Saksframlegg TERTIALRAPPORTERING PER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KLD-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / TERTIALRAPPORTERING PER Forslag til vedtak: 1. Tertialrapportering per tas til orientering. 2. Budsjettendringer vedtas i tråd med vedlegg A. 3. Rehabiliteringsplassene i Spania videreføres ikke fra Gebyrsatser endres for byggesaksbehandling med virkning fra , vedlegg E. 5. Moderasjonsordning for foreldrebetaling i barnehager endres fra , vedlegg F. 1

2 TERTIALRAPPORTERING PER Saksfremlegget er inndelt i følgende hovedkategorier: 1. Sammendrag 2. Hovedtall økonomi 3. Omstillingsprosess og -arbeid 4. Forslag til innsparingstiltak 5. Sykefravær og årsverksutvikling 6. Oppsummering 7. Vedlegg a. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer drift og investering b. Økonomiske analyser - drift inkludert foretak og IKS c. Økonomiske analyser investering d. Økonomiske hovedoversikter e. Gebyrendringer - byggesak f. Gebyrendringer - foreldrebetaling barnehage g. Finansforvaltning per h. Status brukerundersøkelser i. Oppfølging av bystyrets tekstvedtak HØP j. Utvikling i skatteinngangen og sammenligning med andre kommuner (ettersendes) 1 Sammendrag I denne saken legger rådmannen fram en helhetlig gjennomgang av bykassens virksomheter inkludert foretakene per Rapporteringen vil i stor grad omhandle bykassens økonomiske status per da den økonomiske situasjonen i 2015 er meget utfordrende. Bystyret har behandlet årsrapport 2014 og er kjent med det svake nettodriftsresultatet for 2014, på minus 1,2 %. I Handlings- og økonomiplanen ligger det til grunn et omstillingskrav på kr 170 mill. Det skal gjennomføres tilpasninger til reduserte budsjettrammer og effektivisering av tjenestetilbudet i kommunens virksomheter på alle nivå. Det å tilpasse tjenesteproduksjonen til et lavere aktivitetsnivå er en stor og utfordrende jobb, men helt nødvendig for å oppnå en bærekraftig økonomi fremover. Rådmannen har orientert formannskapet månedlig om utviklingen i den økonomiske situasjonen frem til nå i Virksomhetene har i tillegg til omstillingskravet fra HØP med seg et merforbruk på kr 42 mill. fra 2014 som skal dekkes inn i Aktivitetsnivået fra 2014 var dermed for høyt og mange virksomheter startet av den grunn 2015 med et for høyt aktivitetsnivå fra 2014 som skal nedjusteres og tilpasses lavere vedtatt rammer i tillegg. Analysene viser at det innenfor flere virksomhetsområder er behov for å intensivere omstillingsarbeidet for å tilpasse tjenesteproduksjonen til allerede vedtatte budsjettrammer. Dette gjelder særlig helse og sosialkontorene der volum og innhold i vedtakene må reduseres og innenfor hjemmebaserte tjenester der det er spesielt ressursinnsatsen i puh-boligene som må endres, samt noen av skolene. I tillegg viser analysene at det er en betydelig vekst i klientutgiftene innenfor barnevernstjenesten. Økende arbeidsledighet vil også føre til ytterligere press på de økonomiske rammene. Analyser av økonomisk status på hvert virksomhetsområde og sentrale utgifter og inntekter er beskrevet og detaljene finnes i vedlegg b. 2

3 Rådmannen viser til fsk-sak 90/15 der det er orientert om hvilke endringer i tjenestenivået, særlig innenfor pleie- og omsorgstjenesten, som er nødvendige for å tilpasse aktiviteten til vedtatt ramme. Det gjøres et godt arbeid ute i de aktuelle virksomhetsområdene for å tilpasse driftsen og redusere merforbruket mest mulig ved utgangen av året. Rådmannen legger til grunn at allerede vedtatte budsjettrammer overholdes. Som følge av svikt i frie inntekter har rådmannen vurdert den økonomiske situasjonen slik at det er nødvendig å nedjustere inntektsbudsjettet og følgelig tilpasse driften til et lavere inntektsnivå. Analyser tilsier at svikten i frie inntekter kan utgjøre kr 69 mill. og rådmannen har utarbeidet forslag til innsparingstiltak i samme beløpsstørrelse. Rådmannen fordelte i utgangspunktet innsparingsbeløpet etter allerede vedtatte prioriteringer, budsjettrammer. ASSS i -resultatene ble benyttet til å vurdere handlingsrommet. Tiltakene har også vært vurdert med hensyn til hvordan effekten for bruker kan bli minst mulig og er basert på faglige anbefalinger fra de enkelte tjenesteområdene. I denne tertialrapporten legger rådmannen frem forslag til flere innsparingstiltak med forventet økonomisk effekt i Beskrivelse av hvert tiltak finnes i punkt 4 i saksfremlegget. Disse forslagene har karakter av blant annet økte inntekter, utsette planlagte aktiviteter, reelle mindreutgifter, oppstart av prosesser for å avvikle tjenester og konkrete budsjettreduksjoner/rammekutt. Rådmannen mener at det er helt nødvendig å redusere aktivitetsnivået. Samlet foreslår rådmannen innsparingstiltak for kr 67,9 mill. Parallelt med å finne kortsiktige innsparingstiltak for 2015 har det vært jobbet konkret med å vurdere tiltak som er av en mer gjennomgående karakter og med økonomiske effekter utover Disse tiltakene danner da et nødvendig grunnlag for forventet omstillingsbehov i kommende planperiode. Samlet utgjør dette kr 100 mill. i Omstillingsarbeidet og iverksetting av innsparingstiltakene vil være krevende samtidig som gjennomføringen må skje effektivt for å oppnå den økonomiske effekten i Slike prosesser involverer de ansatte og tillitsvalgte og rådmannen vil vektlegge ivaretakelse av ansatte på en skikkelig måte. Ansettelsesgarantien vil fortsatt være gjeldende, men flere ansatte vil måtte skifte arbeidsplass internt i kommunen i løpet av For å sikre god gjennomføringskraft i omstillingsarbeidet og tilstrekkelig innsparingseffekt iverksetter rådmannen ansettelseskontroll. Dette innebærer at alle ledige stillinger må meldes inn sentralt slik at overtallige ansatte får tilbud om ny arbeidsplass så raskt som mulig. Det vil også være nødvendig å begrense innkjøp av varer og tjenester, begrense kurs- og reisevirksomhet for å bidra til at de samlede økonomiske rammene overholdes. Formannskapet fattet følgende vedtak i fsk-sak 90/15: «Bystyret vil ta endelig stilling til kjøp av korttids-/rehabiliteringsplasser i Spania fra Bærum kommune i forbindelse med tertialrapporteringen». Rådmannen foreslo å avvikle dette tiltaket i forslaget til handlings- og økonomiplanen men ved en inkurie ble budsjett-beløpet lagt inn i feil årstallskollonne. Rådmannens forslag i denne saken er at rehabiliteringsplassene i Spania avvikles fra Dette vil utgjøre kr 6 mill. i reduserte utgifter i Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 243,3 mill. som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1 272,2 mill. Det er mottatt 21,1 prosent av årets budsjetterte investeringsinntekter som er på totalt kr 533,6 mill. Rådmannen foreslår finansielle budsjettjusteringer i henhold til prosjektenes fremdrift og i henhold til vedtak om utsettelse av investeringsprosjekter i fsk-sak 112/15. I tillegg foreslår rådmannen en økning av kostnadsrammer på investeringsprosjekter i størrelsesorden på kr 7,35 mill. og bruk av ubrukte lånemidler fra 2014 tilsvarende kr 20,89 mill. Videre foreslås en nedjustering av programområde-poster med kr 38,3 mill., tilsvarende reduksjon av overføring fra drift til i Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 3

