Berg kommune. Årsmelding 2011

Transkript

1 Berg kommune Årsmelding 2011

2 2 Berg kommune Årsmelding 2011 Forsidebilde: Kongeparet på Tungeneset 9. juni Foto: Reiner Schaufler /

3 Årsmelding 2011 Berg kommune 3 Forord Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen for Årsmeldingen har som hovedhensikt å oppsummere hovedlinjene i den kommunale virksomheten. En slik oppsummering skal i hovedtrekk fokusere på hvordan ressursene har vært anvendt i forhold til vedtatte innsatsområder og konkrete arbeidsmål. Årsmeldingen skal også forsøke å gi en beskrivelse av kommunens tilstand for øvrig, slik at meldingen kan danne grunnlag for planlegging og prioriteringer fremover. Årsmeldingen skal gi informasjon til kommunens innbyggere, andre offentlige instanser og øvrige samarbeidspartnere. Ansatte vil ha en mulighet til å se sitt arbeid i en helhetlig sammenheng. Først av hendelser i 2011 fikk vi alle en flott og minnerik stund da Kongeparet kom på besøk den 9. juni. Kongeparet la til kai ved moloen på Skaland og ble tatt imot av ordfører Jan Harald Jansen. Etter et flott arrangement med Trollfar og Senjatroll, sang og signering av bauta ved det kommende gruvemuseet, dro følget til Berg kirke og Kirkeparken hvor det var taler og feiring av 50 år med kvinners prestetjeneste, som startet i Berg i Deretter fortsatte festen i Senjahallen med fotballkamp og lagbilde med Kongeparet, omvising og møte med fiskeindustri og ungdomsliv, før Kongeparet reiste fra Senjahopen med Kongeskipet. I mellom Skaland og Senjahopen stoppet Kongeparet programmessig ved Tungeneset. Kongeparet tok seg også tid til å hilse på badende gjester ved Ersfjordstranda. Flere båter fulgte Kongeskipet ved ankomst og avreise på en ellers så flott og varm dag. I juni 2011 ble det også markert at det var 50 år siden Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås ble ordinert og tok fatt på sin prestegjerning i Berg. Etter kommunevalget i 2011 fikk kommunen ny ordfører, Guttorm Nergård. Av hendelser i 2011 kan ellers nevnes at kommunen tok imot 11 flyktninger med bosetting på Skaland og i Senjahopen. Videre var følgende investeringer i gang, men ikke ferdigstilt, som molo på Skaland, flytebryggen i Senjahopen, Skaland vannverk og vannsituasjonen i Senjahopen. Årsmeldingen vil i korte trekk ta for seg hendelser for året. De ansatte gjør et meget godt arbeid. Budsjettprosesser og andre oppgaver er krevende der de ansatte står på og utøver en bemerkelsesverdig innsats. De ansattes representanter bidrar godt. Jeg vil takke våre ansatte for en meget god innsats. Skaland, den 17. juni 2012 Rolf Erik Søreide Rådmann

4 4 Berg kommune Årsmelding 2011 Økonomi 1. Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret, og årsmeldingen avlegges med frist 31. mars samme år. Det er rådmannen som legger frem årsmeldingen, og den tar for seg de store linjer og overordnede analyser. Balanseregnskapet viser hva kommunen har av eiendeler ved utgangen av året, og hvordan disse er finansiert (dvs. hva kommunen har av kontanter, fordringer, aksjer og eiendeler, og hvordan disse er brakt til veie). Omløpsmidlene kasse/bank har økt betydelig fra 2010 til 2011, men en stor del av økningen skyldes utbrukte lånemidler. Vi har hatt god likviditet i hele Langsiktig lånegjeld har økt med ca. 4,6 mill.kr. i Anleggsmidler er redusert med ca. 14 mill.kr., og det er bl.a. fordi vi har solgt Skaland skole og det gamle kommunehuset.

5 Årsmelding 2011 Berg kommune 5 Investeringsregnskapet viser størrelsen på kommunens investeringer og utlån i perioden, samt avdrag på Husbanklån, og hvordan midlene til dette er skaffet til veie. Investeringsregnskapet er avlagt i balanse, og det var budsjettert med 10 investeringer, men bare 5 av disse ble iverksatt. Følgende investeringer er ikke iverksatt: Berg skole tak Senjahopen barnehage varme gulv m.m. Strandheimen drenering Strandheimen strømaggregat Garasje hjemmesykepleien Totalt er det investert i anleggsmidler med kr ,- i Av dette er kr ,- finansiert med lån, ca. 37 %, og resten er finansiert med ulike tilskudd og overføring fra drift (bl.a. momskompensasjon). Dersom alle investeringene hadde vært gjennomført etter budsjettet, ville prosenten vært høyere, da alle investeringene som ikke er iverksatt 2011 hadde lån som største finansieringskilde. Likevel er dette en positiv utvikling, da vi i 2010 lånefinansierte 69,6 %. Følgende investeringer er ikke ferdigstilt: Molo Skaland Flytebrygge Senjahopen Skaland vannverk Vannsituasjon Senjahopen

6 6 Berg kommune Årsmelding 2011 Driftsregnskapet forteller størrelsen på løpende driftsutgifter og driftsinntekter. Berg kommune har avlagt driftsregnskapet for 2011 med et mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Driftsregnskapet hadde et mindreforbruk (overskudd) på kr ,-, mens var-sektoren hadde et overskudd på kr ,-. Overskudd selvkost fremkommer slik: Vann (overskudd) kr ,- Kloakk (overskudd) kr ,- Renovasjon (overskudd) kr ,- Feiing (underskudd) kr ,- Totalt kr ,- Overskudd vann, kloakk og renovasjon blir ført inn i driftsregnskapet, da tidligere underskudd er belastet driftsregnskapet. Underskudd feiing 2011 er belastet driftsregnskapet. Vi har følgende i underskudd (akkumulert) på selvkostområdene: Vann kr ,- Kloakk kr ,- Feiing kr ,- Dette er midler vi kunne brukt på drift, egenandel prosjekter o.l.. Det positive er at vi har kommet over 100 % dekningsgrad på vann, kloakk og renovasjon, og det betyr at vi er begynt med tilbakebetalingen av det vi tidligere har belastet driftsregnskapet. Pr har vi følgende på selvkostfond (overskudd): Slam kr ,- Renovasjon kr ,- Mindreforbruket på kr ,- fremkommer blant annet pga. mindreforbruk eller økte inntekter i flyktningetjenesten, voksenopplæring flyktninger, betaling langtidsopphold sykehjemmet, ubesatt stilling teknisk, økt rammetilskudd og lavere renteutgifter.

