Innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall
|
|
- Mette Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidstilsynet forebygger helseskader best. nr. 546 VEILEDNING Veiledning til Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: Ordrefaks: Sentralbord: E-post: Publikasjonene kan også bestilles over internett: eller arbeidsmiljøloven Innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall ØT ARBEIDSTILSYNET Direktoratet for arbeidstilsynet Chr. Krohgs gate 10, 0186 Oslo Pb Dep., 0032 Oslo
2 Utgitt oktober 1997, Direktoratet for arbeidstilsynet Boks 8103 Dep., 0032 Oslo September 2004 Veiledningen er revidert. De mest omfattende endringene er å finne i kapittel 1.4 om definisjoner, kapittel 2 om eksponering for mikroorganismer og kapittrel 7 om renovasjonsbilen.
3 Innhold Forord Innledning Arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter Verne- og helsepersonalets oppgaver Systematisk HMS-arbeid (Internkontroll) Definisjoner Eksponering for mikroorganismer Tilrettelegging av arbeidet Arbeidstøy og personlig verneutstyr Grunnregler for god arbeidsteknikk Avhentingsstedet Renovasjonsbilen Hygiene Vedlegg: Huskeliste ved kartlegging av arbeidsmiljøet
4 Forord Veiledningen informerer om hvordan arbeidsmiljølovens regler kan følges i praksis. Veiledningen gir ikke bindende regler, men forteller hvordan Arbeidstilsynet tolker og praktiserer de kravene loven stiller i forbindelse med de arbeidsmiljøforhold som veiledningen omhandler. Der veiledningen bruker ordet skal eller må, betyr det at arbeidsmiljøloven eller forskrifter stiller krav. Veiledningen stiller ikke selvstendige krav, men refererer hvilke krav loven stiller i de forskjellige tilfeller. Der veiledningen bruker ordet kan eller bør, betyr det at Arbeidstilsynet tolker og praktiserer loven slik veiledningen viser. Andre løsninger kan også oppfylle lovens krav. Arbeidsgiveren har ansvaret for at lovens krav er oppfylt. Dersom veiledningen følges, kan man regne med at lovens vernemessige standard på det aktuelle feltet er dekket. Veiledningen vil normalt bli lagt til grunn for Arbeidstilsynets pålegg. Bakgrunn og formål For å redusere de belastningene på miljøet som tradisjonell håndtering og innsamling av husholdnings- og næringsavfall innebærer, er systemer for innsamling og behandling av husholdnings- og næringsavfall i dramatisk endring. Dette medfører store forandringer for arbeidsmiljøet. Kildesortering, økende bruk av anbud, større krav til tempo og lønnsomhet sammen med krav til gjenvinning og gjenbruk, skaper nye arbeidsplasser med nye eksponeringsmønstre og nye arbeidsmiljøproblemer. De som arbeider med innsamling, sortering og ulike former for behandling av husholdnings- og næringsavfall, kan bli utsatt for en økt risiko for luftveis- og mage/tarm-plager. Høye konsentrasjoner av støv, 4
5 bakterier og soppsporer i luften er blant årsakene til dette. Undersøkelser viser at omfanget av arbeidsrelaterte skader og muskel- og skjelettlidelser innen renovasjon er stort. Skadene skjer hyppig ved fall eller snubling på vei til og fra avhentingsstedet og ved håndtering av sekker eller beholdere. Bløtdelsskader, forstuvinger, kutt- og stikkskader er vanlig hos renovatører. Årsaken til de arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelsene er i hovedsak knyttet til ergonomiske forhold, som tunge løft og uheldige arbeidsstillinger samt hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt. Målgruppen for denne veiledningen er arbeidsgivere med ansvar for kommunenes renovasjonsordning, og arbeidstakere som arbeider med innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall. Veiledningen gir en orientering om de risikofaktorer som knytter seg til dette arbeidet. Den vil gi eksempler på hvordan man i praksis kan unngå og eventuelt beskytte seg mot disse risikofaktorene. 5
6 1. Innledning Arbeidsmiljøloven 1.1 Arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter I arbeidsmiljølovens kap. II finner vi de viktigste bestemmelsene om krav til arbeidsmiljøet. Ved arbeid som medfører eksponering for giftige eller andre helsefarlige stoffer, skal arbeidsprosessene og arbeidet for øvrig være fullt forsvarlig, slik at arbeidstakerne er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Forurensninger i form av støv, røyk, gass, damp, påvirkning fra biologiske faktorer og sjenerende lukt skal unngås med mindre det er på det rene at forurensningene ikke kan medføre uheldige belastninger for arbeidstakerne. Støy skal reduseres for å hindre uheldige belastninger. Arbeidsgivers plikter 14 i arbeidsmiljøloven slår fast at det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiveren har ansvaret for at forholdene i bedriften ikke er i strid med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og forskrifter hjemlet i denne. Ved planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser (f.eks. ved overgang til kildesortering) skal arbeidsgiveren undersøke og vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de tiltak som er nødvendige. Arbeidsgiveren skal også sørge for en løpende kartlegging av arbeidsmiljøet. Verne- og helsepersonalet vil være naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Arbeidsgiveren skal også sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med de ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den nødvendige opplæring, øvelse og instruksjon. Arbeidstakers plikter 16 i arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av tiltak for å skape et trygt arbeidsmiljø. De skal straks melde fra til arbeidsgiver, verneombud og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere om feil og mangler som kan medføre fare for liv eller helse, dersom de ikke selv kan rette på feilen 6
7 eller mangelen. Arbeidstakerne har plikt til å bruke det verneutstyret som arbeidsgiver påbyr, f.eks. hansker eller åndedrettsvern. Forskrifter til arbeidsmiljøloven Forskrift om støy på arbeidsplassen (best.nr. 398) inneholder grenser for støy ved ulike arbeidsforhold. Forskrift om verne- og helsepersonale (best. nr. 518) inneholder bestemmelser om verne- og helsepersonalets arbeidsoppgaver. Virksomheter innen renovasjonsbransjen skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste), jf. best.nr Forskrift om maskiner (best.nr. 522) gir bestemmelser som skal sikre at maskiner så langt det er mulig konstrueres og bygges slik at arbeidstakere er vernet mot skader på liv og helse og ikke blir utsatt for uheldige belastninger. Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best.nr. 524) sier at personlig verneustyr skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529) omhandler bl.a. krav til utendørs arbeidsplasser og inneholder bestemmelser som knytter seg til sanitærforhold på arbeidsplassen, samt krav til spiserom og garderobe. Forskrift om tungt og ensformig arbeid (best.nr. 531) omhandler forhold som knytter seg til arbeid som utføres manuelt. Arbeidsgiveren skal ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid sørge for at det foretas en enkeltvis og samlet vurdering av arbeidsorganisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstakeren. I veiledningsdelen gis det råd om hvilke forebyggende tiltak som kan være aktuelle. 7
8 1.2 Verne- og helsepersonalets oppgaver Arbeidstilsynet oppfordrer kommuner som innhenter anbud på renovasjon, til å stille vilkår om at anbyderne har verne- og helsepersonale dersom de skal delta i anbudsrunden. Arbeidsgiveren i renovasjonsvirksomheten skal sørge for at det drives et tilfredsstillende verne- og helsearbeid, og at dette inngår som en naturlig del av virksomhetens daglige drift. Verne- og helsepersonalet skal bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne og deres representanter i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold og forebygge helseskader. Verne- og helsepersonalets hovedoppgaver er å bistå ved: planlegging og gjennomføring, ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser, lokaler og utstyr kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdering av helserisiko, samt fremme forslag om forebyggende tiltak overvåking av arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen tilpassing av arbeidet for den enkelte arbeidstaker bedriftsintern attføring informasjon og opplæring om helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko Det er arbeidsgiverens plikt å påse at verne- og helsepersonalet kan dokumentere at de har relevant utdanning og kompetanse i forhold til det arbeidsmiljøet som skal overvåkes i bedriften. 1.3 Systematisk HMS-arbeid (Internkontroll) Arbeidsgiver har ansvaret for å etablere internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Tiltakene må ta utgangspunkt i en oversikt over eksisterende sikker- 8
9 hets- og arbeidsmiljøforhold, basert på en kartlegging og risikovurdering av virksomheten. Når innsamling av husholdningsavfall foregår i kommunal regi, skal renovatørenes arbeidsmiljø ivaretas gjennom kommunens internkontroll. Dersom kommunen har satt renovasjonstjenesten ut til en privat entreprenør, er entreprenøren ansvarlig for arbeidsmiljøet i sin virksomhet. Dette gjelder også ansvaret for å etablere internkontroll. Aktuelle internkontroll-dokumenter kan være prosedyrer for å forebygge arbeidsmiljøproblem som knytter seg til eksponering for støv, bakterier og soppsporer, hygiene, støy og ergonomi. 1.4 Definisjoner Husholdningsavfall Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, regnes som husholdningsavfall. Næringsavfall Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner regnes som næringsavfall. Spesialavfall Avfall som ikke kan behandles sammen med husholdnings- eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker eller dyr, regnes som spesialavfall. Spesialavfall omfattes ikke av denne veiledningen. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser (belastningslidelser) er et fellesnavn på lidelser i muskel- og skjelettsystemet, der hovedårsaken er feilbelastninger av kroppens bevegelsesapparat. Plagene oppstår når muskler, sener og/eller ledd utsettes for påkjenning eller belastning over tid, i intensitet eller type som overskrider det 9
10 musklene, senene eller leddene tåler. Det er ikke en enkelt årsak til disse lidelsene, men et samspill av flere. Årsakene kan ha både fysisk og psykisk karakter. Bioaerosoler omfatter virus, mikroorganismer som bakterier og sporer av sopp og bakterier (actinomyceter), celleveggkomponenter og produkter fra disse, som endotoksiner og mykotoksiner, og planteprodukter som for eksempel pollen. Ved renovasjon er det døde og levende bakterier og soppsporer med celleveggkomponenter som bidrar til den vesentligste eksponeringen. Ved renovasjon er eksponeringsforholdene moderate sammenlignet med andre miljøer (landbruk, sagbruk, komposterings) hvor helseplager er dokumentert som følge av slik eksponering. Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om hvordan arbeidsmiljø og teknikk kan tilpasses mennesket, i forhold til behov og begrensninger, slik at helseskader ikke oppstår. 10
11 2. Eksponering for mikroorganismer Det er påvist at renovasjonsarbeid kan gi helseplager som følge av høy eksponering for bioaerosoler. Det gjelder først og fremst symptomer og sykdommer fra luftveiene som kan dreie seg om alt fra luftveisirritasjoner til mer alvorlige tilstander som toksisk alveolitt (feberreaksjoner, leddplager), kronisk bronkitt, allergi og astma. Blant disse arbeiderne er det også rapportert mage-tarmplager som diaré, kvalme og oppkast. Type avfall som samles inn kan være medvirkende faktorer til eksponeringen. Selv om konsentrasjonen av bakterier kan være høy i kildesortert organisk avfall fra husholdningene, er det ikke påvist særlige høyere eksponeringer ved innsamling av dette avfallet i forhold til blandet usortert avfall. Det høyeste eksponeringsnivå er funnet ved innsamling av haveavfall, det laveste nivå ved innsamling av papir Bakterier og sopp Vekstbetingelser i avfall Bakterier, sopp og soppsporer kan også gi opphav til andre helseproblemer enn infeksjonssykdommer i vanlig forstand. Det har vist seg at også døde bakterier kan gi helseplager. Noen bakterier (Gram-negative bakterier) inneholder giftige stoffer, endotoksiner, som sitter i celleveggen. Endotoksiner gir helseplager uansett om bakterien er levende eller død. Aktuelle reaksjoner er influensalignende luftveissymptomer som tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, tung pust og smerter i musker og ledd. Reaksjonen kommer vanligvis 4-8 timer etter arbeidet og er som regel borte neste dag. Den kalles ofte ODTS (organic dust toxic syndrome), inhalasjonsfeber eller toksisk feber. Fortsetter eksponeringen over lengre tid, kan dette føre til mer kroniske, obstruktive lungelidelser (nedsatt lungefunksjon, kronisk bronkitt). Mage/tarmplager som kvalme og diaré kan antakelig også tilskrives endotoksinene. Mikroorganismer har gode vekstforhold i avfall. Hvilke organismer som utvikler seg, avhenger av næringstilgang, temperatur, lufttilgang, fuktighet og tiden mellom hver tømming (lagringstid). 11
12 Næringstilgang Temperatur og lagringstid Lufttilgang Fuktighet Eksponering for bioaerosoler I all slags organisk materiale finner mikroorganismene godt med næring. Blandet avfall, den organiske fraksjonen av kildesortert avfall og hageavfall gir derfor vanligvis meget gode vekstbetingelser. Forskjellige arter av mikroorganismer trives ved forskjellige temperaturer. Nedbrytningsprosessene som foregår i avfallet, fører til at det utvikles varme. Floraen av mikroorganismer i avfallsbeholderen eller i en komposteringsprosess vil derfor endre seg etter som temperaturen stiger. Sopp trives best ved C, og veksten reduseres ved C. Bakterier trives best ved C, men spesielt sporedannende bakterier (actinomyceter) kan vokse ved opptil C. Variasjonen er stor fra art til art. Tilgangen på luft vil også påvirke hvilke arter som vil utvikle seg. Det fins både bakterier som må ha oksygen for å leve (aerobe), og slike som kan leve uten oksygen (anaerobe). Mikroorganismene er helt avhengig av at et visst minimum av vann for å vokse. Bakterier krever mer vann enn sopp. På grunn av helserisikoen ved eksponering for bioaerosoler må denne eksponeringen være så liten som mulig ved alt renovasjonsarbeid og beslektet virksomhet. Dette kan gjøres på tre hovedmåter, ved å: redusere innhold av støv og mikroorganismer i avfallssekk eller beholder redusere dannelse av bioaerosoler ved skånsom tømming skjerme operatøren for eksponering for bioaerosoler under tømming ved hjelp av tekniske tiltak Alt etter hvilket renovasjonssystem som velges, vil det være nødvendig med ulike tiltak for å komme ned på et akseptabelt eksponeringsnivå. Velges det f.eks. innsamlingssystemer som gjør at det produseres mye støv og 12
13 mikroorganismer i avfallet, vil det stille større krav til bilen og rutinene ved innsamlingen. På samme måte kan også lav tømmefrekvens stille strenge krav til rutiner og innsamlingsmateriell. Redusere innhold av støv og mikroorganismer i avfallssekk eller beholder Mengden av støv og mikroorganismer som dannes i avfallsbeholderen mellom hver tømming, bestemmer den maksimale eksponeringen renovatøren kan bli utsatt for. Det er derfor viktig å redusere dannelsen av støv og mikroorganismer. Også av hygieniske og estetiske grunner er dette ønskelig. Emballering av avfallet er viktig for å redusere dannelsen av mikroorganismer og støvdannelse ved tøm-ming. En tenker da både på hvordan abonnenten samler opp avfallet inne, f.eks. ved bruk av papirposer, og på hva slags oppsamlingsenhet, beholder på hjul, plast- eller papirsekk, som benyttes. Forskjellige typer av emballering og oppsamlingsenhet har vist seg å gi ulik temperaturutvikling, vekst av mikroorganismer og dannelse av støv. Laboratorieforsøk har vist at det er en vesentlig temperaturstigning når avfallet pakkes i papir eller luftede avfallsbeholdere. Temperaturen øker pga. varmen som frigis ved nedbrytningsprosesser med lufttilgang (aerob nedbrytning). Fuktigheten i avfallet vil da fordampe. Pakkes det i plastposer, ses knapt noen temperaturstigning i det hele tatt. Dette betyr at mikroorganismene vokser godt når det er god lufttilgang. Temperaturen øker pga. varmen som frigis ved nedbrytningsprosessene som disse organismene står for. Det er sannsynlig at også andre systemer med god tilgang på luft gir god vekst av mikroorganismer med tilhørende temperaturstigning. Når avfallet tørker, vil det naturlig nok støve mer enn fuktig avfall med mindre det er godt emballert. Dette støvet inneholder mye døde og levende bakterier, sopp og soppsporer, som er helseskadelig i store mengder. 13
14 Andre eksponeringsveier Redusere dannelse av bioaerosoler ved skånsom tømming Skjerme operatøren for eksponering for bioaerosoler under tømming ved hjelp av tekniske tiltak Når avfall lagres i oppsamlingsenheten (beholder, sekk etc.), vil væske kunne sige ut og samles i bunnen. Dette omtales som perkolat. Perkolatet inneholder en god del levende bakterier, og det er viktig å unngå søl av dette på klær og hud. Gram-negative bakterier trives godt under tette og fuktige forhold. Avrenningen vil derfor inneholde en god del av disse bakteriene, og nivået av endotoksin kan likeledes være en kilde til eksponering. Måten selve tømmingen foregår på, har mye å si for aerosoldannelsen under tømmingen. Det sier seg selv at ved en røff tømmeprosess vil det virvles opp mer støv enn ved en mer skånsom prosess. I forsøk er det vist at ved en tømmehastighet på 1-1,5 minutter reduseres eksponeringen dramatisk i forhold til en rask tømming på ned mot 20 sekunder. Dersom en har valgt oppsamlingsenheter, innsamlingsutstyr og systemer som fører til dannelse av bioaerosoler, vil det være nødvendig med tiltak som reduserer operatørens eksponering. Det beste er sannsynligvis å bruke et tømmesystem på renovasjonsbilen som løfter beholderen høyt opp før den tømmes såkalt høyt innkast. Alternativt vil en «gardin» av lange plastremser over innkastluken kombinert med avsug også redusere eksponeringen for bioaerosoler. 14
15 3. Tilrettelegging av arbeidet Undersøkelser viser at risikoen for å pådra seg arbeidsrelaterte skader og muskel- og skjelettlidelser er stor innen renovasjonsbransjen. Sykefraværet er høyt sammenlignet med andre bransjer. Av meldte arbeidsulykker utgjør forstuving og bløtdelsskader på ben, føtter og tær en stor del. Sår- og stikkskader opptrer også hyppig. De fleste av disse skadene er knyttet til atkomstveien (gli- og fallskader) eller til manuell håndtering av sekk/beholder (klem- og slagskader), eller begge deler. Det høye omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser skyldes i hovedsak uheldige ergonomiske forhold. Tilrettelegging og organisering av arbeidet er avgjørende for hvordan arbeidet utføres. Det er som oftest ingen enkel årsak til muskel- og skjelettlidelsene, men summen av flere faktorer som virker sammen og påvirker og eventuelt forsterker hverandre. Belastningene for den enkelte renovatør kan bli for store fordi de enkelte faktorene virker kombinert, for eksempel ved løfting og bæring av tunge sekker i et høyt tempo. Risikoen for å utvikle arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser er avhengig av den belastningstype og arbeidsmengde den enkelte utsettes for, samt individuelle forskjeller som høyde, vekt, trening osv. Vurdering av arbeidsforhold Ved valg av renovasjonssystemer må det foretas en arbeidsmiljømessig vurdering av de enkelte ledd i systemet, dvs. man må tenke igjennom hvordan arbeidsoppgavene er tilrettelagt, og hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre. Faktorer som virker inn, og som må vurderes samlet, er: type avfallsbeholder, vekt og form løfting og bæring, skyving og trekking av sekk/ beholder (manuell håndtering) gangavstand fra bil til avhentingsstedet type underlag, trapper, fortauskanter o.l. 15
16 arbeidstempo av- og påstigning av bilen høyt plasserte trinn på bilen høyt/lavt innkast avsug renovasjonslagets størrelse og muligheten for variasjon av arbeidsoppgaver Kommunenes renovasjonsvedtekter og den enkelte kommunes oppfølging av disse vil i stor grad påvirke renovatørenes arbeidsmiljø. En hensiktsmessig organisering og tilrettelegging av arbeidet forutsetter et nært samarbeid mellom renovasjonsvirksomheten og kommunen. Sekkerenovasjon Med sekkerenovasjon menes her innsamling av avfall i papir- eller plastsekker som vanligvis er plassert i et stativ ved hus eller vei. Kjente arbeidsbelastninger ved sekkerenovasjon som øker risikoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskelog skjelettlidelser, er: vanskelig tilgjengelighet til sekkestativ overfylte sekker, vrient å få et godt grep tunge løft lange avstander, trapper kasting av sekk opp i bilen mangel på eller dårlige hjelpemidler Undersøkelser viser at belastningen på korsryggen er større ved innhenting av avfall i sekker enn ved bruk av beholdere på hjul. Sekkerenovasjon belaster også skuldre og armer i større grad, og arbeidet er fysiologisk krevende, dvs. belaster hjerte-kar-systemet. Alle disse forhold bør det tas hensyn til ved planlegging av arbeidet for å forebygge og redusere risikoen for arbeidsrelaterte skader og muskel- og skjelettlidelser. Når avfallet samles inn i sekker, skal nødvendige hjelpemidler som traller stilles til rådighet for å hindre uheldige fysiske belastninger (jf. arbeidsmiljøloven 16
17 12, nr. 1). Ved bruk av tekniske hjelpemidler reduserer man også risikoen for stikkskader. Sekkestativ bør være utformet og plassert slik at håndtering kan skje tett inntil kroppen. Gripehøyden bør være innenfor intervallet cm over bakken og gi plass til hendene ved håndtering av sekkene. Ved fylling av sekkene må det være igjen en tilstrekkelig kant (brettekant) slik at renovatøren får et godt bæregrep. Hvis forholdene ikke tillater bruk av hjelpemidler og avfallet må løftes og bæres, bør arbeidet organiseres på en slik måte at det er mulighet for variasjon av oppgaver. Informasjon om eventuelle risikofaktorer ved arbeidet og opplæring i god arbeidsteknikk er andre viktige tiltak for å forebygge skader og arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. På grunn av belastninger på kroppens ledd, muskler og sener ved manuell håndtering anbefales det at gangavstanden er kortest mulig, og at den ikke overstiger 5 meter på plant underlag. Et alminnelig trappetrinn tilsvarer en bæreavstand på ca. 1 m. I tillegg til oppsamlingsenhetens størrelse og vekt er forhold som grepsmulighet, arbeidsstilling, rekkeavstand, løftehøyde, frekvens og varighet av arbeidet avgjørende for hvordan løfting belaster kroppen. I stående stilling er et enkeltløft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. For gjentatte løft og/eller høyere enhetsvekt anbefales bruk av hjelpemidler, f.eks. en tralle. Det er ikke tilrådelig med løft som til sammen overskrider 6000 kg pr. dag, for en arbeidstaker i gående eller stående stilling. Forskrift om tungt og ensformig arbeid (best. nr. 531) beskriver i veiledningsdelen modeller som kan være til hjelp ved vurdering av de helsemessige risikoene ved de vanligste arbeidssituasjonene. Beholdere på hjul Det anbefales at avfallet kjøres og heises, ikke løftes og bæres. 17
18 Å trille en beholder krever mindre muskelkraft og utsetter renovatøren for mindre slitasje enn ved å håndtere sekker. Manuell håndtering av beholdere på hjul gir større muligheter for gode arbeidsstillinger og bevegelser enn sekkehåndtering. Det er imidlertid viktig å være klar over at håndtering av en beholder er mer følsom overfor trapper, terskler, fortauskanter og andre hindringer som f.eks. is og snø. Vekten av beholderen varierer også avhengig av størrelse, fyllingsgrad og avfallets sammensetning. Det finnes et stort utvalg av beholdere. Beholderens utforming, størrelse, hjulstørrelse og materiale er av stor betydning for hvor mye krefter renovatøren må legge i hente- og tømmeoperasjonene. Ved valg av type beholder må det sikres at arbeidsstillingene og bevegelsene blir hensiktsmessige. Følgende forhold bør vektlegges: beholderen bør være av et lett materiale hjulenes utforming, størrelse og plassering skal sikre et lavt kraftforbruk og god stabilitet hjulenes diameter bør være over 20 cm hjulene bør være støtdempet håndtakene bør være ergonomisk riktige mht. gripefunksjoner og sikre at skyving og trekking kan skje når renovatøren er i oppreist stilling Ved skyving og trekking av en beholder på hjul vil kraften man bruker, variere ut fra flere faktorer. Belastningen på kroppen vil være avhengig av hvor stor kraft som er nødvendig for å starte bevegelsen, og for å holde den i gang og bremse. Kraften kan måles med dynamometer og angis i newton (N). 10 N er ca. 1 kg. Det anbefales at vektgrensen ved skyving og trekking ikke overstiger 150 N ved igangsetting av beholderen og 100 N ved kjøring. Ved håndtering av enheter med høy vekt må tekniske hjelpemidler stilles til rådighet. Valg av utstyr og rutiner Overgang til kildesortering vil i de fleste tilfeller føre til 18
19 behov for omlegging av renovasjonsordninger og i mange tilfeller anskaffelse av nytt utstyr. Dette kan også gi kommunene, selskapene og virksomhetene en god anledning til å forbedre arbeidsmiljøet for renovatørene Renovatørene får med dette langt på vei en ny arbeidsplass. Valg av utstyr for oppsamling og innsamling samt arbeidsrutinene bestemmer om renovatørene skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Når systemene skal utredes og velges, må derfor forhold som angår investeringer i utstyr og maskiner, tidsbruk ved innsamling osv., veies nøye mot den betydningen dette har for arbeidsmiljøet. Innsamling av kildesortert avfall som er plassert i esker i skap, kan gi en merbelastning av armer, rygg, sener og ledd. Esker (kassetter) for kildesortering bør derfor utformes slik at manuell håndtering kan skje inntil kroppen og i en gripehøyde innenfor intervallet cm over bakken. Med den viten vi har i dag, er det vanskelig å peke ut ett system som det «beste». Variasjonen vi har i landet når det gjelder klimatiske forhold gjør at det vil kunne være behov for flere forskjellige system. Ved valg av beholdere anbefales det beholdere på hjul. 19
20 4. Arbeidstøy og personlig verneutstyr Arbeidstøyet bør gi god bevegelsesfrihet i de ulike arbeidsstillinger. Videre bør det være av et materiale som «puster», som ikke er tungt og klamt å ha på under arbeid. Arbeidstøyet bør være forsynt med store og tydelige refleksbånd. Når tilfredsstillende vern av arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser, skal personlig verneutstyr brukes. Med personlig verneutstyr menes alt utstyr som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne mot en eller flere farer som kan true sikkerhet og helse under arbeidet. Arbeidsgiver skal sørge for at det personlige verneutstyret som stilles til rådighet, oppfyller kravene som er gitt i Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best. nr. 523). Arbeidsgiver skal også påse at det personlige verneutstyret er tilpasset den enkelte arbeidstaker og de aktuelle arbeidsforhold, og at arbeidstakeren har fått informasjon og opplæring om bruken av utstyret. Jf. arbeidsmiljøloven 12, 4 e og Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best. nr. 524). Hansker Vernesko Åndedrettsvern Ved valg av hansker må det tas hensyn til den enkelte arbeidsoperasjon og hva hanskene skal beskytte mot. Man bør bestrebe seg på å finne hansker som gir tilstrekkelig beskyttelse samtidig som de er behagelige å ha på. Vernesko som beskytter mot tåskader forårsaket av fall av tunge gjenstander, kan også være nødvendig. Både vernesko og arbeidssko bør gi god støtte rundt ankelen, være stabile ved sidevridninger og ha en sklisikker og støtabsorberende såle. Ved håndtering av organisk avfall, f.eks. ved omtømming og rengjøring av bil, skal åndedrettsvern som helmaske med P3-filter stilles til rådighet. Det er viktig at den enkelte arbeidstaker er med på å 20
21 velge hva slags type arbeidstøy og personlig verneutstyr som skal benyttes. Verne- og helsepersonalet kan gi råd om hvilke typer personlig verneutsyr som bør velges. 21
22 5. Grunnregler for god arbeidsteknikk For å unngå uheldige belastninger bør arbeidet i utgangspunktet organiseres slik at tunge løft og bæring reduseres. Dette kan skje ved anskaffelse av hjelpemidler eller ved organisering av arbeidet som gjør at flere samarbeider. Opplæring i god arbeidsteknikk og bevegelser er et annet viktig virkemiddel for å forebygge helseplager. Nedenfor følger noen grunnregler for god arbeidsteknikk. Skyving og trekking Løfting Bruk av egen kroppsvekt letter arbeidet Grep i albuehøyde gir bedre styring Hold ryggen rett og skyv fra med bena Flytt kroppen i bevegelsesretningen slik at gjenstanden er rett foran kroppen når du skyver, eller rett bak når du trekker Ha gjenstanden rett foran og nær kroppen Innta stabil løftestilling, bredbent eller en fot foran den andre Stå med lett bøyde knær Hold ryggen rett, unngå bøyde og vridde stillinger Ha et solid grep om gjenstanden. Når den settes ned igjen, skal ryggen holdes rett og gjenstanden nær kroppen 22
23 6. Avhentingsstedet Atkomstvei Avstanden fra godkjent kjørevei og fram til avhentingsstedet betraktes som atkomstvei. For å sikre mot fall bør denne veien være ryddet og strødd dersom det er glatt. Oppsamlingsenheten bør være lett tilgjengelig. Veien bør likeledes være tilstrekkelig opplyst. De kommunale vedtektene for renovasjon bør inneholde bestemmelser om dette. På avhentingsstedet for avfall bør sekkestativer og beholdere være plassert slik at håndtering av disse kan skje i en hensiktsmessig arbeidsstilling og med funksjonelle arbeidsbevegelser. 23
24 7. Renovasjonsbilen Kjøretøybestemmelser Maskin Med hjemmel i veitrafikkloven er det gitt forskrift om bruk av kjøretøyer. I vognkortet til renovasjonsbilen skal det oppgis antall sitteplasser. Dersom bilen skal benytte ståplattform bak på renovasjonsbilen, må det anmerkes spesielt at bilen er registrert med alternativ ståplass bak på plattformen under utøvelse av renovasjonsarbeidet. Plattformens mål + tillatt maksimal hastighet 30 km. oppgis. Bilen skal registreres med mulighet for ståplass bare dersom det kan dokumenteres at bilen er i henhold til harmonisert europeisk standard NS-EN Komprimatorenheten på bilen er den delen hvor avfallet oppbevares, løftes og tømmes. Denne enheten er å betrakte som en maskin, og omfattes av kravene som stilles i forskrift om maskiner (best.nr. 522). Denne forskriften retter seg mot den som konstruerer, bygger og omsetter maskiner. For renovasjonsbil er det krav om typeprøving av et teknisk kontrollorgan, noe som skal fremkomme på maskinens samsvarserklæring fra produsenten. De utfyllende tekniske betingelsene til renovasjonsbilen er gitt i ovennevnte standard. Sjåfør og operatør av renovasjonsbil må ha dokumentert sikkerhetsopplæring som angitt i forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best.nr. 555). Det er i samme forskrift gitt bestemmelser om bl.a. krav til vedlikehold og periodisk kontroll av renovasjonsbilen, til tiltak mot støy og forurensning m.m. Støy Virksomheter som driver innsamling og håndtering av avfall, skal ha rutiner for kontroll av støy. Arbeidstakere som utsettes for høyt eller sjenerende støynivå over lengre tid, kan få svekket hørsel. Støy kan også være en medvirkende årsak til helseplager som tretthet og fordøyelsesbesvær. Ved arbeid med støyende maskiner, f.eks. ved tømming og komprimering av avfall, skal grenseverdien for støy ikke overstige 85 db(a). 24
25 8. Hygiene Garderobe og vaskerom Renovatører kommer i kontakt med avfall med gode betingelser for vekst av bakterier og sopp. Dette kan gi opphav til ubehag eller mer eller mindre alvorlige infeksjoner, allergi, giftvirkning og plagsom lukt i tøy m.m. God hygiene blir derfor svært viktig ved all form for renovasjonsarbeid. Renovatøren skal gis adgang til å skifte til arbeidstøy og tørke tøyet hvis arbeidet medfører at det blir vått. Det er viktig at arbeidstøy skiftes regelmessig. Det skal være atskilte skap for privat tøy og arbeidstøy. Det bør gis mulighet for å vaske arbeidstøyet på arbeidsstedet. Arbeidstøyet bør ikke tas med hjem. Renovatøren skal ha tilgang til dusj. Vaskerom med dusj bør være i tilknytning til garderoben. Renovatøren skal alltid under arbeidet ha muligheten til å vaske seg. Vann, såpe og engangshåndklær bør tas med i renovasjonsbilen. Renovatøren skal ha muligheten til å kunne vaske hendene før han spiser. Arbeidsgiveren skal informere renovatøren om nødvendigheten av god personlig hygiene. Dette innebærer bl.a. å opplyse om nødvendigheten av å vaske hendene før man spiser og at det ikke spises i eller i nærheten av renovasjonsbilen. 25
26 Vedlegg: Huskeliste ved kartlegging av arbeidsmiljøet I en helhetsvurdering av arbeidsmiljøet inngår følgende forhold: Renovasjonsordningen Kildesortering eller tradisjonell innsamling? Hva slags type avfall, sortert eller blandet? Hentemetode og tømmefrekvens? Boligområdet (by, tettsted, land) Organisering/tilrettelegging av arbeidet Hvordan er ansettelsesforhold, lagets størrelse, lønnssystem, arbeidstid, arbeidsmengde og tempo? Er det mulighet for hvile, variasjon eller rotasjon i arbeidet? Har de ansatte gjennomgått opplæring, fått informasjon om arbeidsrutiner, arbeidsteknikk, bruk av evt. hjelpemidler og verneutstyr? Atkomstveien Type veiunderlag? Er det kupert eller flatt, ujevnt eller glatt, finnes helninger og/eller trapper? Oppsamlingsenheten Hva slag type avfallsbeholder skal hentes? Er det papir- eller plastsekk, eske plassert i skap eller beholder på hjul? Er beholderen tett eller med lufting? Er enheten hensiktsmessig plassert? Forekommer overfyllinger? Manuell håndtering Forekommer tunge løft eller bæring? Hvordan er størrelsen, vekten og grepsmuligheten på det som skal løftes? Hvordan er arbeidsstillingen og arbeidsbevegelsene? Er hjelpemidler tilgjengelig for å minske belastningen på kroppen, f.eks. en tralle eller en løfteanordning? Hygieniske forhold Er funksjonelle arbeidsklær og gode arbeidssko tilgjengelig? Vaskes arbeidstøyet på arbeidsstedet, eller må renovatøren ta det med hjem? Hvordan er garderobeforholdene, tilgang til dusj etter arbeidstid og muligheten for å kunne vaske seg i løpet av arbeidsdagen? Hvor spises det? 26
27 Verneutstyr Brukes verneutstyr, f.eks. hansker, briller, maske eller sko? Er dette tilpasset brukeren og bruksområdet? Renovasjonsbilen Hvordan er høyden på trinnet for av- og påstigning? Er det høyt eller lavt innkast for avfallet? Finnes gardin, er det avtrekk i kammeret på bilen? Må renovatøren stå ved innkastpunktet for å betjene løfteanordningen? Verne- og helsepersonale Er virksomheten tilknyttet verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste)? Annet Er det farlige arbeidssituasjoner, evt. spesielle risikofaktorer? 27
28 28
29 29
30 30
31 ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om. For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf Internettsider: DET LOKALE ARBEIDSTILSYN Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf Arbeidstilsynet 1. distrikt (Østfold og Akershus) Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS Tlf Faks Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm E-post: distrikt01@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 2. distrikt (Oslo) Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks E-post: distrikt02@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 3. distrikt (Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes E-post: distrikt03@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold og Buskerud Distriktskontor Skien Distriktskontor Tønsberg Distriktskontor Drammen Postadresse: Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Tlf Faks Avdelingskontor Hønefoss E-post: distrikt05@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 6. distrikt (Aust- og Vest-Agder) Henrik Wergelands gate 23-25, Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Tlf Faks Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal E-post: distrikt06@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 7. distrikt (Rogaland, Etne og Sveio) Breidablikkveien 3 b, Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER Tlf Faks Avdelingskontor i Haugesund E-post: distrikt07@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 8. distrikt (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene) Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord E-post: distrikt08@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 9. distrikt (Møre og Romsdal og de 6 nordligste kommunene i Sogn og Fjordane) Daaeskogen, Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND Tlf Faks Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund N E-post: distrikt09@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt (Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros) Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks Avdelingskontor i Steinkjer E-post: distrikt10@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 11. distrikt (Nordland ) Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og Brønnøysund E-post: distrikt11@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 12. distrikt (Troms, Finnmark og Svalbard) Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og Harstad E-post: distrikt12@arbeidstilsynet.dep.no
Løselig seksverdig krom i sement
best. nr. 489 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 25. januar 2005 Løselig seksverdig krom i sement ARBEIDSTILSYNET Utgitt mars 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet
DetaljerArbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. 19
best. nr. 324 F O R S K R I F T Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 25. mai 1977, nr. 2. Sist endret 20. desember 2002. Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring
DetaljerVern mot mekaniske vibrasjoner
best. nr. 582 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. juli 2005 Vern mot mekaniske vibrasjoner Utgitt juli 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD
KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø
DetaljerKontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern
best. nr. 441 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 15. november 1983, nr. 1674. Sist endret 2. november 2004 Kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
Detaljerbest. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr
best. nr. 176 ORIENTERING Førstehjelpsutstyr Utarbeidet april 1978 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo September 1978 Det vises til forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består
DetaljerProblemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall
Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk
DetaljerERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING
ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING Fysioterapeut Elin Os Haare Fylkeskommunen Modul 3 kurs 09.november 2017 / SIDE 1 Agenda Hva er ergonomi? Hva er muskel- og skjelettplager? Hva sier lovverket
DetaljerHelse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer
best. nr. 577 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 30. juni 2003, nr. 911 Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Utgitt august 2003 Direktoratet
DetaljerElektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid
Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerVern mot støy på arbeidsplassen
Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006
DetaljerHMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene
DetaljerEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).
Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det
DetaljerForskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste
Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten
DetaljerArbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker
best. nr. 462 FORSKRIFTER Forskrifter til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 21. mars 1986, nr. 745 Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker
DetaljerArbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,
DetaljerGodkjent bedriftshelsetjeneste
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerNye arbeidsmiljøforskrifter
Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av
DetaljerTemadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge
Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand
DetaljerBedriftshelsetjenesten
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim
DetaljerArbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i
DetaljerHvilke krav stilles til HMS
Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten
DetaljerArbeidsmiljø ved avløpsanlegg
Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.
Vår saksbehandler Siri Koller Tufte Frode Vatne, tlf 22 95 70 75 Til NOTAT - X Deres dato Kopi til Deres referanse 1 av 5 Klassering Lnr 315.5 88883/2005 FORSLAG TIL NY STØYFORSKRIFT Forslag til ny forskrift
DetaljerUtgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo. Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000.
Utgitt mai 2000 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000. Mars 2003 Forskriften 3 ble endret 10. juli 2002 pga. at Direktoratet
DetaljerForskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.
Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:
DetaljerRenovasjonskonferansen 15.-16. mars 2011 Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy
Renovasjonskonferansen 15.-16. mars 2011 Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy Arbeidstilsynet Midt-Norge ved Kay Ivan Gården Rovik og Yngvild Svarva Nielsen Arbeidstilsynet Krav til ståplass på renovasjonskjøretøy
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 9 : Å bruke kroppen i hverdagen ergonomi Figur side 192 Riktig løfteteknikk (t.v.) forebygger belastningsskader, mens gal løfte teknikk (t.h.) kan føre til skader. Figurer kapittel 9 :
DetaljerArbeid som utføres i arbeidstakers hjem
Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved
DetaljerANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.
ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerFYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN
FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerTILSYN - MALVIK KOMMUNE
VÅR DATO VÅR REFERANSE 25.04.2019 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Margrethe M Aune, tlf. 90541602 MALVIK KOMMUNE Postboks 140 7551 HOMMELVIK Orgnr 971035560 TILSYN - MALVIK KOMMUNE 971035560 Vi viser
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet
Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
DetaljerVerne- og helsepersonale
best. nr. 518 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333 Verne- og helsepersonale ARBEIDSTILSYNET Utgitt juni 1994 Direktoratet for arbeidstilsynet
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:
DetaljerHelseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?
Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske
DetaljerArbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser
Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ
DetaljerGodkjent bedriftshelsetjeneste
Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,
DetaljerTilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg
Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerPå grunn av at virksomhetene har sendt en felles søknad, har vi valgt å treffe to likelydende vedtak.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 18.01.2016 2015/1133 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Dorthe Henden Clark tlf 938 50 888 DERES REFERANSE «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «UTLANDSADRESSE»«POSTNR» «POSTSTED»
DetaljerVår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser
Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerNye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning
Nye forskrifter Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning En oversikt over relevante paragrafer i den nye forskriften relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Forskriften
DetaljerStøv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik
Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde
DetaljerLover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.
DetaljerTilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 23.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER GUNVOR STEINKJER SOLSTAD, TLF. 95741342 SELBU KOMMUNE SEKTOR HELSE OG SOSIAL 7580 SELBU Orgnr 974777509 Tilsyn - SELBU
DetaljerArbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012
Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»
DetaljerHusarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold
Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli
DetaljerDirektoratet i Trondheim 7 Regioner
1 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007,
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1
ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,
DetaljerARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver
ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister
DetaljerTilsyn - BALSFJORD KOMMUNE
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 12.12.2016 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER FRID MIKKOLA, TLF. 41543255 BALSFJORD KOMMUNE Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Orgnr 940208580 Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE
DetaljerSjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - anleggsplass (-område)
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - anleggsplass (-område) Del 2 - Innledende spørsmål 6929: Opplysninger om virksomheten hvor det gjennomføres tilsyn - navn, daglig leder, adresse, telefon,
DetaljerHva gjør Arbeidstilsynet?
Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet
DetaljerTilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 05.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Leif Thorbjørnsen, tlf. 95286982 ÅMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmannen Gata 5 4865 ÅMLI Tilsyn - ÅMLI PLEIE-
DetaljerRENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE
NITTEDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE Fastsatt av Nittedal kommunestyre den 30.04.2001 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 26 tredje ledd,
Detaljer7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell
DetaljerBEDRIFTSHELSETJENESTEN
BEDRIFTSHELSETJENESTEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 28.2.2018 / SIDE 1 AML 3-3 Bedriftshelsetjenesten Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølging og kontroll av arbeidsmiljøet
DetaljerVerneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver
Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn
DetaljerUheldige arbeidsstillinger
Uheldige arbeidsstillinger Arbeid som binder arbeidstakeren til én bestemt arbeidsstilling eller bevegelse over tid, utsetter kroppen for belastning som kan føre til helseplager og -skader. Vanlige helseplager
DetaljerArbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund
Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerBEDRIFTSHELSETJENESTEN
BEDRIFTSHELSETJENESTEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 BEDRIFTSHELSETJENESTEN FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING, KAP. 13 / SIDE 2 AML 3-3 Bedriftshelsetjenesten
DetaljerArbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste
Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om
DetaljerVerne- og helsepersonale
Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 518 Forskrift Verne- og helsepersonale Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333. Utgitt juni 1994 Direktoratet
DetaljerKartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE KJØKKEN
Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE KJØKKEN Oppdateres årlig innen.... (tidsfrist) AVDELING DATO DELTAKERE NAVN SIGNATUR Avdelingsleder Verneombud Representant (er) ansatte Andre
DetaljerArbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,
DetaljerSmittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter
Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,
DetaljerHvordan forebygge yrkesrelaterte muskelog skjelettlidelser
Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 538 bokmål Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskelog skjelettlidelser Innhold INNLEDNING................................................ 4 Hva er ergonomi?..............................................
DetaljerForslag til ny tjenesteleveransemodell. tjenestestruktur på TK-området
Forslag til ny tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK-området Oppdraget Oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet: «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering
DetaljerForebygging av arbeidsrelaterte støyplager
Arbeidstilsynet Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager Hovedfunn 2012 Innhold Gjennomføring av Arbeids tilsynets støyprosjekt...s. 3 Viktige inntrykk fra tilsynene...s. 6 Tema på tvers av næringene...s.
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune
KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt
Detaljerunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,
390L0269.NOR Council Directive of 29 May 1990 on the minimum health and safety requirements for the manual handling of loads where there is a risk particularly of back injury to workers (fourth individual
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN
SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94
DetaljerDirektør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering
s Arbeidstilynets organisering Direktør Ingrid Finboe Svendsen Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning Organisasjon Kommunikasjon Avd. Dokumentasjon og analyse Avd. Lov og regelverk s 7
DetaljerFra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til? Bjarne Roland
Fra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til?. 1 2 3 4 Lover og forskrifter 5 1-1. Lovens formål er: a) Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt
DetaljerBiologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3
Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske
Detaljer-kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer
Emne: Hms og sikkerhet: -kjennskap til regelverk for helse, miljø og sikkerhet, intern kontroll og etiske retningslinjer HMS-ARBEID OG PERSONVERN (Helse Miljø og Sikkerhet) Myndighetene krever at den ansvarlige
DetaljerROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?
ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste
DetaljerGode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte
Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte Bygg Ren Verdi Lederkonferansen 2019 Anne Marie Lund Eikrem Direktoratet for arbeidstilsynet EU-OSHA Kampanje 2018-2019 Healthy Workplaces
Detaljer3. DEFINISJONER... 2
RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerRENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE
RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE Fastsatt av Enebakk kommunestyre den 9. desember 2002 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet og
DetaljerFull tittel: OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv.
OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv. Utskriftsdato: 23.12.2017 02:53:23 Status: Historisk Dato: 10.9.2009 Sammendrag: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste
DetaljerTilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv
Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv
DetaljerBruk av arbeidsmiljøkompetanse
Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerErgonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi
Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager
DetaljerOrganisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving
Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Fra oppdragsbrevet (23.6.2014) «Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv
DetaljerBHT i allmennpraksis. Rubia Malik
BHT i allmennpraksis Rubia Malik Bedriftslege/ spes.allmennmedisin 1 Disposisjon Plikt til å være tilknyttet BHT BHTs rolle og ansvar Hva arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med Kartlegging, risikovurdering,
DetaljerI brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 14.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 NAV AKERSHUS Postboks 6603 St Olavs plass 0129 OSLO Orgnr 974652250 Tilsyn - NAV FROGN Vi viser til tilsyn
DetaljerSjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - byggeplass
Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - byggeplass Del 2 - Innledende spørsmål 6929: Opplysninger om virksomheten hvor det gjennomføres tilsyn - navn, daglig leder, adresse, telefon, org.nr.
Detaljer