4 investeringer samt økning av driftsbudsjett. Dette som følge av planlagt bruk av midlene og teknisk regnskapsføring i henhold til god kommunal regnskapsskikk. I denne saken foreslår rådmannen å yte et ansvarlig lån til Viking HK jf. sak 133/15 i formannskapet, ved disponering av formannskapets reservekonto. Frem til neste tertialrapport vil rådmannen følge fremdrift av investeringsprosjektene og vurdere reduksjon av låneopptak på ny. Detaljer om investeringsbudsjettet finnes i vedlegg c. Beregnet nettodriftsresultat vil etter rådmannens forslag til budsjettjusteringer være 0,5 % mot 1,2 % i opprinnelig vedtatt budsjett. Etter at statlige ubrukte midler fra 2014 er overført til 2015 og effektueringen av merforbruk fra 2014 er gjennomført, viser justert nettodriftsresultat 0,9 %. I tillegg må budsjettmidler overføres fra investering til drift som følge av at planlagt aktivitet, i følge regnskapsforskriften, må bokføres i drift mens finansieringen ligger i investeringsbudsjettet. Disse transaksjonene påvirker også nettodriftsresultatsgraden men påvirker ikke det regnskapsmessige mer- /mindreforbruk. 2 Hovedtall økonomi Rådmannen har ved flere anledninger orientert formannskapet, tillitsvalgte og virksomhetsledere om den økonomiske situasjonen kommunen står overfor i I all hovedsak skyldes dette en fortsatt lav vekst i de frie inntektene som har vedvart siden høsten Utover det rådmannen foreslår av budsjettjusteringer er det enkelte virksomhetsområder som har relativt store utfordringer i å tilpasse aktiviteten til tildelt budsjettramme for Dette redegjøres for i vedlegg b. Rådmannen vil følge opp disse områdene nøye frem mot neste tertialrapportering og iverksette ytterligere tiltak for å oppnå en bedre økonomisk balanse ved utgangen av året. Disse områdene er i all hovedsak barnevern, hjemmebaserte tjenester, helse og sosialkontor, enkelte skoler og sosialhjelp. Her følger et sammendrag om frie inntekter, netto driftsresultat, avdragstid og status på kommunens disposisjonsfond. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Akkumulert skatteinngang per er kr 1 467,1 mill. Dette gir en vekst på 0,3 % sammenlignet med samme periode i Skatteinngangen er kr 80,9 mill. lavere enn periodisert budsjett per Budsjettert skattevekst for Stavanger kommune i 2015 utgjør 4,5 % basert på regnskapsført skatteinngang i Rådmannen viser til skattemeldinger for perioden januar til april, med lav skatteinngang og økende arbeidsløshet. Særlig de siste måneder har arbeidsløsheten steget i Stavanger kommune (3,3 % per utgangen av april). Med bakgrunn i endrede forutsetninger legger rådmannen til grunn en lokal vekst på 0,5 % i 2015 og at en nasjonal skattevekst på 4,1 % legges til grunn i de lokale beregningene for Skatteanslaget for Stavanger kommune beregnes dermed til kr 4 799,4 mrd. og inntektsutjevningen til kr 867 mrd. Justert skatteanslag tilsvarer 139,9 % av landsgjennomsnittlig skatt per innbygger i 2015 mot 144,8 % ved utgangen av

5 Skatt og rammetilskudd (tall i hele 1000) Regnskap - revidert Opprinnelig vedtatt budsjett Justert budsjett etter 1. tertial Forslag til endringer Skatt Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Rammetilskudd Inntektsutjevning Prosjektskjønn Delsum Sum frie inntekter Sum endring i prosent av regnskap ,8 % 1,8 % Forutsetninger Skattevekst Stavanger (nom.) 0,5 % 4,5 % 0,5 % Skattevekst Norge (nom.) 1,9 % 5,6 % 4,1 % Skatt i % av landsgjennomsnittet 144,8 % 143,3 % 139,9 % Tabell 1 Forslag til endringer i frie inntekter 2015 for Stavanger kommune (hele tusen). I regjeringens forslag til RNB 2015 tilføres kommunesektoren kr 1,1 mrd. i rammeoverføringer. Av dette tildeles Stavanger kommune kr 33,5 mill. i økt rammetilskudd. Samlet mindreinntekt i form av frie inntekter for Stavanger kommune vil etter dette utgjøre kr 68,9 mill. i 2015 når det også tas hensyn til endringene i endelig statsbudsjett 2015 med konsekvenser for Stavanger kommune, jf. sak 25/15 til formannskapet. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. De foreslåtte justeringene framkommer i tabell 1. Netto driftsresultat I opprinnelig vedtatt budsjett er nettodriftsresultat 1,2 %. Etter at statlige ubrukte midler fra 2014 er overført til 2015 og effektueringen av merforbruk fra 2014 er gjennomført, viser justert nettodriftsresultat 0,9 %. I tillegg må budsjettmidler overføres fra investering til drift som følge av at planlagt aktivitet, i følge regnskapsforskriften, må bokføres i drift mens finansieringen ligger i investeringsbudsjettet. Disse transaksjonene påvirker også nettodriftsresultatsgraden men påvirker ikke det regnskapsmessige mer-/mindreforbruk. Dersom rådmannens forslag til budsjettjusteringer vedtas vil beregnet nettodriftsresultat bli 0,5 %. Den tekniske budsjettjusteringen, som følge av overføring av midler fra investering til drift, tilsvarer kr 40 mill. og midlene som er budsjettert til egenfinansiering av investeringene reduseres med tilsvarende beløp, fra kr 119 mill. til kr 79 mill. Avdragstid I HØP ble det vedtatt å utvide avdragstiden til inntil 30 år ved nytt låneopptak og på enkelte eksisterende lån med flytende rente. Dette ga en reduksjon i avdragsutgiftene på om lag kr 56 mill. i Det vil være mulig i 2015 å øke avdragstiden til inntil 30 år på en resterende andel av sertifikat- og obligasjonslån. Dette vil kunne gi en reduksjon i avdragsutgiftene i størrelsesorden kr 5

