UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 17. EØS og alternativene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr. 1 2012 ÅRGANG 17. EØS og alternativene"

Transkript

1 UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr ÅRGANG 17 EØS og alternativene

2 EØS og alternativene LEDER Kampen er ikke over! MEGAFON NR ÅRGANG 17 ANSVARLIG REDAKTØR Marte Gustad Iversen REDAKTØRER Frida Hambro Angell Simen André Knutssøn REDAKSJON Bjørn Ola Opsahl Hanna Løken DESIGN & UTFORMING Respons Reklamebyrå UTGIVER Ungdom mot EU ADRESSE Storgata 32, 0184 Oslo E-post: Web: Endelig har EØS kommet på den politiske dagsorden. Tiden er inne for å ta debatten om Norges viktigste avtale med EU. Meningsmålinger viser at vi har over tre fjerdedeler av befolkningen med oss når vi sier nei til norsk EU-medlemskap. Men det betyr ikke at kampen er over! Europautredningen, som kom i begynnelsen av året, slår fast at EØS-avtalen er udemokratisk. I tillegg til at vi ikke har mulighet til å ta del i prosessen med å vedta nye lover, presser EU gjennom lover på stadig nye områder. Snikinnmelding kalles det! Det er imidlertid et problem at Europautredningen har valgt å se bort fra mulige alternativer til EØS-avtalen. Dette har Nei til EU, Fagforbundet og EL & IT Forbundet heldigvis tatt initiativ til å gjøre noe med. De dannet Alternativer til dagens EØS-avtale, og i samarbeid med en rekke andre forbund og organisasjoner slipper de i disse tider ut Alternativrapporten. Den vurderer alt fra medlemskap, utvidet EØS-avtale, slankere EØS, bilateral handels- og samarbeidsavtale, og en ny regional handelsavtale. Anbefalt lesestoff! (Du finner den på alternativprosjektet.no) Misnøyen mot EØS vokser, men det er altfor mange som mener de har for lite kunnskap til å gjøre seg opp en mening. Derfor er det vår oppgave å fortelle folk at da EØS ble vedtatt av stortinget i 1992, var den ment som et springbrett inn i EU. Det er vår oppgave å fortelle folk hvor mye EØS-avtalen spiser seg inn på områder som i utgangspunktet var unntatt fra avtalen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, en varm tilhenger av både EU og EØS, ønsker en EØS-debatt er velkommen. Megafon tar ham på ordet! TRYKK Land Trykkeri Simen & Frida

3 UMULIGE EØS - ET UNGDOMSPERSPEKTIV TEKST: MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder UmEU I år er det 20 år siden EØS-avtalen ble underskrevet, 18 år siden den trådde i kraft. De som går på videregående i dag ble født inn i EØS-avtalen, mens de av oss som er litt eldre, fortsatt er for unge til å huske debatten i forkant av avtaleinngåelsen. Norsk ungdom kjenner ikke til noen annen tilknytningsform enn den vi har i dag. Derfor er kanskje den totale mangelen på offentlig debatt i alle årene etter inngåelsen ekstra problematisk for vår generasjon. Det er nemlig vanskelig å se for seg at det finnes noe alternativ til det som alltid har vært der. Dette ble bekreftet av EØS-meningsmålingen som kom i november, der bakgrunnstallene viste at ungdom var den gruppen som var mest usikker og følte at de hadde mest behov for mer informasjon. Dessverre greier den norske skolen i liten grad å dekke kunnskapsbehovet. Hva angår undervisningen i EU og EØS-spørsmål så er den mangelfull. Innenfor læreplanverket er det ingen konkrete referanser til EU/EØS før elevene kommer til videregående, altså etter den obligatoriske grunnskolen. EU/EØS behandles som et internasjonalt anliggende, isolert fra det norske politiske systemet. I norske lærebøker presenteres EU som et freds- og samarbeidsprosjekt som Norge har sagt nei til, og at vi siden 1994 heller har vært knyttet til EU gjennom EØS. Og EØS er som et medlemskap uten stemmerett, eller et økonomisk medlemskap. I liten grad problematiseres det demokratiske underskuddet som EØS-avtalen påfører oss, de kontroversielle direktivene, ESA og EFTA-domstolens rolle i Norge, samt føringene EØS legger på stadig større deler av norsk innenrikspolitikk. I et slikt fleksibelt arbeidsmarkedet som EU vil ha, og som vi får gjennom EØS-avtalen, er ungdom dessuten mer utsatt for sosial dumping. En ting er måten EØS-avtalen presenteres på for norske skoleelever, en annen ting er at EU også utfordrer norsk skole- og utdanningspolitikk rent innholdsmessig. Både direkte gjennom en rekke anbefalinger, og indirekte gjennom den generelle samfunnsutviklinga. Spesielt bekymringsverdig er opplæringa innenfor yrkesfag, og den viktige lærlingeordninga. EU presser på for et mer fleksibelt arbeidsliv der midlertidige stillinger blir alminneliggjort, bemanningsbyråer blir normalt og tilknytninga til arbeidsplassen blir løsere. Denne trenden, som vikarbyrådirektivet er en del av, gir redusert grunnbemanning, og økt bruk av innleie. Færre faste ansatte i en bedrift gir færre lærlingeplasser, og svekker den norske yrkesfagopplæringa. På sikt vil dette kunne medføre redusert rekruttering til praktiske yrker, og da blir det igjen et spørsmål om hva vi vil at folk skal jobbe med i landet vårt, og hvem som skal lære opp framtidige generasjoner i yrkeslivet. I et slikt fleksibelt arbeidsmarkedet som EU vil ha, og som vi får gjennom EØS-avtalen, er ungdom dessuten mer utsatt for sosial dumping. I etableringsfasen på arbeidsmarkedet presses nemlig unge ofte til å ta på seg midlertidige jobber, ugunstige arbeidstider, samt til å fire på lønns- og arbeidsvilkår, nettopp for å få en fot innenfor. Å bli gående i en spiral av midlertidige stillinger skaper usikkerhet på arbeidsmarkedet, i boligmarkedet og i forhold til å etablere et familieliv. Dagens ungdom er framtidas arbeidstagere, og må ta konsekvensene av de EU-direktiver og domstolstolkninger som kommer i dag. I tillegg til dette som er spesielt relevant sett fra et ungdomsperspektiv er det også sånn at alle de problematiske sidene ved EØS generelt, knyttet til demokrati og handlefrihet, gjelder like mye for ungdom som for alle andre grupper. MEGAFON 3

4 NOU 2:2012 UTENFOR OG INNENFOR: Norges avtaler med EU bruker 911 sider på å fortelje deg det eg no skal seie på seks avsnitt. 4 MEGAFON

5 EUROPAUTGREIINGA: EIT VEGG-TIL-VEGG-TEPPE FULLT AV HOL TEKST: JENS KIHL, Leiar i studentutvalet i Nei til EU Europautgreiinga starta som eit krav frå Nei til EU om å få på bordet eit oversyn over EØS-avtalen. Våren 2008 gjorde rådet i Nei til EU vedtak om at Nei til EU krever at partiene og Regjeringa sikrer en bred gjennomgang av EØS-avtalen og dens konsekvenser for Norge, og av de alternativene som kan være aktuelle for å ivareta Norges interesser. Fire år seinare ligg resultatet her; ei vegg-tilvegg-utgreiing som går grundig gjennom korleis desse avtalane har verka på ulike område i det norske samfunnet, men som ikkje tek for seg alternativa. Med ein så stor utgreiing er det uråd for dei fleste å setje seg inn i breidda av moment Sejersted-utvalet kjem med, og dei fleste vil finne sitat til støtte for sitt eige syn. Ikkje minst er det svært mange dissensar gjennom dokumentet, noko som tydeleg peikar på at det finst meir enn éi sanning om Noreg og EU. Meir problematisk er hovudkonklusjonen til utvalet: Dei ser at EØS-avtalen har negative demokratikonsekvensar, men stiller dette mot dei positive økonomikonsekvensane avtalen har hatt. Likevel peikar utvalet sjølv på at det er umogleg å dokumentere ei slik positiv utvikling. Dersom dette er nivået norske Europa-forskarar held seg på, er det grunn til uro. Det er sjølvsagt ein tragedie at Jonas Gahr Støre kravde at utvalet ikkje fekk greie ut om alternativ til EØS-avtalen. Det kan lett bli meiningslaust å lage ei utgreiing som peikar på positive og negative konsekvensar innanfor svært mange samfunnsområde, samstundes som dei har svært lite spelerom for å gjere framlegg om moglege endringar frå status quo. På to år, fleire millionar i budsjett og 911 sider rapport skulle ein jo tru at Sejersted-utvalet leverte den definitive fasiten. Men som det femti sider lange høyringssvaret til Nei til EU syner, er NOU-en full av feil, manglar og einsidige perspektiv. Når ein ser på alle faktafeila er det ganske overraskande at fleire av landets tyngste fagfolk har sett namnet sitt på denne utgreiinga. Det seier sitt når sjølv den ihuga ja-mannen Jonas Gahr Støre må påpeike at Sejerstedkonklusjonen Noreg er 75 % medlem av EU er ein temmeleg luftig analyse med lite bakkekontakt. Difor har Nei til EU og fjorten andre organisasjonar frå fagrørsla, landbruket og miljørørsla gått saman om prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale. Vi bruker Europautgreiinga slik han bør brukast: Ikkje som ein fasit som fortel den evige sanninga om EU, men som eit utgangspunkt for vidare drøfting. Er det slik at vi ikkje hadde klart å selje gassen vår til Tyskland dersom vi ikkje hadde EØS-avtalen? Finst det måtar å organisere vår EU-tilknytting på som gjer at vi framleis kan ta arbeid over landegrensene, men utan at systemet oppmodar til sosial dumping? Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale? Det er mange grunnar til at DU bør kaste seg over NOU-en. Nesten same kva område du er interessert i, vil du Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale? finne interessant informasjon i utgreiinga. Men: EU er i svært rask endring om dagen, og europearar går gjennom den verste krisa på mange tiår. I dette biletet blir det veldig underleg at leiande norske politikarar meiner at norsk EUtilknytting bør vere fullstendig statisk. Det EU vi samhandlar med i 2012 skil seg på avgjerande punkt frå det EU vi signerte EØS-avtalen med i Ungdom flest bør ta oppgåva med å vere kjeldekritiske på alvor, og søkje alternativ informasjon. Dei fleste av oss har levd under EØS-avtalen så lenge vi kan hugse. Difor bør vi ta ein real diskusjon om avtalen: Ikkje med skyttargravskrig og steile frontar, men fakta og framlegg til løysingar. MEGAFON 5

6 ALTERNATIVER HVORFOR ER EØS KJIPT? HVORFOR TRENGER VI ALTERNATIVER? EØS-avtalen skal være et samarbeid mellom to likeverdige parter, EU på den ene siden og Norge på den andre. Likevel er det EU som legger føringene i EØS-samarbeidet. EØS-avtalen er dynamisk, det vil si at den endres etter hvert som EU endres. Dynamikken i EØS-avtalen skal gjøre samarbeidet enklere, ved at nytt regelverk i EU på de områdene som omfattes av EØS, også innføres i Norge. Det er EUs regler som legges til grunn, og EØS-lovgivning skal gå foran andre norske regler. Overvåkningsorganet ESA passer på at reglene følges, og hvis de ikke er fornøyde, kan de reise sak i EFTA-domstolen. Norge har rett til å reservere seg mot nye rettsakter fra EU, men denne reservasjonsretten er frem til 2011 ikke blitt brukt. Noe av grunnen til det er at man har vært redd for at en reservasjon ville få alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU, og Norges tilgang til det indre marked. Så lenge det eksisterer en oppfatning om at Norge er avhengig av EØS-avtalen, men at det samme ikke gjelder for EU, blir Norge satt i en posisjon hvor vi av frykt for sanksjoner ikke kan motsette oss EUs krav. EØS-avtalen er ikke demokratisk så lenge Norge mottar vedtatt regelverk fra EU som vi reelt sett ikke har mulighet til å avvise. For å gjøre noe med det demokratiske underskuddet, må vi se på alternativer til den måten EØS-avtalen fungerer i dag. Uansett om man vil beholde, endre eller si opp EØS-avtalen, er det viktig å vite at det finnes alternativer. Har vi det, viser vi at det ikke er farlig å si nei til uønsket EU-regelverk, vi får en sterkere forhandlingsposisjon opp mot EU, og ikke minst blir vi kvitt frykten for å miste EØSavtalen når vi vet at det finnes andre alternativer. 6 MEGAFON

