Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne i 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne i 2012"

Transkript

1 Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne i 2012 Maria Knutzen, Stål Bjørkly, Martin Bjørnstad, Astrid Furre og Leiv Sandvik Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst Oslo universitetssykehus HF Ullevål Kompetansesenterets Rapport

2 ISBN Tlf: Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo Besøksadresse: Bygg 7, Gaustad, Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Sammendrag... 6 Funn... 6 Anbefalinger Innledning... 8 Lovgrunnlag Mandat Forskning på bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne En kort oppsummering av hovedmomenter fra forskningsstatus beskrevet i forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Hovedfunn fra en litteraturgjennomgang av internasjonale publikasjoner om tvangsmiddelbruk og skjerming i perioden Oversikt over nyere norske og nordiske forskningspublikasjoner og offisielle rapporter om tvangsbruk og skjerming Hovedfunn fra forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Metode Framgangsmåte for kartleggingen Utarbeidelse av nasjonal oversikt over psykisk helsevern for voksne Opprette avdelingskontakt på avdelinger med vedtak samt orientering om metode for innhenting og oversendelse av data Mottak, registrering og skanning av innkomne data Oppretting av databaser og koding av data Avlesing av håndskrevne tvangsmiddel og skjermingsprotokoller for koding av vedtak 20 Analyse av data Statistisk metode Resultater Tabell 4.1: Pasienter med vedtak om tvangsmidler/skjerming gruppert etter antall vedtak og kjønn i 2009 og Figur 4.1: Totalt antall pasienter med vedtak om tvangsmidler/skjerming fordelt på type vedtak i 2009 og Figur 4.2: Antall pasienter med vedtak om tvangsmidler/skjerming fordelt på kjønn og type vedtak i 2009 og Figur 4.3: Pasientenes første vedtak med tvangsmidler/skjerming fordelt på type vedtak i 2009 og Figur 4.4: Totalt antall vedtak med tvangsmidler/skjerming fordelt på type vedtak i 2009 og Tabell 4.2: Pasienter med vedtak om mekaniske tvangsmidler fordelt på kjønn og gruppert etter antall vedtak i 2009 og Tabell 4.3: Varighet av vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler i 2009 og Tabell 4.4: Pasienter med vedtak om korttidsvirkende legemidler gruppert etter antall vedtak og fordelt på kjønn i 2009 og Tabell 4.5: Pasienter med vedtak om isolasjon gruppert etter antall vedtak fordelt på kjønn i 2009 og Tabell 4.6: Varighet av vedtak om isolasjon i 2009 og Tabell 4.7: Pasienter med vedtak om kortvarig fastholding gruppert etter antall vedtak og fordelt på kjønn i 2009 og Tabell 4.8: Varighet av vedtak om kortvarig fastholding i 2009 og

4 Tabell 4.9: Pasienter med vedtak om skjerming gruppert etter antall vedtak og fordelt på kjønn i 2009 og Tabell 4.10: Varighet av vedtak om skjerming i 2009 og Tabell 4.11: Indeks for korrigert gjennomsnittlig antall pasienter med vedtak, 2009 og 2012 fordelt på avdelingskode (gjennomsnitt og standardavvik) Tabell 4.12: Indeks for korrigert gjennomsnittlig antall vedtak i 2009 og 2012, fordelt på avdelingskode (gjennomsnitt og standardavvik for hver avdelingstype) Tabell 4.13: Antall vedtak med tvangsmidler /skjerming fordelt etter avdelingskode og type vedtak i 2009 og Tabell 4.14: Pasienter med vedtak om tvangsmidler/skjerming fordelt etter avdelingskode i 2009 og Tabell 4.15: Vedtak med tvangsmidler /skjerming fordelt etter avdelingskode i 2009 og Tabell 4.16: Varighet på vedtak om tvangsmidler (isolasjon, kortvarig fastholding og mekaniske tvangsmidler) fordelt etter avdelingskode i 2009 og Konklusjoner, hovedfunn, begrensninger og anbefalinger Hovedfunn i Metodiske utfordringer og begrensninger for slutninger og konklusjoner Reliable og valide årsoversikter av rapportert bruk av tvangsmidler og skjerming Sammenligning av tvangsbruk mellom HF/institusjoner Organisatorisk analysenivå Datakvalitet Hva kartleggingen av tvangsmiddel- og skjermingsvedtak ikke sier noe om Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1 Avdelingskodeverk Vedlegg 2 Grunndata for antall vedtak med tvangsmidler og skjerming og antall Pasienter med vedtak fordelt på helseforetak/institusjoner Vedlegg 3 Brev til helseforetakene Vedlegg 4 Brev til klinikkledelsen. 54 Vedlegg 5 Brev til avdelingskontaktene 56 Vedlegg 6 Avdelingsopplysninger. 59 Vedlegg 7 Tvangsmiddel-/skjermingsprotokoll - eksempler på føring av vedtak

5 Forord Denne rapporten viser resultatene fra kartlegging og analyse av vedtak om tvangsmidler og skjerming i psykisk helsevern for voksne i Det er andre gang Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst gjennomfører dette oppdraget for Helsedirektoratet. Første gang ble tilsvarende data fra 2009 kartlagt, og samme metode er fulgt ved begge oppdragene. Mangel av elektronisk innrapporteringssystem som sikrer komplette data på vedtak om tvangsmiddelbruk og skjerming, har gjort det nødvendig å gjøre bruk av en svært ressurskrevende manuell metode. Vi vil derfor takke ansatte ved alle helseforetak/institusjoner i det psykiske helsevernet for voksne som påtok seg det nitidige arbeidet med å anonymisere, kopiere og sende oss alle kopier av håndskrevne tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller fra Vi vil også takke alle våre prosjektmedarbeidere som har bistått i det møysommelige arbeidet med å kode alle dataene fra tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller over i elektroniske databaser og å overføre dataene til SPSS-filer for analyse. Oslo 17. desember 2014 Maria Knutzen Prosjektleder 5

6 Sammendrag Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å kartlegge bruken av tvangsmidler og skjerming i det psykiske helsevernet for voksne Dette er en oppfølging av tilsvarende kartlegging i I mangel av elektronisk innrapporteringssystem som sikrer komplette data på vedtak om tvangsmiddelbruk og skjerming, var det nødvendig å gjøre bruk av en manuell metode som besto i å få tilsendt anonymiserte kopier av alle håndskrevne tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller fra Dataene ble kodet i en spesielt designet database før de ble overført til SPSS for statistisk analyse. Funn Pasienter I 2012 ble det blitt fattet vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming overfor 2602 pasienter i det psykiske helsevernet for voksne i Norge. Dette var en økning på 7% (n=170) pasienter fra kartleggingen for Endringer i antall pasienter med vedtak fra 2009 til 2012 fordelte seg slik på de enkelte typene av tvangsmidler og skjerming: Mekaniske tvangsmidler - en økning i antall pasienter på 3,9% (n=42) fra 1065 til 1107 pasienter. Korttidsvirkende legemidler - en nedgang i antall pasienter på 0,4% (n=3) fra 712 til 709. Isolasjon - en økning i antall pasienter på 26,3% (n=30) fra 114 til 144 pasienter. Kortvarig fastholding - en økning i antall pasienter på 30,5% (n=175) fra 574 til 749 pasienter. Skjerming - en økning i antall pasienter på 15% (n= 211) fra 1406 til 1617 pasienter. Kjønn I gruppen av pasienter med flest vedtak (20+) var det flere kvinner enn menn. Vedtak med mekaniske tvangsmidler varte lenger for menn enn kvinner. Vedtak Det ble totalt fattet vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming i Dette var en økning på 5,4% (n= 596) fra 2009 da det ble rapportert vedtak. Det ble funnet følgende endringer fra 2009 til 2012 i antall vedtak innen de enkelte formene av tvangsmidler og skjerming: Mekaniske tvangsmidler - en nedgang i antall vedtak på 586 (13,2%) fra 4426 til 3840 vedtak. Kortidsvirkende legemidler - en nedgang i antall vedtak på 390 (20,8%) fra 1875 til 1485 vedtak. Isolasjon - en økning i antall vedtak på 302 (112%) fra 269 til 571 vedtak. Kortvarig fastholding - en økning i antall vedtak på 617 (36,7%) fra 1680 til 2297 vedtak. Skjerming - en økning i antall vedtak på 629 (23,4%) fra 2689 til 3318 vedtak. 6

7 Varighet på vedtak Det ble kartlagt følgende endringer i median varighet på vedtak om tvangsmidler/skjerming fra : Mekaniske tvangsmidler - en nedgang fra 3,25 timer i 2009 til 2,9 i Isolasjon - en økning fra 0,53 time til en 1,00 time. Kortvarig fastholding - en uforandret median varighet på 0,17 time. Skjerming - en økning fra 139,5 timer til 335,9 timer. Avdelingstype (avdelingskode) I 2012 sto akuttpsykiatriske avdelinger for 74% av alle pasienter med vedtak om tvangsmidler og skjerming (70% i 2009) og for 59% av alle vedtak (60% i 2009). Økningen i antall pasienter med vedtak på akuttpsykiatriske avdelinger var signifikant. Helseforetak/institusjoner Det totale antall pasienter med vedtak om tvangsmidler og skjerming samt antall vedtak, varierte mellom helseforetakene/institusjonene. Siden denne undersøkelsen ikke kontrollerte for faktorer som kunne forklare disse forskjellene, kan vi ikke konkludere om hva de skyldes. Anbefalinger På bakgrunn av erfaringene med denne kartleggingen, har vi følgende anbefalinger: Det utvikles og implementeres et elektronisk dokumentasjonssystem som vil sikre innrapportering av komplette data på tvangsmidler og skjerming. De innrapporterte opplysningene ved framtidige kartlegginger av tvangsmiddelbruk av skjerming, analyseres i forhold til relevante bakgrunnsdata fra helseforetakene og institusjonene (for eksempel antall behandlede pasienter, innleggelser, størrelse på opptaksområde). Dette vil kunne gjøre det mulig å sammenligne forskjellen i bruk av tvang mellom institusjoner og helseforetak. For å sikre forsvarlig rapportering anbefales ytterligere krav til visse sider av dokumentasjonen på bruk av tvangsmiddelet kortvarig fastholding og skjerming: Det skal opplyses om i hvilken posisjon pasienten blir holdt under gjennomføringen av vedtaket (for eksempel lagt i mageleie, ryggleie på gulvet, holdt i armene, sittende på seng), hvor mange personer (eventuelt kjønn) som deltar og på hvilken måte (hvordan personalet gjør bruk av egen kropp i gjennomføringen). Det skal framkomme av dokumentasjonen av skjermingsvedtak hvordan vedtaket gjennomføres og hva dette innebærer for pasienten. For å sikre en felles dokumentasjonspraksis, anbefales det at: En avklaring gjøres på hvor lenge holdegrepene skal vare for at vedtak om kortvarig fastholding skal fattes. Bruk av belter og holdegrep i gjennomføringen av andre tvangsvedtak (tvangsbehandling) er å betrakte som tvangsmidler, og vedtak skal føres i tvangsmiddelprotokoll (side 64 i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer, IS-9/2012). 7

8 1 Innledning Samfunnet har et overordnet ansvar for å gi alle pasientgrupper riktig behandling til riktig tid. Dette forutsetter en kontinuerlig oppdatering av informasjon om hvordan ulike pasientgrupper ivaretas og behandles. Det er bred enighet om at all bruk av tvang i psykisk helsevern reiser etiske, juridiske, menneskerettslige og behandlingsmessige problemstillinger. Politikere og helsebyråkrater har gjentatte ganger fremholdt viktigheten av å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i psykisk helsevern. For å kunne ha velbegrunnede meninger om at tvangsbruken skal reduseres, må man først tilegne seg sikker informasjon om eksisterende kvalitet og omfang på tvangsbruk. I Stortingsmelding 10 God kvalitet trygge tjenester ( side 25) beskrives følgende: Manglende datagrunnlag gjør det krevende å følge utviklingen innen blant annet bruk av tvang i psykisk helsevern. Med dette som bakgrunn, fikk Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst igjen i oppdrag fra Helsedirektoratet å kartlegge bruken av tvangsmidler og skjerming i det psykiske helsevernet for voksne Tvangsmidler omfatter: 1. Belter, remmer og skadeforebyggende spesialklær (mekaniske tvangsmidler). 2. Kortidsvirkende legemidler. 3. Isolasjon og 4. Kortvarig fastholding. Skjerming er ikke et tvangsmiddel, men et tvangsvedtak som innebærer at pasienten holdes helt eller delvis adskilt fra medpasienter og personalet som ikke deltar i undersøkelse, behandling eller omsorg for pasienten. Det har i løpet av de siste årene kommet en rekke offentlige utredninger vedrørende tvangsbruk innen psykisk helsevern. Av de tidlige rapportene kan her nevnes: Hatling og Krogen (1998) og Høyer og Drange (1991; 1994). Etter millenniumskiftet kom en rekke rapporter som hadde til hovedhensikt å kartlegge årsforekomst av bruk av tvangsmidler og etter hvert skjerming (se Bremnes, Hatling og Bjørngaard, 2008). Metodeproblemer vanskeliggjorde imidlertid pålitelige sammenligninger av forekomsttallene i disse rapportene for årene 2001, 2003, 2005, 2007 og 2009 (se Bjørkly mfl., 2011 for en utdyping av dette). Et av målene med kartlegging av årsforekomsten som inneværende rapport dekker er at en skal kunne sammenligne med funnene i foregående rapport (Bjørkly mfl., 2011). Dette medfører at vi ikke gir en detaljert beskrivelse av funn fra andre tidligere rapporter. I kapittel 2 Forskning på bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne (side 13) vil vi: Gi en kort oppsummering av hovedmomenter fra forskningsstatus beskrevet i forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Presentere hovedfunn fra et litteratur review av internasjonale publikasjoner om tvangsmiddelbruk og skjerming i perioden Gi en oversikt over norske og nordiske forskningspublikasjoner og offisielle rapporter innen temaområdet Beskrive hovedfunn fra forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Lovgrunnlag Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern med forskrifter regulerer all bruk av tvang i psykisk helsevern (psykisk helsevernloven (phvl), 1999). Bruk av tvangsmidler 8

9 ( 4-8) og skjerming ( 4-3) som denne rapporten omhandler, er hjemlet i kapittel 4 i psykisk helsevernloven og reguleres i forskrift av 16.desember 2011 nr.1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern med mer (psykisk helsevernforskriften) kapittel Tvangsmidler Institusjoner må være godkjente til å iverksette og gjennomføre psykisk helsevern. Tvangsmidler kan benyttes overfor alle innlagte pasienter (frivillige innlagte pasienter, pasienter som er henvist på observasjonsparagraf og tvungent psykisk helsevern). Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelige skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige ( 4-8, phvl). Loven beskriver videre hvilke tvangsmidler som kan anvendes: a. Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær. Bokstav a): Bestemmelsen tillater bruk av mekaniske tvangsmidler. Med dette menes innretninger som begrenser pasientens mulighet til å bevege armer og /eller ben. Fortegnelsen over de forskjellige typene av mekaniske tvangsmidler (belte, remmer samt skadeforebyggende spesialklær) er eksempler og derfor ikke uttømmende (side 76, rundskriv IS-9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). b. Kortvarig fastholding bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Bokstav b):at ikke bare låst, men også stengt dør omfattes, innebærer at det skal fattes vedtak i akutte nødssituasjoner hvor døren blir holdt lukket mellom pasient og personale ved fysisk makt, ved hjelp av kloss eller lignende (side 76, rundskriv IS- 9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). c. Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt. Bokstav c): Når det gjelder legemidler vil det være begrunnelsen for bruken som er avgjørende for om det regnes som tvangsmiddel. Bruk av legemidler uten pasientens samtykke i behandlingsøyemed reguleres av psykisk helsevernloven 4-4. Begrepet korttidsvirkende innebærer at valg av medikament og dosering må skje ut fra formålet å dempe akutt uro. Langtidsvirkende preparater kan derfor ikke anvendes. Det vil som hovedregel ikke være anledning til å benytte legemidler med depotvirkning. Det må ved medisinering likevel være riktig å ta hensyn til hvilke preparater som må antas å ha en generelt gunstig virkning på pasientens tilstand, og det må aksepteres at det kan ta noe tid før virkingen opphører helt. På denne bakgrunn må det kunne gjøres unntak fra hovedregelen i særlige tilfeller. For eksempel må bruk av Cisordinol Acutard aksepteres i tilfeller der faglig ansvarlig vurderer det sannsynlig at den akutte faren som utløser behovet for tvangsmiddelbruk 9

10 10 vil ha en tilnærmet lik varighet som virkningstiden til dette preparatet (vanligvis to til tre døgn) (side 76, rundskriv IS-9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). d. Kortvarig fastholding. ( 4-8). Bokstav d): Betegnelsen kortvarig er tatt inn for å understreke at bruken av tiltaket ikke skal opprettholdes lenger enn strengt nødvendig, jf 4-2. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte ethvert tiltak som innebærer at en pasient holdes. Det skal en del til for at tiltak skal vurderes som fastholding i lovens forstand. Bestemmelsen omfatter kun tiltak som har et skadeavvergende formål (jf. første ledd). I mange situasjoner vil holding være en naturlig del av omsorgen for pasienten og ikke et tvangstiltak, for eksempel hvor helsepersonell holder rundt en pasient for å trygge og trøste vedkommende. I den grad hovedformålet med et tiltak er omsorg og grensesetting (ikke skadeavverging), tiltaket er lite inngripende og pasienten ikke motsetter seg det, vil tiltaket falle utenfor bestemmelsen. Hvis pasienten aktivt motsetter seg tiltaket verbalt og/eller fysisk, tilsier dette at holding skal regnes som fastholding i lovens forstand. Samtidig kan et tiltak i seg selv være så inngripende at det faller under bestemmelsen uten at pasienten gjør motstand, for eksempel hvis en pasient blir holdt fast i lengre tid for å hindre selvskading. Situasjoner der holdinger er mindre inngripende, for eksempel der en pasient blir holdt i armen og ledet til sitt rom uten å gjøre motstand, vil derimot kunne falle utenfor. Hvorvidt holding krever vedtak må avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering der sentrale momenter vil være tiltakets formål, hvordan pasienten forholder seg til tiltaket, hvor lenge det opprettholdes og hvor inngripende det er (s. 76-7, rundskriv IS-9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). Vedtaksansvarlig Vedtaket om bruk av tvangsmidler skal som hovedregel treffes av faglig ansvarlig, jf Vedtak om bruk av korttidsvirkende legemidler skal treffes av lege. Det er imidlertid gjort unntak fra lovens hovedregel (i psykisk helsevernforskriften 25 annet ledd) ved at den ansvarshavende ved avdelingen kan treffe vedtak om bruk av tvangsmidler når en akutt nødssituasjon gjør at umiddelbar kontakt med faglig ansvarlig ikke er mulig. Dette unntaket gjelder ikke i forhold til vedtak om korttidsvirkende legemidler. Slike vedtak skal alltid treffes av lege (side78, rundskriv IS-9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). Skjerming Skjerming har alltid vært mye benyttet i psykisk helsevern, men ble ikke lovregulert før i Skjerming regnes ikke som et tvangsmiddel, men et tiltak som i følge psykisk helsevernloven skal være begrunnet i behandlingsmessige eller i hensyn til andre pasienter (jf. psykisk helsevernloven, 4-3). Dersom en pasients psykiske tilstand eller utagerende adferd under oppholdet gjør skjerming nødvendig, kan den faglige ansvarlige bestemme at pasienten skal holdes

11 helt eller delvis holdes adskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten (phvl, 4-3). Skjerming kan ikke benyttes mot pasientens vilje hvis vedkommende er frivillig innlagt, men må imidlertid praktiseres slik at pasienter under frivillig helsevern opplever at de har mulighet til å be seg utskrevet og forlate institusjonen (side 133, rundskriv IS-9/2012, psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer). Skjerming kan gjennomføres for kortere tidsrom uten at det treffes formelt vedtak. Det skal imidlertid treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 24 timer. Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende som innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes utover 12 timer. Vedtak kan bare treffes for inntil to uker av gangen (phvl, 4-3). Registrering av bruk av tvangsmidler og skjerming Avdelinger er pålagt å føre opplysninger om bruken av tvangsmidler i protokoller godkjent av Sosial- og helsedirektoratet ( 10, registrering av bruk av tvangsmidler, forskrift om bruk av tvangsmidler, 2000) ( 9, forskrift om bruk av skjerming). 1.2 Mandat Mandatet for oppdraget var kartlegging og analyse av tvangsmidler og skjerming tilsvarende oppdraget fra «Kartleggingen skal omfatte data for 2012 fra alle døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet når det gjelder: Tvangsmidler (mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler, isolasjon og holding) Vedtak om skjerming over 24/12 timer» «Data skal samles inn på en slik måte at det muliggjør sammenlikning med resultatene fra tidligere gjennomført kartlegging. Det skal gis en beskrivelse av hvordan tilbyder vil legge opp arbeidet for å sikre datakvalitet og sammenlignbarhet med tidligere innsamlinger når det gjelder institusjonsstruktur og avdelingsinndeling, kompletthet og kvalitet i materialet og klassifisering ift lovverket som regulerer bruk av tvang i psykisk helsevern» Det lå som en forutsetning at kartleggingen i 2012 skulle utføres med samme metode som ved den nasjonale kartleggingen av tvangsmidler og skjerming i 2009 (Bjørkly mfl., 2011), noe som ville sikre et pålitelig sammenligningsgrunnlag (se side 17). Når det gjelder operasjonalisering av de fem måleområdene: tvangsmidler (mekaniske, korttidsvirkende legemidler, isolasjon og kortvarig fastholding) og skjerming, viser vi til vår gjennomgang av lovgrunnlaget (se side 8). «Tilbyder bes beskrive sine strategier for å sikre at alle avdelinger er med i dataleveransen, samt hvordan eventuelle hull i datamaterialet tenkes håndtert» 11

12 Her viser vi til utarbeidelsen av en nasjonal oversikt over HF/institusjoner/avdelinger/enheter i det psykiske helsevernet for voksne 2012 (se side 17). «Som en del av arbeidet med å kvalitetssikre data skal tilbyder sørge for at alle institusjoner som omfattes av kartleggingen skal få skriftlig tilbakemelding med institusjonens sumtall/rater for aktuelle variabler, og nivå for bruk av de ulike tvangsmidlene og skjerming i forhold til gjennomsnitt for landet» «Analysene av data skal inkludere: Nivået i 2009 (antall vedtak og antall pasienter). Rater per 365 oppholdsdøgn for sykehusene og varighet) når det gjelder bruken av tvangsmidler og vedtak om skjerming nasjonalt (dvs både sykehus og andre institusjoner), for det enkelte sykehus og fordelt etter avdelingstype» Utviklingen fra 2009 til 2012 i bruken av det enkelte tvangsmiddel og skjerming over 24/12 timer. 12

13 2 Forskning på bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne De første beskrivelsene av tvang overfor mennesker med psykiske lidelser går helt tilbake til antikken (se f.eks. Browne & Tooke, 1992). Allerede på den tiden ble skjerming og i ekstreme tilfeller mekaniske tvangsmidler brukt. Hovedhensikten var stimulusdeprivasjon i form av begrenset kontakt med andre og målet var å unngå forverring av den mentale tilstanden. Dette er godt sammenfallende med dagens begrunnelser for bruk av slike intervensjoner. Det er også interessant å merke seg at en allerede på den tiden var opptatt av å finne optimale løsninger når det gjaldt interiør og arkitektonisk utforming. For oversiktens skyld har vi skilt mellom forskningspublikasjoner i vitenskapelige tidsskrift og bøker og offentlige utredningsrapporter. Selv om vi har gjort en litteratur review, gir naturligvis framstillingen ikke en uttømmende oversikt over den totale publikasjonsmengden. 2.1 En kort oppsummering av hovedmomenter fra forskningsstatus beskrevet i forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Presentasjonen av forskningsstatus var for en stor del basert på en gjennomgang av nyere reviewartikler som analyserte empirisk forskning med relevans for temaområdet tvangsmidler og skjerming. Denne avgrensingen ble gjort fordi systematiske review summerer opp funn fra et større antall undersøkelser og gir derfor et mer stabilt og oversiktlig bilde av forskningsfeltet. To review ble gjennomgått. Hamrin, Iennaco & Olsen (2009) undersøkte studier med fokus på økologiske faktorers innvirkning på vold, selvskading, og annen atferd som juridisk sett kan utløse bruk av tvang i psykiatriske institusjoner (tvangsutløsende atferd). Deres hovedfunn var at økologiske faktorer, som kvalitet på avdelingskultur og terapeutiske relasjoner kunne både øke og redusere forekomsten av tvangsutløsende atferd. God terapeutisk vurderingsevne og kommunikasjon, tydelig engasjement for pasientene, tilgjengelighet og samarbeidsevne, og tilrettelegging for opplæring og utvikling var de viktigste relasjonelle kvalitetene hos personalet for forebygging av tvangsutløsende atferd. De mest sentrale avdelingskulturelle variablene var meningsfulle aktiviteter, et stimulerende avdelingsmiljø og god bemanning. I Gaskin, Elsom & Happels (2007) review lå hovedfokus på tjenestesystemers betydning for bruk av tvangsmidler og skjerming. De konkluderte med at forbedret lederskap, undervisningsprogram for personalet og oppretting av spesialiserte team i behandlingsenhetene med spesiell kompetanse i å håndtere eskalerende situasjoner kan redusere bruk av tvang. Tre andre review var avgrenset til enten personal- eller pasientkarakteristikas innvirkning på tvangsbruk (Flannery, 2007; Gadon, Johnstone, & Cooke, 2006; Jansen, Dassen, & Jebbink, 2005). Det ble også framhevet en framvekst av noen enkeltstudier som testet ut intervensjoner for reduksjon i bruk av tvang som følge av tidlig intervensjon basert på tidlig identifisering av forvarsel på eskalering i retning av tvangsutløsende atferd (Abderhalden mfl., 2008; Bjørkly, 2004; Fluttert mfl., 2010). 13

14 2.2 Hovedfunn fra en litteraturgjennomgang av internasjonale publikasjoner om tvangsmiddelbruk og skjerming i perioden Dette oppdateringssøket ble gjort i Medline og PsycINFO og dekket perioden 2011 til og med august Målet var ikke å gjøre et detaljert systematisk review, men å lage en oppdatert oversikt over de viktigste tendensene i internasjonal forskningslitteratur etter publiseringen av vår forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011). Vi fant totalt 61 relevante artikler fordelt på Medline (25 artikler) og PsycINFO (36 artikler). Syv av disse ble funnet i begge databasene. Gjennomgang av egne artikkelarkiv ga 7 nye artikler. Dette ga 61 unike publikasjoner totalt. Blant disse var det to review artikler, en om forekomst og risikofaktorer for bruk av tvang ("restraint") (Beghi mfl., 2013) og en om pasient- og personalopplevelser knyttet til bruk av skjerming (van der Merwe, Muir-Cochrane, Jones, Tziggili & Bowers, 2013). Det første reviewet inkluderte 49 studier og fant at prevalens av tvangsbruk varierte mellom 3.8 og 20% i de forskjellige studiene. Disse tallene viste at tvangsbruken ikke hadde gått ned til tross for økt satsing på å oppnå reduksjon. Det var heller ingen endring i karakteristika hos pasienter som ble underlagt tvangsmidler: tvangsinnlagt, mann, utenlandsk opprinnelse og schizofreni diagnose, eller i foranledninger til tvangsbruk: rømming, aggressiv atferd og tilstedeværelse av mannlig helsepersonell i de aktuelle enhetene (Beghi mfl., 2013). I analysene av 39 empiriske studier av opplevelser av skjerming fant van der Merwe og medarbeidere (2013) at pasienter opplevde skjerming som en klart negativ erfaring, mens personal framhevet den terapeutiske effekten og at de ikke kunne se hvordan slike avdelinger kunne drives uten skjerming. Begge parter var enige i at det var behov for en bedring av kommunikasjon mellom personal og pasient før, under og etter skjerming. Våre analyser av de øvrige 59 artiklene viste at en tredel av artiklene omhandlet klinisk uttesting av intervensjoner for å bedre eller redusere bruk av tvangsmidler og skjerming. Denne tendensen er klart tydeligere nå enn i perioden før vår forrige rapport. Cirka en fjerdedel av publikasjonene fokuserte på begrunnelser og/eller pasientkjennetegn som utløste tvangstiltak eller skjerming. Selv om mange studier viste replikasjoner av tidligere funn, så kan en i nyere studier se en økende tendens til å vektlegge betydningen av aktive psykotiske symptomer og kjennetegn ved samhandlingen før bruk av tvang (se f.eks. Berghi mfl., 2013 ovenfor, og Simpson mfl., 2014). Vi tolker dette som en dreining i retning av større interesse for dynamiske og interaksjonelle faktorers betydning i denne sammenhengen. Publikasjoner med fokus på pasienters opplevelse ser også ut til å være framtredende nå, men relativt sett så har ikke disse undersøkelsene samme posisjon i forskningslitteraturen nå som tidligere. Andre temaer som vi bare fant i noen få publikasjoner var: forekomst, testing av bruk av tvangsmedisinering versus skjerming, og fysiske og mentale konsekvenser for pasienter av tvangsmidler og skjerming. 2.3 Oversikt over nyere norske og nordiske forskningspublikasjoner og offisielle rapporter om tvangsbruk og skjerming Vitenskapelige artikler om bruk av tvang i psykiatriske institusjoner for voksne i Norge Kartlegging av tvangsmiddelbruk og skjerming i Norge har i mange år fokusert på de store variasjonene i omfang mellom ulike helseregioner og helseforetak. Wynn publiserte i 2011 en artikkel der hovedmålsettingen var å undersøke i hvilken grad psykiatriske akuttavdelinger fra ulike områder av landet viste samme type atferd og holdninger i forbindelse med tvangsmiddelbruk (Wynn, Kvalvik & Hynnekleiv, 2011). Ansatte i avdelingene fikk et 14

15 spørreskjema som blant annet inneholdt to fiktive cases der de ansatte skulle foreslå type intervensjon. Resultatene viste at det ikke var vesentlige forskjeller mellom ansatte på individog gruppenivå. Mannlig ansatte og de uten utdannelse hadde imidlertid en tendens til å velge mer restriktive intervensjoner. Knutzen publiserte i 2014 en artikkel som omhandler omfang av tvangsmiddelbruk overfor den enkelte pasient i akuttpsykiatriske avdelinger (Knutzen mfl., 2014). Om lag ¾ av pasientene hadde hatt 1-2 episoder med tvangsmidler, 15.8% hadde hatt 3-5 episoder og 9.1% hadde hatt 6 eller flere episoder. Den siste gruppen ble kategorisert som «gjengangere» og skilte seg fra de øvrige pasientene med tvangsmiddelbruk ved å være yngre, ha lengre varighet på innleggelsen og flere innleggelser. Blant de 19 kvinnene i «gjengangergruppa» hadde 8 en personlighetsforstyrrelse. Husum publiserte i 2010 en artikkel der hun hadde undersøkt i hvilken grad bruk av ulike tvangsmidler i psykiatriske akuttavdelinger i Norge er assosiert med pasient, ansatte eller avdelings karakteristika (Husum mfl., 2010). I utvalget av pasienter som hadde vært innlagt på ulike akuttavdelinger hadde 35 % vært tvangsinnlagt. Av disse hadde 35 % vært isolert, 10 % hadde opplevd mekanisk tvangsmiddelbruk, 9 % hadde opplevd farmakologisk tvangsmiddelbruk og 9 % hadde opplevd både isolasjon og mekanisk tvangsmiddelbruk. Tverrsnittsundersøkelsen viste betydelige forskjeller mellom norske akuttavdelinger angående bruk av isolasjon, mekaniske og farmakologiske tvangsmidler som ikke kan forklares av forskjeller i pasientkarakteristika. Husum konkluderer at avdelings karakteristika påvirker bruken av tvangsmidler, og fremtidige intervensjoner for å redusere bruken av tvangsmidler bør fokusere på organisatoriske og strukturelle faktorer. Vitenskapelige artikler om bruk av tvang i psykiatriske institusjoner for voksne i Danmark Bak og medarbeidere (2014) publiserte en artikkel der de presenterer en studie med hovedmål å kartlegge tiltak som kunne forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler (Bak mfl., 2014). Tre forebyggende faktorer var signifikant assosiert med lav forekomst av mekaniske tvangsmidler: gjennomgang av episodene i etterkant; pasientinvolvering og ikke overfylt avdeling (crowding). Vitenskapelige artikler om bruk av tvang i psykiatriske institusjoner for voksne i Finland Putkonen og medarbeidere (2013) publiserte en artikkel som omhandlet reduksjon i bruk av isolasjon og mekaniske tvangsmidler overfor finske menn med voldshistorie og en schizofreni diagnose (Putkonen mfl., 2013). Gjennom en cluster-randomisert kontrollert studie fant man at innføring av en bestemt intervensjon reduserte bruken av tvangsmidler uten at voldsbruken i avdelingen økte. De forsøk som er gjort på å sammenligne de nordiske landene med hensyn til omfang av tvangsmiddelbruk og skjerming har avdekket ulikt lovverk og manglende registreringsrutiner i de ulike landene. Rapporter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten publiserte i 2012 en rapport med tittelen Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne (Rapport fra Kunnskapssenteret nr 9, 2012). Målsettingen med rapporten er å oppsummere forskning på effektive av tiltak som er ment å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Følgende hovedfunn ble rapportert: Bruk av kriseplan kan redusere antall pasienter som blir tvangsinnlagt, den dokumentasjonen er av lav kvalitet. Systematisk risikovurdering av 15

16 pasienter som er innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling kan redusere bruk av tvangsmidler, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. I rapporten konkluderer man med at man trenger mer forskning for å kunne trekke sikre konklusjoner om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang. 2.4 Hovedfunn fra forrige rapport (Bjørkly mfl., 2011) Som forklart tidligere, så gjorde vi ikke sammenligninger med tidligere studier fordi de metodiske forutsetningene for slike sammenligninger ikke var innfridd. Rapporten med funn fra 2009 omhandlet totalt fattede vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming i forhold til 2432 pasienter. 1. Farmakologiske tvangsmidler (korttidsvirkende legemidler): 1875 vedtak om bruk overfor 712 pasienter. 2. Mekaniske tvangsmidler: 4426 vedtak overfor 1065 pasienter med en gjennomsnittlig (median) varighet på 3,25 timer per vedtak. 3. Isolering: 269 vedtak overfor 114 pasienter med en gjennomsnittlig varighet på 0,53 time. 4. Kortvarig fastholding:1680 vedtak overfor 574 pasienter med en gjennomsnittlig varighet på 0,17 timer. 5. Skjerming: 2689 vedtak overfor 1406 pasienter med en gjennomsnittlig varighet på 139,5 timer. 6. Kjønn: Kvinner hadde flere vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, men gjennomsnittlig varighet per vedtak var nesten tre ganger lengre for menn. 7. Avdelingskoder: Akuttavdelinger sto for 60 % av samtlige vedtak og sammen med sikkerhetsavdelingene hadde de 75 % av alle vedtak om bruk av tvangsmiddel og skjerming. 8. Helseforetakene: Store variasjoner når det gjaldt bruk av tvang og skjerming. Siden vår undersøkelse ikke kontrollerte for faktorer som kunne forklare disse forskjellene så kan vi ikke konkludere om årsaker til disse forskjellene. 9. Datakvalitet: Å sikre innrapportering av data fra alle enheter med vedtak er tidkrevende. Ulik føring av de håndskrevne protokollene gjorde det nødvendig å utvikle prosedyrer som sikret konsekvent koding av dataene fra tvangsmiddel- og skjermingsprotokollene. 10. Tidsfaktoren: Sammenligning over tid er vanskeliggjort av endringer i lovverket og tilsvarende endringer av formelle rutiner og prosedyrer i klinisk praksis når det gjelder bruk av tvang. Fysisk holding ble for eksempel innført som nytt tvangsmiddel fra 1/ En slik endring kan påvirke bruk og forekomst av andre tvangsmidler. 16

17 3 Metode Her presenteres en gjennomgang av metoden som er brukt i kartleggingen. 3.1 Framgangsmåte for kartleggingen 1. Utarbeide en nasjonal oversikt over alle helseforetak (HF) og institusjoner med tilhørende kliniske avdelinger med enheter/poster i psykisk helsevern for voksne Opprette avdelingskontakt i avdelinger med vedtak samt orientere om metode for innhenting og oversendelse av data 3. Motta, registrere og skanne innkomne data 4. Etablere database og kode data 5. Kvalitetssikre og analyse av data 6. Utarbeide rapport Utarbeidelse av nasjonal oversikt over psykisk helsevern for voksne 2012 Utarbeidelsen av en nasjonal oversikt over alle helseforetak (HF) og institusjoner med tilhørende kliniske avdelinger med enheter/poster i psykisk helsevern for voksne 2012 med tvangsmiddel og skjermingsvedtak skulle være utgangspunktet for kartleggingen av vedtakene om tvangsmidler og skjerming. Arbeidet kan framstå som fire adskilte prosesser. I praksis ble det av ulike grunner mye overlapping mellom dem, blant annet fordi det var tidkrevende å finne personer som hadde den nødvendige oversikten over enhetene/postene med vedtak om tvangsmidler og skjerming. Vi tok utgangspunkt i to lister: - «Medlex liste» (kjøpt av Lex forlag; helseadresser.no), og - «Norsk pasientregister (NPR) liste» (oversikt over alle avdelinger/enheter i psykisk helsevern som er rapportert inn til NPR fra helseforetakene; kjøpt av NPR via helsedirektoratet.no). I tillegg utarbeidet vi en såkalt «Internettliste» på grunnlag av informasjon fra hjemmesidene til hvert enkelt HF, hentet ut juni/juli Vi brukte også den nasjonale oversikten vi hadde utarbeidet for kartleggingen av 2009 data (Bjørkly mfl., 2011). Klinikkledelsen i hvert helseforetak fikk tilsendt en liste over helseforetakets enheter og avdelinger for psykisk helsevern for voksne basert på informasjon fra NPR listen fra I tillegg ble Medlex og internettlisten samlet i ett dokument og sendt ut som en suppleringsliste. For å sikre fullstendig oversikt ba vi hvert helseforetak om at listene skulle bli kontrollert og eventuelt supplert med ytterligere enheter/avdelinger/distriktspsykiatrisk senter (DPS) før oversendelse til oss. I tillegg ba vi om å få navn på personer i avdelingene som vi kunne kontakte (avdelingskontakter), og som skulle fremskaffe og oversende data til oss. I noen tilfeller var det nødvendig å ta direkte kontakt med avdelingene, enhetene og DPS via e-post og telefon for å få kontaktpersoner. 17

18 Opprette avdelingskontakt på avdelinger med vedtak samt orientering om metode for innhenting og oversendelse av data Avdelingskontaktene fikk via e-post oversikten over enheter i deres avdeling med vedtaksrett for tvangsmiddel og skjerming i De ble bedt om å fylle ut avdelingsskjema med opplysninger om avdelingstype, beleggsprosent pr. enhet, døgnplasser pr. enhet, samt anonymiserte kopier av tvangsmiddel- og skjermingsprotokollene fra enheter som hadde benyttet slike vedtak i Listen under viser en forenklet, punktvis fremstilling av prosessen med å utarbeide en nasjonal oversikt. Punkt en til tre omhandler arbeidet med en nasjonal oversikt over alle helseforetak (HF) og institusjoner med tilhørende kliniske avdelinger med enheter/poster i psykisk helsevern for voksne i Punkt nummer fire beskriver det siste leddet i prosessen; mottak, registrering og skanning av innkomne data. Dette utdypes senere. 1. Utarbeide nasjonal oversikt over samtlige HF/institusjoner med enheter/poster godkjent for bruk av tvang i Klinikkledelsen ved hvert enkelt helseforetak ble kontaktet og fikk tilsendt oversikten over institusjonens enheter/poster med vedtak om tvangsmidler og skjerming. Klinikkledelsen ble deretter bedt om å kvalitetssikre den tilsendte oversikten over enheter/poster godkjent for bruk av Mottak av kvalitetssikrede oversikter fra klinikkledelsen på hvert HF/institusjon med avdelinger/enheter/poster godkjent for tvang samt oversikter over hver enkelt avdeling med opplysninger om sengeplasser og beleggsprosent. Disse inngikk i utarbeidelse av førsteutkast til nevnte nasjonal oversikt over helseforetak (HF) og institusjoner/avdelinger med enheter/poster i psykisk helsevern for voksne Motta anonymiserte kopier av håndskrevne skjermings- og tvangsmiddelprotokoller, kode inn data fra disse til access-databasen, systematisere mottatt informasjon og avslutte arbeidet med utarbeidelsen av nasjonal liste over helseforetak/avdelinger, enheter/poster som hadde fattet vedtak om tvangsmiddel og skjerming i Mottak, registrering og skanning av innkomne data Anonymiserte kopier av venstre side i skjermings- og tvangsmiddelprotokollene fra alle aktuelle avdelinger med tilhørende enheter/poster ble mottatt. Deretter ble enhetene/postene/avdelingene som hadde sendt dette registrert på oversikten «Endelig nasjonal liste over helseforetak (HF)/institusjoner/avdelinger med enheter/poster i psykisk helsevern for voksne, som hadde vedtak om tvangsmidler og skjerming i 2012». De mottatte kopiene av protokollene samt tilhørende skjema med avdelingsopplysninger ble arkivert i pdf -format på en server som kun prosjektansatte personer hadde adgang til. Nummerering og skanning av mottatte kopier av protokoller og skjema med avdelingsopplysninger ble gjort på følgende måte: - Kopi av en side av protokollen representerte data vedrørende en pasient og fikk ett nummer (se prosedyre for innsamling av data, vedlegg 5). Hvis det forelå flere sider fra protokollen med data på samme pasient skulle disse stiftes sammen fra avdelingens side. Disse ble nummerert slik: Første kopi i bunken ble gitt nummer 1, neste kopi 2 og så videre. I tilfeller der en pasient hadde hatt flere vedtak var bunken av protokollark stiftet sammen, og hvert ark for pasientene ble nummerert på følgende måte: Første pasient 1.1, 1.2, andre pasient 2.1, 2.2, 2.3 og så videre. 18

19 - Papirkopiene av protokollene og skjema med avdelingsopplysninger ble senere brukt som datakilde ved koding av vedtakene i databasen (se under «koding av data»). Oppretting av databaser og koding av data Kodingen av dataene ble lagt inn i samme type database som ved kartleggingen i Denne ble designet spesielt for registrering av dataene om tvangsmidler og skjermingsvedtak som inngår i kartleggingen. Navn på alle HF/institusjoner/avdelinger ble lagt inn manuelt i databasen. En unik kode ble gitt til hvert HF/institusjon før overføring til statistikkfilene (SPSS versjon 18.0). Tekstfelt: navn/nummer for enhet/post. Opplysninger om enhet/post ble kodet etter Statens helsetilsyns avdelingskodeverk for psykiatriske institusjoner IK 44/89 (se vedlegg 1). Disse kodene ble brukt på enhets/postnivå fordi en og samme avdeling kan inneholde enheter/poster med ulike kategorier av pasienter, f.eks. sikkerhetsenheter og akuttenheter i en og samme avdeling. ID-nummer per pasient: Et tilfeldig (random) nummer ble generert av den aktuelle databasen. ID-kode på hver enkelt database: Hver kopi av databasene hadde egen ID-kode, DB1 (database 1), DB2, osv. Dette var nødvendig fordi data ble kodet inn i flere kopier av databasen. ID-nummeret som hver database genererte for data på den enkelte pasienten, var unikt for den enkelte databasen. Unik pasient ID = En kombinasjon av ID-nummeret generert av den databasen pasientens opplysninger ble kodet inn og ID-koden til den aktuelle databasen (DB1, DB2 osv.). Opplysninger om skjermings- og tvangsmiddelvedtak: Dato/klokkeslett for når vedtak ble iverksatt og dato/klokkeslett for opphør av vedtak, type tvangsmiddel og pasientens kjønn. Tekstfelt for eventuelle kommentarer fra kodere og/eller fra de som førte protokollene. Koding av enhet/post og avdelinger i datafil Dataene for alle vedtak/episoder ble trukket ut fra databasene og overført til statistikkprogramfiler. Statens helsetilsyns kodeverk for psykiatriske institusjoner (rundskriv IK-44/89) ble både brukt i denne kartleggingen for 2012 og i kartleggingen fra Kodeverket har følgende avdelingskoder: 61 = akuttavdeling, 62 = korttidsavdeling, 63 = intermediæravdeling, 64 = langtidsavdeling, 65 = rehabiliteringsavdeling, 66 = sterkavdeling (heretter omtalt som sikkerhetsavdeling), 67 = psykogeriatrisk avdeling, 71 = avdeling for unge schizofrene, (heretter omtalt som avdeling for førstegangspsykose). I tillegg er døgninstitusjoner på disktrikspsykiatriske senter (DPS) gitt en egen kategori på samme måte som ved kartleggingen i 2009 (DPS døgnavdelinger = 80), og spesialavdelinger (kode= 85) som regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) og avdeling for personer med psykisk utviklingshemming/autisme. Koding av data fra protokoll til database Prosjektmedarbeiderne arbeidet parvis: Én koder leste av protokollen og den andre kodet inn i databasen. Hvert par av kodere hadde en egen kopi av databasen. Hver gang nye data ble lagt inn ble databasen lagret med dagens dato, slik at siste dato viste den til enhver tid oppdaterte database. Representanter fra prosjektgruppa var tilgjengelig til en hver tid for koderne under 19

20 kodearbeidet. For å sikre at koderne var så samkjørte som mulig i kodingen av dataene ble malen «Fremgangsmåte for koding av data i databasen» utarbeidet av prosjektgruppen. I tillegg fikk koderne innføring i lovverk og praktisk bruk av tvangsmidler og skjerming. De fikk også undervisning om sentrale begreper som brukes i protokollene. Databasen genererte et vilkårlig nummer for hver pasient når data ble kodet inn. Dette tallet ble ført på papirkopien av protokollen sammen med initialene til koderen. Tallrekken av de genererte numrene som identifiserte data til den enkelte pasient samt koders initialer ble også ført på skjemaet med avdelingsopplysninger for å lette eventuell etterkontroll. På denne måten kunne man også lett finne tilbake til de anonymiserte papirkopiene av tvangs- og skjermings protokoller for hver pasient. Avlesing av håndskrevne tvangsmiddel og skjermingsprotokoller for koding av vedtak Kodbare data Det vises her til eksempler på utfylling av tvangsmiddelprotokollen (vedlegg 7). «Avlesingen» av protokollene var tidkrevende fordi disse var ført for hånd og det var ulik praksis for føring av protokollene, både mellom avdelinger og innenfor en og samme protokoll eller avdeling. Dette gjaldt for eksempel utfylling av tidspunkt for opphør av et vedtak. Det ble brukt ulike benevnelser på tvangsmidlene; mekaniske tvangsmidler kunne for eksempel beskrives som belte, full beltelegging, belteseng, reiming, fullt fiksert eller kun bokstaven a, som viser til "a. mekaniske tvangsmidler" i oversikten over de ulike typer tvangsmidler som står skrevet øverst i høyre kolonne i protokollen (vedlegg 7). Dokumentasjonen på korttidsvirkende legemidler i bedøvende eller beroligende hensikt var som oftest ført med navnet på medikamentet i samsvar med anvisningene i protokollen. Noen ganger kunne medikamentnavnet stå skrevet mellom dokumentasjon av andre typer tvangsmidler, eller i den samme kolonnen som et annet vedtak. Tvangsmiddelprotokollene er designet slik at opplysninger om en pasient med tvangsmiddelvedtak strekker seg over to sider i protokollen. På den venstre siden i protokollene dokumenteres data om vedtakene som inngår i kartleggingen (se vedlegg 7a, b og c for tvangsmiddelprotokoll, vedlegg 7d for skjermingsprotokoll). I tillegg dokumenteres også en del data som ikke inngikk i kartleggingen, for eksempel justeringer og forandringer av pasientens kroppsleie under et pågående vedtak om mekanisk tvangsmiddelbruk. Disse forandringene av leie skal dokumenteres fortløpende med tidsangivelse, og hver slik forandring av pasientens leie skal føres på en ny linje i protokollen. For å finne fram til det enkelte tvangsmiddelvedtak og type, dato/klokkeslett for oppstart og avslutning for hvert vedtak, må man lese hver eneste linje og kolonne i protokollen. Informasjonen på høyre side av protokollene inneholder opplysninger om hvem som fatter og iverksetter vedtak, samt eventuelle kommentarer fra kontrollkommisjon, noe som ikke inngikk i kartleggingen. Identifisere et vedtak Tvangsmiddel- og skjermingsprotokollene føres av mange forskjellige personer i løpet av en vakt eller et døgn. På grunn av krav til fortløpende dokumentasjon ved bruk av tvangsmidler over tid (oftest mekaniske) og hvor det var blitt iverksatt kroppsleieforandringer og/eller var brukt to typer tvangsmidler samtidig var det vanskelig å finne ut når et vedtak startet og når det sluttet. Protokollen måtte da leses både horisontalt (alle kolonner) og vertikalt (alle linjer) 20

21 fordi rapporteringen av et vedtak kan dekke flere sider i protokollen (se vedlegg 7, eksempel a og c i protokollen). Varighet på tvangsmiddel- og skjermingsvedtak Registrering av varigheten på hvert vedtak gjaldt isolasjon, mekaniske tvangsmidler, kortvarig fastholding og skjerming. For at databasen skulle kunne generere varighet måtte tidspunkt og klokkeslett for oppstart og avslutning for hvert vedtak kodes i databasen. Det viste seg imidlertid at disse opplysningene ikke alltid var fullstendig dokumentert i protokollene. I vedlegg 7 vises eksempler på føring av vedtak i skjermings- og tvangsmiddelprotokollene. Analyse av data Rapporter fra databasene ble koblet sammen slik at vi fikk opprettet to typer datafiler. En datafil hvor hver linje inneholdt opplysninger om hvert enkelt vedtak, og en pasientfil som besto av en linje for hver pasient med ett eller flere vedtak. Pasientfilen oppsummerte følgende data på en linje per pasient: kjønn, sum antall vedtak totalt og antall av hver type tvangsmiddel og skjerming, sum varighet for hvert vedtak og HF/avdelingskode. Overtelling av pasienter I denne undersøkelsen hadde vi som ved kartleggingen av 2009 data kun tilgang til anonymiserte data. Framgangsmåte for innhenting av data innebar at den lokalt ansvarlige kontaktpersonen på hver avdeling heftet alle kopier av protokollarkene sammen for hver aktuelle pasient på tvers av avdelingens enheter/poster, før de ble anonymisert. Dette ble gjort for å sikre at samtlige vedtak kom med i kartleggingen. En annen grunn var å redusere sannsynligheten for at en pasient skulle bli registrert som en ny pasient (overtelling) for hver enhet i avdelingen vedkommende hadde vært underlagt skjermings- og tvangsmiddelvedtak i. For å lage et estimat på en potensiell overtelling av pasienter innen et HF, ble pasienter med tvangsmiddel- og skjermingsvedtak på tvers av ulik enheter/avdelinger talt opp i forhold til det totale antallet pasienter. Denne kartleggingen ga et estimat for overtelling på 10%. Indekser Beleggsprosent er en annen korrigerende faktor som er inkludert i analyser og tolkinger av forekomst og endringer over tid. Ved å korrigere tvangsmiddelbruk med antall sengeplasser, får man et relativt upålitelig mål på omfanget. For å komme nærmere et pålitelig mål har vi også korrigert for beleggsprosenten ved de aktuelle analyseenhetene. Det vil gi et mer presist estimat av hvor stor forekomsten av bruk av skjerming og tvangsmiddel var korrigert for hvor mange pasientdøgn den aktuelle enheten hadde. Et eksempel: To enheter med 10 senger hver og beleggsprosent på henholdsvis 50 og 100% har begge 100 registrerte tilfeller av skjerming. En ukorrigert sammenligning vil vise at forekomsten er lik. Men siden beleggsprosenten var henholdsvis 50 og 100, var det dobbelt så høy forekomst av skjerming per sengeplass i enheten med beleggsprosent på 50. For å kunne sammenligne ulike typer avdelinger med hensyn til hyppighet av skjerming og tvangsmiddelbruk, har vi beregnet indekser for hver post på hver psykiatrisk institusjon. Hvis det på samme institusjon/hf var flere poster med samme avdelingskategori, ble disse postene behandlet som en avdelingskategori. Dette betyr at vi i slike situasjoner beregnet totalt antall vedtak, totalt antall pasienter med vedtak og totalt antall sengeplasser på disse postene. 21

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge) Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: 24.05.2018 Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: 23.05.2020 ID: 38011 Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE: STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 23.03.18 FORSLAG

Detaljer

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER Bakgrunn Det er uønsket variasjon på bruk av tvangsmidler regionalt og nasjonalt Kvaliteten på rapporteringsdata

Detaljer

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst

Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst Innsamling og analyse av av data data om om vedtak bruk om av tvangsmidler og bruk av skjerming og vedtak i om det skjerming

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8) Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)" Jorunn Olstad, teamleder Martin Veland, enhetsleder Psykiatrisk avdeling, LDS, Inntaksposten,, side 1 Disposisjon"! Historiske

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Forebygging og redusert bruk av tvang

Forebygging og redusert bruk av tvang Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder,

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 Oslo, 20.10.06 Til Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen

Detaljer

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Jon Kvaal Pedersen, Gruppeleder,

Detaljer

Svar på oppfølgingsbrev fra Oslo universitetssykehus om Sivilombudsmannens

Svar på oppfølgingsbrev fra Oslo universitetssykehus om Sivilombudsmannens Oslo universitetssykehus HF v/ adm. dir. Bjørn Erikstein Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Vår referanse Deres referanse Vår saksbehandler Dato 2017/2959 17/21161 Jannicke Godø 06.06.2018 Svar på oppfølgingsbrev

Detaljer

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Arbeidsgruppe 1 Direktørmøte Riktigere og redusert aina.olsen@helse-nord.no bruk av tvang Nasjonal Strategigruppe II Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Mandat for arbeidsgruppe 1: Utarbeide innspill

Detaljer

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold

Detaljer

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven (HIS 80702:2015) DIPS-forum 2. juni 2016 Torbjørn Nystadnes, Direktoratet for e-helse Innhold Bakgrunn og historikk Formålet med standarden Generelt om

Detaljer

TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST,

TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST, PROSJEKT FOR REDUKSJON AV TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST, LOVISENBERG SYKEHUS Anders Jacob: Psykolog ved akutteamet LDPS, fagstilling innen forskning ved akuttpsykiatrisk inntakspost Martin

Detaljer

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse «Dilemmaer i klinikken» Sigrid Medhus, overlege «Nasjonale og lokale målinger» Per Arne Holman Analyse- og kvalitetssjef Hvordan går det etter

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Tvang i psykisk helsevern

Tvang i psykisk helsevern Tvang i psykisk helsevern Utvikling i perioden 2013-2017 Rapport IS-2812 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 1. Innledning 6 1.1 Om analysene 7 1.2 Lovgrunnlag 8 1.3 Revidering av psykisk helsevernloven i 2017

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov

Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov Følgende tar for seg utkastet fra Østenstad-utvalget til ny felles tvangslov, og endringer

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hvordan redusere og kvalitetssikre

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske

Detaljer

Utvalgte funn etter Sivilombudsmannens besøk til psykisk helsevern i 2018

Utvalgte funn etter Sivilombudsmannens besøk til psykisk helsevern i 2018 Utvalgte funn etter Sivilombudsmannens besøk til psykisk helsevern i 2018 Kontrollkommisjonskonferansen, Tromsø, 16. november 2018 Kontorsjef Helga Fastrup Ervik Seniorrådgiver Johannes F. Nilsen Besøkte

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003. SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard

RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003. SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard STF78 A045029 RAPPORT Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003 Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse Desember 2004 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

1: Varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern.

1: Varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 201203909 Vår ref.: 12/8314-2 Saksbehandler: Anne Solberg Dato: 03.01.2013 Høringssvar - Endringer i psykisk helsevernloven - Varsling

Detaljer

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F KVALITETSREGISTER FOR BRUK AV TVANG OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN 1 0 Å R S M A R K E R I N G FA G S E N T E R E T F O R M E D I S I N S K E K V A L I T E T S R E G I S T R E I H E L S E V E S

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Deres ref: Vår fil:b06-aa0027 Vårt arkiv:402 Saksbehandler:Arnfinn Aarnes Oslo, 20.oktober 2006 Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn Ny forskrift om skjerming Bakgrunn og gjeldende rett Lovendringer og behov for

1 Innledning og bakgrunn Ny forskrift om skjerming Bakgrunn og gjeldende rett Lovendringer og behov for 1 Innledning og bakgrunn...3 2 Ny forskrift om skjerming...4 2.1 Bakgrunn og gjeldende rett...4 2.2 Lovendringer og behov for forskriftsbestemmelser...4 2.3 Departementets vurdering og forslag...4 2.4

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad TVANG PSYKISK HELSEVERNLOVEN KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 Linda Endrestad LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN Kap 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Politidirektoratet. Postboks 8051 Dep 0031 OSLO. Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke

Politidirektoratet. Postboks 8051 Dep 0031 OSLO. Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke v4-29.07.2015 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres ref.: 200501307-43 722 og 2015/00444-3 Vår ref.: 15/6309-2 Saksbehandler: Vårin Hellevik Dato: 20.08.2015 Helsetjenesten og politiets

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven

Endringer i psykisk helsevernloven Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 IS-1941 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Utgitt: November 2011 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

If you re having problem with the end you most probably messed up the beginning

If you re having problem with the end you most probably messed up the beginning If you re having problem with the end you most probably messed up the beginning Martin Veland Klinikk for psykisk helsevern, Lovisenberg Diakonale Sykehus Opptaksområde psykisk helsevern: Stor andel av

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Jan Hammer Prosjektkoordinator ved sykehusavdelingene

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon.

Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon. Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon. Tabell 1. Innleggelser til tvungen psykisk helsevern (Observasjon og tvungen psykisk helsevern etter vedtak) i

Detaljer

MØTE MELLOM KONTROLLKOMMISJONENE, FYLKESMANNEN OG DE FAGLIG ANSVARLIGE FOR VEDTAK I DET PSYKISKE HELSEVERNET I ROGALAND

MØTE MELLOM KONTROLLKOMMISJONENE, FYLKESMANNEN OG DE FAGLIG ANSVARLIGE FOR VEDTAK I DET PSYKISKE HELSEVERNET I ROGALAND MØTE MELLOM KONTROLLKOMMISJONENE, FYLKESMANNEN OG DE FAGLIG ANSVARLIGE FOR VEDTAK I DET PSYKISKE HELSEVERNET I ROGALAND 10.09.2013 1 Velkommen Pål Iden avdelingsdirektør/fylkeslege Helse- og sosialavdelinga

Detaljer

Lovfortolkning - psykisk helsevernloven - bruk av tvang ved arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern

Lovfortolkning - psykisk helsevernloven - bruk av tvang ved arenafleksibel behandling av barn og unge i psykisk helsevern v2.2-18.03.2013 Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Deres ref.: MJ/MB Vår ref.: 14/6253-2 Saksbehandler: Wenche Dahl Elde Dato: 22.12.2015 Lovfortolkning

Detaljer

OVERPRØVING AV HVA SKJER I ROGALAND? TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK Ass. fylkeslege Morten Hellang

OVERPRØVING AV HVA SKJER I ROGALAND? TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK Ass. fylkeslege Morten Hellang OVERPRØVING AV TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK HVA SKJER I ROGALAND? 29.04.2015 Ass. fylkeslege Morten Hellang 1 2013 Behandling uten eget samtykke Fylkesmennene behandlet i 2013 973 klager på vedtak om behandling

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009 Bruk av tvang i psykisk Rapport helsevern for voksne i 2009 Samdata analyse IS 1861 ISBN: 978 82 8081 212 4 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr.

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr. Rapport IS-2035 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Utgitt: November 2012 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007 SINTEF A8231 RAPPORT Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007 Ragnild Bremnes, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse November 2008 Forord Denne rapporten er

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1

Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Hvem kan mest om Kapittel 4A, vernepleiestudenter eller folk med treårig høyskoleutdanning i kommunal tjenesteyting? 1 Jørn Kroken Lovregulering av bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med

Detaljer

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Forebygging og redusert bruk av tvang

Forebygging og redusert bruk av tvang Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder, Inntak/AKU, Psykiatrisk

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven - høring

Forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven - høring Klinikk for psykisk helse Klinikksjefens kontor, Gaustad Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 17.10.2006 Deres ref: 200603704-/OB Vår ref (saksnr): 482/06 Saksbeh: John William

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200603704-/OB Saksbehandler: MAS Vår ref: 06/3454- Dato: 18.10.2006 Høring - Forskriftsendringer ifbm

Detaljer

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat: Sentrale funn og utvalgte fokusområder etter besøk til psykisk helsevern i 2017

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat: Sentrale funn og utvalgte fokusområder etter besøk til psykisk helsevern i 2017 Sivilombudsmannens forebyggingsmandat: Sentrale funn og utvalgte fokusområder etter besøk til psykisk helsevern i 2017 Kontrollkommisjonskonferansen, Bergen, 17. november 2017 Kontorsjef Helga Fastrup

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Fortsatt høye tvangstall

Fortsatt høye tvangstall Fortsatt høye tvangstall Det finnes tiltak som kan få tvangstallene ned. Likevel lærer man ikke av dem som får ned tvangen i psykisk helsevern, landslederen i Mental Helse. TEKST Nina Strand PUBLISERT

Detaljer

Kvalitet på registrering av tvang

Kvalitet på registrering av tvang Kvalitet på registrering av tvang Hvordan kan vi vise hva vi gjør Akuttnettverket. Samling 4. april 2017. Holmen Oddvar Sæther Klinikkdirektør Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighet Hva er

Detaljer

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun

Detaljer

FOR Helse og omsorgsdepartementet Publisert I 2016 hefte 12 Ikrafttredelse Sist endret FOR

FOR Helse og omsorgsdepartementet Publisert I 2016 hefte 12 Ikrafttredelse Sist endret FOR Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer Dato FOR 2016 08 26 1003 Departement Helse og omsorgsdepartementet

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst

Detaljer