6 20 mill. En slik endring i avdragstiden vil medføre en raskere oppbygging av gjelden og høyere samlede finansieringskostnader. Status disposisjonsfond Saldo på samlet disposisjonsfond per utgjør kr 93,9 mill., herav utgjør kr 51,8 mill. kursreguleringsfondet. Det er avsatt kr 42 mill. som følge av overføring av inntil 3 % av merforbruket til virksomhetene fra Siden nyttår er det gjort grep for å redusere den finansielle risiko som kommunen er eksponert for gjennom finansforvaltningen. Stresstestene gir dermed lavere nivå på utfallet av «worst case»- beregningene, som er redusert fra kr 61,7 mill. ved nyttår til kr 51,8 mill. per Realiserte kursgevinster fra finansforvaltningen er samlet kr 10 mill. i første tertial. Det er avsatt kr 6,7 mill. til kursreguleringsfondet i henhold til retningslinjer vedtatt av bystyret slik at kursreguleringsfondet er tilstrekkelig i forhold til den risiko som kommunen har i sin finansforvaltning per De resterende kr 3,3 mill. foreslås i denne saken å avsettes til disposisjonsfond. Saldo på disposisjonsfondet vil da være kr 97,2 mill. hvorav kr 45,3 mill. kan betegnes som «frie» midler. Årets avsetninger vil bli strøket dersom en underskuddssituasjon oppstår ved årsslutt. Fondet utgjør dermed ingen reell økonomisk handlekraft i 2015 og rådmannen vil fraråde bruk av fondet i omstillingsarbeidet i OMSTILLINGSPROSESS og -ARBEID Rådmannens forslag til salderingstiltak har vært gjenstand for en god forankring i alle tjenesteområdene. Fagavdelingene har i samarbeid med økonomiavdelingen og personalavdelingen vurdert konsekvensene og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for gjennomføring og oppnåelse av økonomisk effekt av alle salderingsforslagene. Der det har vært hensiktsmessig og vurdert som nødvendig har virksomhetsledere vært involvert i prosessen. Det har videre vært avholdt møter med hovedtillitsvalgte og innenfor oppvekst og levekårsområdet har det vært avholdt et felles orienteringsmøte for alle virksomhetslederne. Tilrettelegging for innsparinger og omstilling i 2015 I vedtatt HØP ligger det et omstillingskrav på kr 170 mill. og omstillingsbehovet forsterkes i denne saken. Dette arbeidet omfatter reduksjoner og tilpasninger av tjenesteproduksjonen til lavere rammer. Vurderinger og gjennomgang av tilbudet og aktivitetene må foretas, faglig kvalitet og standarder må vurderes, utarbeidelse av nye bemanningsplaner med mer. Omstillingskravet gir personalmessige konsekvenser i form av overtallighet. Det ble i 1. tertial totalt registrert 33 overtallige. 19 av disse er ikke innplassert og hvorav 9 blir overtallige et stykke fram i tid (til ). Virksomhetens rapportering om status per 1. tertial viser at flere har planlagt innsparings- og omstillingstiltak som vil medføre en reduksjon i bemanning. Det er utarbeidet retningslinjer for nedbemanning og overtallighet. Den enkelte virksomhet løser overtallighet blant annet gjennom naturlig avgang, interne omdisponeringer, vikariater som utløper, permisjoner etc. Det er etablert systemer for håndtering av overtallighet som ikke løses naturlig i virksomhetene. Virksomhetene får støtte både i linjen, fra økonomi og fra personal og organisasjon i gjennomføringen av disse prosessene. For å møte den forventede utviklingen iverksetter rådmannen tiltak for å øke beredskapen og kapasitet til å gi støtte til praktisk tilrettelegging og gjennomføring. 6

7 Det iverksettes også utbedringer av systemer for effektiv håndtering av nødvendige tilpasning i bemanningen. Rådmannen vil styrke oppfølgingen av virksomhetene ved å opprette en egen beredskap bestående av HR- og økonomimedarbeidere som i tett samarbeid støtter fagsjefene. Sentrale aktiviteter vil være å synliggjøre hva innsparings- og omstillingskravet betyr for den enkelte virksomhet, ha detaljert oversikt over effektuering og resultater av innsparingen og inneha god oversikt på overtalligheten innenfor det enkelte fagområder/virksomheter. Det må etableres oversikter som viser hvor det kan tas ut raske effekter bare ved hjelp omplasseringer og analyser som viser hvor raskt det er mulig å gjennomføre tiltakene og når de vil gi effekt. Rådmannen vil forsterke ansettelseskontrollen ved at ledige stillinger sjekkes ut mot overtallighetsbasen. Dette vil også gjelde for vikariater. Ansettelseskontrollen vil innebære at lederes myndighet til å gjennomføre ansettelser reduseres. Bystyret har vedtatt ansettelsesgaranti for Rådmannen vil i samarbeid med de tillitsvalgte vurdere om denne må justeres eller endres for å kunne gjennomføre de reduserte økonomiske rammene. Ledelseskraft og omstillingsprosesser Kommunens arbeidsgiverstrategi har som overordnet mål at Stavanger kommune skal være en handlekraftig organisasjon og attraktiv arbeidsgiver over tid. I januar inviterte rådmannen alle kommunens ledere og hovedtillitsvalgte til et halvdagsseminar om ledelseskraft i Formålet med seminaret var å bygge en felles forståelse av kommunens omstillings- og endringsbehov og gi innspill til hvordan ledere og organisasjonen gjennom samarbeid kan mobilisere nødvendig ledelses- og gjennomføringskraft. For å gi praktisk støtte i endringsarbeidet har rådmannen i 1. tertial gitt tilbud om kurs innen temaet omstilling og overtallighet, som spesifikt omhandler praktiske forhold rundt nedbemanning. I samarbeid med tillitsvalgte har rådmannen justert kommunens retningslinjer for omstilling og overtallighet. Informasjon om de nye retningslinjene samt temaene omstilling, organisasjonsendringer og håndtering av personell under omstillingsprosesser er formidlet i organisasjonen. Høsten 2015 planlegges en seminarrekke med temaet «Ledelseskraft i omstilling». Målgruppen for seminarrekken er mellomledere i sykehjem. Rådmannen vil fremover vurdere tilsvarende seminarrekker for andre mellomledergrupper. I en periode med omstilling og endring kreves særlig oppmerksomhet på og innsats for å opprettholde et godt arbeidsmiljø og bevare nødvendig kjernekompetanse for framtiden. Rådmannen har startet et arbeid med å utvikle verktøy for gjennomføring av risikovurderinger og risikohåndtering knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø i endrings- og omstillingsprosesser. Arbeidet sluttføres tidlig i 2. tertial og vil da gjøres tilgjengelig for bruk i de enkelte virksomhet. I endrings- og omstillingsarbeidet er det viktig å tilrettelegge for gode medvirkningsprosesser på det enkelte arbeidssted. Medvirkningsprosesser kan legge grunnlaget for en målrettet gjennomføring og resultatoppnåelse i innsparinger og omstillinger ved å styrke arbeidsmiljøet, avdekke viktige behov som må prioriteres og finne gode og bærekraftige løsninger for framtidige tjenesteleveranser. Administrasjonsutvalget vedtok i møte arbeidsgiverstrategiens handlingsplan for 2015, sak 26/15. Handlingsplanen beskriver prioriterte aktiviteter og tiltak og tydeliggjør hvem som har ansvar for hva i gjennomføringen. Tilrettelegging for og gjennomføring av nødvendig omstilling og tilpasning til reduserte økonomiske rammer er tydelig prioritert i handlingsplanen. Organisatoriske tiltak Innenfor virksomhetsområder og innen den enkelte virksomhet jobbes det løpende med tilpasninger i organisatoriske løsninger og arbeidsprosesser som en del av innsparings- og omstillingsarbeidet. Arbeidet innebærer både forenklinger, kvalitetsforbedringer og besparelser. 7

