MILJØBYGGET. alexander rullán bjørn inge melås thov øye sanden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØBYGGET. alexander rullán bjørn inge melås thov øye sanden"

Transkript

1 MILJØBYGGET alexander rullán bjørn inge melås thov øye sanden

2

3 INNHOLD INNLEDNING introduksjon 4 pka 5 klp 6 teknobyen 7 PROSJEKTET situasjon 9 tomt 10 utomhusplan 11 fakta 12 plan designprosess byggeprosess 22 bruk 23 fleksible kontorløsninger 24 arealfordeling 25 glassgården 26 kirsebæret konstruksjon 29 fasadematerial kommunikasjon ENERGI & MILJØ mål 35 miljøtiltak 36 byggeprosess 37 energifakta 38 energiforbruk sammenl. 39 materialer 40 vindu 41 varme & ventilasjon 42 lys 43 ja, det er effektivt 44 AVSLUTNING brukererfaringer våre tanker kilder 51

4 INTRODUKSJON Det nye Miljøbygget er det tredje av fem byggetrinn i Teknobyen i Trondheim. Da bygget sto ferdig var det det mest energieffektive kontorbygget som har blitt bygd i Norge, med et energiforbruk langt under kravene. Bygget er på 6 etasjer og kvm, og er tegnet av pka ARKITEKTER og oppført av Veidekke Entreprenør. Bygget ble i 2009 kåret til Årets Bygg på Byggegallaen, der det ble belønnet for samhandling og satsing på miljø. Et godt samarbeid mellom partene i prosessen fra en tidlig fase har vært viktig for resultatet. Bakgrunn for valg av bygg Miljøbygget i Teknobyen i Trondheim er et av de mest energigjerrige kontorbyggene som er bygd i Norge i de siste årene. Bygget har fått mye oppmerksomhet for sin lave energibruk og har vært et forbilde blant nye kontorbygg. Vi ville gjerne lære mer om bygget og løsningene som har blitt brukt, dette med tanke på miljø og videre studier av komplekse bygg i ARK6. Det var også viktig for oss å undersøke hvordan bygget fungerer i praksis med alle de energibesparende løsningene og hvordan dette harmonerer med bruken av bygget. innledning 4

5 PKA ARKITEKTER Miljøbygget er tegnet av Per Knudsen Arkitekter, et Trondheimsbasert kontor som har vært i drift siden Kontoret har 28 ansatte og driver med prosjektering av nybygg og ombygging av eksisterende bygg. Pka har erfaring fra flere store og komplekse oppdrag, blant annet Telenor Fornebu, Royal Garden Hotel, Pirbadet i Trondheim, Politihuset i Trondheim, Statoil Rotvoll, Olavshallen og Medisinsk Teknisk Forskningssenter. Kontoret har deltatt i og vunnet flere internasjonale arkitektkonkurranser, og fått flere priser for sine bygg, blant annet Houens Fonds diplom for Medisinsk Teknisk Forskningssenter og Royal Garden Hotel og Trondheim Kommunes Byggeskikkpris i 2009 for Nedre Singsakerslette Studentby. I tillegg til prosjektering driver pka ARKITEKTER med utredning og forskning. PROSJEKTER PKA Per Knudsen Arkitekter har gjennom lang tid vært engasjert i Trondheims utvikling, og engasjert seg i spørsmål om blant annet Brattøra, Universitetsanlegget på Dragvoll, branntomta i Olav Tryggvasonsgate og generelt i arkitekturdiskusjonen i Trondheim. Kontoret har tegnet mange store offentlige og private prosjekt i Trondheim og satt sitt preg på byen gjennom mange år. ROYAL GARDEN innledning 5

6 KLP Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Eiendom AS er et av landets største eiendomsselskap. KLPs satsing på eiendom er en del av en langsiktig kapitalforvaltning og omfatter kvm med kontor-/næringslokaler, boliger, hoteller og kjøpesentre og festetomter. Datterselskapet, KLP Eiendom Trondheim forvalter 26 eiendommer ( kvm) i Trondheim. KLP Eiendom har som mål å skape verdier gjennom kjøp, salg, utvikling og forvaltning av eiendom og har som mål å være ledende på dette i byen. Miljøbygget er et resultat av KLPs satsing på energi og miljø i kombinasjon med å være et fleksibelt og godt kontorbygg. KLP står også for en lignende satsing i Oslo, Fornebu Technoport. Dette bygget skal bli på kvm og bestå av 5 bygg. Bygget skal ligge ved terminalbygget på Fornebu. innledning 6

7 TEKNOBYEN Teknobyen består av tre byggetrinn på til sammen kvm, henholdsvis Teknostallen, Innovasjonssenteret og Miljøbygget. Det er planlagt ytterligere to byggetrinn, ferdig utviklet vil næringsarealene bli på nærmere kvm. Teknobyen ligger sentralt i et av Nord-Europas største og mest konsentrerte teknologi- utviklings- og forskningsmiljøer. Marienborg, SINTEF, NTNU Gløshaugen, og St. Olavs hospital ligger kun minutters gange fra kontorene. Byggene er sentralt plassert i forhold til Trondheim sentrum og kommunikasjon, med godt kollektivtilbud, nærhet til flybuss, tog og sykkelstier. Teknostallen var opprinnelig en av Trondheims fem vognhaller for trikk. Hallen ble åpnet i 1923 og var operativ til 1986 da teknologien flyttet inn og bygget rommer nå flere typer kontorlokaler. Innovasjonssenteret ble bygget i 2004 i hvit betong, glass og stein. Bygget huser kontorlokaler og har et godt utbygd servicetilbud. Sammen utgjør disse tre byggene «Teknobyen - stedet der forskning, undervisning og helse møter næringsliv og forvaltning». innledning 7

8 prosjektet

9 SITUASJON Miljøbygget binder bydelene, Gløshaugen og Hesthagen øst for Elgesetergate og Teknobyen og St.Olav på Øya til vest. Bygningen henvender seg til Elgeseter gate mot øst og rammer inn Dalsenget Torg som er felles møteplass for alle byggene i Teknobyen. Dalsenget Torg blir dratt inn i bygget gjennom en halvklimatisert glassgård, noe som skaper variasjon og en viktig sammenheng mellom ute og inne. prosjektet 9

10 TOMT Tomten ligger inntil Elgesetergate og er Teknobyens ansikt mot byen. Reguleringsplanen la til rette for lengre fasader mot øst og vest. Denne orienteringen gjorde også at man ikke fikk store flater mot sør, noe som gjorde behovet for kjøling mindre. Det var viktig å integrere bygget i resten av Teknobyen og skape en sammenheng med de to andre bygningene, Innovasjonssenteret og Teknostallen. Dette gjenspeiles i materialvalget som mot vest er hvitt og svarer til fargen på de eksisterende byggene. Bygningshøyden trappes også ned mot disse. Mot Elgesetergate har arkitekten valgt svart granitt mot den tungt trafikkerte gata. Det var også viktig å binde sammen bydelene Dalsenget og Elgeseter, noe arkitekten valgte å gjøre gjennom glassgården, som kobler den vestvendte og østvendte inngangen sammen. Bygget tar i bruk alle fasadene noe som gir et positivt bidrag til byen og omgivelsene rundt. Bygget har ingen stygg og passiv bakside. Hovedinngangen til bygget vender mot nord og Dalsenget Torg, som er felles for hele Teknobyen. Adkomsten for brukere og besøkende blir dermed litt skjermet fra den travle og trafikkerte Elgesetergaten mot øst. Her ligger sekundærinngangen med det røde kirsebæret, som inviterer også fra denne siden og de to inngangene knytter Teknobyen og NTNU sammen. Vareleveringen til bygget skjer fra vest, ut mot Teknostallen. Utenfor miljøbygget har PLAN arkitekter vært ansvarlig for uteområdet. Langs fasaden på vestsiden og mot torget ligger en grønn stripe med beplantning, teglstein, terrassebord, skifer og benker. Denne føres videre inn i bygget gjennom torget i glassgården. prosjektet 10

11 UTOMHUSPLAN 0m 80m prosjektet 11

12 FAKTA Byggeår: 2009 Prosjekterende: pka ARKITEKTER AS (ARK) Plan Arkitekter AS (LARK) Rådgivende: Siv.ing. P.O.Danielsen AS (RIB) Sweco Norge AS (RIV/RIE) NEAS Brannconsult AS (RIBr) Rambøll Norge AS (RIG/RIVA/RiBygningsfysikk) COWI AS (RIAkustikk) Prosjektledelse: OPAK as Byggherre: KLP Eiendom Hovedentreprenør: Veidekke Entreprenør AS GK Norge AS (utførende ventilasjon) UnionSetsaas AS (utførende rør) Fjeldseth AS (utførende elektro) Adresse: Professor Brochsgt 2, Trondheim Prosjektperiode: November September 2009 prosjektet 12

13 PLAN 1.ETG 0m 20m prosjektet 13

14 PLAN 2.ETG 0m 20m prosjektet 14

15 PLAN 3.ETG 0m 20m prosjektet 15

16 PLAN 4.ETG 0m 20m prosjektet 16

17 PLAN 5.ETG 0m 20m prosjektet 17

18 PLAN 6.ETG 0m 20m prosjektet 18

19 PLAN UNDERETASJE 0m 20m prosjektet 19

20 DESIGNPROSESS pka Arkitekter vant konkurransen mot Narud, Stokke, Wiig og Voll Arkitekter. Etter dette satte arkitekten i gang med skisseprosjektet. Nina Kielland var ansvarlig for oppdraget for pka Arkitekter. Etter hvert kom Enova, tekniske rådgivere og entreprenøren inn i prosessen og energikravene ble en viktig del av planleggingen. Kravene ble dermed en inspirasjon for arkitekten videre i prosessen selv om bygget allerede var tegnet med tanke på energieffektivitet og det ble derfor ikke radikale endringer. Inngangspartiet ble mindre og arealet ble effektivisert. Bygningens fotavtrykk ble mindre og vestfasaden har fått store endringer fra skisseprosjekt til ferdig prosjekt. Vindusarealet har blitt redusert, dette på grunn av solpåkjenningen på denne fasaden og dermed mindre behov for kjøling. I førsteutkastet til arkitekten var hele denne fasaden i glass, mot 20% vindusareal i det ferdige bygget. Glasset ble byttet ut med fasadeplater i sinus og skyveskodder for ytterlige solavskjerming. Når sola skinner går skyveskoddene foran vinduene og hele veggen får et lukket utrykk. Det har vært en omfattende bruk av glass i kontorbygg i de siste årene, dette er en holdning som må endres hvis man skal kunne bygge energieffektivt og miljøvennlig i årene fremover. Hovedideene i prosjektet er dannelsen av Dalsenget Torg, glassgården inne i bygningen og relasjonene til byen. Alle disse ideene ble videreutviklet gjennom prosjektet. Det viktigste rommet i bygget er glassgården som blir rammet inn av de tre kontorvolumene. Et grøntdrag strekker seg fra Dalsenget Torg og inn i denne glassgården. Glassgården er inspirert av Juvet, et maleri av Ørnulf Opdahl. Arkitekten så maleriet på en kunstutstilling i Dette er en av grunnene til at rommet mellom kontorvolumene er trangt. I skisseprosjektet kunne man bevege seg opp i juvet, via trapper fra torget og oppover terrassene, dette endret seg fram mot det ferdige prosjektet der terrassene hører til kontorene og man kommer seg opp til etasjene gjennom trappe- og heissjakt. Terrassene er beplantet og et fossefall går ned fra 4. etasje gjennom terrassene og ned til torget. prosjektet 20

21 DESIGNPROSESS Volum Bygget består av tre L-formede volumer med ulik bredde som er stablet oppå hverandre. De tre volumene har ulikt vindusoppsett, ulik farge, ulik form, ulike materialer og et ulikt tektonisk uttrykk. Vestfløyen er 13,6 m bred, østfløyen er 17 m og sørfløyen er 20 m. Dette gir muligheter for varierte kontorløsninger og målene er regnet ut til å være ideelle for energieffektivitet og kontorarealer. Volumene er klimatiserte kontorbygninger som rammer inn en halvklimatisert glassgård. prosjektet 21

22 BYGGEPROSESS Veidekke fikk etter en totaltilbudskonkurranse der Teknobygg, Skanska, Heimdal Entreprenør, Reinertsen og Teknobygg deltok, jobben med å bygge Miljøbygget.Grunnene til at Veidekke ble valgt var at de hadde vært med å bygge Innovasjonssenteret i Teknobyen i tillegg til at de tidligere hadde hatt godt samarbeid med KLP. Veidekke ville i dette prosjektet prøve ut en ny prosessform kalt involverende planlegging. Dette var nytt for alle partene. Involverende planlegging er basert på en amerikansk teori som kalles Lean Construction. Denne ble introdusert til Veidekke gjennom en studentoppgave ved NTNU. Teorien er en planleggingsmetodikk som skal gi flyt i produksjonen. Sentralt i teorien står at ting gjøres i riktig rekkefølge, arbeidsdeling av tid, fjerning av hindringer og at alle deltar i planleggingen av sin hverdag. Organiseringen av samspillet mellom fasene og organisasjonsnivåene i prosjektet er viktig, og flyten av kommunikasjon er like viktig både oppover og nedover i hierarkiet. Det skal fokuseres like mye på kostnad, kvalitet og tid. Veidekke fikk hjelp av Lars Andersen for å utvikle denne planleggingsteorien. Han utviklet PNO-produktivitet og jobbet med å få PNO og Lean Construction til å fungere sammen. Andersen jobbet med å få prosessen til å bli mer hensiktsmessig og effektiv. I en byggeprosess går mye tid bort på at folk venter på å få beskjed om hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre. Last Planner er et prinsipp i Lean Construction, og går ut på at den som gjør jobben også bør planlegge jobben. For eksempel bør den som støper en trapp også planlegge hvordan det skal gjøres. Slik slipper man misforståelser gjennom mangel på kommunikasjon, både gjennom tegninger og muntlig. Disse misforståelsene fører til energisløsing og tidstap. PNO er utviklet for å redusere motsetninger og konflikter. I prosjekteringen av Miljøbygget ble disse prinsippene brukt i produksjonsfasen, men prinsippene kan også utvikles til å omfatte prosjekterings- og utviklingsfasen. Dette er noe som Veidekke nå prøver å bruke i hele sin prosjekteringsstruktur. prosjektet 22

23 BRUK Bygget er totalt kvm med parkeringskjeller. Kontorlokalene som leies ut av KLP Eiendom Trondheim er meget fleksible og som leietaker står man fritt til å innrede kontoret slik som man vil, i åpent kontorlandskap, mer private cellekontorer, teamkontorer og kombinasjoner av disse. De tre forskjellige breddene på de ulike volumene gir også leietakerne flere muligheter med tanke på bruk. Per i dag er 75 % av bygget utleid, etter at det har vært ferdig siden september Kostnadene for å leie bygget ligger rundt det samme som det koster å leie et annet moderne kontorbygg. Energikostnadene er estimert til å være forminsket med 150 kroner per kvadratmeter per år. På 10 år utgjør dette en besparelse på 1,5 millioner kroner for en leietaker som leier 1000 kvm. Det gir også gode side-effekter for leietakere som ønsker å bli assosiert med en miljøvennlig profil, å leie lokaler i et energieffektivt bygg. Leietakere vi snakket med i bygget under vårt besøk mente at å jobbe i et miljøvennlig bygg også hadde påvirket innstillingen til energi og miljø for flere medarbeidere i bygget. Leietakere i Miljøbygget dag er Enova, Sweco Norge, IBM, Exprosoft, Defa, Norsk Helsenett, Det Norske Veritas, Ny Media og ChapDrive. prosjektet 23

24 FLEKSIBLE KONTORLØSNINGER prosjektet 24

25 AREALFORDELING Kjeller / 3301 m 2 / Parkering, lager og tekniske rom 1. etg / 1642 m 2 / Kantine, konferanse, vrimleområde, kontor 2. etg / 2430 m 2 / Kontor og møterom 3. etg / 2845 m 2 / Kontor og møterom 4. etg / 2915 m 2 / Kontor og møterom 5. etg / 1906 m 2 / Kontor og møterom 6. etg / 1355 m 2 / Kontor og møterom prosjektet 25

26 GLASSGÅRDEN De tre volumene rammer inn en halvklimatisert glassgård som fungerer som byggets torg og knutepunkt med fellesarealer, resepsjon og pauseterrasser for kontorene. Glassgården er et sosialt og uformelt møtested for besøkende og alle som jobber i bygningen. Den er også det mest interessante rommet i bygningen. Grøntdraget fra Dalsenget torg blir dratt inn i glassgården og fortsetter gjennom materialbruk i gulvet i bygningen og videre opp gjennom terasser med pauseområder for kontorene som ender i en solrik takterrasse. Terrassene går opp gjennom en spalte i bygningen og er i følge arkitekten inspirert av et maleri av et vestlandsjuv av maleren Ørnulf Opdahl. Taket på glassgården ligger mellom 4 og 5 etasje og rommet blir dermed relativt høyt og smalt. Fra den øverste terrassen, i fjerde etasje, renner et fossefall som gradvis trapper ned mot 1. etasje og ender ved resepsjonen som har fått en sterk rød farge. Terrassene er beplantet og bygningsvolumene er forbundet til hverandre og trappetårn/ heissjakt med hengebroer som skjærer gjennom glassgården og gir liv til romopplevelsen. Kantine med kapasitet på 180 personer og møteromsavdeling ligger rundt glassgården. Glassgården er halvklimatisert og holder minst 15 grader hele året, nesten bare ved bruk av solvarme. På sommeren kan glasstaket og veggene åpnes noen plasser for å sikre god lufting og forhindre overoppheting. Kontorvinduene vender inn mot glassgården og gir åpenhet. prosjektet 26

27 KIRSEBÆRET I vestibylen, der den ene L- formen legges oppå en annen oppstår det et mellomrom. Her ligger det kuleformede røde auditoriumet, kirsebæret, som delvis kommer ut av fasaden og fungerer som et blikkfang. Auditoriumet er en limtrekonstruksjon som er kledd med 740 røde glassplater. Bak glassplatene ligger ledbelysning som gjør at kirsebæret gløder på kveldstid og markerer hovedinngangen fra Elgeseter. «Kirsebæret» bryter med det ellers strenge formspråket gir bygningen identitet og skaper spenning i komposisjonen. Auditoriumet har 53 sitteplasser og har rød innredning. Det har i startfasen vært akustiske problemer på grunn av den runde formen, men lydabsorberende plater skal settes inn og rette på problemet. prosjektet 27

28 KIRSEBÆRET prosjektet 28

29 KONSTRUKSJON Bæring Plasstøpte betongdekker bæres av betongsøyler i de tre kontorvolumene. Glasstaket holdes oppe av et stålfagverk som er spent opp mellom volumene. Gangbroene er en hengekonstruksjon som går mellom volumene og og gir tilgang til kontorlokalene. De holdes oppe av stålstag. Bæresystemet i veggene er betong og stål. Veggene har ulike snitt i de tre volumene. Interiør Bygget preges innvendig av mye ubehandlet betong, noe malt betong i sterke farger, fleksible gipsskillevegger i kontorene og glass. Volumene er perforert av vinduer i glass, i komposittmateriale ut mot glassgården og superisolerglass ut mot friluft. Heis og trappesjakt er plasstøpt i ubehandlet betong. Ganghengebroene er utført i stål med trebord i gulv og rekkverk Himlinger er i malt betong for å kunne utnytte termisk energi. Veggkledning ellers er gipsplater. Gulvet i glassgården hovedsaklig utført i betong. prosjektet 29

30 FASADEMATERIALER Fasadematerialene følger de tre volumene og tydeliggjør oppdelingen av dem. Fasaden ut mot Elgesetergate, og Teknobyens ansikt utad er kledt i svart granittstein. Granitten, som kommer fra Kina, er behandlet på tre forskjellige måter: sandblåst, slipt og polert. Dette er gjort for å bryte opp den lange fasaden og grå streker skjærer gjennom fasaden i ulike vinkler. Vinduene ligger langs horisontale bånd. Vinduskarmene i hele bygget er slanke, siden vinduene ikke kan åpnes. Alle vinduer har solavskjerming i form av persienner styrt av data. Dette regulerer automatisk lysmengden som slippes inn i bygget, og gjør at fasadeuttrykket varierer ut fra årstid og vær. Den andre L-formen på 6. etasjer ligger inn mot Dalsenget torg og bretter seg over den granittkledde delen. Den har kledning av sølvgrå sinusplater med skyveskodder i samme material. Denne fasaden er trukket inn i det glassoverdekte torget og understreker at det skal fungere som et uterom. Her er vinduene vertikale og smalere og når persiennene lukkes får fasaden en enhetlig sølvgrå karakter. Det tredje volumet ligger på tvers og henvender seg mot sør. Her er fasaden bygd opp av prefabrikerte hvite betongelementer, med hvit marmor i overflaten. Denne fasaden står i kontrast til den svarte granittfasaden og gir inntrykk av å bære den sørlige delen av bygget. Vinduene ligger langs horisontale bånd. Bygget får, pga de tre volumene forskjellig fasade fra alle byggets sider. prosjektet 30

31 FASADEMATERIALER SORT GRANITT SINUSPLATER BETONG M/ HVIT MARMOR prosjektet 31

32 KOMMUNIKASJON Adkomst Hovedadkomst med bil er fra Professor Brochs gate. Derfra har man tilgang til parkeringskjelleren og varelevering. Gående eller syklende ankommer enten langs Elgesetergate eller gjennom Dalsenget Torg. Lokal-, Distrikts- og flybusser stopper i nærheten av bygget, i Elgesetergate, hovedinnfartsåren til Trondheim fra sør. Det går også lokaltog fra Lerkendal Stadion. Atkomsten til bygget er derfor enkel, samme hvor man skulle komme fra, og det er enkelt å benytte miljøvennlige alternativ, som feks sykkel, kollektivtransport eller elbil. Parkering Parkeringskjelleren har en kapasitet på 97 biler, 5 HC-biler og 6 elbiler og 60 sykler. Ansatte vi snakket med under vårt besøk var enige om at det var alt for liten plass til sykler og da vi var nede i parkeringskjelleren i januar var sykkelparkeringen helt full. Det var derimot flere plasser ledig for bil, og dette skyldes nok at leie av bilparkering koster ekstra, og at kollektivtilknytningen til Elgesetergate er svært god. prosjektet 32

33 KOMMUNIKASJON prosjektet 33

34 energi & miljø

35 MÅL Den største utfordringen under planlegging av bygget, var å oppfylle målene for energieffektivitet. Mål som tilsvarte liten miljøbelastning og et energiforbruk lavere enn noe annet kontorbygg i Norge. Siden dette skulle bli et kommersielt bygg, kunne det ikke ukritisk brukes dyre teknologiske løsninger for å oppnå lavt energiforbruk. Det måtte tas i bruk smarte løsninger. Alle valg og alle involverte i byggeplanleggingen og byggeprosessen måtte være bevisste og motiverte for å komme under kravene. energi & miljø 35

36 MILJØTILTAK Konstruksjoner og materialbruk - lavemitterende materialer - lokale materialer - miljøvennlig overflatebehandling - naturnære materialer - renholdsvennlige materialer - slitesterke materialer Areal og transport - fortetting - kollektivtrafikk - miljøvennlig bystruktur - tilrettelegging for syklister/fotgjengere - utvikling av knutepunkter Energi - arealeffektivitet - automatisering - dagslys - ekstra isolering - energibesparende utstyr - energieffektivitet - sonedeling - termisk masse - vannbåren oppvarming - varmegjenvinning - fjernvarme - passiv solvarme - varmepumpe Reduksjon av byggeavfall - miljøvennlig riving - prefabrikasjon Avfall og avløp - kildesortering Godt innemiljø - balansert ventilasjon - diffusjonsåpen konstruksjon - fuktregulerende materialer - rent bygg Vann - overvannshåndtering - vannbesparende utstyr Grønne arealer - grønnstruktur - grønt gårdsrom Sosiale aspekter - attraktive arenaer og møtesteder - felles løsninger Prosess/metode - brukermedvirkning - miljøoppfølgingsprogram energi & miljø 36

37 BYGGEPROSESS Kravet for energibehov i TEK07 ligger på 165 kwh/m2/år for kontorbygg. KLP Eiendom stilte krav om å komme under dette, og ville ha et energiforbruk som ikke overstiger 150 kwh/ m2/år. Under intervju med ansatte i Sweco som var med å sikre energieffektiviteten i bygget, fant vi ut at det ble utført flere tetthetsprøver i byggeperioden. Bygget ble utsatt for undertrykk på 50Pa, og testet for lekkasjer ved røyk- og vindmåling, i tillegg til termofotografering for undersøkelse av små temperaturforskjeller. Forbedringsgrupper ble opprettet som hadde ansvar for hver sine fagfelt. En og en etasje ble testet, det ble derfor stilt strenge krav til håndverkerne som var siste instans som måtte levere i forhold til tetthet, og etter prøvene rette opp feil som ga lekkasje før neste byggetrinn. Etter første tetthetsprøving, med bare vindtetting og utsidefugete vinduer montert, var bygget allerede på god vei mot å bli best i klassen hva gjelder tetthet. Dette ga god motivasjon for alle involverte. Man oppdaget også feil som, etter utbedring bidro til enda høyere tetthet og dermed et bygg med enda mindre energibehov. Eksempel på dette er klossene under vinduene. De var montert for langt ut, de presset mot tettingen og dette førte til lekkasje. Klossene ble flyttet til rett plass under alle vinduene i bygget, og prøvene fulgte deretter. Som et forbildebygg for Enova, var det viktig at ikke bare bruken av bygget hadde lavt energibehov, men også oppføringen av det. Godt samspill mellom byggherre, arkitekt, ingeniører og håndverkere ble vektlagt. Konseptet med bruk av totalentrepenør ga bygget sømløse og effektive overganger fra planlegging til oppreisning av bygget. Det ble også trukket inn folk fra NTNU og Sintef. Disse er eksperter på energibruk. Enkle og effektive tiltak ble tatt i bruk for å lette miljøbelastningen. For eksempel ble avfall fra byggeplassen merket og kildesortert. Det ble gjennomført miljøvennlig riving. Dette førte til en sorteringsgrad på ca 70%. I tillegg ble deler av bygget levert som prefabrikkerte sandwichelementer fra leverandørene. Dette førte til reduksjoner i forhold til både kostnad og avfall. Kravene for Rent Bygg ble holdt under byggingen av Miljøbygget for å oppnå et bedre inneklima. Entreprenøren brukte fjernvarme for å tørke konstruksjonen for å unngå fuktproblemer, noe som kan være et stort problem med å bygge i vår landsdel. Så langt har det fungert utmerket, i følge ansatte vi snakket med under vårt beøsk i bygget. På det meste var 130 personer i arbeid under byggearbeidet, og oppføringen skjedde helt uten fraværsskader, dette kan skyldes satsing på HMS gjennom hele prosessen. energi & miljø 37

38 ENERGIFAKTA Arealforbruk: kvm BTA Byggekostnader: 235 millioner eks. mva Merkostnad energitiltak: ca. 4% Energiforbruk: Totalt netto energiforbruk: 114 kwh/m2 pr år - Oppvarming av rom og ventilasjon: 8,6 kwh/m2 pr år - Varmebatterier: 11,9 kwh/m2 pr år - Tappevannsoppvarming: 5,0 kwh/m2 pr år - Vifter og pumper: 20,7 kwh/m2 pr år - Belysning: 25,1 kwh/m2 pr år - Teknisk utstyr: 34,5 kwh/m2 pr år - Kjøling: 8,2 kwh/m2 pr år Årlig behov for kjøpt energi: 83 kwh/m2 pr år. Energikilder: Det er installert varmepumpe i bygget og en del av energibehovet dekkes av gratis varme hentet fra ventilasjonsluften etter varmegjenvinner. energi & miljø 38

39 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNING energi & miljø 39

40 MATERIALER Materialer ble nøye vurdert i forhold til sin oppgave i bygget. Slitesterke og lavemitterende materialer ble prioritert. Overflatene er også behandlet for best mulig å motstå støy og støv. Dette fører til mindre utskiftninger, vedlikehold, og bedre HMS. Dette igjen kan bidra til å påvirke de ansatte på en positiv måte, og samtidig bidrar det til å redusere utgifter. Det ble funnet fasadeløsninger som innebar lave kuldebroverdier og som hadde lite luftlekkasje. Elgesetergata ligger tett opp mot byggets fasade mot øst og produserer masse lyd. Her stilles det ekstra høye krav til planlegging og utførelse. Tykk isolasjon i vegger, 25 cm, og i tak, 35 cm, gir et godt isolert og tett bygg. Kravet for tetthet for denne typen bygg er 1,5 per time, mens det i dette prosjektet ble satt som mål å komme under 0,8. Etter trykkmåling ble tettheten målt til luftutveksling på 0,4. Innsiden av bygget er preget av mye eksponert betong. Dette gjelder både i glassgården, i tak og gulv i kontorlandskapene, i trappekjerner og i heissjaktene. Den bærende konstruksjonen er også i plasstøpt betong. Den tunge betongen har gode termiske egenskaper som legger til rette for god utnyttelse av solenergi og bidrar til gunstig varmelagring i kalde perioder, så vel som kuldelagring om sommeren. Temperaturforskjellene blir dermed jevnet ut i stor grad gjennom hele året ved hjelp av enkle, men viktige materialvalg. Den halvklimatiserte glassgården har derfor vanligvis ikke behov for annen oppvarming enn det den får fra sola. YTTERVEGG M/ GRANITT energi & miljø 40

41 VINDU Vinduer og vindusflater ble også nøye tatt i betraktning hva gjelder energieffektivitet, men det skulle aldri gå på bekostning av dagslys. Løsningen ble glass med de laveste u-verdier markedet kunne tilby, og det ble satt strenge krav til fugetteting og lave kuldebroverdier rundt vinduene. Dette resulterer i liten luftlekkasje og lite varmetap. Superisolerende glass ble nyttet med u-verdi 0,8. I glassgården ble det nyttet komposittmateriale i vinduene med u-verdi beregnet til 1,1. Glasset er solvarmereduserende, som bidrar til ytterligere isolasjonsevne. Vinduene går heller ikke an å åpne manuelt. Bygget er i stedet utrustet med et automatisk naturlig ventilasjonssystem. Et sentralt styringssystem styrer det hele og åpner og lukker for å opprettholde jevn og god temperatur i hele bygget. energi & miljø 41

42 VARME & VENTILASJON Overskuddsvarme fra teknisk utstyr og annen varmeproduserende aktivitet blir tatt opp i den termiske massen. Denne blir fordelt i andre deler av bygget ved hjelp av varmesystemet. Sentralen til varmesystemet ligger i kjelleren ved siden av dataserverne. Overskuddsvarmen fra datamaskinene går derfor rett inn i systemet og går ikke til spille. Også på kjøkkenet finnes det smarte løsninger. Et UV-filter på avtrekket bidrar til at man kan bruke mye av varmen om igjen. Men i kontorbygg, selv i Norge er det kjøling som er mest energikrevende. Dette har blitt løst i miljøbygget blant annet ved å lokalisere de tekniske rommene på taket. På grunn av byggehøyde og utsikt eller andre estetiske hensyn, er dette sjelden godkjent av kommunen. Her fikk de imidlertid dispensasjon, og bare gjennom dette tiltaket spares det masse energi. Under kjøleanlegget og rørsystemene på taket er det i tillegg lagt lys grå papp. På en solrik dag bidrar dette tiltaket alene til å redusere innluften med fem grader. Dette tilsvarer 40% av kjølebehovet. Bygget har i tillegg egne ventilasjonsaggregat med balansert ventilasjon og høyeffektiv varmegjenvinning med en virkningsgrad på 85%. Fjernvarmenettet fra Trondheim Energi går gjennom bygget og komplimenterer byggets egne varmefunksjoner med vannbåren oppvarming. All energibruk til oppvarming styres av det sentrale styringssystemet som gjennomfører automatisk natt- og helgesenking av temperaturen for å spare strøm. Ventilasjonen på kontorene i bygget er styrt av det sentrale styringssystemet som slår av og på luftkondisjon ettersom det er i bruk. Om kontoret er satt opp til bruk om dagen, slår ventilasjonen seg på til 30% en halvtime før arbeidsdagen begynner for å oppnå godt inneklima. Etter endt arbeidsdag slår det om til nattsenking. På samme måte styres ventilasjon i auditorium av programmert bruk, man må nemlig reservere den røde ballen. For sikkerhets skyld finnes det CO2-følere inne i ballen som overstyrer systemet og reguylerer tilførsel for frisk luft. energi & miljø 42

43 LYS Det finnes sensorer i hele bygget som registrerer bevegelse. I likhet med ventilasjon slår også lyset seg av og på etter behov. Alle ansatte som har plass i bygget har egne instillinger på lys. Maksimal lysmengde ved hver kontorplass er begrenset til 500 lux. Lysmengden blir godt supplert av store vindusflater til alle kontorer. Hovedfasadene er orientert mot øst og vest og tar dermed in masse lys. Kontorlandskapene mot midten av bygget blir godt forsynt med lys fra glassgården i midten. Store vinduer med lav brystningshøyde i hele bygget kombinert med lysarmatur langs fasadene sørger for konstant dagslyskorrigert lysnivå. Automatiske utvendige persienner skjermer for sollys om sommeren, med åpning bare i øverste del for å utnytte dagslys, men samtidig spare de ansatte for å få ubehagelig lys i arbeidsområdet. Om vinteren blir innvendig solavskjerming benyttet i stedet for å bruke solvarmen til å varme opp rommet. Dermed blir dagslyset godt utnyttet, og behovet for elektrisk lys kraftig redusert. Ved endt arbeidsdag og 10 minutter etter at det er registrert bevegelse i rommet, slås lyset av automatisk. I fellesarealene er det også gjort små, men effektive tiltak for å spare strøm uten at det går på bekostning av noe annet. I gangsonene er det lys i taket med lavvolt armatur. Altså sparepærer som kjører på 48 Volt og bare 25 Watt. Disse er også spredd mer, slik at det blir færre lyspunkt. Dette resulterer i redusert vedlikehold og kostnader, både med tanke på mindre hyppig skifte av pærer og sprøytemaling av tak. energi & miljø 43

44 JA, DET ER EFFEKTIVT 60 målere på strøm og VVS bidrar til å få en nøyaktig oversikt over hvor det brukes energi. Dette blir evaluert og det hjelper til å holde strømkostnadene nede, samt å lokalisere lekkasjer og unødvendig energiforbruk. Arealeffektiviteten og den halvklimatisrte sonen er også med på å minimalisere energibruken. Glassgården i midten fungerer som et kommunikasjonsknutepunkt. Den knytter fløyene sammen, og forsyner personell til arbeidsplassene med de få, men effektive vertikale kommunikasjonsårene; trappekjernen og de to heisene. Den halv-klimatiserte sonen fungerer også isolerene til de omkringliggende fasadene. Kontorene her har ikke engang radiatorvarme. Selv om kravet ble satt av byggherre til 150 kwh/m2/år, godt under kravet fra TEK07, ble det beregnet til 106 kwh/ m2/år. Netto forbruk ble igjen målt til enda lavere, nemlig 83 kwh/m2/år. Dette tilsvarer omtrent halvparten av kravet fra TEK07, og med tanke på livsløpsstandard som er 30 år, er kostnadene og energien spart ved dette bygget betydelig. energi & miljø 44

45 avslutning

46 BRUKERERFARINGER Under vårt besøk i bygget snakket vi med ansatte i de ulike bedriftene som holder til i bygget. Vi fikk høre deres holdninger til bygget og hvordan de synes det fungerer. Den generelle oppfatningen var at de fleste var tilfredse med bygget. Noen mente at det på grunn av den automatiske styringen av varme og ventilasjon kunne være litt kaldt til tider. Dette gjaldt da spesielt cellekontorer som vendte mot glassgården, der det ikke er innstallert varmeovner under vinduene. Det har også vært problemer med akustikken i det kuleformede auditoriumet, noe som nå er forsøkt forbedret med lydabsorberende plater. Kuleformen fremkaller nemlig paraboleffekten på innsiden, og absolutt alle lyder blir forsterket, ikke bare de som skal forsterkes, som i et amfi. Bedriftene var fornøyde med mulighetene til å innrede kontorene fritt, og det er stor forskjell på hvordan de ulike kontorlokalene brukes. Noen har helt åpne kontorlandskap mens andre har mest cellekontorer og noen en kombinasjon. Men den fleksible innredningen av kontorene har ikke bare fordeler. Flere av de vi snakket med klagde på ventilasjonen i noen kontorer. Et møterom for åtte personer kunne for eksempel ligge under et ventilasjonssystem som er beregnet for fire personer. Dette kunne føre til dårlig luft under lange møter. Det var også flere problemer i starten, med å få den automatiske styringen av temperatur, lys og ventilasjon til å fungere optimalt. Dette er nå blitt finstilt og fungerer mye bedre. Ansatte kunne likevel fortelle om problemer hvis man skulle være så uheldig å jobbe utenfor ordinær arbeidstid, siden lys og varme da blir redusert, og man må be om å få satt det på på forhånd. Dette kunne vært gjort mye enklere, og det blir feil hvis kravene om energieffektivitet går utover effektiviteten til de som skal bruke bygningen. avslutning 46

47 BRUKERERFARINGER Et annet problem var mangelen på sykkelparkering i kjelleren og for lite garderobeplass, man kan spørre seg hvorfor så enkle tiltak ikke er gjort i tilstrekkelig skala, hvis man skal satse på miljø og at man skal kunne sykle til jobb. Samtlige ansatte var fornøyd med glassgården og hvordan den fungerte, det eneste de kunne utsette på den var temperaturen på svært kalde dager. Pauseterrassene som ligger i juvet og tilhører de enkelte kontorene var populære og mye brukt. Her kan kontorene selv innrede og mange var glad for å kunne ta seg en tur ut i glassgården for noen minutter under «åpen himmel» og litt friskere luft. Det var også noen som mente at å jobbe i en bygning som hadde fokus på miljø kunne oppmuntre til å tenke mer på miljø også ellers i hverdagen. Denne miljøprofilen kan også bedrifter som vil ha en miljøvennlig profil nyte godt av dersom de velger å leie kontorlokaler her. avslutning 47

48 VÅRE TANKER Klp- bygget har blitt det forbildebygget enova ønsket, og har vist at det går an å bli blant Norges mest energieffektive kontorbygg ved hjelp av enkle, men effektive virkemidler. Byggeprosessen med lean construction -metoden satte et eksempel i sømløst samarbeid mellom alle involverte, og resultatene ble deretter. Per Knudsen Arkitekter, under ledelse av Nina Kielland i dette prosjektet, tok energikravene som en utfordring og syntes det var spennende med et slikt tett samarbeid. Dette samarbeidet, sammen med strenge krav til kompetanse innenfor energieffektivitet, kan ha resultert i at ingeniøren har hatt vel så mye innflytelse på designprosessen som arkitekten. Bygget har overføringsverdi som et forbildeprosjekt for lignende bygg pga utformingen som lett kan tilpasses nye situasjoner. avslutning 48

49 VÅRE TANKER Etter å ha snakket med ansatte ved flere av selskapene i bygget, får vi inntrykk av at bevisstheten i bygget rundt miljø ikke er nevneverdig økt. Brukerne har fått med seg at det er et miljøvennlig bygg, men de fleste av tiltakene er ikke spesielt synlige. Av synlige miljøtiltak kan vi nevne sparepærer, sparedusj, todelt sisterne på toaletter, eksponert betong i store deler av interiøret. Disse grepene er ikke spesielt tydelige, og større og mer tydelige grep kunne med fordel blitt gjort for å fremme bevisstheten om miljø blant de ansatte. Dessuten kan arkitektoniske grep som skal framkalle tanker om miljø lett misforstås. Kunstige materialer er brukt som skal forestille f eks vann og gress. Dette er brukt fordi det autentiske ville ha blitt mer kostbart, og krevd mer vedlikehold og vært i en helt annen liga i forhold til ventilasjon. Gulvet i glassgården for eksempel, er belagt med diverse kunstige materialer som skal være en del av et såkalt grøntdrag som går fra ene enden av glassgården til den andre. Det er supplert med store blomsterkasser som samtidig fungerer som benker. Dette, i tillegg til noe de kaller fossefall, som renner nedover i juvet bestående av mer plast enn vann, gir en flau følelse av at det er tatt billige snarveier hva gjelder et bærekraftig uttrykk. Vi mener de like godt kunne ha droppet de kunstige tilnærmelsene, og heller fokusert på å utnyttet kvalitetene til det store rommet, nemlig en egen klimasone med herlig takhøyde og god kontakt til utsiden. Glassgården er godt likt av de ansatte, men vi føler at her ligger det mye ubrukt potensiale. Dette kunne bli brukt til gjøre bygget mer livlig, og enda mer attraktivt for potensielle bedrifter. avslutning 49

50 VÅRE TANKER Ut mot Elgesetergate ligger kirsebæret som i følge arkitekten skal være et blikkfang og gi bygningen identitet. Vi stiller oss likevel kritisk til valget av denne formen, som åpenbart ikke fungerer som auditorium med tanke på akustikk og som ikke har noen som helst tilknytning til resten av bygningen. I beskrivelsen fra arkitekten blir valget av formen begrunnet av at kuleformen er den mest energieffektive i forhold til overflate, noe som for oss virker merkelig, siden så lite av overflaten stikker ut av bygningen. Det ville uansett vært mer energieffektivt å ikke ha en rød, rund ball stikkende ut av fasaden. Den blir et fremmedelement. Vi er heller ikke imponert over utførelsen, med 740 glassplater montert unøyaktig med ujevne mellomrom, kan det virke som det gode håndverket som er utført ellers i bygningen har sviktet her. Det kan også diskuteres om det er riktig å sette inn fremmedelementer på denne måten for å være «blikkfang» og skape identitet, når de ikke kan relateres til bygningen hverken estetisk eller funksjonelt. Som et ordinært kontorbygg med strenge krav til energieffektivitet og miljøbelastning, synes vi det er imponerende hva de har fått til med klp-bygget. Prosjektet har ikke fått nevneverdig negativ omtale, og har heller ikke slitt med store etterkostnader og problemer pga feilvurderinger i planleggingsstadiet eller i oppføringen. Kunnskapen og erfaringene herfra kan være med å bidra til mer effektiv og miljøvennlig oppføring av bygninger i fremtiden. avslutning 50

51 KILDER INTERNETT no.veidekke.com/incoming/article53869.ece/binary/milj%c3%b8bygg+i+s%c3%a6rklasse PUBLIKASJONER Byggenytt Nr , 54. årgang Byggeindustrien Nr: 13 Utgitt: 2009 Sidetall: BILDER / TEGNINGER / ILLUSTRASJONER Oss selv Veidekke (s. 2, 22, 51) KLP (s. 6, 13-19, 32) pka (s. 5, 10, 11, 20, 39) PERSONER Ansatte i bygget Nina Kielland, arkitekt MNAL, pka Ingeniører fra SWECO

52

53 ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE C AAR BYGNINGSANALYSE thov øye sanden - bjørn inge melås - alexander rullan rosenlund

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Rotor Sykkel Senter 2011

Rotor Sykkel Senter 2011 Rotor Sykkel Senter 0 Ark / Gruppe B Homayoun Samim & Magnus Hagen Trondheim ligger omgitt av Nidelven og Trondheimsfjorden, men vender ryggen mot vannet. Kanskje er det byens nordvendthet og stadig skiftende

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 2 / ARBEIDSTILSYNET Zander Kaaes gate 7 04.06.2015 introduksjon Unik mulighet til å etablere seg i nytt, moderne kontorbygg

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Samlokalisering av Stavne

Samlokalisering av Stavne Samlokalisering av Stavne LOOP ARK.6 2010 Natalie Stout Sue-Chu, Ida Waagø og Inger Johanne Apeland Vi har ønsket å lage et område som er o v e r s i k t l i g og lesbart. Området skal være a k t i v t

Detaljer

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6 gruppenummer - sidetall ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 MILJØOPPLYSNINGER BYA: 1684 Klimatisert areal:

Detaljer

Et signalbygg for fremtiden

Et signalbygg for fremtiden Et signalbygg for fremtiden Innhold INNHOLD 6 Eiendommen Lokalene 10 12 Skøyen Arealene 17 18 Plantegning Adkomst 26 28 Fellesfasiliteter Teknisk 29 30 Kontakt Gårdeier 31 3 Eiendommen 23 000 m 2 NYBYGG

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey DEG 42 Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey 19 Sett fra sydøst. DEG 42 er den 13. og siste bygningen i Barcode-rekka Branntrappen kan benyttes som uformell

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As

Dobbelfasade i Kanalveien 62. Hole Glass As Dobbelfasade i Kanalveien 62 1 Bakgrunn / krav til glassbygg Nye byggeforskrifter stiller strengere krav: Strengere krav til u-verdi Arealbegrensning Ytterlige innstramming forventes Glassfasadenes omdømme

Detaljer

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste!

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste! Premium kontorer Haakon VIIs gate 5 3 - et av Pecunias prestisjeprosjekter i Vika. Det er lenge siden det ble bygget nytt i Vika. Bygningen er derved unik, fordi den i 2009 ble strippet inn til råbetongen

Detaljer

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1 GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE f a r g e r i k t f e l l e s s k a p Vår hovedintensjon på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne,

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet

Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet V.4.2015 AKER BRYGGE - TERMINALBYGGET Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet Meget god ventilasjon Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende 1 Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende Forholdet til byen kommunikasjon - inngang der menneskene

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE PRESENTASJON ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE Bærum ARKITEKT: KNUT HJELTNES AS SIVILARKITEKTER MNAL Tekst og foto: Knut Hjeltnes Enebolig Kleven/Styrmoe er vårt foreløpig siste forsøk på å tegne et enkelt lite

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Nærhet til alt! Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Arealer til leie/salg av seksjoner Karmsundsgaten Næringspark 2 Beliggenhet Karmsundsgaten Næringspark ligger midt i Haugesund. Næringsparken

Detaljer

I MELLOM LOOP/ARKITEKTUR6/2010 VESLEMØY GRINDVIK OG ANNETTE HAAVAAG

I MELLOM LOOP/ARKITEKTUR6/2010 VESLEMØY GRINDVIK OG ANNETTE HAAVAAG I MELLOM LOOP/ARKITEKTUR6/2010 VESLEMØY GRINDVIK OG ANNETTE HAAVAAG ARKITEKTONISK VISJON Trygghet På Stavne er du trygg. Her finnes flere veier å gå, uavhengig av dagsform. Her er det mange rom og kroker

Detaljer

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Acusto er en ledende leverandør av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Miljø Vi planlegger fremtidens bygg Resultatet er miljøvennlige og effektive bygginnredninger i alle typer bygg.

Detaljer

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst Hovedinngang og sett fra øst 1/6 Vitenvågen med omgivelser sett fra høyden i sydøst asaden mot nord og sjøen oajeen med akvariet - og heis til venstre, og adkomst til konferansesenteret til høyre. Kafé

Detaljer

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet B r u g a t a 1 9 Beliggenhet Brugata 19 ligger på Vaterland midt i Oslo sentrum. Beliggenheten er meget sentral med et svært godt kollektivtilbud. Det er få meters gange til T-bane, trikk, buss og tog.

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg

RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg RIGE NÆRINGSPARK - Et fremtidsrettet kontorbygg VISJON: RIGE NÆRINGSPARK SKAL VÆRE ET FREMTIDSRETTET KONTORBYGG FOR BEDRIFTER INNEN BYGG, ANLEGG OG INFRASTRUKTUR! 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 4-5 AREALER I RIGE

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

MILJØBYGGET I TRONDHEIM

MILJØBYGGET I TRONDHEIM MILJØBYGGET I TRONDHEIM Fakta Sted: Teknobyen i Trondheim Prosjekttype: Nybygg/kontorbygg Kontraktsform: Totalentreprise Kontraktssum eks mva: 235 MNOK Byggherre: KLP Eiendom Arkitekt: pka ARKITEKTER Totalentreprenør:

Detaljer

på Sveberg Nytt industri- og kontorbygg "Alle bedrifter som har behov for kontor, verksted eller lager er velkommen til Sveberg Teknosenter"

på Sveberg Nytt industri- og kontorbygg Alle bedrifter som har behov for kontor, verksted eller lager er velkommen til Sveberg Teknosenter Nytt industri- og kontorbygg på Sveberg / energiøkonomisk / fremtidsrettet / kreativt fellesskap "Alle bedrifter som har behov for kontor, verksted eller lager er velkommen til Sveberg Teknosenter" Felleskap

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen ARKITEKTUR 6 / 2014 MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen PROSJEKTBESKRIVELSE / Vi har hatt en arkitektonisk intensjon om å skape

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo

Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo På kveldstid fremstår Smykkeskrinet som en stor lykt hvor mellomrommene mellom symbolene lyses opp og husets indre kommer til syne. Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Trondheim kommunes. Energisparepris 2011 Tildeles. SpareBank 1 SMN

Trondheim kommunes. Energisparepris 2011 Tildeles. SpareBank 1 SMN Trondheim kommunes Energisparepris 2011 Tildeles SpareBank 1 SMN 2 Trondheim kommunes Energisparepris 2011 Energispareprisen deles ut for femte gang i år. Gjennom Energispareprisen ønsker Trondheim kommune

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Nytt industri- og kontorbygg

Nytt industri- og kontorbygg Nytt industri- og kontorbygg på Sveberg / energiøkonomisk / fremtidsrettet / kreativt fellesskap "Alle bedrifter som har behov for kontor, verksted eller lager er velkommen til vårt teknosenter på Sveberg"

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet V. 01.2015 KAIBYGG 1 Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet Meget god ventilasjon Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Ledig: Nå 3 BRYGGEGATA BRYGGETORGET

Detaljer

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Vibecke Hverven, Byggebørsen 2011 Om Sweco Oppdrag i 100 land siden 1903 Internasjonal vekst 5 300 ansatte i 11 land Pågående oppdrag i 90 land 31 000 oppdrag

Detaljer

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap LINK signatur er blant de ledende arkitektkontorer i Norge. Firmaet har i dag rundt 230 medarbeidere. Hovedtyngden av våre ansatte er sivilarkitekter og har flere andre faggrupper innenfor samlebegrepet

Detaljer

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Skissemodell Sigrid Undset, 1882-1949 PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Sigrid Undsets hjem CARL-VIGGO HØLMEBAKK, SIV.ARK. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Carl-Viggo Hølmebakk og Rickard Riesenfeld Carl-Viggo

Detaljer

Verksted, lager, produksjon og kontor. Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K

Verksted, lager, produksjon og kontor. Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K Forus/SOLASPLITTEN: MULIGHETENES NÆRINGSPARK Verksted, lager, produksjon og kontor Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K 2 Splitten Næringspark 3 regionens beste beliggenhet Er det mulig å jobbe

Detaljer

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE 01 OM EIENDOMMEN NILS HANSENS VEI 3 TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm NILS HANSENS VEI 3 KONTAKT Jan W. Roll Direktør Utleie / Partner Mobil: 905 33 369 jr@newsec.no Vibecke Falster Næringsmegler Mobil:

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur?

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig arkitekt for Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen,

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9

AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9 V. 01.2015 AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9 Kontor: Ca. 453-2.016 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Nye totalrehabiliterte lokaler Meget god ventilasjon Eget kundesenter Spennende interiørløsninger Innflytting:

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

TO ENEBOLIGER PÅ EKELY. Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo PRESENTASJON. NARUD STOKKE WIIG AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Jørn Narud

TO ENEBOLIGER PÅ EKELY. Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo PRESENTASJON. NARUD STOKKE WIIG AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Jørn Narud PRESENTASJON Den åpne trekonstruksjonen gir en ekstra kompleksitet til bygningsvolumet, og skaper mellomrom og soner. Villa Vest, Slapø/Berz TO ENEBOLIGER PÅ EKELY Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo NARUD STOKKE

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer