Vold og seksuelle overgrep har skjedd skjer skal ikke skje «Ikke i mitt navn»

Transkript

1 Vold og seksuelle overgrep har skjedd skjer skal ikke skje «Ikke i mitt navn» Økumenisk gudstjeneste i Trefoldighetskirken Kirkens Ressurssenter 15 år 6. desember 2011

2 SAMLING Klokkeringing Velkomstord Kongen kommer Kor Hvem skal vi gå til Herre, vi som famler i mørket? Gi oss ditt lys, la det brenne klart. Herre miskunne deg! Tekst: Britt G. Hallqvist Melodi: Egil Hovland, fra Pilegrimsmessen Nordstrand Ungdomskantori, dirigent Karen Haugom Olsen Inngangsord Inngangssalme Tekst: Eyvind Skeie Melodi: Sigvald Tveit Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord, den blanke himmelstjerne der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet for alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. ORDET Tilbakeblikk Elisabeth Torp, daglig leder, Gerd Karin Røsæg, leder Representantskapet. Kirkeminister Rigmor Aasrud Kirkens Ressurssenter i et 15 års perspektiv Elisabeth Torp, prest og daglig leder Det var en hverdagskveld i desember 1996, vi feiret gudstjeneste for å markere at Kirkelig Ressurssenter for mishandlede kvinner omsider var etablert og i gang. Noen av oss var til stede for 15 år siden. Mange har kommet til underveis. I årene som har gått har modige kvinner og de senere årene også menn fortalt om smertelige og dyptgripende erfaringer som følger dem gjennom livet. Kvinner og menns historier har gitt Ressurssenteret en erfaringsbasert innsikt som gir legitimitet til å plassere oss midt i kampen mot vold og seksuelle overgrep. Vi har blitt berørt av fortellinger om svik og ensomhet, avmakt, skyld og skamfølelse, redselen for at andre skal oppdage det som skjer og hvor vanskelig relasjonen til overgriper ble. Vi har fått del i hvor krevende og ofte umulig det har blitt å tro på en god og rettferdig Gud og hvor provoserende spørsmål om tilgivelse er for mange. Og vi har skjønt at det som har vært fraværende hos de fleste, er mennesker i omgivelsene som forstod, våget å lure på om noe var galt, og som hadde mot til å si noe og til å støtte. Denne kunnskapen og innsikten har vi i disse årene også formidlet tilbake til kirken sammen med holdninger og utviklede redskaper for å håndtere situasjoner der mennesker er rammet av overgrep og ikke minst møte den enkelte respektfullt. Heldigvis vet vi nå at vold og seksuelle overgrep skjer.

3 Heldigvis vet vi nå at mange er rammet. Heldigvis, det gir noen nødvendige muligheter når vi vet. Vi kan og må gjøre noe. Det er vi godt i gang med. Kirkens Ressurssenters 15 års-markering skal bekrefte vårt og kirkens ståsted hos den som er utsatt. Både når noen forteller om det som er skjedd, og i forebyggingen av at det skal kunne skje. En av utfordringene fremover er å komplettere kunnskapen om den utsatte med kunnskap om overgriper. Vi trenger å skjønne mer av den kompliserte årsakssammenhengen til at et menneske begår overgrep, for å forebygge og for å ta et kompetent ansvar for overgriper. Tilbakeblikk Gerd Karin Røsæg, leder Representantskapet, kirkens Ressurssenter Vold og overgrep mot kvinner, jenter, gutter og menn har rammet mennesker i langt mer enn femten år. De siste 30 årene er det på ulike måter arbeidet for at vold og seksuelle overgrep skal bli noe vi erkjenner og gjør noe med. Eva Lundgren bidro på en uvurderlig måte med sin forskning. Norsk kvinnelig teolog forening utfordret for snart 30 år siden, Bispemøte til å uttale seg om vold i ekteskapet. I 1984, tok Kirkerådet initiativ til prosjektet «Samtale og sjelesorg for mishandlede kvinner». Sluttanbefalingene fra dette prosjektet førte til at Kirkemøtet bad Kirkerådet arbeide for opprettelsen av et permanent kirkelig senter i Oslo for mishandlede kvinner. Ulike kirkelige aktører, blant annet de diakonale institusjonene ble utfordret til å ta ansvar, uten at en lykkes med det. Først gjennom en utfordring fra våre søsterkirker og Kirkenes verdensråds økumenisk tiår «Kirker i solidaritet med kvinner», ble arbeidet for et ressurssenter videreført. Det vokste langsomt fem en erkjennelse av at Kirken trengte sitt eget sted der utsatte kan ta kontakt og der kirken selv kunne få kunnskap og veiledning. 12 år etter at det første kirkemøtevedtak, i 1996, kunne Kirkemøte uttrykke glede over at «Kirkelig Ressurssenter for mishandlede kvinner» var etablert. Senteret var blitt til i samarbeid mellom Norges KFUK, Kirkerådet og Diakonissehuset Lovisenberg. Ressurssenterets oppdrag var ved opprettelsen å realisere beslutningen om etablering av et permanent kirkelig arbeid for mishandlede kvinner. En beslutning som er bekreftet, anbefalt og villet av Bispemøtet og Kirkemøtet. Under kirkemøte i 2005, ble Adam, Ressurssenterets tilbud til menn, markert som etablert. 15 år senere har Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep tilbud til utsatte menn og kvinner. Ressurssenteret er nå et økumenisk og diakonalt kompetansested, som alle kirkesamfunnene i Norge står sammen om. Kor og menighet:

