Strategic Energy Technology Plan, SET-planen 1
|
|
- Margrete Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Emne: Kort info om SET-planen Til: Den det måtte angå Kopi: Fra: Beate Kristiansen Saksbehandler: Vår referanse: Dato: Mars 2011 Strategic Energy Technology Plan, SET-planen 1 SET-planen er EUs samarbeidsarena for å fremskynde utviklingen av strategisk viktige energiteknologier. SET-planen er mer enn en plan, som navnet skulle tilsi. SET-planen utgjør EUs teknologispor mot 3*20 målene (og videre mot 2050). SETplanen er initiert av EU-nasjonene for å samkjøre relevante finansielle virkemidler og instrumenter på energiteknologiområdet ut fra omforente planer etablert under SET-planen innenfor forskning, utvikling, demonstrasjon og tidlig markedsintroduksjon. SET-planen med sine hovedelementer Styringsgruppe (Steering Group, SG), Industriinitiativ (European Industrial Initiative, EII) og Forskningsalliansen (European Energy Research Alliance, EERA) er besluttet i Rådet (Council) og initiert 2007/2008. SET-planen er i sin spede operative begynnelse. Utformingen pågår, på mer og mer detaljnivå, og SET-planen influerer stadig fler finansieringsinstrumenter. SET-planen er EUs eneste satsing på området, det finnes i dag ingen annen tilsvarende/overlappende satsing. Dette notatet gir en nærmere beskrivelse av SET-planen, dens drivere og prinsipper, organisering, hovedelementer, Norges posisjoner, finansieringsinstrumenter mm. 1
2 Drivere og prinsipper En sentral driver bak SET-planen er behovet for å styrke europeisk næringsliv. SET-planen bygger på erkjennelsen av at busines as usual ikke er nok, at teknologiutviklingen (og -spredningen) må forseres og at dette krever bedre samarbeid mellom medlemsland (MS), næring/forsoningsaktører og Kommisjonen (EC). Nye måter å samarbeide på må tas i bruk. Løft som er for tunge for enkelt aktører, en enkelt bransje eller et land må tas av flere og en søker å minske overlapp og hull, samt bedre effektiviteten i utnyttelsen av ressursene. Kun noen få prosent av EUs FoU er koordinert på EU-nivå. Bedre samarbeid eller koordinering i forbindelse med bruken av noe av de mer ukoordinerte FoU-midlene vil kunne maksimere utbyttet av ressursene. Tilnærmingen til utfordringen er pragmatisk. Utgangspunktet er å starte nå med det en har/det enkleste. Følgende prinsipper er sentrale: «Variabel geometri» de som vil noe er med Bruke/bygge på eksisterende virkemidler og instrumenter Disse to punktene bygger hhv på erkjennelsen av at det for tiden er for krevende å få alle til å enes om alt og at det de nærmeste årene handler mer om prioritering (i tema og virkemiddel/instrument) innen for eksisterende økonomiske rammer enn en reell mulighet for å få på plass vesentlig med nye friske penger til formålet. 2 Hovedelementer SET-planens øverste organ er styringsgruppa bestående av MS-representanter på høyt departementsnivå. EC har sekretariatet i SG og møtene ledes av EC. Industrien engasjeres gjennom EIIene (European Industrial Initiatives) og forskningsinstituttene i EERA (European Energy Research Alliance). Se og figur 1. Universiteter er representert i EERA ved EUA (European University Association). EUA er i ferd med å etablere en egen energirelatert gruppering EPUE (European Platform of Universities engaged in Energy Research) for EERA. Figur 1: Hovedelementene i SET-planen 2 Nye midler er klart velkomment. SET-planen er klar til å håndtere det og når mulighetsrom åpnes. (Ref. SET-plan arbeid ift EEPR og NER 300) 2
3 SET-planens informasjonssystem, SETIS, utarbeider underlag for beslutningstagerne som analyser, kartlegging, statistikk o.l., og har en webside 3 med relevant informasjon. SETIS driftes av EUs Joint Research Centre (JRC). Så langt er det initiert EIIer innen: vind, el.nett, CCS, sol, bio, atom og Smart Cities. I tillegg er det allerede et operativt industriinitiativ for hydrogen og brenselselle (FCH JU) Andre dimensjoner, som internasjonalt samarbeid og energi-materialer, skal og utvikles videre. Det internasjonale (samarbeid utover EU/assosierte land) ble sparket i gang på SET-plan konferansen i november Det er og startet arbeid for å definere et veikart for FoU innen materialer for energi. EIIene European Industrial Initiatives SET-planen identifiserer EII er som en driver for å styrke industriens/næringslivets innovasjon (inkl. forskning) innen energi. De Europeiske Teknologiplattformene (ETP) har en sentral rolle i de fleste EIIene. De representerer industrien/næringslivet/bransjen og fører planene i pennen basert på sine egne Strategiske forskningsagendaer (SRA) 4, samt innspill og utfordringer fra EC og MS. Det ble tidlig i prosessen initiert samtaler med Teknologiplattformer (ETP) og andre stakeholdere i de (foreløpige) identifiserte sektorene i SET-planen for utvikling og implementering av ambisiøse felles planer gjennom industriledede PPP (public-private partnerships) EIIs. Først ble et overordnet veikart 5 for lansert. Veikartet er basert på arbeid i de foreløpig syv prioriterte energisektorene/teknologiområdene 6 : El.nettet, vind, CCS, sol, bio, smart cities og atomkraft. Dette har videre blitt detaljert i 3-årig implementeringsplaner for EIIene. Arbeidet og planene har forskjellig karakter og modenhet i de forskjellige EIIene. EIIene har forskjellig modenhet og opererer forskjellig da bransjene er forskjellig. Hvilke tema det utvikles EIIer for avhenger av i hvilken grad 1) det har et vesentlig potensiale for å bidra til målene 2) bransjen evner til å organisere seg og formidle omforente prioriteringer. Tre EIIer ble formelt lansert på SET-plan-konferansen i mai 2010 (Vind, Grid og CCS). Tre til ble lansert på SET-plan-konferanse i november 2010 (sol, bio og atomkraft). I sommer ble det opprettet EII-teams for hver EII bestående av industri v/etper, MS, EC og andre i enkelte EIIer, for å ivareta det videre utviklings- og implementeringsarbeidet. Det jobbes nå mye med å knytte finansieringsinstrumenter til EIIenes implementeringsplaner. F.eks. vil størstedelen av årets FP7 utlysning bestå av topic ihht EIIenes implementeringsplaner. I tillegg jobbes det i skrivende stund med å se på hvordan MS og EC/FP7 kan finansiere topic sammen og hvordan flere MS sammen kan finansiere prosjekter Og til dels SDD (Strategc Depolyment document) 5 Lagt frem av EC okt Hydrogen og brenselceller er allerede en EII gjennom FCH JUen 3
4 EERA European Energy Research Alliance I EERA jobber europeiske forskningsinstitutter sammen. Formålet er: to accelerate the development of new energy technologies by conceiving and implementing Joint Research Programmes (JP) in support of the Strategic Energy Technology (SET) plan by pooling and integrating activities and resources, combining national and Community sources of funding and maximising complementarities and synergies. EERA har fokus på energiforsking med medium til lengere tidshorisont. Mens EIIene har en mer marketsnær fokus. Det jobbes med å etablere koblingen og grenseflaten mellom respektive EERA JPer og EIIene. EERA styres av 15 institutter, fra 15 forskjellige land. I de underliggende JPene deltar imidlertid over 70 organisasjoner og flere kommer til. EERA har jobbet imponerende raskt og effektivt. Tunge forskningsaktører er dedikerte og har lagt ned mye arbeid. Det er offisielt lansert 7 JPer: Wind, Photovoltaic, Smart Grids og Geothermal (SET-plan konf., Mars 2010) Materials for Nuclear, Bioenergy og Carbon Capture and Storage (Nov 2010) Aktiviteten som inngår tilsvarer over 1000 fulltids forskere fra 74 forskjellige organisasjoner. Det er for tiden under utforming JPer på: Concentrated Solar Power, Marine Energy, Smart Cities, Basic Science for Energy Research og Energy Storage. I JPene koordinerer aktører seg som har vesentlig aktivitet på området. Det legges opp til kunnskap- og resultatutveksling mellom deltagerne, ikke bare ved prosjekters slutt med også underveis slik at informasjonsdelingen er med på å forme utviklingen av de innlemmede prosjektene. Aktivitetene bidrar således til kunnskap- og kompetanseheving hos deltagerne. Foreløpig er det eksisterende prosjekter og ressurser som koordineres. EERA er en ordning for å samkjøre MS-finansierte aktiviteter. EC har indikert at det kan komme noe støtte derifra etter hvert. EERA Wind er den JPen som har kommet lengst. For forskningsinstituttene har måten en jobber på mange likheter med IEA IA (Implementing Agreements). Men en hovedforskjell er at IEA er topp/myndighets initiert, mens i EERA er engasjementet sprunget ut fra instituttene. Behov/utfordringer som skisseres er: a) Støtte til resultat-/kunnskapsdeling (f.eks workshops) b) Avklaring av hva som kan deles/er åpen informasjon (fra KMBer, FMEer ) c) Støtte til arbeidet med å etablere og drifte JPer Noen ser også for seg egne utlysninger til selve forskningssamarbeidet, men de fleste mener dette (foreløpig) kan/bør foregå innenfor eksisterende ordninger i MSprogrammer. Finansieringsinstrumenter og -virkemidler la EC frem "Investing in the Development of Low Carbon Technologies (SET- Plan)" (inkl. Roadmap, Impact Assessment, Technology Map and a report on "R&D investment in the priority technologies of the SET-Plan"). Dette drar opp et overordnet veikart og indikerer nivået på behovet for finansiering av de forskjellige delene av veikartet. 4
5 Gjennom SET-planen skal eksisterende og eventuelle nye finansieringsinstrumenter samkjøres, og brukes i hht omforente/koordinerte planer. SET-planen legger således føringer for utlysningene i FP7 og andre virkemidler. Gjennom SET-planen sees finansieringsinstrumenter i sammenheng. En liste over relevante instrumenter for SET-planen sees nedenfor. Forskjellige instrumenter passer til forskjellige typer utfordringer/prosjekter. Det jobbes med å ta i bruke/innlemme flere instrumenter i implementeringen av SET-planens planer (spesielt EIIenes implementeringsplaner). EC alone: o FP7, Framework Programme o IEE, Intelligent Energy Europe (CIP) o EEPR, Krisepakka * Member States alone: o National programmes o ETS inkl. NER 300* o Structural funds* EC and Member States together: o SET-Plan Spearhead Projects (se option 5 nedenfor) o ERA-NET / ERA-NET + Several Member States together: o joint or coordinated calls, alignment of programmes o ad-hoc arrangements (ETS NER 300) o EERA, European Energy Research Alliance EIB & RSFF: European Investment Bank* through loans, the Risk Sharing Finance Facility, guarantees, equity (possibly in combination with any of the above) *= Norge ikke med / norske aktører ikke (eller meget begrenset) tilgang til Det er for tiden spesielt fokus på å få på plass instrumenter mellom flere MS og mellom EC (spesielt FP7) og flere MS. Det er ventet at FP7 WP2012 vil inneholde slike samarbeid. I høst ble 5 opsjoner diskutert og på sist SG møte ble følgende besluttet (ref. møtereferat fra SG-møte 28/ ): The Steering Group welcomed the document and agreed to proceed step by step with these options as follows: Option 1 (coordination/synchronisation of EC and national projects with an EU "glue"): it's not an option but a necessity to be put into operation immediately within the EII Teams in close cooperation with SETIS. This mapping exercise will include significant projects, activities, as well as resources (such as test facilities and other existing capital investments) that could contribute to the various EIIs Implementation Plans. Option 2 (coordination/synchronisation of EC and MS calls for proposals families of projects): to start immediately within the EII Teams. Public funders must engage together in the process. Option 3 (ERANET+: joint calls between EC and MSs): to proceed immediately with the identification of the possible areas where an ERANET+ 5
6 action is justified and brings a real EU added value. This will be done by the EII Teams, in close cooperation with the Energy Programme Committee and the Steering Group, in view of the EC FP WP Option 4 (Joint MSs funding of EC FP Reserve List projects): more reflection is needed with the Sherpas to put this option in practice. The results of the EC FP WP 2011 evaluations could be an opportunity to proceed with this option if the operational difficulties are sorted out. Option 5 (Joint (co-funded) EC-MSs projects - Third Party Financing of FP projects): this is at the same time the most complex and the most innovative option. It was agreed that more analysis and exchange of information was required with the Sherpas to put this option into practice. As a conclusion, the Commission will inform the EII Teams on the concrete results of this meeting, while the Steering Group Members will give clear instructions to their representatives in these Teams. In parallel, the Commission will ensure that the EC FP WP 2012 includes the appropriate actions to support Options 1, 2 and 3 and that a suitable link with the preparation process of the next Framework Programme (FP8) is made. Norges posisjoner og muligheter Norge har etter egen forespørsel fra OED fått bli med i EUs SET-plan. SET-planen er forankret hos MS gjennom Rådsprosessen, der MS ved ministere initielt vedtok etableringen av SET-planen og behandler nå og da nye aspekter ved SET-planen. Siden Norge ikke er med i Rådsprosessen mangler tilsvarende politisk forankring av SETplanen i Norge. Formelt sett har Norge en observatør-posisjon 7 i Styringsgruppa. De Norske posisjonene i Styringsgruppa holdes av OED v/ann Ingeborg Hjetland & Tore Grunne. Styringsgruppa møtes to-tre ganger per år og har en Sherpagruppe som ivaretar fremdrift i arbeidet gjennom året og er link til nasjonale relevante SET-planarbeid. Den sentrale SET-plan Sherparollen holdes av NFR v/ Beate Kristiansen. Avhengig av hvilken rolle Norge velger å spille i SET-planen har vi mulighet til å: medvirke til at SET-planens og EUs målsetninger nås, inkludert bidra inn mot energi- og klimautfordringen ivareta Norske interesser i design og utvikling av potensielt den viktigste Europeiske arenaen for energirelatert FoU og teknologiutvikling. Fra ECs side vektlegges betydningen av erfaringene opparbeidet gjennom SET-planen for utformingen av FP8 og de andre JPIene (Joint Programme Initiatives). Således vil det som skjer i SET-planen kunne ha betydning utover det det jobbes med i SET-planen i dag. I de fleste EII-teamene er det den relevante Teknologiplattformen (ETPen) som representerer industrien/næringen. De respektive ETPene er meget sentrale ifm EIIene. Det er her mye av prioriteringsarbeidet foregår. Således er det viktig at norske aktører deltar her. 7 Også i FP7 har Norge formelt sett en observatør-posisjon. I praksis er det stort sett gode argumenter og vilje til medvirkning som avgjør i hvilken grad en har gjennomslagskraft. 6
7 For å få gjennomslagskraft er det også helt sentralt at vi er koordinert på norsk side når det gjelder prioriteringer og budskap inn i de relevante delene av ETPene, EII-teamene, FP7 PC og andre relevante fora både mellom og på vers av på myndigheter og industri- /forskningsaktører. Norge har foreløpig prioritert deltagelse i EIIene på vind, el.nettet og CCS. Nylig er det utnevnt egne norske EII-team representanter for hver av disse EIIene. Frem til det ivaretok Sherpaen alle EIIene og bistår fortsatt i tillegg til å ha en koordinerende rolle. Norske EII-team representanter er: El.nett: Erland Eggen, NFR (fagansvarlig på nett og system i RENERGI) Vind: Espen B. Christophersen NFR (fagansvarlig for vind i RENERGI) 8 CCS: Trygve Riis, NFR (Programkoordinator for CLIMIT) 9 EERA styres av 15 institutter, fra 15 forskjellige land. SINTEF er et av disse og representeres i ExCo v/unni Steinsmo. Norske forskere deltar i flere av de underliggende JPene. Relasjon til nasjonale programmer SET-planen er tematisk spesielt relevant for programmene RENERGI og CLIMIT. Disse programmene har utlyst støtte til strategisk arbeid inn mot SET-planen. Formålet er å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda i det strategiske arbeidet, gjennom å være et insentiv for: koordinering av norske aktører inn mot strategiske prosesser norske aktørers deltagelse i relevante EU-fora for å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda Det strategiske arbeidet er også linket til disse programmene ved at NCP (EUs National Contact Point for FP7 og FP7 Programkomitemedlem) på området er SET-plan Sherpa og programmenes relevante fagansvarlige innehar posisjonen som norske representant i EII-teamene og har en rolle (sammen med Sherpaen) i å følge opp norske aktørene som mottar støtte til deltagelse i strategisk arbeid inn mot SET-planen. I EII-teamene jobbes det med å få på plass finansieringsinstrumenter for samarbeid mellom flere MS og mellom EC og flere MS. Inn mot dette arbeidet er og blir det viktig å vite hvordan vi vil ha det. Det gjenstår å få på plass: Norske faglige prioriteringer, innen relevante tema, for nærmere programsamarbeid. o Det er behov for en strategi med prioriteringer for de nærmeste årene, som besvarer spørsmålet: hvilke problemstillinger tas best i Europeisk samarbeid (og hvilke ivaretas best mer nasjonalt) Norske krav og ønsker for innretningen av (forskjellige typer) programsamarbeid 8 OED v/marius Knagenhjelm hadde denne posisjonen fram til november Gassnova v/ Klaus Schöffel hadde denne posisjonen fram til februar
Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI
Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Elizabeth Bauman Ofstad Programstyreleder RENEGI 1. September 2010 Dagens tekst Programmets strategiske tanker Hvilke arenaer RENERGI vektlegger Programmets
DetaljerEU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi
EU Energi, SET-plan Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi Drivere innen energiområdet Klare mål 3*20 i 2020 : 20 % fornybarandel i energimiksen 20 % energieffektivisering 20 % lavere klimagassutslipp
DetaljerHorisont Hvordan kan vi posisjonere norske aktører for best mulig gjennomslag? Horisont Samfunnsutfordringer
Horisont 2020 Hvordan kan vi posisjonere norske aktører for best mulig gjennomslag? Tor Ivar Eikaas, Spesialrådgiver, NCP Energi Energiforskningskonferansen, 2014-05-22 Horisont 2020 Samfunnsutfordringer
DetaljerNorsk energiforskning i et EU-perspektiv. Energiforskningskonferansen, 24. mai 2012 Kristin Danielsen, Internasjonal Direktør, Norges forskningsråd
Norsk energiforskning i et EU-perspektiv Energiforskningskonferansen, 24. mai 2012 Kristin Danielsen, Internasjonal Direktør, Norges forskningsråd Oversikt Internasjonal strategi i Forskningsrådet Prioriteringer
DetaljerBaltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives
Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.
DetaljerIEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet
IEA-REWP Renewable Energy Working Party Andreas Bratland, Forskningsrådet REWP, IEAs «paraplykomite» på fornybar energi Mandat Funksjoner Medlemmer, struktur og prosesser Strategi 2013-2015 Global energiutvikling
DetaljerUtlysninger i EU: Norsk medvirkning & påvirkning. Beate Kristiansen, FME kontaktmøte okt 2012
Utlysninger i EU: Norsk medvirkning & påvirkning Beate Kristiansen, FME kontaktmøte okt 2012 Innhold 1. Målformulering: Hva vil vi med EU-arbeidet? 2. H2020 og SET-planen 3. Førende strategidokumenter
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerHva skjer i Europa innenfor smartnett. Erland Staal Eggen og Beate Kristiansen, NFR
Hva skjer i Europa innenfor smartnett Erland Staal Eggen og Beate Kristiansen, NFR internasjonalt smartnettlandskap ENARD EU SETPLAN ETSO-E SMART GRID DSO Smartgrid EEGI EERA Regulatorer? ISGAN Industry
DetaljerEuropeiske FOU muligheter innen energiområdet
1 Industry meets Science Europeiske FOU muligheter innen energiområdet Sintef, 24. oktober 2018 Marianne Haavardsholm Aandahl, NCP H2020 Energi Forskningsrådet 24.10.2018 Horizon 2020 Smart, Clean and
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerEnergi i EUs 7.rammeprogram. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver, EU NCP Energi / SET-plan Sherpa
Energi i EUs 7.rammeprogram Beate Kristiansen, Spesialrådgiver, EU NCP Energi / SET-plan Sherpa EUs 7. rammeprogram Budsjett i mill. I - Cooperation 1) Health 2) Food, Agriculture and Biotechnology 3)
DetaljerRandsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster
DetaljerTIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER
Utvikle ny kunnskap Internasjonalt arbeid TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER To arenaer Organisasjon / Initiativ ERRIN Regionane sitt forskingsnettverk Kommisjonen / Smart spesialisering: «RIS3 Plattformene»
DetaljerIRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed
IRENA IEA delegatsamling 4. februar 2016 Underdirektør Øivind Johansen Den første internasjonale organisasjonen på statsnivå som fokuserer kun på fornybar energi Åpen for alle land som er medlem av FN
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerAgenda IEA delegatsamling
Agenda IEA delegatsamling 27.03.2012 10.00 10.10 Innledning og velkommen v/ Torgeir Knutsen 10.10 10.50 Norske prioriteringer og finansieringsordninger v/nfr, Enova, Transnova 10.50 11.10 Norges IEA deltakelse
DetaljerForskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab
Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres
DetaljerHva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerEt arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014
Et arbeidsprogram blir til i Horisont 2020 Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014 Politiske føringer 1. Specific Programme Horizon 2020 «Særprogrammet» 2. EUs mål
DetaljerHva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler
Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen
DetaljerPresentasjonen: 1. Evaluering av norsk deltakelse i IEA Implementing Agreements gjennomført i 2007 av XERGIA og ECON
Presentasjonen: 1. Evaluering av norsk deltakelse i IEA Implementing Agreements gjennomført i 2007 av XERGIA og ECON 2. Oppfølging av evalueringen Hans Otto Haaland Forskningsrådet 1. Evaluering av norsk
DetaljerFinansieringsmuligheter i EU - noen eksempler
Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent
DetaljerFME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla
FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerVirkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.
Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, 21.11.2012 Trygve U. Riis Status programplan og utlysning Overgangsfase mellom
DetaljerSolenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
DetaljerKjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning
Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa
DetaljerEUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen
EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:
DetaljerUtvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen
Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk
DetaljerDen europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,
Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.
DetaljerMot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen
Mot oppstart av Horizon 2020 Forskningsråd Erik Yssen Norges deltakelse i rammeprogrammet for forskning Hvordan? Norge deltar på bakgrunn av EØS-avtalen Stortinget må gi sitt samtykke til deltakelse i
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle
DetaljerEt treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com
Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia
DetaljerEuropakonferansen 2015
Europakonferansen 2015 Hvorfor jobber SINTEF med internasjonal prosjektutvikling? Unni Steinsmo konsernsjef Dette er bestillingen: 1. Hvorfor jobber SINTEF for internasjonal i samarbeid med næringsliv
DetaljerInnspill til neste arbeidsprogram, midtveisevaluering av Horisont 2020 og norske posisjoner til FP9
Innspill til neste arbeidsprogram, midtveisevaluering av Horisont 2020 og norske posisjoner til FP9 NCP/EU-rådgiversamling, 10. november 2016 Tom-Espen Møller og Yngve Foss Hovedpunkter Norges innspill
DetaljerSamspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen
1 Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning
DetaljerRegionale satsinger i EU-forskningen. Sverre Sogge
Regionale satsinger i EU-forskningen Sverre Sogge Regions of Knowledge Støtter samarbeid mellom forskningsdrevne klynger: FoU-organisasjoner offentlige forskningssentre, universiteter og høyskoler, non-profit-fouorganisasjoner
DetaljerISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning
ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
DetaljerGeotermisk energi. Inga Berre
Geotermisk energi Inga Berre Image source: Statoil CO 2 lagring Geotermisk energi (2007) Petroleum Image source: Statoil Forskningstema - UiB Geotermisk hoderegning på UiB 25 20 15 10 5 0 2007 2008 2009
DetaljerEndring og kompetanseutvikling. Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea
Endring og kompetanseutvikling Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea Key Strategic Areas I. Competence and Infrastructure II. Ocean Innovation III. Technology IV. Entrepreneurship and Business Development V.
DetaljerEU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering. Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte,
EU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte, 09.02.2012 7th Framework Programme for research and technological development EUs samlede satsing
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerInnovasjon gjennom Horizon 2020
Innovasjon gjennom Horizon 2020 NCE SMART ENERGY MARKETS Partnerkonferanse Dieter Hirdes 02.11.2016 Horizon 2020 Vår strategi: Næringsutvikling gjennom forskningsbasert innovasjon R&I projects 2009-2016
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerForskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen
Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
DetaljerINTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik
INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities
DetaljerEventer september- desember 2015
Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerIEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems
IEA PVPS Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems Trond Moengen PVPS general presentation, date, place The IEA PVPS Mission To enhance the international collaboration
DetaljerÅpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel
1 Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel 07.12.2018 Problembeskrivelse mangelfull tilgang på forskningsresultater Resultater fra offentlig finansiert forskning ligger bak betalingsmurer
DetaljerUtkast til diskusjon 23. mai ENERGIX: Internasjonalt forskningssamarbeid - hvorfor er det viktig? - og hvordan?
ENERGIX: Internasjonalt forskningssamarbeid - hvorfor er det viktig? - og hvordan? Innhold Forord... 4 1 Introduksjon... 5 2 Kort om Norge i et internasjonalt forskningslandskap i endring... 7 2.1 Forskningsrådet
DetaljerOppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call
Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730
DetaljerCO 2 håndtering i 7FP
CO 2 håndtering i 7FP Møte med CO 2 -laug og Skyggegruppe Aage Stangeland Bellona, 13. oktober 2006 Mål med møtet Informere om status for CO 2 -håndtering i EU Få innspill på hvilken rolle EUs Teknologiplattform
DetaljerEuropean Crime Prevention Network (EUCPN)
European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information
DetaljerVebjørn.walderhaug@forskningsradet.no
Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter
DetaljerProsjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020
Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.
DetaljerHorisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015
Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Store samfunnsutfordringer Horisont 2020 EUs rammeprogram 2014-2020 79 milliarder Euro Hovedmål Skape arbeidsplasser
DetaljerForskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet
DetaljerInnovasjonsvennlig anskaffelse
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr
DetaljerRollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft
Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,
DetaljerNPoSS Norwegian Technology Platform on Smart Systems Integration
Arena for posisjonering av norske aktører mot ETP'ene ENIAC og EPoSS NPoSS Norwegian Technology Platform on Smart Systems Integration BIA presentasjon Forskningsrådet 25. oktober 2010 Per Gerhard Gløersen,
DetaljerCompact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller
Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees
DetaljerInnovasjon en bred tilnærming
UNIVERSITETET I BERGEN - FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING Innovasjon en bred tilnærming Susan Johnsen, Seniorrådgiver for innovasjon Hva er innovasjon? TRL Level Åpen innovasjon Sosial innovasjon Oppfinnelse
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerTeknologi for et bedre samfunn
Fra metallurgisk industri til solenergi, fra olje og gass til offshore og maritime industri. Hvilke nye muligheter byr det på? 7-fjells konferansen Fornybar energi 11.03.2011 Unni Steinsmo 1 Fremtiden
DetaljerNettkonferansen 02.12.2009 Europeisk industris svar på utfordringen er teknologiplatformen SmartGrids hva er dette?
Nettkonferansen 02.12.2009 Europeisk industris svar på utfordringen er teknologiplatformen SmartGrids hva er dette? Frank Nilsen, Norges forskningsråd RENERGI programmet Hovedpunkter i innlegget Litt historikk
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer
DetaljerSIU Retningslinjer for VET mobilitet
SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7
DetaljerForskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder
Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder Merethe Sandberg Moe 3.6.2013, Gruppen for Internasjonale stipend Forskningsrådets finansiering av mobilitet Innenfor
DetaljerProsjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020
Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med sitt budsjett på drøyt 80 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge deltar som fullt
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerRollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi
Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Julian Sauterleute, Ove Wolfgang, Ingeborg Graabak SINTEF Energi
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerSøknadsskriving fra A til Å
Søknadsskriving fra A til Å Søkerseminar Erasmus+ Gardermoen 07.02.14 Seniorrådgiver Frank Moe 1 Prosjektarbeid Slik? Eller slik? 2 Internasjonale prosjekter er krevende - Best ikke å vite hva som kreves?
DetaljerHorisont Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials
Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials Prioriteringer, muligheter og utlysninger Informasjonsmøte om MILJØFORSK, 12. juni 2015, Ingunn Borlaug
DetaljerNorge; et lite land, men store merder.
Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover
DetaljerStatus august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin
Status august 2016 Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin 22/08/2016 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key
DetaljerHorisont 2020 Energi Outline
Horisont 2020 Energi Tor Ivar Eikaas, Spesialrådgiver / NCP Energy, Forskningsrådet FME kontaktmøte, Oslo, 2015-10-14 Outline Short on Horizon 2020 Horizon 2020 results Energy calls 2016-2017 Horizon 2020,
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerHva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014
Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine
DetaljerSøknadsskjema Strategiske Partnerskap. Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo
Søknadsskjema Strategiske Partnerskap Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo 29. 1.2016 Hva skal beskrives i søknaden? A. General Information B. Context C. Priorities D. Participating Organisations
DetaljerForskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014. Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet
Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Regjeringens EU-strategi & forskningsrådet Regjeringens EU-strategi tar mål
DetaljerKunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet
Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerHorisont 2020 SMB-instrumentet og FTI
Horisont 2020 SMB-instrumentet og FTI Maritime CleanTech, Stord 8. november 2017 Karianne Kojen Andersen EU-rådgiver European Innovation Council 2018 2020 4 konkurransevirkemidler: SMB-instrumentet Fast
DetaljerRapporterer norske selskaper integrert?
Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei
DetaljerRisikofokus - også på de områdene du er ekspert
Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerEUROPEAN UNIVERSITIES
Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another
Detaljer