FRONTRUTA Klimakrisa har heller ikke blitt mindre den senere tiden. Temperaturøkningen på jorda kommer raskere enn ventet, og det

Transkript

1 3 Foreningens leder Av Ole R Berg Krise krise krise Finanskrisa har slått inn også i Norge, med bl. a full stopp i byggebransjen, eiendomformidling og liknende. Det er på tide å innse at denne krisa ikke bare er en finanskrise, men en reell krise i den virkelige økonomien. Og den vil ramme mange mennesker også i Norge, til tross for omfattende tiltakspakker fra regjeringa. Klimakrisa har heller ikke blitt mindre den senere tiden. Temperaturøkningen på jorda kommer raskere enn ventet, og det haster med å komme i gang med tiltak. Klimaforhandlingene i Polen er nettopp avsluttet, med masse gode forsetter, men alt for lite handling etter manges mening. Vår lokale krise med anbudstrussel og indre problemer på bedriften, kan kanskje virke smått og ubetydelig i denne sammenhengen. Men det er reelle problemer internt, og på noen områder er de så ille at ordet krise kan brukes. Det gjelder kjøreopplegget/turnusene som ble satt i verk i høst. Til tross for at noe er justert og rettet opp, så er det fremdeles flere ruter som ikke er gode å kjøre, med manglende pauser, for knapp kjøretid ol. Det andre store problemet er kapasiteten på verkstedet. Det er et stort sprik mellom behovene vi har for å få vogner reparert og kvittert ut og de mulighetene verkstedet har til å etterkomme dette. Dette fører til utrolig mye frustrasjon blant sjåfører og trafikkledere. Og ikke minst blant tillitsvalgte og verneombud. Det har vært jobbet utrolig mye med denne saken gjennom lang tid. Vi har tatt opp problemene i alle sammenhenger og fora, inkludert bedriftens styre. Det er satt ned arbeidsgrupper og samarbeidsgrupper, uten at situasjonen er blitt noe bedre. Årsakene til problemene er flere, men det spiller for så vidt ingen rolle.

2 4 Problemet må løses raskt, hvis ikke må vi vurdere å ta i bruk tøffere metoder for å få fortgang i saken. Baker for smed Nå registrerer jeg at både verneombud og tillitsvalgte får mye pepper av enkelte for disse problemene. Det føles faktisk ganske urettferdig å få kjeft for noe som ikke er ditt ansvar. Vi må aldri glemme hvem som sitter med ansvaret. Det er ledelsen sitt ansvar å sørge for at vognparken er i orden og at turnusene er levelige. Tillitsvalgte og verneombud prøver å påvirke og få til forbedringer hele tiden hele året, men det er ikke alltid vi lykkes 100%. Vi er bare mennesker vi også, og vi er ansatt akkurat som deg. Vi har ingen myndighet til å bestemme verken over verkstedet eller turnusene. Vi er avhengige av samarbeid med ledelsen for å få disse områdene til å fungere godt. Men med utsikter til 2/3 år fremover med forberedelser til anbud, er det vel ikke stort håp om at ting blir bedre akkurat. I den sammenheng kan vi nevne at det på initiativ fra oss ble sendt brev fra alle 4 forbundene i bransjen, sendte et brev til hver enkelt fylkestingsrepresentant før møtet den 16. desember, der vi ber representantene tenke seg om en gagn til før de går til det drastiske skritt å legge ut alt på anbud. Vi vet ikke resultatet av møtet når dette skrives, men håpet er at vi kanskje kan få et begrenset anbud i første omgang. Uansett vil jeg ønsker dere alle en riktig fredelig jul og et godt aktivt nytt år!

3 Best på transportfag 5 - Vi arrangerer ADR grunnkurs og ADR oppfriskning på Heimdal Kursgjennomføring: Fredag kl Lørdag kl Søndag kl Kurssted: Transportsentralen AL, Kvenildmyra 5, 7072 Heimdal NLF medlemmer og Andelseiere i Opplæringskontoret innrømmes 25 % på kurset. Påmelding innen mandag For nærmere opplysning og påmelding Opplæringskontoret for transportfag BA Avd. Transportbransjens Kompetansesenter Kvenildmyra 5, 7072 Heimdal Telefon Mobil gistikk.no post@transportoglogistikk.no d e t n a t u r l i g e v a l g

4 6 Hei alle sammen! Nå når dere leser dette har jeg sluttet i Team Trafikk (for denne gang). Jeg er på vei sørover til Arendal sammen med familien min for å bosette meg der nede. Jeg skal fortsatt kjøre buss i Nettbuss-konsernet, men nå altså i Nettbuss Sør. Jeg både gleder meg og gruer meg til denne overgangen. Jeg gleder meg til å få nye bekjentskaper, nye kolleger og andre typer kjøring. Og ikke minst skal det bli spennende å se hvordan arbeidsmiljøet er der nede i forhold til her i Team Trafikk. Men jeg gruer meg også. For jeg kan vanskelig forestille meg at arbeidsmiljøet og det kollegiale på noen som helst måte kan komme opp i nærheten av det vi er så heldige å ha her hos oss. Men jeg skal uansett ta med meg det positive herfra og forsøke etter beste evne å være en aktiv del i arbeidsmiljøet der nede! Apropos det gode arbeidsmiljøet og kollegiale fellesskapet vi i Team Trafikk kan skryte av, vil jeg gjerne si følgende: Til trafikklederne: Jeg misunner dere på ingen måte jobben dere har med å holde styr på alle tjenester, sjåfører, busser, avløsninger, vognløp, kjøreordrer og daglig mas på radioen og telefonen fra oss sjåfører. Men dere holder hodet kaldt og gjør en utrolig god jobb. Takk! Til tjenestekontoret: Dette burde kanskje bli døpt om til SERVICE-kontoret. Den jobben dere gjør hver eneste dag for å gjøre oss sjåfører til lags i stort og smått er bare helt utrolig. STOR TAKK til dere! Til teamledere: Dere har mange sjåfører i stallen deres. Allikevel opplever jeg at henvendelser tas alvorlig også på tvers av teamtilhørighet og behandles seriøst. Takk! Til flexibuss: En gjeng i gjengen. En morsom og kameratslig gjeng som hjelper hverandre å gjennomføre dagens transportoppdrag til beste for kundene våre. Tusen takk til dere alle, og en spesiell takk til John, Arne og Knut!