4 Innblikk Erfaringstekster, skrevet av en gruppe ved Kirkens Ressurssenter, leses av skuespillerne Gisken Armand og Emil Johnsen Om Erfaringstekstene De seks tekstene, skrevet av kvinner og menn, forteller om smertefulle opplevelser og om uforstand og unnfallenhet fra kirkens side. Utsatte ber om å bli trodd og behandlet med respekt. En gutt ble utsatt av en voksenleder i kirkeklubben, en han hadde tillit til. Var det virkelig ingen som så eller våget å se, spør han nå. «Og hvor var Gud, som vi hørte om på klubben?» En tenåring er på påskeleir og drister seg til å spørre en sjelesørger om den som tar sitt eget liv, kan komme til himmelen. Sjelesørgeren stiller ingen spørsmål tilbake, og får ikke vite hva faren gjør, der hjemme. Ønsket om å få hjelp til å komme bort fra overgriper blir møtt med et fordømmende svar. En ung mann oppsøkte sjelesorg hos en som ikke klarte å holde hendene sine for seg selv. Han får skyld og skam å bære og mister nesten troen. Mannen skriver til det stedet der overgrepene fant sted og blir tilbudt ny sjelesorg Én forteller fra en bibelgruppe. De andre vet om overgrepserfaringene. Plutselig er det en som spør om det finnes noen uoppgjort synd som stenger, siden Gud ennå ikke handler og helbreder Ingen sier noe om skader og sår, eller om at man kan lide p.g.a. noe galt andre har gjort. Eller spør om det er noe gruppa kan gjøre for at en vanskelig tid skal bli litt lettere å holde ut. En annen opplever at overgrepserfaringer fra barndommen gir seg til kjenne etter mange år og forteller om det på jobben i en kristen organisasjon. Sjefen lytter og slutter å spørre hvordan det går. Opplevelsen av å være usynlig blir like sterk som i barndommen da det var nødvendig å bli usynlig for ikke å avsløre overgriperne. En kvinne får tillit til den nye presten og oppsøker ham for å sette ord på sine vonde hemmeligheter. Presten svarer ved å trøste på en måte som tråkker ned grensene på nytt. Det blir flere hemmeligheter, mer skam. Hvor går det an å gå når ikke presten i kirken kan ta imot på en god måte? Solo Beate S. Lech: Kor var du? Tekst: Bente Bratlund Melodi: Norsk folketone, Lesja Kor var du då stormen raste gjennom meg i sterke kast? Og når alt mitt liv blei skaka skulle ikkje du då vaka? Kor var du då lynet flerra slik at håp og glede brast? Kor var du då stormen raste gjennom meg i sterke kast? Kven skal få mitt store sinne? Kven skal få mi mörke natt? Ein stad må eg ropet retta, kven kan denne smerta letta? Kan du tåla mine krefter? Vegen er så tung og bratt Kven skal få mitt store sinne? Kven skal få mi mörke natt? Kan du vera hand mot kinnet? Og ei famn å sovna i Vera den som fører båten Vera nær med trøyst i gråten Vera dyne i mot kulden fram til natta er forbi Kan du vera hand mot kinnet? Og ei famn å sovna i

5 Respons Anja Kile Holtermann, Ungdommens kirkemøte, Den norske kirke Peter Eide, Unges rådsmøte, Norges Kristne Råd, Frelsesarmeen Preses Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirke, Synodeformann Arnfinn Løyning, Den evangelisk luthersk frikirke Kor og menighet: Solo Gunstein Draugedalen: Ved et alter Tekst: Jan Terje Christoffersen Melodi: Gunstein Draugedalen Om du ser meg, om vi møtes, ikke spør hvordan det går. Noen sår kan ikke bøtes, ikke si at du forstår. Refreng: Spør du meg så vet jeg ikke annet enn at jeg er her, ved et alter, ved en kilde, på et sted der Gud er nær. Ikke be meg å fortelle om de veier jeg har gått. Ikke spør om jeg kan telle alle dager jeg har grått. Refreng: Spør du meg så vet jeg ikke annet enn at jeg er her, ved et alter, ved en kilde, på et sted der Gud er nær. Ikke vent at jeg skal svare når du spør meg om min tro. La meg slippe å forklare hvordan Gud kan være god. Refreng: Spør du meg så vet jeg ikke annet enn at jeg er her, ved et alter, ved en kilde, på et sted der Gud er nær. Så la tak og vegger snakke, de har sett meg gråte før. La dem klage, la dem takke, la meg være, ikke spør. Refreng: Spør du meg så vet jeg ikke annet enn at jeg er her, ved et alter, ved en kilde, på et sted der Gud er nær. Tekstlesing Johne Stødle, Acta, barn og unge i Normisjon Ingeborg Holberg, Norges KFUK-KFUM Salme 119, og Lukasevangeliet 1,76 79 Trostekst L: Alt som skjer, berører Gud. Våre liv angår Gud. La oss derfor dele vår tro. A: Jeg tror på en Gud som komme menneskene imøte. Jeg tror på en Gud som tåler å se, høre og vite. Jeg tror på Jesus som ble utsatt for overgrep og svik. Jeg tror på Jesus som gir oss del i sin seier over ondskapen og døden. Jeg tror på Den Hellige Ånd som håper for oss når vi ikke håper selv. Jeg tror på Den Hellige Ånd som frigjør oss til å handle og å hvile.

6 Vi tror at kirken trenger å høre våre stemmer. Vi tror at kirken vil kjempe mot urett. L:Gud skaper nye muligheter til å oppleve respektfull omsorg og kjærlighet. Fremblikk Preses Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirke Solo Gunstein Draugedalen: Guds lengsel er å se at du blir til Tekst: Hans-Olav Mørk Melodi: Gunstein Draugedalen Det er en dag av godhet bak det mørke, et sted du ennå bare lengter mot. Men en har vært der før. Han kjenner veien. Han er hos den som lys og håp forlot. Han venter til du selv har grått deg rolig. Han lytter til din vrede og ditt hat. Han lar det brenne ferdig uten motstand. Han kveler ikke skriket ditt med prat. Men han blir rystet over din fortelling. Han gråter med. I mørket er han nær. Når natten blekner, skimter du et ansikt. I morgenlyset ser du hvem han er. Han er den du har håpet han skal være. Du ser det i hans øyne. De er ild. Han elsker deg fra før du selv kan huske. Hans lengsel er å se at du blir til. FORBØNN Hustavle Leses av Søster Else-Britt Nilsen, leder Norges Kristne Råd Salme Tekst: Svein Ellingsen Melodi: Trond Kverno Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud la din vilje skje på jord! Hjelp oss å følge ditt bud. Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet, noen må kjempe for andres rett, Gud la ditt rikes tegn bli sett! Hjelp oss å følge ditt bud Herre, du våker i verdens natt, Herre du bor i mørket, Herre du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud Amen, Amen. Fader vår L: La oss alle be: A: Vår Far i himmelen. La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

7 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen SENDELSE Velsignelse 3x3 bønneslag Solo Beate Lech: Kan eg få kvile i di famn Tekst: Beate S. Lech Melodi: Norsk folketone, Åseral Kan eg få kvile i di famn No medan stormen slit og riv? Og kjenne tryggja i din song Trugande vindar den fordriv Så finn eg ro i dine tonar Eg kjenner varmen i di røyst Nært inntil deg eg trur og vonar at alle skal vi finne trøyst Og når det løyer vil eg opne mi dør og ivrig springe ut Og tørke tårer som er dropne for svale vinden sløkkjer sut Då ber eg med meg dine tonar Dei gjev meg styrke når eg står igjen åleine og forsonar meg med at stormar kjem og går Utsendelsesord Postludium Kongen går først ut. Vi tar med oss våre tente lys og setter dem fra oss i kasser med sand. Den som vil kan skrive navnet sitt i gjestelistene som ligger på bordene. Takkekollekt tas opp ved utgangen: Jubileumsgave til Kirkens Ressurssenter Øvrige medvirkende: Kantor Inger Lise Ulsrud og kirkemusiker Andreas Utnem Liturger: Biskop/styreleder Solveig Fiske og Sykehusdiakon/nestleder Liv Berit Carlsen Arbeidsgruppen som har forberedt 15 årsmarkeringen: Daglig leder og prest Elisabeth Torp Leder Liturgisk senter og prest Kari Veiteberg Sokneprest Anne Dalen

8 Synodeformann Arnfinn Løyning Diakon Trude Østeby Student Harald Frøvoll Torgauten Ressurssenterets øvrige stab: Lennart Persson Anne Marie Østhus Solveig Nielsen Anne Marie Sverdrup Gunnhild Nordgaard Hermstad Kirkeverter: Styremedlemmer Representantskapsmedlemmer Stab og frivillige fra Ressurssenteret Kirketjener: Atle Ramsfjell-Kind Lyd: Rune Børø Beate Lechs band: David Wallumrød, tangenter Knut Ålefjær, perkusjon Marius Reksjø, bass Erlend Slettevoll, flygel