva er virkningen av ny budsjettfordelingsmodell? Revisjonskriteriene 1 i dette prosjektet er hovedsakelig utledet fra opplæringsloven. Kriteriene er angitt under hver problemstilling nedenfor, og er nærmere omtalt i vedlegg 2 til rapporten. 1.3 Avgrensing Forvaltningsrevisjonen er avgrenset til å se på videregående opplæring i skole. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 2. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.5 Høring Rapporten er presentert i et høringsmøte med administrasjonen i fylkeskommunen og sendt på høring 8. mai Vi har ikke endret våre vurderinger eller konklusjoner som følge av fylkeskommunens høringsuttale. Fylkeskommunens kommentarer om registrering om årstimetall bør leses i sammenheng med punkt 3 i rapporten. Handlingsplanen for kompetanseutvikling som fylkeskommunen refererer til i siste avsnitt i høringssvaret, er i følge fylkeskommunens personalavdeling ikke ferdig. Fylkesrådmannens høringsuttalelse ligger i sin helhet i vedlegg 1. 1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. 2 Gjeldende RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre med virkning fra 1. februar 2011, og er gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 2

9 2 Skoleeiers tiltak for å sikre kvalitet 2.1 Revisjonskriterier Fylkeskommunen har ansvaret for organisering og gjennomføring av videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylte, og system for å følge opp resultatet av disse vurderingene. Systemet bør omfatte: o Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til reglementets gjennomføring. o Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling (eks. delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort. o Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. o Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. o Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. o Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. o Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. o Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal være skriftlig og bør inkludere verktøy og systemer som allerede eksisterer i et helhetlig system Fylkeskommunen bør ha tiltak for å utvikle kvalitet i videregående opplæring, og det forsvarlige systemet bør omfatte systemarbeid med kvalitetsforbedring som mål. Skoleeier har ansvar for å se til at skolene jevnlig utfører skolebasert vurdering, og dette ansvaret bør omfattes i det forsvarlige systemet. Fylkeskommunen skal årlig utarbeide rapport om tilstanden i den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. 2.2 Fakta og funn Organisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Ansvaret til videregående opplæring er lagt til Avdeling for videregående opplæring som er ledet av fylkesopplæringssjef og av assisterende fylkesopplæringssjef. Avdelingen har tre team; Team fagopplæring, Skolefaglig team og Skoletilbudsteam. Skolene er organisatorisk plassert under fylkesopplæringssjef. Telemark kommunerevisjon IKS 3

10 Fylkesopplæringssjef Team fagopplæring Skolefaglig team Skoletilbudsteam Telemark fylkeskommune har 13 videregående skoler. Elevtallet varierer fra i underkant av 200 elever ved den minste skolen, til nærmere 1200 elever ved den største Overordna styringsdokument og styringssystem Langtidsprioriteringer og mål- og budsjettdokument Fylkeskommunen fastsetter mål og fokusområder for videregående opplæring i Mål og budsjettdokument og i planleggingsdokumentet Langtidsprioriteringer (LTP). Disse dokumentene blir vedtatt av fylkestinget. Fylkesrådmannen rapporterer tilbake til fylkestinget gjennom årsrapporten og økonomiplan. Fylkestinget har vedtatt følgende mål og fokusområder for videregående opplæring for perioden : Økt gjennomføring Mål: 80 % av elevene skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Bedre læringsmiljø og læringsutbytte Mål Ingen indikatorer ved læringsmiljøet skal gi negativt resultat, dvs. rødt på analysen av elevundersøkelsene som Læringslaben/Conexus presenterer. Ingen av fellesfagene i matematikk skal ha et negativt avvik på mer enn 0,2 karakterenheter til eksamen i forhold til landsgjennomsnittet. Dagens nivå på bestått fag-/svenneprøver på 95 % skal opprettholdes, og tallet på hevede lærekontrakter skal ikke være mer enn 5 % av det totale tallet på lærekontrakter hvert kalenderår. Kompetanseheving Mål: Skoleåret ble det satt i gang en hospiteringsordning med frikjøp av yrkesfaglærere. Målsettingen er at yrkesfaglærere får praktisert i bedrift for å holde Telemark kommunerevisjon IKS 4

11 seg oppdatert i eget fag. I 2012 blir det oppnevnt nye prøvenemnder for fagopplæring og disse må ha ekstra kompetanseheving. Dessuten er det viktig med kompetanseheving innenfor vurderingsarbeidet. Målet er å gi lærere, instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer muligheter og utfordringer som sikrer økt faglig og pedagogisk kompetanse. Høsten 2010 startet utdelingen av PC-er til alle elever i VG1 studieforberedende og fra høsten 2015 skal alle elever i videregående skole ha egen PC. I løpet av denne perioden skal IT bli en naturlig og integrert del av den videregående opplæringen, og digitale læremidler skal brukes i alle fag av lærere og elever. Utvikle gode samarbeidsarenaer Mål: Øke tallet på lærebedrifter i Telemark fra 1000 til 1300, samt å etablere formelle samarbeidsarenaer innenfor alle utdanningsprogram. Det er fastsatt tiltak til hvert fokusområde. Fylkeskommunen har utarbeidet en mal for tekstdel til økonomiplan som skolene må utarbeide i forbindelse med neste års budsjett. Tekstdelen baserer seg på fokusområdene fastsatt i LTP. Økonomiavdelingen sender tekstdelen videre til Opplæringsavdelingen som utarbeider en felles tekstdel til fylkeskommunens økonomiplan. Balansert målstyring (BMS) Hovedutvalg for kompetanse vedtok i sak 26/09 å innføre balansert målstyring innen videregående opplæring fra høsten I følge vedtaket skulle styringssystemet samordnes med og utfylle allerede etablerte rutiner og praksis for henting, rapportering og bruk av styringsinformasjon. I følge saksutredningen bygger systemet på System for kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Videregående opplæring var først ute med å innføre balansert målstyring, men målet er at det skal innføres for hele fylkeskommunen. I følge Langtidsprioriteringer er planen at hele fylkeskommunen skal ha etablert målekart og oppfølgingsrutiner innen utgangen av Målekartet som er utarbeidet for videregående opplæring viser strategiske fokusområder, kritiske suksessfaktorer og styringsindikatorer (måleindikatorer). Det er opp til skolene selv å fastsett ambisjonsnivå og tiltak. Målekartet inneholder følgende strategiske fokusområder og kritiske suksessfaktorer: Brukere (elever/lærlinger) o læringsutbytte o gjennomføring o læringsmiljø Medarbeidere o arbeidsmiljø Balansert målstyring er et styringsverktøy som fokuserer på resultater, men måler flere typer resultater- kvalitative, kvantitative, økonomiske og ikkeøkonomiske. Telemark kommunerevisjon IKS 5

12 o kompetansenivå Interne prosesser o rutinebeskrivelser o møteplasser o HMS-internt o ledelse Økonomi o forutsetninger/rammefaktorer o ressursinnsats Samfunnsaspekt o renommé/assosiasjon o eksterne aktiviteter Fylkeskommunen har utarbeidet en mal for virksomhetsplan som skolene skal bruke. Planen skulle brukes for første gang skoleåret 2011/2012. Malen baserer seg på de strategiske fokusområdene fra målekartet. Skolene skal selv fastsette tiltak og ambisjonsnivå. Det er ikke praksis at skolenes virksomhetsplan blir godkjent. Virksomhetsplanen skal følges opp gjennom styringsdialogen. Det er ikke fastsatt andre rutiner for rapportering på virksomhetsplanen. Tre av de skolene vi har undersøkt, hadde utarbeidet virksomhetsplan i samsvar med malen for skoleåret 2011/2012. En skole hadde fått utsettelse med å utarbeide planen til neste skoleår, og en skole var ikke klar over at malen forelå eller at slik virksomhetsplan skulle utarbeides. Denne skolen hadde i stedet utarbeidet et eget opplegg basert på fokusområdene i målekartet. Styringsdialogen for skoleåret 2011/2012 er utsatt til høsten. Tre skoler sier det er to år siden siste styringsdialog, en skole sier de hadde styringsdialog i fjor og en skole sier det har vært to styringsdialoger i løpet av de siste fire årene. Opplegg for og gjennomføring av styringsdialog har variert. Skolenes vurdering Skolene (rektor) er informert om mål og fokusområder i Lagstidsprioriteringer og målekartet. Dette har vært tatt opp i rektormøter og rektorene har fått komme med innspill, men skolene har likevel ikke vært direkte involvert i utarbeidelsen av målene/fokusområdene. Skolene synes gjennomgående at de målene som er satt for videregående opplæring er gode, riktige og egnet til kvalitetsutvikling. Men skolene gir også uttrykk for at det er en viss frustrasjon knyttet til at det er to overordnede styringsdokument med forskjellige, men delvis overlappende mål/fokusområder. Dokumentene har heller ikke lik begrepsbruk. Skolene er samstemte i ønsket om mer helhetlige systemer og felles rutiner. Ansvaret for utvikling av rutiner ligger i dag på skolene, noe som kan tilsi at ting blir gjort forskjellig. Skolene har ulik oppfatning av styringsdialogen. En skole mener det er positivt at styringsdialogen har blitt gjennomført på forskjellige måter, en annen skole mener at styringsdialogen har manglet kontinuitet og forutsigbarhet. En rektor mener at systemet med styringsdialoger i utgangspunktet sikrer god oppfølging, men at problemet er at de ikke har blitt gjennomført som forutsatt. Telemark kommunerevisjon IKS 6

13 De videregående skolene i Telemark har historisk sett hatt veldig stor frihet, det har vært tradisjon for å delegere så mye ansvar som mulig til skolene. Flere skoler gir uttrykk for at det har begynt å endre seg, det er større fokus på resultat og konkrete mål. En skole gir uttrykk for at fylkeskommunen har ambisjoner om å ha gode systemer, problemet er at prosessene tar for lang tid og at de ikke blir fulgt opp. En annen skole er mer kritisk, og mener at fylkeskommunen setter i verk tiltak uten å følge opp eller å gi skolene nødvendige verktøy. Konsekvensen av dette er, i følge skolen, at ting blir gjort på 13 forskjellige måter, dvs hver skole har sin løsning. Overordnede strategier mangler Interne kvalitetsutviklings- og kvalitetsmålingssystem Fylkeskommunen satte våren 2003 i gang arbeid med å utarbeide system for kvalitetsutvikling i videregående skole. Kvalitetsutviklingssystemet ble utarbeidet for å fylle kravet i forskrift til opplæringslova 2-3 om at skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering og kravet til fylkeskommunen om å følge opp at dette blir gjort. I følge opplæringsavdelingen er kvalitetsutviklingssystemet fortsatt et aktivt system som brukes, men skolene vurderer selv når de skal bruke systemet. De skolene vi har undersøkt bruker ikke kvalitetssikringssystemet i dag, og har i liten grad brukt det tidligere. Fylkeskommunen har fra skoleåret 2011/12 innført på analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil) som er utviklet av Conexsus AS. Puls baserer seg på karakterer, data fra elevundersøkelsen og personalundersøkelsen og elevenes inngangskarakterer fra ungdomsskolen. Mål og tiltak kan også legges inn i PULS. Systemet produserer rapporter som viser skolens resultater med fargekoder, henholdsvis rødt, gult og grønt. Grønt er bra og rødt er dårlig, gult viser mellomresultatene. Bø og Porsgrunn videregående skoler har vært pilotskoler for utprøving og implementering av PULS. Skolene mener de oppfyller kravet til å gjennomføre skolebasert vurdering gjennom bl.a. å gjennomføre elevundersøkelser, personalundersøkelser, og at dette er et arbeid som pågår kontinuerlig. Skolenes vurdering Skolene er gjennomgående positive til PULS, og mener at det er et system som bør satses på og utvikles videre. En skole mener det er lettere å få engasjement for systemet blant lærere, enn hva det f. eks. er for målekart og virksomhetsplan. Disse dokumentene er det i praksis bare skolenes ledelse som har et forhold til. PULS gir gode og informative rapporter, selv om resultatene må tolkes med forsiktighet. Man bør ha kjennskap til hva som ligger bak fargekodene for ikke å gjøre feiltolkninger. En skole mener det er positivt at systemet gir mulighet til kontinuitet og at det er likt på alle skolene. Skolene er uenige i hvorvidt PULS er et enkelt system. En skole mener dette, men flere andre mener at systemet har en høy brukerterskel. PULS er ikke kompatibelt med BMS, men det er egnet til å gi tallmateriale til noen av målene som er fastsatt i målekartet. Skolene ønsker at det i større grad var samsvar mellom virksomhetsplan/målekart og PULS. Telemark kommunerevisjon IKS 7

14 Kvalitetsutviklingssystemet har aldri blitt fulgt opp eller implementert på skolene. Noen skoler har brukt sjekklister fra systemet Kvalitetssikringssystem - internkontroll Fylkeskommunen har ikke noe helhetlig skriftlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven blir fulgt og for følge opp disse vurderingene. Fylkeskommunen mener at ved å gjennomføre styringsdialog, og ved å bruke balansert målstyring som styringssystem oppfyller de kravene til i loven om forsvarlig system. Fylkeskommunen har fått avvik av fylkesmannen ved tilsyn i mangler forsvarlig system/system for internkontroll. og på at de Fylkeskommunen har kjøpt inn en tilleggsmodul til PULS på tilsyn som skal tas i bruk til neste skoleår. Skolenes vurdering Oppfølging og kontroll av skolenes virksomhet skjer først og fremst gjennom styringsdialogene. En rektor nevner også ledersamtalen (medarbeidersamtale med rektor) som et forum der skolens virksomhet blir fulgt opp. En skole mener at det foreligger gode system på noen områder, f.eks. eksamen og spesialundervisning. Skolene gir uttrykk for at det er litt tilfeldig hvordan de blir fulgt opp eller kontrollert. Oppfølging skjer i alle fall ikke systematisk. Skolene har en veldig fristilt stilling i forhold til opplæringsavdelingen. En skole forteller at de har erfart at skolene tolker og praktiserer regelverket på forskjellige måter. De savner at en tydelig tolkning av regelverk og rutiner, og at skoleeier følger opp dette. En annen skole forteller at de har hatt tilsyn fra fylkesmannen på kapittel 9a i opplæringslova om elevenes skolemiljø. De fikk avvik på at de manglet et helhetlig system for internkontroll. Det gjorde også den andre skolen som fylkesmannen kontrollerte. Når har begge skolene brukt mye ressurser på å lage hvert sitt system for å dekke avviket. Rektor mener at det hadde vært nyttig med felles rutiner Tilstandsrapport Tilstandsrapport for videregående opplæring for skoleåret 2009/2010 ble behandlet i fylkestinget i 59/10 og for skoleåret 2010/2011 i sak 62/11. Rapportene omtaler: - elev/lærlingetall og lærertetthet - læringsmiljø - resultater (karakterer) - gjennomføring Fylkeskommunen bruker rapportmalen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Den legger opp til at lokale mål skal legges inn i rapporten. I tilstandsrapporten for 2011 er det satt opp følgende mål: 3 Timetall i videregående opplæring og Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsvarlig system for vurdering av lovkrav. 4 Opplæringslova Kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø Telemark kommunerevisjon IKS 8

15 Telemark fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger med rett til videregående opplæring skal få et godt opplæringstilbud og primært sitt førstevalg i utdanningsprogram. (Til elever og lærlinger) Ingen indikatorer ved læringsmiljøet skal gi negativt resultat under 3,5 ev. 1,4 på skalaen i Skoleporten eller rødt på elevundersøkelsen presentert av læringslaben/conexus. (Til læringsmiljø) Innen fellesfaget matematikk, skal det ikke være et negativt avvik på mer enn 0,2 karakterenheter til eksamen i forhold til landsgjennomsnittet. (Til resultater) LTP har som mål at 80 % av elevene skal i Telemark skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. ( Til gjennomføring) Det første målet er ikke å finne verken i LTP eller i målekartet. De tre siste målene samsvarer med mål fastsatt i LTP. Resultatene er kommentert i rapporten. Skolenes vurdering Skolene har ikke vært involvert i utarbeidelsen rapporten. Det ville de gjerne ha vært, eller i alle fall fått anledning til å uttale seg om rapporten. En skole mener det er nødvendig å legge ned mer arbeid i rapporten for at den skal gi god informasjon om tilstanden i videregående opplæring. 2.3 Revisors vurderinger Fylkeskommunen har ikke etablert et helhetlig skriftlig system slik som veilederen Forsvarlig system veileder om kravet til skoleeierne anbefaler. Gjennom styringsdialog, vurdereringer som gjøres i forbindelse med BMS og rapporter fra PULS, vil skolene og skoleeier gjøre vurderinger i forhold til kravene i opplæringsloven. Disse systemene er etter vår oppfatning ikke primært kvalitetssikringssystem, men systemer som har kvalitetsutvikling som formål. Den kvalitetssikringen som blir gjort vil langt på vei være et biprodukt av de vurderinger som gjøres av måloppnåelsen. Fylkeskommunen har gjennom å fastsette fokusområder i LTP, ved innføre BMS og PULS iverksatt tiltak som har kvalitetsutvikling som formål. Intervjuene med skolene tyder på at uensartet begrepsbruk og to overordna styringsdokument, med hvert sitt rapporteringsløp, kan føre til at tiltakene ikke virker så effektivt som forutsatt. Skolene har ulik forståelse av hvordan systemene skal fungere og ulik forståelse hvordan de skal praktiseres på skolene. Vi mener det burde være en klarere sammenheng mellom LTP og målekart, og mer felles begrepsbruk. Vi mener at skoleeier i for liten grad følger opp hvordan skolene iverksetter sentrale mål og føringer på skolen. Det er ingen oppfølging av virksomhetsplanen før en eventuell styringsdialog på våren. Dersom skoleeier ønsker at skolene skal utarbeide virksomhetsplan, bør det være en mekanisme som fanger opp at dette ikke er gjort eller ikke er gjort på riktig måte. Skoleeier bør vise at de er interessert i hvordan skolene bruker sentrale mål i sin virksomhet. Dersom styringsdialogen skal være et godt og hensiktsmessig verktøy for oppfølging av skolene, forutsetter det at man har såpass robuste strukturer at den faktisk blir gjennomført fast. Hvis skoleeier ønsker at styringsdialogen skal inngå i det forsvarlige systemet, må denne gjennomføres systematisk. Det innebærer bl.a. skriftlighet, og en viss forutsigbarhet og kontinuitet i gjennomføringen. Telemark kommunerevisjon IKS 9

16 Forskriften til opplæringsloven krever at skolene jevnlig skal gjennomføre skolebasert vurdering, dvs. vurdere i hvilken grad organiseringen og gjennomføringen medvirker til å nå fastsatte mål, og at skoleeier har ansvar for å se til at dette blir gjort. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om hva en slik vurdering skal inneholde eller hvordan den skal gjennomføres. Skoleeier har heller ikke definert innholdet i skolebasert vurdering nærmere. Gjennom PULS har skolene et godt system for å måle og vurdere kvalitet på sentrale områder. Fylkeskommunen vurderer også kvalitet i videregående skole i forbindelse med utarbeidelse og behandling av tilstandsrapporten. Vi mener at skolen oppfyller kravet til å gjennomføre skolebasert vurdering først og fremst gjennom prosessene med BMS og PULS. I hvilken grad skoleeier faktisk følger opp hvilke vurderinger skolene gjør vil trolig henge sammen med gjennomføring av styringsdialogen. Vi har merket oss at skolene og skoleeier har en ulik oppfatning av om system for kvalitetsutvikling fortsatt er et aktivt system. Skoleeier har ansvaret for at det skal foreligge et forsvarlig system for å vurdere regeletterlevelse, og det er anbefalt at det bør være et helhetlig system. Vi tolker ikke lovverket slik at skoleeier har plikt til selv å utarbeide et helhetlig system som gjelder for alle skolene, men skoleeier har ansvar til å sørge for at det foreligger forsvarlig system der opplæringen gjennomføres dvs. på skolene. Skoleeier må følge opp at slikt system foreligger og at det fungerer som forutsatt og en slik oppfølging må også gjøres systematisk. Et felles helhetlig system foreligger ikke, og skoleeier har etter vår oppfatning ikke system for å følge opp i tilstrekkelig grad at den enkelte skole har forsvarlige system. Avvik ved fylkesmannens tilsyn understøtter denne vurderingen. Vi mener derfor at fylkeskommunen ikke oppfyller kravet til forsvarlig system, selv om det kan være at det er gode rutiner på noen områder. Det følger av dette at vi mener at fylkeskommunen ikke har gode nok kvalitetssikringstiltak når det gjelder videregående skole. Fylkeskommunens kjøp av tilsynsmodul i PULS, kan medvirke til å dekke kravet til forsvarlig system i opplæringsloven Skolene etterlyser felles rutiner i større grad. Det virker som lite hensiktsmessig ressursbruk at hver skole selv utarbeider omfattende rutiner, f.eks. slik som det nå er gjort for å dekke avvik i fylkesmannens tilsyn på opplæringsloven kapittel 9a. Fylkeskommunen har utarbeidet rapport om tilstanden i den videregående opplæringen slik som opplæringsloven krever. I tilstandsrapporten er det brukt mål som ikke er i samsvar med uttalte mål verken i LTP eller målekart. Dette styrker inntrykket av at fylkeskommunen ikke har helhetlige styringsdokumenter. 3 Kompetanse og undervisningstimer 3.1 Revisjonskriterier Undervisningen skal gis av lærere med godkjent kompetanse. Fylkeskommunen må ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Systemet bør ses i sammenheng med kravet om å ha et forsvarlig system. Telemark kommunerevisjon IKS 10

17 Elevene skal ha undervisning i utvalgte fag som minst tilsvarer følgende timetall: Studieretning Fag Årlig timetall Studiespesialisering vg 1 Naturfag og matematikk 140 Fremmedspråk 113 Idrettsfag vg 1 Aktivitetslære Bygg og anlegg vg 1 Programfag produksjon 337 Helse og sosial vg 1 Programfag helsefremmende arbeid 197 Medier og kommunikasjon vg 1 Programfag medieproduksjon 159 Restaurant og matfag vg 1 Programfag råstoff og produksjon 177 Service og samferdsel Programfag drift og oppfølging 168 Teknikk og industriell produksjon Tekniske tjenester 140 Skoleeier må ha et forsvarlig system for å vurdere om innhold og omfang av undervisningen er i samsvar med opplæringsloven, og at undervisningen blir gitt av kompetente lærere. 3.2 Fakta og funn Kompetanse og kompetanseutvikling Rektorene ansetter lærere og har ansvar for at lærerne har kompetanse i samsvar med krav i loven. Personalkontoret har en rådgivende funksjon ovenfor rektorene. Alle fem skolene som vi har undersøkt har ansatt lærere uten godkjent utdanning. Disse lærerne mangler pedagogisk utdanning og/eller yrkesteoretisk utdanning. Antall lærere uten godkjent utdanning varierer fra én til ni. Lærere uten godkjent utdanning blir ansatt midlertidig eller ansatt på vilkår. Vilkåret innebærer at lærerne får tre år til å skaffe seg manglende utdanning. En av skolene vi har snakket med, har i ett tilfelle måttet si opp en lærer fordi utdanning ikke ble gjennomført innen fristen. Ved en annen skole er det gitt dispensasjon fra vilkåret, slik at en lærer uten godkjent utdanning ble fast ansatt. Kompetanse 2011* Telemark Sør-Norge Landsgj.sn** Andel lærere med universitets-/høgskoleutd høyere nivå, samt pedagogisk utdanning 18,6 20,9 22 Andel lærere med universitets-/ høgskoleutd. høyere nivå uten pedagogisk utdanning 4,8 5,4 5,8 Andel av lærere med universitets-/ høgskoleutdanning lavere nivå, samt pedagogisk 63,1 57,6 55,9 utdanning Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk 8,2 8,5 8,4 utdanning Andel lærere med videregående utdanning 5,3 7,6 8,0 *)Ureviderte tall pr **) Uten Oslo Kostra viser at Telemark har en lavere andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning på høyere nivå og pedagogisk utdanning enn sammenligningsfylkene. Til gjengjeld har Telemark en høyere andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning på lavere nivå og med pedagogisk utdanning enn sammenligningsfylkene. Andelen lærere som mangler pedagogisk utdanning eller som bare har videregående skole er lavere i Telemark enn i Telemark kommunerevisjon IKS 11

18 sammenligningskommunene. Ut i fra tallene kan vi ikke si noe om lærerne underviser i det faget de har utdanning i. Telemark fylkeskommune har utarbeidet personalstrategi om strategisk kompetanseutvikling som ble vedtatt i administrasjonsutvalget i 7/11. Fylkeskommunen arbeider også med en administrativ handlingsplan for kompetanseutvikling, men denne planen er ikke ferdig enda. I følge opplæringsavdelingen blir det hvert år sendt ut invitasjon/orientering om høyskoletilbud/rektorskole og andre kompetansehevingstilbud til skolelederne. På egen kursdag inviterer skoleeier alle skoleledere og orienterer om forventninger vedrørende kompetanseutvikling og om avtaleverket som gjelder for dette. Det er ingen skriftlig rutiner for dette, men i følge skoleeier har det blitt gjennomført slik i mange år. Lærerne har fem planleggingsdager hvert år. Planleggingsdagene blir brukt til planlegging og kompetanseutvikling. Opplæringsavdelingen arrangerer felleskurs for lærerne på to av disse dagene. De andre planleggingsdagene disponeres av skolene. Antall planleggingsdager skal nå utvides til seks. Skolene har midler til kurs på sine budsjett. Opplæringsavdelingen har også midler til kurs og etter- og videreutdanning som lærere kan søke om. I noen tilfeller er det også statlige midler til etterutdanning av lærere. Fylkeskommunen har utarbeidet flere maler for gjennomføring av medarbeidersamtale som kan skolene bruke. Kompetansebehov/-ønske er tema i to av tre maler vi har sett. En skole er i gang med å utarbeide en samlet kompetanseplan for sine ansatte. Det er ikke fast rutine at skolene rapporterer behov til etter- og videreutvikling til opplæringsavdelingen. Skolene melder inn slike behov i den grad de mener det er nødvendig. Det er heller ikke rutine for at skolene rapporterer inn gjennomført etter- og videreutdanning. Skolenes vurdering Skolene mener at det er mange tilbud og muligheter for kompetanseutvikling for lærere som ønsker det selv. Kartlegging av ønsker om kompetanseutvikling skjer først og fremst gjennom medarbeidersamtalene. Skolene bruker stort sett fylkeskommunens maler for medarbeidersamtale. Skolene mener at de kartlegger behov for kompetanseutvikling når stillingsplan og linjetilbud blir fastlagt, gjennom faggruppene på skolen og på andre møter. Etter- og videreutdanning skjer primært ut i fra lærernes egne ønsker. En skole mener det kan være vanskelig å få til etter- og videreutdanning for lærere som har behov for kompetanseutvikling, men som ikke ønsker det selv. En skole mener at det er et system for kompetanseutvikling, men at det er mangelfullt. Skolen mener at det ikke er god nok sammenheng mellom det felles opplæringstilbudet til fylkeskommunen og skolens behov. Rektor ønsker at skolene i større grad kunne styre disse pengene selv. Telemark kommunerevisjon IKS 12

19 3.2.2 Bruk av vikarer Fylkeskommunen har ikke skriftlige rutiner for bruk av vikarer. Skoleeier mener det er en overordnet føring for vikarbruk som skolene skal følge. Denne innebærer at det skal så langt som mulig settes inn vikar, og at elever på VG1 skal prioriteres. På yrkesfag hvor det ofte er kompliserte og til dels farlige maskiner/redskap, må man ha systemer som gjør det mulig å bytte fag. I følge opplæringsavdelingen er den enkelte skole forpliktet av lov og forskrifter når det gjelder å ivareta elevenes rettigheter, og skal således ha forsvarlig system som sikrer at den enkelte elev får sine rettmessige antall timer når det gjelder fag, innhold og timetall. Opplæringsavdelingen har for kort tid siden bedt skolene om å rapportere inn hva som faktisk blir gjort ved behov for vikar. Skolenes vurdering To av skolene kjente til at det var gitt en overordnet føring for bruk av vikar. De andre tre skolene kjente ikke til dette. Skolene har likevel en felles holdning til bruk av vikar, det skal så langt som mulig settes inn vikar. Dette er et mål som kan være vanskelig å etterleve, særlig ved ikke-planlagt korttidsfravær. Skolene mener at det i utgangspunktet er samme kvalifikasjonskrav til vikar som det er til fast lærer, men det er ofte vanskelig å få vikarer som har samme kompetanse, særlig ved korttidsfravær. En skole forteller at de anslår at ca. 5 % av vikartimene gjennomføres uten kvalifisert vikar. I noen tilfeller vil vikar bare sikre tilsyn i klassen. Noen skoler gjør også om på timeplanen for å sikre elevene kvalifisert undervisning. Dette blir gjort oftere på yrkesfaglige studieretninger, enn på studiespesialisering. Lærerne skal ha utarbeidet arbeidsplaner som hentes frem ved fravær. Dersom skolen anser det som hensiktsmessig eller ikke klarer å skaffe vikar, settes elevene settes i gang med arbeidsoppgaver etter planen av avdelingsleder eller administrativt personale, enten alene eller med tilsyn. Avdelingsleder kan være tilgjengelig for veiledning. En skole var kritisk til kravet om å rapportere på vikarbruk. De må rapportere om bortfall av undervisning, uten at det er klart definert på hva som regnes som bortfall og hva som defineres som undervisning Omfang av undervisning Fylkesmannen gjennomførte tilsyn hos fylkeskommunen i Tilsynet skulle avdekke om fylkeskommunen hadde et forsvarlig system som var egnet til å oppfylle elevenes krav på minste årstimetall for videregående opplæring. Fylkesmannen stilte krav om at fylkeskommunen skulle dokumentere at det var planlagt organisert opplæring i videregående skole som var egnet til å gi den enkelte elev minste årstimetall. Kravet til planlegging innebar i flg. fylkesmannen: - Planen skulle være skriftlig - Planen skulle budsjettere i samsvar med krav til minste årstimetall - Planen skulle være realistisk i forhold til muligheten for faktisk gjennomføring. Dvs. at den skal inneholde tiltak og prosedyrer for gjennomføring, herunder Telemark kommunerevisjon IKS 13

20 opplæring for elever som ikke er trukket ut til eksamen, fravær av lærer og lignende. Det skal avsettes tilstrekkelig ressurser til gjennomføring. - Planen skal være kommunisert i organisasjonen Fylkesmannen fant at fylkeskommunen ikke hadde forsvarlig system slik som loven krevde. Fylkeskommunen skriver i sitt svar fra august 2008 at de vil utvide og detaljere planarbeidet for å sikre en forsvarlig planlegging og dokumentasjon av minste årstimetall. Dette innebar: - årsplan/aktivitetsplan - plan for den enkelte avdeling/utdanningsprogram - plan for den enkelte klasse/gruppe - plan for det fag Fylkeskommunen skriver videre at planarbeidet vil bli fulgt opp gjennom året og kontrollert i forhold til lovoppfyllelse ved årsslutt. Eventuelle avvik vil bli fulgt opp i god tid før neste skoleår starter. Skolene utarbeider timeplan i tråd med krav til minste årstimetall. Fylkeskommunen har et felles verktøy for planlegging. Skolene har forskjellig praksis i planleggingen, noen tar hensyn til gjennomføring av eksamen og hensyn til dager der det ikke er ordinær undervisning (f.eks Operasjon Dagsverk), andre skoler gjør ikke dette. Skoleeier har ikke gitt noen føringer for hvordan aktiviteter som ikke er ordinær undervisning skal behandles i planleggingssammenheng, slike aktiviteter kan være ekskursjoner, Operasjon Dagsverk, eksamen ol. Det er ikke regulert i sentrale regelverk hvordan slike forhold skal behandles, lovgiver har overlatt denne vurderingen til skoleeiers skjønn. Det er heller ikke gitt føringer fra opplæringsavdelingen på om skolene skal telle timene som elevene får i de ulike fagene. I følge skolene har timetall vært tema på styringsdialogen, uten at det en gjort noen faktisk kontroll. Vi har undersøkt hvordan årstimetallet i utvalgte fag ble gjennomført for skoleåret 2010/2011. Det varierer hvor nøyaktige tilbakemeldinger skolene har gitt oss på faktisk gjennomføring av fagene. Noen skoler har ikke registrert eller spesifisert antall vikartimer. I fremmedspråk for vg1 er kravet minimum 113 timer i året. Fremmedspråk vg 1 Skole 1 Skole 2 Skole 3 Ordinært planlagte timer ,5 Temadager, ekskursjoner, annet 4,5 Sum planlagt Bortfall pga. eksamen 3 3,75 Annen aktivitet 6 12* 4,5 Timer med vikar 9 Timer uten vikar 8,25 KILDE: Skolene *) Skolen har bare oppgitt at timene er omdisponert. I naturfag og matematikk vg 1 er kravet minimum 140 timer i året. Matematikk og naturfag vg 1 Naturfag* Matte-skole 1* Matte-skole 2 Ordinært planlagte timer ,50 Temadager, ekskursjoner, annet 31,72 Telemark kommunerevisjon IKS 14

21 Sum planlagt ,25 Bortfall pga. eksamen 4 4 3,75 Annen aktivitet Timer med vikar 15,75 Timer uten vikar 7,5 KILDE: Skolene *) Skolen teller ikke timer, skolen har stipulert antallet. I programfag produksjon er kravet minimum 337 timer i året, for programfag helsefremmende arbeid er kravet 197 timer og for programfag tekniske tjenester er kravet minimum 140 timer. Vg 1 Produksjon BA* Helsefr.arb Tekn. Tjen. Ordinært planlagte timer Temadager, ekskursjoner, annet 7 14 Sum planlagt Bortfall pga. eksamen Annen aktivitet Timer med vikar Timer uten vikar KILDE: Skolene *)Bygg- og anleggsteknikk I Medieproduksjon er minstekravet 159 timer i året, Aktivitetslære skal ha minimum 140 timer, Råstoff og produksjon skal ha minimum 177 timer og Drift og oppfølging skal ha minimum 168 timer i året Vg 1 Medieproduksjon Aktivitetslære Råstoff og produksjon Drift og oppfølging* Ordinært planlagte timer ,5 Temadager, ekskursjoner, oa ,5 Sum planlagt Bortfall pga. eksamen ,75 Annen aktivitet Timer med vikar ,75 Timer uten vikar ,5 KILDE: Skolene *)Skolen har bare oppgitt tall for en del av faget. Totaltimetall er planlagt i tråd med kravet. 3.3 Revisors vurderinger De skolene som vi har undersøkt har i all hovedsak ansatt kvalifiserte lærere. Lærere uten godkjent utdanning, blir ansatt på vilkår. Vikarers kompetanse vil variere. Fylkeskommunen har ikke skriftlige rutiner for å sikre at ansatte i skolene får nødvendig kompetanseutvikling. Fylkeskommunen har etablert en praksis som gir ansatte kompetanseutvikling gjennom å ha felles planleggingsdager, og ved å ha midler til kurs, etter- og videreutdanning. Vi er usikre på i hvilken grad planleggingsdagene fanger opp kompetanseutviklingsbehovet til de andre gruppene som er omtalt i opplæringsloven 10-8, nemlig skoleledere og personale med særoppgaver. Kravet er at fylkeskommunen skal ha et system for kompetanseutvikling, dette innebærer at arbeidet for å sikre kompetanseutvikling må gjøres systematisk. Kompetansekartlegging og Telemark kommunerevisjon IKS 15

22 vurdering av behov for kompetanseutvikling gjøres på skolene, gjennom medarbeidersamtalene og av skolenes ledelse. Det er ingen fast ordning for å rapportere resultatet av disse vurderingene til skoleeier, og heller ikke rapportere hva som er gjort for å dekke avdekkede behov. Vi mener derfor at kravet til å ha et system som sikrer nødvendig kompetanseutvikling ikke er oppfylt, selv om fylkeskommunen har tiltak som gir kompetanseutvikling til de som deltar. Hva som er en godkjent undervisning er ikke entydig definert. Undervisning er mer enn at en lærer foreleser for elevene i ett klasserom. Ekskursjoner, Operasjon Dagsverk ol. kan inngå i undervisningen. Ved læreres fravær blir det i noen tilfeller praktisert at elevene blir satt i gang med å jobbe alene med faget. Det vil være opp skolens/skoleeiers skjønn å vurdere hva som er forsvarlig og om elevenes rettigheter blir ivaretatt. Det vil likevel være en grense hvor mye ordinær undervisning som kan falle bort. Skolene vi har undersøkt vurderer dette ulikt når de planlegger elevenes årstimetall, i praksis betyr dette at elever på forskjellige skoler kan få litt forskjellig årstimetall i samme fag. Vi mener at det kunne være hensiktsmessig om skoleeier i større grad gav føringer for hva som skal regnes for gjennomført undervisning og hvordan eksamener, ekskursjoner o.l skal planlegges, slik at elever og lærere får like betingelser på fylkeskommunens skoler. I de skolene og fagene som vi har undersøkt, er det planlagt timetall som er i samsvar med eller over minstekravet til årstimetall. Fylkeskommunen har tidligere fått avvik på tilsyn av fylkesmannen på manglende forsvarlig system som var egnet til å oppfylle elevenes krav til minste årstimetall, og har i brev lovet å iverksette tiltak. Vi har ikke undersøkt i detalj som skolene planlegger slik som fylkeskommunen skriver til fylkesmannen, men vi har undersøkt om skoleeier følger opp skolene på dette området. I følge skolene gjøres dette i forbindelse med styringsdialogen, og når styringsdialogen faller bort blir det i praksis liten oppfølging av skolenes arbeid på dette området. Vurderingen i pkt. 2.3 om at fylkeskommunen ikke har et tilfredsstillende forsvarlig system generelt, betyr at vi mener at fylkeskommunen heller ikke har gode nok tiltak for å sikre at elevene får tilstrekkelige antall undervisningstimer eller at lærerne har tilstrekkelig kompetanse. 4 Ressursbruk og virkninger av ny budsjettfordelingsmodell 4.1 Fakta og funn KOSTRA-sammenligning I sammenligningen av Kostra-tall er det brukt brutto driftsutgifter. Bruttoutgiftene viser alle utgifter som skolene har (sykepenger og momskompensasjon er trukket fra). Elevtallet som ligger til grunn for beregningene er vektet med 7/12 av elevtallet for skoleåret 2009/2010 og 5/12 av elevtallet for skoleåret 2010/2010. På den måten er det samsvar mellom regnskapsår og skoleår. Det er tatt utgangspunkt i elevtall per 1. oktober. Videregående skole 2011** Telemark Sør-Norge Landgj.sn.* Brutto driftsutgift videregående opplæring i skole, per elev Brutto driftsutgift 521, 527, Telemark kommunerevisjon IKS 16

23 studieforberedende utd.prog. per elev Brutto driftsutgift 522, 526, 528, yrkesfaglige utd.prog. per elev Andel elever i studieforberedende utd.prog. 46,7 48,1 47,4 Andel elever i yrkesfaglige utd.prog. 53,3 51,9 52,6 Brutto driftsutgift 510 Skolelokaler og internat per elev Brutto driftsutgift 515 Skoleforvaltning per elev Brutto driftsutgift 520 Ped.ledelse og ped. fellesutgifter per elev Lønnsutgifter per elev, alle studieretninger KILDE: SSB *) Uten Oslo **) Ureviderte tall per I Telemark er det flere elever enn gjennomsnittlig som velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Yrkesfaglige utdanningsprogram er dyrere enn studieforberedende utdanningsprogram. Likevel har Telemark lavere samla utgifter til videregående skole enn landsgjennomsnittet og lavere enn sammenlikningsfylkene. Men Telemark har høyere utgifter enn sammenligningskommunen til Skoleforvaltning (funksjon 515). I denne funksjonen ligger fellesutgifter og støttefunksjoner knyttet til videregående opplæring Ny budsjettfordelingsmodell - virkninger Asplan Viak AS gjennomførte vinteren 2009/2010 en utredning av kompetansesektoren i fylkeskommunen. Bakgrunnen for utredningen var at fylkeskommunen ønsket en kartlegging av ressursbruken innen videregående opplæring, inklusiv hvordan ressursbruken henger sammen med faktorer som skolestruktur, skolestørrelse, tilbudsstruktur, oppfylling av klasser på ulike utdanningsprogrammer samt føringer i lov- og rammeverk og avtaleverk. Utredningen konkluderte blant annet med at fylkeskommunen burde oppdatere og forenkle sin budsjettfordelingsmodell, slik at beregningene kunne etterprøves både av skolene og politikerne. Asplan Viak AS anbefaler å endre budsjettfordelingsmodellen i en retning som i større grad vektlegger tildeling per elev, i stedet for å ha en tildelingsmodell som legger vekt på klasser. Asplan Viak sin undersøkelse viser også at det er store forskjeller mellom skolene når man sammenligner utgift per elev. Dette har sammenheng med at noen utdanningsprogram er dyrere enn andre, og at andel elever med særskilt tilpasset undervisning varierer. Asplan Viak er ikke sikker på om dette forklarer alle forskjeller. Arbeidet med å lage en ny budsjettfordelingsmodell for skole startet opp våren Arbeidet ble utsatt i påvente av Asplan Viaks rapport. Fylkeskommunen skriver at de har forsøkt å ivareta hovedfunnene til Asplan Viak i den nye budsjettfordelingsmodellen. Budsjettfordelingsmodellen ble vedtatt av fylkestinget i sak 61/10. Modellen ble tatt i bruk første gang i budsjettet for 2011, den ble innarbeidet som budsjettendring gjeldende fra skoleåret 2011/2012. Modellen fungerer på følgende måte: Fast grunnsum per skole basert på geografisk område (2,5 mill kr og 5,5 mill kr) Manuelt budsjettert husleie og energiutgifter Telemark kommunerevisjon IKS 17

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning

Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning Kvalitet i skolen Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 714019 2012

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune

Kvalitetsvurdering - Rakkestadskolen. System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune System for kvalitetsvurdering av skolene i Rakkestad kommune Strategi for kvalitetsutvikling i Rakkestadskolen Når vi skal arbeide med å utvikle kvaliteten i våre skoler er det ved siden av læreplan- og

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Ressursbruk i grunnskolen

Ressursbruk i grunnskolen - Tinn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 726 009 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Problemstillinger...1 1.2 Avgrensing...1 2 Metode og kvalitetssikring...1 2.1 Metodevalg

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I STEIGEN KOMMUNE Juni 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med forvaltningsrevisjon

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring Halden kommune 13.4.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5 4 REVISJONSKRITERIER...6

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2014-2015 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer