Porsanger kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Sektorstyre for helse og omsorg Møtested: Møterom ved kjøkken, Porsanger helsetun Dato: Tid: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr e-post: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Eva M. Johansen Leder (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann 1

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket RS 14/3 Orienteringer. PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 PS 20/14 PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 * Status barnevern * Status NAV * Hendelse * Avdelingsvis fraværsstatistikk * Økonomisk status over forbruk ekstrahjelp * Gjennomgang av helsesektoren * Felles kreftkoordinering i Karasjok, Kautokeino og Porsanger - midler til Kreftforeningen * Øvrige infosaker Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll Måltall sosialhjelp Godkjenning av søknad om tilskudd - sjumilssteg Godkjenning av søknader om rusarbeid i Porsanger kommune Beredskapsplan for helse- og omsorgsavdelingen i Porsanger kommune -revidering PS 24/14 Tertialmelding I 2014 PS 25/14 PS 26/14 Invitasjon til Syse-utvalgets høringsmøte om oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten Høring - veileder for Nødnett i helsetjenesten-is

3 RS 14/3 Orienteringer. Barnevern NAV Hendelse Avdelingsvis fraværsstatistikk Økonomisk status over forbruk ekstrahjelp Gjennomgang av helsesektoren hvem, når oppstart osv. Felles kreftkoordinering i Karasjok, Kautokeino og Porsanger- midler fra Kreftforeningen øvrige infosaker PS 17/14 Godkjenning av innkalling PS 18/14 Godkjenning av saksliste PS 19/14 Godkjenning av protokoll 3

4 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2014/921-1 Arkiv: F01 Saksbeh: Therese Thomassen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/14 Sektorstyre for helse og omsorg Måltall sosialhjelp NAV har i flere år brukt Målekort som styringsverktøy. I dette verktøyet har også kommunale måleindikatorer vært tatt inn. Til og med 2013 valgte kommunene selv hvilke indikatorer som skulle tas inn. Fra og med 2014 har NAV sentralt bestemt at alle landets NAV-kontor som minimum skal ha disse fire kommunale måleindikatorene: B.101 Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.102 Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold B.103 Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.104 Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen B.101 og B.102 beregnes som en andel av befolkningen i alderen år. Per i dag utgjør dette personer i Porsanger kommune. B.103 beregnes som en andel av befolkningen i alderen år. Per i dag utgjør dette 365 personer i Porsanger kommune. B.104 beregnes som en andel av alle som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Saksutredning Til og med 2013 hadde vi følgende indikatorer: Samlet antall mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall mottakere under 25 år med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Fra og med 2014 skal alle mottakere av økonomisk sosialhjelp telles med, uavhengig av størrelsen på beløp og om sosialhjelp er hovedinntekt. Det betyr at vi ikke har tallgrunnlag for å sammenligne med tidligere år uten å foreta en manuell telling av sosialhjelpsmottakere hver måned de siste årene. Porsanger kommune har hatt en jevn nedgang i utbetalt sosialhjelp de siste årene. 4

5 Tabellen viser regnskapet for 4810 Økonomisk stønad. År Regnskap Ut fra antallet mottakere av sosialhjelp det siste året vil et realistisk anslag for 2014 være slik: Måltall sosialhjelp 2014 Mål Teller Nevner Andel B.101 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp ,16 % B.102 Antall som er langtidsmottakere med økonomisk Sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ,15 % B.103 Antall unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp ,37 % B.104 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen ,67 % Måltallet er maksimalt antall mottakere innenfor hver indikator. Vurdering NAV anbefaler følgende måltall for økonomisk sosialhjelp i 2014: Måltall sosialhjelp 2014 Mål B.101 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp 30 Antall som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til B.102 livsopphold 4 5

6 B.103 Antall unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp 5 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 B år i husholdningen Rådmannens innstilling Sektorstyret fastsetter følgende måltall for økonomisk sosialhjelp i 2014: Måltall sosialhjelp 2014 Mål B.101 Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp 30 Antall som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til B.102 livsopphold 4 B.103 Antall unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp 5 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 B år i husholdningen 6