8 Av større grep kan følgende nevnes: Endringer og forenklinger av finansieringsmodeller innen helse- og omsorgstjenestene fra aktivitetsbasert finansiering til større grad av budsjettfinansiering. Endringer av finansieringsmodeller følges opp med kompetansetiltak og tilpasninger i arbeidsprosesser for å kunne ta ut gevinster. Omorganisering og omlegging av driftsformer i bofellesskap innen levekår. Forbedringer i planlegging og oppfølging av turnus for en mer effektiv ressursbruk. Organisatorisk endring av tjenesteområdet personal og organisasjon. Formålet med den interne omleggingen av stabs- og støttefunksjonen er å frigjøre lederes tid til strategisk personalarbeid. Personaladministrative oppgaver skal i større grad standardiseres og digitaliseres. Samtidig tilrettelegges det for økt støtte til blant annet langsiktig kompetanseplanlegging, organisatorisk utvikling og overordnet lederskap. Utvikling og oppstart av månedsbasert rapportering om utvikling av årsverk og nyansettelser. Ordningen supplerer eksisterende system for månedsrapportering om status for økonomisk utvikling. Rådmannen vil i tiden framover ha økt oppmerksomhet på behovet for å gjøre endringer i organisering og arbeidsprosesser som går ut over den enkelte virksomhet. På denne måten skal det legges bedre til rette for innsparinger og bedre arbeidsflyt på tvers av enheter og tjeneste- og virksomhetsområder. 4 FORSLAG TIL INNSPARINGSTILTAK Med utgangspunkt i de skisserte økonomiske utfordringene fremmes det forslag til konkrete innsparingstiltak i 2015 med til sammen kr 67,9 mill. hvorav kr 57 mill. krever omstilling og tilpasning av aktivitetsnivå. Som følge av svikt i frie inntekter har rådmannen vurdert den økonomiske situasjonen slik at det er nødvendig å nedjustere inntektsbudsjettet og følgelig tilpasse driften til et vedvarende lavere inntektsnivå. Våre analyser tilsier at svikten i frie inntekter kan utgjøre kr 69 mill. og rådmannen har jobbet ut forslag til innsparingstiltak i samme beløpsstørrelse. Rådmannen fordelte i utgangspunktet innsparingsbeløpet etter allerede vedtatte prioriteringer, budsjettrammer. ASSS ii -resultatene ble benyttet til å vurdere handlingsrommet. Tiltakene har også vært vurdert med hensyn til hvordan effekten for bruker kan bli minst mulig og er basert på faglige anbefalinger fra de enkelte tjenesteområdene. Det arbeides aktivt med å forsere kommunens eldresatsing Leve HELE LIVET for å tilrettelegge for at flere innbyggere kan bo hjemme lenger og å vri ressursbruk fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med budsjettbehandlingen vedtok bystyret å opprettholde driften ved sykehjemmene Vålandstunet og Mosheim inntil Lervig står ferdig. Som del av den økonomiske tilpasningen har det vært vurdert å redusere antall sykehjemsplasser og styrke hjemmebaserte tjenester. Dette vurderes å være en mer økonomisk effektiv måte å levere tjenestene på samtidig som det møter brukernes behov og ønsker om å kunne bo hjemme lengst mulig. Rådmannen vil utifra utvikling i det økonomiske handlingsrommet vurdere behov for å redusere antall plasser før Lervig står ferdig. Rådmannen vil komme tilbake til dette enten ved 2. tertial eller i forbindelse med handlings og økonomiplanen for neste perioden I denne tertialrapporten legger rådmannen frem forslag til flere innsparingstiltak med forventet økonomisk effekt i Disse forslagene har karakter av blant annet økte inntekter, utsette planlagte aktiviteter, reelle mindreutgifter, oppstart av prosesser for å avvikle tjenester og konkrete ii Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 8

9 budsjettreduksjoner/rammekutt. Samlet foreslår rådmannen innsparingstiltak for kr 67,9 mill. Parallelt med å finne kortsiktige innsparingstiltak for 2015 har det vært jobbet konkret med å vurdere tiltak som er av en mer gjennomgående karakter og med økonomiske effekter utover Disse tiltakene danner da et nødvendig grunnlag for forventet omstillingsbehov i kommende planperiode. Samlet utgjør dette kr 100 mill. i På skoleområdet foreslås det rammekutt. Innenfor barnehageområdet foreslås bedre organisering av tilbud, redusert kapasitet, redusert bemanningsnorm og endring i foreldrebetaling. På levekårsområdet foreslås å utsette oppstart av nytt bofellesskap til og redusere antall kommunale avlastningsplasser fra som følge av økt etterspørsel over tid etter tjenester levert fra privat leverandør. Samlet betyr dette at tjenesteproduksjonen har økt de siste årene utover de økonomiske rammene. På området barn og unge foreslår rådmannen i større grad at tilbudene tilpasses ungdom i målgruppen. På enkelte virksomhetsområder foreslår rådmannen generelle rammekutt. Videre foreslås det reduksjon i vedlikeholdsbudsjettene, reduksjon i tilskuddsordninger, reduserte åpningstider i idrettshaller. Redusert vedlikehold medfører reduserte bestillinger til foretakene som derigjennom omfattes av innsparingene. På kultur og byutviklingsområdet foreslås å redusere plankapasiteten og redusere tilskuddet til Sølvberget KF. Innen økonomi- og personal og organisasjonsavdelingen foreslås å redusere budsjettrammene med bakgrunn i allerede vakante stillinger og mulighet for utsettelse av oppgaver. Rådmannens forslag til innsparingstiltak konkretiseres i tabellen under. Rådmann, stab og støttefunksjoner Økonomi Vakante stillinger - økonomiavdelingen Vakante stillinger - personal og organisasjon Mindreutgift / merinntekt Beskrivelse av tiltaket Flere stillinger stod ledig ved årets begynnelse som direkte følge av stillingsstoppen i Ansettelsesprosessene pågår. Udisponerte lønnsmidler trekkes inn. Utviklingskapasitet har vært redusert og planlagte oppgaver utsettes Flere stillinger stod ledig ved årets begynnelse som direkte følge av stillingsstoppen i Ansettelsesprosessene pågår. Udisponerte lønnsmidler trekkes inn. Utviklingskapasitet og oppfølging av virksomhetslederne har vært noe redusert i denne perioden. Annonsering Det foreslås å redusere annonseutgifter ved å øke bruken av andre digitale løsninger. Det er ikke lenger obligatorisk annonsering på finn.no. Det satses i stedet på økt bruk av Stavanger kommunes hjemmesider Sum rådmannen stab og støttefunksjoner Oppvekst og levekår Stab oppvekst og levekår Vakante stillinger Flere stillinger stod ledig ved årets begynnelse som direkte følge av stillingsstoppen i Ansettelsesprosessene pågår. Udisponerte lønnsmidler trekkes inn. Utviklingskapasitet og oppfølging av virksomhetslederne har vært noe redusert i denne perioden. Barnehage Kapasitetsreduksjon i drift av spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) Sammenlignet med andre kommuner bruker vi mer ressurser til tilrettelagt barnehagetilbud. Rådmannen foreslår en kapasitetsreduksjon i drift av STA. Konsekvensen vil være færre plasser for barn med store spesialpedagogiske hjelpebehov. Vedtak blir da ivaretatt av ressurssenteret. 9

10 Effektiviseringskrav, Ressurssenter for styrket barnehagetilbud I tråd med helhetlig gjennomgang av styrket barnehagetilbud justerer ressurssenteret sine arbeidsmåter, bla. ved å i større grad gi spesialpedagogisk hjelp og veiledning i grupper. Rammekutt Barnehagene vil i snitt få en rammereduksjon på ca. 0,6 %. For å oppnå innsparingskravet utarbeides en fordelingsmodell som omfatter både kutt i overføring til barnehagene og tilbakehold av forventet mindreforbruk. Innsparingskravet vil bl.a. medføre restriktiv bruk av vikarer, begrenset innkjøp av varer og tjenester, samt begrenset reise- og kursaktivitet. Kapasitetsreduksjon, Auglend barnehage for hørselshemmede Reduksjon i bemanningsnormen i innføringsbarnehagen ved Johannes læringssenter. Justere inntektsmoderasjon i tråd med nasjonale satser Det foreslås en reduksjon i kapasiteten til Auglend barnehage. Antall plasser reduseres fra 15 til 12 for barn med omfattende hørselshemninger. Dette kan bety at det kan bli ventetid for barn som gjennom året får behov for et slikt tilbud (etter sakkyndig vurdering/innflytting) Det foreslås å redusere voksentettheten i barnehagen ved at bemanningsnormen justeres, men bemanningen vil fortsatt være noe høyere sammenlignet med ordinære barnehager. Andelen ansatte med fagkompetanse er vil fortsatt være høyere i denne barnehagen I gjeldende handlings- og økonomiplan vedtok bystyret å redusere inntektsmoderasjonen. Ny ordning er ment og tre i kraft fra 1. september. I midlertid har en ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetalingen blitt innført fra 1. mai Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Videre er det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti enighet om at det skal innføres gratis kjernetid for alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Med bakgrunn i dette anbefales at vedtatt moderasjonsordning justeres. Sum barnehage Skole Rådmannens forslag er å innføre en inntektsmoderasjonsmodell bygget på begge endringene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, men å utvide retten til gratis kjernetid til også å gjelde barn fra 0 til 3 år, samt gi fritak for foreldrebetaling i sin helhet til familier med inntekt under to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er beregnet at foreslått endring vil resultere i økte inntekter på kr 0,7 mill. i 2015, og kr 1,5 mill. i

11 Rammekutt på ordinære grunnskoler Kurs, kompetanseutvikling, reisestipend Lenden skole og ressurssenter Det foreslås et generelt rammekutt på ordinære grunnskoler. Fordelingen av rammekuttet vil være basert på elevtallet på den enkelte skole og utgjøre fra ca. kr 0,1 mill. og opp til ca. kr 0,6 mill. for de største skolene. Den enkelte skole får selv anledning til å finne egne, lokale løsninger på hvilke tiltak som må iverksettes. Tiltak ved hver skole som kan vurderes er blant annet reduksjoner i kontaktlærerfunksjonen, i ledelsesressursen og omfanget av ordinær undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Undervisningen i praktiske fag må vurderes gjennomført i større grupper enn i dag og kurs og kompetanseutviklingstiltak må begrenses. Ressursbruken i SFO vil også måtte vurderes redusert. Innsparingstiltaket vil gi lavere voksentetthet i skole og SFO og mindre rom for individuell tilpasning av opplæringstilbudet. Innsparingen som er foreslått tilsvarer en reduksjon på 42 stillinger. Det er skolene ved driftsstyrene som må vedta hvilke innsparingstiltak som skal gjennomføres for å tilpasse driften til reduserte budsjettrammer. Det må videre utarbeides en kartlegging av overtallighetssituasjonen ved hver skole og skolene må sørge for at nødvendig kompetanse sikres innenfor gjenværende ressurser. Som et alternativ til foreslåtte rammekutt gjør rådmannen oppmerksom på muligheten til å øke SFO satsen ytterligere. Dersom prisen økes med ytterligere kr 150 fra 1. september 2015 vil det gi økte inntekter tilsvarende kr 2,3 mill. for høsten Rådmannen foreslår å ikke tildele siste rest av kommunale kurs- og kompetansemidler i Forslaget vil innebære at virksomheten ved Lenden blir redusert med om lag 7 prosent. Reduksjonen vil måtte tas ved en kombinasjon av redusert bemanning og innsparing på drift. Driftsstyret ved Lenden vil måtte ta stilling til hvordan innsparingen skal realiseres. Nedbemanning ved Lenden vil føre til redusert tilbud om veiledning til skolene. Ventetiden for inntak til skoletilbudet vil kunne bli lenger, og skolene vil i større grad måtte ivareta elever med særskilte behov innenfor det ordinære tilbudet. Reduksjonen vil innebære omplassering av 3 årsverk. PPT Forslaget vil innebære en reduksjon i bemanningen. PPT vil måtte redusere veiledningen om tilrettelegging og tilpasning innenfor det ordinære tilbudet i skoler og barnehage. Med mindre veiledning, vil dette kunne bety at flere saker henvises direkte for sakkyndig vurdering. Kulturskolen Det foreslås en generell reduksjon i budsjettrammen til Kulturskolen. Dette forslaget vil kunne føre til en redusert bemanning og dermed et redusert tilbud ved kulturskolen. Det vil hovedsakelig innebære reduksjon i instrumentalplasser. Sum skole Levekår Tilpasse transportutgifter til dagens aktivitetsnivå Lassahagen bofellesskap, utsatt oppstart Rådmannen foreslår og redusere budsjettrammen til transport til dagsentrene for eldre, da prognosen viser et mindreforbruk. Dette vil ikke redusere eller forringe kvaliteten på dagens tilbud, da kapasiteten ikke utnyttes fullt ut innenfor vedtatt ramme Rådmannen foreslår å utsette oppstart av Lassahagen bofelleskap fra til Utskrivningsklare pasienter fra psykiatrien kan da måtte vente i spesialisthelsetjenesten. I noen enkelt tilfeller kan det bli nødvendig å kjøpe privat tjeneste i en kort periode frem til oppstart av Lassahagen. 11

12 Økt inntektsbudsjett, egenbetalinger sykehjem Alders Hvile, kontrakt inngås fra jan 2016 Justering av finansieringskilde av bydelskafe på Bergåstjern sykehjem Flyktningeseksjonen - øke ressursinnsatsen for å øke inntektene fra integreringstilskuddsordningen Rehabiliteringsseksjonen - Tilpasse rammen til dagens aktivitetsnivå Merinntekter, Tekniske hjemmetjenester Redusere antall kommunale avlastningsplasser De faktiske inntektene fra egenbetaling for langtidsopphold ved sykehjem viste høyere nivå enn budsjettert i 2014 og følgelig nå i Rådmannen foreslår å oppjustere inntektsbudsjettet i tråd med forventet, faktisk inntekt og samtidig omdisponere deler av merinntekter fra egenbetaling sykehjem for å kunne videreføre det planlagte tjenestenivået ved St. Petri aldershjem på 2014-nivå Forslag til leieavtale med Alders Hvile ble ikke signert av Alders Hvile. Alders Hvile har foreslått at ny avtale, dersom enighet oppnås, kan tre i kraft fra 01.januar Dette innebærer at det ikke blir utbetalt budsjetterte midler til Alders Hvile i 2015, og rådmannen foreslår og omdisponere beløpet Bergåstjern har budsjettmidler til drift av bydelskafe. Ved gjennomgang viser regnskapet at kafedriften har salgsinntekter ut over det som dekker utgiftene ved kafedrift Rådmannen foreslår å øke ressursinnsatsen ved flyktningeseksjonen med et årsverk frem til Prosjektmedarbeideren skal rette innsatsen inn mot å søke integreringstilskudd som kommunen har krav på til familie gjenforente og flyktninger som er flyttet til Stavanger fra andre kommuner. Det er mulig å gå 5 år tilbake i tid på slike søknader. Foreløpig forsiktig anslag tilsier at det kan være en potensiell merinntekt på kr 1,3 mill. Prosjektets fremdrift vil bli redegjort for ved neste tertialrapportering Rådmannen foreslår et rammekutt og det være mulig å omdisponere ressurser. Foreløpige analyser viser at nattbemanning i boligavdelingen vil bli ivaretatt på en forsvarlig måte i tråd med bystyrets intensjon om å opprettholde nattevakt Tekniske hjemmetjenester har merinntekter tilknyttet trygghetsalarmer, som for 2015 tilsvarer en merinntekt på kr ,- Etter at det i 2013 ble inngått ny avtale med privat leverandør av avlastningstjenester har kapasiteten i den samlede avlastningstjenesten (kommunal og privat) økt. Aktivitetsnivået er nå for høyt sett i forhold til gjeldende økonomiske rammer for denne tjenesten. For å tilpasse aktivitet til vedtatt budsjett er det nødvendig å redusere kapasiteten på avlastningstjenesten. Rådmannen forslår derfor å avvikle en kommunal avlastningsbolig med 4 plasser slik at nivået på det samlede tjenestetilbudet er i samsvar med den budsjettmessige dekning. Bystyret har i budsjettvedtaket for 2015 bedt om en sak om «erfaringer, behov og etterspørsel med mer, for avlastningstilbudet/ ferietilbudet innen utgangen av inneværende periode». Saken legges fram for kommunalstyret for levekår i september Rådmannen vil i den saken redegjøre for når og hvordan den samlede avlastningskapasiteten kan reduseres. Konkrete forslag til reduksjon behandles i tertialrapporten for 2. tertial. Avlastningstjenester er forankret i enkeltvedtak, og det må derfor påregnes at det kan ta inntil 6 måneder fra vedtak om nedlegging av plasser er fattet, til nedlegging kan gjennomføres. Rådmannen starter opp arbeidet med sikte på tilpasning av tilbudet fra Arbeidstreningsseksjonen - økt refusjon Sum levekår Barn og unge Arbeidstreningsseksjonen får økte inntekter fra internsalg og økte refusjoner i Det foreslås derfor å redusere budsjettrammen med kr ,- i inneværende år uten at det får konsekvenser for tjenesteproduksjonen. 12

13 SLT midler Rådmannen foreslår å tilpasse budsjettrammen til faktisk aktivitet de siste årene. Denne tilpasningen vil ikke innebære en mindre aktivitet enn tidligere år, da budsjettrammen til dette formål ikke har vært fult ut benyttet de senere år. EMbo Rådmannen foreslår en generell reduksjon i driftsrammen til EMbo på kr ,- for 2015 som vurderes som mulig uten å redusere tilbudet til brukerne. Det vurderes videre organisatoriske endringer av driftsformen til EMbo som rådmannen vil komme tilbake til i Handlings- og økonomiplanen for Avvikle Ungdommens motorsenter (UMR) Redusere tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner Sum barn og unge Samfunnsmedisin Stavanger legevakt vakant stilling Smittevernoverlege vakant stilling Tilpasse fagutviklingsmidler til fastlegetjenesten til dagens aktivitetsnivå Sum samfunnsmedisin Sum oppvekst og levekår Bymiljø og utbygging Stavanger eiendom Redusert vedlikehold i barnehager, boliger, administrasjonsbygg, idrett, bydelshus, kontor og forretningsbygg og sykehjem Park og vei Ungdom og Fritids hovedmålgruppe er ungdom under 18 år. Ungdommens motorsenter er etter rådmannens vurdering først og fremst et tilbud til bilinteresserte voksne hvor ca. 80 % av de besøkende er mellom år, og tilbudet, slik det er organisert i dag, er ikke rettet mot utsatte grupper. Rådmannen foreslår å avvikle UMR. UMR har til nå vært et bydekkende tilbud for personer opp til 25 år. UMR har omfattende åpningstid (4 kvelder pr. uke), moderne og nytt utstyr og gode bilfaglige veiledere. Det er en 80 % fast stilling knyttet til senteret, samt tilkallingsvakter. Det foreslåtte salderingsbeløpet er drift av senteret, gjeldende fra august. Antall unge som benyttet seg av tilbudet i 2014: 13 år -18 år: 600 besøk, 18 år 25 år: 4000 besøk, andre voksne: 350 besøk. Til sammen er det 120 medlemmer. Rådmannens forslag til avvikling av UMR er uavhengig av salg eller ikke salg av eiendom. Det vises forøvrig til sak 10/15 i Forhandlingsutvalget vedrørende salg av Haugåsstubben Rådmannen foreslår å ikke tildele siste rest av tilskuddsmidler som er satt av til ekstraordinære søknader til barn - og ungdomsorganisasjoner i Dette vil ikke føre til mindre aktivitet for organisasjonen enn forutsatt for Rådmannen foreslår å utsette planlagt utvidelse av medisinskfaglig administrativ stilling ved Stavanger legevakt. Denne har ikke vært besatt, og vil dermed ikke forringe det nåværende tilbudet ved Stavanger legevakt Rådmannen foreslår og ikke utvide stillingen som smittevernoverlege fra 40 til 100 %. Aktiviteten videreføres på 2014-nivå Rådmannen foreslår å redusere midler til fagutvikling fastlegetjenesten med kr 0,1 mill. Videreføres på 2014-nivå Rådmannen foreslår å redusere vedlikeholdsbudsjettet og det innebærer at man ikke vil klare å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Planlagt vedlikehold må utsettes til Natur og idrettsservice KF Det foreslås å redusere omfanget av tjenester og at reduksjonen gjennomføres slik at konsekvensene blir minst mulig. Foreløpig sees det på redusert innsats innen feiing av byens veier og gater, søppelrydding i friområder, buskbeskjæring og klipping av gressarealer. For Natur- og Idrettsservice KF vil det kunne bety at ansatte må omplasseres. 13

14 Redusert vedlikehold utendørs idrettsanlegg, skoler og barnehager Redusert utgift til vintervedlikehold 2015 Redusert utgift til sykkelsatsing Reduksjon i ekstrabestilling til veivedlikehold Reduksjon i ekstrabestilling til park Idrett Det foreslås å redusere omfanget av drift og vedlikehold av kunstgressbanene. Hyppigheten på børsting, feiing, dyprensing og lufting halveres. Dette betyr mindre spillevennlighet for brukerne, og kan også føre til noe redusert levetid på kunstgresset. Det foreslås også at den planlagte opprustingen av uteområde ved Jåtten skole utgår. Det var planlagt utskifting av et stort lekeapparat som nå ikke blir gjennomført. Videre foreslås det at opprusting av uteområdet på Lassa skole reduseres. Det var planlagt utskifting av en hinderløype bestående av flere mindre og større deler. Denne utskiftingen får nå et mindre omfang. I tillegg foreslås det at den planlagte opprustingen av uteområde ved Auglend og Gosen barnehage utgår. Dette betyr at utskifting av lekeutstyr på Gosen barnehage utgår, og at tiltak på vannspeil og haug utgår på Auglend barnehage Vintervedlikeholdet har hatt et redusert omfang i perioden jan-mars 2015 og har gitt en innsparing på kr , Det foreslås å redusere utgiftene til sykkelsatsing, hvor kr 0,3 mill. tas fra planlagt skilting av hovedruter og kr 0,2 mill. fra fortløpende driftstiltak Det foreslås å redusere ekstra vask i sentrum tilsvarende kr , veibommer og sluser tilsvarende kr , mindre rehabilitering tiltak på vei tilsvarende kr , og reduksjon av asfaltering tilsvarende kr , Det foreslås en reduksjon av midler til henholdsvis skjøtsel av landskapsområder tilsvarende kr , rehabilitering av turveier tilsvarende kr , rehabilitering av lekeplasser kr , gresslått kr , fremmede arter kr og turveisnipper kr Dette utgjør ca. 14,5 % av dagens budsjett til disse formålene. Anleggstilskudd Det foreslås å redusere anleggstilskuddet til Idrettslag som vil miste deler av kompensasjon for leie eller driftsutgifter i fm. Idrettsanlegg. Det vil berøre idrettsanlegg. Tilskudd større idrettsarrangement Drift av idrettsrådet f.o.m. august 2015 Redusere tilskudd til «Idrett+» Utsatt åpning av Hundvåg svømmehall til medio september Stengning av fjellhallen f.o.m. august Det foreslås å redusere tilskuddspotten til større idrettsarrangementer. Dette vil føre til mindre økonomisk forutsigbarhet for arrangører som må bruke mer ressurser på å finne andre finansieringskilder Det foreslås å redusere 2/3 av administrasjonstilskuddet til idrettsrådet fra og med august Dette kan føre til at idrettsrådet må redusere stillinger Det foreslås å avvikle ordningen med "Åpen hall" som er et lavterskeltilbud om idrettsaktiviteter for barn/unge med spesielle behov. Dette tiltaket er en del av tilskuddsordningen «Idrett+» som Idrettsrådet disponerer Rådmannen foreslår å utsette åpning av Hundvåg svømmehall til medio september. Dette vil føre til grunnskolene får et redusert svømmetilbud høsten 2015 enn planlagt. Svømmealliansen får mindre treningstid til sine svømmere Det foreslås at Fjellhallen stenges f.o.m august Dette vil føre til at den organiserte idretten mister 44 timer aktivitet, skolene mister 40 timer i uken ved å stenge 1 av kommunens 9 idrettshaller. Idrettsavdelingen vil sammen med NIS gjennomgå alternative driftsformer for de kommunale tørrhallene, for å effektivisere driften. Natur og idrettsservice KF En rammereduksjon til NIS vil kunne bety mindre innkjøp av forbruksmateriell i idrettshallene. Idrettsavdelingen og NIS har satt ned en gruppe som skal se på muligheter for å effektivisere drift og spare kostnader i kommunens tørrhaller. Sum Bymiljø og utvikling Kultur og byutvikling 14