5 7 Til sjåførkollegene mine: Maken til trivelig gjeng å samarbeide med skal man lete lenge etter. Det fellesskapet som eksisterer i sjåførgruppa er ubeskrivelig. Som ny sjåfør blir man mottatt med åpne armer. En utrolig gjeng som holder sammen og stiller opp for hverandre. STOR TAKK til alle sjåfører! Til Fagforbundet: Dere sikrer at våre rettigheter blir godt ivaretatt innen Team Trafikk. Men dere er også drivkraften i vår felles rettferdige kamp mot politikere og andre krefter som truer vår eksistens. Fortsett kampen lykke til og TUSEN TAKK! Til alle som måtte føle seg avglemt i denne sammenheng: Tusen takk! Sammen gjør vi (dere) Team Trafikk til den positive arbeidsplassen vi alle vil ha! Hvis dere i noen sammenheng er i nærheten av Arendal, ta gjerne kontakt! 3131 John Birger Løftamo

6 8 Datatrøbbel I disse E-læringstider kan det være greit å vite at alle har vært ferske i gamet en eller annen gang Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a, men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt? Supporten: Er markøren fortsatt der? Kunden: Nei, jeg er alene her Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket. Supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord? Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn. Supporten: Kan du si meg hva passordet var? Kunden: Det var fem små stjerner Kunden til Hewlett Packardsupporten: Min laserskriver fungerer ikke. Supporten: Hvilken modell har du? Kunden: Det er en Hewlett Packard. Supporten: Jo, jeg forstår det. Er det en svarthvit skriver? Kunden: Nei, den er beige Kunden till Tele2supporten: Jeg har kjøpt internett og vil ha hjelp. Supporten: Ok, hvor langt har du kommet i installasjonen? Kunden: Jeg har pakket opp internettet fra esken Supporten: Ok, har du koblet til alle kabler og slått på datamaskinen? Kunden: Slått på datamaskinen? Jeg har ingen datamaskin, jeg har kjøpt internett Kunden. 'Datamaskinen henger seg opp' Supporten 'Har du mange vinduer oppe?' Kunden: 'Nei, men døren står litt på gløtt...

7 9 Driftsbrems/Retarder Skal her prøve å formulere noen ord i forhold til driftsbrems og viktigheten av å bruke kjøretøyets hjelpebrems retarder. Emnet er meget omfattende og mer komplisert enn de fleste kan drømme om, og krever kompetanse på ett meget høyt nivå og lang erfaring. Det finnes ingen enkel fasit når det gjelder bremser på tyngre kjøretøy. Det kreves også stor kunnskap vedrørende bremsebelegg, sammensetninger, og hvordan dette kan påvirkes av høye temperaturer både på kort og lengre sikt. Å levere ut en brems i markedet er ikke enkelt. Mye forskning ligger bak. Kombinasjonen bremsekvalitet/effekt / bremsefordeling mellom akslinger under alle temperaturer og belastningsforhold. Spesielt viktig ned bakker hvor kjøretøyets tyngdepunkt forskyver seg i forhold til akslinger. Lang slitetermin i forhold til kjørte kilometer er også ønskelig da dette har ett betydelig økonomisk aspekt. Teknisk sett så kan en si at bremsesystemet på en bybuss er en fast konstruksjon og bremsene er meget optimale fra fabrikanten Det skal også være konstruert slik at du ikke får overbremsing bak ved betydelig temperaturstigning varmen kan påvirke bremsebeleggets formstabilitet og friksjonsnivå. Belastningene på en bybuss er voldsomme spesielt når det kjøres med automat girkasse. Temperaturen gjennom deler av driftsdøgnet kan ligge opp mot 400grader For å illustrere hvilke krefter vi snakker om kan det nevnes at når ett vogntog bremser for full kraft utvikles en effekt på 4000HK og temperaturen stiger normalt opp til 400 GRADER. På en bybuss bremses det ofte og det utvikles temperaturer som du også helst skal kvitte deg med. Det må forventes av sjåføren at retarder brukes i så stor grad som mulig for å holde temperaturen på så lavt nivå som mulig. Overoppheting av bremsene på bybusser er ett problem i markedet. Da snakker vi om en temperatur som er høyere enn det bremsebelegget i realiteten tåler. Det påvirkes negativt. Hvor høy denne temperaturen må være er avhengig av bremsebe-

8 10 leggets sammensetning. Varmen er dets verste fiende. Stadige overopphetinger over lengre tid kan føre til herding /strukturendringer og gradvis nedsatt friksjon. Dette på sikt kan svekke driftsbremsens optimale funksjon spesielt ved høye temperaturer og store belastningsforhold, ikke nødvendigvis men kan gjøre det. Bremsebeleggets tilstand vil hele tiden være en viktig brikke i forhold til bremsefordelingen mellom akslinger under kjøring på vei. Det handler om friksjon. Sjåførens kjørestil og bruk av retarder på en profesjonell måte er en viktig del av det totale bremsebildet. Det er ikke nødvendigvis bremsens kvalitet som er det viktige men bremsefordelingen mellom akslinger. Det er viktig at bremsene er optimale når du virkelig trenger dem. Men forutsetningene må være med hele tiden at alle komponenter i bremsesystemet spiller på lag. Retarder Får til stadig høre fra kolleger at vogna de overtar at retarder er avslått. Såpass mye kan jeg si uten å gå i detalj at dette gir ris til egen bak. Vurderinger av driftsbremsen på nyere Volvo 15 meter som ble utført i vinter på linje 5 i rute viser en helt klar tendens. Bremsebeleggene på fastvogn 882 og 883 har fått adskillig mer juling enn øvrige vogner. Stadig kjøring ned bakker på denne traseen med jevnt over høy aktuell totalvekt påfører bremsene meget store belastninger, stor slitasje og påfølgende temperaturstigninger. Hvis det er sjåfører som slår helt av og ikke bruker retarder i det hele tatt, så er dette helt bak mål. Mye forskning av ingeniører har i de senere år gitt bedre tekniske løsninger når det gjelder motorer, girkasser, utvekslingsforhold i differensialer som til sammen gir en meget bra drivverkspakke

9 11 både i forhold til drivstofføkonomi og en retarder som er behagelig og kraftig nok i alle hastighetsområder. Eneste unntak for retarderbruk må være under vinterforhold hvor friksjon mellom dekk og veibane er minimal, for å unngå blokkering av bakhjul. Har holdt på med bremseproblemer og løsninger på TT S busser siden midten av 90 tallet i samarbeid med Team verksted. Ser ikke på dette med bremser som noe problem i det hele tatt, men jeg må forholde meg til dette på ett profesjonelt nivå. Løsningene er der, og kan ikke bli bedre teknisk sett, dette skal fungere, resten er opp til sjåføren. Meld fra til verkstedet hvis du føler / merker at det er noe galt med bremsene. Slitasje, tregheter/komponenter som ikke fungerer slik de skal kan forekomme. Vi snakker om forutsetninger hele veien. Men bremsebelegget er kjøretøyets viktigste komponent. Profesjonell vurdering av driftsbrems (Momenter) Vekt, hastighet og bremsetrykk. Bremseeffekt, må vurderes på varm brems. Bruk av og uten hjelpebrems, temperatur foraksel, temperatur bakaksel og temperaturforskjell mellom akslinger. Topografi terreng. Vogna må helst kjøres over lengre tid for å bli kjent med bremsene og for å vurdere variable forhold og ikke minst, høyrefoten må fungere og en må skjønne hva dette egentlig handler om. En annen ting som kan nevnes er at mange sjåfører tror at bremsene bak vil gå på ved for lavt luftrykk i bremsesystemet. Det er ikke tilfelle. Å kjøre med for lavt trykk i systemet kan være risikabelt. Kritisk fase er 4 bar Alarm skal tre i funksjon senest ved 3,9 bar Lovens krav til trykk i bremsekretser minimum 6,0 bar. Sperreventil er en anordning som skal hindre utilsiktet løsing av håndbrems i tilfeller der systemet har vært tomt for luft, er ikke lenger påbudt, dette gjelder også lydsignal ved for lavt trykk. Dette ifølge Eu regler som kom i 95. M A N, vognserie er ikke utstyrt med disse anordningene. Her har du manometer og hovedvarsel med stablesymbol å forholde deg til. Må stoppe her. Håper dette har gitt bedre forståelse for dette med bremser som er viktig for oss sjåfører. Thore Wærdahl 159.

10 12 Endringskynisme Arbeidstakernes kunnskaper utvikler seg og har blitt stadig mer avgjørende for en virksomhets produkter, enten det er varer eller tjenester. I denne situasjonen er det blitt slik at de ansatte i mange saker faktisk vet bedre enn ledelsen. Til tross for dette opplever arbeidstakere endringer i sitt arbeid som de har liten innvirkning på. Det kan dreie seg om endring i organisasjonsstrukturen, innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmåter. Motstand mot disse endringene blir ofte betraktet som støy, men i mange tilfeller kan de ha gode grunner til å motsette seg endringsplanene - også sett med bedriftens perspektiv. Noen ganger kan endringer rett og slett være en dårlig ide, og i verste fall fortrenge ting som fungerer godt. Andre ganger blir de ansatte oppgitt over å være med på nok en «runde» med endringer som til slutt fører organisasjonen tilbake til der den begynte, mener Oscar Amundsen og Trond Kongsvik som har forsket på omstillingsprosesser. Vits: Lille Jon gjorde det dårlig på skolen, særlig i matte. Foreldrene valgte å sende han på en kristen privatskole. Snart var Jon klassens beste i matte. Foreldrene spurte hva som hadde motivert ham til de grader. Det første jeg så da jeg kom inn i klasserommet, var en type som hang på veggen, spikret fast til et plusstegn.. Da skjønte jeg at disse folkene kødder du ikke med...!

11 13 Hvo`s hjørne: Det nærmer seg snart nytt årsmøte i BSF. Der er det mulighet for å møte opp for å stemme over valg på hovedverneombud. Etter 6 år i stolen så føler jeg at det er på tide å i det minste stille plassen til disposisjon hvis andre ønsker å bidra som hovedverneombud. Valg komité har fått denne beskjeden, men har foreslått meg til gjenvalg. Å være hovedverneombud er en livsstil. Jeg tenker jobb absolutt døgnet rundt. Spennende og ofte motiverende, men også noen ganger direkte destruktivt demotiverende. I tillegg kan være en utfordring er å sørge for at de en jobber for får informasjon om hva hovedverneombudet egentlig driver med. Og så er det ofte et misforhold mellom de ønsker enkelte ansatte har og de muligheter jeg som HVO har til å påvirke saker. Det er ikke slik at HVO avretter personer på stedet umiddelbart etter at det er laget skift som bryter med tariffavtalen. Ei drar jeg ned hos statsarkivet for å slette de samme personers slekt fra alle register. Beklager ovenfor dere som mener at det skal være slik. Men en blanding av systematisk arbeid og ad hoc arbeid gir som regel resultater. I de tilfeller dette ikke nytter så må vi ut av huset for å få hjelp. Ikke alltid det hjelper heller. Under her ser der tre saker. Disse ble lagt fram for arbeidstilsynet når de var på tilsyn hos Team den 10. Des Annet ble også lagt fram, både positive saker og noen negative. Manglende risikoanalyse. Gjelder sentrumsterminalen, holdeplasser. Det foregår av/pålasting av passasjerer ute i gata, parallelt med at der står buss inne ved holdeplassen. Hovedverneombudet og Hovedtil-

12 14 litsvalgt ba om risikoanalyse/kvalitetssikring av terminalen før det ble laget ferdig et rutehefte. Dette ble neglisjert. Det er et alvorlig sikkerhets og arbeidsmiljøproblem. Det samme gjelder ved nedleggelse av holdeplassen Nordre gate og de konsekvenser det kan ha for sjåførens arbeidsmiljø. Men mht Nordre gt så vet jo arbeidstilsynet alt om saken, og deres etat trodde vi snakket kundens sak, av alle ting! Dette er tatt opp men svært få tiltak er iverksatt. Manglende risikoanalyse gjelder også busstrasse gjennom Sivert Thonstads vei hvor sjåførene daglig gjennom hele vinterhalvåret MÅ være lovbrytere for å komme fram. Det finnes ingen annen mulighet enn å kjøre på fortauet ved møte mellom to store/mellomstore kjøretøy. Dette er tatt opp men svært få, eller egentlig tiltak er iverksatt. ingen Utfordring/problemet Team Verksted senter. En av de største arbeidsmiljøpåvirkere er som tidligere nevnt Team Verkstedsenter. Sjåførene opplever daglig at de får utdelt en arbeidsplass som ikke tilfredsstiller interne krav eller ønsker. Dette skjer selv om sjåføren har fulgt interne rutiner mht å varsle om feil og avvik ved vognparken. Det er allikevel sjelden at bussene ikke tilfredsstiller lovkrav og forskrifter men også det forekommer alt for ofte. Men uansett så er dette så negativt for sjåfører og andre ansatte i trafikkavdelingen at jeg betegner dette som et alvorlig arbeidsmiljøproblem som vi må ha hjelp til å komme utav. Manglende opplæring, denne gang turnusbyggere. Det er satt i verk turnuser som skapte stor problemer for sjåførene. Disse turnuser ble utferdiget av og med et system som ikke var tilpasset vår rutetrafikk. De som jobbet med dette systemet hadde ikke kompetanse/opplæring nok til å kontrollere datasystemet. De kunne heller ikke nok til å forutse de negative konsekvenser disse turnuser hadde for sjåførens arbeidsmiljø.

13 15 Disse nevnte sakene vil det kanskje komme et pålegg fra arbeidstilsynet hvor arbeidsgiver får beskjed og tidsfrist for å ordne opp. Som HVO har jeg hatt muligheten til å påvirke en del av DIN arbeidsdag. De siste år var jeg samen med BSF sterkt involvert i framkommelighetsplanlegging. All stans i OT med mer. Og nå dette med kollektivfeltene sammen med arbeidsgiver. Og ikke minst universell utforming av holdeplasser. Husker dere de første påstigningspunkt? Tanken med minimum 5 meter unna kryss og gangfelt går nå inn hos nesten alle våre sjåfører. Rutiner for skolekjøring og hvordan vi håndterer rullestol og barnevogn er en av mine. Førerplassen i våre busser er stort sett mitt område. Ta deg en titt fra der du sitter. Store doble speil mot passasjerrom, dødvinkelspeil ned foran bussen montert inne ved framdør. Vidvinkelspeil som gjør at du ser på tvers til venstre. Memory på førerspot, stoppsignal og annen belysning. Dimming på spot. Et lite plastdeksel ved dørspot som sørger for at føreren IKKE blendes. Føregrinda er hevet, og tettet bakover for å vanskeliggjøre overfall skrått bakfra. Sideruter UTEN det lille kioskvinduet som andre selskap har kjøpt. Dobbelt lysarmatur over bakseter. Svart ruglete plast over hjulkasse for å unngå refleks i frontrute. Vi beholder vribryteren på fordør, selv om det bare er ei enkel dør! Xenon på nær og fjernlys. Utvendig stigtrinnsbelysning. Mye av det du daglig er avhengig av er på en måte en konsekvens av at jeg har hatt sterk tro på mine kunnskaper og derfor mast for at deres arbeidsdag skal bli best mulig. Motpolene ser dere de ganger det kommer demovogner hit. Sånn er det de ønsker å selge oss busser, ribbet ned til ingenting! Vekslebrett har vi fortsatt, sjekk med de andre i Trøndelag! Jeg er også nøye med plassering av billettutstyr slik at sikt ikke hindres. Sjekk hos de andre!.

14 16 Hittil har min kompetanse og vilje mht førermiljø fått gjennomslag hos arbeidsgiver. Også på bussfabrikken hos Vest nyter vi stor respekt som ryddig og profesjonell busskjøper. Andre områder er kan det være verre. Det er jo i utgangspunktet arbeidsgiveren som skal legge forholdene til rette slik at arbeidstakere skal kunne utføre jobben på best mulig måte og på en trygg og sikker måte. De ganger dette ikke skjer så skal hovedverneombud, annet verneombud, tillitsvalgte eller rett og slett den vanlige ansatte varsle arbeidsgivers representant om dette. Et slikt varsel skal skje på en seriøs og respektfull måte. I utgangspunktet så ønsker alle å gjøre en god og ryddig jobb. Det er i hvert fall grunntanken min. Min arbeidsdag går med til å følge med på at arbeidsgiver og ansatte følger lover, regler og ikke minst sunn fornuft. Et HMS- avvikssystem følger jeg opp men har gitt systemet følgende beskrivelse ovenfor arbeidstilsynet: HMS- avvikssystem. Bedriften har et HMS-avvikssystem.Det er positivt. Systemet administreres og ajourføres av HVO. Vi har stor nytte av systemet bla registrering av Vold/trussel samt nestenulykker. Allikevel er det at faktum at underrapporteringen er stor. Og det at Team verkstedsenter glatt unnlater å respondere på avvik undergraver hele systemet. Dette avvikssystemet fungerer nok noen ganger slik at de avvik som meldes inn blir av mottaker å betrakte som en feilmelding. Så blir noen ganger feilen reparert, men avviket er der fortsatt. Det er ikke godt nok kultur for å tenke: Hva gikk galt, hvorfor/hvordan kunne dette skje og hva kan vi gjøre for at dette ikke skal skje igjen Også her dreier det seg om et arbeidsgiveransvar men hvor arbeidstakeren klart har et ansvar for å bidra til at systemet er levende og fungerende. Noen av mine kollegaer ønsker at lover og regler skal gjelde BARE hvis det gagner seg selv. Det er et problem. Døra kan nesten sparkes opp, eller telefonen ringe på

15 17 det mest ukristelige tidspunkt av en sjåfør på OVERtid som skal ha HVO til å ordne opp i noe på flekken! Samme person kan likegreit kjøre på fortauet eller på helrødt, men HVO skal fa.. meg sørge for at arbeidsgiveren ordner opp i ditt og datt! Arbeidsmiljøloven og vegtrafikkloven er en del av samme Norges Lover. Jeg har her ikke sagt noe om varme vogner, kalde vogner, førerstoler, vintervedlikehold, greiner og busker, dekk, renhold, kontorstoler, pc-briller, musearm, trekk, smitte, råkjøring inne på anlegget, pengehåndtering, krisepsykologi, kollegaoppfølging, støv, støy, mas, gode dager, nettbuss samling, møter eller mangel på møter samarbeid med andre eller ingen samarbeid med andre Men vær sikker! Alt ligger fremst i hjernebarken, døgnet rundt. Dette er som sagt en spennende men krevende jobb. Noen timers busskjøring på morgenen. Fastvogn 626 følger stillingen. Og riktig observert, det meste fungerer på vogna mi. Men Ingen reparerer eller vasker min buss bedre enn andres. I hvert fall ikke før mange feilrapporter og avviksrapporter er levert akkurat som hos dere andre! Fra du tar ut vogna til du tar den ut neste dag, 24 timer senere er du HVO. Som sagt i innledningen: Det nærmer seg snart nytt årsmøte i BSF. Der er det mulighet for å møte opp for å stemme over valg på hovedverneombud. Det er fullt mulig å komme med forslag på andre kandidater. Jeg mener fortsatt at jeg har noe å bidra med, men det er det du som bestemmer.

16 18 Følgende utspilte seg i en rettssak i en sørlig småby i USA: Påtaleadvokaten kalte inn sitt første vitne, en eldre bestemorskikkelse, til vitneboksen. Han henvendte seg til henne og spurte: "Mrs. Jones, kjenner du meg?". Hun svarte: "Ja, hvordan det? Jeg kjenner deg mr. Williams. Jeg har kjent deg siden du var en liten gutt, og du har faktisk vært en stor skuffelse for meg. Du lyger, du er utro mot kona di og du manipulerer mennesker og snakker om dem bak ryggen deres. Du tror du er så stor og sterk, men du har ikke hjerne til å innse at du aldri kommer til bli noe mer enn en tankeløs papirsvermer. Ja, jeg kjenner deg." Advokaten var målløs. Uten å vite hva annet han kunne gjøre rettet han fingern mot andre siden av rommet og spurte: "Mrs. Jones, kjenner du forsvarsadvokaten?" Igjen svarte hun: "Ja, hvordan det? Jeg har kjent mr. Bradley siden han var en liten gutt også. Han er lat, intolerant og han har et alkoholproblem. Han kan ikke opprettholde et normalt forhold med noen, og advokatvirksomheten hans er en av de verste man finner i hele staten. Ikke minst har han vært utro mot kona med tre forskjellige damer. En av dem var kona di. Ja, jeg kjenner han." Forsvarsadvokaten døde nesten da han fikk høre svaret fra den eldre kvinnen. Dommeren kalte begge advokatene bort til benken og sa med en veldig lav røst: "Om noen av dere idioter spør henne om hun kjenner meg, sender jeg dere begge rett i den elektriske stolen."

17 19 HASTUS hasta la vista. Et gammelt visdomsord sier at hastverk er lastverk. Skal man bygge nye turnuser og bygge om ruteopplegget går det ikke med hastverksarbeid, da må man bruke erfaring og konkrete tidsmålinger, samt de ressurser som ligger i fagforeninger og ikke minst sjåførkorpset, de som vet hvordan trafikken fungerer til daglig. Flere av de nevnte elementer må ha vært hoppet elegant bukk over da høsten 2008 kom. Det er vel full enighet blant sjåfører at dette duger ikke når vinteren slår inn for alvor. Ruteopplegget fører til at turer kommer til å gå ut, samt at sykemeldingsraten kommer til å stige. Det kommer også til å gå utover antall kjørte turer, og dermed gå utover den ruteproduksjonen vi tross alt skal opprettholde. Og det i en tid der vi skulle så absolutt levert varene, for å si det slik. Ved trussel om anbud vil momentet om leveranse av varene ubønnhørlig trekkes fram og brukes for det de er verdt. Men det var egentlig ikke dette jeg ville trekke frem denne gangen. Det var noe annet som virkelig fikk meg til å sperre opp gluggene: Navn og arbeidsnummer har falt ut av tjenestebøkene. Til og med hvilken linje du går på er falt ut. Hva i all verdens hav og globale oppvarming skulle dette være godt for? En ting er jo at disse opplysningene brukes når vi bytter mot kolleger, men det bruke jo også til å lære oss arbeidsnummer og navn på hverandre. Dette er jo asosialisering av en arbeidsplass, og det har vi nok av fra før, med skiftarbeid, ulike pausetidspunkt og bruk av arbeidsnummer i det daglige. Har hørt noen bortforklaringer av dette allerede, noen sier det er Hastus. Greit å ha noe å skylde på. Hastus gjør vel det den får beskjed om å gjøre? Noen sier det har med seksuell trakassering å gjøre. Ingen har trakassert meg å de 33 årene jeg har vært her, og mitt navn, arbeidsnummer og linjeplassering har stått i bøkene i alle år. Mitt utseende og kropp er kanskje en medvirkende årsak? Men fra spøk til alvor. Hvis noen leser informasjon og oppsøker

18 20 hvilebuer eller hjemstedsadresse på dette grunnlaget, er det for det første meget beklagelig for de som blir utsatt for det, og slik vil vi ikke ha det hos oss. For det andre har vi et tillitsmannsapparat og rutiner for å få en slutt på slik trakassering, det har forekommet desverre, og det vil sikkert oppstå igjen. Men da må vi bruke det systemet vi har opprettet for slik saksbehandling, og ikke rense tjenestebøkene for all informasjon! En mye alvorligere sak for personvernet er alle kameraene som er utplassert i bussene, men det er vel enighet om at fordelene er større enn ulempene. Slik må det være med tjenestebøkene også, fordelene med nummer og navn, samt linjeplassering er større enn ulempene. Dette må rettes opp straks! Arb.nr.89 Vits: En prest bestemte at en visuell demonstrasjon ville gjøre gudstjenesten interessant og lærerik. Fire mark ble lagt i hvert sitt glass. Den første marken ble lagt i et glass med alkohol. Den andre marken i et glass med sigarettrøyk. Den tredje ble lagt i et glass med sjokoladesaus. Og den fjerde ble lagt i et glass med god jord. Da gudstjenesten var over, rapporterte presten følgende: Den første marken i alkohol - Død. Den andre marken i sigarettrøyk - Død. Den tredje marken, i sjokoladesaus - Død. Den fjerde marken, i jord - Levende. Så spurte presten menigheten - Hva lærte dere av dette? Maxine satt helt bakerst, rakk hånden raskt i været, og sa Så lenge du drikker, røyker og spiser sjokolade, så får du ikke mark!"

19 21 Kantina vår er i gang Som de fleste har registrert er kantinedriften nå kommet i gang igjen etter konkursen. Vi har fått mange henvendelser underveis som viser at kantina er en meget viktig sosial faktor for alle ansatte på Team Trafikk og Team Verkstedsenter. Det er opprettet et helt nytt selskap som nå skal drive kantina fremover, Team Kantiner AS. I det nye selskapet har alle som har interesse av at vi har en kantine gått inn med aksjekapital. Både Team Trafikk, Team Verkstedsenter, Fagforbundet Bussog Sporveisbetjeningens Forening, Yrkestrafikkforbundet sine to avdelinger og Fagforbundet Team Verkstedforening har bidratt med aksjekapital. Totalt er det skutt inn aksjekapital for kr Alle partene vil også være representert i styret i kantina. Vi håper på denne måten å sikre at alle ansatte får et eierforhold til kantina, og at styret blir så bredt sammensatt at det kan utløse nye og gode ideer. Det nye selskapet skal stå for driften av kantina, mens Team Trafikk holder lokaler, strøm og øvrige utstyr. Vi har valgt å starte litt forsiktig, med åpningstid kun til kl i Dr. gt., og med begrenset vareutvalg. Dette har rent praktiske årsaker, da det tar litt til å få alle formaliteter på plass. Vi vil benytte tiden til å gå gjennom opplegg og innhold og komme med et noe endret driftsopplegg så snart det lar seg gjøre. Målsettingen for det nye styret er å få flere til å bruke vår egen kantine, i stedet for å handle andre steder. Dess flere kunder vi får, dess lettere er det å holde prisene nede. Her må vi alle ta et ansvar. Bruk kantina, så skal vi prøve å tilpasse oss dine behov så langt det går an. Styret Team Kantiner AS v/styreleder Bente

20 22 Buss til Kosova. I mars mnd 2008 kom en av sjåførene hos oss som kommer fra Kosova ( Mexit Bunjaku ) til oss i fagforeninga og sa hans bror i Kosova som er leder for en videregående skole trengte en buss, som de skulle hente og bringe fattige elever til og fra skolen med. Vi fremla problemet for vår tekniske sjef, og det ordnet seg raskt med buss, og vi fikk en buss som skulle byttes ut. Det ble brukt 14 dagers arbeide på bussen for å sette den i bra stand, dette ble gjort på dugnad og deler osv. Ble gitt av Borgbuss. Vi var seks sjåfører hvor to er kosovoalbanere som reiste nedover, vi brukte egne ferie dager, for dette var en flott ting å stille opp for. Vi startet opp en innsamling for og få med oss Pceer, klær osv. For det er stor nød der og de trenger det meste. ( Kosova ble bombet i filler for bare 9 år siden ). Vi klarte og få inn masse ting og bussen var fylt fra gulv til tak, med klær, datautstyr, sykler, komfyrer, leker, varmeovner, barnevogner, M.M. Vi tok også en tiggerunde til diverse fagforeninger som stilte villig opp med både penger og andre ting. Turen ble et faktum og vi kjørte ned buss og last den Og vi brukte 3 døgn på turen. Vi måtte fortolle hjelpesendingen i Sverige for og ha papirer i orden innenfor EU. Dette kostet 1000, kr, noe vi fikk igjen senere???? Reiseruta var fra Fredrikstad, Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia. Kroatia, Bosnia, og inn i Kroatia igjen, Montenegro, Kosova. Da vi kjørte ut av Slovenia så var vi ute av EU, og her begynte sirkuset. Vi møtte tollere som skulle ha penger for at de hadde bursdag, de skulle ha penger for å se på papirene, og penger for å sette stempelet på papirene. Altså helt TEXAS. Det som var helt håpløst var når vi kom inn i Montenegro, der måtte vi kjøpe et oblat til 50 euro fra grensepolitiet, som vi måtte klistre i frontruta for i det hele tatt komme ned til tollerne. Og tollerne ville overhodet ikke se på våre papirer og bare snudde ryggen til (dette var taktikken for å få penger). Vi gjorde flere forsøk på å få de i tale men de bare overså oss. Dette var tragisk og det var kl på natta. Vi

21 23 fikk etter tre timer tollerne i tale og vi endte opp med å betale 300 euro for å komme videre. Sånn var det hele veien utenfor EU. Så vi brukte ca 800 euro på å smøre tollere. Vi ankom Kosova og byen Vushtrri 3 døgn etter start og en distanse på 322,1 mil. Vi ble møtt av skolens ledelse og ordføreren i byen hvor vi ble innlosjert på et hotell, og bedt på middag til ordføreren neste dag. Kosovoalbanerne som jobber i Borgbuss hadde samlet inn penger som vi hadde med nedover, for å dele ut til fattige familier, det var en sterk opplevelse da vi reiste ut i bushen for å gjøre dette. Det var veldig spesielt å oppleve KFOR styrkene (militære styrker fra flere land ) som kjørte rundt i gatene tungt bevæpnet, for å opprettholde freden. Kosova ble erklært som selvstendig stat i februar i år og dette ble ikke tatt godt imot av Serbia. For Kosovo var en serbisk provins og blir ikke ansett som egen stat av Serbia og Russland. Vi ble vist rundt på skolen som fikk bussen, og skolen var i forferdelig forfatning, Og vi har bestemt oss for å prøve å hjelpe denne skolen økonomisk for å få satt i stand det sanitære i første omgang. Skolen har ca 4000 elever som går på to skift, i klasserommene står det en lærer i det ene hjørnet og leser fra en bok og elevene sitter på stoler uten rygger og elendige pulter, noen elever har en papirlapp de skriver på, noen har en perm andre et ark. Skolen er allmennfaglig og håndverkfaglig. Ordføreren ytret ønske om å få komme til et moderne samfunn for spesielt for å se på gjenvinning og rensing av vann/kloakk. Vi har ordnet med ordføreren i Fredrikstad og skal invitere ordføreren fra denne byen til å besøke vår by på ny året. Vi har satt i gang en aksjon for å få inn penger til skolen, og vi skal samle alle Kosovoalbanere i Fredrikstad for å delta på dette. Vi håper selvfølgelig igjen at fagbevegelsen stiller opp med bidrag, her er solidaritet i praksis det rette ordet. På vegne av skolen som fikk bussen og ordføreren takker vi hjerteligst for alle midler som er kommet inn. Med solidarisk hilsen Klubbstyret/fagforbundet Borgbuss A.S.

22 24 Stort og smått siden siste medlemsblad. Svært mye av tiden i perioden juni til november har gått med til kampen mot anbud. Det har likevel vært betydelig aktivitet på andre områder i bedriften. Det har vært avholdt AMU møter 20 juni og 25 september hvor det i tillegg til faste poster som sykefravær, avvik og overtid har vært beredskapsplan, fordeling av velferdsmidler, opplæring på nye busser, bussvedlikehold, stenging av hpl. Nordre gt og varmelampe for røykerne på dagsorden. Det har vært fire BU møter i perioden. 19 juni, 18 september, 10 oktober og 17 oktober. Møtet 17 oktober var et ekstraordinært møte hvor Nettbuss avbryter salget av Team Trafikk AS var eneste sak på dagsorden. Flere av sakene i BU har omhandlet status og fremdrift for avtale med fylket og eventuelt salg av Team Trafikk AS. Andre saker som har vært tatt opp er regnskap, sykefravær, status E-BIT, mannskapssituasjonen, verkstedsituasjonen, budsjett og vognkjøp for 2009, TV i Dr.gt, sentralbord, samarbeidsgruppe Hastus og navneskilt. Det har i tiden vært avholdt 19 andre møter. 6 møter om de nye turnusene, kjøreopplegget og Hastus. 4 møter om E-bit og trøbbel med de nye billettmaskinene og 9 andre om diverse saker, lokale forhandlinger, rene personalsaker, kantina, streiketrekk og rutinesvikt ved ulykke.

23 25 Nytt fra styret juni november 2008 John-Peder Denstad Sekretær BSF Nedenunder gis en oversikt over noen av de vesentligste saker styret har behandlet. Enkelte saker som ikke nevnes eller kun er kort omtalt her, er omtalt i innlegg andre steder i dette eller siste nummer av Frontruta. Tariffoppgjøret 2008 administrasjonen og klargjøringshall. Styret vedtok i møte : Medlemmene i administrasjonsgruppa innkalles til møte onsdag kl Bransjeløftet må følges opp i forhold til medlemmene i Klargjøringshallen. I styremøtet ble det oppsummert at det var gjennomført et bra oppgjør for medlemmer ansatt i kontor- og administrasjonsstillinger gjennomsnittlig økning på 11,6 %. For medlemmer ansatt i Klargjøringshallen var det et problem fordi Nettbuss hevdet at bransjeløftet ikke gjelder for disse gruppene. Fagforbundet hevdet at det skal forhandles lokalt for alle grupper som ikke omfattes av bransjeavtalen. BSF krevde forhandlinger. Styret drøftet saken i møte på grunnlag av at møte mellom Fagforbundet og Nettbuss hadde avklart at lokale forhandlinger skal føres også for klargjørere. Forhandlingsmøte ble holdt , og dette ga følgende resultat: Lønn renholdere klargjøring pr : Renholdere gis ifølge bransjeavtalen kr. 150,- pr. måned, da bedriften krever gyldig førerkort for buss. For å komme på liknende lønnsnivå som sjåfører, gis et ytterligere tillegg på kr. 400,- pr. måned for renholdere på ansiennitetsår 6, 7, 8 og 9. Det mangler nå ca. kr. 70,- pr. måned for at klargjørere skal ha lønn tilsvarende som for sjåfører. Ansatte ved driftssentral og skiftbas klargjøringshall: Forskjellighet i lønn for ansatte ved driftssentralen, samt tillegget for skiftbaser ved klargjøringen vil bli vurdert pr Koordinator ved driftssentralen: Med virkning fra oppretter bedriften en koordinatorfunksjon for driftssentralens trafikkledelse. Egen beskrivelse av innhold, ansvar og mandat vil bli utarbeidet. Funksjonen

24 26 får ikke personalansvar. Funksjonen gis et lønnstillegg på kr. 500,- pr. måned. Seniorordning: Dagens seniorordning videreføres for året 2009 med den endring at sjåfører som ønsker arbeid i stedet for AFP, i sitt 62, 63 og 64 år kan gis full lønn for arbeid i 70 % av full stilling. Styret i BSF tok protokollen tas til etterretning i møte Tariffoppgjøret 2008 uravstemning resultat i % pr. område pr I styremøte drøftet styret et notat fra Fagforbundet om tariffoppgjøret 2008 uravstemning resultat i % pr. område pr Det er meget dårlig stemmedeltakelse innen mange tariffområder. Spekter Nettbuss utenfor Bransjeavtalen: 10 % av de stemmeberettigede har deltatt i uravstemningen. Spekter Nettbuss Bransjeavtalen: 46 % av de stemmeberettigede har deltatt i uravstemningen. (64 % ja / 33 % nei). KS: 37 % av de stemmeberettigede har deltatt i uravstemningen. Styret vedtok i møte : Brev sendes til Fagforbundet hvor vi krever at håndtering av avstemninger skal skje lokalt via fagforeningene. Nye turnuser / kjøreopplegg. Styret drøftet saken i møte Da var det avvik fra TT på prinsipper for turnusbygging, jfr. notat av fra Per Holt. HASTUS systemet hadde gitt følgende på produksjonen av skift: 1) Turnusene blir jevnere på lengde positivt; 2) B-planene er borte positivt; 3) Langturnusene forsvinner; 4) 21 flere deltskift på hverdager negativt; 5) 4 nye deltskiftturnuser m/ 1 lørdag i tillegg til 5 deltskiftturnuser uten lørdag. Flere turnuser med 1 og 2 deltskift, færre uten deltskift - negativt Styret vedtok: Turnuser må gjøres om fordi HASTUS har vist seg uegna for å bygge fornuftige turnuser. Styret drøftet saken igjen i møte Medlemsmøte ble avholdt samme dag med TTs ledelse v/ Jon Olav Sætertrø til stede. Medlemsmøtet vedtok styrets forslag til vedtak med noen tillegg: Sak 1. Turnuser / kjøreopplegg: Det må straks iverksettes arbeid for å få rettet opp kjøretider på flere linjer og på inn- og utkjøringstider. Dette må gjøres uansett om det innebærer å lage et helt nytt rutehefte. Strakstiltak må settes i verk på linje 5, linje 46, linje 63, linje 9 og matebuss Reppe. Det må også legges inn mer tid ved skifte av buss slik at man unngår forsinkelser og slik at nødvendig pb kan ivaretas.

25 27 Noen ruter må flyttes bort fra sentrumsterminalen, slik at det blir nok plass til å unngå avløsning ute i gata og å ta opp passasjerer ute i gata. Dette må gjøres straks. Arbeidet må være fullført før jul, slik at nye turnuser kan iverksettes fra nyttår. Styret drøftet saken i møte etter avholdte møter med Team Trafikk v/ Jon Olav Sætertrø: Avhengigheten av HASTUS og fordi dette ikke fungerer, gjør at det ikke blir turnusendringer før i februar mars tidligst. Eksperthjelp er hentet inn fra Nettbuss. Det blir nå kun justeringer. Linje 46: Ekstravogn blir satt inn på rundgangen fra kl til Dette påvirker 34 skift og 7-8 turnuser. Linje 5: Det blir igangsatt lyskryssjusteringer og ombygging av rundkjøring på Lerkendal. Linje 63: Tidsstudier skal gjennomføres. Linje 7 - matebuss: Det er påvist problemer om ettermiddag, men ingen justeringer gjøres nå. Linje 60: Det er kort tid til pb, men ingen justeringer gjøres nå. Det skal i framtida spesifiseres hva som er reguleringstid og hva som er tid til personlige behov. Saken ble fremlagt for og drøftet i medlemsmøtet Billettsystemet oppdatering av verdikort. Styret behandlet saken i møte BSF avviste i møte med TT ledelsen at verdikort kan oppdateres om bord på bussen. Krav ble framsatt om at TT må gi puljevis info til sjåførene om korttyper og bruk. Nye kollektivfelt Leangen Sluppen fra Styret drøftet saken i møte med bakgrunn i at Harald Sehm som hovedverneombud skulle intervjues av Adresseavisen om saken. Dette er et positiv resultat av BSFs arbeid over flere år. Foreningskantiner AS framtidig drift. Styret har drøftet saken i møter og Bakgrunnen var fare for nedleggelse fordi det så ut til at økonomisk grunnlag ikke var tilstede for fortsatt drift. Styret drøftet flere løsninger og var i dialog med TTs ledelse for å få Team Trafikk AS og Team Verkstedsenter AS inn som eiere i et nytt AS sammen med de tre fagforeningene. Dette ville innebære en virksomhetsoverdragelse gjeldende for ansatte, men ikke for pensjonister / uførepensjonister.

26 28 Saken følges opp av BSF med sikte på å finne en snarlig løsning for å berge kantina, som serveringsvirksomhet og et meget viktig sosialt treffsted for ansatte i TT. Strategi for å stoppe anbud i kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Ja til fylkeskommunalt eie nei til anbud. Styret har jobbet kontinuerlig med saken. Den har stått på dagsorden i styremøter 10.06, 12.06, 13.06, 15.06, (2 møter), 17.06, 26.06, 03.09, 17.09, 23.09, 29.09, 02.10, 14.10, og Stein Gulbrandsen, AU-medlem Fagforbundet, deltok på 3 av disse møtene. Grete Yri Auestad, SST Fagforbundet / forbundsstyremedlem deltok på 2, Gunn E. Flakne, nestleder Fagforbundet Sør-Trøndelag / forbundsstyremedlem deltok på 1. Johnny Rødsjø fra ungdomsutvalget deltok på 1. Det samme gjorde adm. dir. Arne Nymo. Iløpet av perioden 10. juni 4. nov ble det avholdt 7 medlemsmøter i BSF om saken. Saken er omfattende omtalt i egen spesialutgave av Frontruta nr. 3/ 08. Arbeidsrettsak nr. 18/ nov om arbeidsstans i forbindelse med politisk streik 12., 16. og 17. juni Styret behandlet saken i møte på grunnlag av blant annet diverse korrespondanse mellom BSF og LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad vedrørende prosesskriv til Arbeidsretten. Ole Roger Berg og John-Peder Denstad var innkalt som vitner i saken. Styret behandlet saken i møte på grunnlag av korrespondanse mellom Spekter, LOs juridiske avd., LO Stat og Fagforbundet, og AU i Fagforbundet vurderte saken og ville melde tilbake til BSF. Spekter ønsket forlik på en uakseptabel formulering om at partene er enige om at den politiske streiken som følge av sin varighet var tariffstri-

27 29 dig og ulovlig. På grunnlag av dette ville Spekter ikke reise erstatningskrav. Men vi er kjent med at TT ikke vil fremme noe økonomisk krav fordi trekket i lønn som ble gjort fra TT overfor de som deltok i streiken langt på vei finansierer TTs inntektsbortfall under streiken. Styret vedtok: BSF sender melding om at vi ønsker saken prøvd for Arbeidsretten. Møte med Adresseavisen ved sjefredaktør Arne Blix med flere fredag 22. aug angående negative avisoppslag. Ole Roger Berg, Harald Sehm og John-Peder Denstad deltok fra BSF i et konstruktivt og avklarende møte. LO kongressen forslag. Styret behandlet i møte et skriv fra Fagforbundet om saken. Forslagsfrist var 1. august Styret drøftet saker som BSF bør fremme som forslag til LO kongressen: Frontfagmodellen, Nei til anbud offentlig eierskap / rekommunalisering, Videoovervåking, veto mot EUs tjenestedirektiv, Uførepensjon, Førtidspensjon, Hovedavtale nei til tariffhopping, Pengene bort fra buss og trikk, kampanje mot arbeidslinjas menneskeforrakt. Styret vedtok: Rune Magnussen, John-Peder Denstad og Ole Roger Berg jobber videre med forslag. BSF oversendte 15 forslag om blant annet: Kampanje mot arbeidslinjas menneskeforrakt; Frontfagsmodellen; Vern mot tariffhopping; Billettsystemer krav om at all kontanthåndtering av penger på kollektive transportmidler opphører; Ingen bruk av anbud i kollektivtrafikken; Ny førtidspensjon; Uførepensjonistene må fortsatt skattes som pensjonister; Uførepensjonistene skal ikke rammes av levealdersjustering; Uførepensjonistene skal få beholde sitt behovsprøvde barnetillegg; Forsvar offentlig bruttopensjon; Kollektivtrafikken i offentlig eie; Veto mot EUs tjenestedirektiv; Rekommunalisering. Forslag til delegat fra Fagforbundet Sør-Trøndelag til LO-kongressen Styret behandlet saken i møte på grunnlag av brev av fra Fagforbundet Sør-Trøndelag. Styret vedtok: Det fremmes forslag på Ole Roger Berg. LOs medlemsdebatt foran LO-kongressen 2009 og Stortingsvalget 2009 krav fra medlemmene. Styret drøftet saken i møte på grunnlag av diverse materiell fra LO. Styret vedtok: Medlemsmobilisering gjennomføres ved utkjøring en morgen iløpet av november. Aktuelle fra styret til å stå for dette er John-Peder Denstad og Børge Tingstad. Det gjøres tiltak i forbindelse med Fag-

28 30 forbundets forbundsuke, på Sorgenfri mandag den 3. nov. kl Saken tas opp på BSF medlemsmøte den 4. nov Fagforbundets Organisasjons- og evalueringsprosjekt. Styret drøftet saken i møte på grunnlag av Rundskriv nr. 11/08 av fra Fagforbundet, vedlagt heftet Organisasjons- og evalueringsprosjektet i landsmøteperioden Fagforeningenes evaluering. Svarfrist var 15. september Styret vedtok: Rune Magnussen gis fullmakt til å svare forbundet. Øvrige styremedlemmer oppfordres til å bidra med synspunkter. Medlemsfordeling BSF / YTF Styret drøftet saken i møte I 1999 var fordelingen BSF / YTF 65 % / 34 %. Siden år 2002 har BSFs andel vært % og YTFs andel vært %. Ca. halvparten organiserer seg umiddelbart i BSF etter introduksjonsmøtet. Det må jobbes mer aktivt for å snakke med nyansatte om å organisere seg i BSF. Fagforbundet Sør-Trøndelag valgkomitearbeid Styret drøftet saken i møte på grunnlag av diverse spørsmål fra valgkomiteen. Samarbeidet med ledelsen i Fagforbundet Sør-Trøndelag har i nåværende årsmøteperiode fungert bra for å følge opp våre saker. BSF har fått gjennomslag for saker i fylkesstyret gjennom Ole R. Berg. Styret vedtok: Ole Roger Berg foreslås som styremedlem i fylkesstyret. Børge Tingstad foreslås, om han ønsker å fortsette. Det undersøkes med Børge Tingstad om han ønsker å være kandidat som opplæringsansvarlig. Det undersøkes med Sverre Sundset angående videre verv i valgkomiteen. Fagforbundsukene Styret drøftet saken i møter og på grunnlag av Rundskriv nr. 16/08 av fra Fagforbundet. Fagforbundsukene ble arrangert november 2008 og er et nytt tiltak der hele organisasjonen skal være synlige, nære og stolte. Tiltaket skal stimulere til lokal aktivitet på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsplassbesøk fra Fagforbundet SørTrøndelag ble gjennomført den 3. nov. Kake ble innkjøpt inn til medlemmene. Det ble jobbet for å få oppslag i media med sentral tillitsvalgt i LO / Fagforbundet om støtte til vår kamp mot anbud.

29 31 Faglig, sosial og kulturell samling for fagbevegelsen i Trondheim i regi av LO i Trondheim og Grafisk Fagforening MidtNorge lørdag 13. sept på Bakke Gård. Vegard Nørstebø og John-Peder Denstad deltok fra BSF. Trondheimskonferansen Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter i regi av LO i Trondheim 30. jan. 1. febr Styret vedtok i møte 04.11: BSF dekker påmeldingsavgift for inntil 10 stk. fra BSF. Fagforbundets ungdomskonferanse i Sør-Trøndelag januar 2009 på Røros. Styret vedtok i møte 04.11: Espen Sandstad foreslås som kandidat til ungdomsutvalget. Ketil Schiøll foreslås etter først å ha blitt forespurt. Fagdag Kunnskapskonferanse Når fagbevegelsen møter EU 29. okt kl i Folkets Hus Trondheim. Styret behandlet i møte invitasjon fra Fagforbundet Sør-Trøndelag, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag og Nei til EU. Styret vedtok: Styremedlemmer som ønsker å delta melder tilbake til Ole Roger Berg. Innvandrerkonferansen i regi av LO Stat i Trondheim oktober 2008 i Trondheim Spektrum. Styret behandlet saken i møte TT var invitert til å delta med innlegg fra Per Holt, Ole Roger Berg og Jalil Vahed under temaet Sånn gjør vi det hos oss. Styret vedtok: Styremedlemmer som ønsker å delta melder tilbake til Ole Roger Berg. Fagforbundets konferanse om Trondheimsmodellen august Styret behandlet saken i møte Arrangører var Fagforbundet, Fagforbundet Trondheim og LO i Trondheim. John-Peder Denstad var invitert til å delta som innleder. Styret vedtok: Rune Magnussen og Espen Sandstad meldes på som deltakere. Kollektivkampanjen - invitasjon til planleggingsmøte hos Natur og Ungdom i Kjøpmannsgt. 41.