7 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2013/ Arkiv: F40 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Sektorstyre for helse og omsorg Godkjenning av søknad om tilskudd sjumilssteg 1 Søknad om tilskudd - sjumilssteg 2 kartlegging sjumilssteg 3 Prosjektbeskrivelse Saksutredning I forbindelse med kartleggingen «sjumilssteg for Finnmarks fremtid», har prosjektgruppen laget forslag til søknad om tilskudd til tre prosjekter, samt forslag til ytterligere et prosjekt som vurderes å være kostnadsfritt (prosjekt fire). Prosjektgruppen mener å ha synliggjort et behov for å styrke den psykososiale oppfølgingen av barn og unge gjennom kartleggingen. Selv om det meldes om at elever stort sett trives på skolen, er det fortsatt er en del som sliter med å tilpasse seg. Forskning viser at tidlig intervensjon er viktig for å forebygge skjevutvikling og skolevegring. Skolehelsetjenesten i Porsanger kommune melder om stor pågang fra elever som sliter, rus og selvskading i ungdomsmiljøet. Porsanger kommune har i samarbeid med politiet, iverksatt tiltak for å involvere foreldrene i hva som rører seg, og hvilke forebyggende tiltak de selv kan gjøre (foreldremøter med informasjon og dialog). Videre har barnverntjenesten har en forholdsvis stor andel saker med hjelpe- eller omsorgstiltak sammenliknet med andre kommuner. Skolen melder også om at de ser et behov for et tverrfaglig samarbeid for å ivareta barn og unge etter sitt nivå, og for å gi lærerne økt mulighet til å ivareta den undervisningspedagogiske delen av skolehverdagen. Bakgrunn for prosjektene: Som grunnlag for søknadene er; kartleggingen sjumilssteg, undersøkelse gjort blant elever på Lakselv skole, folkehelseprofilen til Porsanger kommune tilbakemeldinger fra helsesøster, skole, elever og foreldre i forhold til psykososial oppfølging i skole 7

8 Forslag til søknad med vedlegg ligger vedlagt. Vurdering Som en følge av kartleggingen foreslår prosjektgruppen fire prosjekter for å styrke barn og unges situasjon i Porsanger kommunen. Tre av prosjektene foreslås det å søke midler fra Fylkesmannen i Finnmark til gjennomføring (prosjekt 1-3). Det fjerde prosjektet foreslår prosjektgruppen at sektorstyret vedtar og oversender kommunestyret for endelig vedtak. 1. Miljøteam for barn og unge- tverrfaglig psykososialt ressurs team for barn, foreldre og lærere, som skal jobbe i skole/ barnehage, i samarbeid med hjemmet. Målsetning om at barn og unge skal oppleve en god og trygg hverdag. Kostnadsramme: Lønnsmidler 3 stk, Opplæring/Planlegging, Adm.utg, 3 stk : Drift, 3 stk: inkl. sosial utg. 3 stk: , , , ,- Total kostand: Kr ,- Egenfinansiering: Eksisterende skolehelsetjeneste, Kr ,- adm.utg og driftsutgifter tilsvarende Omsøkt: Kr ,- 2. Nettside- elektronisk veileder til Porsanger kommune og lag og foreningers tilbud til barn og unge. Målsetning: oversiktlig inngangsportal til barn og unges tilbud i Porsanger. Kostnadsramme: kr ,- Omsøkt: kr ,- 3. Kompetanseheving. Utdanne to kursholdere i Motiverende intervju- MI. Målsetning: Bruke MI som verktøy i arbeidet med barn og unge, mulighet til å utdanne fler i egen organisasjon via egne kursholdere. Kostnad: MI-opplæring 30 stp, to stk deltid ett år Permisjon med lønn 30 dg for to ansatte Kr ,- Reise og oppholdsutgifter for to ansatte Kr ,- Totalt: Kr ,- Omsøkt: Kr ,- 4. Barn og unges talsperson i kommunestyret. Målsetning: En person med særlig ansvar for å tale barn og unges sak i saker som behandles i kommunestyret. Omsøkt: kr. 0,- 8

9 Rådmannens innstilling Søknad om tilskudd til gjennomføring av tre prosjekter oversendes Fylkesmannen for behandling. 1. Miljøteam for barn og unge- tverrfaglig psykososialt ressurs team for barn, foreldre og lærere, som skal jobbe i skole/ barnehage, i samarbeid med hjemmet. Kostnadsramme: Lønnsmidler 3 stk, Opplæring/Planlegging, Adm.utg, 3 stk : Drift, 3 stk: inkl. sosial utg. 3 stk: , , , ,- Total kostand: Kr ,- Egenfinansiering: Eksisterende skolehelsetjeneste, Kr ,- adm.utg og driftsutgifter tilsvarende Det søkes om: Kr ,- 2. Nettside- elektronisk veileder til Porsanger kommune og lag og foreningers tilbud til barn og unge. Kostnadsramme: kr ,- Det søkes om: kr ,- 3. Kompetanseheving. Utdanne to kursholdere i Motiverende intervju- MI. Kostnad: MI-opplæring 30 stp, to stk deltid ett år Permisjon med lønn 30 dg for to ansatte Kr ,- Reise og oppholdsutgifter for to ansatte Kr ,- Totalt: Kr ,- Det søkes om: Kr ,- 4. Det foreslås oppnevnt en talsperson for barn og unge i kommunestyret til Porsanger kommune. 9

10 Vedlegg: Søknad om tilskudd - sjumilssteg Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2013/1849-5/F /3963 Therese Thomassen therese.thomassen@porsanger.kommune.no Søknad om skjønnsmidler - Sjumilssteget for Finnmarks fremtid Porsanger kommune har gjennomført kartleggingen sjumilssteget for Finnmarks fremtid. Vi mener å ha synliggjort et behov for å styrke den psykososiale oppfølgingen av barn og unge gjennom kartleggingen. Selv om det meldes om at elever stort sett trives på skolen, ser vi at det fortsatt er en del som sliter med å tilpasse seg. Forskning viser at tidlig intervensjon er viktig for å forebygge skjevutvikling og skolevegring. Skolehelsetjenesten i Porsanger kommune melder om stor pågang fra elever som sliter, rus og selvskading i ungdomsmiljøet. Porsanger kommune har i samarbeid med politiet, iverksatt tiltak for å involvere foreldrene i hva som rører seg, og hvilke forebyggende tiltak de selv kan gjøre (foreldremøter med informasjon og dialog). Videre har barnverntjenesten har en forholdsvis stor andel saker med hjelpe- eller omsorgstiltak sammenliknet med andre kommuner. Skolen melder også om at de ser et behov for et tverrfaglig samarbeid for å ivareta barn og unge etter sitt nivå, og for å gi lærerne økt mulighet til å ivareta den undervisningspedagogiske delen av skolehverdagen. Porsanger kommune ønsker å sette inn sektorovergripende tiltak for å motvirke trenden, økt forebyggende og tverrfaglig perspektiv og tidlig intervenering for målgruppen barn og unge i Porsanger. Tre nivåer for å arbeide forebyggende. Vi ser for oss en struktur i dette interkommunale arbeidet der vi jobber ut i fra tre nivåer i forebyggende arbeidet. Nyere forskning og metoder skiller mellom universell, selektiv og indisert forebygging. De ulike nivåene henspeiler på ulike formål og ulike målgrupper. Universell forebygging omfatter innsats rettet mot hele befolkningsgrupper (for eksempel alle barn og unge) uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko. Læringsmiljø- og antimobbeprogram i skolen er eksempler på universell forebygging. Felles for slike programmer er blant annet å fremme vennskap og gode relasjoner og bekjempe mobbing. Andre eksempler er skolehelsetjeneste, tilbud om frukt og grønt samt god tilrettelegging for fysisk aktivitet. 10

11 Selektiv forebygging er tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikleproblemer. Tiltakene her skal motvirke negativ utvikling hos barn og unge og/eller deres foreldre. Forsøk med gratis kjernetid i barnehager er et eksempel på selektiv forebygging. Formålet er blant annet å bidra til økt sosialisering og bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. Et annet eksempel er ulike program for barn og unge i risiko for å utvikle atferdsvansker, for eksempel Parent Management Training (PMTO) og De utrolige årene. Indisert forebygging er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer. Tiltak rettet mot ungdom med begynnende rusproblemer eller tiltak rettet mot barn og unge med symptomer på psykiske vansker er eksempler på indisert forebygging. Mulige prosjekter: Noe av nevnte forebyggende arbeid gjøres allerede i Porsanger kommune, men kartleggingen synliggjør et stort behov i å samordne og styrke innsats innenfor områdene. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene og ungdom er godt koordinert. Godt forebyggende arbeid vil ofte forutsette samarbeid på tvers av ulike fagområder og forvaltningsnivå. Porsanger kommune ønsker gjennom dette prosjektet å lage gode rutine og planer for samarbeid på tvers av fagområder og instanser. Som en følge av kartleggingen har Porsanger kommune utformet fire prosjekter for å styrke barn og unges situasjon i kommunen. Tre av disse prosjektene søkes det om midler fra Fylkesmannen i Finnmark for å gjennomføre (prosjekt 1-3). Prosjektsøknaden er behandlet og godkjent politisk i sektorstyret for helse og omsorg, samt kommunestyret. 1. Miljøteam for barn og unge- tverrfaglig psykososialt ressurs team for barn, foreldre og lærere, som skal jobbe i skole/ barnehage, i samarbeid med hjemmet. Målsetning om at barn og unge skal oppleve en god og trygg hverdag. Stikkord: tidlig intervensjon, psykososial og mestring (foreldreveiledning) 2. Nettside- elektronisk veileder til Porsanger kommune og lag og foreningers tilbud til barn og unge. Målsetning: oversiktlig inngangsportal til barn og unges tilbud i Porsanger Stikkord: veiviser for barn og unge i Porsanger, informasjonstilgang, helhetlig oversikt. 3. Kompetanseheving. Utdanne to kursholdere i Motiverende intervju- MI. Målsetning: Bruke MI som verktøy i arbeidet med barn og unge, mulighet til å utdanne fler i egen organisasjon via egne kursholdere. Stikkord: kompetanse, MI som verktøy 4. Barn og unges talsperson i kommunestyret. Målsetning: En person med særlig ansvar for å tale barn og unges sak i saker som behandles i kommunestyret. Stikkord: Talsperson Merknad [SS1]: Forbehold om godkjenning Bakgrunn for prosjektene: Som grunnlag for søknadene er; kartleggingen sjumilssteg, undersøkelse gjort blant elever på Lakselv skole, folkehelseprofilen til Porsanger kommune tilbakemeldinger fra helsesøster, skole, elever og foreldre i forhold til psykososial oppfølging i skole 11

12 Med hilsen PORSANGER KOMMUNE Therese Thomassen Helse- og omsorgssjef Kopi til: Knut Johnny Johnsen Solveig Skarhol 12

13 Vedlegg: Kartlegging sjumilssteg STEG 1 Medbestemmelse Artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. STEG 1 Medbestemmelse 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 1. Ungdomsrådet 2. Elevråd på de enkelte skolene 1. Ungdomsrådet mottar opplæring fra administrasjon gjennom en egen kick-off dag etter valget, hvor det gis innføring i helt grunnleggende ved ungdomsdemokrati, kommuneorganisasjon etc. Vi benytter da i høy grad ansatte, rådmann og politikere fra egne styrer, råd og utvalg til dette. Opplæring har i størst grad vært ivaretatt gjennom prosjektet «aktive ungdomsråd i alle kommuner» i de siste 3 årene. Prosjektet er i regi av Øst-Finnmark regionråd og har organisert samlinger med kursing, workshops, forelesninger og sosiale happening for ungdomsrådene. Det har vært 3 typer samlinger, samling for lederne, samling for alle ungdomsrådsmedlemmer og samling for kun voksenkontakter/sekretariat. Prosjektet avsluttes 1.feb Da vil ansvar for opplæring falle på kommunene alene, det er usikkert hvordan dette vil bli ivaretatt. VI vil nok oppleve store forskjeller fra år til år avhengig av administrative ressurser og økonomi. 2. Elevrådet læres opp av skolen. Saker meldes inn både av elever via klasseråd, eller saker som skolens ledelse ønsker kommentarer på. Enkelte saker sendes også elevrådet fra kommunens administrasjon, slik som trafikksikkerhetsplan o.l. Porsanger kommune bruker skolene og barnehagene i grupper ved rehabiliteringer som angår disse anleggene. Dette tas så opp i de utvalg som ligger under disse etatene. Ellers sendes alle saker som angår barn i mer eller mindre grad ut på høringer for innspill. Dette kan være trafikksikkerhet, idrettsanlegg osv. 13

14 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Barnas talsperson (barnevern) utnevnes av kommunen og læres opp i regi av barneverntjenesten, men er en uavhengig part. Rutiner for å sende saker som angår barn og unge til høring og uttalelse, og legge vekt på deres mening. 14

15 STEG 2 - God omsorg Artikkel Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og - ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. Artikkel Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige lovgivning. 2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personen som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger. 15

16 STEG 2 - God omsorg 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er egnet bistand? 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv., for å sikre gode oppvekstkår for barna? 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barna Ingen spesielt rettet mot denne gruppen, men de ulike hjelpeinstansene og servicekontoret informerer etter behov/forspørsel Oversikten ligger hos de enkelte avdelingene. Det tas sikte på at foreldre veiledes til rett instans så tidlig som mulig Helsestasjon gjennomfører jevnlige kontroller av småbarn Samarbeid mellom jordmor og helsestasjon Fysikalskavdeling deltar på en av kontrollene Ved bekymring kontaktes barneverntjenesten for veiledning eller bekymringsmelding Skolehelsetjeneste Skolehelseteam (barneverntjenesten, PPD, helsestasjon og skole) Tverrfagligteam (barneverntjeneste, psykiatri, PPD, helsestasjon, BUP, politi) Annenhver onsdag Barnehageteam Barneverntjenesten og helsestasjonen har mnd samarbeidsmøter Voksne for barn har egen talsperson i kommunen Samarbeid med Mental helse (Kafe blå) Idrettslag, kommunen bistår i søknadsprosesser (rapporteringsansvar) Barn er en særskilt del av vurderingsgrunnlag ved alle søknader om økonomisk sosialhjelp. Hensyn til barn vektes høyt. Herunder hensyn til aktiviteter o.l. 16

17 selv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Faste tverrfaglige møter. Gjeldsrådgivning Ansvarsgrupper/samarbeidsmøter hvor hensyn til barnet stiller sterkt boligveileder 17

18 STEG 3 - Særskilt vern og støtte Artikkel Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. 2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. 3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn Jf. Artikkel 25 Partene anerkjenner at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet. STEG 3 - Særskilt vern og støtte 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? 1. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Det opprettes tilsynsfører og gjennomføres tilsyn i henhold til barneverntjenesteloven. Barneverntjenesten sikrer at dette gjennomføres, og rapporterer til administrativ og politisk ledelse, samt fylkesmannen for sosiale saker. Barneverntjenesten gjennomfører lovpålagte besøk i fosterhjem, samt mottar rapporter og holder seg orientert over barnets situasjon. Barneverntjenesten gjennomfører samtaler med barn ut i fra deres nivå Barneverntjenesten har ansvar for opplæring og veiledning av tilsynsførere Barneverntjenesten ser til at rapporter kommer inn, samt at de blir gjennomgått Fosterhjemsbesøk gjennomføres minst fire ganger pr år Samvær gjennomføres i henhold til avtale/vedtak Det skal legges til rette for kontakt med biologisk familie innenfor forsvarlige rammer 18

19 2. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Barneverntjenesten starter så tidlig som mulig forberedelse av 18 årsdag. Det lages plan i lag med ungdommen, foreldre og fosterhjem. Videre tiltak vurderes individuelt. 19

20 STEG 4 - Vern mot vold og overgrep Artikkel Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Jf. Artikkel 34 Partene påtar seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal partene særlig treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at noen: a) tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet, b) utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre ulovlige seksuelle handlinger, c) utnytter barn ved å bruke dem i porno grafiske opptredener eller i pornografisk materiale. Jf. Artikkel 36 Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel. STEG 4 - Vern mot vold og overgrep 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Kompetansehevingsplan Tverrfaglig samarbeid med psykiatri, barneverntjeneste, lege, politi etc i voldssaker Egen koordinator på lensmannskontoret- samarbeid Barnehuset i Tromsø brukes i forhold til vold/overgrepssaker for riktig håndtering Rutiner, prosedyrer for barneverntjeneste, helsestasjon, legestasjon og psykiatri Vanlig varslings- og tilbakeholdelsesplikt for offentlige ansatte 20

21 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 1. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Tilstedeværelse, informasjon Skolehelsetjenesten/HSU- informasjonsrunde i klassene om tjenesten Samarbeid med lensmannskontoret og Barnehuset er veldig bra. De er tilgjengelig for råd og veiledning, og brukes for å sikre riktig håndtering. 21

22 STEG 5 Fullverdig liv Artikkel Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. 3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. 4. I det internasjonale samarbeids ånd skal partene fremme utveksling av egnet informasjon om forebyggende helsearbeid og om medisinsk, psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemmede barn, herunder spredning av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetoder, undervisning og yrkesveiledningstjenester, for at partene skal kunne forbedre sin kapasitet og kompetanse og å utvide sine erfaringer på disse områder. I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov. Jf. Artikkel 2 2. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro. 22

23 STEG 5 Fullverdig liv 4. Hvilke råd/organer/koordinerend e enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. Brukerundersøkelser? 5. I hvilken grad har kommunen til rettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn. 6. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? 4.Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? Koordinerende team Individuelle planer Koordinator Samarbeidsmøter/ Ansvarsgruppemøter Offentlige bygg er tilrettelagt for rullestolbrukere Basseng og idrettsanlegg er tilrettelagt med heis etc Kultursal og ungdomsklubb er tilrettelagt Tilretteleggelser av bygg Tilretteleggelse av aktiviteter i regi av kommunen Boligveileder gir råd og veiledning til familier for utforming av egne hjem, og søknad om midler fra Husbanken Hjelpemiddelteknikker vedlikeholder og gir opplæring av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen Etter at TEK 10 ble vedtatt fra 2012, skal dette tas inn som en del av enhver byggeprosess etter gjeldende plan- og bygningslov. I tillegg er rådet for mennesker med nedsatt funksjon med på disse prosessene. 23

24 STEG 6 God helse Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. 2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet, b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten, c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning, d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen, e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker, f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. 3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. 4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. STEG 6 God helse 7. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? 8. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? 9. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? «trygg skolevei» Skoleskyss Gangstier fartsdumper Tilrettelagte bygg (skole, idrett og kultur) Samarbeid med frivillige organisasjoner Støttekontaktordning i henhold til barnevernloven og lov om kommunale helse og omsorgstjenester Tverrfaglige møter Skolehelseteam 24

25 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykisk helse? 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? 7. Hvordan sikrer kommunen er reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Ingen tiltak overfor pårørende utover tilgjengelighet for samtale, eller videre henvisning Ungdommens helsestasjon Informasjon/tema i skoler (foreldre og elever) Rusmiddelplan må ruleres Psykiatrisk fagenhet i skolen skolehelsetjenesten Sikre grunnbemanning på helsestasjonen (lege, fysio, jordmor/helsesøster) Ukentlig skolehelsetjeneste på skolen Vurdere IP og ansvarsgruppe. Personlig koordinator ved behov for langvarige tjenester. Barn er prioritert hos fysikalsk avdeling 25

26 STEG 7- God utdanning Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig: a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle, b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov, c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner, d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn, e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen. 2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjon. 3. Partene skal fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om forhold som angår utdanning, særlig med henblikk på å bidra til å avskaffe uvitenhet og analfabetisme over hele verden og å lette tilgangen til vitenskapelig og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetoder. I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov. Artikkel Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen, e) å fremme respekten for det naturlige miljø. 2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt. Artikkel 30 I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører 26

27 en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. STEG 7- God utdanning 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? 3. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole- og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med Barnehagene har fast barnehagehelseteam som tar opp saker på individ og systemnivå. Deltakere er styrere i barnehage og helsestasjonen. PP-tjenesten deltar på møter med ledere i oppvekstsektoren der en ser på systemet for oppfølging av barn med særskilte behov. Det opprettes ansvarsgrupper for barn som har særskilte behov der flere instanser er representert. Kommunen har egen plan for «Tilpasset opplæring og spesialundervisning i Porsanger kommune» og «Plan for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn.» begge planer har rutinebeskrivelser for hvordan en skal gå frem. Porsanger kommune har en overordnet plan for Porsangeskolene der mobbing og psykosoialt miljø er en del av planverket. Den enkelte barnehage og skole egne handlingsplaner for forebygging av mobbing og sikring av barnas psykososiale miljø. Det er ikke etablert fast samarbeid med frivillig sektor. Barnehagene har fast barnehagehelseteam som tar opp saker på individ og systemnivå. Deltakere er styrere i barnehage og helsestasjonen. Det opprettes ansvarsgrupper for barn som har særskilte behov der flere instanser er representert Helsestasjonen har særskilt oppfølgingsansvar for barn som sliter med psykisk helse. Det er fast tema på ledermøte årlig. 27

28 kommunens overordnede kriseplan? 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole? 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? 8. Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn På Tunet mv.? 10. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner? Skoler gjennomfører to foreldremøter og 2 konferansetimer. I tillegg er det planer for skolens rådsorganer. Barnehagene gjennomfører foreldremøter og samtaler med foresatte. Det er nylig etablert et samarbeidsforum mellom grunnskole og videregående skole. Partnerskapsavtale mellom grunnskolen og videregående skole med fokus på å få flere til å fullføre videregående opplæring. Rådgivere og forbyggende enhet jobber konkret opp mot de som står i fare for å falle fra. Kommunen har god oversikt fra skoler og barnehager. De barna som ikke går i barnehage skal rapporteres til oppvekstavdelingen av helsestasjonen. Ingen konkret plan for de fremmedspråklige. De samiske barna blir ivaretatt gjennom samiske klasser og samiske barnehager/avdelinger Kulturskolen gir et tilbud innen teater og musikk. Ingen konkrete planer for dette 28

29 Vedlegg: Prosjektbeskrivelse 1. «Miljøteam»: Beskrivelse: Styringsgruppen for sjumilssteget ser at det er et stort potensiale for å jobbe tverrfaglig for å styrke den psykososiale satsingen, både forebyggende og i enkelt tilfeller. Porsanger kommune har i dag et skolehelseteam hvor skolen kan diskutere utfordringer anonymt med hjelpeapparatet. Det er ønskelig å ha et økt forebyggende arbeid i Porsanger kommune, samt tidligere intervenering der det kan tyde på skjevutvikling hos barn. Et slikt fokus vil være et gode for barn og foreldre da de får tidligere hjelp, det kan settes inn universelle tiltak som bedrer den psykososiale hverdagen for alle barn i Porsanger kommune, samt det vil være et nyttig samfunnsøkonomisk grep for å forebygge bruk av offentlige tjenester i framtiden. Vi ønsker å teste ut om en større nærhet, forebygging og tidlig intervensjon fra hjelpeapparatet kan gi en effekt i forhold til; drop outs/skolevegring, tidligere og mindre inngripen fra barneverntjenesten, tidlig intervensjon i forhold til skjevutvikling -atferd økt mulighet for samarbeid hjem/skole ved psykososial utfordringer ressurs for elever, foreldre og lærere Målgruppe for teamet: Barn og unge generelt på et forebyggende plan Barn og unge som har behov for særlig oppfølging (tilmeldte) Foreldre (foreldreveiledning, samarbeid) Lærere med behov for bistand Organisering: Skal ligge under helse og omsorgsavdelingen, tilknyttet forebyggendetjenester, men med stor del av arbeidsdagen i felt. Dokumentasjonsverktøy: Gerica Avgrensning: Teamet skal; ikke erstatte undervisning/skolepedagogiske tiltak ikke bindes opp i enkelt saker over lang tid- de skal meldes videre til riktig instans jobbe forebyggende og med tiltak til hele målgruppen (f.eks foreldregrupper) samarbeide med kommunen øvrige hjelpeapparat Tidsrom og oppfølging av prosjekt: For å kunne måle effekt søkes det om tre år til planlegging, implementering og fortløpende evaluering av prosjektet. Styringsgruppen for sjumilssteget evaluerer og justerer i lag med teamet. Viktig kompetanse: mestringperspektivet (resiliens, (motstandskraft) og risikofaktorer) veiledningskompetanse endringsverktøy (kognitiv adferdsterapi, MI, etc) 29

30 kunnskap om skole/barnehage som organisasjon kunnskap om hjelpetilbud i P.K generelt Mulig sammensetning av et miljøteam: helsesøster psykiatrisk sykepleier sosialarbeider- spesialpedagog e.l. eller tilsvarende Kostnadsramme: Lønnsmidler 3 stk, Opplæring/Planlegging, Adm.utg, 3 stk : Drift, 3 stk: inkl. sosial utg. 3 stk: , , , ,- Total kostand: Kr ,- Egenfinansiering: Eksisterende skolehelsetjeneste, adm.utg og Kr ,- driftsutgifter tilsvarende Omsøkt: Kr ,- 2. Nettside: Beskrivelse: Porsanger kommune har egen hjemmeside med informasjon over tjenestetilbud og hva som rører seg i organisasjonen, Porsange.kommune.no. I forbindelse med kartleggingen av barn og unges situasjon, ble det synliggjort at nettportalen med fordel kan tilpasses et barneperspektiv i større grad. Da det ikke er midler eller ledige resurser innen egen organisasjon for å revidere og samordne en alternativ barne- og ungeportal, ønsker Porsanger kommune å søke om eksterne midler til å få denne siden på plass. Tjenesten må sannsynligvis kjøpe denne tjenesten eksternt, og som et prosjekt. Kostnadsramme: kr ,- Omsøkt: kr ,- 3. Kompetanseheving: Målsetning: Utdanne to egne MI-kursholdere for en kunne utdanne egne ansatte i verktøyet, samt tilby kurs til andre samarbeidspartnere. Motiverende intervju: Helsedirektoratets definisjon av motiverende samtale er: motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer. 30

31 Motiverende samtale baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan økes gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker og følelser i forhold til å endre egen atferd. Motivasjonen for endring kan formes og bli påvirket av relasjonen mellom hjelper og pasient og måten en hjelper snakker med klienten om hans helse på, kan virke inn på klientens personlige motivasjon for endring. Det er klientens tanker og følelser som står i sentrum, og klienten kan dermed bestemme sin egen fremtid. Bruk av verktøyet i Porsanger kommune: Verktøyet ønskes implementert hos ansatte som et hjelpemiddel i samtaler med barn og foreldre, men også innenfor andre tjenester Porsanger kommune gir, f.eks eldreomsorg (hverdagsrehabilitering). Verktøyet er en mye brukt metode som er universell i forhold til at den kan brukes på tvers på flere områder. Det holdes jevnlig slike kurs (nybegynner og viderekommende) av KorusNord ca en gang i året for et begrenset antall. Å inneha en slik kurslederkompetanse i egen kommune da det vil kunne læres opp fler og det vil være lettere å implementere verktøyet som metode i Porsanger kommune. Kostnad: MI-opplæring 30 stp, to stk deltid ett år Permisjon med lønn 30 dg for to ansatte Kr ,- Reise og oppholdsutgifter for to ansatte Kr ,- Totalt: Kr ,- Omsøkt: Kr ,- 31

32 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2014/880-2 Arkiv: 233 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Sektorstyre for helse og omsorg Godkjenning av søknader om rusarbeid i Porsanger kommune Vedlegg 1 Søknad om ruskoordinator 2 Søknad om ruskonsulent, ungdom 3 Budsjett ruskonsulent, ungdom Saksutredning Psykiatrisk fagenhet har utformet to søknader om midler til kommunalt rusarbeid i Porsanger kommune. 1. Ruskoordinator 2. Ruskonsulent for ungdom Disse er oversendt til Fylkesmannen i Finnmark før godkjenning fra sektorstyret foreligger, på grunn av kort frist. En eventuell godkjenning oversendes Fylkesmannen etterskuddsvis. Søknader ligger som vedlegg. Vurdering Porsanger kommune har en anstrengt økonomi og få muligheter til å starte nye tiltak med egne midler. Det er pr i dag liten kapasitet til å prioritere andre enn de alvorligst syke. Det betyr at en stor gruppe ungdommer og voksne med rus og psykiske problemer faller utenfor hjelpeapparatet. Hjelpeapparatet ser videre et tilfang av brukere fra andre kommuner. Rus og psykiatri er et satsingsområde for regjeringen, og en av måtene å styrke dette arbeidet er via tilskuddsmidler his Fylkesmannen. Det er vedtatt å legge ned SANKS, DPS-Midt Finnmark. Dette vil sannsynligvis påvirke behandlingstilbudet til innbyggerne i Porsanger. Porsanger kommune bør benytte denne muligheten til å styre det forebyggende arbeid for rus og psykiatripasienter. Det foreslåes også å søke om midler til en koordinatorstilling for å ivareta tjenesten på et systemnivå, og som skal sikre at BrukerPlan implementeres som kartleggingsverktøy i kommunen. BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av problemskapende rusmiddelbruk blant klienter som mottar tjenester fra 32