15 Sølvberget, redusert overføring Rådmannen foreslår å redusere tilskuddet til Sølvberget med kr 1 mill. Dette utgjør foretakets andel av innsparingene dersom det ses hen til foretakets relative andel av budsjettrammen. Planavdelinger Det foreslås å redusere budsjettrammene til Geodata, planavdelinger og stab med kr Dette må skje gjennom å holde stillinger som blir ledige vakante og unngå vikarbruk. Det vil videre være restriksjoner på kurs, reiser mv. Det vurderes å redusere med 1 årsverk ved byggesaksavdelingen fra 1.6. samtidig som det foreslås å øke gebyrsatsene fra 1.7. Byggesakssjef vurderes konstituert fra høsten og ut året, med ny tilsetting fra nyttår. Konsulentmidler Det foreslås i tillegg til ovennevnte å redusere midler til konsulentbruk m.m. Sum kultur og byutvikling Sum Totalt

16 5 SYKEFRAVÆR OG ÅRSVERKSUTVIKLING Bemanningsutvikling Utvikling i årsverk (ansatte med fast lønn) per tjeneste- og virksomhetsområde Tjeneste- / virksomhetsområde Årsverk per Årsverk per Årsverk per Årsverk per april 2015 Endring fra årsskiftet Stavanger kommune samlet (ikke sum av alle under) , ,3 153,7* Bymiljø og utbygging ,5 217,5 217,6 0,1 Kultur og byutvikling ,5 108,9 109,7 0,7 Personal og organisasjon , ,12 0,1 Økonomi ,6 161,3 159,0-2,3 Oppvekst og levekår (ikke sum av alle under) , , ,5 9,3 Fagavdeling Barn og unge 366, ,2 374,7 4,4 Oppvekst bydekkende ,8 0,8 Grunnskole ** , , ,5-10,0 Helse og sosial kontor ,9 109,7 109,5-0,2 NAV 80,4 89,7 92,4 89,8-2,6 Hjemmebaserte tjenester , , ,8 5,7 Kommunale barnehager *** , , ,5 6,9 Sykehjem ,5 656,1 656,6 0,5 Levekår bydekkende 413, ,2-4,8 Stab Oppvekst og levekår 59,2 64, ,6 4,6 * Endring i rapportering. Lærlinger, hovedtillitsvalgte, intern attføring og sentral føring inkluderes fra ** Tall for grunnskole inkluderer Lenden skole og ressurssenter *** Kommunale barnehager inkluderer Hertervigstunet, men ikke Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud og innføringsbarnehage på Johannes læringssenter Tabellen over viser utviklingen i årsverk (ansatte med fast lønn) i perioden 2012 til 2014 samt utviklingen i 1. tertial Fra og med 1. januar 2015 omfatter rapportering av årsverk også lærlinger, hovedtillitsvalgte samt årsverk knyttet til intern attføring. Dersom vi kontrollerer for dette er samlet antall årsverk per 1. tertial 7283,2. Dette viser at antall årsverk holder seg stabilt siden årsskiftet (endring på 0,4 årsverk). Mellom tjeneste- og virksomhetsområdene ser vi at skole har en svak nedgang i årsverk, mens hjemmebaserte tjenester og kommunale barnehager har en svak oppgang. Lønn utgjør en stor andel av driftsbudsjettet. I lys av pågående innsparings- og omstillingsarbeid i kommunen kunne en følgelig forventet å se en større nedgang i årsverk. En årsak er at omlegging av arbeidsprosesser, omdisponering av ressurser og nedbemanninger på det enkelte arbeidssted tar tid. Tilsvarende vil håndtering av overtallighet som ikke løses innen den enkelte virksomhet medføre en tidsmessig forskyvning i effekter på utvikling i årsverk. Det tar mellom to til seks måneder fra en definerer hvem som er overtallig til vedkommende er innplassert i en ny virksomhet. Tabellen Utvikling i årsverk per tjeneste- og virksomhetsområde inkluderer både fast ansatte og midlertidige og vikarer. Nedenfor vises fordelingen av årsverk per ansettelsestyper for Stavanger kommune samlet i 1. tertial

17 Januar Februar Mars April Endring 1. tertial Fast ansatt 6 587, , , ,3-41,84 Vikar/midlertidig 853,0 886,2 894,5 892,0 39,02 Oversikten over viser en reduksjon i fast ansatte og tilnærmet lik økning i vikarer og midlertidig ansatte i 1. tertial. Tendensen en økende utover i perioden. Utviklingen i årsverk kan ikke sees isolert fra utviklingen i bruk av innleie fra vikarbyrå, overtidsbruk og bruk av timebasert arbeidskraft. Kostnader knyttet til overtid å innleie fra vikarbyrå, utvalgte virksomhetsområder, 1. tertial 2014 og 1. tertial 2015 Illustrasjonen over viser at det har vært en markant nedgang i utgifter til innleie av eksterne vikarer og kostnader til overtid. Størst nedgang finner vi innen sykehjemmene. Utviklingen innen hjemmebaserte tjenester viser et fortsatt høyt omfang av overtidsbruk. Rådmannen vil følge dette opp videre og vurdere eventuelle tiltak. I tillegg til innleie av vikarer fra vikarbyråer og overtid dekkes behov for ekstra arbeidskraft ved bruk av ekstratimer for allerede ansatte i reduserte stillinger, studenter og ringevikarer. Nedenfor gis en oversikt over utviklingen i bruk av timelønnede årsverk fra måned til måned i 1. tertial. Timelønnede Endring til februar Endring til mars Endring til april Samlet endring årsverk, januar (årsverk) (årsverk) (årsverk) 1. tertial 485,48 8,27 7,27-32,99-17,46 For kommunen sett under ett ser vi en svak økning i bruk av timelønnede i de tre første månedene av året og en reduksjon i april. Bruken av timelønnet årsverk er størst innen hjemmebaserte tjenester og sykehjem. Det samlede bildet for kommunens bemanningsutvikling i 1. tertial viser en reduksjon i antall årsverk for fast ansatte, en økning i årsverk for vikarer og midlertidige med fast lønn samt en reduksjon i timebaserte årsverk. Samtidig har det vært en klar reduksjon i kostnader til kjøp av tjenester fra vikarbyrå og i bruken av overtid for områdene barnehage, hjemmebaserte tjenester og sykehjem. Dette kan tolkes i retning av at omstillingen er i gang og at dette først viser seg i tiltak som gir raske budsjettmessige effekter, f. eks. reduksjon i kjøp av tjenester og bruk av overtid. Utviklingen vil gi indikasjoner på at det gjennomføres nødvendige tilpasninger i bemanning, i første omgang ved at vakanser og behov for ekstra arbeidskraft og kompetanse dekkes opp ved midlertidige løsninger. En naturlig forklaring på dette kan være at bemanningsmessige tilpasninger av tjenester til reduserte økonomiske rammer tar tid. I en overgangsfase vil økt bruk midlertidige løsninger være et naturlig 17