7 Årsmelding 2011 Berg kommune 7 Med frie inntekter menes inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekter og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Berg kommune har mye høyere frie inntekter enn både kostragruppe 6, Troms og landet, og det betyr at vi har mer enn sammenlignbare kommuner å bruke til drift. Ramme 2 (undervisning/oppvekst) og ramme 3 (helse/sosial/pleie-og omsorg) er de største rammeområdene med en netto (alle utgifter alle inntekter pr. ramme) på henholdsvis 13,5 mill.kr. og 25,6 mill.kr. I 2010 hadde de en netto ramme på henholdsvis 13,3 mill.kr. og 24,1 mill.kr. Økningen på ramme 3 skyldes økninger i lønn inkl. sosiale utgifter, samt økte utgifter til barnevernet. Vi har inntektsført kr ,- i premieavvik i 2011, men dette har vi avsatt til disposisjonsfond, slik at vi har midlene tilgjengelig når premieavviket skal utgiftsføres i Totalt er det avsatt til disposisjonsfondet kr ,-. I tillegg til premieavviket 2011, er en del av mindreforbruk 2010 kr ,- avsatt til dette fondet. Vi har utgiftsført premieavviket fra 2010 med kr ,-, og det har vi hentet fra disposisjonsfondet. Totalt har vi brukt kr ,- av disposisjonsfondet. I tillegg til premieavviket er det bl.a. brukt av disposisjonsfondet til kongebesøket, programvare eiendomsskatt og barnevernet.

8 8 Berg kommune Årsmelding 2011

9 Årsmelding 2011 Berg kommune 9 2. Økonomisk utvikling Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall som er vanlig å bruke: - Likviditetsgrad 1 - som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. - Likviditetsgrad 2 - tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene i Berg kommune er kasse og bank. Gjeldsgraden øker, og det betyr at evnen til å tåle tap blir mindre. En gjeldsgrad mellom 1-3 regnes som bra/greit, og foreløpig holder vi oss innenfor dette. Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld per innbygger er et nøkkeltall som er mye brukt i sammenligninger mellom kommuner. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunens ordinære inntekter Likviditetsgrad 1 2,4 1,75 1,75 Likviditetsgrad 2 1,28 0,68 1,00 Begge nøkkeltallene har en positiv utvikling. Kortsiktig gjeld er stabil, mens omløpsmidlene øker. Vi har mer penger i banken bedre likviditet - selv om en del av dette er ubrukte lånemidler. Vi har ikke hatt behov for kassekreditt. Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Aktuelle nøkkeltall er: - Egenkapitalprosenten - viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. - Gjeldsgraden - viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Nøkkeltallene viser egentlig det samme på to måter, og det er derfor gjort beregninger bare for gjeldsgraden. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedriften har like stor gjeld som egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten. (I beregningen er det tatt utgangspunkt i langsiktig lånegjeld.) Gjeldsgraden 2,54 2,27 2,29 (For 2011 er det brukt ureviderte kostra-tall pr ) Som vi ser av overnevnte figur, så har Berg kommune svært høy netto lånegjeld pr. innbygger i forhold til både Kostra-gruppe 6 (Kostragruppe 6 er små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter, og i denne gruppen er Berg), Troms og hele landet uten Oslo. Selv om dette er svært urovekkende, så er det positivt at netto lånegjeld går litt ned, selv om innbyggertallet er blitt lavere. Berg kommune er en av få kommuner i Midt-Troms som betaler mer enn minste avdrag, og det bør vi fortsette med, spesielt nå når renten er lav. I 2011 har vi betalt inn 1,8 mill.kr. i ekstraordinære avdrag, og dersom vi ikke hadde gjort det hadde netto lånegjeld vært enda høyere. Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av driftsinntektene når alle driftsutgiftene inkl. netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Tallet sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen.

10 10 Berg kommune Årsmelding 2011 setning premieavvik, som skal utgiftsføres i Vi avsatte bl.a. over 2 mill.kr. av mindreforbruk 2010 til disposisjonsfondet. Det er viktig at disse midlene ikke brukes på ordinær drift, men heller som egenandel ulike prosjekter og investeringer. 3. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Fylkesmannen har en tommelfingerregel om at dette tallet over tid bør ligge på minst 3 % av driftsinntektene. Det ser nå ser ut som at Berg kommune er i ferd med å klare å ha 3 % over tid. Årsaken til et bra netto driftsresultat er premieavviket og mindreforbruk på de ulike rammene. Egenfinansiering av investeringer Saldoen på kapitalkontoen viser egenfinansieringen av investeringene. Ved å se denne opp mot sum anleggsmidler finner vi egenkapitalandelen for investeringer. Dette nøkkeltallet sier noe om utviklingen og kommunens evne til å finansiere investeringer med egenkapital Egenfinansiering 28,5 % 28,5 % 29,9 % Vi har en negativ utvikling på dette nøkkeltallet, og det betyr at vi lånefinansierer en større andel av investeringene enn tidligere. Kommunen bør avsette midler til egenkapital for fremtidige investeringer. Endring i fond Denne oversikten gir oss en pekepinn på om økonomien i kommunen har gitt rom for å bygge opp reserver. Endring i fond Vi har en positiv utvikling på dette nøkkeltallet, og vi bygger opp reserver, selv om en del gjelder av- God kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt veldferdstilbud i hele landet. Det holdes igjen på pengebruken i statsbudsjettet for å holde kronekursen og rentenivået nede. Berg kommune sin største utfordring ligger i å stabilisere befolkningstallet, da store deler av inntektssystemet er basert på innbyggertallet. Samhandlingsreformen trer i kraft fra 2012, men endringene skal skje over flere år. Målet er bedre samhandling, bedre folkehelse og bedre tilbud til pasientene. Fra 2016 har vi en plikt til å tilby døgnopphold til øyeblikkelig hjelp-pasienter. Folkehelse skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men hva dette vil bety for Berg kommune vet vi ikke. Det er også et mål at alle kommuner innen 2015 skal tilby dagaktivitetstilbud for demente. Det kan bli en del økte utgifter innen pleie- og omsorg, og det blir spennende å se om rammetilskuddet øker tilsvarende utgiftene. 4. Forhold av betydning for økonomisk utvikling Kommunens økonomi bestemmes i hovedsak av statlige overføringer knyttet til folketall og befolkningssammensetning. Pga. stor nedgang i innbyggertallet de siste årene har vi hatt store utfordringer med å tilpasse utgiftssiden til inntektssiden. I 2011 ble vi 20 færre innbyggere, og innbyggertallet pr var kun 887. Dette har stor betydning for Berg kommune sin økonomi. Med utgangspunkt i innbyggerne og deres behov, skal infrastruktur utvikles og tjenestetilbudet dimensjoneres, samtidig som kommunens faktiske

11 Årsmelding 2011 Berg kommune 11 inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemet kriterier og skatteevnet til de samme innbyggerne. 5. Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet Budsjettet for 2011 ble vedtatt ved budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, og derfor blir avvik kommentert på dette nivået. Selv om vi blir færre innbyggere, så er det positivt at gruppen 0 5 år øker. Gruppen år går kraftig ned, og her bør vi prøve å finne ut årsaken, og evt. iverksette tiltak. Mange tjenesteområder har store utfordringer med å gi tilbud til alle som etterspør. Det er også et betydelig press på økte ressurser. Kommunen må arbeide med kompetanseutvikling i egen organisasjon. Kampen om kvalifisert arbeidskraft vil øke, og kommunens evne til å løse sine oppgaver vil bl.a. avgjøres av i hvilken grad en lykkes her. Renten er også en avgjørende faktor for Berg kommune. Høy lånegjeld gjør at vi blir svært utsatt når renten stiger. Økte renteutgifter vil direkte påvirke kommunens driftsnivå og handlefrihet i negativ retning, da vi binder opp en del av driftsinntektene til kapitalutgifter. I 2011 ble det ingen vesentlige renteøkninger, og det ser heller ikke ut som det vil komme i I 2011 har vi refinansiert låneporteføljen, og ca. 44 % av låneporteføljen er på fastrente 3 5 år. Dette gjør at kapitalutgiftene blir litt mer forutsigbar. Kommunen bør også ha som intensjon å bygge opp reserver (fond), som kan benyttes som egenkapital til prosjekter og investeringer, slik at vi slipper å ta opp så mye lån. Regnskapsskjema 1A Sum frie disponible inntekter er kr ,- høyere enn budsjettert, og det er fordi vi har fått mer i rammetilskudd enn budsjettert. Dette beløpet er omtrent det vi fikk i skjønnsmidler fra fylkesmannen. Netto finansinntekter/-utgifter er kr ,- lavere enn budsjettert. Vi fikk kr ,- mer i renteinntekter bankinnskudd enn budsjettert. Beholdningen i bank har vært stabilt høy hele året. Dessuten betalte vi kr ,- mindre i renter enn budsjettert. Vi tok opp lån først på slutten av året, vi har refinansiert låneporteføljen, samt at vi hadde budsjettert med 0,5 % i rentebuffer fra og det ble ikke en slik renteøkning i Regnskapsskjema 1B 1.0. Prosjekter Avvik ca. kr ,- Arealplanprosjektet har et avvik på kr ,- Dette prosjektet er fremdeles ikke avsluttet, og pr. i dag er det ikke sendt refusjonskrav til Torsken og Tranøy for 2010 og Berg kommune har dekket utgiftene disse 2 årene Sentrale styringsorgan/kirke Avvik kr ,-. Økonomiavdelingen har brukt ca. kr ,- mindre enn budsjettert. Vi har betalt kr ,- mindre enn budsjettert for regnskapskontrollørordningen, samt at vi har fått kr ,- mer inn i refusjon (bl.a. gebyrer innfordring skatteoppkrever). Flyktningetjenesten hadde et avvik på kr ,-. 3 flyktninger flyttet til Berg helt på slutten av året, mens det var budsjettert med utgifter for hele året. Administrasjonslokaler har brukt kr ,- mindre enn budsjettert. Renholder har vært borte

12 12 Berg kommune Årsmelding 2011 nesten hele året, så vi har ikke brukt så mye som det var budsjettert i lønn. I tillegg er det brukt mindre i strøm enn budsjettert. Kirkelig Fellesråd har et overforbruk på kr ,-. Teknisk avdeling har kjøpt tjenesten graving begravelser og det var det ikke budsjettert med. Diverse fellesutgifter hadde et avvik på ca ,-. Hele lønnsreserven ble ikke brukt. Driftsavtaler edb var kr ,- for høyt budsjettert og pensjonspremie Klp var for høyt budsjettert med ca. kr ,-. Dette pga. bruk av premiefond Kultur Avvik ca. kr ,-. Lønn er lavere enn budsjettert på biblioteket. Vi hadde budsjettert med en pedagog, men stillingen har vært besatt av en assistent Teknisk Avvik ca. kr ,-. Ingeniørstilling har stått ubesatt i Undervisning/oppvekst Avvik ca. kr ,-. Berg skole har et avvik på kr ,-. Kr ,- av dette er mindreforbruk på lønn og sosiale utgifter. Det var budsjettert med faglærte, men fra høsten har det vært mange ufaglærte. Skoleskyss er budsjettert for høyt. Gjesteeelev (utgift) er budsjettert ca. kr ,- for høyt. Elevene meldte utflytting fra Berg fra høsten. Ref. gjesteelev (inntekt) var budsjettert med kr ,- for lite. Spesialundervisning førskolebarn har et avvik på kr ,-. Dette er pga. en barnevernssak. Senjahopen barnehage har et avvik på kr ,-, og de har også fått inn mer enn budsjettert i refusjon fra andre kommuner. Dette er et spesialpedagogisk tiltak. Voksenopplæring flyktninger har et avvik på kr ,-. Tilskuddet fra fylket regnes ikke som et øremerket tilskudd, og kan derfor ikke avsettes til fond uten vedtak Helse/sosial/pleie-omsorg Avvik ca. kr ,-. Legetjenesten har et overforbruk kr ,-. Berg sykehjem har et avvik på kr ,-. De har fått kr ,- mer enn budsjettert i betaling langstidsopphold (inntekt). Det er brukt ca. kr ,- mindre på lønn. Barnevernstjenesten har et avvik på kr ,-. Det er selvfølgelig bra at den budsjetterte økningen på dette ansvaret ikke ble en realitet, men politikerne burde vært gjort oppmerksom på det. Regnskapsskjema 2A og 2B Halvparten av budsjetterte investeringer er ikke iverksatt i 2011, og 4 investeringer er ikke sluttført, jfr. pkt. 2. Budsjettet er ikke regulert i forhold til dette. Dette gjør at det blir store avvik mellom budsjett og regnskap både på Årets finansieringsbehov og Sum ekstern finansiering. 6. Likestilling Iht. kommunelovens 48, 5. ledd, skal det redegjøres for kommunens faktiske tilstand vedrørende likestilling mellom kjønnene, og hvilke iverksatte og/eller planlagte tiltak som er eller vil bli gjennomført for å fremme likestilling. Det er i 2011 ikke gjort spesielle tiltak innenfor likestillingsområdet. Det er fortsatt et flertall av kvinner innenfor de fleste virksomheter, og en del av dem innehar deltidsstillinger. Det er 61,04 årsverk som er besatt av kvinner og 14,53 årsverk som er besatt av menn pr Etiske retningslinjer og varsling Etiske retningslinjer er vedtatt for mange år siden, og de skulle rulleres i løpet av 2011, men de er ikke vedtatt i kommunestyret enda. Det må prioriteres å få på plass disse retningslinjer, og sikre at alle ansatte blir godt kjent med disse. Pr. i dag har vi ikke rutiner for varsling.

13 Årsmelding 2011 Berg kommune Diskriminering og tilgjengelighet Ifølge lov om diskriminering og tilgjengelighet skal offentlig sektor arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Vi er pålagt i årsberetningen å redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. Det er ikke iverksatt tiltak i 2011 for å fremme lovens formål. 9. Finansområdet Formål I henhold til kommunestyresak 37/10 Reglement for finansforvaltning skal Berg kommune ved årets utgang legge frem en statusrapport for finansforvaltningen som viser utviklingen gjennom året og status ved årets slutt. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 7 gir bestemmelser om innholdet i finansrapportene, for aktiva skal rapporten inneholde følgende: Sammensetning av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser For passiva skal rapporten inneholde: Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Startlån og etableringslån i Husbanken inngår ikke i denne rapporteringen. Det samme eierandeler i form av aksjer i selskaper nevnt i årsregnskap. Forvaltningen av kortsiktig likviditet Tabell 1 Bankinnskudd ordinære Kommunens kortsik]ge likviditet er plassert som bankinnskudd. Markedsrente for kortsik]g likviditet er 3 mnd Nibor. Kommunens vilkår mot 3 månder Nibor vises i tabell 1.

14 14 Berg kommune Årsmelding 2011 Forvaltningen av av lånegjeld Tabell 3 porteføljeoversikt lånegjeld *Betales av leietaker kai. ** Lån til videre utlån, ***gjennomsnittlig rentebindingstid for låneporteføljen. **** vektet løpetid for porteføljen. Markedsrente for flytende lånegjeld er 3 mnd Nibor. Kommunens betingelser mot 3 mnd Nibor er for flytende 3 mnd Nibor lån i Kommunalbanken + 0,10 %. Lån nr og er ny av året, dette er sammenslåinger av flere lån med flytende rente i Kommunalbanken og KLP. Lån nr er også et sammenslått lån. Dette lånet ble økt i 2011 ettersom flere lån med flytende rente i Kommunalbanken ble sammenslått. For å vise dagens vilkår på fastrenter tar en utgangspunkt i rentekurven (swaprenter NOK 1 10 år), fastrentelån er normalt fra 0,15 prosent dyrere for 1 års binding til 0,60 % dyrere for 10 års binding. Figur 1 Markedsrenter - swaprenter Figur 2 fordeling mellom långivere Tabellen er hentet fra Figur 3 fordeling fast og flytende rente Finansreglementets punkt 7.7 legger rammer for spredning av låneopptak. Fordelingen av långivere vist i figur 1 er i samsvar med reglementets bestemmelser. Tabellen viser at Kommunalbanken er kommunens hovedlångiver. Finansreglementets punkt 7.6 legger bestemmelser om fordelingen mellom fast og flytende rente. Forvaltningen som er symbolisert i figur 2 er i samsvar med vedtatt finansreglement.

15 Årsmelding 2011 Berg kommune 15 Totalbildet / Stresstest av forvaltningen Tabell 4 - budsjettrapport Gule felt er opplysninger i samsvar med vedtatt budsjett og økonomiplan. Tabell 4 viser forventet utvikling av lånegjeld, kortsiktig likviditet, renteinntekter og renteutgifter forutsatt at flytende renter blir lik budsjett- og økonomiplanrentene. Feltet lån som forfaller + avdrag viser at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall er lav. Tabell 5 kostnadsøkning ved 2 % rentestigning Tabell 5 viser kostnadsøkningen Berg kommune vil påløpe seg dersom renten blir 2 % høyere enn rente forutsatt i budsjett- og økonomiplan. Endringer i risikoeksponering All kortsiktig likviditet står i dag på konto hos hovedbankforbindelse. Hovedbankforbindelsen har ikke hatt endring i rating i Låneporteføljen har lav refinansieringsrisiko og renterisiko er symbolisert i tabell 5 over. Avvik Tabell 1, figur 2 og figur 3 viser ingen avvik fra rammene i finansreglementet. Finansreglementet er av uavhengig kompetanse vurdert i tråd med forskrift om kommuners og fylkeskommunes finansforvaltning. Rådmannens vurderinger Forvaltningen av kommunens finansportefølje er tilfredsstillende.

16 16 Berg kommune Årsmelding 2011 LEVEKÅR Resultat- og kvalitetsoppgjør Berg skole Nøkkeltall Vår 2011: 62 elever Team I: 21 elever, team II: 16 elever og team III: 25 elever. Høst 2011: 53 elever Team I: 22 elever, team II: 14 elever og team III: 17 elever. Personalopplæring To lærere har deltatt på videreutdanning, norsk, og vært frikjøpt 40%. Ellers har alle pedagogene deltatt på diverse kurs og nettverk gjennom Pedagogisk senter (PS). Berg skole har deltatt i kursrekka; De Utrolige Årene (6 kursdager). Kompetansebehov Berg skole har dette skoleåret hatt 3 lærere uten godkjent utdanning, pluss at en lærer hadde fødselspermisjon, og begynte i jobb i november, og hadde en ufaglært i vikarat for seg fram til da. Vi ser at vi trenger mer utdanning i fagene norsk 2, kroppsøving, matte og engelsk. Utført planarbeid 2011 Berg skole har gjennomført arbeidet med elevene etter Kunnskapsløftet og lokale læreplaner. Berg skole har market ulike dager Verdens Bokdag og Verdensdagen for psykisk helse. Begge disse ble markert med åpen dag og mange besøkende. Videre har vi et godt samarbeid med Berg kulturskole og nyter godt av samlokalisering. Team I har arbeidet med Solid Grunnmur; veiledet lesing, læringsstrategier og læringsstiler. De har brukt stasjonsarbeid som arbeidsform. Team II har hatt fokus på 1)lesing/skriving, grunnleggende ferdigheter, 2)Fronter bruke det effektivt og 3) sosial kompetanse hvordan vi er mot hverandre, behandler hverandre. Team III har hatt fokus på 1)lesing og skriving av fagtekst, 2) faget utdanningsvalg - elevbedrift og 3) muntlig presentasjon. Innføringsklassen har hatt fokus på 1)norskopplæring gjennom praktiske aktiviteter og tradisjonell undervisning. 2)Identitet ivareta eget språk og kultur, være stolt av den man er og hva man har med seg. 3) Bli kjent med lokalt næringsliv, kulturliv, fritidsaktiviteter se på plakater og få info, inkludering, kommunen og medelever. 4) å føle seg trygg i bygda og på skolen, hvem bor hvor/hva er hva og hvor. Pedagogisk utviklingsarbeid Berg skole har hatt fokus på samordning av planer og systemer. Handlingsplan mot mobbing er vedtatt, og tatt i bruk som et viktig redskap for skolen, ikke minst i det forebyggende arbeidet. Det har vært kursing på Veiledet lesing og skriving for små- og mellomtrinnet. Solid Grunnmur og Vurdering for læring videreføres også. Spesialpedagogiske tiltak Berg skole har fokus på tilpasset opplæring for å se muligheter for den enkelte elev. Videre har vi hatt tett samarbeid med PPT, BUP, StatPed, helsesøster, barnevern og foresatte rundt enkeltelever for å gi elevene en god og trygg skolehverdag. Utstyr/læremidler Det har vært kjøpt inn lærebøker til de ulike trinnene. Mellomtrinnet har vært prioritert dette skoleåret, læreverket Zeppelin i norsk, Stairs i engelsk, Globus i samfunnsfag, slik at alle trinn nå har læreverk etter Kunnskapsløftet. Skolen

17 Årsmelding 2011 Berg kommune 17 Senjahopen barnehage har gått til innkjøp av 3 Smartboard-tavler, en til hvert trinn. Det har vært avholdt kurs i bruk av tavlene. Dataparken er imidlertid i dårlig stand, og trenger en opprustning. Nøkkeltall Antall plasser: 31 Antall barn over 3 år: 13 Antall barn under 3 år: 9 Vedlikehold Berg skole har lite eller intet hærverk. Teknisk etat, uteavdelingen gjør vedlikehold etter hvert som det trengs. Skolen har behov for utvendig maling. SFO Berg skole har SFO fordelt på to steder. Elevene som har postadresse Senjahopen har SFO-tilbud i Senjahopen barnehage, mens elevene med postadresse Skaland har SFO-tilbud i Skaland barnehage. SFO har egen årsplan, men følger barnehagene i stor grad. Nytt fra skoleåret 2009/2010 var tilbud om SFO i barnehageåret. Det var flere foreldre som valgte dette tilbudet for sine barn. Annet Berg skole fikk høsten 2009 de første litauiske elevene og det ble opprettet innføringsklasse. Våren 2010 kom neste elev og ved juletider 2010 kom to til. Det betyr at vi har en innføringsklasse med fem litauiske elever. Dette har vært videreført i 2011 med samme antall elever. I løpet av åpret har 2 elever slutta i forbindelse med flytting, og begynt på annen skole, mens 3 elever har valgt å begynne på berg Montessoriskole, og 1 elev har flytta til Oslo, og begynt på skole der. Høsten 2010 ble Berg Voksenopplæring opprettet. Dette for å gi flyktningene et undervisningstilbud gjennom introduksjonsprogrammet. Det var ingen lett jobb å få tak i kvalifiserte lærer, så oppstarten ble gjort med en faglært lærer og en ufaglært. De har felles administrasjon med Berg skole. I 2011 har Voksenopplæringa hatt 25 elever, fordelt på forskjellige nivå. Vi har på nåværende tidspunkt 2,4 stillinger som lærere. Bare en er faglært, og det er derfor behov for faglærte lærere ved Voksenopplæringa. Personalopplæring 1. Grunnutdanning antall: 0 2. Etterutdanning Kollegabaserte kurs/tiltak: Det tverrfaglige møtet - Styrer + to assistenter Nettverkskurs Sansemotorisk utvikling - to assistenter Ledersamling Felles oppdrag ulike oppgaver om samarbeid mellom flere aktører - styrer Fagdag språk/kommunikasjon - Styrer og pedagogisk leder Grunnkurs sykefravær - Styrer Ergonomi i barnehagen hele personalgruppa 4. Annet 4. Styrer har deltatt på Lederopplæring i regi av Bedriftskompetanse. Kompetansebehov Barnehagen har full dekning med pedagogisk personale, dvs styrer og to pedagogiske ledere. Assistentgruppa har variert og lang erfaring fra barnehage og skole. Fra var styrerne tilbake i barnehagene. Utført planarbeid i 2011 For å ivareta Rammeplanens intensjoner og det tverrfaglige arbeidet, så har vi løpet av året jobbet med to forskjelllige prosjekt. Vi videreførte og avsluttet fjorårets Sjørøverprosjekt. I tillegg er årets tema Vennskap og solidaritet, som skal ende opp med en forestilling våren 2012.

18 18 Berg kommune Årsmelding 2011 Sjørøverprosjektet Personalet har gode erfaringer med å satse på barneinitierte ideer. Dinosaurusprosjektet er et eksempel på det. Derfor tok vi tak i ungenes alltid tilstedeværende interesse for sjørøvere, skattekart og ikke minst selve skattejakten. Dette er et område som for de fleste ungene oppleves som både skummelt og spennende, men mest veldig artig. Tema identifiseres i alle våre sju fagområder, og ble organisert som temadager fram til avslutningen før sommerferien. Dette ga oss en flott mulighet til å bruke kreativitet og fantasi og lage noen spennende og humørfylte aktiviteter. Vi fikk bruke mange forskjellige uttrykksformer; musikk, dans, sang, tegning og maling, og ikke minst drama. Vi tok utgangspunkt i barneboken Da bestefar var sjørøver, da historien er svært fengende og boka inneholder mange flotte bilder. Av konkrete resultater kan nevnes: Vi tegnet og malte bestefars sjørøverskute i stor størrelse på veggen. Ungene tegnet, malte og klippet interiør til skuta, alt fra pirater til kanoner, og limte på. Den gamle sjarken ble gjort om til sjørøverskuta Klara. Det ble laget skikkelig sjørøverflagg, sjørøverkikkerter og annet sjørøverutstyr. 30. juni var det sjørøverfest med innbudte gjester fra Skaland barnehage. Da ble det servert sjørøvermat, vi hadde skattejakt, og tilslutt sjørøvershow der vi også måtte gå planken. En artig dag og fin avslutning av prosjektet. Gjennom hele perioden har vi jobbet med språklige uttrykk, lært s a n g e r o m t e m a e t o g l a g e t f o t o d o k u m e n t a s j o n e r. Det er viktig å ivareta barns initiativ og interesser. Slik kan vi skape gode prosesser med rom for spontanitet, glede og samarbeid. Vennskap og solidaritet Sosiale ferdigheter er grunnleggende for å kunne fungere godt i et samfunn. Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne skape gode relasjoner og takle utfordringer i hverdagen på en hensiktsfull måte. Vårt satsingsområde for barnehageåret 2011/2012 har vært Vennskap og solidariet et tema som går hånd i hånd med sosial kompetanse. Vi har tatt utgangspunkt i et eventyr av Alf Prøysen, Den grønne votten og et ukrainsk folkeeventyr Skinnvotten oversatt av Alf Prøysen. Eventyrene forteller om en mann som mister votten sin og hvor dyr flytter inn. Til tross for trangboddhet så får alle dyrene plass alle får komme inn og varme seg. Gjennom disse prosjektene har det tverrfaglige arbeidet vært ivaretatt og vi er fornøyd med å ha oppnådd mange av de målene som vi hadde satt for perioden. Alder og utvikling har vært hensyntatt. Barnehagen har helt siden 2000 vært Solsikkebarnehage. Det vil si at vi har hatt et fadderbarn som bor i en barneby i Orol utenfor Moskva. Ewgenij er nå blitt 16 år. Det å få bli kjent med barn fra andre land og kulturer, barn som ikke har den samme materielle trygghet som oss, men som er rik på andre ressurser som glede, vennskap og samhold, gjør at vi lettere kan utvikle egenskaper som medmenneskelighet, toleranse og solidaritet. Også i høst arrangerte vi to Solsikkefester. Her ble foreldre, søsken, besteforeldre og andre som har tilknytning til ungene i barnehagen, invitert. Vi solgte middag og hadde tombola til inntekt for Ewgenij. Ungene underholdt med sang og dans. Årets TV-aksjon gikk til inntekt for Norsk Folkehjelp og kampen mot landminer og klasevåpen. I år deltok barnehagen med salg av egenbakte boller. Arbeidet for ei bedre folkehelse er en nasjonal satsing. Også i barnehagen ser vi viktigheten av å satse på økt aktivitet og et sunnere kosthold. Barn i barnehagen er i utgangspunktet i god fysisk aktivitet, men i hovedsak i utetiden. Derfor har vi innført Minirøris et lystbetont allsidig treningsopplegg for barn som stimulerer alle kroppens muskelgrupper. Vi har fulgt et fast opplegg, men har utvidet dette til å gjelde swing og andre danser. Noen barn er blitt skikkelige danseløver I vinter har Gymsalen på skolen vært brukt, spesielt av barn fra småbarnsavdelinga. Vi er også flittig bruker av nærmiljøet, både i Senjahopen og Mefjordvær, og det er fint å kunne bruke og nyte den flotte naturen og de mange muligheter som finnes der. Barnehagen ble i løpet av året en MER-BARNE- HAGE. Dette er et tiltak som er initiert gjennom Opplysningskontoret for frukt og grønt, som ønsker at det skal serveres mer frukt og grønt i barnehagene. Vi serverer et fast frukt og grønt måltid hver dag, i tillegg til at det også er en naturlig del av lunsjbordet.

19 Årsmelding 2011 Berg kommune 19 I løpet av året ble det, sammen med Skaland barnehage, laget forslag til nye vedtekter for både SFO og barnehage. Disse ble vedtatt av Formannskapet 23. november Pedagogisk utviklingsarbeid arnehagene i Berg har samarbeidet på forskjellige områder gjennom de siste årene. Men vi ser behovet for et enda nærmere og forpliktende samarbeid på systemnivå, for eksempel der barnehagene utvikler en felles Virksomhetsplan. Vi har derfor etablert et fast samarbeidsforum, Pedagogisk forum, der det pedagogiske personalet fra begge barnehagene møtes ved behov. Et av de temaene som Pedagogisk forum ønsker å jobbe videre med er å etablere gode overganger mellom barnehage og skole. Dette er noe som barnehagene har vært opptatt av i mange år, og som det har vært et sterkt ønske å få satt i system i vår kommune. Blant annet ser barnehagene behov for overgangssamtaler for alle barn som begynner på skolen, samt å avklare hvilke forventninger som barnehage og skolen har til hverandre. I regi av Pedagogisk senter er det utarbeidet Håndbok for overganger mellom barnehage skole, mellom ulike trinn i grunnskolen og mellom grunnskole og videregående skole. Vi ønsker i tillegg å utvikle egne tiltak for å sikre kvaliteten på overgangen mellom barnehagene og skolene i Berg. Barnehagene i Berg har tidligere utarbeidet Kvalitetshåndbøker som inneholder bl.a. handlingsplaner og rutinebeskrivelser. Disse er det behov for å revidere. Barnehagene har kjøpt inn Kriseperm, og det vil være naturlig at noen av handlingsplanene tilpasses denne. Dette arbeidet har vi igangsatt. Spesialpedagogiske tiltak Alle barnehager og skoler skal ha ressursteam dvs et fast samarbeidsforum mellom PPT og barnehage/skole. Ressursteamet skal være en rådgivende instans for styrer og rektor. Tema for ressursteamene skal være systemsaker, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. I tillegg skal problemstillinger vedr. barn som ikke er henvist til PPT kunne drøftes anonymt i ressursteamet. Ressursteamet består av pedagogisk personale i barnehagene, helsesøster og representant fra PPT. Hos oss møtes ressursteamet ca hver 6. uke, eller når det er behov for det. Noen av de tema som har vært drøftet i løpet av året er: Overgangen barnehage skole. Hva kan gjøres for å få til en best mulig overgang for barna? Samarbeidspartnere hvordan kan disse brukes? Fremmedspråklige barn hva gjør vi i barnehagen? Erfaringene med ressursteam er gode og det gir en trygghet for personalet. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Det betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet er tilpasset hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppa. Barnehagene er generelt flink til å ivareta enkeltunger ut fra deres forutsetninger og behov. I løpet av året har det vært gråsone-utfordringer som vi mener er blitt håndtert på en god måte, ikke minst takket være et godt samarbeid både innad i personalgruppa og med ressursteamet. Barnehagen har eget tilbud og opplegg for førskolegruppa. Det gjennomføres førskoleklubb hver uke, i tillegg til aktiviteter knyttet opp mot skole og bibliotek. Språksprell et opplegg for språkutvikling benyttes i gruppa. Det jobbes med sosiale ferdigheter og hvordan vi løser konflikter på en god måte. I tillegg jobbes det med selvstendighetstrening. Førskoleungene får tilbud om overnatting i barnehagen i mai og hyttetur i juni. Annet Arbeidspraksis/språkpraksis Barnehagen har hatt to flyktninger fra Somalia, en dame og en mann, i språkpraksis i barnehag e n. D e t t e h a r v i o p p l e v d s o m s v æ r t p o s i t i v t. Vi har også hatt elever fra Videregående skoler i yrkespraksis. Arbeidsmiljø - utfordringer I 2010 hadde barnehagen et tilsyn i forhold til risiko for muskel- og skjelettskader, gjennomført av Arbeidstilsynet. Barnehagen fikk utsettelse til med gjennomføring av tiltak. Det ble foretatt en kartlegging blant hele personalgruppen, som ble utgangspunkt for en risikoanalyse. Med utgangspunkt i dette ble det laget en handlingsplan med tidsfrist for gjennomføring av tiltak. Bedriftshelse Nord bidro i arbeidet. Alle tiltakene

20 20 Berg kommune Årsmelding 2011 i handlingsplanen er gjennomført. Arbeidet i en barnehage kan være krevende både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig at det gjennomføres tiltak som kan bedre arbeidssituasjonen, og at det finnes hjelpemidler som kan lette arbeidet. Slike hjelpemidler er relativt kostbare, men vi prøver å prioritere på en fornuftig måte. Dessverre så er erfaringene at personalet ikke alltid er like flinke til å bruke de hjelpemidler som finns. Om dette skyldes en travel hverdag eller andre årsaker, er noe vi prøver å finne ut av. Hele personalgruppa har gjennomført intern undervisning i Ergonomi i barnehagen gjennomført av Bedriftshelse Nord. Det er viktig med fokus på at personalet skal trives på jobb. Det avholdes månedlige personalmøter der både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet er tema. Vi ønsker at eventuelle utfordringer skal bli diskutert før de blir til et problem. I tillegg avholder Pedagogiske ledere avdelingsmøter hver 14. dag. Et lite morramøte der hele personalet er samlet, gjerne med en kaffeskvett, ser vi har betydning for trivselen. Det er viktig at vi ser hverandre og får hilst på hverandre på en god måte. 3-4 personalsammenkomster i året gjennomføres i lag med personalet i Skaland barnehage. Dette oppleves som svært positivt. Vedlikehold Personalet gjennomfører hvert år ulike vedlikeholdsoppgaver som beising av platter, maling m.m. Større vedlikeholdsoppgaver kan være vanskelig å få gjennomført. Blant annet så skulle takrenner vært skiftet, og vi skulle få nytt gulvbelegg på avdeling Lillebjørn. Dette har vi fått lovnad på skal skje i Men vi ønsker mer forutsigbare ordninger rundt vedlikeholdsoppgaver. Imidlertid har vi et godt samarbeid med vedlikeholdsarbeiderne. Utfordringer Den største utfordringen i barnehagen er den ustabile situasjonen når det gjelder størrelsen på barnegruppa, som jo får konsekvenser for personalgruppa. Barnehagen har alltid blitt bemannet i forhold til det til en hver tid antall barn/plasser, og det har betydd stadige endringer for våre ansattes arbeidssituasjon. Det har også vært drevet marginalt i forhold til sykefravær og annet fravær i personalgruppa, da vikarsituasjonen ofte har vært vanskelig. På grunn av varierende barnegruppe, så måtte vi også dette året foreta nedbemanning. Dette er svært uheldig og belastende både for de det gjelder og for personalgruppa for øvrig. I løpet av sensommeren/høsten fikk vi imidlertid flere søknader, slik at noen fikk likevel beholde jobben sin. Heldigvis har vi en personalgruppe som ikke er redd for å ta i et tak, i tillegg til noen flinke og erfarne vikarer. Men kanskje bør Barnehagens eier vurdere om dagens marginale bemanningspolitikk av Berg-barnehagene er forenelig med ønsket om å være en JA-barnehage, og samtidig kunne ivareta Rammeplanens bestemmelser om innhold i barnehagene. Vi håper også at Berg kommune etablerer samarbeidsforum Det tverrfaglige møtet. Dette er et system for tverrfaglig samarbeid utarbeidet av prosjektet Sjumilsteget Fylkesmannen i Troms sin satsing på barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Vi synes at vi har et godt foreldresamarbeid. Til slutt vil jeg takke personalet for humør og velvilje, og stor arbeidsinnsats i det daglige arbeidet gjennom hele året. Jeg vil også berømme Skaland barnehage og helsesøster for et godt samarbeid og ansatte i administrasjonen som alltid er imøtekommende og hjelpsomme når vi har behov for råd og hjelp. SFO Senjahopen Antall barn Vinter/vår: Høst 6 barn 6 barn 3 barn har også hatt tidlig-sfo og 3 barn har hatt sein-sfo. 2 barn har fulgt barnehageåret, hvorav en sluttet i oktober. Det har vært anledning til å kjøpe plass ved behov. Bemanning SFO har hatt egen bemanning på basetid, hver fredag kl Tidlig og seinsfo har vært innenfor barnehagens bemanning, det samme gjelder barnehageåret.

21 Årsmelding 2011 Berg kommune 21 Lokaliteter SFo har vært lokalisert i Senjahopen barnehage, og har hatt eget baserom hver fredag. Personalopplæring - Kurs språkstimulering for minoritetsspråklige barn - nettverk i regi av pedagogisk senter Årsplan Det utarbeides halvårsplan i lag med barna. SFO har ønsket å bruke nærmiljøet til turer og aktiviteter. Noe har vært konkretisert, men det har samtidig vært et ønske om rom for å gripe dagen og stunden når vær og føre tillater det. Mange av aktivitetene har vært gjennomført i lag med barna på Storebjørn. Utfordringer Barn som er på tidligsfo følges til skolen av barnehagens personale. Når bemanningen i barnehagen, av forskjellige grunner er marginal, så kan dette være vanskelig å gjennomføre. Dersom antall barn på Storebjørn øker, så kan det også bli et lokaliseringsproblem. Annet Vedtektene for SFO ble revidert i løpet av året, og ble vedtatt av Formannskapet SFO`s tilstedeværelse i barnehagen oppleves som positivt. Skaland Barnehage Barnegruppa Antall plasser: 21 Antall barn over 3 år: 7 Antall barn under 3 år: 7 7 gutter og 7 jenter Personalgruppa 1 pedagogisk leder 1 Styrer/pedagogisk leder 2 assistenter Alle disse har 100 % stilling. Renholder i 20 % stilling. Vi har gjennom året hatt utplassert 3 personer i språkpraksis. Samt en person i yrkesskolepraksis. Utført planarbeid Barnehagen hadde i første halvår av 2011 tema om dyr i Afrika. Vi brukte internett en del for å finne faktaopplysninger og vi lagde jungel inne på et av rommene i barnehagen. På veggene var det bilder av afrikanske dyr, og på gulvet laget vi dyrespor. Vi koste oss med jungelmat og sang sanger om dyr i Afrika. Fra høsten 2011 skiftet vi til temaet meg selv og andre, med fokus på sosial kompetanse og språk. Vi bruker et opplegg som heter steg for steg, som er et hjelpemiddel for å lære empati og sosiale ferdigheter. Årstider og tradisjoner preger mye av temaarbeidet i barnehagen. Fast tradisjon er å markere soldag, samefolkets dag, arrangere karneval, og 15. mars 2011 markerte vi barnehagedagen. Høytider og helligdager som påske og 17. mai blir også satt mye fokus på. Da lager barna pynt i tråd med det vi skal markere og feire. Vi synger, forteller og forklarer. Spesielt dette med påskebudskapet kan være vanskelig for et lite barn å skjønne. Og Ingunn prest har i den forbindelse vært i barnehagen for å fortelle barna om påsken. På Vinterhalvåret hører også turer i nærområdet med. Området bak barnehagen blir brukt, dit er det kort vei å gå så alle kan være med, selv de aller minste. Da lager vi bål, klatrer, aker og går på oppdagelsesferd. Kanskje ser vi harespor. I juni 2011 fikk Berg kommune besøk av kongen og dronningen. Dette tok barnehagen selvfølgelig del i. Vi pyntet oss, utstyrte oss med flagg, og sang av full hals; det bor et troll i Senja når kongeparet kom på land på Skaland. Andre aktiviteter i 2011 var bl.a. sjørøverfest i Senjahopen barnehage. Høstaktiviteter som plukke bær og lage syltetøy, plukke rips og lage ripsgele og turer i fjæra, bare for å nevne noe. Markering av julehøytiden er også en selvfølge. I adventa legger vi alle andre planer og temaer til side, og har kun fokus på advent og juleforberedelser. Da koser vi oss med hjemmebakte småkaker, har juleverksted, synger julesanger, går Lucia osv. Det meste av planlagte aktiviteter er blitt gjennomført. Samtidig som det alltid må være rom for spontane aktiviteter og gjøremål.

22 22 Berg kommune Årsmelding 2011 Pedagogisk utviklingsarbeid Treet vi har malt på veggen på Baktus, der hvert fagområde i rammeplanen har sin grein, bruker vi fortsatt. Etter utførte aktiviteter skriver vi aktiviteten ned på et blad og henger det opp på på treet. Dette er en fin måte å synliggjøre både for foreldrene og oss selv hva vi jobber med, hvilke fagområder vi er innom og hva vi evt. bør jobbe mer med. Kommer det opp et rødt eple er dette et gullkorn fra barnemunn som fortjener å bli husket. I 2010 kjøpte barnehagen inn snakkepakken. Snakkepakken består av mange elementer som er spesielt tenkt å styrke barn med et annet morsmål enn norsk, samt de barna som av ulike årsaker strever med å tilegne seg norsk. Men alle barn, uansett språkferdigheter, har stor glede av snakkepakken. Snakkepakken er veldig grei å bruke. Den tar for seg områder som barna kjenner igjen fra sin hverdag som mat, kropp, hus, dyr, farger og eventyr. Vi bruker snakkepakken som et daglig innslag i arbeidet med alle barna. Den gir oss forslag til aktiviteter, tips om språklig bevissthet osv Barns medvirkning er også i fokus. Derfor hender det at vi må legge vekk alle andre planer for å fokusere på det som opptar barna akkurat her og nå. Barnehagens drift Barnehagen får jevnt over gode tilbakemeldinger fra sine brukere. Vi opplever foreldrene som engasjerte i det som foregår i barnehagen, og de er flinke til å stille opp på dugnad og annet i barnehagens regi. Storprosjektet i 2011 var leke/klatreapparat på baksiden av barnehagen. Dette ble gjort på dugnad av foreldrene. Vi fikk også laget ny sandkasse, beiset veranda og lekebåt. Også dette på dugnad. Det ble montert opp mer lys utendørs. Inne ble avdeling Baktus malt i en lys og fin farge. Når det gjelder budsjettet er vi innenfor rammene. Spesialpedagogiske tiltak: I mars 2011 begynte det to nye barn av utenlandsk opprinnelse i barnehagen. I den forbindelse ble det ansatt en assistent. Vi har jevnlige ressursteam der pedagogisk personale fra begge barnehagene er representert, samt PPT og helsesøster. Vi bruker observasjonsmateriell som TRAS og ALLE MED for å kartlegge språk og språkutvikling og sosial mestring. Observasjonsmateriellet brukes som utgangspunkt i foreldresamtaler. Spesielle satsingsområder Barnehagen ønsker å gi et godt barnehagetilbud tilpasset hvert enkelt barn. Barnehagedagen skal være preget av trygghet, fellesskap, latter og glede. Vi har fokus på gode opplevelser og det å bli kjent med nærmiljøet. Vi har et godt samarbeid med Senjahopen barnehage, og vi har hatt besøk og vært på besøk i familiebarnehagen i Torsken. Også Berg Montessoriskole er en viktig samarbeidspartner. SFO Skaland Vi har hatt 5 barn barn på SFO i De har benyttet seg av tilbudet base, tidlig og sein sfo. Skoleåret 4 barn Barnehageåret 1 barn SFO bemannes av samme personale som i barnehagen. I forhold til elever med spesielle behov har det vært ansatt en assistent i 6 timer på fredagene. Utførte aktiviteter: Når barna er på tidlig og seinsfo rekker vi ikke å gjøre så mange aktiviteter. Planlagte aktiviteter skjer på fredagene. Mye gjøres sammen med de største barna i barnehagen, og vi har flere felles aktiviteter som turer, påske- og juleverksted. Annet: Skolefritidsordningen har holdt seg godt innenfor budsjettets rammer.

23 Årsmelding 2011 Berg kommune 23 PRO-avdelingen Berg kulturskole Vårsemesteret var det 49 elevplasser fordelt på gitar, slagverk, bass, musikk tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, sang, låtskrivning og tverrfløyte. Undervisningen foregikk på to skoler (Berg skole og Berg montesorriskole). Høstsemesteretet var det også 49 elevplasser i kulturskolen da fordelt på gitar, slagverk, bass, musikk tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede og sang. Det ble lagt opp til en del gruppeundervisning spesielt på sang for å kunne tilby flest mulig plass, men det var fortsatt venteliste på plasser i kulturskolen. Undervisningen har foregått i musikkbingen og på musikkrommene til skolene. Hovedvekten av undervisningen har foregått i skoletiden, men det har også vært lagt opp til en del ettermiddags/kveldsøvinger, spesielt i bandsammenhgeng og i forbindelse med konserter. Berg kulturskole har i 2011 forutemom egne konserter deltatt med diverse innslag på flere forskjellige arrangementer. Berg kulturskole holdt også en konsert for beboerne på Bergsheimen sykehjem, noe vi fikk god respons på og akter å gjøre til en tradisjon. BERG SYKEHJEM: Totalt har Sykehjemmet hatt 7828 liggedøgn i Dvs et overbelegg på 7,23 %. Spesielt siste halvår var det stor belastning på tjenesten i pro. Det var venteliste for plass på sykehjemmet. ÅPEN OMSORG: Pr var det 50 brukere av hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Alle som har søkt har fått innvilget hjelp. Det er stadig flere brukere som avdelingen av medisinkfaglige grunner har vært nødt til å overta medisinansvaret for, dette er tid- og ressurskrevende. GENERELT: Økonomien ble bedre enn forventet. I hovedsak skyldes det at vi hadde flere beboere på langtidsopphold enn det som var budsjettert med. Matombringing: Det er levert ut mellom 7 og 8 middager hver dag. Ordningen har fungert greit. Aktivitøren har gjennom hele året vært 2 dager på Strandheimen og 1 dag på sykehjemmet hver uke. Noe av aktivitetene har vært høytlesing, hjelp til håndarbeid, turer til butikk. I budsjettmøtet desember 2011 ble stillingen som aktivitør nedlagt. Av fondsmidler er det laget et uteareal ved sykehjemmet. Anlegget er tilrettelagt slik at alle beboerne ansatte og pårørende som ønsker det kan bruke området. Pro - avd. investerte i eget kabelanlegg for tv og radio. Det er foretatt en del oppjusteringer på anlegg på sykehjemmet. Det være seg overislingsanlegget, alarm på dementsiden, RBO er montert på sykehjemmet (brannalarm). Det er investert i ståheis til sykehjemmet, for avlasting til ansatte ved forflytting av beboere. Medisinrom er oppgradert. Vaskeritjenesten ble overført til Berg vekst fra Pro-avdelinga har ikke vært fornøyd med ordningen da det har medført ekstra arbeid for pleiepersonalet, tid som kunne vært brukt på