KOU 2010:1 AVFALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013"

Transkript

1 KOU 2010:1 AVFALL LARVIK KOMMUNE

2 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 2 INNLEDNING I en periode inneholdt forurensningsloven en bestemmelse om at kommunene måtte utarbeide en avfallsplan i løpet av hver valgperiode. Denne bestemmelsen er tatt bort og kommunene står fritt til å utarbeide avfallplaner. Larvik kommune har tidligere utarbeidet avfallsplaner for periodene , og Mange forhold omtalt i den siste avfallsplanen gjelder fortsatt. Det er utarbeidet en forenklet versjon som omtaler nye tiltak og endringer, men hvor en del grunnlag, status, rammebetingelser, etc. ikke er med. Sandefjord og Larvik kommune har funnet det formålstjenlig å samarbeide om deler av denne avfallsplanen, da begge kommunene har ny plan til behandling i Komiteen har bestått av 5 personer, 3 fra Sandefjord og 2 fra Larvik. Larvik og Sandefjord er sammen med kommunene Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Tønsberg og Re eiere av VESAR AS (Vestfold Avfall og Ressurs AS). Larvik og Sandefjord administrerer innsamling av husholdningsavfallet selv, mens de øvrige kommunene har overlatt også dette til Vesar AS. Vesar AS står imidlertid ansvarlig for behandlingen av avfallet fra alle kommunene. Det samarbeides imidlertid tett med Vesar når det gjelder prosjekter, informasjon og drift av gjenvinnings- og miljøstasjoner. KOMMUNAL UTREDNING Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). POLITISK BEHANDLING

3 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 3 INNHOLD Side 1.0 GRUNNLAGSDATA 1.1 Innsamlede mengder husholdningsavfall DAGENS RENOVASJONSORDNINGER 2.1 Henteordninger Bringeordninger Hytterenovasjon HVA SKJER MED AVFALLET? 3.1 Fra kommunal renovasjon Fra Grinda gjenvinningsstasjon Fra returpunkter for glass og metall Fra miljøstasjoner for farlig avfall ØKONOMI 4.1 Dagens inntekter og utgifter innen avfallssektoren Renovasjonsgebyr VALG AV LØSNINGER 5.1 Returpunkter Miljøstasjoner Gjenvinningsstasjon Papirinnsamling i regi av lag og foreninger Innsamling av plastemballasje Innsamling av husholdningsavfall - sekk eller beholder? Organisering i forhold til VESAR VILLFYLLINGER/FORSØPLING HANDLINGSPLAN 30

4 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side GRUNNLAGSDATA 1.1 Innsamlede mengder husholdningsavfall Henteordning fra husholdningen Restavfall Bioavfall Papp/papir Sum: tonn Bringeordning til returpunkter og miljøstasjoner Glass og metall Tekstiler Farlig avfall miljøstasjoner Sum: 662 tonn Bringeordning til Grinda gjenvinningsstasjon 2008 Grinda gjenvinningsstasjon Restavfall Kvist/hageavfall Treverk Treverk - impregnert Jern/metall Papp/papir Rene masser Sum: tonn

5 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 5 Følgende grafer viser hvor mye avfall som har blitt registrert fra hente-/ og bringeordningene i Larvik i perioden Mengder hageavfall som hentes fra husholdningene er ikke tatt med i figuren for henteordning. Denne mengden er ca. 150 tonn pr. år. Alle mengder er oppgitt i tonn Bioavfall husholdning Papp/papir husholdning Restavfall husholdning Papp/papir lag/foreninger Glass og metall Tekstiler Farlig avfall miljøstasjoner Avfallsreduksjon er viktig, men for videre behandling er det ønskelig at det er avfallspyramiden som gjelder. Avfallsreduksjon: Gjenbruk: Materialgjenvinning: Energiutnyttelse: Deponering: Lage mindre Bruke ting om igjen Lage nytt av brukt Brenne Legge på fylling

6 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side DAGENS RENOVASJONSORDNINGER 2.1 Henteordninger Pr januar 2009 er det registrert totalt abonnenter. Av disse har 71 % standard løsning 25 % felleløsning 3,5 % delt abonnement 0,5 % har utvidet løsning. Abonnenter med standard og delt abonnement benytter sekkestativ til restavfallet, samt kildesorteringskap inneholdende bokser til papp/papir og bioavfall (matavfall). Borettslag og andre med fellesløsning benytter beholdere til de forskjellige avfallsfraksjonene. Abonnenter med utvidet løsning benytter kun beholdere for restavfallet. Til sortering av bioavfall har husstandene fått utlevert en-1 trådkurv til å bruk i kjøkkenbenken. 1-en gang i året får husstandene utlevert 2 ruller á 100 bioposer til bruk i trådkurven. Stativ og beholder for restavfall bekostes av abonnenten, mens kildesorteringsskap og beholder for bioavfall og papp/papir bekostes av kommunen. Følgende avfallsfraksjoner hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke Papp/papir - hver annen uke Restavfall - hver annen uke Hageavfall - 2 ganger pr. år Papirinnsamling lag/foreninger - Varierte tømmefrekvenser. Gjeldende kun for områdene Kjose og Halsen.

7 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Bringeordninger Returpunkter Returpunkter for levering av glass/metall er sentralt utplassert ved butikker, kjøpesentre etc. Pr. d.d. er 23 slike punkter i Larvik kommune, og ved flere av disse kan det også leveres tekstiler. Glass/metall hentes av Larvik kommune. Det blir så omlastet i større containere før det blir transportert til sluttbehandling ved Norsk Glassgjenvinning ved Fredrikstad. Ny beholder for klær og gammel for glass. Ny beholder både for glass og klær. Miljøstasjoner Det finnes 7-syv miljøstasjoner for levering av farlig avfall geografisk jevnt fordelt i Larvik kommune. Stasjonene er låst, og nøkkel fås ved henvendelse til forretninger og bensinstasjoner hvor de er utplassert. Drift og oppfølging av alle miljøstasjonene i Vestfold gjøres av Vesar AS. Miljøstasjon ved Statoil Hovland

8 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 8 Gjenvinningsstasjon Gjenvinningsstasjonen i Larvik ligger på Grinda ved Bommestad. Området eies av Veolia Miljø AS og driftes etter avtale med Vesar AS. Larvik kommune har i sak 081/06 tiltrådt Vesars utredning om nytt konsept for bygging og drift av gjenvinningsstasjoner i Vestfold. Det nye konseptet innebærer at stasjonene i framtida skal ha mest mulig lik utforming, at driften skal konkurranseutsettes og at alle stasjonene skal ha likt tilbud med en høy kvalitet. Dette kan du levere gratis på gjenvinningsstasjonene: Papp/papir og returkartong, plastfolie og plastkanner, farlig avfall, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), glass- og metallemballasje, hageavfall, metaller, trevirke, impregnert trevirke og rene masser. Dette kan du levere mot betaling: Brukerne av gjenvinningsstasjonen må betale for levering av restavfall. For 2009 er prisene kr 30,- pr. sekk eller kr 150,- pr. halvkubikk, priser inkl. mva.

9 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Hytterenovasjon hytter/fritidsboliger er tilknyttet den kommunale renovasjonen i Larvik. Beholdere for papp/papir, bioavfall og restavfall er utplassert på samleplasser sentralt i, og ved de forskjellige hytteområdene. Ansvaret for en god og egnet plassering er delt mellom hytteeierne, grunneiere og Larvik kommune. Ikke alle steder er like vellykkede når det gjelder plassering av beholdere. Gjelder særlig beholdere beregnet for hytter på øyene, og hvor flere av disse stedene også har et jevnt besøk av /båtturister og andre. Ved flere av disse er det viktig med allmenne hensyn, og av den grunn kan kommunen bli mer engasjert på disse stedene. Havnevesen og lokale båtforeninger er også sentrale aktører i disse områdene. Antall og volum på beholdere som er utplassert er regnet ut fra antall hytter på de forskjellige stedene. Perioden for hytterenovasjon er fra påske og til uken etter høstferie. Gebyret utgjør ca 50 % av 1-ett standard gebyr beregnet for fastboende. Mengde avfall fra hytter i perioden Tonn Restavfall hytter Papp/papir hytter Bioavfall hytter Bruk av returpunkter - levering av glass og metall Abonnenter med hytterenovasjon har også anledning til å benytte returpunkter, miljøstasjoner og gjenvinningsstasjonen. Det har imidlertid vært ønsket noe mer utvidede leveringsmuligheter for glass og metall sommerstid. Tiltak Det etableres maksimalt 10 enkle returpunkter til bruk i månedene juni, juli og august, beregnet til brukere av hytter og campingplasser på steder hvor behovet er størst. Det legges opp til å benytte en beholder eller glassiglo pr. punkt. Kostnad pr. returpunkt for etablering begrenses oppad til kr.

10 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side HVA SKJER MED AVFALLET? Avsetningsmuligheter for gjenvinnbare fraksjoner vil variere over tid. Dette gjelder selve muligheten for avsetning, endringer i firmaer og steder for behandling og ikke minst prisene som skal betales. Behandling og avsetning omtalt i dette notatet er hva som er kjent pr. april Fra kommunal renovasjon Bioavfall (tidligere matavfall) Fra har Hera Vekst AS på Elverum behandlet bioavfall som blir samlet inn i Vestfold. Behandlingsformen består av både kompostering og biogassproduksjon. Kompost basert på bioavfall og hage- og parkavfall brukes som vekstjord og jordforbedringsmiddel. Biogass brukes i produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Restavfall Leveres til Veolia miljø AS på Grinda hvor det blir behandlet i eget kvernanlegg. Metaller blir utsortert via magneter og leveres til gjenvinning. Ferdig produkt brukes som brensel ved Norcem sementfabrikk i Brevik, til erstatning for ikke fornybare kilder som olje og kull (fossilt brensel). Papp/papir Omlastes i større containere på Grinda og fraktes så til anlegget til Veolia miljø i Tønsberg. Her blir det sortert i forskjellige fraksjoner, fraktes videre til fabrikker i inn-/ og utland som lager nye produkter Det var en nedgang i prisene i fjerde kvartal 2008, spesielt for bølgepapp. I Norge er det garanterte minstepriser på bølgepapp til returpapirhandlerne som har avtale med Norsk Resy. 3.2 Fra Grinda gjenvinningsstasjon Trevirke Blir kvernet og sollet i eget anlegg på Grinda. Magnetisk materiale blir fjernet før ferdig produkt leveres som brensel til bedrifter som benytter dette til erstatning for ikke fornybare kilder som olje og kull (fossilt brensel). Kvaliteten på trevirke har mye å si på prisen for de som selger dette videre. Impregnert trevirke Får samme behandling i anlegget på Grinda som annet trevirke, men grunnet virkets sammensetning er det en viss begrensning når det gjelder avsetning. Fabrikker og anlegg som kan benytte dette som brensel har et langt strengere krav til rensing av røykgasser enn hva som er tilfelle for de som forbruker ordinært trevirke. Metaller Avhengig av hvilke type, leveres metallene til viderebehandling og gjenvinning. Omsetning av jern- og metallskrap foregår på et åpent internasjonalt marked. Skrapjernprisen var i nov.-08 helt nede på kr 250,- /tonn, mens den pr. februar -09 lå på kr 825,- pr. tonn fritt levert Mo eller Oslo.

11 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 11 EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall kan leveres til forhandlere av disse produktene, samt Grinda gjenvinningsstasjon. Bransjen som forhandler disse produktene har opprettet materialselskaper (Elretur og Renas) som sørger for innsamling, behandling gjenvinning og destruksjon, avhengig av komponentenes sammensetning. I 2008 ble det samlet inn over tonn elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) i Norge. Dette tilsvarer 32 kilo per innbygger. (Kilde: Sft.no) Kuldemøbler Kan også leveres til forhandlere av kjøleskap og frysere, samt Grinda gjenvinningsstasjon. Avtale er inngått med Hvitevareretur for innsamling og viderebehandling. Kuldemøblene blir videresendt for demontering og tapping av KFK-gasser fra kjølekretsen. Isolasjonen og metallet blir utsortert og gjenvunnet. Batterier Batterier kan deles inn som de miljøskadelige (bil og industribatterier), og de miljøtilpassede som kjøpes i dagligvarebutikker. Det er gratis å levere inn alle typer batterier. Alle innsamlede batterier, uansett kjemi går til materialgjenvinning ved anlegg i Europa. Plast Innsamlet plast håndteres av firmaet Grønt Punkt Norge og sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Dekk Dekk kan leveres gratis til forhandlere, alternativt Grinda gjenvinningsstasjon. Dekkene samles inn fra forhandler av Norsk Dekkretur AS, som sorterer dekkene for gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til regummiering, andre går til produksjon av skytematter. Nedkvernede bildekk fungere til støydempende formål og brukes derfor i støyvoller. Dekk kan også granuleres og bli til underlag på idrettsbaner og lekeplasser, eller blandes i ny asfalt. Kvist/hageavfall Kvernes, solles og komposteres ved Grinda. Driften besørges av Nordic Garden (tidl. Hydro Fritzøe). Møbler Hvis mulig kan de gjenbrukes, alternativt kan de benyttes som brensel etter kverning og behandling lik den som er for ordinært trevirke. Rene masser Benyttes ved Grinda Avfallsanlegg.

12 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Fra returpunkter Glass og metall Blir transport i samlecontainere til Norsk Glassgjenvinnings anlegg ved Onsøy i Fredrikstad. Her sorteres glass og metall hver for seg. Metallet benyttes til ny metallemballasje. Glasset benyttes bl.a. i glassbetong, i Glava isolasjon, til sandblåsing og til nytt glass. Klær Tekstiler hentes av UFF (ulandshjelp fra folk til folk). UFF selger tekstilene og inntektene benyttes i humanitært arbeid. 3.4 Fra miljøstasjoner Farlig avfall (tidligere spesialavfall) Leveres til miljøstasjonen eller til Grinda gjenvinningsstasjon. Der blir det samlet inn og levert til forsvarlig viderebehandling 4.0 ØKONOMI 4.1 Dagens inntekter og utgifter innen avfallssektoren Avfallssektoren i kommunen skal være selvfinansierende. Alle kostnader ved avfallshåndteringen skal regnes med i grunnlaget for avfallsgebyrene. Både direkte og indirekte kostnader skal tas med, og kapitalkostnader skal fordeles over hele levetiden. Unntatt er administrative kostnader ved å utarbeide avfallsplaner, kostnader til kommunens politiske apparat og kostnader ved miljøskader. Inntekter: 1. Gebyrer (abonnement) 2. Salg av ekstrasekker 3. Salg av avfall til gjenvinning Utgifter: 1. Innsamling og transport 2. Leveringskostnader for avfall 3. Gjenvinningsstasjon 4. Returpunkter 5. Miljøstasjoner 6. Administrasjon, forvaltning, informasjon, etc.

13 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret skal dekke alle kommunens kostnader med renovasjonsordningene. Gebyrordningen tar utgangspunkt i standard abonnement med kildesorteringskap og sekkestativ for restavfall. For husholdningene finnes følgende abonnementstyper: Gebyr Restavfall Bioavfall Liter Papp/ papir Forklaring Standard % har denne løsningen. Standard utvidet Større plass til restavfall (1) Standard ekstra Ytterligere behov for plass (1) Standard felles Fellesløsning. (2) Ekstra stativ 100 Tillegg til standard gebyr (3) Ekstra beholder 140 Tillegg til standard gebyr (3) Delt For de med lite avfall (4) Redusert felles Lite avfall i en fellesløsning (5) Kompostering Kompostering av bioavfall (6) Hytterenovasjon Fra påske og til etter høstferie. (1) Forespørre om hvorfor behov for mer volum. Kan avdekke mulig ekstra leilighet. (2) Fellesløsning hvor 4 eller flere abonnenter har felles oppsamlingsenhet for en eller flere avfallsfraksjoner. Gir 10 % rabatt ut fra 1-ett standard gebyr. (3) Gjelder ikke for delt og redusert felles gebyr. (4) Avtales med Larvik kommune basert på skriftlig søknad. Gjeldende for 2 og 3 abonnenter (ved 4 og flere benyttes: Redusert felles). Pris 50 % av 1-ett std. gebyr. (5) Gjeldende fra 4 abonnenter og oppover. Kreves ingen skriftlig avtale. Gir en rabatt på -50 og -10 % av 1-ett standard gebyr. (6) Krever inngåelse av avtale med kommunen før det kan gis en reduksjon på 26 % av 1- ett standard gebyr. Gjelder ikke for abonnenter i fellesløsning og hytter. Fritak kan innvilges med bakgrunn i avfallsforskriften 4: Larvik kommune kan, etter grunngitt skriftlig søknad i forkant, gi dispensasjon når eiendommen ikke vil være bebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder. Abonnenter i fellesløsning, samt de med hytterenovasjon, kan ikke innvilges fritak, da disse er vanskelig å kontrollere. Fritak gis for maks 2 år/gang.

14 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side VALG AV LØSNINGER 5.1 Returpunkter Dagens situasjon Det finnes totalt 24 returpunkter i kommunen, sentralt plassert ved større butikker, kjøpesentra, bensinstasjoner og innfartsveier, noe som sikrer en god tilgjengelighet for brukerne. Ved dagens returpunkter samles det inn glass- og metallemballasje, og ved flere av disse samles det også inn brukte klær. Når det gjelder returpunkter for hytter og fritid vises det til avsnitt 2.2, hytter. Bildet til venstre viser tilstanden til ett av flere returpunkter. For å kunne drifte returpunktene har det blitt kjøpt noen beholdere lik bildet til høyre. Dagens returpunkter tømmes i dag av egne mannskaper i Kommunalteknikk. Tidligere behandling Ved behandling av KOU ( ) ble det vedtatt å etablere returpunkter av samme type som i Porsgrunn og Drammen. Sum kostnader ca 2,3 mill.kr. Av forskjellige årsaker har denne investeringen ikke blitt iverksatt, bl.a. lot returpunktene seg ikke tilpasse containere for innsamling av klær. Andre kommuner Fra mai 2009 startet Vesar med innsamling av glass/metall fra husholdningene. Ett alternativ er en 35 liters Mange har imidlertid boks til bruk i kjøkkenskapet. valgt en ekstra beholder (240 liter). Innsamlingen foregår hver 6. uke. Med dette blir Vesar blant de første i landet som starter med innsamling av glass og metall på husstandsnivå, og returpunktene vil etter hvert forsvinne. Følgende bilder viser returpunkter fra andre byer/kommuner. Bildet til venstre er fra Sandefjord, mens bildet til høyre er fra Asker.

15 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 15 Tiltak Nåværende ordning med bruk av returpunkter og bringeordning for glass og metall opprettholdes. Det investeres i beholdere lik den som er avbildet på venstre bildet under. Beholderne plasseres sentralt ved større kjøpesentra, butikker, bensinstasjoner og innfartsveier, noe som sikrer en god tilgjengelighet for brukerne. Antall og plassering vurderes administrativt, da det av ulike årsaker kan bli endringer fra nåværende løsning. Bildene under viser returpunktet på Vollen i Tjølling før og nå. Beholder for tekstiler (UFF) Beholder for glass/metall Beholderen som er på bildet til venstre er nye, men tilsvarende de beholderne som har vært benyttet i Larvik i mange år. Tilbakemelding fra de som tømmer er positiv, og som det nyeste bildet fra Vollen viser har det estetiske blitt langt bedre. Det er lagt vekt på følgende momenter under vurderingene: Estetisk utforming Brukervennlighet Tømmeløsning Fleksibilitet (flere/færre fraksjoner) Pris etablering Vedlikeholdskostnader Investeringskostnad pr. returpunkt er ca kr kr. Det forutsettes at etablering av nye returpunkter gjennomføres i 2009 og 2010 og finansieres av midler avsatt til investeringer for renovasjon. Tømming av nye returpunkter bør foregå i systematiske tømmeroder, og utføres av operatør etter en anbudskonkurranse hvor også kommunens produksjonsavdeling på Øya bør kunne delta.

16 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Miljøstasjoner Dagens situasjon Miljøstasjoner benyttes til mottak av farlig avfall fra husholdningene. Stasjonene er sentralt plassert ved bensinstasjoner og butikker, og ved noen av disse er det også plassert beholdere for glass/metall og klær. Det er Vesar som administrerer drift og oppfølging av alle stasjonene i Vestfold. Larvik kommune er imidlertid eier av de stasjonene som er plassert i kommunen. Ved miljøstasjonene benyttes et selvbetjeningsprinsipp der brukerne må låne nøkkel i bensinstasjonen eller butikken for å låse inn det farlige avfallet i miljøstasjonen. Det er 7 slike stasjoner i kommunen. I tillegg kan abonnenter levere farlig avfall gratis ved Grinda gjenvinningsstasjon. Erfaringene med miljøstasjonene er gode. Andre kommuner har tidligere benyttet enklere løsninger, men flere av disse har vist interesse for samme type som i dag benyttes i Larvik. I Vestfold er nå langt de fleste miljøstasjonene lik de som er utplassert i Larvik. Tiltak Dagens antall stasjoner opprettholdes. Administrasjonen gis anledning til å etablere 1 ny miljøstasjon dersom det er behov for økt kapasitet eller tilgjengelighet. Flytting av en eller flere miljøstasjoner kan bli aktuelt. 5.3 Gjenvinningsstasjon Dagens løsning Det finnes i dag 1-en gjenvinningsstasjon i Larvik kommune. Stasjonen ligger ved Grinda avfallsanlegg og drives av Veolia Miljlø AS på vegne av Vesar. Driften omfatter også videre disponering av aktuelle avfallsfraksjoner. Veolia Miljø er i dag eier av hele området på Grinda etter at Larvik og Sandefjord kommuner solgte i oktober1999. Fra ble driften av gjenvinningsstasjonen lagt om i forhold til tidligere. Hensikten med omleggingen var å få sortert ut mer avfall som gjenvinnbare fraksjoner. Dette har vært vellykket. Gjenvinningsstasjonen kan bare benyttes for avfall fra husholdninger og hytter. Bortsett fra restavfall, dvs. den delen av avfallet som ikke kan sorteres ut i egen fraksjon, er det er gratis å levere utsorterte avfallsfraksjoner på stasjonen.

17 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 17 Løsningen er basert på utplasserte containere på et asfaltert areal. Uten høydeforskjeller kan det bare benyttes lave containere med lite volum. Dette medfører hyppig tømming. Trafikkavviklingen er svært uheldig siden kundenes manuelle håndtering av avfallet skjer på samme sted som personbiltransport og ferdsel av tyngre kjøretøy. Dagens gjenvinningsstasjon på Grinda bærer preg av en midlertidig løsning. Det er gjort svært små investeringer for å tilrettelegge for en rasjonell drift. De tyngre kjøretøyene må bl.a. hente fulle containere og sette tilbake tomme containere, skyve sammen kvist og hageavfall, etc. Andre kommuner Ved behandling av KOU ble gjenvinningsstasjonen Lindum ved Drammen vist fram som en stasjon med mer hensiktsmessig utforming. De aller fleste stasjoner er utformet med et høyt nivå for kunder og personbilkjøring, og et lavere nivå for håndtering av containere med tyngre kjøretøy. Vesar Kommunestyret i Larvik vedtok i sak 081/06 å overlate ansvaret for drift av Grinda gjenvinningsstasjon til Vesar fra Saken ble behandlet blant annet med bakgrunn i Vesars utredning om nytt konsept for bygging og drift av gjenvinningsstasjoner i Vestfold. Det nye konseptet innebærer at stasjonene i framtida skal ha mest mulig lik utforming, at driften skal konkurranseutsettes og at alle stasjonene skal ha likt tilbud med høy kvalitet. Avfallsmengder Det ble i 2008 levert totalt tonn mot tonn i Tonn Restavfall Kvist/hageavfall Treverk Treverk - impregnert Jern/metall Papp/papir Farlig avfall husholdning Rene masser

18 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 18 Økonomi Brukerne av gjenvinningsstasjonen må betale for levering av restavfall. For 2009 er prisene kr 30,- pr. sekk eller kr 150,- pr. halvkubikk, priser inkl. mva. Inntektene fra dette var 2.7 mill. kr i 2008, mot 2,5 mill. kr i Dekningsbidraget fra Vesar var 6,0 mill. kr i 2008, mot 5,0 mill. kr i Den største delen av kostnadene dekkes altså over avfallsgebyrene. Økningen begrunnes med % økning i mengde og 6-7 % i pris. Dette omfatter drift av selve stasjonen, transport og avsetning av avfallsfraksjoner. Ny gjenvinningsstasjon Larvik kommunestyre har i sak 124/08 vedtatt å finansiere ny gjenvinningsstasjon i Larvik. Det skal inngås langsiktig avtale med Vesar om utleie, og Vesar dekker Larvik kommunes kostnader med gjenvinningsstasjonen. Larvik dekker sin andel etter prinsipp for kostnadsfordeling mellom kommunene som deltar i ordningen. Vesar presiserer at ny gjenv.stasjon er ikke noen ny Grinda. Det skal være et renslig område, uten lukt og forsøpling av areal. Alt som tømmes skal kastes i containere som deretter fraktes vekk. Bygging av ny gjenvinningsstasjonen på Skoppum/Horten. Vesar har i samarbeid med Larvik kommune vurdert noen aktuelle områder, men intet er ennå avklart. Hensyn til beliggenhet i forhold til bosetting og tilkomst er noen av flere viktige forhold i dette valget. Kjøp av arealer vil ut fra prisnivå juni 2008 ligge på ca mill. kr. Etablering/bygging av selve stasjonen vil koste ca mill. kr. eks.mva. Tiltak Larvik kommune viderefører de vedtak som Larvik kommunestyre tidligere har gjort når det gjelder drift av gjenvinningsstasjon, og finansiering av ny stasjon.

19 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Papirinnsamling lag og foreninger Dagens situasjon. Innsamling av papir/papp utføres i hele kommunen av renovatør på kontrakt med kommunen. I tillegg samler 2-to frivillige organisasjoner inn papir/papp i en begrenset del av kommunen. I 2004 samlet lag/foreninger inn ca. 395 tonn papiravfall, mens mengden i 2008 var 240 tonn. Totalt ble det godtgjort kr ,- i I 2008 var det 5-fem foreninger som samlet inn, men dette antallet er nå redusert til kun 2 foreninger, Halsen og Kjose. Avgang i antall foreninger har skjedd helt frivillig, og uten at kommunen har vært involvert. Larvik kommune har kontrakt med renovatør om at papiravfall som er i oppsamlingsutstyret eller står plassert utenfor, skal samles inn. Renovatøren er altså forpliktet til å ta med mer papiravfall (inntil 100 liter og maks 30 kg) uten tillegg i pris. En forutsetning er at papiret skal være buntet sammen, alternativt lagt i esker eller annet og plassert ved siden av kildesorteringsskapet. Tidligere behandling Ved behandling av KOU ( ) ble det vedtatt at ordningen med papirinnsamling i regi av frivillige organisasjoner skulle videreføres. Administrasjonen fremmer imidlertid saken på nytt, da det stilles spørsmål ved riktigheten av å ha 2 parallelle innsamlingsordninger. Løsninger i andre byer/kommuner. Larvik er den eneste kommunen som i dag har denne ordningen. Sandefjord kommune avskaffet ordningen når kildesortering av husholdningsavfallet ble innført. Begrunnelsen var at alt papiravfallet kunne bli hentet gjennom den ordinære renovasjonsordningen, og av den grunn var det ikke behov for noen dobbel innsamlingsløsning på dette området. Sandefjord ville dermed kunne spare inn hele kostnaden med å drifte lag og foreninger med deres innsamling. Tiltak Ordning med papirinnsamling i regi av lag og foreninger opphører senest Datoen er sammenfallende med ny kontrakt for innsamling og transport av husholdningsavfall. De 2 gjenværende foreningene som har denne ordningen får utvilsomt noe bortfall av inntekter, penger som blir brukt til nyttige formål. Med dette forslaget får de dermed en viss tid på seg til å skaffe andre inntektsbringende tiltak.

20 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Innsamling av plastemballasje I takt med økt fokus på klima og miljø, har stadig flere kommuner vedtatt å bidra med lokale tiltak, som for eksempel kildesortering. I løpet av 2009 vil nær 70 % av Norges befolkning ha tilbud om å kildesortere plastemballasje ut fra restavfallet. Denne andelen er ventet å stige til ca 85 % i løpet av Andelen deltakende kommuner øker samtidig som de innbyggere som har holdt på en stund også blir flinkere til å kildesortere. Dette fører til en årlig økning av innsamlet plastemballasje fra husholdningene på ca 15 %. I løpet av 2009 vil ca tonn bli samlet inn og sendt til gjenvinning. Kommunene selv er opptatt av gode løsninger for denne fraksjonen som bare øker i omfang og som nå utgjør ca % av volum restavfall. Grønt Punkt Norge I Norge er det gjennom bransjeavtaler etablert et selskap som skal sørge for innsamlingsordningen nedstrøms for de ulike fraksjonene Grønt Punkt Norge as (GPN). Selskapet blir finansiert gjennom en miljøavgift som allerede er belastet produktene. GPN har overordnet ansvar for plastinnsamlingen i Norge og det er også de er kontraktspart mot avfallsmottakere. Krav til ordningen; I innsamlingsordningen kreves det at det leveres ren og tørr plastemballasje fra husholdningene. Sunn fornuft tilsier at hvis det er for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet. Dette inngår i ordningen: poser, folie, begre, kanner, bokser og flasker av plast. Eksempelvis: Flasker til sjampo og vaskemidler, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. Dette inngår ikke i ordningen: Plastprodukter som ikke er emballasje, f.eks. leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper og annet kan ikke leveres i returordningen for plastemballasje. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, ekstremt brannfarlig eller gift. Dagens ordning Frem til 2008 har det vært tildels svake resultater på mengder som har blitt materialgjenvunnet. Dette har vært hovedbegrunnelsen for at innsamling av plast fra husholdningene ikke har startet tidligere i Sandefjord og Larvik kommune. For 2-3 år siden var det kun % av innsamlet plastemballasje som ble materialgjenvunnet, mens resterende gikk til energigjenvinning. Dette resultatet ville ikke forsvart en innføring av en egen henteordning for plastemballasje, da plasten som kastes i restavfallet med dagens system går til energigjenvinning. Fra januar 2008 ble det startet en frivillig ordning med plastinnsamling fra husholdningen via gjenvinningsstasjonen på Grinda/ Kastet. Ordningen fungerer slik at kundene får utdelt en rull med gjennomsiktige og perforerte sekker laget spesielt for innsamling av plastemballasje. Når sekken er full kan den leveres gratis tilbake til gjenvinningsstasjonene.

21 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 21 Fra og med juni 2009 vil Vesar as (avfallselskapet i Vestfold) starte innsamling av plast for sine 9 kommuner i Vestfold. Oppstart av plastinnsamling sammenfaller med nytt anbud på renovasjonstjenester i dette området. Behandlingsmetode/økonomi Fra 2009 vil all innsamlet plastemballasje bli sendt til en ny kontraktør i Tyskland som har en optisk teknologi på sorteringsanlegget. Maksimalt kan materialgjenvinningen av plast oppnå 75 %, da det er 25 % av plasten som er satt sammen av ulike ikke-gjenvinnbar plast. Med de bedrede resultater fra behandlingsanlegg i Sverige (Swerek) i 2008, og ytterligere forventet økning av materialgjenvinningsandel ved nytt behandlingsanlegg i Tyskland ser imidlertid kommunen positivt på en utvidelse av dagens ordning. Larvik og Sandefjord kommune vil i slutten av 2010 inngå ny langtidskontrakt på innhenting og transport av avfall fra husholdningene, og det kan være gunstig at en eventuell ny ordning med innsamling av plastemballasje sammenfaller med oppstart av denne. I følge GPN viser mljøanalyser at transporten utgjør minimal bidragsyter til CO2 og energiutslipp i forhold til nytten ved å materialgjenvinne. Avtalelengden med både kommuner, transportør og anleggene i Tyskland er 3 år, dvs. t.o.m Årsaken til 3-års lengde på avtalene er at teknikk og utvikling av gjenvinningsmetodikk endres raskt, og det gjør også prisene på verdensmarkedet. Prisen i nåværende avtale er + kr 1.100,- /tonn Ikke sortere ut plast Alternativet til å sortere ut plast i egen fraksjon er å la plasten fortsatt gå sammen med restavfallet. Restavfallet utnyttes i dag til energigjenvinning, og som regnes for den beste utnyttelse når avfallet ikke kan materialgjenvinnes. Tiltak Larvik starter innsamling av plast fra Denne dato er sammenfallende med oppstart av ny kontraktsperiode når det gjelder innhenting og transport av husholdningsavfall i Larvik kommune. I pkt. 5.6 side 22, innsamling av husholdningsavfall, er alternative innsamlingsordninger vurdert. Hvilke løsning, og kostnadene med dette, som velges blir vedtatt ved behandling av dette punktet.

22 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Innsamling av husholdningsavfall sekk eller beholder? Dagens ordning Ca 75 % av abonnentene i Larvik benytter i dag sekkestativ og plastsekk til restavfallet, samt kildesorteringskap (KSS) inneholdende bokser til papp/papir og bioavfall. Abonnenter med utvidet abonnement kan benytte beholdere for restavfallet. Borettslag og andre med fellesløsning benytter beholdere til alle avfallsfraksjonene. Stativ og beholder for restavfall bekostes av abonnenten, mens kildesorteringsskap og beholder for bioavfall og papp/papir bekostes av kommunen. Følgende hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke - 1 boks i KSS - 21 liter Papp/papir - hver 2. uke - 2 boks i KSS - 58 liter ( * ) Restavfall - hver 2. uke - 1 sekk hver 2. uke liter * 100 liter (buntet) kan i tillegg settes ved siden av KSS ved henting av papp/papir. Løsninger i andre byer/kommuner Sandefjord kommune har stort sett samme renovasjonsløsning som Larvik, både når det gjelder bruk av utstyr, eierskap til utstyret, samt hvilke fraksjoner som hentes ved husstanden. Forskjellen er at det i Sandefjord kommune fremdeles benyttes papirsekk som settes i stativet etter hver tømming. Vesar De øvrige kommunene i Vestfold som er tilsluttet Vesar vil fra 4. mai 2009 starte opp med innsamling av plast, samt glass/ metall på husstandsnivå. Her er Vesar eiere av både beholdere, sekkestativer og annet kildesorteringsutstyr. Følgende hentes ved husstanden: Bioavfall - hver uke - beholder liter Papp/papir - hver 3. uke - beholder liter Plast - hver 3. uke - plastsekk liter Restavfall - hver 3. uke - beholder liter Glass/metall - hver 6. uke - boks/beholder - 45/140 liter Tønsberg og Stokke har imidlertid henting av plast (egen rute), og med papp/papir og restavfall hver 2. uke. De fleste kommunene i Vesar benytter beholdere. De som fremdeles benytter sekk har valgt en myk overgang (ikke total utskifting) til bruk av beholder. Andre sammenlignbare kommuner Ved årsskiftet ble det innhentet opplysninger om renovasjonsløsninger fra ni byer og kommuner som er de mest sammenlignbare med Larvik og Sandefjord, ut fra geografi og størrelse. Kun to av disse benytter sekk og kildesorteringsskap i dag, de resterende benytter beholdere.

23 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 23 Asker kommune, den ene av de to kommunene med sekkeløsning, har imidlertid vedtatt bruk av beholdere fra Nåværende sekkestativ er (som i Larvik) bekostet av abonnentene, mens nye beholdere blir eid av kommunen. Arbeidsmiljø vedr. innsamling og håndtering av husholdningsavfall Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning til arbeidsmiljøloven når det gjelder håndtering av husholdningsavfall, revidert september Denne viser bl.a. at arbeidsrelaterte skader og muskel- skjelettlidelser innen renovasjon er stort, og at sykefraværet et høyt sammenlignet med andre bransjer. Løfting og bæring av tunge sekker i høyt tempo nevnes som en uheldig faktor i denne sammenheng. Veiledningen fra arbeidstilsynet sier det er vanskelig å peke ut ett system som er det beste, bl.a. av hensyn til klimatiske forhold. Alternative hovedløsninger 1. Beholde nåværende løsning med sekkestativ og kildesorteringsskap (standard abonnement), samme hentefrekvens og samme eierskap til renovasjonsutstyret som nå (se avsnittet om Dagens situasjon ). Ingen innsamling av plast. 2. Blir det vedtatt å samle inn plast fra husholdningene, er det fremdeles mulighet for å beholde nåværende renovasjonsløsning. Det innføres en egen innsamlingsrute for henting av 120 liter plastsekk hver 4 uke fra Kostnaden er beregnet til ca kr 130,- pr abonnent pr. år.. 3. Nåværende utstyr med sekkestativ og kildesorteringsskap skiftes ut med 3- tre nye beholdere med et volum på 140 liter (alternativt 2 x 140 og 1 x 80 liter (bioavfall)). Økt volum medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke. Bioavfall hentes fortsatt inn hver uke. Denne løsningen er beregnet til å koste ca kr 220,- pr. abonnent pr. år. Inkludert i denne løsningen er kommunal overtakelse av eierskapet til restavfallsstativet, m.a.o. abonnentene slipper dagens utgifter med kr 1.500,- ved kjøp, eller utskifting av gammelt utstyr. Denne løsningen gjør at vi fremdeles beholder henting 1 gang pr. uke uten å innføre flere hentinger hos abonnenten. Likevel får vi hentet en egen fraksjon (plast).

24 Side 24 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Estetikk For noen vil innføring av ny renovasjonsordning medføre et behov for endringer av nåværende sted hvor dagens enheter er plassert. Det være seg i fellesløsninger, eller om man skal finne en god egnet løsning for seg selv. Farge på beholder og lokk er også viktig å ta hensyn til. Vesar (Ramnes) 4 beholdere Kristiansand 3 beholdere Asker kommune har fått utarbeidet en veileder for plassering av beholdere. Dette for å hjelpe innbyggerne til å se muligheter i de ulike bygningsmiljøer. Her vises noen eksempler fra fellesløsninger i Larvik hvor det estetiske har vært noe forskjellig ivaretatt når det gjelder plassering av beholdere. Bildet over er fra samme område, men her har abonnentene (utbygger?) valgt en fellesløsning for renovasjon, og hvor det estetiske synes bedre ivaretatt. Bildet til venstre viser plassering av kildesorteringsskap og sekkestativ for 4 boenheter med standard abonnement.

25 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 25 Sammenligning av alternativer For lettere å kunne vurdere de alternative løsningene opp mot hverandre er det gjort en sammenlikning hvor det er lagt vekt på følgende momenter: Brukervennlighet: Uavhengig av løsning vil abonnentene ha samme plikter til plassering og bruk av oppsamlingsenhetene som i dag er gjeldende, samt renhold av enhetene. Effektivitet: Her vurderes hvor stor grad av kildesortering som oppnås. Erfaringer viser at noen abonnenter vil utnytte volumet i andre enheter når en enhet er full. På denne måten kan de ulike fraksjoner bli blandet, noe som ikke er ønskelig. Økonomi: I vurderingen her er det tenkt tatt hensyn til drifts-/ og investeringskostnader. Antatt levetid (avskrivning) er satt til 8 år. Arbeidsmiljø: Gjelder renovatørs arbeidsbelastning. Arbeidstilsynets veiledning til arbeidsmiljøloven når det gjelder håndtering av husholdningsavfall var på forhånd gjort kjent for de som har foretatt vektingen. Estetikk: Her er det tenkt på hva som er minst skjemmende på den enkelte tomt, langs veier og gater. Nåværende løsning med 2 enheter eller overgang til 3 beholdere? Fleksibilitet: Her vurderes hvilke alternativ som gir best utnyttelse av de forskjellige enhetene, samt hvilke mulighet det er for innsamling av ytterligere fraksjoner. Arbeidsgruppen fra Sandefjord og Larvik som har arbeidet med deler av denne avfallsplanen har hver for seg foretatt vekting og poengsetting. Gjennomsnittet av dette arbeidet er synliggjort i påfølgende tabell. Unntaket fra dette er punktet om økonomi. Administrasjonen i Larvik har gjort en egen vurdering av dette etter at økonomiske beregninger er gjennomført. Vekting Sekk + KSS 3 stk beholdere % Poeng Sum Poeng Sum Brukevennlighet 23 6,5 1,5 8,5 1,9 Effektivitet 18 6,8 1,2 5,8 1,0 Økonomi 15 7,0 1,1 6,0 0,9 Arbeidsmiljø 20 5,8 1,2 8,0 1,6 Estetikk 14 8,0 1,1 5,0 0,7 Fleksibilitet 11 5,8 0,6 5,5 0,6 Sum: 100 6,59 6,73

26 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 26 Neste tabell viser et snitt av poeng gjort av renovatørene, Veolia Miljø i Larvik, og Ragn-Sells i Sandefjord. Kommunenes vekting var ikke synliggjort på forhånd. Vekting Sekk + KSS 3 stk beholdere % Poeng Sum Poeng Sum Brukevennlighet 23 7,0 1,6 9,5 2,1 Effektivitet 18 8,5 1,5 5,0 0,9 Økonomi 15 7,0 1,1 6,0 0,9 Arbeidsmiljø 20 5,0 1,0 9,5 1,9 Estetikk 14 9,0 1,2 5,0 0,7 Fleksibilitet 11 7,0 0,8 5,5 0,6 Sum: 100 7,14 7,12 Sammendrag Samlet sett viser ovennevnte tabeller en liten overvekt/fordel for beholderløsningen. Ser en på de forskjellige momentene i tabellen er de mest markerte forskjellene; Beholder: fordel når det gjelder brukevennlighet og arbeidsmiljø. Sekkestativ: fordel når det gjelder effektivitet og estetikk. Situasjonsanalyse Vesar har utarbeidet en enkel analyse (ikke prioritert rekkefølge) når det gjelder styrker og svakheter ved deres overgang til beholderløsning og plastinnsamling. Styrker; Større avfallsvolum - henting av 120 liter plast gir denne økningen. Bedre materialgjenvinning - beholder flere ressurser i kretsløpet. Mer miljøvennlig samfunn - folk gis muligheten til å bli mer miljøbevisste. Svakheter; Plass inne - mer plass må settes av til avfall inne i huset. Estetikk - bruk av beholdere gir 3 enheter kontra dagens 2. Mer å holde styr på - kan muligens virke noe komplisert for abonnentene. Muligheter; Bedre omdømme - Larvik inntar en offensiv holdning i miljødebatten. Få flere med på sortering - flere får øynene opp for sortering. Bli bedre på kildesortering - gir flere utsorterte fraksjoner. Utfordringer; Motivasjon - resultatet er avhengig av abonnentenes deltakelse. Overgang til beholderløsning - logistikk rundt bestilling og utlevering av utstyr. Plastsortering i fellesløsninger - oppbevaring av fulle sekker før avhenting. Informasjon - lage en strategi som gir nok og riktig informasjon.

27 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side 27 Tiltak Forslag til tiltak forutsetter positivt vedtak når det gjelder innsamling av plast fra husholdningene Ved ingen innsamling av plast beholdes nåværende ordning. Nåværende utstyr av sekkestativ og kildesorteringsskap (standard abonnement) skiftes ut med 3-tre nye beholdere (se pkt. 3; alternative hovedløsninger). Alle med et volum på 140 liter, alternativt 2 x 140 liter for restavfall og papir/papp og 1 x 80 liter for bioavfall. Ordingen medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke, mens bioavfallet hentes hver uke. Etter kommunestyrets behandling av saken17. juni, tas det sikte på å begynne en myk overgang til bruk av beholdere fram mot oktober Dette ved å utlevere beholdere til nye abonnenter, samt ved utskifting av gammelt utstyr. Alle beholdere blir levert og eid av kommunen. Nåværende løsning hvor abonnentene må kjøpe sekkestativet blir dermed avskaffet. Alle beholdere skal være utplassert, og alle sekkestativ og kildesorteringsskap fjernet, senest oktober 2010, slik at alt er klart før oppstart av neste kontraktsperiode ( ) når det gjelder innhenting og transport av husholdningsavfall i Larvik kommune. Bruk av beholdere medfører økt volum, og dermed kan hentefrekvensen utvides fra 2 til 3 uker for restavfall og papir/papp. Bioavfall hentes fortsatt hver uke. Dagens ruteopplegg blir beholdt, og det blir ingen økning i renovasjonstransporten som følge av plastinnsamlingen. Bruk av beholdere vil også være med på å forbedre renovatørenes arbeidssituasjon (se tidligere avsnitt om arbeidsmiljø). Kostnaden for denne løsningen er beregnet til ca kr 220,- pr. abonnent.

28 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side Organisering i forhold til VESAR Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs A/S) ble etablert i mai 1997, og bakgrunnen for dannelsen av selskapet var Vestfold-kommunenes mål om felles avfallsstrategi for Vestfold. Strategien innebar konkrete miljøpolitiske mål vedrørende gjenvinning og sorteringssystemer. Det var 11 kommuner i Vestfold som vedtok å gå sammen om å danne Vesar, og disse står i dag som eiere av selskapet. Vesar er ment å være kommunenes forlengede arm innen renovasjonsområdet. Det er kommunene som bestemmer hva Vesar skal utføre. Fra 1998 har Larvik kommune hatt en samarbeidsavtale med Vesar. I 2000 overførte ni av eierkommunene det meste av ansvaret for innhenting av husholdningsavfallet til Vesar. Sandefjord og Larvik har valgt å administrere innsamlingen selv, men Vesar står ansvarlig for behandlingen av avfallet for også disse to kommunene. Sandefjord og Larvik samarbeider tett med Vesar, og de er med på diverse prosjekter og felles informasjon. Vesar skal drive til selvkost, det vil si at selskapet ikke kan tjene penger på sin virksomhet, men bare få dekket sine faktiske kostnader. Kostnadene fordeles mellom kommunene etter hvilke tjenester selskapet utfører i den enkelte kommune. Vesar eier ingen maskiner, bygg eller anlegg, men kjøper alle tjenester etter anbud. Budsjettet i Vesar for 2008 var på 123 millioner kroner, mens det i f.eks. i 2004 var en omsetning på 100 millioner kroner. De største utgiftspostene er mottak og behandling av avfall med 40 mill, innsamling husholdning med 36 mill og drift av gjenvinningsstasjoner med 23 mill. Vesar utfører i dag følgende tjenester for Larvik; mottak av rest-/papir- og bioavfall fra privathusholdingen drift og innsamling av farlig avfall fra miljøstasjoner drift av Grinda gjenv.stasjon fra (komm.styre (sak 081/06, ) vedtok felles løsning for gjenvinningsstasjonene i Vestfold. informasjon om avfallsordninger, med bl.a. kalender administrerer felles anbud, inkl. Sandefjord og Larvik, for innkjøp av restavfallssekker, bioposer og kurver. Det vil kunne være aktuelt å overlate flere tjenester til Vesar i årene fremover. Nye tiltak Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig vil ikke Larvik kommune overlate innsamlingsdelen til Vesar. Begrunnelsen for dette er: renovasjonsordningene i Larvik fungerer godt med lite klager fra brukerne. Foreløpig kan effekten vanskelig dokumenteres.

29 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side VILLFYLLINGER/FORSØPLING Saker som gjelder ulovlig avfallshåndtering kan deles inn i tre kategorier; ulovlig henlagt avfall i grøftekanter etc., villfyllinger og brenning av avfall. Kommunen har her et ansvar som forurensningsmyndighet for avfallssektoren og i forbindelse med ulovlige avfallsdeponier. Sentralt i denne behandlingen er forurensningsloven, avfallsforskrifter, veileder fra SFT og forskrift om miljørettet helsevern. Kvalitetshåndbok for kommunalteknikk viser også kommunens håndtering av slike saker. Kommunens administrasjon får til tider melding om forsøpling og ulovlige villfyllinger. Det er mer sjeldent det kommer inn meldinger om ulovlig brenning av avfall. Bakgrunnen for at avfall havner på avveie er sannsynligvis at noen avfallsbesittere ikke er villig til å ta kostnaden med, eller synes det er for tungvint, å levere avfallet til lovlig avfallsmottak. Behandling av saker som gjelder ulovlige avfallsfyllinger og forsøpling skjer etter en arbeidsdeling mellom kommunalteknikk, miljørettet helsevern, plan/byggesak/landbruk/miljø og kommuneadvokat. Problemet med villfyllinger og forsøpling synes noe tiltagende. Det er derfor viktig at oppfølging av denne typen saker ikke blitt nedprioritert i Larvik. Krav til dokumentasjon og oppfølging er viktige faktorer i saksbehandlingen. I løpet av de siste par årene har det vært noen tunge slike saker som har medført mye bruk av tid. Tiltak Ved henvendeleser om forsøpling og villfyllinger gjøres det en registrering av saken, og det blir foretatt en henvendelse til grunneier om opprydding. I mange tilfelle viser det seg at det ikke er grunneier som er synderen, og det blir da et samarbeid mellom grunneier og kommunen om få løst saken til alles beste. Finnes navnet på synderen skjer følgende; 1) Muntlig henvendelse til vedkommende og med beskjed om opprydding. 2) Fører ikke dette fram, sendes det skriftlig pålegg om opprydding. 3) Neste skritt blir ilegging av forurensningsgebyr til den ansvarlige. 4) Fjerning av avfall på forsøpleres regning i spesielle tilfeller. 5) Fører ikke dette fram sendes saken over til miljøvernrådgiver/ kommuneadvokat som vurderer om saken skal anmeldes til politiet Villfyllinger og forsøpling bekjempes for øvrig ved oppslag og informasjon i lokale media. Det skal opplyses om hvilke konsekvenser ulovlig avfallshåndtering kan få for den som forurenser.

30 KOU 2010:1 Avfall , Larvik kommune Side HANDLINGSPLAN Hytterenovasjon Det etableres maksimalt 10 enkle returpunkter til bruk i månedene juni, juli og august, beregnet til brukere av hytter og campingplasser på steder hvor behovet er størst. Det legges opp til å benytte en beholder eller glassiglo pr. punkt. Kostnad pr. returpunkt for etablering begrenses oppad til kr. Returpunkter Nåværende ordning med bruk av returpunkter og bringeordning for glass og metall opprettholdes. Det investeres i beholdere lik de som er omtalt i kap Antall og plassering vurderes administrativt, da det av ulike årsaker kan bli endringer fra nåværende løsning. Investeringskostnad pr. returpunkt er ca kr kr. Gjennomføres i 2009 og 2010 og finansieres av midler avsatt til investeringer for renovasjon. Miljøstasjoner Dagens antall stasjoner opprettholdes. Administrasjonen gis anledning til å etablere 1-en ny miljøstasjon dersom behovet melder seg. Gjenvinningsstasjon Larvik kommune viderefører de vedtak som Larvik kommunestyre tidligere har gjort når det gjelder drift av gjenvinningsstasjon, og finansiering av ny stasjon. Papirinnsamling lag og foreninger Ordning med papirinnsamling i regi av lag og foreninger opphører Innsamling av plastemballasje Larvik starter innsamling av plast fra Innsamling av husholdningsavfall sekk eller beholder? Nåværende sekkestativ og kildesorteringsskap skiftes ut med beholdere.. Ordingen medfører at restavfall, papir/papp og plast hentes inn hver 3. uke, mens bioavfall hentes hver uke som nå. Alle beholdere skal være utplassert, og alle sekkestativ og kildesorteringsskap fjernet, senest oktober Kostnaden for denne løsningen er beregnet til ca kr 220,- pr. abonnent. Organisering i forhold til VESAR Larvik kommune vurderer fortløpende forholdet til Vesar, men foreløpig vil Larvik kommune ikke overlate innsamlingsdelen til Vesar. Villfyllinger/forsøpling Problemet med villfyllinger og forsøpling synes noe tiltagende. Det er derfor viktig at oppfølging av denne typen saker ikke blitt nedprioritert i Larvik. Ved henvendeleser om forsøpling og villfyllinger gjøres det en registrering av saken, og det blir foretatt en behandling ut fra vedtatte retningslinjer.

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Avfall 2014 2017 KOU 2013:5

Avfall 2014 2017 KOU 2013:5 Avfall 2014 2017 KOU 2013:5 Oktober 2013 ArkivsakID.: 13/5365 Arkivkode: FA-M50 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 037/13 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 09.10.2013 135/13 Kommunestyret 23.10.2013 KOU

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79, 83 og 85. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 Forskriftens formål og virkeområde

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp/papir og

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Kildesorteringen i Oslo stopper ikke Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Matavfallet blir til biogjødsel og drivstoff til busser og biler. Plastemballasjen gir nye plastprodukter

Detaljer

FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE

FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM HUSHOLDNINGSAVFALL I LARVIK KOMMUNE Fastsatt av kommunestyret i Larvik 9.12.2009 (sak 155/09) med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Effektive avfallsrom dimensjonering, beliggenhet og utstyr Morten Tønseth EnviroPac AS Hva er vi for hvem? Med utgangspunkt i ledende og

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK Fastsatt av kommunestyret den d. mmmm 201å med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellen nedenfor. Nr Endring i forhold til gammel forskrift

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA..

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskrift om avfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskriften er vedtatt i Snåsa kommunestyre Verran kommuneastyre.. Steinkjer kommunestyre.. Forskriften er fastsatt i medhold av lov

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER 1 Vedlegg nr. 2 Dato: FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER FOR KOMMUNAL RENOVASJON I SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2010 Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer: dato: 16.12.2009 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer