Strategic Energy Technology Plan, SET-planen 1

Transkript

1 Notat Emne: Kort info om SET-planen Til: Den det måtte angå Kopi: Fra: Beate Kristiansen Saksbehandler: Vår referanse: Dato: Mars 2011 Strategic Energy Technology Plan, SET-planen 1 SET-planen er EUs samarbeidsarena for å fremskynde utviklingen av strategisk viktige energiteknologier. SET-planen er mer enn en plan, som navnet skulle tilsi. SET-planen utgjør EUs teknologispor mot 3*20 målene (og videre mot 2050). SETplanen er initiert av EU-nasjonene for å samkjøre relevante finansielle virkemidler og instrumenter på energiteknologiområdet ut fra omforente planer etablert under SET-planen innenfor forskning, utvikling, demonstrasjon og tidlig markedsintroduksjon. SET-planen med sine hovedelementer Styringsgruppe (Steering Group, SG), Industriinitiativ (European Industrial Initiative, EII) og Forskningsalliansen (European Energy Research Alliance, EERA) er besluttet i Rådet (Council) og initiert 2007/2008. SET-planen er i sin spede operative begynnelse. Utformingen pågår, på mer og mer detaljnivå, og SET-planen influerer stadig fler finansieringsinstrumenter. SET-planen er EUs eneste satsing på området, det finnes i dag ingen annen tilsvarende/overlappende satsing. Dette notatet gir en nærmere beskrivelse av SET-planen, dens drivere og prinsipper, organisering, hovedelementer, Norges posisjoner, finansieringsinstrumenter mm. 1

2 Drivere og prinsipper En sentral driver bak SET-planen er behovet for å styrke europeisk næringsliv. SET-planen bygger på erkjennelsen av at busines as usual ikke er nok, at teknologiutviklingen (og -spredningen) må forseres og at dette krever bedre samarbeid mellom medlemsland (MS), næring/forsoningsaktører og Kommisjonen (EC). Nye måter å samarbeide på må tas i bruk. Løft som er for tunge for enkelt aktører, en enkelt bransje eller et land må tas av flere og en søker å minske overlapp og hull, samt bedre effektiviteten i utnyttelsen av ressursene. Kun noen få prosent av EUs FoU er koordinert på EU-nivå. Bedre samarbeid eller koordinering i forbindelse med bruken av noe av de mer ukoordinerte FoU-midlene vil kunne maksimere utbyttet av ressursene. Tilnærmingen til utfordringen er pragmatisk. Utgangspunktet er å starte nå med det en har/det enkleste. Følgende prinsipper er sentrale: «Variabel geometri» de som vil noe er med Bruke/bygge på eksisterende virkemidler og instrumenter Disse to punktene bygger hhv på erkjennelsen av at det for tiden er for krevende å få alle til å enes om alt og at det de nærmeste årene handler mer om prioritering (i tema og virkemiddel/instrument) innen for eksisterende økonomiske rammer enn en reell mulighet for å få på plass vesentlig med nye friske penger til formålet. 2 Hovedelementer SET-planens øverste organ er styringsgruppa bestående av MS-representanter på høyt departementsnivå. EC har sekretariatet i SG og møtene ledes av EC. Industrien engasjeres gjennom EIIene (European Industrial Initiatives) og forskningsinstituttene i EERA (European Energy Research Alliance). Se og figur 1. Universiteter er representert i EERA ved EUA (European University Association). EUA er i ferd med å etablere en egen energirelatert gruppering EPUE (European Platform of Universities engaged in Energy Research) for EERA. Figur 1: Hovedelementene i SET-planen 2 Nye midler er klart velkomment. SET-planen er klar til å håndtere det og når mulighetsrom åpnes. (Ref. SET-plan arbeid ift EEPR og NER 300) 2

3 SET-planens informasjonssystem, SETIS, utarbeider underlag for beslutningstagerne som analyser, kartlegging, statistikk o.l., og har en webside 3 med relevant informasjon. SETIS driftes av EUs Joint Research Centre (JRC). Så langt er det initiert EIIer innen: vind, el.nett, CCS, sol, bio, atom og Smart Cities. I tillegg er det allerede et operativt industriinitiativ for hydrogen og brenselselle (FCH JU) Andre dimensjoner, som internasjonalt samarbeid og energi-materialer, skal og utvikles videre. Det internasjonale (samarbeid utover EU/assosierte land) ble sparket i gang på SET-plan konferansen i november Det er og startet arbeid for å definere et veikart for FoU innen materialer for energi. EIIene European Industrial Initiatives SET-planen identifiserer EII er som en driver for å styrke industriens/næringslivets innovasjon (inkl. forskning) innen energi. De Europeiske Teknologiplattformene (ETP) har en sentral rolle i de fleste EIIene. De representerer industrien/næringslivet/bransjen og fører planene i pennen basert på sine egne Strategiske forskningsagendaer (SRA) 4, samt innspill og utfordringer fra EC og MS. Det ble tidlig i prosessen initiert samtaler med Teknologiplattformer (ETP) og andre stakeholdere i de (foreløpige) identifiserte sektorene i SET-planen for utvikling og implementering av ambisiøse felles planer gjennom industriledede PPP (public-private partnerships) EIIs. Først ble et overordnet veikart 5 for lansert. Veikartet er basert på arbeid i de foreløpig syv prioriterte energisektorene/teknologiområdene 6 : El.nettet, vind, CCS, sol, bio, smart cities og atomkraft. Dette har videre blitt detaljert i 3-årig implementeringsplaner for EIIene. Arbeidet og planene har forskjellig karakter og modenhet i de forskjellige EIIene. EIIene har forskjellig modenhet og opererer forskjellig da bransjene er forskjellig. Hvilke tema det utvikles EIIer for avhenger av i hvilken grad 1) det har et vesentlig potensiale for å bidra til målene 2) bransjen evner til å organisere seg og formidle omforente prioriteringer. Tre EIIer ble formelt lansert på SET-plan-konferansen i mai 2010 (Vind, Grid og CCS). Tre til ble lansert på SET-plan-konferanse i november 2010 (sol, bio og atomkraft). I sommer ble det opprettet EII-teams for hver EII bestående av industri v/etper, MS, EC og andre i enkelte EIIer, for å ivareta det videre utviklings- og implementeringsarbeidet. Det jobbes nå mye med å knytte finansieringsinstrumenter til EIIenes implementeringsplaner. F.eks. vil størstedelen av årets FP7 utlysning bestå av topic ihht EIIenes implementeringsplaner. I tillegg jobbes det i skrivende stund med å se på hvordan MS og EC/FP7 kan finansiere topic sammen og hvordan flere MS sammen kan finansiere prosjekter Og til dels SDD (Strategc Depolyment document) 5 Lagt frem av EC okt Hydrogen og brenselceller er allerede en EII gjennom FCH JUen 3

4 EERA European Energy Research Alliance I EERA jobber europeiske forskningsinstitutter sammen. Formålet er: to accelerate the development of new energy technologies by conceiving and implementing Joint Research Programmes (JP) in support of the Strategic Energy Technology (SET) plan by pooling and integrating activities and resources, combining national and Community sources of funding and maximising complementarities and synergies. EERA har fokus på energiforsking med medium til lengere tidshorisont. Mens EIIene har en mer marketsnær fokus. Det jobbes med å etablere koblingen og grenseflaten mellom respektive EERA JPer og EIIene. EERA styres av 15 institutter, fra 15 forskjellige land. I de underliggende JPene deltar imidlertid over 70 organisasjoner og flere kommer til. EERA har jobbet imponerende raskt og effektivt. Tunge forskningsaktører er dedikerte og har lagt ned mye arbeid. Det er offisielt lansert 7 JPer: Wind, Photovoltaic, Smart Grids og Geothermal (SET-plan konf., Mars 2010) Materials for Nuclear, Bioenergy og Carbon Capture and Storage (Nov 2010) Aktiviteten som inngår tilsvarer over 1000 fulltids forskere fra 74 forskjellige organisasjoner. Det er for tiden under utforming JPer på: Concentrated Solar Power, Marine Energy, Smart Cities, Basic Science for Energy Research og Energy Storage. I JPene koordinerer aktører seg som har vesentlig aktivitet på området. Det legges opp til kunnskap- og resultatutveksling mellom deltagerne, ikke bare ved prosjekters slutt med også underveis slik at informasjonsdelingen er med på å forme utviklingen av de innlemmede prosjektene. Aktivitetene bidrar således til kunnskap- og kompetanseheving hos deltagerne. Foreløpig er det eksisterende prosjekter og ressurser som koordineres. EERA er en ordning for å samkjøre MS-finansierte aktiviteter. EC har indikert at det kan komme noe støtte derifra etter hvert. EERA Wind er den JPen som har kommet lengst. For forskningsinstituttene har måten en jobber på mange likheter med IEA IA (Implementing Agreements). Men en hovedforskjell er at IEA er topp/myndighets initiert, mens i EERA er engasjementet sprunget ut fra instituttene. Behov/utfordringer som skisseres er: a) Støtte til resultat-/kunnskapsdeling (f.eks workshops) b) Avklaring av hva som kan deles/er åpen informasjon (fra KMBer, FMEer ) c) Støtte til arbeidet med å etablere og drifte JPer Noen ser også for seg egne utlysninger til selve forskningssamarbeidet, men de fleste mener dette (foreløpig) kan/bør foregå innenfor eksisterende ordninger i MSprogrammer. Finansieringsinstrumenter og -virkemidler la EC frem "Investing in the Development of Low Carbon Technologies (SET- Plan)" (inkl. Roadmap, Impact Assessment, Technology Map and a report on "R&D investment in the priority technologies of the SET-Plan"). Dette drar opp et overordnet veikart og indikerer nivået på behovet for finansiering av de forskjellige delene av veikartet. 4

5 Gjennom SET-planen skal eksisterende og eventuelle nye finansieringsinstrumenter samkjøres, og brukes i hht omforente/koordinerte planer. SET-planen legger således føringer for utlysningene i FP7 og andre virkemidler. Gjennom SET-planen sees finansieringsinstrumenter i sammenheng. En liste over relevante instrumenter for SET-planen sees nedenfor. Forskjellige instrumenter passer til forskjellige typer utfordringer/prosjekter. Det jobbes med å ta i bruke/innlemme flere instrumenter i implementeringen av SET-planens planer (spesielt EIIenes implementeringsplaner). EC alone: o FP7, Framework Programme o IEE, Intelligent Energy Europe (CIP) o EEPR, Krisepakka * Member States alone: o National programmes o ETS inkl. NER 300* o Structural funds* EC and Member States together: o SET-Plan Spearhead Projects (se option 5 nedenfor) o ERA-NET / ERA-NET + Several Member States together: o joint or coordinated calls, alignment of programmes o ad-hoc arrangements (ETS NER 300) o EERA, European Energy Research Alliance EIB & RSFF: European Investment Bank* through loans, the Risk Sharing Finance Facility, guarantees, equity (possibly in combination with any of the above) *= Norge ikke med / norske aktører ikke (eller meget begrenset) tilgang til Det er for tiden spesielt fokus på å få på plass instrumenter mellom flere MS og mellom EC (spesielt FP7) og flere MS. Det er ventet at FP7 WP2012 vil inneholde slike samarbeid. I høst ble 5 opsjoner diskutert og på sist SG møte ble følgende besluttet (ref. møtereferat fra SG-møte 28/ ): The Steering Group welcomed the document and agreed to proceed step by step with these options as follows: Option 1 (coordination/synchronisation of EC and national projects with an EU "glue"): it's not an option but a necessity to be put into operation immediately within the EII Teams in close cooperation with SETIS. This mapping exercise will include significant projects, activities, as well as resources (such as test facilities and other existing capital investments) that could contribute to the various EIIs Implementation Plans. Option 2 (coordination/synchronisation of EC and MS calls for proposals families of projects): to start immediately within the EII Teams. Public funders must engage together in the process. Option 3 (ERANET+: joint calls between EC and MSs): to proceed immediately with the identification of the possible areas where an ERANET+ 5

6 action is justified and brings a real EU added value. This will be done by the EII Teams, in close cooperation with the Energy Programme Committee and the Steering Group, in view of the EC FP WP Option 4 (Joint MSs funding of EC FP Reserve List projects): more reflection is needed with the Sherpas to put this option in practice. The results of the EC FP WP 2011 evaluations could be an opportunity to proceed with this option if the operational difficulties are sorted out. Option 5 (Joint (co-funded) EC-MSs projects - Third Party Financing of FP projects): this is at the same time the most complex and the most innovative option. It was agreed that more analysis and exchange of information was required with the Sherpas to put this option into practice. As a conclusion, the Commission will inform the EII Teams on the concrete results of this meeting, while the Steering Group Members will give clear instructions to their representatives in these Teams. In parallel, the Commission will ensure that the EC FP WP 2012 includes the appropriate actions to support Options 1, 2 and 3 and that a suitable link with the preparation process of the next Framework Programme (FP8) is made. Norges posisjoner og muligheter Norge har etter egen forespørsel fra OED fått bli med i EUs SET-plan. SET-planen er forankret hos MS gjennom Rådsprosessen, der MS ved ministere initielt vedtok etableringen av SET-planen og behandler nå og da nye aspekter ved SET-planen. Siden Norge ikke er med i Rådsprosessen mangler tilsvarende politisk forankring av SETplanen i Norge. Formelt sett har Norge en observatør-posisjon 7 i Styringsgruppa. De Norske posisjonene i Styringsgruppa holdes av OED v/ann Ingeborg Hjetland & Tore Grunne. Styringsgruppa møtes to-tre ganger per år og har en Sherpagruppe som ivaretar fremdrift i arbeidet gjennom året og er link til nasjonale relevante SET-planarbeid. Den sentrale SET-plan Sherparollen holdes av NFR v/ Beate Kristiansen. Avhengig av hvilken rolle Norge velger å spille i SET-planen har vi mulighet til å: medvirke til at SET-planens og EUs målsetninger nås, inkludert bidra inn mot energi- og klimautfordringen ivareta Norske interesser i design og utvikling av potensielt den viktigste Europeiske arenaen for energirelatert FoU og teknologiutvikling. Fra ECs side vektlegges betydningen av erfaringene opparbeidet gjennom SET-planen for utformingen av FP8 og de andre JPIene (Joint Programme Initiatives). Således vil det som skjer i SET-planen kunne ha betydning utover det det jobbes med i SET-planen i dag. I de fleste EII-teamene er det den relevante Teknologiplattformen (ETPen) som representerer industrien/næringen. De respektive ETPene er meget sentrale ifm EIIene. Det er her mye av prioriteringsarbeidet foregår. Således er det viktig at norske aktører deltar her. 7 Også i FP7 har Norge formelt sett en observatør-posisjon. I praksis er det stort sett gode argumenter og vilje til medvirkning som avgjør i hvilken grad en har gjennomslagskraft. 6

7 For å få gjennomslagskraft er det også helt sentralt at vi er koordinert på norsk side når det gjelder prioriteringer og budskap inn i de relevante delene av ETPene, EII-teamene, FP7 PC og andre relevante fora både mellom og på vers av på myndigheter og industri- /forskningsaktører. Norge har foreløpig prioritert deltagelse i EIIene på vind, el.nettet og CCS. Nylig er det utnevnt egne norske EII-team representanter for hver av disse EIIene. Frem til det ivaretok Sherpaen alle EIIene og bistår fortsatt i tillegg til å ha en koordinerende rolle. Norske EII-team representanter er: El.nett: Erland Eggen, NFR (fagansvarlig på nett og system i RENERGI) Vind: Espen B. Christophersen NFR (fagansvarlig for vind i RENERGI) 8 CCS: Trygve Riis, NFR (Programkoordinator for CLIMIT) 9 EERA styres av 15 institutter, fra 15 forskjellige land. SINTEF er et av disse og representeres i ExCo v/unni Steinsmo. Norske forskere deltar i flere av de underliggende JPene. Relasjon til nasjonale programmer SET-planen er tematisk spesielt relevant for programmene RENERGI og CLIMIT. Disse programmene har utlyst støtte til strategisk arbeid inn mot SET-planen. Formålet er å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda i det strategiske arbeidet, gjennom å være et insentiv for: koordinering av norske aktører inn mot strategiske prosesser norske aktørers deltagelse i relevante EU-fora for å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda Det strategiske arbeidet er også linket til disse programmene ved at NCP (EUs National Contact Point for FP7 og FP7 Programkomitemedlem) på området er SET-plan Sherpa og programmenes relevante fagansvarlige innehar posisjonen som norske representant i EII-teamene og har en rolle (sammen med Sherpaen) i å følge opp norske aktørene som mottar støtte til deltagelse i strategisk arbeid inn mot SET-planen. I EII-teamene jobbes det med å få på plass finansieringsinstrumenter for samarbeid mellom flere MS og mellom EC og flere MS. Inn mot dette arbeidet er og blir det viktig å vite hvordan vi vil ha det. Det gjenstår å få på plass: Norske faglige prioriteringer, innen relevante tema, for nærmere programsamarbeid. o Det er behov for en strategi med prioriteringer for de nærmeste årene, som besvarer spørsmålet: hvilke problemstillinger tas best i Europeisk samarbeid (og hvilke ivaretas best mer nasjonalt) Norske krav og ønsker for innretningen av (forskjellige typer) programsamarbeid 8 OED v/marius Knagenhjelm hadde denne posisjonen fram til november Gassnova v/ Klaus Schöffel hadde denne posisjonen fram til februar