Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter
|
|
- Lisa Rasmussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter 1. Bakgrunn På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot biologisk mangfold. Globaliseringen og den stadig økende internasjonale handelen fører til at flere og flere fremmede arter blir introdusert både med hensikt og utilsiktet. Internasjonal skipsfart er en svært viktig spredningsvei for fremmede marine arter, gjennom bruk av ballastvann og ved begroing på skipsskrog (Ruiz m.fl., 2006; Floerl m.fl., 2013). Ikrafttredelse av ballastvannskonvensjonen vil være et tiltak som vil motvirke spredning av organismer som spres med ballastvann, men konvensjonen er ikke rettet mot å redusere begroingsproblematikk. Ved å følge trender i fremmede marine arter samtidig som tiltak settes i verk, har man muligheten til å undersøke det relative bidraget til ballastvann kontra begroing på skrog (se Ruiz m.fl., 2006). Flere studier peker også på at lokal og regional skipstrafikk, som for eksempel små og mellomstore fritidsbåter og fiskefartøy, kan være viktige vektorer for sekundær spredning av fremmede marine arter (Minchin, 2007; Murray m.fl., 2011; Lehtiniemi m.fl., 2015). Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter har til nå ikke vært en prioritert oppgave, til tross for at behovet for dette er stort (Johannesen m.fl., 2010). I Norge er det i dag størst sannsynlighet for at fremmede arter slår seg ned langs kysten av Sør-Norge. Dette har sin årsak i at et stort antall dørstokkarter (arter som kan forventes til landet) har etablert seg i våre naboland lengre sør. Mange av disse er tilpasset temperaturer som finnes i sørlige deler av landet vårt. I nordlige deler er det få fremmede marine arter som per dags dato har etablert seg, men det er sannsynlig at risikoen vil øke her i takt med økt økonomisk aktivitet og med klimaendringene (Floerl m.fl., 2013; Husa m.fl., 2014). En kostnadseffektiv og tiltaksrettet overvåking må derfor i første omgang konsentrere seg om områder forbundet med høy risiko for introduksjon og spredning av fremmede marine arter. Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter kan være kostnadskrevende, spesielt i et land som Norge som har en lang kystlinje og mange ulike habitater. I Norge er flere ulike metoder brukt til å kartlegge og overvåke fremmede marine arter, hvor enkelte aktiviteter er rettet mot spesifikke arter, for eksempel Kongekrabbe (Sundet, 2010) og Stillehavsøsters (Bodvin m.fl., 2014). Undersøkelser har også vært utført i områder som mottar mye ballastvann og som derfor er forbundet med høy risiko, slik som oljeterminalene, f.eks. Mongstad og Kårstø (Heggøy m.fl., 2008). Sandvik og Sæther (2012) anbefaler at for å kunne gi mer kunnskap om spredning og effekter av fremmede arter bør kartlegging og overvåking ligge i områder forbundet med høy risiko og stasjoner som velges ut for overvåking må ligge fast og ha en årlig oppfølging. Dette er bl.a. viktig for å kunne gi relevant informasjon til Artsdatabankens økologiske risikovurdering (Gederaas m.fl., 2012). Den metodikken som er foreslått i Sandvik og Sæther (2012) er også relevant for å kunne få en tidlig varsling av nye fremmede marine arter (nye introduksjoner eller sekundær spredning fra naboland). 1
2 I de senere årene har flere lavkostnadsmetoder blitt utviklet som gjør det mulig å undersøke områder som er spesielt utsatt for introduksjon og etablering av fremmede marine arter (e.g. Minchin, 2007; Gittenberger og Moons, 2011). For eksempel, Minchin (2007) utviklet og testet en metode for kartlegging av fremmede marine arter knyttet til kunstig substrat i marinaer og småbåthavner. Husa m.fl. (2012) var den første undersøkelsen i Norge som brukte denne metoden til en rask kystkartlegging av utvalgte havner i Hordaland i 2010, og den er senere gjennomført i flere områder, hvor metodene har inkl. bl.a. strandsøk, dykking (Husa m.fl. 2012; 2013; 2014). En annet eksempel på internasjonalt utprøvd metode er å sette ut PVC paneler eller tre-blokker som står og samler arter (se Ruiz m.fl., 2006; Gittenberge og Moons, 2011). For å kunne følge med på spredning og effekter på stedegne arter over tid er det et behov å utvikle og teste kostnadseffektive standardiserte metoder for Norske forhold, slik at man kan sammenligne områder over tid og etablere et kunnskapsgrunnlag. Forskning viser at deteksjonsraten, dvs. sannsynligheten for å oppdage en gitt art, er en nøkkelparameter i kartlegging og overvåking (Sandvik og Sæther, 2012). Tradisjonelt har denne parameteren vært mest undersøkt i studier på vertebrater, men det er økt fokus på denne viktige parameteren også for andre taxa. Mange kartleggings- og overvåkingsprogram bygger ofte på at sannsynligheten for å påvise en art er lik 1. Flere studier viser at deteksjonen bl.a. er ulik mellom arter og i forhold til hvilken metodikk som brukes, noe som kan ha stor betydning for beregning av f.eks. abundans, utbredelse eller artsrikdom (Kellner og Swihart, 2014), og dermed være viktig for forvaltningen. Innen marint miljø er det økt fokus på kartleggings og overvåkingsmetoder som tar eksplisitt hensyn til deteksjon (Issaris m.fl., 2012; Katsanevakis m.fl., 2012) Formålet med prosjektet er å utvikle en kostnadseffektiv metode for overvåking av spredning og effekter av et utvalg marine fremmede arter som opptrer på kunstige menneskeskapte anlegg. Prosjektet skal ta utgangspunkt i eksisterende kartleggingsmetodikk og videreutvikle denne slik at denne også tar hensyn til deteksjonsfeil og tetthet for et utvalg etablerte målarter og dørstokkarter forbundet med høy risiko. Videre skal metoden kunne analyseres slik at man kan si noe om faktorer som fører til risiko for spredning av fremmede marine arter, slik at forvaltningen kan iverksette tiltak. 2. Studieområde og metode: 2.1 Valg av studieområde og antall stasjoner Prosjektet skal fokusere på områder med kunstig substrat slik som havner, marinaer og moloer med tilknyttede naturlige habitater (se Minchin, 2007; Husa m.fl., 2013). Prosjektet skal legges til området i ytre og indre Oslofjord, hvor stasjonene skal starte i Østfold ved svenske grensen og løpe derfra og inn i indre Oslofjord. Stasjoner på begge sider av fjorden skal vurderes. Prosjektet skal ta hensyn til hvor stasjonene som ble kartlagt i Husa m.fl. (2013) ligger, slik at overlappen blir best mulig. Utvalget av stasjoner skal også ta hensyn til kriteriene lagt i kravene til metodene (se under). Tilbudet skal inkludere en vurdering på antall stasjoner som vil være realistisk å inkludere i prosjektet, hvor det skal vurderes om man kan ha en mer detaljert overvåking på et 2
3 utvalg av stasjonene (se punkt 2.3, eksperter vs. frivillige). Prosjektet skal først og fremst konsentrere seg om områder med høy risiko, men skal også inkludere stasjoner med lavere risiko. 2.2 Metode Del 1 Kort litteraturstudie Prosjektet skal gjennomgå eksisterende litteratur når det gjelder hvilke fremmede marine arter som er påvist i Oslofjord- regionen. Oversikt over disse artene skal så sammenstilles med hvilke arter som finnes i Norge som helhet. Resultatene skal presenteres i en tabell. Denne del oppgaven skal være kort men gi en oppdatert kunnskapsstatus. Del 2 Krav til metoden I Gederaas et al. (2012) er 30 marine fremmede arter risikovurdert. Denne økologiske risikovurderingen klassifiserer fremmede arter etter invasjonspotensial og økologisk effekt. Metodene som foreslås i prosjektet skal utformes slik at relevante data for kriteriene for den økologiske risikovurderingen inkluderes. Prosjektet skal i størst mulig grad følge de anbefalingene gitt i Sandvik og Sæther (2012), slik at metodene gir pålitelige anslag av fremmede arters spredningshastighet og økologiske effekt, bl.a.: Utvalget av arter skal bygge på Sandvik m.fl. (2012), Gederaas m.fl. (2012) og målartene i Husa m.fl. (2013). De utvalgte artene skal medføre høy risiko for biologisk mangfold. Det skal vektlegges et utvalg arter i risiko kategori potensiell høy risiko (PH), høy (HI) og svært høy (SE). Fremmede arter med store spredningshastigheter og etableringssannsynligheter bør imidlertid overvåkes, selv om de antas å ha små økologiske effekter (PH 4,1). I tillegg skal prosjektet legge opp til en metodikk der også et utvalg relevante dørstokk arter forbundet med høy risiko skal sees etter. Det bør også legges vekt på målarter som lett lar seg identifisere både av eksperter og parataksonomer. Ukjente eller usikre arter skal samles inn og artsbestemmes Forekomst og tetthet av stedegne arter som kan forventes å påvirkes av den fremmede marine arten. Her bør trua arter og nøkkelarter prioriteres (forekomst og tetthet, hyppighet eller dekningsgrad). Overvåkinga bør skje langs transekter med faste overvåkingsflater. Både tilstedeværelse og fravær (ikke oppdaget) av de utvalgte artene skal kartlegges (se Sandvik og Sæther, 2012). Deteksjonsraten av de foreslåtte målartene skal undersøkes. Den fremmede artens bestandstetthet eller størrelse på stedet. For fastvoksende organismer som vokser flekkvis er også forekomstenes størrelse (areal) viktig. Evt. forvaltningstiltak må tallfestes (eks. fjerning) Miljøbetingelsene på stedet (eks. salinitet, temperatur, dybde, bunnforhold) Arbeidsinnsats per overvåkingsflate og periode, f.eks. som antall persontimer og som areal som ble kartlagt. Dette for å kunne korrigere for eventuelle variasjoner i deteksjonsraten i etterkant. I tillegg skal metoden inkludere: 3
4 Ved utvalg av flater i hver eller i et utvalg stasjoner kunne undersøke spredning over tid fra kunstige substrater på menneskeskapte anlegg og til omkringliggende naturlige habitater. Den årlige innsamlinga på stasjonene skal kartlegge og overvåke marine stedegne arter, marine fremmede arter og ukjente/usikre arter. Prosjektet skal gjøre en vurdering hva som vil være den mest hensiktsmessige metodikken å kartlegge stedegne arters forekomst og tetthet, hyppighet eller dekningsgrad (eks. transekt og ruteanalyser). Dette skal gjøres for at effekten av fremmede arter kan kvantifiseres over tid. PVC plater og / eller treblokker skal legges ut i de stasjonene som velges ut slik beskrevet i Ruiz m.fl. (2006) (se også Gittenberger og Moons, 2011). Tilbudet skal konkret beskrive hvilke metoder som inkluderes og hvordan disse vil gi en kostnadseffektiv overvåking og et best mulig grunnlag for å følge trender over tid (se også hensyn som må tas i punkt 2.3). 2.3 Uttesting av metodikken Deteksjonsraten er en parameter som kan ha stor påvirkning på estimatene av målparameterne (Sandvik og Sæther, 2012). Dette gjelder ikke bare når deteksjonsraten er liten men også når denne er variabel. Det er derfor viktig at overvåkningsinnsatsen holdes mest mulig konstant og at denne kvantifiseres i tid og rom. Prosjektet skal derfor gjennomføre uttesting av ulike innsamlingsmetoder (se del 1) og intensiteter for å få kartlagt deteksjonsraten for de utvalgte målartene (jf. kravene til metodikk over og i Sandvik og Sæther, 2012). Prosjektet skal også vurdere deteksjonsraten på potensielle dørstokk arter. Det er mulig at ulike innsamlingsmetoder må kombineres for å oppnå en akseptabel deteksjonsrate. Iflg. Sandvik og Sæther (2012) bør ikke deteksjonsraten være lavere enn 0,8. Det bør også undersøkes om deteksjonsraten kan variere mellom kartleggere og mellom stasjoner (eks. ulike substrat). Det er viktig at det undersøkes forskjellen mellom frivillige deltakere og eksperter, hvor også hensynet til antall deltakere tas hensyn til (se f.eks. Issaris m.fl. 2012). I tillegg skal relevante abiotiske forklaringsvariabler som salinitet og temperatur samles inn på hver stasjon, samt at det på alle stasjoner skal samles inn data som belyser noe av skipstrafikken (eks. antall båtplasser (inaktive og aktive), størrelse og type båter, alder på marina). Tilbudet skal beskrive hvordan denne parameteren er planlagt undersøkt i prosjektet (i.e. studie design og analyser), på hvilke målarter og hvilke aktiviteter som legges til hvilke deler av de 2 årige prosjektet. 2.4 Analyse og anbefalinger Resultatene skal statistisk analyseres, slik at prosjektet kan beregne deteksjonsraten for de ulike målartene og hvilke variabler som kan forklare tilstedeværelsen av fremmede marine arter. Prosjektet skal også vurdere spredningen i forhold til potensielle effekter på 4
5 stedegne arter og naturtyper, og hvordan erfaringene fra prosjektet vil gi relevante data for kriteriene i Gederaas m.fl. (2012). Prosjektet skal med de erfaringer som er gjort, mhp. deteksjon, anbefale en kostnadseffektiv tiltaksrett overvåking for et utvalg fremmede marine arter og vurdere om denne kan stratifiseres mhp. metodikk og/eller inkludering av andre typer innrapportering (eks. bruk av parataksonomer/frivillige) (se diskusjon i Sandvik og Sæther, 2012). Vurderingen skal også inneholde en statistisk vurdering av hvor mange stasjoner som skal til for å oppdage trender over tid. Avslutningsvis skal prosjektet anbefale et minimumsnivå og et anbefalt nivå for en tiltaksrettet overvåking av fremmede marine arter i studieregionen (inkl. antall stasjoner og synergier med annen kartlegging og overvåking), og hvilke lokaliteter (stasjoner) som bør inkluderes. 2.5 Leveranser: Digitale kartdata skal leveres i henhold til det til enhver gjeldende SOSI format (disse skal inneholde all relevant metadata knyttet til kartleggingen og som kan knyttes til bla. metode og registrerte arter) Stedfesting skal angis i UTM koordinatsystem (WGS84/EUREF89). Datumsone skal oppgis. Det skal leveres herbariedata til de vitenskapelige samlingene (eks. NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim). Alle data skal samles inn i forhold til Darwin Core 2 standarden og skal leveres innen november hvert år til Artsobservasjoner eller Artskart (se Gode fotografier av alle registrerte fremmede marine arter Delrapport 20 februar 2016 Sluttrapporten for det 2 årige prosjektet skal leveres 20 februar Referanser: Bodvin T, Jelmert A, Mortensen S Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på 6 utvalgte lokaliteter. Prosjektrapport Havforskningsinstituttet. Buschbaum, C, Lackschewitz, D., Reise, K Nonnative macrobenthos in the Wadden Sea ecosystem. Ocean & Coastal Mangement 68: Floerl, O., Rickard, G., Inglis, G. & Roulston, H. (2013). Predicted effects of climate change on potential sources of non-indigenous marine species. Diversity and Distributions, 19, Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Gittenberger, A., Moons, J:J:S Settlement and possible competition for space between the invasive violet tunicate Botrylloides violaceus and the native star tunicate Botryllus schlosseri in The Netherlands. Aquatic invasions 6: Heggøy E, Johansen P-O, Botnen H, Olenin S, Husa V, Jelmert A Kartlegging og overvåkning av fremmede marine arter. Fisken og Havet 12/
6 Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Floerl O, Brattegard T, Rokkan-Iversen K, Glenner H, Bruntveit L På jakt etter fremmede marine arter i Narvik hamn. Rapport fra Miljødirektoratet M Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning. Husa V, Heggøy E, Sjøtun K, Agnalt A-L, Johansen P-O, Glenner H, Hatlen K a. Kartlegging av fremmede marine arter i Hordaland. Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning. Husa V, Heggøy E, Agnalt A-L, Sjøtun K, Svensen R, Rokkan-Iversen K, Alvestad T b. Kartlegging av fremmede marine arter i Rogaland. Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning. Issaris m.fl Occupancy estimation of marine species: dealing with imperfect detectability. Marine Ecology Progress Series 453: Johnsen m.fl. (2010). Kartlegging og overvåkning av fremmede skadelige arter i Norge. NIVA rapport lnr Katsanevakis m.fl Monitoring marine populations and communities: methods dealing with imperfect detectability. Aquatic Biology 16: Kellner, K.F. og Swihart, R.K Accounting for imperfect detection in ecology: a quantitativ review. PLOS ONE9: e Lehtiniemi, M. m.fl Dose of truth Monitoring marine non-indigenous species to serve legislative requirements. Marine Policy 54: Minchin D Rapid coastal survey for targeted alien species associated with floating pontoons in Ireland. Aquatic Invasions 1: Murray, C.C, Pakhomov, E.A., Therriault, T.W., Recreational boating: a large unregulated vector transporting marine invasive species. Diversity and Distributions: Doi: /j x Ruiz, G.M. m.fl Biological invasions in Alaska s coastal marine ecosystems: establishing a baseline. United States fish and wildlife service report. 112 pp. Sundet Kongekrabbe. Havforskningsrapporten
Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken
Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Ann-Lisbeth Agnalt & Vivian Husa Foto: A.-L. Agnalt Foto: V. Husa Foto: L.L.Jørgensen Fremmed art (invasive, alien, non-indigenous, exotic) En
DetaljerFremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.
Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Anders Jelmert T. Bodvin, S. Gollasch, V. Husa, G.I. van der Meeren P. Nordling,, I.K. Sjøtun, H. Steen, J. Sundet Kunnskapsstatus: Internasjonal
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerStatus for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet
Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato:
DetaljerFremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning
Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?
DetaljerKartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune
Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:
DetaljerKartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke
Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke RAPPORT NR. 7/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: postmottak@fmoa.no
DetaljerStillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?
Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,
DetaljerArtsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "
Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerNasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord
Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerStad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning
Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket
DetaljerMandat. Artsdatabanken har ansvar for:
Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerNatur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerHøringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER
Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerKartlegging og overvåking av fremmede arter
Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerNS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata
NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerNaturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerHva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?
Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk
DetaljerSoneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
DetaljerKorallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet
Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev
DetaljerStor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007?
Veien fra Svartelista 2007 2011 Artsdatabankens rolle og eksisterende kunnskap for ny generasjon kriteriesett. KRITERIESETT Grønn galla Oslo 25-26.11.2009 Lisbeth Gederaas 1. versjon 215 av 2485 risikovurdert
DetaljerHavforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)
Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning
DetaljerNye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?
Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt? Rolf A. Ims Institutt for Arktis og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø Basert på: Evaluering av TOV: Ims et al. 2010. DN-utredning 9-2010
DetaljerKartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal
Kartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal Hertzberg, M.K., Olberg, S. & Olsen, M. BioFokus-notat 2017-17 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oxer Eiendom Asker Panorama kartlagt
DetaljerGlobal Biodiversity Information Facility (GBIF) Seminar: Forvaltning av naturdata
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Seminar ved KLIF konferansesenter på Helsfyr i Oslo Global Biodiversity Information Facility (GBIF) Seminar: Forvaltning av naturdata Dag Endresen GBIF Norge, Naturhistorisk
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerKartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune
Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2017 N30 Dato: 31.01.18 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED NY REGULERINGSPLAN
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerEffekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerHva er Oslofjordens økonomiske verdi?
Hva er Oslofjordens økonomiske verdi? - eksempler og tanker om et blågrønt økosystemregnskap David N. Barton (NINA), Wenting Chen (NIVA), Kristine Grimsrud(SSB), Ståle Navrud (NMBU) Oslofjorden i fare?
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerForundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerArter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~
DetaljerResultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning
Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog
DetaljerEndringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?
Brattegard-rapporten, ny oppdatering i 2017: Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Torleiv Brattegard, UiB Marine tall: Fastlands-Norge: 323 808 km² Norsk kontinentalsokkel: 2 039 951
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder
Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerVeiledningsmateriale og fordyping
Veiledningsmateriale og fordyping Litteraturtips: Informasjon om «norske planter» og norsk materiale: Det finnes per tid ikke mye samlet informasjon under dette tema men et tips er å søke i listen over
DetaljerDersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerOppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Nasjonal strategi Svartelisten et verktøy Lokal HP Regional HP Lokal HP Tverrsektoriell strategi St. melding 14 Natur for livet Tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer 2019-2023
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt
DetaljerSaksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter
Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,
DetaljerDetaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
DetaljerForskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet
Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i
DetaljerNasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,
Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, 03.12.2013 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) En av våre 4 store ferskvannsmuslinger Kan
DetaljerPlassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold
RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerHvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.
Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerNaturmangfold på nett tips om kartverktøy
Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige
DetaljerOppstart marin verneplan
Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerPROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Varde-Eiendom AS Regulering Husvikholmen PROSJEKTNUMMER 10205086 PROSJEKTLEDER Timothy Pedersen OPPRETTET AV Sondre Andre Ski og Jan Terje Strømsæther DATO KVALITETSSIKRET AV Frode Løset
DetaljerLene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerKartlegging av fremmede marine arter i Hordaland
UTREDNING DN-utredning 2-2012 Kartlegging av fremmede marine arter i Hordaland Oppdragsgiver: Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold Kartlegging av fremmede marine arter
DetaljerFerjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
DetaljerI forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerOvervåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN
Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste
DetaljerTilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,
Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerRisiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning
Detaljer