7 ALTERNATIVER EU-medlemsskap: Dersom Norge skulle blitt et fullverdig medlem av EU, ville vi fått stemme- og representasjonsrett i de organene der beslutninger tas på vegne av EU- og EØS- området. Dette vil kunne bøte på noe av demokratimangelen ved EØS-avtalen. På den annen side vil det føre til at enda flere områder kommer inn i avtalen, noe som gjør at Norges selvstendighet og handle-frihet vil bli ytterligere svekket. Utviklinga i EU gjør at de demokratiske organene i EU får mindre makt, og Norge som er en liten nasjon ville hatt liten stemmevekt og liten mulighet for å påvirke. Et slankere EØS: I ethvert internasjonalt samarbeid vil begge parter søke å fremme sine egne interesser, så her bør norske interesser komme sterkere til uttrykk. Et slankere EØS vil si å fjerne områder som i utgangspunktet ikke var ment å være en del av avtalen, eller som Norge ikke er tjent med. En mulighet er å ha en angrefrist, der en kan prøve ut et direktiv eller regelverk, for så å ha muligheten til å trekke det tilbake dersom en ser at det får negative konsekvenser. Regional- og distriktspolitikken er for eksempel et område der Norge tar inn mer av EUs regelverk enn avtalen forutsatte i Et mål med et slankere EØS vil være å gjenvinne handlefriheten til å bestemme over politiske virkemidler. EUs alternativ: EU, den andre parten i EØS-samarbeidet, har signalisert at de ønsker en enda mer omfattende EØS-avtale enn den som finnes i dag. Europautredningen har vurdert og presentert dette alternativet, uten å utrede andre alternativer. Utfallet blir da at dette alternativet blir stående som det eneste for både storting, regjering og øvrige samfunnsdebattanter. Europautredningen foreslår også å utvide EØS-avtalen til å gjelde flere politiske områder enn den gjør i dag, samtidig som den fastslår at det er et demokratisk underskudd i avtalen. Utnytte handlingsrommet innenfor EØS: Dersom Norge skulle blitt et fullverdig medlem av EU, ville vi fått stemme- og representasjonsrett i de organene der beslutninger tas på vegne av EU- og EØS- området. Dette vil kunne bøte på noe av demokratimangelen ved EØS-avtalen. På den annen side vil det føre til at enda flere områder kommer inn i avtalen, noe som gjør at Norges selvstendighet og handlefrihet vil bli ytterligere svekket. Utviklinga i EU gjør at de demokratiske organene i EU får mindre makt, og Norge som er en liten nasjon ville hatt liten stemmevekt og liten mulighet for å påvirke. MEGAFON 7

8 ALTERNATIVER Multilateralt handelsregelverk: Ut av EØS med en framtidsrettet avtale: Handelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 er fremdeles gjeldende, og sikrer full tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. EØSavtalen sier at dersom EØS-avtalen sies opp, vil handelen reguleres av tidligere avtaler. Norge har i dag 73 ulike avtaler med EU i tillegg til EØS, som alle fortsatt ville være gyldige dersom EØSavtalen skulle sies opp. En handelsavtale med EU vil se annerledes ut i dag enn den gjorde da EØS-avtalen trådte i kraft, på grunn av endringer i handelsmønstre og nytt regelverk fra blant annet WTO. I praksis vil likevel handelen mellom Norge og EU skje på samme premisser som før EØS-avtalen. Under EØS-avtalen ligger det en frihandelsavtale fra Dersom Norge eller EU sier opp EØS-avtalen er det denne vi vil falle tilbake på. Denne avtalen kan imidlertid også sies opp av begge parter. Dersom det skjer er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder. WTO- regelverket vil også legge rammer for utforming av en annen handelsavtale og for endringer av EØS. På visse områder er WTO-reglene nesten identiske med EØS-regelverket, mens på andre, som tjenesteområdet, er det en betydelig forskjell. Dette betyr at Norges handlefrihet ville være større på områder som eksempelvis alkoholpolitikk. Med dette alternativet vil det altså ikke være noen særegen avtale mellom Norge og EU. Ut av EØS med en bilateral handelsog samarbeidsavtale: Ut av EØS med en regional EFTA-EU-avtale: Både Norge og EU fremforhandler i dag bilaterale og regionale handelsavtaler med en rekke land verden over, som supplerer det multilaterale handelssystemet i WTO. Ut fra dette har begge parter kompetanse og evner til å fremforhandle en regional handelsavtale enten bilateralt eller gjennom EFTA. I en slik avtale vil ESA og EFTA-domstolen kunne falle bort, og man kan kreve at endringer i avtalen bare skal skje gjennom forhandlinger, slik at direktiver ikke kommer på løpende bånd som i EØS. En slik avtale kan forhandles før en eventuelt sier opp EØS, og dersom det ikke går igjennom kan en se på de andre alternativene eller la EØS-avtalen være som den er. En mulig løsning for samarbeid og handel mellom Norge og EU, ville være å fjerne de særegenhetene som preger EØS-avtalen. Det vil si kontrollorganet ESA, EFTA-domstolen og ordningen med at alt relevant regelverk EU vedtar skal komme til Norge. Slik vil en ta vare på de avtalene med EU som en ønsker å videreføre, og etablere en såkalt bilateral handels- og samarbeidsavtale. I en slik avtale vil endringer gjøres i samarbeid gjennom forhandlinger mellom partene. Med en slik avtale vil det være naturlig å samarbeide om forskning, utdanning og miljøvern, uten at Norge pålegges press til å vedta nye regler fra EU. Uenigheter kan løses politisk mellom partene, uten noe overnasjonalt kontrollorgan. 8 MEGAFON

9 HVILKET ALTERNATIV TIL DAGENS EØS-AVTALE SYNES DU ER DET BESTE? HEMING OLAUSEN, Leder i Nei til EU ALTERNATIVER Nei til EU har programfestet at vi vil si opp EØS-avtalen, og heller ha en bilateral handels- og samarbeidsavtale. Likevel er det viktigste akkurat nå å få frem at det finnes mange alternativer til EØS, for å nå ut til flest mulig i debatten. Foreløpig er det bare SV og Senterpartiet som er enige med vårt standpunkt, og jeg mener at det skal være rom for å være kritisk til EØS, uten å ta det skrittet vi har tatt. Problemet nå, er at makta frykter denne debatten. For dem er det kun ett alternativ til EØS, det er medlemskap. Det vi ønsker nå er å åpne dørene de forsøker å lukke. HVA ER DE STØRSTE ULEMPENE VED EØS-AVTALEN? MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder i Ungdom mot EU Den største ulempen med EØS-avtalen er at den flytter makt fra norske folkevalgte politikere til EU-systemet. Det er udemokratisk og det gir EU en reell innflytelse på norsk politikk, noe det norske folk har sagt nei til ved to anledninger. EØS-avtalen begrenser norsk handlefrihet på stadig flere områder som i utgangspunktet ikke er indre markeds-relevant, for eksempel helsepolitikk, skolepolitikk og personvern. I tillegg utfordres den norske samfunnsmodellen gjennom nye lovtolkninger fra EU-/EFTA-domstolen. Undervisningen i norsk skole om EU- og EØS-spørsmål er alt for dårlig og store deler av norsk ungdom synes det er vanskelig å gjøre seg opp en mening. I tillegg har den offentlige debatten om EØSavtalen vært tilnærmet fraværende og det er et stort problem for hele det demokratiske Norge. HVORFOR TRENGER VI ALTERNATIVRAPPORTEN? JAN OLAV ANDERSEN, Leder av styringsgruppa til Alternativprosjektet Alternativrapporten vil bidra til en mer reell og opplyst debatt om vårt forhold til EU. Uten konkrete alternativer blir denne debatten i stor grad basert på myter. Vi har vist frem at alternativene finnes, så får det være opp til det offentlige ordskifte om de er ønskelige og nødvendige. Det er ingen tvil om at svært mange mener at dagens EØS avtale er blitt for omfattende og griper inn i samfunnsområder som ikke var forutsatt. Spesielt i fagbevegelsen er det betydelig uro over hvordan arbeidslivsreguleringen endres med bakgrunn i direktiver og dommer. MEGAFON 9

10 DUELLEN SENTERUNGDOMMEN Vs. UNGE HØYRE EØS SPESIAL! 3 5KJENNER DU DEG IGJEN I DE KON- KLUSJONER EUROPAUTREDNINGEN KOM FREM TIL? 1 Ja, det var jo 900 og ett-eller-annet sider.. Det eneste jeg er enig i med den utredninga er på side 829 hvor det står at EØS har blitt en alvorlig trussel for det norske folkestyre og ikke har noe legitimitet i det Stortinget vi har i dag. Det ser vi jo, folket ønsker ikke, og støtter ikke EØS, og ønsker hvertfall ikke EU, og da mener jeg at man må tørre å utrede alternativer også. Det er bra at vi får en 2 4 debatt, men jeg skulle ønske man turte å snakke om alternativene. 6 SANDRA BORCH Leder av Senterungdommen HVILKEN HOLDNING HAR DU TIL EØS? Det er ikke til å legge skjul på at Senterungdommen ønsker en annen avtale enn EØS. Det er vi helt klare og tydelige på. Det handler om at vi ønsker at lover og regler skal utformes i Norge nærmest de det gjelder. Samtidig er vi også opptatt av at vi skal ha et samarbeid med Europa, men at vi heller kan ha en frihandelsavtale som ikke griper inn i for eksempel personvernet. PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORSK ARBEIDSLIV? EØS påvirker veldig mange av norske lover idag dessverre, spesielt pålegger det norske arbeidstakere og arbeidsgivere lover og regler som kanskje ikke er helt heldig. Vi har ulike utfordringer i enkelte land. Jeg er jo veldig glad for at Senterpartiet tar ut dissens i vikarbyrådirektivsaka. Direktivet er et klart eksempel på at EU er med på å forme våre lover, som egentlig kunne vært formet av politikere lokalt og av Stortinget. Idag tar vi heller til oss lover som EU presser på oss, og det er noe vi er helt imot. Vi mener blant annet at man kan regulere rettighetene til vikarene bedre gjennom egen lovgivning. PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORGES SELVRÅDERETT? I stor grad, jeg mener EØS er en stor trussel mot det norske folkestyret. Vi ser at veldig mange beslutninger legges til EU, også har ikke vi noen mulighet til å påvirke der. Det ville vi heller ikke fått med noen få stemmer i Europaparlamentet. Det er jo derfor vi ønsker en en annen avtale enn det EØS er, da vi ikke kan være med på prosessen til utforminga av de lovene og reglene som vedtas i EU og som blir pålagt norske myndigheter å innføre. TROR DU PÅ EN NY NORSK MODELL FOR SAMARBEID MED EU, DERSOM NORGE SKULLE SI OPP EØS-AVTALEN? Ja, jeg håper det, men dessverre så ser vi jo at vi har store partier som ikke ønsker det og da er det vanskelig for et lite parti som Senterpartiet og nå igjennom. Men vi vil aktivt jobbe for at det skal komme opp et alternativ til det EØS er. Jeg mener det er nødvendig for det norske folkestyret særlig. Det her handler om at makta skal ligge nærmest dem det gjelder, det handler om at lokalsamfunnet skal være med å bestemme lover og regler fordi det nettopp er dem det gjelder. EU veit ikke hvordan det norske næringslivet er, de vet ikke hvilke utfordringer Norge har. Vi har helt andre utfordringer enn for eksempel Spania har, så det blir feil at det skal være felles regler. NOE DU VIL LEGGE TIL? Jeg syns det er en viktig debatt som kommer opp. Samtidig syns jeg det er dumt at Arbeiderpartiet og Høyre særlig prøver å dempe EU-debatten fordi de vet at folk er mot EU, og i større grad blir mot EØS. Derfor blir det vanskelig for små partier for oss å ta det frem. 12 MEGAFON

11 1HVILKEN HOLDNING HAR DU TIL EØS? Jeg er jo egentlig for norsk EU-medlemskap, så sånn sett ser jeg jo på EØS som en nødvendig avtale så lenge vi ikke har fått medlemskap, men jeg mener det er en dårlig erstatning fra det å være medlem av EU. Et nødvendig onde, så lenge vi ikke er medlem. 2 PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORSK ARBEIDSLIV? EØS påvirker mest gjennom at nordmenn kan arbeide over hele Europa og at europeere kan komme og jobbe i Norge. Det er en frihet jeg tror vi tar litt for gitt, men som egentlig er ganske fantastisk. Det at vi har muligheten til å reise til andre europeiske land og jobbe der, det er veldig bra. I tillegg er det bra at når det er høy ledighet til noen europeiske land, mens vi mangler arbeidskraft, så er det lett for folk å komme til Norge og jobbe. Det er jo bra både for dem og for Norge. 3 PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORGES SELVRÅDERETT? Det påvirker jo i den forstand at det kommer lover og regler fra EU som vi ikke får bestemme over. Men det er jo samtidig sånn at det er noe vi har valg å stå utenfor. Vi har valgt å si nei stemmerett i Europaparlamentet. Og samtidig så vet vi jo at de aller fleste av de lovene og reglene som kommer fra EU vedtas enstemmig på Stortinget, også med Senterpartiets stemme. Det er klart det påvirker selvråderetten, det er ikke dermed gitt at det er lover som vi egentlig ville stemt imot. Veldig mye av det er gode regler som er samkjøring av regelverket i Europa. 4 TROR DU PÅ EN NY NORSK MODELL FOR SAMARBEID MED EU, DERSOM NORGE SKULLE SI OPP EØS-AVTALEN? Hvis Norge skulle si opp EØS-avtalen, så er vi jo nødt til å finne en annen modell. Jeg mener det finnes alternativer til EØS-avtalen som vi kunne fått til, jeg tror bare at de er dårligere enn EØSavtalen. Det er fordi EØS-avtalen både regulerer mye mer enn bare handel, det regulerer jo friheten til å utdanne seg, reise og jobbe i hele Europa, og ikke minst til å bekjempe kriminalitet. Det andre er at hvis man gjør som Sveits så vil måtte forhandle fra gang til gang og fra område til område, istedenfor sånn som nå, der en eksportbedrift på Vestlandet for eksempel har de samme reglene som alle 27 andre medlemslandene uansett hva det gjelder. Så jeg tror det finnes alternativer, bare at de er dårligere enn selve EØS-avtalen. Men medlemskap er jo det beste, det betyr både at vi får vært på mange av de fordelene EU har, og vi ville fått stemmerett og muligheten til på påvirke lovene. Så det ville vært det beste, men jeg mener EØS-avtalen tross alt er bedre enn en frihandelsavtale, for eksempel. 5KJENNER DU DEG IGJEN I DE KON- KLUSJONER EUROPAUTREDNINGEN KOM FREM TIL? Det var en veldig interessant utredning og som det har vært påpekt var det jo den første vi har hatt. EØS-avtalen har vært innmari viktig for Norge. Det andre som den påpeker er at motstanden møt EØS er jo veldig lav, det har vært lite konflikt i Norge rundt EØS-avtalen og de reglene som vi tar inn selv om vi ikke er fullt medlem av EU. Så sånn sett så kjenner jeg meg litt igjen, vi i Norge har sagt nei, vi skal være for oss selv, men så er det egentlig sånn at de feste nordmenn syns det er helt fint at vi er med på denne avtalen. Og da mener jeg, at det hadde vært mye bedre om vi var med i EU med fullt medlemskap og stemmerett, istedenfor at vi bare skal sitte å debattere direktiver som har vært debattert og vedtatt allerede. DUELLEN HENRIK ASHEIM Leder av Unge Høyre 6NOE DU VIL LEGGE TIL? Hvis det er noe så er det kanskje at problemet med EØS-avtalen er at den sørger for at det forholdet Norge har til Europa går litt på tomgang. Vi debatterer ikke europapolitikk, og vi diskuterer ikke hva slags Europa vi skal ha om 10 og 20 år. Vi debatterer bare når det kommer direktiver som skaper debatt, men da er de ferdig vedtatt og banka allerede. Jeg mener at EØSavtalen er litt med på å pasifisere oss også, vi får alle fordelene også merker vi ikke problemene. Jeg tror det er mye bedre om vi fikk medlemskap og kunne diskutere så busta føyk mellom ja-partier også, hva slags Europa vi ville ha, for det er en debatt som er helt borte. LEDERS HJØRNE 2012 er godt i gang, og det ser ut til å bli et innholdsrikt år. Europa-utredningen og Alternativprosjekt er, hver på sin måte, viktige innspill i en etterlengtet EØS-debatt. I neibevegelsen merker vi en økt interesse for debatter og foredrag om EØS, og det er virkelig både inspirerende og gøy å være leder for Ungdom mot EU når oppmerksomheten om våre saker øker. I januar avholdt vi landsmøte, og det nye sentralstyret og landsstyret har begge kommet godt i gang med arbeidet. Nå jobber vi for fullt med å stelle i stand tidenes vårkonferanse i Oslo den siste helga i april. Det blir innledninger, debatter, aksjon og noe for enhver smak av både falglig og sosial karakter. Alt med utgangspunkt i Norges forhold til EU. Jeg håper å se mange av dere der, og avslutter med å takke for tilliten som landsmøtet og hele organisasjonen har vist meg. Jeg gleder meg stort over å få lov til å lede Norges nei-ungdom i et år til. MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder i Ungdom mot EU

12 HVA ER VIKARBYRÅ- DIREKTIVET? Vikarbyrådirektivet, også kalt bemanningsdirektivet, er et direktiv med formål å normalisere lover og regler for vikarbyråer i EU. I EU er vikarbyråer en stor del av den private sektoren, og det har vært en bransje som har løpt ganske fritt. I Norge husker vi Adecco-skandalen fra 2011, der arbeidere jobbet 20-timers vakter uten overtid og sov i et bomberom. Det er slike situasjoner direktivet søker å unngå. Tilhengerne av direktivet i Norge argumenterer med at direktivet gir ansatte i vikarbyråer rett til samme lønn som fulltidsansatte i samme bransje. I EU vil dette føre til en styrkning av vikarenes rettigheter, fordi vikarbyråer allerede er en stor del av arbeidslivet. I Norge derimot, er ikke vikarbyråer like utbredt på grunn av bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragrafer 14-9 og som begrenser bruken av vikarbyråer. Motstandere av direktivet argumenterer med at dersom direktivet blir innført, vil disse paragrafene settes under press. Da vil slusene åpnes for bruk av midlertidig arbeidskraft, og den norske modellen med faste ansettelser som normalt vil stå i fare. I tillegg vil alle tolkninger av direktivet og den norske arbeidsmiljøloven bestemmes av EFTA-domstolen i Luxemburg, og dersom en ser på tidligere dommer i liknende saker ser det ikke lyst ut for den norske arbeidsmiljøloven. VIKARBYRÅDIREKTIVET HOVEDTREKK I PROSESSEN: TEKST: VEGARD ØSTHAGEN, Generalsekretær i Ungdom mot EU Denne saken har vært i vinden over lang tid, og siden debatten begynte har det skjedd mye i saken. Her følger ei liste over viktige ting som har skjedd i saken fram til mars LOs SEKRETARIAT SIER JA Vikarbyrådirektivet er på offentlig høring. LOs sekretariat behandler saken, og svarer med en høringsuttalelse som sier at LO støtter innføring av direktivet, med en rekke hensyn. Blant annet legges det stor vekt på lik lønn, at ansatte i vikarbyråer skal ha pensjon, at arbeidsplasser som ansetter vikarer må dokumentere like arbeidsvilkår, et solidaritetsansvar som innebærer ansattes rett til å saksøke arbeidsplasser som ikke følger disse bestemmelsene m.m. I LOs høringsuttalelse sier de seg enige i arbeidsdepartementets vurderinger om at arbeidsmiljølovens restriksjoner på bruk av vikarer som arbeidskraft kan videreføres selv med implementering av direktivet TRUSLER FRA NHO Norges Handelsorganisasjon (NHO) varsler i sin høringsuttalelse om vikarbyrådirektivet at Arbeidsmiljølovens bestemmelse som regulerer innleie fra vikarbyråer ikke vil kunne fortsette å være norsk lov hvis vikarbyrådirektivet innføres. Det varsles om at saken vil tas opp til EFTA-domstolen om direktivet innføres, og da blir det opp til domstolen å tolke loven opp mot direktivet og bestemme om paragrafen kan bestå FELLESFORBUNDET SETTER NED FOTEN Etter en tale fra Jens Stoltenberg til Fellesforbundets landsmøte hvor han oppfordret landsmøtet til å støtte direktivet, ble det vedtatt at Fellesforbundet sier nei til direktivet mot en stemme. På landsmøtet advarte Arve Bakke mot at å innføre direktivet i Norge vil åpne for mer bruk av vikarbyråer, og sette den norske modellen under press. Dansk fagbevegelse har implementert direktivet i sitt avtaleverk og er stolte av det. De mener det vil styrke rettstilstanden på området. Det vil nok direktivet gjøre i de fleste land i Europa. Men i mange EU-land er vikarbyråer og andre former for atypisk arbeid snart regelen snarere enn unntaket, advarte Bakke, og oppsummerte med å understreke hvor stor forskjell det er på det Norske arbeidslivet og det europeiske, og hvor 12 MEGAFON

13 for det betyr at fagbevegelsen i Norge må si nei til et direktiv fagbevegelsen i Europa støtter FRISTEN GÅR UT LO i Oslo, LO i Bergen og omland, LO i Trondheim og LO i Stavanger og omegn arrangerer en fanemarkering mot vikarbyrådirektivet på dagen da fristen for å implementere reglene i nasjonal lovgivning går ut. Det er så stor splid innad i Arbeidepartiet og i fagbevegelsen at fristen forbigås OVER 30 STORE DEMONSTRASJONER MOT DIREKTIVET Den 18. januar arrangerte LO en stor, landsomfattende demonstrasjon mot direktivet. I mer enn 30 byer rundt i Norge ble det demonstrert mot direktivet. Utenfor Oslo trosset omtrent 2000 arbeidsfolk, fagorganiserte, politikere og andre et intenst snøvær for å si nei til direktivet. Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på stortinget, gikk på talerstolen og forsvarte direktivet. Folkemassen likte ikke det de hørte, og buet og pep arbeiderpartirepresentanten av scenen mens det ble ropt VETO! VETO! VETO! fra folkemassen LO SIER NEI, OG VALGKAMPEN I 2013 VAKLER I nasjonale nyhetsmedier varsler LOtopper rundt i landet at hvis ikke Arbeiderpartiet snur i saken om Vikarbyrådirektivet, vil de ikke få støtte fra LO i stortingsvalget i Listetopper fra AP vil vrakes, penger til valgkampstøtte vil holdes tilbake og LO vil ikke råde sine medlemmer til å stemme rød-grønt, slik de gjorde i 2005 og Samme dag vedtar LOs sekretariat å anbefale regjeringen å gå mot direktivet STAVANGER SIER NEI 1 februar vedtar Stavanger Arbeiderparti at Arbeiderpartiets stortingsgruppe må gå inn for bruk av reservasjonsretten mot direktivet. Toppene i Arbeiderpartiets venner ser ut til å bli færre og færre jo lengre tida går HELGA PEDERSENS SVAR TIL GRASROTA Helga Pedersen, Arbeiderpartiets nestleder, går ut i avisene og sier at det er fint at det er en debatt innad i partiet, og grasrota kan vedta hva de vil. Men det vil ikke endre synet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe ET GRASROTOPPRØR? Vi opplever at leiinga avfeiar krava våre på ein arrogant måte. Det gjer folk sinte sa Audhild Solsvik fra Bergen Arbeiderparti til Nationen som en reaksjon. Nå har Bergen og Trondheim AP samt en rekke mindre lokallag vedtatt et nei til direktivet, men det rikker ikke på stortingsgruppa SPs LANDSSTYRER VEDTAR Å BRUKE DISSENS Landsstyret i Senterpartiet vedtar, slik SV gjorde et par uker tidligere, at partiet skal ta ut dissens i regjeringen. Det betyr at saken er av så grunnleggende viktighet for partiene at de ikke under noen omstendighet kan stille seg bak forslaget REGJERINGEN SIER JA TIL VIKARBYRÅDIREKTIVET Regjeringen behandler saken og går inn for å implementere direktivet i norsk lov, mot stemmene til SV og SP, mot råd fra AuF, AP i Stavanger, Bergen, Trondheim, Nesodden, Sola og flere andre byer i Rogaland, og med advarsler fra LO, YS og Unio. MEGAFON 13

14 & DANMARK lige nu! TEKST: RINA RONJA KARI (talsperson for Folkebevægelsen mod EU) & JESPER MORVILLE (medlem af forretningsudvalget i Folkebevægelsen mod EU) NY REGERING KICKSTART OG EUROTRAKTAT Efter valget i september 2011 kunne rød fløj, dvs Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre (søsterparti til det norske Senterparti) overtage regeringsmagten efter 10 års borgerligt styre. Den nye danske regering minder tilsyneladende om den rød-grønne norske regering. Men kan den så gennemføre reformer, der bryder med den tidligere regerings politik? Nej, der er EU til forskel. Et af rød bloks valgløfter var at kickstarte økonomien ved at fremrykke investeringer så vi kunne arbejde os ud af den økonomiske krise i stedet for at skære ned på velfærden. Men for to uger siden underskrev den danske statsminister Helle Thorning- Schmidt EU's eurotraktat (eller finanspagt ). Denne pagt har permanent karakter. Den dikterer en helt bestemt økonomisk politik: besparelser, besparelser og besparelser. Og kommende folketing kan ikke ændre den. I praksis kommer den nye danske regering altså til at føre en politik, der er det modsatte af, hvad den lovede inden valget. I EU-spørgsmål støtter den sig ikke til Enhedslisten, EU-modstanderpartiet til venstre for Socialistisk Folkeparti, der fik et kanonvalg i september. Regeringen samarbejder i stedet med de tidligere borgerlige regeringspartier, fordi dens EU-holdning er den samme. FOLKEAFSTEMNING? Eurotraktaten er en dybtgående opstramning af spillereglerne for eurolandenes økonomiske politik, der allerede blev ridset op i Maastricht-traktaten. Og de danske vælgere stemte som bekendt nej til Maastricht-traktaten for 20 år siden, og nej til at indføre euroen ved en ny folkeafstemning i år I Folkebevægelsen mod EU og i en bred vifte af politiske partier og organisationer, fra kommunister og Enhedslisten til Konservativ Ungdom, siger vi derfor NEJ til i praksis at gøre Danmark til et euroland uden at spørge vælgerne igen. Vi har derfor startet en indsamling af underskrifter, der kræver folkeafstemning om eurotraktaten. I Folkebevægelsen kan vi mærke, at regeringens grove tilsidesættelse af demokratiet har gjort alle vores lokalkomitéer aktive. Medlemmerne er på gaden og samler underskrifter ind. Og for rigtig mange folk er eurotraktaten den provokation, der får dem til at sige fra. Underskrifterne strømmer ind på nettet og fra gader og stræder. På nogle uger har Folkebevægelsen fået godt 100 nye medlemmer. Så vi har travlt, og det er dejligt. Om de EU-glade partier i Folketinget så lytter, er et andet spørgsmål. Men hvis de ikke gør, kan det komme til at koste dem dyrt. EUdebatten i Danmark er vågnet for alvor, og bliver ikke den samme igen. 14 MEGAFON

15 SOM DE SIER I DANMARK; EN KVINNE MÅ VÆRE DOBBELT SÅ GOD FOR Å NÅ HALVPARTEN SÅ LANGT - I EU TEKST: JONAS WENBERG, Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke har pløyd meg gjennom Europautredningen fra perm til perm, på tross av en god anmeldelse fra min navnebror Jonas Gahr Støre. Men noe har jeg da lest. Blant annet kapittelet om likestilling. Mest fordi det er ett av de slankere kapitlene, og dermed også av de mer sexy. Det er ikke til å stikke under en stol at Norge har blitt bedre på likestilling siden vi innførte EØS-avtalen i Blant annet har vi frivillig innført et av EUs direktiver om vern mot aldersdiskriminering. Men er dette på grunn av EØS-avtalen, eller er det på grunn av regjeringens iver etter EU-tilpasning? I alle år har Norge vært et foregangsland når det kommer til likestilling i Europa, mens EU har blitt hengende litt etter. Det er derfor et viktig poeng at de likestillingsdirektivene fra EU som Norge har innført, ikke har vært gjennom EØS, men har vært innført frivillig. Samtidig jobber Norge aktivt ovenfor EU for å fremme likestilling på hele kontinentet. I EU har det siden 1957 vært et mål å fremme likestilling, og da EØS-avtalen ble gjennomført i 1992 innførte vi en rekke likestillingsdirektiver for å tilpasse oss det europeiske arbeidslivet. Ingen av disse direktivene ble ansett som problematiske, da de var minimumsdirektiver, og Norge dermed kunne beholde sine bestemmelser, som var langt mer progressive enn EUs. EU har fortsatt siden den gang å gi medlemslandene stort nasjonalt spillerom når det kommer til likestillingspolitikk. Alt dette høres jo vel og bra ut, men som man sier; bak en soprans vakre klang, skjuler det seg alltid en damebass. Og nå må vi tilbake til finanskrisa. Det er tydelig at høy arbeidsledighet, både skjult og offisiell rammer kvinner ekstra hardt. Uansett hvor likestilt samfunnet er, så har kvinner med barn langt færre muligheter enn menn i yrkeslivet. Både til aktivt å søke jobb, til å omskolere og videreutdanne seg, og til å pendle eller til å flytte etter jobbtilbud. Dersom Norge hadde vært dratt inn i Eurosonen, ville vi ikke hatt de mulighetene vi har på utsiden til å motvirke disse hindringene. Norge har også gjennom hele krisa maktet å holde både arbeidsledigheten og økonomien under kontroll, nettopp fordi vi har handlefriheten til å drive en selvstendig økonomisk politikk, skreddersydd til norske forhold. Det er essensielt at Norge har stor handlefrihet, også når det kommer til likestilling. Et eksempel på at EØS innskrenker mulighetene for økt likestilling, er i 2003 da Universitetet i Oslo forsøkte å øremerke stillinger til kvinner. Denne saken ble plukket opp av ESA, som kontrollerer at Norge følger EØS-regelverket, hvor utfallet var at EFTA-domstolen dømte Universitet, og de ble nektet øremerkingen. EU presser stadig på for en mer markedsrettet maktstruktur i Europa. I næringslivet råder tanken om at en kvinne må være dobbelt så god for å nå halvparten så langt. Blant næringslivstoppene når ikke kvinner frem på samme måte som de i dag gjør i partipolitikken. Siden iveren i EU etter markedsløsninger ingen ende tar, vil det nok være lenge til kvinner vil ha samme innflytelse i samfunnet som menn. MEGAFON 15

16 LANDSSTYRET FRA VENSTRE: Jonas Wenberg, Elisabeth Andrine Langås, Jarl-Håkon Olsen, Andreas Korstvedt, Erlend Sørli, Marte Gustad Iversen, Svein Håkon Hansen, Bjørn Ola Opsahl, Angelica Olsen,Vegard Østhagen, Per Alexander F. Johansen, Peder Østring, Ella Einang, Hanna Løken, Kristine Gjessing, Ferdinand Nervik, Therese Edvinsen, Hanna Lothe (Ikke tilstede) Linnèa Schmedling, Marte Nilsen, Victoria Ariel Larsen, Åsa Kjerstine Kjølberg, Pål T. Olerud, Runar Thomassen, Truls Dydland FRA VENSTRE: Angelica Olsen, Espen Volden, Marte SENTRAL- Gustad Iversen, Vegard østhagen, Frida Hambro Angell, Simen André Knutssøn STYRET FRA VENSTRE: Angelica Olsen, Espen Volden, Marte Gustad Iversen, Vegard Østhagen, Frida Hambro Angell, Simen Andre Knutssøn 16 MEGAFON

17 SE TIL NORD! Nord-Norge har utviklet seg til å bli en bastion i Ungdom mot EU iden senere tida. Nye lokallag og aktive debatter i lokalaviser er bare noe av det som gjør Nord-Norge til den raskeste voksende regionen i Ungdom mot EU. AV: SIMEN ANDRÉ KNUTSSØN, Regionsfadder for Finnmark, Troms og Nordland Den nyvalgte lederen for Ungdom mot EUs lokallag i Bodø, Marie Nystad, forteller til Megafon at hun og aktivistene i Bodø ønsker å fokusere på å gjøre seg mer kjent og vises i sitt lokalområde. Hun sier det er mange i byen som er enige med Ungdom mot EUs prinsipper og meninger, og at hun og laget hennes skal fokusere på å brigne EU- og EØS-debatten ut til disse potensielle medlemene av Ungdom mot EU. «Det er mange som tror de ikke kan, eller føler at det ikke er noe poeng i å engasjere seg i EU-debatten fordi den allerede er vunnet. Vi ønsker å nå ut til dem gjennom lærerrike og sosiale arrangement som kan virke engasjerende» sier Nystad. I perioden framover har lokallaget i Bodø mange planer om aktivitet, blant disse jobber de for tiden med en kombinert konsert og vervekampanje de ønsker å få gjenomført i løpet av «Rock mot EU skal bli en realitet i Nordland» sier medlemmene av lokallaget! Aktiviteten i nord er ikke bare sentralisert i Bodø, men har også spredd seg til Troms og Finmark. I Tromsø jobber Studenter mot EU og Ungdom mot EU for å bygge sterkere relasjoner, og slik skape grobunn for ytterligere aktivitet i framtiden. Faktisk så jobbes det akkurat nå, når jeg skriver dette, med å forberede en debatt mellom Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom i Troms. Vi kan bare håpe at denne utviklingen kommer til å fortsette i lignende grad og at region Nord skal fortsette å være så aktive og motstandsfremmende som de har vært i den siste tida! Som regionsfadder varmes jeg om hjertet hver gang jeg hører om nye aktiviteter og ser viljestyrken og pågangsmotet til å forsette EU og EØS-debatten i Nord. Vi taper aldri! MEGAFON 17

18 KOZ Jonas & Martins QUIZ om mellomstatlige avtaler SVAR: 1. Kalmarunionen ( ) 2. Brüssel 3. WTO (Verdens handelsorganiasjon) 4. Norge (Groruddalen) Schengen 7. EPA (De økonomiske partnerskapsavtalene) 8. Koreakrigen De Olympiske Leker kroner Hva er den første mellomstatlige avtalen Norge som nasjon inngikk? Hvor ligger Natos hovedkvarter? 3. Hvilken mellomstatlig organisasjon med 153 medlemsland sitter fast i Doha-runden? MEGAFON & SMÅPLUKK Hvor kom FNs første generalsekretær fra? 5. Hvor mange frihandelsavtaler har EFTA? (Slingringsmonn på 2 tillates) 6. Hva heter EUs avtale for justis- og sikkerhetssamarbeid? 7. Hva heter de kontroversielle frihandelsavtalene EU har framforhandlet med tidligere koloniland i Afrika, Karibien og Stillehavet? 8. Hvilken krig som startet 1. juni 1950 er aldri blitt offisielt avsluttet? 9. Hvor mange stater inngikk i Sovjetunionen? 10. Hvilket idrettsarrangement blir administrert av IOC? 11. Hvilket år ble det innført passfrihet mellom de skandinaviske landene? 12. Hvor mye koster domenet eøs.eu? OMFATTENDE AVTALER Hadde EØS vært et menneske, hadde vedkommende fått lov til å kjøpe sprit på polet i år. Nato kunne gått av med avtalefestet pensjon og WTO har nettopp passert den seksuelle lavalderen. Tidligere i denne spalten har det blitt hevdet at det ikke er sexy å snakke om handelsavtaler på fest. Omfattende, mellomstatlige avtaler derimot... 5 LÅTER OM MELLOMSTATLIGE AVTALER THE CLASH - Should I stay or should I go DEN SVÄNSKE BJÖRNSTAMMEN - Vart jäg mig i världen vänder (står jag här med tomma händer) VETO - Built to fail THE NATIONAL - Fake Empire BOKNAKARAN - Sau i veien

19 5 FILMER SOM IKKE ER DET VERSTE VI HAR SETT, MEN CloSE... HAISOMMER 3 - katastrofefilmen! Vår helt Mike Broody er politimester i en rolig amerikansk ferieby. Sommeren er som en helt annen helt til en 35 fots hai truer med å gjøre ferieparadiset Sea World Theme Park om til et SOMMERHÆLVETE! Filmens mange høydepunkter inneholder blant annet animasjonsteknologi i regissørens barnehage, en historie skrevet av hans demente bestemor, og spesialeffekt som i War of the worlds (1953). Verre vi har sett: Megashark vs. Giant Octopus STAR WARS Episode 1, Den skjulte trussel To jedier skal løse en handelskonflikt mellom den intergalaktiske handelsføderasjonen og Naboo. Etter Anakin Skywalker gjør sin entre kommer vi aldri til å ta Dart Vader seriøst igjen. Når Jar-jar binks hopper rundt i Pandapooo faller hjertet vårt gjennom skosålene og graver seg ned i påvente av skurtreskerens befriende favnetak. Når våre helter forlater Tattoine for å reise til Corosant venter det oss to timer med en politisk debatt som er like underholdene som en stream på ADSL under budsjettforhandlinger i EU. Verre vi har sett: STAR WARS Episode 2, Attack of the clones SOSIALREALISME: Lasse & Geir To unge menn på kanten av samfunnet. Oslo Mer spesifikt portrettert som et sosialdemokratisk HÆLVETE. Ikke får de lov til å bryte seg inn i sjokolade-butikken uten å få politiet etter seg, og Oslo er ikke Kjøben. Og i alle fall ikke Kristiana. Unge, sinte og forvirret/steine menn som går i cordfløyel og afghanerpels synes slikt er forjævlig. Når foreldrene dine rister på hodet av norsk film, er det Lasse og Geir de tenker på. Verre vi har sett: Oslo, 31. august Santa Claus conquers the martians Marsboerne kidnapper julenissen av det Megafons filmgruppe anser som mer en rimelig grunn. Kidsa på mars får nemlig ikke julgaver. Men julenissen overvinner romvesene med fun, happiness and Christmas cheer. My man! Kåret til verdens 81. dårliste film. 18 plasser lenger opp (ned) finner vi Santa Clause (1959) hvor julenissen sloss mot satan sjæl og hans tre Naughty boys. Tagline: See All the Weird and Wonderful Characters of Make-Believe! The Fantastic Crystal Work-Room of the Happy Elves! The Fabulous Realm of the Candy-Stick Palaces! Verre vi har sett: Santa Claus with muscles (1996) SCARY MOVIE 3 - Parodifilm! I denne utgaven av Scary Movie oppdager Charlie Sheen kornsirkler i åkeren sin. Samtidig er det noen greier med en forbannet video som gjør at alle Cindys venner dør. Samtlige av sex-vitsene fra de tidligere filmene blir resirkulert gjentatte ganger. Og når filmen er ferdig har man lovet seg selv å aldri se en film igjen i denne sjangeren. Verre vi har sett: Scary Movie 4 EØS heter EEA på engelsk. Det gjør også en elv i Cumbria, England... et egyptisk helikopterselskap... et elektrisitetfirma i Arendal... et telefonselskap i Danmark MEGAFON 19

20 RETUR: Ungdom mot EU Storgata OSLO Ja, jeg vil verve en venn! (Skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU NAVN: ADRESSE: POSTNR / STED: FØDSELSÅR: TELEFON: Ungdom mot EU Svarsending OSLO

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

Innst. 325 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 69 S (2011 2012)

Innst. 325 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 69 S (2011 2012) Innst. 325 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 69 S (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 11.-13. november 2011 Til Oslo, 26.10.2011 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer