Bruk av innleid arbeidskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av innleid arbeidskraft"

Transkript

1 LOs tillitsvalgtpanel, oktober 2012 Bruk av innleid arbeidskraft Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård

2

3 LOs tillitsvalgtpanel, oktober 2012 Bruk av innleid arbeidskraft Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Anne Mette Ødegård Fafo-notat 2012:12

4 Fafo 2012 ISSN

5 Innhold Forord... 4 Innledning... 5 Om panelet og undersøkelsen... 5 Regelverk... 6 Bransjen i tall... 7 Omfang og varighet av innleid arbeidskraft Bruk av utenlandsk innleid arbeidskraft Hvorfor brukes det innleid arbeidskraft? Lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft Hvordan påvirkes arbeidsplassen av innleie? Opplæring Drøfting og avtale med tillitsvalgte

6 Forord Det er for første gang opprettet et representativt panel av tillitsvalgte fra LOforbundene. Panelet består av drøyt 3500 tillitsvalgte fra hele landet, og som representerer samtlige LO-forbund. Formålet med tillitsvalgtpanelet er å gjennomføre korte spørreundersøkelser der de tillitsvalgte får si sin mening om aktuelle temaer i norsk arbeidsliv. Det er Fafo som har stått for opprettelsen av panelet og som gjennomfører undersøkelsene, på oppdrag fra LO. LOs tillitsvalgtpanel utføres som en del av som er en kunnskapsbasert nettportal om forhold i arbeidslivet. Arbeidslivet.no er et samarbeidsprosjekt mellom LO og Fafo. Ved Fafo har forfatterne av dette notatet hatt god hjelp fra forskerne Tom Erik Vennesland og Kristin Alsos, samt Fafos publikasjonsavdeling. Oslo, oktober 2012 Anne Mette Ødegård prosjektleder 4

7 Innledning I den aller første undersøkelsen i LOs tillitsvalgtpanel ble de tillitsvalgte spurt om erfaringer med og synspunkter på bruken av innleid arbeidskraft på sin arbeidsplass. Bemanningsbransjen har hatt en kraftig vekst de siste årene. Bakgrunnen for denne utviklingen er at det fra 2000 ble tillatt å leie ut alle typer arbeidskraft. Før 2000 var utleie fra vikarbyråer begrenset til kontor og administrasjon. De første årene etter liberaliseringen var det rolig, trolig fordi bemanningsselskapene brukte tid på å endre sine strategier og orientere seg mot nye markeder. I tillegg var årene etter 2000 også preget av lavkonjunktur, og dermed lavere etterspørsel etter arbeidskrafttjenester. Det var først i at den forventede veksten kom, og det ble en fordobling i antall årsverk fra 2004 til Etter 2004-utvidelsen av EU/EØS-området har bemanningsbransjen dessuten rekruttert mange arbeidstakere fra de nye medlemslandene. Innledningsvis i dette notatet går vi kort igjennom hva slags regelverk som gjelder, og hva som er omfanget av innleid arbeidskraft i Norge. Om lag 2 prosent av lønnstakerne i Norge er sysselsatt i bemanningsbransjen. Fra 2013 gjelder det nye regler, som skal sikre likebehandling av innleide arbeidstakere. Om panelet og undersøkelsen Vi har rekruttert tillitsvalgte til panelet ved hjelp av e-postlister fra forbundene. Omfanget og kvaliteten på disse listene varierer fra forbund til forbund. Etter innsamlingsrunden ble det sendt ut forespørsel til tillitsvalgte. Det endelige panelet består av 3530 tillitsvalgte som har takket ja til deltakelse, med tilfredsstillende representasjon fra samtlige forbund. I denne undersøkelsen har vi fått svar fra 2544 tillitsvalgte. Når vi presenterer funn fra panelet, vil vi også se om det er forskjeller i svarene langs tre ulike bakgrunnsvariabler: Om de innleide i hovedsak består av utenlandske arbeidstakere, om de i hovedsak er norske eller om det er noenlunde lik fordeling. Om den tillitsvalgte er tilknyttet privat vareproduksjon, privat tjenesteyting, statlig sektor inkludert helseforetakene eller kommunal/fylkeskommunal sektor. Hvor mye tid de tillitsvalgte bruker på fagforeningsarbeid per uke. Alle funn som kommenteres i notatet er statistisk signifikante med en sikkerhet på 95 prosent. 5

8 Regelverk Det norske regelverket knyttet til inn- og utleie ble liberalisert i Forutsetningen var at innleie ikke skulle konkurrere med fast ansettelse i innleiebedriften. Det ble derfor vedtatt at innleide arbeidstakere kun skulle brukes til å dekke et midlertidig behov i innleiebedriften. Dette gjenfinnes i lovverket ved at arbeidsgivere kun kan leie inn arbeidstakere i samme grad som det er anledning til å ansette noen midlertidig. Slike grunner kan være vikariater i forbindelse med sykdom eller permisjoner, sesongsvingninger med mer, se aml jamfør I tillegg til dette kan bedrifter som er bundet av tariffavtaler inngå en avtale med de tillitsvalgte om å leie inn arbeidstakere selv om vilkårene for å ansette midlertidig ikke er til stede. Dette gjelder imidlertid kun der den tillitsvalgte representerer et flertall av den type arbeidstakere som innleien omfatter. En arbeidsgiver som skal leie inn må dessuten forsikre seg om at det bemanningsselskapet/vikarbyrået den bruker, er registrert i Arbeidstilsynets registre over bemanningsbyråer. Det er kun fra disse innleie er lovlig, se arbeidsmarkedsloven 27. EU vedtok i 2008 et eget direktiv om ansatte i bemanningsforetak (vikarbyrådirektivet). Direktivet gjelder også for EØS-landene og har medført at en fra og med 1. januar 2013 får nye bestemmelser om innleie av arbeidskraft. De nye reglene skal sikre likebehandling av de innleide arbeidstakerne når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. I likhet med det som gjelder ved allmenngjøring av tariffavtaler, får også innleiebedriften et såkalt solidaransvar for lønn, feriepenger og annen godtgjøring for de innleide arbeidstakerne. Dette innebærer at dersom bemanningsforetaket ikke betaler sine arbeidstakere det de har krav på etter likebehandlingsprinsippet, vil innleiebedriften være ansvarlig for å gjøre det Reglene som er nevnt ovenfor gjelder kun der en arbeidsgiver leier inn arbeidskraft fra et bemanningsselskap/vikarbyrå. Dersom en leier inn fra en annen produksjonsbedrift, kommer andre bestemmelser til anvendelse, se aml I slike tilfeller gjelder det ikke et likebehandlingsprinsipp eller solidaransvar. Bestemmelser i tariffavtalen I lønnsoppgjøret i 2012 har de fleste tariffavtalene i privat sektor, samt avtalene i offentlig sektor, fått bestemmelser som sikrer innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak de samme betingelsene når det gjelder lønn og arbeidsvilkår som det innleiebedriftens ansatte har. Dette omfatter arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid, varighet og plassering av pauser og hvileperioder, nattarbeid, feriefritid, feriepenger, fridager og godgjøring på slike dager og lønn og utgiftsdekning. Bestemmelsene legger til grunn samme likebehandlingsprinsipp som de nye lovbestemmelsene. De innleide arbeidstakerne vil ikke være omfattet av AFP hvis ikke utleiebedriften selv er tariffbundet. De nye avtalebestemmelsene gjøres gjeldende fra det tidspunkt som de de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vedrørende innleie av arbeidskraft trår i kraft. LO har varslet oppsigelse av den midlertidige vikaroverenskomsten med NHO fra samme tidspunkt. 6

9 I de fleste avtalene i privat sektor er også tariffavtalenes omfangsbestemmelser endret, slik at de ordinære bransjeoverenskomstene for fagområdet kan gjøres gjeldende når det kreves tariffavtale i et bemanningsforetak. Bransjen i tall Det finnes ingen fullstendig oversikt hvor mange arbeidstakere som leies ut i form av arbeidsutleie. De tallene som oftest benyttes for å beskrive omfanget, er statistikk over hvor mange personer som er sysselsatt i det som kalles bemanningsbransjen, det vil si bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Vi vet også hvor mange timeverk (fakturerte timer) som rapporteres inn i den delen av bransjen som er organisert i NHO Service, og kan beregne årsverk ut fra dette. Når det gjelder andre former for utleie av arbeidskraft, f.eks. i regi av selskaper som ikke er klassifisert som bemanningsforetak, finnes det ikke tall for antall personer. Bedrifter som er registrert innen «utleie av arbeidskraft» hadde drøye årsverk i 2010, som er det nyeste tallet i SSBs strukturstatistikk. Dette omfatter ikke bare utleide arbeidstakere, men også ansatte som jobber i selskapenes administrasjon. Hvis vi regner om antall timeverk som faktureres ut gjennom NHO Service sine medlemsbedrifter til årsverk, får vi i overkant av årsverk for 2011 (og om lag årsverk i 2010). Disse statistikkene omfatter først og fremst arbeidstakere som er bosatt i Norge og/eller ansatt i norske selskaper. I tillegg kommer arbeidstakere som er i Norge på korttidsopphold (under 6 måneder), eller som pendler til og fra Norge. Dette gjelder blant annet mange av dem som jobber som utleide arbeidstakere innen helsesektoren og innen bygg og industri. Statistisk sentralbyrå oppgir at dette dreier seg om knappe personer per november Hvis man ser over året og tar med alle som har vært sysselsatt i bransjen «utleie av arbeidskraft» i løpet av året er tallet drøye personer. Sysselsettingsstatistikken oppgir at det i tillegg er om lag vanlig sysselsatte lønnstakere (bosatte) i bransjen per november Dette betyr at 2 prosent av lønnstakerne er sysselsatt innen «Utleie av arbeidskraft» (bemanningsbransjen). Det store flertallet av disse vil være utleide arbeidstakere. 7

10 Tabell 1 Antall og andel lønnstakere innen utleie av arbeidskraft (NACE 78.2) Registerbasert sysselsettingsstatistikk Andel lønnstaker innen utleie av Antall lønnstakere, utleie av arbeidskraft av alle lønnstakere arbeidskraft i gruppen Bosatte Ikke bosatte I alt Arbeidsinnvandring og konjunktursvingninger Veksten innen utleie av arbeidskraft sammenfaller med EU-utvidelsen og økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Mye av veksten kommer også i form av arbeidstakere fra disse landene (EU 10). Det har vært langt mindre dramatisk utvikling i antall sysselsatte uten innvandrerbakgrunn. 8

11 Figur 1 Antall årsverk i organiserte bemanningsforetak (Bemanningsbedrifter i BRF/NHO Service) og antall årsverk i SSBs strukturstatistikk. Tallene for NHO Service er basert på utfakturerte timer og 1750 timer per årsverk NHO Service SSB strukturstatistikk Kilder: SSB Strukturstatistikk for næringslivstjenester og NHO Service, Årsstatistikk for bemanningsbransjen. Figur 1 viser utviklingen i antall årsverk som er fakturert i den organiserte bemanningsbransjen, det vil si de bedriftene som i dag er medlemsbedrifter i NHO Service, og SSBs anslag på årsverk innen bransjen «utleie av arbeidskraft». Forskjellen på de to linjene er dels at SSBs statistikk omfatter alle ansatte, ikke kun utleide arbeidstakere, og at en del bedrifter innen utleie ikke er medlem av NHO Service. Figuren viser at det var først i 2004/2005 at den forventede veksten kom, men da i form av en fordobling i antall årsverk fra 2004 til Vi ser også at det fra 2007 og utover blir større avstand mellom de to linjene, noe som tyder på at det kommer nye typer foretak til som ikke organiserer seg på arbeidsgiversiden. Nye yrkesgrupper Opprinnelig var utleie av arbeidskraft i Norge begrenset til «kontoryrker» bredt definert. Dette kunne for eksempel være kontorarbeid, resepsjonstjenester, kantineoppdrag osv. Selv om det etter hvert kom diskusjoner om hvordan «kontoryrker» skulle forstås og avgrenses, og selv om grensene ble tøyd, drev bransjen i hovedsak med «vikartjenester». I dag leier bemanningsbransjen ut arbeidskraft innen mange yrker. Figur 2 viser at utleie av arbeidstakere innen bygg og anlegg utgjør flest årsverk. Transport og logistikk, og 9

12 kontoryrker og serviceyrker, står fortsatt for en betydelig andel av omsetningen i den delen av bransjen som er tilmeldt NHO Service. Samtidig har vi fått utleie innen helseog omsorgssektoren og innen oppvekst og utdanning. Vi har ikke samme type statistikk for den delen av bransjen som ikke er medlem i NHO Service, eller utleie som foregår fra virksomheter som ikke er klassifisert som «utleie av arbeidskraft». Det er grunn til å tro at dette er virksomheter som særlig leier ut arbeidskraft til bransjer som industri, oljevirksomhet og byggevirksomhet. I tillegg kommer utleie av høyere utdannet personell, f.eks. ingeniører. Figur 2 Antall årsverk (1750 timer) etter yrke. Medlemsbedrifter i NHO Service. Juli 2011-juni Den tradisjonelle delen av bemanningsbransjen er fortsatt dominert av yngre arbeidstakere. Mange søker til bransjen fordi de ønsker en ekstrajobb ved siden av studiene eller i en overgangsfase mellom studier og annet arbeid. Selv om et mindretall blir i bransjen over tid, enten av eget ønske eller fordi de ikke får annet arbeid, kjennetegnes bransjen av korte ansettelsesforhold og høy turnover. Dette betyr også at mange flere er innom bransjen i løpet av året, enn det vi måler når vi ser på antall sysselsatte for en gitt uke i november eller i gjennomsnitt over året. Om lag halvparten av arbeidstakerne i bemanningsbransjen er arbeidstakere på korttidsopphold, eller de er bosatte med innvandrerbakgrunn. Blant de sistnevnte dominerer innvandrere fra EU-land i Øst-Europa (EU 10). Disse skiller seg fra den tradisjonelle «vikaren» ved at de er eldre, og de forblir oftere i bransjen over tid. Blant arbeidstakere på korttidsopphold i Norge finner vi både personer fra Norden (særlig Sverige) og fra de nye EU-landene i øst. 10

13 Selskapene Bemanningsbransjen domineres av store selskaper. Dette skyldes blant annet at flere internasjonale og noen norske konsern har høy omsetning og mange ansatte. Foretak med mer enn 50 ansatte sto i 2008 for 86 prosent av sysselsettingen i bransjen Utleie av arbeidskraft, og de 3 4 største konsernene står for en betydelig andel av omsetning og sysselsetting. Samtidig er det kommet til mange nye selskaper de senere årene, også foretak som i dag kan betegnes som mellomstore eller store norske bedrifter. Disse spenner fra tradisjonelle «vikarbyråer» som retter seg inn mot et distrikt eller en region, til selskaper som har spesialisert seg på utleie av visse yrker eller innen enkeltbransjer. Dette kan dreie seg om arbeidskraft til byggebransjen eller næringsmiddelindustrien, eller til barnehager, skoler eller helseforetak. Det finnes også mange små virksomheter innen Utleie av arbeidskraft i Brønnøysundregistrene eller i databaser over foretak. Flertallet av disse er ikke registrert med sysselsatte eller økonomisk aktivitet. En del har noe aktivitet, men kun et fåtall ansatte. Dette er en del av bransjen vi vet lite om. Utenlandske bemanningsselskaper opererer også i det norske arbeidsmarkedet. I noen tilfeller er dette selskaper som ikke har noen norsk tilknytning utover at de tar oppdrag i det norske arbeidsmarkedet. Men det er også eksempler på at norske selskaper oppretter datterselskaper i for eksempel Polen eller de baltiske landene, og at de henter arbeidskraft til Norge gjennom slike selskapskonstellasjoner. Også andre enn bemanningsbransjen leier ut Utleie av arbeidskraft er ikke begrenset til selskaper som er registrert innen Utleie av arbeidskraft (bemanningsforetak). Bemanningsselskaper kan være registrert i andre bransjer, for eksempel fordi de også har andre typer aktiviteter. Slike forhold vil kunne henge sammen med tradisjonell bransjeinndeling i næringsstatistikken. Men det kan også henge sammen med at en type virksomhet for eksempel egenproduksjon gradvis fases ut, mens utleie av arbeidskraft får større betydning. Slike forhold gjør at det er vanskelig å anslå omfanget av utleie av arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet Det er også uklare grenser mellom ulike typer «bemanningstjenester»; utleie fra bemanningsforetak, utleie fra produksjonsbedrift, konsulentoppdrag, underentrepriser eller utføring av andre tjenester. Det pekes på at enkelte selskaper også tilpasser tilbudene til reguleringssystemet; strengere reguleringer av én type arbeidsutleie kan føre til at virksomheten «omdefineres». Det nye regelverket som krever likebehandling mellom en virksomhets egne ansatte og arbeidstakere fra bemanningsselskaper, kan for eksempel føre til at utleie av arbeidskraft kamufleres som underoppdrag. 11

14 Omfang og varighet av innleid arbeidskraft Hva er så omfanget og erfaringene med bruk av innleid arbeidskraft på norske arbeidsplasser? Innledningsvis fikk de tillitsvalgte spørsmål om det på deres arbeidsplass hadde blitt brukt innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå i løpet av det siste året. Til sammen har 41 prosent av de tillitsvalgte erfaring med bruk av innleid arbeidskraft (se figur 3). Figur 3 Har det vært brukt innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå i løpet av det siste året på arbeidsplassen? (N=2544) Vet ikke 5 % Ja 41 % Nei 54 % Det er en jevn fordeling mellom bransjene, med unntak av en noe lavere bruk av innleie i kommunal sektor enn det vi finner i de andre sektorene. De som svarte bekreftende på at innleie har blitt brukt i løpet av det siste året, har fått en rekke oppfølgingsspørsmål. Først skal vi se på omfang og varighet. Hvor stor andel av arbeidstokken som til enhver tid er innleid, vises i figur 4. 12

15 Figur 4 Hvor stor del av arbeidsstokken er til en hver tid er innleid fra bemanningsforetak/vikarbyrå? (N=1107) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mindre enn 5 prosent 63 % 5-25 prosent 25 % prosent 4 % Mer enn 50 prosent 1 % Ikke sikker 8 % Det er et klart flertall (63 prosent) av de tillitsvalgte som oppgir at mindre enn 5 prosent av arbeidsstokken består av innleid arbeidskraft. Én av fire oppgir at mellom 5 og 25 prosent til enhver tid er innleid, mens det er en liten andel som har erfaring med at de innleide utgjør mer enn 26 prosent av arbeidstokken. Andelen av innleide på arbeidsplassene er noe større i privat enn i offentlig sektor. Det vil si at det er flere tillitsvalgte i privat sektor som sier at den innleide arbeidskraften utgjør mellom 5 og 25 prosent enn i tillitsvalgte i offentlig sektor. Der hvor det i hovedsak er norsk arbeidskraft som leies inn, har også en mindre andel innleie totalt sett. Neste spørsmål dreier seg om hvor lenge de tillitsvalgte oppgir at et oppdrag for en innleid arbeidstaker varer. 13

16 Figur 5 Omtrent hvor lenge varer vanligvis et oppdrag for en innleid arbeidstaker fra bemanningsforetak/vikarbyrå? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under én uke 9 % Under én måned 12 % 1-3 måneder 23 % 4-5 måneder 8 % 6-12 måneder 10 % Mer enn 1 år 7 % Det varierer mye 24 % Ikke sikker 8 % Som det går frem av figur 5 er det ganske stor spredning i hva de tillitsvalgte oppgir. Likevel er det slik at over halvparten (52 prosent) svarer at et innleieoppdrag vanligvis varer mindre enn et halvt år. Kun 7 prosent oppgir at oppdraget varer mer enn ett år. Samtidig ser vi også at nær én av fire svarer at det variere mye. Når det gjelder ulikheter mellom sektorene, så svarer de tillitsvalgte i kommunal sektor i noe større grad enn tillitsvalgte i andre sektorer, at innleien varer under et halvt år. De tillitsvalgte ble også bedt om å angi om de mente det hadde vært en økning eller nedgang i innleie det siste året. 14

17 Figur 6 Har det i løpet av det siste året vært en økning i bruk av innleie fra bemanningsforetak/vikarbyrå, har det vært en nedgang eller er det omtrent uforandret? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Økning 25 % Nedgang 22 % Omtrent uforandret 47 % Ikke sikker 7 % Én av fire av de tillitsvalgte svarer at det har vært en økning i innleie det siste året. Noe i underkant av 22 prosent svarer at det har vært en nedgang, mens nær halvparten oppgir at innleie har vært stabil det siste året. Det viser seg også at blant de tillitsvalgte som svarer at det har vært en økning i innleie, er det en overvekt som oppgir at virksomheten har et stort innslag av utenlandske innleide arbeidstakere. Det er særlig tillitsvalgte i kommunal/fylkeskommunal sektor som svarer at bruk av innleid arbeidskraft er redusert. Bruk av utenlandsk innleid arbeidskraft I debatten om innleie er det ofte snakk om utenlandsk arbeidskraft. Men som vi ser av figur 7, oppgir 42 prosent av de tillitsvalgte at innleie i hovedsak dreier seg om norske arbeidstakere. Samtidig er det også slik at om lag halvparten svarer at det er et vesentlig innslag av utenlandsk innleid arbeidskraft. 51 prosent svarer den innleide arbeidskraften enten i hovedsak er utenlandsk eller at det er noenlunde lik fordeling mellom norsk og utenlandsk. 15

18 Figur 7 Er den innleide arbeidskraften fra bemanningsforetak/vikarbyrå i hovedsak norsk eller utenlandsk, eller er det noenlunde lik fordeling mellom norske og utenlandske? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I hovedsak norske arbeidstakere 42 % I hovedsak utenlandske arbeidstakere 34 % Noenlunde lik fordeling 17 % Ikke sikker 7 % Tillitsvalgte i statlig sektor (inkludert helseforetakene) svarer i større grad enn de andre sektorene at innleien i hovedsak dreier seg om norske arbeidstakere. Tillitsvalgte i kommunal sektor svarer i like stor grad som tillitsvalgte i privat sektor at arbeidskraften som leies inn, er fra utlandet. Her er det nok rimelig å anta at mye av arbeidskraften i kommunal sektor er fra de skandinaviske landene (spesielt fra Sverige), mens det i privat sektor, særlig i privat vareproduksjon, er et større innslag av arbeidskraft som kommer fra land utenfor Skandinavia. Hvorfor brukes det innleid arbeidskraft? Som nevnt innledningsvis, gir arbeidsmiljøloven ganske klare retningslinjer for hvilke situasjoner det er tillatt å bruke innleid arbeidskraft. I figur 8 vises de tillitsvalgtes mening om hvorfor deres arbeidsgiver bruker innleid arbeidskraft. 16

19 Figur 8 De tillitsvalgtes mening om hvorfor deres arbeidsgiver bruker innleid arbeidskraft. (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % For å dekke opp for sykdom eller annet fravær 31 % 13 % 11 % 14 % 31 % For å ta topper i produksjonen 35 % 11 % 11 % 15 % 28 % I stedet for å ansette flere fast 38 % 15 % 13 % 14 % 20 % Dekke et permanent behov for økt grunnbemanning 41 % 16 % 14 % 13 % 17 % Fordi det er vanskelig å få rekruttert arbeidskraft med riktig kompetanse på andre måter 42 % 16 % 18 % 12 % 13 % Som en måte å rekruttere nye arbeidstakere på 45 % 22 % 15 % 9 % 8 % 1 I svært liten grad I svært stor grad Som det går fram av figur 8, er de to viktigste årsakene til innleie, ifølge de tillitsvalgte, for å dekke opp for sykdom eller annet fravær og for å ta topper i produksjonen. Samtidig ser vi at det er en vesentlig andel som mener at en viktig årsak 1 til innleie er istedenfor å ansette flere fast (34 prosent), for å dekke et permanent behov for økt grunnbemanning (30 prosent), fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft på andre måter (25 prosent), og det er en måte å rekruttere nye arbeidstakere på (17 prosent). Å leie inn for å dekke et økt behov for grunnbemanning er i utgangspunktet ikke i tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Men det kan, som nevnt innledningsvis, gjøres unntak fra bestemmelsene gjennom avtaler med fagforeningen. Innleie som rekrutteringskanal som 17 prosent av de tillitsvalgte rapporterer om er ikke lovlig. I de virksomhetene som har mange utenlandske innleide, er det en større andel av de tillitsvalgte som svarer at økt grunnbemanning er en viktig årsak til innleie. Det samme gjelder for de som svarer at virksomheten leier inn i stedet for å ansette fast. Igjen skiller de tillitsvalgte i kommunal sektor seg fra de andre, ved at det er en mindre andel av disse som svarer at dette er viktige begrunnelser. Tillitsvalgte i offentlig sektor oppgir også i mindre grad enn de i privat sektor at innleie brukes som en måte å rekruttere nye arbeidstakere på. 1 Andel som har svart 4 eller 5 17

20 Lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft Vi stilte også de tillitsvalgte spørsmål om deres arbeidsgiver stiller krav eller kontrollerer lønns- og arbeidsvilkår for den innleide arbeidskraften. I privat sektor er det ingen generell plikt til å stille krav om lønns- og arbeidsbetingelser for innleid arbeidskraft. På de områder hvor det er vedtatt allmenngjøring av tariffavtaler har imidlertid oppdragsgiver et særskilt ansvar (gjelder bygg, skips- og verftsindustri, landbruk/gartneri og renhold). Offentlige oppdragsgivere skal stille kontraktfestede krav om at ansatte hos leverandører og underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke (forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter). I forbindelse med innføringen av nytt regelverk fra (likebehandlingsprinsippet), er det også vedtatt nye regler om opplysningsplikt og innsynsrett. Disse går i praksis ut på at innleier skal gi opplysninger til bemanningsselskapet om hvilke vilkår den innleide ville ha blitt ansatt på hos dem. Den innleide arbeidstaker kan også be om å få tilsvarende opplysninger fra bemanningsforetaket. Den tillitsvalgte hos innleier kan dessuten be om å få dokumentert fra sin arbeidsgiver hvilke vilkår som er avtalt mellom bemanningsselskapet og den innleide arbeidstakeren. Lovendringene innebærer også en uttrykkelig plikt for arbeidsgivere til å drøfte bruken av innleid arbeidskraft med de tillitsvalgte minst én gang per år. Formålet er å øke bevisstheten rundt bruken og belyse om den er lovlig og nødvendig Figur 9 viser de tillitsvalgtes kjennskap til arbeidsgivers kontroll av lønns- og arbeidsvilkår for de innleide og om de tillitsvalgte selv kontrollerer dette. 18

21 Figur 9 De tillitsvalgtes kunnskap om krav til lønns og arbeidsvilkår for den innleide arbeidskraften. (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Stiller din virksomhet krav til lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft? 32 % 17 % 5 % 8 % 10 % 30 % Kontrollerer din virksomhet lønns- og arbeidsvilkårene for de innleide fra bemanningsforetak/vikarbyrå? 14 % 16 % 8 % 12 % 11 % 40 % Kontrollerer du eller andre tillitsvalgte lønns- og arbeidsvilkårene for de innleide fra bemanningsforetak/vikarbyrå? 14 % 20 % 20 % 16 % 21 % 11 % Alltid Som regel Av og til Som regel ikke Aldri ikke sikker For det første viser figur 9 at nær halvparten av de tillitsvalgte svarer at virksomheten alltid eller som regel stiller krav om lønns- og arbeidsvilkår. Vi ser også at det er en noe mindre andel som oppgir at virksomheten faktisk kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene. Om lag én av tre tillitsvalgte svarer at enten de selv eller andre tillitsvalgte kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene til de innleide. Det er en svært høy andel tillitsvalgte som ikke er sikker på om virksomhetene stiller krav til lønns- og arbeidsvilkårene for de innleide og om de faktisk kontrollerer at vilkårene oppfylles. Nær halvparten av de tillitsvalgte svarer også at de enten ikke er sikre, at de aldri eller som regel ikke kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene for de innleide. Alt i alt er det dermed rimelig å konkludere med at en vesentlig andel av de tillitsvalgte har liten kontroll med lønns- og arbeidsvilkårene til de innleide arbeidstakerne. Tillitsvalgte i offentlig sektor svarer i større grad enn de i privat sektor «ikke sikker» på om virksomheten stiller krav eller kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene til de innleide. Det er også slik at andelen som svarer «ikke sikker» på disse to spørsmålene blir mindre desto mer tid de tillitsvalgte bruker på tillitsvalgtarbeid hver uke. Det er også en sammenheng mellom sektor og hvor ofte de tillitsvalgte selv kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene. Tillitsvalgte i privat vareproduksjon kontrollerer i større grad enn de i privat tjenesteproduksjon og i kommunal sektor. De tillitsvalgte som i minst grad kontrollerer, er de i statlig sektor. De tillitsvalgte ble også spurt om de har fått kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft. 19

22 Figur 10 Andel tillitsvalgte som har fått kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja 25 % Nei 70 % Vet ikke 6 % Som det går fram av figur 10 har flertallet av de tillitsvalgte ingen kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft. Det er likevel så mange som én av fire som kjenner til uakseptable forhold. Det er virksomheter med i hovedsak utenlandsk, innleid arbeidskraft som har størst innslag av slike forhold. Tillitsvalgte i statlig sektor har i mindre grad fått kjennskap til uakseptable forhold enn tillitsvalgte i andre sektorer. Andelen tillitsvalgte som har fått kjennskap til uakseptable forhold øker med hvor mye tid de bruker på tillitsvalgtarbeidet. De tillitsvalgte som oppga at de hadde fått kjennskap til uakseptable forhold, ble fulgt opp med spørsmål om hva som var uakseptabelt. 20

23 Figur 11 På hvilken måte var lønns- og arbeidsvilkårene uakseptable? Flere svar mulig (N= 245) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % De manglet arbeidsavtale 26 % De ble trukket urimelig mye i lønn for reiseutgifter, husleie, språkopplæring eller annen opplæring? 31 % De hadde mye lavere lønn enn tilsvarende stillinger hos min arbeidsgiver 74 % De hadde lengre arbeidstid enn det som er tillatt i lov- eller avtaleverk 42 % Figur 11 viser at det først og fremst er vesentlig lavere lønn enn tilsvarende stillinger hos arbeidsgiver de tillitsvalgte har oppdaget som uakseptabelt. Også for lang arbeidstid og for mye trekk for reiseutgifter etc. er det mange tillitsvalgte som har oppdaget. Drøyt én av fire har oppdaget manglede arbeidsavtaler for de innleide. Fra og med 1. januar 2013 kommer det nye bestemmelser om innleie av arbeidskraft. De nye reglene skal sikre likebehandling av de innleide arbeidstakerne når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. De nye reglene omfatter følgende elementer: De innleide arbeidstakerne har rett til minimum å få samme arbeidsvilkår som han eller hun hadde fått ved direkte ansettelse i innleiebedriften. Dette omfatter arbeidstid, overtid, pauser og hvilepauser, nattarbeid, ferie og feriepenger og lønn. Likebehandlingsprinsippet gjelder også for utenlandske arbeidstakere som blir sendt til Norge for å jobbe. Den innleide arbeidstakeren skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester som de som er ansatt i innleiebedriften. Dette kan for eksempel omfatte kantine, treningsrom og transport. 21

24 Hvordan påvirkes arbeidsplassen av innleie? Innleie kan påvirke flere ulike forhold på en arbeidsplass. Figur 12 viser hva de tillitsvalgte har svart på en del utvalgte forhold. Figur 12 Hvordan påvirker bruk av innleid arbeidskraft arbeidsplassen på en del utvalgte områder. (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % På min arbeidsplass blir ikke innleid arbeidskraft behandlet på en rettferdig måte 44 % 29 % 19 % 6 % 3 % På min arbeidsplass blir arbeidsmiljøet dårligere på grunn av stor bruk av innleid arbeidskraft 38 % 22 % 22 % 12 % 7 % På min arbeidsplass blir vernarbeidet dårligere på grunn av innleid arbeidskraft 37 % 21 % 21 % 11 % 11 % På min arbeidsplass blir effektiviteten lavere på grunn av innleid arbeidskraft 28 % 19 % 25 % 17 % 10 % 1 Helt uenig Helt enig Det er et klart flertall av de tillitsvalgte som er uenig 2 i at de innleide ikke blir behandlet på en rettferdig måte (73 prosent). Det er derimot ganske mange som er helt eller delvis enig (27 prosent) i at effektiviteten blir dårligere på grunn av innleid arbeidskraft. Samtidig er det også et klart flertall som er uenige i at arbeidsmiljøet og vernearbeidet blir dårligere på grunn av at virksomheten bruker innleid arbeidskraft. Av bakgrunnsvariablene ser vi at det er en viss tendens til at tillitsvalgte i virksomheter med i hovedsak utenlandsk innleid arbeidskraft i større grad mener at de innleide blir behandlet på en urettferdig måte. Det viser seg også at tillitsvalgte i privat tjenesteproduksjon i større grad mener at de innleide blir behandlet urettferdig, sammenliknet med privat vareproduksjon og statlig sektor. For de tre andre forholdene, dårligere arbeidsmiljø, vernearbeid og effektivitet, er det én klar sammenheng. De som i hovedsak leier inn utenlandsk arbeidskraft mener i større grad at arbeidsmiljøet, vernearbeidet og effektiviteten blir dårligere enn de som i hovedsak leier inn norsk eller der fordelingen mellom norsk og utenlandsk er noenlunde lik. 2 Svart 1 eller 2 22

25 Opplæring De tillitsvalgte ble også spurt om hvilken opplæring de innleide arbeidstakerne fikk. Figur 13 Hvilken opplæring får som regel de innleide arbeidstakerne. Flere svar mulig (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Opplæring for å utføre arbeidsoppgavene 69 % Opplæring i helse, miljø og sikkerhet 35 % Språkopplæring 5 % Kort innføring i rutiner etc 70 % Ingen opplæring hos min arbeidsgiver 7 % Ikke sikker 10 % Det viser seg, ifølge de tillitsvalgte, at innleide i stor grad får opplæring til å utføre arbeidsoppgavene og en kort innføring i rutiner. At et flertall svarer dette, er ingen stor overraskelse, det er kanskje mer overraskende at det er rundt 30 prosent av de tillitsvalgte som svarer at denne typen opplæring ikke blir gitt. I overkant av én av tre tillitsvalgte oppgir at de innleide får opplæring i HMS. Mens det er 17 prosent som svarer at de enten ikke er sikre på om det blir gitt opplæring eller at det ikke gis noen opplæring fra arbeidsgiver. At det er få arbeidsgivere som tilbyr språkopplæring er kanskje ikke overraskende. For det første er det ikke kun innleie av utenlandske arbeidstakere, mange av de innleide er norske. For det andre er innleie fra de andre skandinaviske landene heller ikke uvanlig, for disse er språkopplæring heller ikke så relevant. For det tredje vil nok mange av virksomhetene som leier inn utenlandsk arbeidskraft forvente at utleier har arbeidskraft med tilstrekkelig språkkunnskap. 23

26 Drøfting og avtale med tillitsvalgte De tillitsvalgte fikk også spørsmål om bruk av innleid arbeidskraft ble drøftet eller avtalt med fagforeningen. Dette vises i figur 14. Figur 14 Om bruk av innleid arbeidskraft drøftes eller avtales med de tillitsvalgte? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Blir bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå drøftet med deg eller andre tillitsvalgte i virksomheten? 13 % 21 % 19 % 24 % 20 % 4 % Inngås det avtale med fagforeningen om bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå på din arbeidsplass 11 % 16 % 11 % 21 % 29 % 13 % Alltid Som regel Av og til Som regel ikke Aldri ikke sikker Det er kun et fåtall av de tillitsvalgte som oppgir at innleie alltid blir drøftet (13 prosent) eller at det alltid inngås avtale (11 prosent). Samtidig er det en god del som svarer at det som regel blir drøftet eller inngått avtale. Men det er med andre ord mange tillitsvalgte som oppgir at det aldri eller som regel ikke blir drøftet (44 prosent) eller inngått avtale (50 prosent) om bruk av innleid arbeidskraft på arbeidsplassen. Det kan være mange grunner til dette. Tillitsvalgte kan stole på at arbeidsgiver har gode grunner til å leie inn, og at innleien skjer på en riktig måte. Andre kan føle seg presset til å godta arbeidsgivers premisser om at innleie er nødvendig for å få virksomheten til å gå rundt, og krever derfor ikke drøftelser eller avtale. De tillitsvalgte i statlig sektor og i privat tjenesteproduksjon oppgir i mindre grad enn tillitsvalgte i kommunal og privat tjenesteproduksjon at innleie drøftes eller at det inngås avtaler. I offentlig sektor kan dette være et resultat av at drøftingene i en del tilfeller gjøres på et høyere nivå enn på hver avdeling/tjenesteenhet. De fleste tariffavtalene har bestemmelser som sikrer at innleie av arbeidskraft (behov og omfang) skal drøftes med de tillitsvalgte. Noenlunde tilsvarende bestemmelser vedrørende tillitsvalgtes rettigheter og rolle er tatt inn i tariffavtalene i offentlig sektor. I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2012, ble det i tariffavtalene tatt inn bestemmelsene fra det nye lovverket som sikrer at tillitsvalgte får innsyn i hvilke lønns- og arbeidsvilkår innleide arbeidstakere har. I tillegg kommer at innleide arbeidstakere skal presen- 24

27 teres for den/de tillitsvalgte i innleiebedriften. Tillitsvalgte kan ta opp spørsmål om innleides lønns- og arbeidsvilkår med innleier (på vegne av de innleide) i de tilfellene der bemanningsselskapet ikke er bundet av tariffavtale med LO-NHO (ev. LO-Virke). Disse bestemmelsene gjøres gjeldende fra det tidspunktet det nye lovverket trer i kraft. Dette vil innebære en klarere og mer forpliktende rolle for de tillitsvalgte. Til slutt ble de tillitsvalgte også spurt om de har vært med på å redusere eller stoppe innleie på sin arbeidsplass. Figur 15 Har de tillitsvalgte stoppet eller redusert innleie ved sin virksomhet? (N=1017) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Har du eller andre tillitsvalgte vært med på å stoppe innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå til din virksomhet? 32 % 57 % 11 % Har du eller andre tillitsvalgte vært med å redusere bruken av arbeidskraft fra bemanningsforetak/vikarbyrå til din virksomhet? 54 % 34 % 12 % Ja Nei Ikke sikker Figur 15 viser at 32 prosent av de tillitsvalgte har vært med på å stoppe innleie, mens 54 prosent har bidratt til å redusere bruken av innleid arbeidskraft i virksomheten. Det er i virksomheter som i hovedsak leier inn utenlandsk arbeidskraft at de tillitsvalgte i størst grad har vært aktive for å stoppe innleie. Innleie har også oftere blitt stanset av tillitsvalgte i privat sektor enn blant de som er i offentlig sektor. Andelen som har stanset innleie varierer også med hvor mange timer de tillitsvalgte bruker på fagforeningsarbeid: for eksempel, desto færre timer på tillitsvalgtarbeid, desto færre stansinger. Tillitsvalgte i privat vareproduksjon har i større grad enn tillitsvalgte i de andre sektorene vært med på å redusere innleie. 25

28 Bruk av innleid arbeidskraft Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo Fafo-notat 2012:12 ISSN

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Om arbeidstid, konkurranseutsetting, innleie av arbeidskraft, tiltak mot sosial dumping, AFP og kontroll og overvåkning på arbeidsplassene

Om arbeidstid, konkurranseutsetting, innleie av arbeidskraft, tiltak mot sosial dumping, AFP og kontroll og overvåkning på arbeidsplassene LOs tillitsvalgtpanel, høst 2013 Om arbeidstid, konkurranseutsetting, innleie av arbeidskraft, tiltak mot sosial dumping, AFP og kontroll og overvåkning på arbeidsplassene Anne Mette Ødegård og Rolf Andersen

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten i innleiebedriften og skal ha lønns- og

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra

Detaljer

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Utleie av arbeidskraft 2008 Omfang og utvikling over tid

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Utleie av arbeidskraft 2008 Omfang og utvikling over tid Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Utleie av arbeidskraft 2008 Omfang og utvikling over tid Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Utleie av arbeidskraft 2008 Omfang og utvikling over tid Fafo-notat 2008:25

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft En veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie av arbeidskraft Innholdsfortegnelse Hilsen fra LO-leder Roar Flåthen s. 2 Om heftet s. 3 Før innleie: Drøfting er viktig! s. 4 Innleie fra produksjonsbedrift

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015

petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015 Innleie og HMSutfordringer i verfts- og petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015 Bakteppe Bruk av innleid arbeidskraft

Detaljer

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Avdeling for konserninnkjøp Notat Til: FIN Dato: 21.09.2012 Fra: UKE Avdeling for konserninnkjøp Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Dag Haugland Arkivkode: Telefon:

Detaljer

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Mars 2013 Publikasjonen er oppdatert og revidert

Detaljer

Høringssvar 26.oktober.2010

Høringssvar 26.oktober.2010 Høringssvar 26.oktober.2010 Gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett EL & IT Forbundet har mottatt LOs høringsbrev av 20. september 2010. Vi har behandlet saken og vil her gi våre merknader og

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Manuskriptet er utarbeidet av Arbeids- og

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen

Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen Nye regler om innleie fra bemanningsbransjen Veileder til de nye reglene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft i 2013 www.bemanningsbransjen.no Nye regler i arbeidsmiljøloven om innleie Den 19. november

Detaljer

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Hvordan vil direktivet berøre anleggsbransjen? Advokat (H) Nicolay Skarning Leder av Kvales arbeidslivsavdeling I. Hva er vikarbyrådirektivet? Temaene i dag II.

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Innhold. Forord...side 3. Kapittel 1: Før innleie skjer. side 4. Kapittel 2: Når man er enig om å leie inn folk hva skal vi da gjøre?...

Innhold. Forord...side 3. Kapittel 1: Før innleie skjer. side 4. Kapittel 2: Når man er enig om å leie inn folk hva skal vi da gjøre?... 0 1 Innhold Forord...side 3 Kapittel 1: Før innleie skjer. side 4 Kapittel 2: Når man er enig om å leie inn folk hva skal vi da gjøre?...side 7 Kapittel 3: Vi fikk ikke tak i folk fra andre bedrifter og

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken

Utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken Utenlandsk arbeidskraft i landbruket Seminar i Steinkjer, 26.02.2013. Innlegg ved advokat Anne Løken Temaer for mitt innlegg Innledning Helt kort om NHO Mat og Landbruk Plikter overfor myndighetene ved

Detaljer

Utleie av arbeidskraft Omfang og utvikling

Utleie av arbeidskraft Omfang og utvikling Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen Utleie av arbeidskraft Omfang og utvikling Fafo Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen Utleie av arbeidskraft Omfang og utvikling Fafo-notat 2002:17 1 Fafo 2002 ISSN

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2012 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

den viktigste oppgaven fagbevegelsen i dag står overfor

den viktigste oppgaven fagbevegelsen i dag står overfor Fellesforbundets olje & gasskonferanse 4. juni 2014 Bruk av arbeidskraft uten fast ansettelse, uten fast arbeidstid og uten tariffavtale er en enorm utfordring. Landsmøtet mener at å hindre en slik utvikling

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie av arbeidskraft etterleves

Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie av arbeidskraft etterleves Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 11/2524 11/3007-16 410/KAST Oslo, 30.01.2012 Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2013 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Dette dokumentet omhandler funksjoner som benyttes for å dekke feriepengeopptjening ifølge vikarbyådirektivet.

Dette dokumentet omhandler funksjoner som benyttes for å dekke feriepengeopptjening ifølge vikarbyådirektivet. Innhold Vikarbyrådirektivet... 1 Generelt om direktivet... 1 Feriepengesats som innleier... 1 Løsning i Personec Lønn... 2 Systemparameter... 2 Aktivitetskode... 3 Lønnsart... 4 Lønnsberegning - feriepengegrunnlag...

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2014

Bemanningsbarometeret 2014 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 214 Bemanningsbransjens årsstatistikk 8 personer i jobb Selv om 214 ble nok et krevende år for bemanningsbransjen var det 8 personer som fikk jobb i bransjen. Disse

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 1 Forord På bakgrunn av utviklingen innen tariffområdet Landsoverenskomsten for elektrofagene tok installasjonsutvalget initiativet til en

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2013

Bemanningsbarometeret 2013 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 2013 Bemanningsbransjens årsstatistikk i samarbeid med Skaffet jobb til 100 000 personer i krevende år. Ikke uventet ble 2013 et krevende år for norsk bemanningsbransje.

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Innst. 326 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 74 L (2011 2012)

Innst. 326 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 74 L (2011 2012) Innst. 326 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 74 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Vedlegg til Fafo-rapport 2015:42 Verneombud i bygg og anlegg en rolle under press. 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette?

Vedlegg til Fafo-rapport 2015:42 Verneombud i bygg og anlegg en rolle under press. 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette? Vedlegg 1 Spørreskjema verneombud 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette? 1: Hovedsak i bygg 2: Hovedsak i anlegg 3: Det varierer HVIS 2 ELLERE 3 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Jobber du i hovedsak

Detaljer

Bemanningsbarometeret 4. kvartal 2014. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael

Bemanningsbarometeret 4. kvartal 2014. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 4. kvartal 2014 Bemanningsbransjens utvikling i samarbeid med Bemanningsbransjen i motbakke Bemanningsbransjen falt 2,1% i 2014, men stabiliserte seg mot slutten

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft

Utenlandsk arbeidskraft Utenlandsk arbeidskraft juridiske utfordringer bedriftseksempel Frode Hjorth SB Skog Bedriftseksempel: SB SKOG Virksomhet Skogkultur og skogrydding over hele landet Oppdragsvolum: 15.000 dagsverk/år 85

Detaljer

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010 Bemanningsbransjens utvikling i samarbeid med Optimisme i et vanskelig marked Utviklingen i arbeidslivet er fortsatt utfordrende, men det er noen

Detaljer

1. Partene er enige om å drøfte en ;4terligere OSA i mellomopp gtrøret 2013. PROTOKOLL

1. Partene er enige om å drøfte en ;4terligere OSA i mellomopp gtrøret 2013. PROTOKOLL PROTOKOLL Ãr 2013 den 7. januar ble det forhandlet om revisjon av overenskomst mellom Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge/ Industri Energi for Offshore Servicebedrifter på norsk kontinentalsokkel.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN

Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN Januar 2015 INNHOLD 2 Sentrale begreper...04 Allmenngjøring av renholdsoverenskomsten...06 Solidaransvar...08 Informasjonsplikt...10 Påseplikt...11 Innsynsrett...12

Detaljer

Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler vedr inn- og utleie av arbeidskraft etterleves

Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler vedr inn- og utleie av arbeidskraft etterleves Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 30.01.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 12.12.2011 0030 Oslo Vår referanse 380344 /HM Deres referanse 11/2524 Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler

Detaljer