Preikestolen. Nr. 3 JUNI årg. KYRKJEblad for HJELMELAND STRand forsand

Transkript

1 Preikestolen Nr. 3 JUNI årg. KYRKJEblad for HJELMELAND STRand forsand

2 Nr.3 / 2014 Eit mangfald av frivillige...3 Adresse: Postboks 188, 4126 Jørpeland Neste nummer av Preikestolen kjem ut ca. 1.oktober. Frist for innlevering av stoff 25.august. Redaksjon: Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid Tlf ahaukali@online.no Anbjørg Røyneberg Hia Magne Nag Elise Norland Sørheim Liv Åse Gaard Anita Grødem Olav Frantzen Siv Fossan Yvonne Langeland Meltveit Geir Øy Kyrkja sin kontaktperson: Liv Åse Gaard kyrkja@strand.kommune.no Om det er nokon som ikkje får PREIKESTOLEN i postkassa, kan ein kontakte posten eller kyrkjekontora. Frivilleg abonnementpris pr. år kr. 200,- Bankgiro: Grafisk formgjeving: Anita Grødem anitagrdem@gmail.com Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 6350 Framsidefoto: Martin Ivar Arnesen 2 Planar om energi -kyrkje på Tau...4 Thailand...6 Andakt...7 Dette er favoritt-hobbyen min!...8 STOPP OPP!...10 Ungdomstinget Assyrisk helgenfeiring...14 Med Eldfinn på vandring...16 Hjelper syriske flyktningar i Libanon...18 Olsok i Årdal gamle kyrkje...19 Min salme...20 Kortversjon av Alphakurset...20 Full rulle på Furutangen...21 Vaulali ein kjekk leirplass!...21 Slekters gang...22 Oppslagstavla...23 God sommar! Side 10 Side 16 Side 18 Me i Preikestolen vil ynskja alle lesarane ein god og meiningsfull sommar med ferie og lyse dagar! Om du ikkje reiser så langt, så bli med på gudsteneste gjennom sommaren. Kvar søndag er det gudsteneste i ei av kyrkjene du finn på oversikten s. 27 og 28. Vel møtt! Annbjørg Strøm Haukalid -Gud, du er rik! Din godhet er stor, din miskunnhet tar ikke slutt. Du nærer og styrker din kirke på jord og leger når håpet er brutt. -Du gav din Sønn! I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro. Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt liv til å gro. -Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har. Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår Skaper og Far. -Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm! Så går vi frimodig til tjenesten inn i ly av din utstrakte arm. O.Hillestad.

3 Eit mangfald av frivillige Elise Kleven (17) er ei av mange frivillige som utfører oppgåver under gudstenestene i Strand kyrkje. Eg synest det er kjekt! seier ho. Tekst og foto: Trond Hjorteland Elise er ein av over 70 personar som har faste oppgåver under gudstenestene. Sjølv om Elise er funksjonshemma, er det mange ting ho kan bidra med. Heilt frå ho var konfirmant, har ho stilt opp som dåpsmedhjelpar. I år er dei fem stykke som deler på oppgåva som dåpsmedhjelpar. Elise har i tillegg stilt opp som solosongar under to gudstenester. Andre i kyrkjelyden har oppgåver med pynting, som kyrkjevertar, forsongarar, tekstlesarar, lydfolk, kakebakarar og gudstenestevertar, for å nemna noko. Kva likar du best å gjera? Å tøma vatn oppi døypefonten. Eg synest også det er kjekt å gå i prosesjon inn i kyrkja, då ber eg vassmugga. I tillegg gir eg klutar til å tørka barna med. Av og til har eg bore korset under prosesjonen, svarer Elise. Elise og Aslaug Elin Kleven er med som frivillige i Strand kyrkjelyd. Mor Aslaug Elin Kleven synest det er viktig at Elise har oppgåver under gudstenesta, og ho ser at dottera har glede av og veks med oppgåvene. Og det betyr mykje for henne at det er reelle oppgåver, at viss ho er borte eller ikkje kan komma, så må ein skaffa vikar. Det har mindre å seia om oppgåva er stor eller lita, så lenge det er noko som passar den personen det gjeld, understrekar ho. måtte vera. Og så er det viktig å skapa eit rom der det er lov å gjera feil, at det er trygt å få prøva seg, seier Aslaug Elin. På spørsmål om Elise har andre oppgåver ho kunne tenkja seg å vera med på, seier ho at ho godt kan vera med å syngja eller å ønskja folk velkommen i døra. Men også å ta inn kollekt hadde vore kjekt. Det har ho gjort på bedehuset, dét og delt ut gevinstar på basar. Elise tømer vatn i døypefonten. Kva kan kyrkjelyden gjera for å få eit endå større mangfald inn i det frivillige mannskapet? Me må opna opp for å tora å sleppa nye folk til. Og så må me kanskje bli mindre redde for å utfordra enkeltpersonar til teneste, om det er funksjonsfriske, funksjonshemma eller kven det Så kanskje er Elise ei av dei som tar imot på gudsteneste neste gong i Strand kyrkje? Og er du interessert i å vera med som frivillig medarbeidar, er det bare å ta kontakt med dei ulike kyrkjekontora! 3

4 Planar om energi Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) ønskjer å etablera to Energi-kyrkjer i Norge som kan fungera som pilotar for andre kyrkjebygg i landet når det gjeld ulike ENØK-tiltak og med solcellepanel på taket. Strand kyrkje er ei av desse. Tekst og foto: Trond Hjorteland Den norske kyrkje (Dnk) har ansvar for ca kyrkjer på landsbasis, kor ca er verna eller freda. Mange av kyrkjene krev mykje pengar til vedlikehald og ordinær drift, ikkje minst er energikostnadene ein stor post på utgiftssida. KA har derfor bestemt seg for å setja i verk eit pilotprosjekt der to typiske norske kyrkjer blir spydspissar med tanke på ulike ENØK-tiltak. Dei valde då Strand kyrkje og Ekholt kyrkje på Rygge. Kort fortalt går prosjektet ut på å redusera energi-forbruket i desse to pilot-kyrkjene, samt å produsera straum til eige bruk og for sal ved å installera solceller 4 på taket. Strand kyrkje har eit gjennomsnittleg årsforbruk på ca kwh, alt etter kor kalde vintrar det er. KA meiner det vil vera råd å redusera energiforbruket med 30 50% gjennom å installera ein sentral straumstyringseining. Andre ENØK-tiltak som varmepumper, betre isolasjon og nye vindauge på nordsida er også aktuelle. I tillegg ønskjer KA å leggja til rette for at kyrkjene produserer sin eigen straum gjennom å installera solcellepanel på taka. Dette er blitt vanleg på fleire kyrkjebygg blant anna i Tyskland. Solcellepanela erstattar då takpannene. I tillegg til å gi tette tak, produserer solpannene straum både til eige forbruk og til sal når produksjonen er stor nok. Eit førebels estimat tilseier at Strand kyrkje vil kunna produsera inntil kwh på årsbasis dersom sørsida av taket blir dekka av solcellepanel. Harald Ringstad, som er ENØK-rådgivar i KA og pådrivar i pilotprosjektet, ønskjer at Dnk skal ha eit hårete mål: Eg er sikker på at me i løpet av 10 år har nokre hundre kyrkjer i Norge som produserer sin eigen straum og til og med blir Plusskirke det vil seia at kyrkjebygga produserer meir energi enn dei forbruker, seier han. Ringstad har jobba fleire år i Tyskland og har fått med seg den revolusjonen som har skjedd der når det gjeld solcellepanel. 1,8 millionar private husstandar har sett opp solcellepanel som til saman

5 -kyrkje på Tau Soknerådsleiar Harald Nesvåg (t.v.), leiar i miljøutvalet i Strand kyrkjelyd Gro Iren Horve og Harald Ringstad frå KA hadde eit møte på Tau i mars der planane for solcelleprosjektet blei drøfta. produserer like mykje straum som 22 atomkraftverk, og i mai 2012 var 50% av straumproduksjonen i Tyskland frå solceller. Også mange offentlege bygg og kyrkjer har installert solcellepanel. Det er på høg tid at me i Norge og ikkje minst kyrkja tar eit ansvar for å gjera noko konkret for å gå over til fornybare energikjelder, meiner han. Kyrkjemøtet har i 2008 vedtatt at Dnk skal vera ei miljøkyrkje og leggja til rette for klima- og miljøvennleg energibruk så langt det lar seg gjera. Bakgrunnen for at Strand kyrkje er aktuell som pilotkyrkje, er at ho ligg lagleg til, er ei typisk Linstow-kyrkje, som det finst mange av, og at det i alle tilfelle er naudsynt å gjera reparasjonar av taket i løpet av få år. KA har vore i to møte med Riksantikvaren for å leggja fram ideen om Energi-kyrkjene, og så langt har ikkje Riksantikvaren sett foten ned for prosjektet. Strand kyrkje (frå 1874) er som kjent listeført av Riksantikvaren, men det er formelt sett biskopen som har siste ord når det gjeld eventuell taktekking med solcellepanel. Biskopen har så langt gitt positive signal til prosjektet, seinast under visitasen i mars då saka blei drøfta i fellesrådet. Når det gjeld finansiering av prosjektet, har KA som utgangspunkt at dette skal vera fullfinansiert av eksterne midlar. KA er nå i dialog med eksterne bidragsytarar med tanke på å få midlar til pilotkyrkjene. Blant anna er det ein leverandør av solcellepanel som har sagt seg villig til å levera solcellepanela til ein låg pris. Per nå ser det ut til at soknerådet og fellesrådet vil få saka til endeleg handsaming i haust. Dersom dei seier ja til pilotprosjektet, vil det gå søknad til biskopen og Riksantikvaren om godkjenning. Deretter vil det bli anbodsrunde og gjennomføring. 5

6 Thailand smilets og solens land Fakta om Thailand : 70 millioner innbyggere, areal: km² Hovedstad Bangkok: 10 millioner innbyggere Styresett: Kongedømme. Religion: Buddhister 94,6 %, Muslimer 4,6 %, Kristne 0,7 %, annet 0,1 % (Sikher og Hinduer) I mars fikk jeg sammen med familie og gode venner dra på to ukers tur til Thailand. Målet for turen var å besøke min datter Sigrid Elisabeth, som sammen med tre venninner var på et to måneders opphold i landet, som start på ei reise verden rundt. Tekst og foto: Martin Ivar Arnesen De fire jentene underviste i engelsk på en skole i Banden i Nord-Thailand, og mot slutten av oppholdet var de på en sommerskole i bydelssenteret Lovsangshjemmet i Bangkok. Både skolen og bydelssenteret er drevet av Den evangelisklutherske kirken i Thailand (ELCT) med støtte fra NMS. Hjelp med tilrettelegging av volontørtjenesten fikk de av en representant fra NMS, mens reise og opphold betalte de selv. I Banden bodde de hos en lokal prest. Jentene sammen med NMS-misjonær Arne Hustrulid. Thailand er smilets, solens og gjestfrihetens land. Mange av de nordmenn som reiser til Thailand på ferie, får oppleve noe av dette. Men ikke alle får oppleve den thailandske landsbygda og den ekte gjestfriheten og det ekte smilet som kommer innenfra. På vår tur fikk vi ikke besøke Banden, men vi fikk et flott møte med voksne og barn både i Immanuelkirken og på Lovsangshjemmet. Barna som kommer fra slumområdet Klong Toey, får både omsorg, mat og opplæring. Thailand er også kontrastenes land. Millionbyen Bangkok med sine skyskrapere, banker, forretningsbygg og tette trafikk står i sterk kontrast til det enklere livet mange lever på landsbygda. Noen av barna ved Lovsangshjemmet. Før jentene dro videre til Malaysia, Singapore og seinere Australia, spurte jeg: «Er dere klare til å dra videre på den lange reisa?» «Nei», svarte de alle, «vi skulle gjerne blitt her lenger. Og en ting er vi sikre på: Vi skal tilbake hit seinere for å besøke menigheten og skolen i Banden!» NMS støtter kirker, prosjekter, og sender ut misjonærer. I tillegg sendes volontører ut på korttidstjeneste på 1 år gjennom blant annet Ucrew (ettåring-tjeneste). Nytt er det at unge voksne i alderen kan gjøre korttidsmisjonstjeneste som en del av sin ferie. Da blir ferien meningsfull og annerledes. Grenser brytes, kontakter knyttes. Elefantriding i Kwai-elven. 6

7 andakt av BÅRD BOYE Hvem? «Den mest kjente personen som noensinne har levd på jorda» «En bløffmaker!» «Ingen har gitt flere mennesker håp» «Han sa oss sannheten!» «Korsfestet taper!» verdens lys Bløffmaker GOD løgner Vismann Bløffmaker «Han er den som Gud har satt over oss alle» «Mishandlet til døde kledd i herlighet.» «Fanatiker» «Født i Nazaret himmelens konge.» «Han elsker hvert menneske!» «Han har åpnet himmelen» «Han er sann Gud og sant menneske» «Han tilgir og gjenoppretter» GOD lys «Han gjør meg ren.» «Bare en vismann.» løgner GOD «Hans liv er i meg nå.» «For meg er Han trygghet!» «Menneskehetens største forbilde!» «Bare en legende.» «Han stiller alle til ansvar for sine liv.» «Han er ren kjærlighet.» Illustrasjon: Anita Grødem «Godt dokumentert av øyenvitner.» «Verdens lys.» «Oppstandelsen og livet.» «Verdens frelser.» «Opprører.» «Jesus Kristus.» Hvem sier DU at jeg er? Svar: 7

8 Brukar 5 kveldar i veka på fotball: Dette er Preikestolen har samla to av profilane i fotball-miljøet i Staal, Eirik Jøssang og Oddbjørn Mihle Strand til ein samtale om fotball og verdiar. Eirik Jøssang spelar på A-laget til Staal på 13. sesongen, mens Oddbjørn Mihle Strand har 10 år bak seg på fotballbanen, først i MIL og sidan i Staal. Tekst og foto: Geir Øy Kva gjer at de satsar så mykje på fotball, som de gjer? Oddbjørn: Det er gøy å vere ein del av eit lag, det at mange dreg i same retning, gjer fotballen artig og kjekk. Og så er det ein veldig fin og sunn fritidsaktivitet. Fotball-miljøet er eit utruleg positivt miljø. Eirik: Eg er så heldig å kunne halde mykje på med favoritt-hobbyen min. Fotballen er ein viktig del av livet mitt. I Staal er det kjekke folk å omgås, og eg trivest veldig godt i miljøet. Dei to brukar mykje tid på fotballen. I sesongen har dei som oftast kamp eller trening fem gonger i veka. Oddbjørn var keeper på MIL på Tau i 8 9 år før han gjekk over til Staal og har vore aktiv der i 4 sesongar. Etter at han slutta som aktiv spelar, var han ei tid trenar for målvaktene. No er han assistenttrenar for A-laget og trenar for B-laget. Det hender at han stepper inn på B- laget om dei treng ein spiss. Eg må gje publikum valuta for pengane, og som spiss gjer eg minst skade, ler Oddbjørn. Eirik er òg assistent-trenar, samtidig er han aktiv spelar framleis. Han har vore spiss sidan No er han eldste årgang av dei aktive spelarane. Begge to har gifta seg for ikkje så lenge sidan, og me spør om ikkje det blir konfliktfylt når dei brukar så mykje tid med fotball-laget. 8 Eirik: Når eg har ymta frampå at eg kanskje skulle gitt meg på Staal, har beskjeden frå Martha vore klar. Det er ein dårlig idé, synest ho. Ho er sjølv opptatt tre kveldar i veka med handball, så det går litt ut på eitt. Oddbjørn: Eg òg har «go» heimafrå. Kari studerer og brukar mykje tid på det, så det går fint. Og så handlar det litt om å ta omsyn nokre gonger. Dersom ein har ungar, ser eg for meg at det må vere vanskelegare å få tid til alt. Dei to opplever at A-laget er ei ganske homogen gruppe, og at det er ein flott gjeng. Ofte samlast dei med nokre av lag-kameratane utanom fotballtreningane òg. Eirik: Trenaren vår, som kjem frå Stavanger, seier at det er eit anna samhald i Staal enn det han er van med frå Stavanger. Her er det eit veldig positivt miljø. Oddbjørn: Me merkar òg ei positiv interesse blant mange på Jørpeland. Det er veldig kjekt når mange bryr seg. Spesielt før eller etter store kampar får me ein del merksemd. Og på Staal-banen kan det vere tilskodarar på kampar. I Stavanger kan ein oppleve at publikum tel 30 personar langs sidelinja. Det er eit anna liv her inne då.

9 favoritt-hobbyen min! Eirik: Me opplever at Staal er ein viktig institusjon på Jørpeland. Her om dagen spelte C-laget på den gamle grasbana. Damelaget spelte på eldste kunstgrasbana. Ein anna kamp gjekk føre seg på den yngste kunstgrasbana. Og på den fjerde og siste bana trente fleire barnelag. På ein kveld kan sikkert personar vere aktive på banane til Staal. Dei to har eit ønske om å vere med å prege miljøet positivt. Oddbjørn: Me synest det er viktig å vise at me har respekt for medspelarane våre. Eg tenker og at eg er eit forbilde, og det betyr noko korleis eg oppfører meg både på banen og utanfor. Eirik: Me er bevisste på at me har ei kristen tru. Det å vere kristen er ein naturleg del av livet mitt, og då er det òg ein naturleg del av fotball-aktiviteten. Me opplever at det forpliktar oss, og me ønskjer å bidra positivt på laget og i miljøet. Det er ikkje naturleg for meg å sjå Staal-miljøet som ein arena for evangelisering. Men folk kjenner til at eg er kristen, og eg vil at det skal vere ein naturlig del for meg. Dei er begge med i kvar si såkalla huskyrkje på Jørpeland. Då samlast ein med Bibelen og kristentru i heimane til kvarandre. Av dei som er aktive på A-laget er det 6 7 som er med i huskyrkjene. Oddbjørn:. Me opplever at på laget er det ein gjensidig respekt for at me har forskjellig innstilling til tru og livssyn. Me opplever gjerne at det viskar bort fordommar begge vegar. Det er spennande når me kan vere opne for kvarandre sine synspunkt. Mens Oddbjørn trippar smånervøs rundt i 2 3 timar før kamp for å gjere alt klart og ta imot dommarar og laget av motstandarar, førebur Eirik seg framleis til å spele. Eirik: Før kampar legg eg vekt på å førebu meg mentalt. Eg ser for meg ulike situasjonar som eg veit kan komme. Eg tenker på ting som eg veit kan irritere og forstyrre meg, motspelarar, dommaren eller når eg gjer dårlege prestasjonar. Slik blir eg best mogleg førebudd til kamp. Når det er medgang er det gjerne enklare å vere trenar, men korleis møter de motgang med laget? Oddbjørn: Starten av denne sesongen har vore tung. Då tenker eg at det er viktig å fokusere på det som var positivt, og samtidig jobbe med dei områda me kan bli betre på. Det er viktig å gje spelarane positive opplevingar og halde humøret oppe. Og så er det lov å vere litt deppa etter eit tap, òg. Det er eit godt teikn, for det viser at folk bryr seg. Kanskje blir publikum vel så sure når me taper, spør han seg. Det er to aktive menn me møter i Staaltun ein forsommardag, mens det er liv på banane utanfor huset. Oddbjørn arbeider no som butikk-sjef på Møbelringen på Jørpeland, og Eirik er lærar på Strand vidaregåande skule. Når dei i tillegg til jobb og familieliv, brukar så mykje tid på fotball-bana, er det eit spørsmål når det siste tar slutt. Dei seier begge at dei vil halde på så lenge det er kjekt! Og så tar dei eitt år om gongen og ser korleis det går. 9

10 De fleste ungdommer har det bra, men STOPP OPP! Brit Iren Barka har det faglige ansvaret på forebyggende avdeling i Familiens Hus. Hvordan har barn og unge det i Strand egentlig? En stor undersøkelse i 2013 viste at de fleste har det bra, men at noen sliter med mobbing, lite søvn, ensomhet og dårlig selvbilde. Hva kan vi gjøre for disse? Tekst og bilder: Yvonne Langeland Meltveit Av og til hører en utsagn som: «Jeg er glad jeg ikke skal vokse opp i dag.» Eller: «Jeg er glad jeg ikke har små barn som skal vokse opp slik som samfunnet har blitt.» Hvorfor blir dette sagt? Hva er det med dagens samfunn og de utfordringer ungdommen står ovenfor? Vi har besøkt oppvekstkoordinator Brit Iren Barka i Strand kommune som har det faglige ansvaret på forebyggende avdeling i Familiens Hus. Hva svarte ungdommene i 2013? Brit forteller at i 2013 ble det gjort en spørreundersøkelse blant ungdom her i Strand. (8. 9. og 10. klasse). Det viser seg at veldig mange av ungdommene har det bra. Faktisk de fleste. Men det er noen som sliter. Det de sliter med er blant annet: Mobbing Dårlig søvnmønster Dårlig kroppsbilde Noen er ensomme Noen har negative tanker Noen går ute i sentrum på ettermiddags/kveldstid Av denne undersøkelsen kom det også frem at flere ungdommer frykter nærmiljøet på Tau og Jørpeland. De gruer seg for å gå ute etter at det er blitt mørkt. Det kan ha noe med at noen steder er det lite belysning, og det er rett og slett områder som er eklere å gå forbi enn andre. Dette ønsker Brit å gjøre noe med. Til høsten ønsker hun å invitere politikerne i Strand på ei sentrumsvandring. Kanskje kan en få lyst opp litt mørke og skumle kroker? Hvor er ungdommen? Brit forteller at hvis en tar seg en runde rundt i sentrum på ettermiddagen, vil en møte få ungdommer sammenlignet med tidligere. Hvor er alle? De som fortsatt driver med fritidsaktiviteter når de kommer på ungdomsskolen, gjør det, men hvor er resten? Mange er hjemme og sitter på nett/sosiale medier. Flere ungdommer har i barneåra drevet med ulike fritidsaktiviteter, men en ser at flere og flere detter av etter hvert som de nærmer seg ungdomsskolealder. Det er trist. Den tilhørigheten en opplever som en del av et lag/gruppe er enormt viktig, påpeker Brit. En vet også 10

11 at god psykisk helse og fysisk aktivitet henger nøye sammen. En burde kanskje satse på noen fritidsaktiviteter for unge som har lyst til å trene en gang eller to i uken bare for moro skyld, helt uten press. Aktiviteter med fysisk innhold, men hvor det sosiale fellesskapet er vel så viktig. For å fremme en god psykisk helse ser en tydelig sammenheng mellom god ernæring, søvn, fysisk aktivitet og et trygt sosialt nettverk, understreker hun. Foreldrenettverksmøter Videre sier Brit at en helt klart ser fordelen med rutiner og grenser i hjemmet. Flere foresatte har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å lage rutiner og regler for ungdommen. Tilbakemeldingen fra de unge er ofte at foreldrene oppfattes som strenge. Noe som igjen fører til usikre foreldre. Kanskje felles foreldrenettverksmøter på skolene i Strand kan være en idé? Et forum som dette vil gjøre at foresatte kan komme sammen og diskutere for eksempel innetider, leggetider, nettbruk (et bevisst forhold til Internett), vanlig skikk og bruk osv. Da vil en også få et ansikt på andre ungdommers foreldre, noe som helt klart er en fordel. Terskelen for å ta kontakt er mye lavere da. Presset er stort! De unge som vokser opp i dag, lever med et enormt press på seg. De blir tidlig voksne og må tidlig ta ansvar. Det handler om å lykkes på mange vis. I skolesammenheng, idrettsprestasjoner, utseendemessig, foreldrenes forventninger og krav osv. Man må til alle tider være oppdatert Familiens Hus er lokalisert ved helsestasjonen på Jørpeland. på det som skjer rundt en, på mobil og i sosiale medier. Mobilen er det siste som sjekkes før en legger seg, og det første en ser på når en våkner. Mottar man en melding med negativt ladet innhold, kan det gjøre at en blir liggende å gruble, noe som igjen kan føre til dårlig med søvn. Flere unge i dag sliter med et dårlig søvnmønster. Foreldre er forbilder! Ungdommene i dag er ansvarsfulle. De jobber med lekser og tar ansvar for seg selv og sitt. De ser opp til voksne, og Brit forteller at foreldrene er forbilder for barna sine. Det viser seg at foreldrenes holdninger og verdier betyr mer for dem enn det jevnaldrende sier og mener. Et tankekors er at en som mor eller far kanskje betyr mer enn en selv tror. Utydelige skiller mellom unge og voksne Ungdom i dag blir voksne tidlig, men for at barn skal få være barn, må noen være voksne. Brit forteller at i dag kan det virke som om forskjellen mellom ungdom og foreldregenerasjonen er lite synlig. Alle mennesker har grunnleggende behov i livet. Et av dem er trygghet. Denne tryggheten kan symboliseres med en ramme rundt hver enkelt. Rammen utvides etter hvert som barnet vokser og blir eldre. Ofte blir denne rammen mellom ungdom og voksen utydelig. Brutte familierelasjoner Mange barn har i dag skilte foreldre, og hvis konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, er det absolutt ikke med på å styrke den psykiske helsen. Dette er veldig viktig, sier Brit. Barn blir brukt som sendebud mellom sine foreldre. Det er svært uheldig for barnet/ungdommen. Et barn må få lov til å slippe å velge side mellom mor og far. Stopp opp! Ofte blir barn og unge skubbet litt til side som følge av tidsklemma. «Bare vent litt, et øyeblikk, seinere, vi får se» Vi kjenner oss nok igjen noen og enhver. Stopp opp! Ikke bare snakk sammen i forbifarten, møt blikket, legg merke til øyenfargen til barnet ditt! Vi må stoppe opp og være der vi er. Ikke bare planlegg neste steg, sier Brit. Vent med det andre som var så viktig, skyv det til sides, bare ei lita stund. La barnet ditt føle at det er viktig, og at det hører til. Brit forteller at hun har opplevd barn og unge som har sagt at det hadde vært bedre for foreldrene om de ikke hadde vært født. De føler seg rett og slett i veien. Ikke slutt med kos! Når barna er små, koses de med og dulles med hele tiden. Etter hvert som barna blir eldre, avtar den fysiske kontakten naturlig nok. Men en trenger ikke slutte helt med kos og klem. Blir det for unaturlig kan en fot- eller nakkemassasje kanskje være et alternativ. Nesten helt uten unntak vil du få et ja om du spør ungdommen din om du skal massere føttene eller skuldrene dens. Se og bli sett! Brit gir mange gode råd og tips. Det koker ned til det å være sammen. Være mentalt til stede. Ha tid til hverandre. Møte blikket når en snakker sammen, sende hverandre varme blikk. Spise måltider sammen og ikke bare ta en matbit i forbifarten eller på vei ut døren. Kanskje gjøre en aktivitet i lag. Spille Uno, gå en tur i lag, bare være i samme rom. Det handler om å se og bli sett! Det handler om anerkjennelse for den man er, uten press, uten forventninger, bare å være seg selv fordi en er nettopp den man er. Brit Iren Barka får siste ord: Ungdommen er noe, ingen trenger å prestere for å være noe. En er noe ved å være den en er! 11

12 Ungdom frå Strand på bispedømmets ungdomsting Av Magne Nag Ungdomstinget i Stavanger bispedømme samlar seg kvart år for å få inspirasjon, velja ungdomsråd og gje råd til kyrkjelydane i bispedømmet. Kvar kyrkjelyd kan senda to representantar som delegatar og fleire enn det som deltakarar. I år vart Ungdomstinget avvikla på leirstaden Himmel og Hav ved Solastranda frå 7. til 9. mars. Frå Strand kyrkjelyd deltok tre ungdommar på denne samlinga; Bente Erland, Astrid Helene Arnesen og Magnus Grødem. Preikestolen snakka med to av deltakarane, Bente og Astrid Helene, for å høyra litt om kva som gjekk føre seg på samlinga. Kvifor reiste de på Ungdomstinget? - Me fekk spørsmål frå Strand sokneråd om me kunne tenkje oss å vera deira utsendingar på ungdomstinget. Så snakka me litt saman og vart einige om at jo, me reiser. Visste de kva de sa ja til? - Nei, me var nok ikkje heilt klar over det. På Tauferja på veg til byen var det ikkje fritt for at eg grua meg litt, seier ei av dei,- kva har eg meldt meg på? Men det var kjempefint, og me har ikkje angra ein dag på at me reiste. - I alt var det om lag 70 deltakarar frå ulike kyrkjelydar i Stavanger bispedømme, men alle var ikkje med på alt. Me vart kjende med mange nye, både dei som hadde vore på Ungdomsting tidlegare år, og dei som var med for første gong, slik som oss. Det var lett å koma i kontakt med folk, og me vart godt mottekne, seier dei. Tettpakka program Korleis var programmet? - Dagane var ganske tettpakka. Det gjekk slag i slag med foredrag, seminar og gruppedrøftingar med korte pausar imellom. Det vart og sett av litt tid til fritidsaktivitetar for å bli betre kjend Det var fleire foredrag og seminar på ungdomstinget. Her er dei tre frå Strand, på fyrste benk frå høgre Magnus, Bente og Astrid Helene. 12

13 Bente og Astrid Helene angrar ikkje på at dei blei med på Ungdomstinget og anbefalar fleire til å delta neste år på Vaulali. med kvarandre. Om kvelden var det bønnevandring. Det var ungdommane sjølv som stod for store delar av arrangementet, både band og songkrefter var sett saman av deltakarane. Elles var det nokre gjester innom, mellom anna biskopen og tre engelske ungdommar. Alkohol i kristne miljø - Ein stor del av tida vart nytta til arbeid med dei to hovudtemane på samlinga. Det eine temaet var «Alkohol i kristne miljø», og det andre var «Superkristen». Deltakarane vart delt i to grupper. Om lag halvparten arbeidde med det eine temaet, og andre halvparten med det andre. Alle me frå Strand var med på arbeidet med temaet «Alkohol i kristne miljø». Arbeidet gjekk føre seg både i plenum og i grupper, og dei som ville ha ordet, måtte gå fram på talarstolen og fekk på den måten øving i å stå framføre ei forsamling. Dette munna til slutt ut i ein resolusjon som ligg på bispedømmet sine nettsider, slik at dei som vil lesa heile resolusjonen, kan finne han der. Sette tankar i sving - Arbeidet med resolusjonen var med å setja tankar i sving hos oss, seier Astrid Helene og Bente. - Me håpar mange vil gå inn på nettet og sjå kva som står der. - Det vert peika på mange ting, mellom anna det å vera eit førebilete for andre, korleis ta seg av rusa ungdomar som kjem inn på klubben, bevisstgjera unge på deira forhold til alkohol, og ei utfordring til kyrkjelydane om å ta ein debatt om kva haldningar ein ynskjer å formidla i kristne ungdomsmiljø. - Den andre resolusjonen, «Superkristen», tek opp tema tru og tvil. Det vert understreka at det ikkje er kristne som er meir «supre» enn andre. Enten er ein kristen, eller så er ein det ikkje. Kan de tenkja dykk å reisa ein gong til? - Ja, det kan me. Det var kjempekjekt og veldig lærerikt. I tillegg vart me kjende med mange nye ungdommar, og me knytta nye kontaktar, fortel dei to jentene. - Til neste år er Ungdomstinget lagt til Vaulali 6. til 8. mars. og me oppfordrar fleire til å delta. Vaulali er jo ein flott plass, og er lett å reisa til for oss i Ryfylke, seier Bente og Astrid Helene til slutt. 13

14 Assyrisk helgenfeiring Det er mange assyriske flyktningar i kyrkjelydane våre. Fleire kom opprinneleg frå Irak, men hadde eit mellombels opphald i Syria før dei kom til Noreg. Den assyriske flyktningestraumen frå Irak ligg kanskje på over ein million sidan nittitalet. Lenge var Syria ein fristad for denne kristne minoriteten i Midtausten. Borgarkrigen dei siste tre åra har endra mykje på dette. No opplever fleire av våre sambygdingar igjen at familiemedlemmer lid stor naud pga. av terror og krigshandlingar. Med jamne mellomrom kjem det meldingar om slektningar og kjende som er i ytste naud, fleire er drepne. Dei sju brørne og mora blir dømd til døden av Antiochus IV. Laga av Giovanni Domenico Tiepolo. Tekst: Ole Dagfinn Østhus For dei assyrarane som freistar å slå rot her, har det indre samhaldet mykje å seia. Dei innbyrdes religiøse og kulturelle banda er framleis viktige, sjølv om fleire er godt integrerte. Innimellom får dei prestebesøk frå Sverige der assyrarane har eigne kyrkjelydar. Men dei har og markeringar i familiane. Utanom dei store høgtidene i kyrkjeåret, som dei har felles med oss, har dei og eigne helgendagar. Ein spesiell markering skjer første tysdagen i mai kvart år. Det er minnedagen for den heilage Shmuni. Denne dagen samlar mange assyrarar seg i heimane for å halda høgtid og fest.dei har førebudd seg godt med rikeleg av tradisjonsrik mat. Gode råvarer frå lam og kylling, korn, ris og grønsaker er stelt til med krydder som gir oss innfødde ei kjensle av å eta noko me aldri har smakt før. Spennande å smaka på det som kjem på tallerken. Utruleg godt er det. For assyrarane er det ein høgtideleg dag, dei har kledd seg opp. Det sosiale fellesskapet vert ivareteke. Feiring hos assyrarvener Dette året fekk me vera med å feira Mar Shmuni i heimen til Benjamin og Huda. No bur dei på Sola, men dei har fleire år bak seg på Hjelmeland. Benjamin arbeidde ei tid som kyrkjetenar, og var i fleire år med i kommunens tekniske arbeidsgjeng. Huda var m.a. reingjerar i kommunen. Etter at dei kom til Sola, starta Benjamin opp Sola Pizza. Han smiler når ein spør korleis drifta går. Han er tydeleg nøgd, men ein må verkeleg stå på, legg han til.denne tysdagen har fleire gamle kjende frå Hjelmeland funne vegen til Sola for å vera med å feira Sankt eller Mar Shmuni. Etter kvart kjem det mykje folk, naboar, assyrarar frå ulike kanter. Mat blir servert kontinuerleg ettersom folk stig på. Historia om den heilage Shmuni blir teken opp at, hennar martyrium blir fortalt endå ein gong. Språket deira, arameisk, ligg svært nært det Jesus tala med læresveinane sine. Når talet på dei som har passert dørstokken nærmar seg 20, er det tid for oss å seia takk for denne gongen. 14

15 Verten Benjamin saman med vener frå Hjelmeland. Huda, vertinna for kvelden. Kven var Mar Shmuni? I etterkant er det fleire tankar som melder seg. Kven var eigentleg denne helgenen? Den heilage Shmuni har ei stor rolle i den asyriske kyrkja. Ho var jøde og levde omlag 200 f. Kristus. Det blir fortalt om hennar liv i andre Makkarbearbok kap 7. I tida ho levde, var jødane underlagt eit grufullt framandherredøme. Mar Shmuni hadde sju søner, alle vart torturerte og drepne av syrarkongen Antiokus IV Epifanes. Medan mora såg på, vart sønene tekne, ein etter ein. Dei fekk skore tunga av, fleire kroppsdelar likeså, før elden tok dei. Ingen av dei ville fornekta trua si. Under torturen, som var så grov at me ikkje vil setja fleire detaljar på trykk, oppmuntra mora borna sine til å halda ut. Ho minna dei om Gud som var Herre over døden, og på oppstoda som venta. Shmuni og sønene vart til stor inspirasjon for det jødiske foket. Dei reiste seg og gjorde opprør mot framandherredømet. Israel vart eit fritt land igjen under makkabeerane i 164 f. Kr.Et hundreår seinare miste dei fridomen til romerane. Det var i året 63 f. Kr. Hendingane i Israel under romerane kjenner me. Historia om Frelsaren som kom og sigra over døden for å gi von til alle undertrykte. Forfølging og martyrium Assyrarane vart eit av dei første folka som kom til tru på Jesus. I kyrkja deira vart minnet om jødekvinna Shmuni teken vare på. Seinare fekk denne kvinna følgje av fleire andre kvinner og menn som fekk liknande status for sitt martyrium. Den 7. august har dei ein dag for alle martyrane sine. Desse markeringane er viktige. Den assyriske kyrkja med si historie tilbake til aposteltida, har gjennom skiftande tider vore konfrontert med forfølging og martyrium. Opp gjennom hundreåra har dei vore utsette for mange massakrar. Sidan talet har dei opplevd store massakrar i snitt kvart femtiande år. Følgjene er at mange av dei har flykta bort frå kjerneområdet nord i Irak. Berre i førre hundreår vart dei utsette for fleire massakrar. Den verste var under første verdskrig då meir enn hundre tusen vart drepne av tyrkarane. Akkurat no er mange i skvis mellom dei stridande gruppene i Syria. Viktig med markering No er assyrarane spreidde til land over heile kloden, til Europa, USA og Australia. I kampen for å overleva som folk og nasjon med eigen kultur, blir markering av helgenane deira svært viktige. Både Mar Shmuni og mange andre stod for verdiar som assyrarane vil løfta fram og halda levande i dag. For å ta vare på eigen identitet, styrkja sosiale, religiøse og kulturelle band, blir helgenfeiringa ekstra viktig. Det me fekk vera med på var berre ei delfeiring. Før mat og sosialt samvere, skulle ein eigentleg ha feira gudsteneste på fastande hjarte. Det gjer ein der forholda ligg til rette for det. Vi for vår del er imidlertid takksame for det me fekk vera med på. Fint å bli inkludert i eit nytt felleskap. Fint å få ta del i ny spennande lærdom om bakgrunnen til fleire av våre nye landsmenn og ein av deira store helgenar. 15

16 Med Eldfinn på vandring Det er 200 år sidan Norge fekk si eiga grunnlov i år. I Hjelmeland skal det feirast med ei jubileumsvandring frå Geisfjell til Årdal søndag 15. juni. Primus motor for markeringa som for mykje anna er kulturleiar i kommunen, Eldfinn Austigard. Inspirert av naturen i heia Det er ikkje første gongen Eldfinn drar kultur ut i naturen. Eg trur det er mange som likar kombinasjonen. For meg blir kultur meir folkeleg og ein del av livet når opplevingane er ute, og ikkje inne i ein sal. Eg har alltid likt å vera ute, gleda over naturen er vel medfødd. Familien hadde ei lita hytte ved Kaldavatnet, og der var eg mykje som barn. Seinare har eg fått mi eiga hytte i det området, og tar ofte ein tur dit. Eldfinn er kjend for alle dei utskorne figurane sine, troll og eventyrfigurar av alle slag. Det var kanskje oppe i heia han møtte dei? Det var kanskje det! Det er lett å bli inspirert der, i alle fall. Eg var godt vaksen då eg begynte på treskjerarkurs. Eg skulle laga ein liten hest på eit mangletre. Det blei altfor putle for meg, og eg fann ut at eg ville prøva å gjera grovarbeidet med motorsag! Slik kom arbeidet med eventyrfigurane i gong, og eg fekk etter kvart ei samling. Dette er det siste trearbeidet eg har begynt på, fortel Eldfinn. Tekst: Anbjørg Røyneberg Hia Foto: Sigve Hia Kommunane blei utfordra til å feira jubileet på ein eller annan måte. Eg har ein tendens til å prøva å dra det me steller med ut i naturen. Idéen til denne turen blei til etter å ha tenkt på fleire alternativ. Her er det lett å ta seg fram, det er traktorveg så å seie heile vegen, og i godt ver er det flott utsyn over bygda. Det er ein grei samlingsplass ved Geisfjell, der fylkesmann og ordførar skal halda tale. var svært interessert i å komma og delta! Det vil bli musikalske innslag fleire plasser langs vegen, og me vil setja opp paviljongar, slik at artistane får stå under tak. Det er jo ikkje slik at me kan garantera strålande ver, sjølv om det er i juni. Grillmat og kaffimat ordnar lokale lag med på siste del av vandringa, men framleis med godt utsyn! Me har rekna ut kva som er rimeleg tid å komma seg frå stasjon til stasjon, det krevst ikkje meir enn vanleg turfart. Det er ordna med busstransport tilbake til Geisfjell for å henta parkerte bilar. Eventyrskogen Koss hamna nokre av figurane i Eventyrskogen i Bønardalen? Eg hadde laga til ei rundløype der då eg var kulturformidlar i kommunen. Løypa blei kalla Kul-turen, og inneheldt litt informasjon om området, med gamle segner og lokalhistorie. Eg kom på at eg kunne setja ut nokre figurar i skogsdelen av løypa. Etterkvart blei folk mest interesserte i å gå i skogen, og eg blei inspirert til å setja ut fleire utskorne folk og dyr! Slik kom idèen om Eventyrskogen, og det var noko eg fortsette med i eigen regi. Etter litt fram og tilbake og ein kvileperiode, er eventyrskikkelsane nå tilbake langs ei rundløype i skogen. Kommunen har opparbeidd parkeringsplass og sett opp toalett, og gir tilskot til vedlikehald av «eventyrfamilien» som held til der. Lokale artistar og aktørar blei inviterte til å delta, og etter litt påtrykk, er det mange namn på lista. Ole Paus melde seg ikkje akkurat sjølv, men han 16 Dette kan bli ei storslått feiring av Norges Grunnlov. Me reknar med stor interesse for å oppleva ein flott tur kombinert med varierte kulturelle innslag! Mange av oss hugsar prinsessebesøket i Eventyrskogen, der prinsesse Märtha Louise fekk vandra på eventyrstien og lesa eventyr etterpå. Det har vore kon-

17 sert med lur og lokk, fjøsnissar med graut før jul, og påskehare på besøk. Mange er blitt glade i Eventyrskogen, det er eit populært turmål. Eldfinn fortel at figurane har fått stå i fred, men det blir fort slitasje på gamle tre med lav på greinene. Kanskje ei forsiktig oppmoding til å ferdast med litt varsemd, der, som elles i naturen? Glad i å skapa Eldfinn er glad i å skapa noko, det vitnar alle kunstverka hans om. Det siste eg har halde på med, er desse relieffa som bakgrunn for Peer Gynt og opplevingane hans. Eldfinn viser fleire vegger under halvtaket utføre huset, med Bukkerittet, Peer og Solveig. Eg er ikkje ferdig, og eg har tenkt å få fram Terje Vigen og kanskje nokre lokale segner. Eg må jo ha litt å gjera på framover! I eit triveleg uthus med vegger av naturleg trematerial står det ein del mindre utskorne ting, dyr, fuglar og skåler. Det er greitt å ha ein plass å setja det eg lagar, og ha ei lita utstilling. Her heng og eit krusifiks han har laga etter modell av det som heng i Røldalskyrkja. Det blei laga til ei førestilling der dei trong eit krusifiks. Aktørane hadde ikkje bruk for det etterpå, så det blei liggjande i kjellaren. Eg tenkte eg kunne hengja det opp her, i alle fall. Takksam for skaparverket Fleire av konsertane Eldfinn er med og arrangerer, er i ei av kyrkjene. Når eg går og ryddar etterpå, ofte åleine, opplever eg det godt å vera i det store kyrkjerommet. Eg har ofte sett meg ned for å kjenna på dette og følt korleis ein fin ro kan siga innover meg. Eldfinn blir tankefull og alvorleg når han snakkar om dette. Eg opplever ein guddommeleg tryggleik og fred. Elles er eg veldig glad i å vera på heiavandring, og ferdast ute. Av og til, kanskje helst når eg går åleine, kan eg kjenna ein inderleg takksemd for Guds fantastiske skaparverk, og for at eg kan få ta del i det. Slike gonger har eg nok ei betre gudsteneste i naturen enn den eg til nå har fått oppleva i eit kyrkjerom! Eldfinn trivst i naturen Kaldavatnet er Eldfinn sitt rike. 17

18 Hjelper syriske flyktningar i Libanon Laila Larsen reiste for eit par år sidan frå kateketstilling på Jørpeland til Beirut i Libanon der ho nå er engasjert i hjelpearbeid blant syriske flyktningar. Tekst: Trond Hjorteland Foto: Laila Larsen/teamet til UiO Gjennom arbeidet sitt i Ungdom i Oppdrag (UiO) har Laila Larsen blitt engasjert i hjelpearbeid blant syriske flyktningar i Libanon. Omfanget av syrarar som strøymer inn i Libanon er enormt. Laila fortel at FN estimerer talet til å vera litt over 1 million flyktningar, medan den libanesiske regjeringa seier at det er 2,3 millionar flyktningar i landet nett nå. Forskjellen mellom dei to tala er at FN bare tel dei som er registrert av FN, medan den libanesiske regjeringa tel både lovlege og ulovlege (uregistrerte) syrarar, opplyser ho. Kor mange av desse er kristne? Ingen veit kor mange kristne som har kome, men dei er ein liten minoritet. Eg har berre møtt ein familie til nå. Flyktningane lever under alle slags forhold. Dei er alt frå ekstremt fattige til veldig rike. Nokre har råd til å bu i leilegheiter, andre bur i improviserte telt. Andre igjen bur i fjøs eller uferdige bygningar. Beirut fløymer over av syriske tiggarar, og det er vanskeleg å finna arbeid for dei. Møte med moskeen Laila sitt team har stort sett besøkt flyktningane og tatt med seg mat, klede og hygieneartiklar. Dei har delt små bibelhistorier og bede for familiane. Eit par gonger har dei hatt program for barna i flyktningeleirane med leik, song og forteljingar om Jesus. Har du ei historie frå møte med flyktningar som har gjort inntrykk på deg og som du kan dela? Laila Larsen (t.h.) og teamet hennar deler ut klede til syriske flyktningar. Ei av historiene er frå ein moské me besøkte, der nye flyktningar overnatta dei første dagane før dei fann eit nytt husvære. Me hadde hatt eit par dagar i dette området og bestemte oss for å gje dei siste sekkene med klede til dei som måtte vera i moskeen nå. Sist gong Abner, leiaren i teamet vårt, hadde vore der, var det fem seks menneske som budde i moskeen. Då me kom denne gongen, var dei over 30. Dei inviterte oss på kaffi, og me fekk lov til å be for dei. Andre gongen me kom hadde me med oss mat, og leiaren for moskeen tok Abner til sides og sa: «Alle som gjev oss noko forventar å få noko 18

19 Olsok i Årdal gamle kyrkje Så glad kan ein bli for eit par sko! tilbake. De er annleis, de gjev utan at eg må gje noko til gjengjeld. Eg har lyst til å læra meir om Jesus.» Be og gi Kva kan me i Norge bidra med? Bøn! Be om at syrarane skal møta Jesus medan dei er i eksil, og at dei vil ta han med seg tilbake til Syria og byggja opp att landet basert på verdiane i Guds rike. Be om at Guds rike skal koma til Syria, og at dei ulike partia vil koma til ei fredeleg løysing, ikkje folkemord på dei som tapar krigen. Be om visdom og handlingskraft for den libanesiske regjeringa. Dei kan ikkje hanskast med flyktningestraumen. Be om at Gud vil senda fleire arbeidarar, særleg til Nord- Libanon, sidan ingen torer dra dit. Be om vern for dei kristne arbeidarane, både fysisk og åndeleg, oppfordrar Laila. Det er også mogleg å gje økonomisk støtte til kjøp av biblar, sekker med mat og hygieneartiklar. For meir informasjon, ta kontakt med kyrkjekontoret. Av Olav Frantzen Tradisjonen tru er det også i år konsert og gudsteneste i Årdal gamle kyrkje på olsokkvelden 29. juli. Har du vore der før, så kjem du sikkert igjen. Har du ikkje vore der, så er du ekstra velkommen til ei god oppleving i kyrkja som snart er 400 år gammal. Dei siste åra har mange funne vegen til Årdal gamle kyrkje på olsokkvelden. Her skjer det noko spesielt. Først og fremst er det ein kort kvalitetskonsert og ei fin gudsteneste, men det er og ei reise tilbake i tid, ei oppleving av å stå i ein samanheng med generasjonar før oss. Det er sjølvsagt ingen direkte kopling mellom olavsdagen til minne om heilag- Olav, og denne kyrkja frå 1600-talet, men me knyter likevel banda mellom fortid og nåtid gjennom å feira gudsteneste denne dagen i den eldste bygningen i Hjelmeland. Her gjekk årdalsbuen til gudsteneste i nesten 200 år av dansketida. Her var dei i 1814, mirakelåret i norsk historie, og her var dei gjennom unionstida fram til 1905 og heilt fram til nyekyrkja vart tatt i bruk i Her høyrde dei prestar som snakka latin og dansk som dei sikkert forstod lite av, men dei kunne i alle fall sjå på alle bileta på veggene og i taket, og dei kunne studera altarbiletet og preikestolen, utskore av Tomas snekker og måla av Gotfried Hendtzschel. Kyrkja var den sentrale samlingsplassen for folket, og i periodar var det frammøteplikt til gudstenestene. Slik er det ikkje i dag, men me kjem likevel saman for å lytta til musikken, delta i songen, høyra Ordet forkynt, og kjenna at her høyrer eg til, her er det godt å vera i ei kort kveldsstund sjølv om benkene er harde og vonde å sitja i. Det gløymer du fort når du sit der og høyrer den spinkle lyden frå ei eldgammal kyrkjeklokke, og når dei første tonane fyller rommet. I år er det musikarane Kristin Sandvik Halgunset og Øystein Haga som har konsert frå kl til Dei syng, og spelar fløyter, harpeleik og ocariner. Deretter er det gudsteneste ved prost Sigrid Sigmundstad og musikarane. Det er ikkje inngangspengar til konserten, men det er kollekt til kyrkjemusikalsk arbeid i Hjelmeland. Velkommen skal du vera! 19

20 MIN SALME Av JONE KVAME Min salme? Det er på eit vis fleire salmar, alt etter situasjon og tilstand. Når det eksempelvis går mot nasjonaldagen 17. mai, tronar fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» som min suverene favoritt. Så majestetisk og så praktfull i omtanke for folk og land! Eg har i mange år hatt høve, kraft og helse til å få ferdast mykje på høge toppar og flotte utsiktspunkt, både i inn- og utland. Det har ofte gitt meg overveldande opplevingar. Særleg ein nasjonal topp står for meg i ein eigen glans: Blyvarden på grensa mellom Hordaland, Buskerud og Telemark. Der har eg opplevd membranen mellom jord og himmel særleg «tynn». I den majestetiske omgjevnaden og det grenselause utsynet under himmelrommet som katedral, der må eg gi meg over og utbryte: «O store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord» (Salmeboka nr. 284). Denne salmen er med meg på min vandring. Det er min salme. O store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord, ser universet med de mange baner og vet alt liv oppholdes ved ditt bord. Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Når jeg i skriften ser de mange under som Gud har gjort fra Adams første tid, og ser hvor trofast Herren alle stunder har ført sitt folk igjennom livets strid. Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Når jeg så vet at Kristus lot seg føde, ja, at han gikk omkring og gjorde vel, inntil han sonet verdens synd og døde og oppstod for å frelse hver en sjel. Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Når så til slutt hvert tidens slør må falle, og troens mål er nådd, så jeg får se, vil evighetens klokker sjelen kalle for tronen mellom skaren hvit som sne. Da bryter lovsang ifra sjelen ut: Takk, store Gud, takk, store Gud! Bli med gjennom ein kortversjon av Alpha-kurset ALPHA-kurset er for: - dei som ynskjer å undersøkja kva den kristne trua er. - dei som har ei tru dei ynskjer å børsta støvet av. - nye kristne. - nye i kyrkjelyden. Det er totalt 14 leksjonar i kurset. Dei gjer innblikk i dei viktigaste sidene av den kristne trua. I Preikestolen vil me skriva om nokre emne i kvart nummer. Den svenske forfattaren Stig Johansson skriv i eit dikt: Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet. Men når du før eller seinare innser dette, dukkar spørsmålet opp: Korleis skal eg få det beste ut av resten av livet? Den tiande leksjonen tar opp akkurat dette emnet. De har sikkert sett reklamen som seier: FORDI DU FORTENER DET, og eg som er godt vaksen, får av og til høyra: Slapp av og kos deg no, bestefar, du har då jobba lenge nok. Og i annonsane i pensjonistblad står det titt: REALISER DRAUMANE DINE. Ja, det er rart kva seljarar vil eg skal drøyma om. No er det ikkje noko gale i å kjøpa noko unyttig du har lyst på, eller dra til Langt-vekk-istan og oppleva eventyret. Men et du blautkake kvar dag, vert du nok lei slik kost. Då vert det likevel ein god del kvardagar i løpet av eit liv. Denne tiande leksjonen handlar om korleis du kan gjera dei òg til gode dagar for deg sjølv og andre. Ellevte leksjonen tar opp temaet: Korleis kan eg stå imot det vonde? Om det vonde er personifisert i ein fyr med hestehov osb. er heller tvilsamt. Me finn ikkje nokon slik omtale i Bibelen. Men Bibelen er heilt klar på at Det Vonde eksisterer: Det står om djevelen i Det gamle testamentet, Jesus vert freista av djevelen, og apostelen Peter malar han med brei pensel i eit av breva sine: Motstandaren dykkar, djevelen, går omkring som ei brølande løve og leitar etter nokon å sluka. Korleis kjempa mot ei slik løve? Bibelen gir eit bilete som svar: Ta på dykk heile Guds rustning, skriv Paulus. Framlegg til korleis du i praksis kan gjera det, får du på eit Alpha-kurs. Jon V. Engeland 20

21 Full rulle på Furutangen Madelen, Eilin og Heine har vært deltakere på påskeleir på Furutangen. Serine har vært leder. Vi har vært litt uheldige med været, men vi har hatt stor glede av å være på leir, forteller jentene. Heine Rene Rørheim og Serine Dyrskog bak, Madelen Kvame og Eilin Thomsen foran. Lillann Thorsen Skår og Maren Bergsten Nessa. Tekst: Lillann Thorsen Skår og Maren Bergsten Nessa. - På Furutangen har vi storkost oss. Vi har 13 ledere som er med og hjelper slik at det blir leir. Det var mange koselige deltagere som kom, 45 i alt, fra 2. 7.klasse. Her på Furutangen har vi forskjellige aktiviteter. Denne helga har vi hatt påskeverksted, sporlek, lørdagskos og underholdningskveld. Hva er det beste med Furutangen? - Å få nye venner, sier Heine. - Å bli kjent med alle barna og kose seg sammen med dem, kommenterer leder Serine. Hva har vært det kjekkeste på leiren? - Alt, sier Eilen med et stort smil. - Å være med venner, sier Madelen. Hva har dere lært på leiren? - At Gud alltid er glad i oss uansett. Og vi har lært hvordan vi kan fortelle andre om Jesus slik at de også kan tro på ham. Vil dere komme tilbake til Furutangen? - Ja, roper alle fire. Vi håper de forteller det videre til andre, så det kommer flere kjekke deltakere på neste leir. Vaulali ein kjekk leirplass! Johannes Våge og Benjamin Valheim frå Årdal har vore på påskeleir på Vaulali. Her skriv dei litt om korleis det er å vera på leir der: - Her på Vaulali er det fullt av aktiviteter å finne på, det er stappfullt av program og møter. Lederane er snille, hjelpsame og morosame, men mest av alt er dei lette å snakke med viss du har det vondt, eller bare har lyst å snakka med nokon. I kiosken er det masse som er til salgs. Nesten alt er snop, men det er også brus. På rommet er det dusj og toalett, og i nokre rom er det hems. Det er godt møblert med senger, skap, og speil. Johannes Våge og Benjamin Valheim synes det er kjempekjekt å vera på leir på Vaulali! Foto: Anbjørg Røyneberg Hia Det er flinke kokkar som lager god mat. Det er ein sal og ei stue i første etasje. Det er til saman 20 soverom i heile bygget. Ute er det 6 reiler og ein rennebane. Det er også komme eit hus med leiker i, som for eksempel bordtennis. Her lagar me også ting som me kan ta med heim etter leiren. - Me likar veldig godt å vera på leir på Vaulali. Me vil gjerne reisa tilbake på sommarleir, og håpar mange andre og får lyst til det! 21