STREKEN. Foto: Personalet i Lindekroken Kanvas-barnehage i Oslo

Transkript

1 Foto: Personalet i Lindekroken Kanvas-barnehage i Oslo Lekende læring: William og Sverre har klart å klatre helt til topps i Edderkoppnettet på Voldsløkka. 01

2 INNHOLD Innhold og kvalitet i barnehagen en flaggsak for Kanvas Jeg deltar ofte i konstruktive diskusjoner om hva som kjennetegner kvalitet i barnehagen. Det har vært diskusjoner med ansatte, foreldre, ulike forbund og politikere både på lokalt og nasjonalt nivå. Fra disse diskusjonene har jeg erfart to felles ting. Det ene er at kvalitetsbegrepet er subjektivt. Det vil si at ulike mennesker vurderer kvalitet i barnehagen ulikt. Det andre er hva det er enighet om, og det er dette vi skal ha fokus på. Innhold og kvalitet i barnehagen styrkes ved personalets profesjonskunnskap ved at barna medvirker ved å dokumentere resultatene ved en klar retning for det pedagogiske arbeidet I denne Streken gir vi deg mulighet til å møte flere historier om hvordan det skapes kvalitet i den engasjerte barnehagehverdag basert på disse fire kvalitetsdriverne. 04 strategiprosjekter i kanvas Les mer om hvordan Kanvas vil jobbe med barns rettsikkerhet, praksisrettet fou, og en strategi for samfunnsansvar en engasjert professor Thomas Moser er styremedlem i Kanvas. Les om hans vei fra toppidrett til barnehage. samba de carneiro Kanvasprofilen Micael Carneiro er tidligere brasiliansk fotballproff som nå vil bli førskolelærer. I barnehagestiftelsen Kanvas har vi gjennom 25 år jobbet med å utvikle vår kvalitet, det har gitt oss noen svar. Ha en fin og utviklende høst! Robert Ullmann Daglig leder i Kanvas Nytt nettsted for barnehageforeldre Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har åpnet sitt nye nettsted målgruppen er barnehageforeldre. - Det viktigste for FUB er å bidra til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. De nye nettsidene våre er ment å være en viktig nettressurs for foreldre som lurer på ting vedrørende barnehagehverdagen, sier FUB-leder Lena Jensen. UTGIVER: Kanvas, Møllergt. 12, 0179 Oslo, Tel.: REDAKTØR: Mette Garmager mg@kanvas.no BIDRAGSYTERE I DENNE UTGAVEN: Robert Ullmann, Marit Ødegaard, Pedro Toro, Kriss Myre, Espen Lystad, Ingvild Svardal Kvamme, Marit Grindvik, Barnevakten, Eli Thorbergsen, Opplysningskontoret for frukt og grønt. DESIGN/ILLUSTRASJON: Blanke Ark TRYKKERI: 07 Gruppen FOTO: Paal Audestad, Marit Ødegaard, Mette Garmager, Anette Thorendahl. FUB er oppnevnt av Kongen i statsråd, og hadde sitt første møte i august Utvalget er et uavhengig organ som skal gi råd både til myndigheter og foreldre. På det nye nettstedet vil brukerne finne relevant informasjon, bakgrunn og materiell som handler om barnehagevirksomheten i Norge. Nettstedet er i en oppstartsfase og vil gradvis bli bygget ut med ytterligere informasjon, råd og lenker som kan hjelpe barnehageforeldre i deres hverdag. På sidene finner man også FUBs høringssvar og uttalelser om sentrale barnehagepolitiske spørsmål. FUB er til for barnehageforeldre. Bruk oss og spre informasjon om oss. Vi er avhengige av respons og gode innspill fra foreldre, sier FUB-leder Lena Jensen

3 Til barnets beste: Samarbeid mellom barnehage og hjem Kanvas-barnehagene setter nå ekstra fokus på å skape et godt samarbeid med hjemmet allerede fra det første møtet med barnehagen. Vi ønsker å tilby foreldrene en ny type samtale ved barnets oppstart, sier fagkonsulent Kriss Myre i Kanvas kompetanse. av: Marit Ødegaard Illustrasjon: Kurt Osvoll, blanke ark Samtalen har snakkepunkter som innbyr til drøfting av etiske spørsmål rundt barnet, og skal være avklarende i forhold til forventninger som partene har til hverandre. Hvis vi snakker høyt om hva vi ønsker av hverandre allerede ved oppstart, tror vi sjansen for å skape et godt samarbeid er stor, sier Kriss. Hun har ledet strategiprosjektet Barns rettssikkerhet som har utviklet verktøy og nye prosedyrer for å gjøre de ansatte bedre i stand til å fange opp og sette inn tiltak for barn som har utfordringer. Gode relasjoner gir godt grunnlag I høst tester noen av Kanvas-barnehagene ut disse punktene i oppstartssamtalene, med mål om at alle barnehagene etter hvert skal ta dem i bruk. Kanvas-barnehagenes formål er å drive en trygg og pedagogisk god barnehage med sikte på å bedre barns oppvekstvilkår. Kanvas-barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er vårt ansvar å skape et godt grunnlag for en god relasjon med foreldrene. I godt samarbeid legger vi regelmessig kontakt der vi utveksler informasjon og drøfter både små og store spørsmål. Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage er viktig for det enkelte barnets trivsel, utvikling og læring, sier Kriss til Streken. Hun sier videre at å skape trygghet og gi hverandre anerkjennelse skal gjennomsyre vår holdning fra første dag. - Har vi i utgangspunktet en god relasjon vil det være lettere for begge parter å ha en god dialog også om de utfordrende og vanskelige tingene. Rammeplan for barnehager sier at barn skal oppleve glede og mestring i barnehagen, og få leke, lære, utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Gode barnehager formidler verdier og holdninger, gir barn ferdigheter, kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Alle barnehagene skal møte foreldrene med respekt og der de er, med troen på at alle foreldre gjør det de mener er til beste for sine barn. I den tiden barnet er i barnehagen tar de ansatte seg av omsorgs- og oppdrageroppgavene. Det er derfor viktig at partene har en åpen og ærlig kommunikasjon og at vi jobber mot ett og samme mål. Ansatte i Kanvas-barnehagene skal ha innsikt i hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barns liv, sier Kriss, og understreker at toleranse og respekt er viktige ingredienser i en oppstartssamtale. Felles forståelse I tillegg til foreldresamtalen arrangerer Kanvas-barnehagene møter eller temakvelder hvor foreldre kan bli bedre kjent med hverandre og de ansatte i barnehagen, og for å få snakke om - og diskutere det de måtte være opptatt av og lurer på. Her kan typiske utfordringer som kan oppstå både i hjemmet og i barnehagen bli diskutert. Andre områder som diskuteres kan være barns og foreldres medvirkning i barnehagehverdagen, og dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen. - Barnehagene informerer også om opplysnings- og meldeplikten til barnehagens samarbeidspartnere, deriblant helsestasjonen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barneverntjenesten på disse møtene, sier Kriss. En som bryr seg er nok. Du er viktigere en du tror, Strategiprosjektet i Kanvas har som mål at ansatte i barnehagene fanger opp og setter inn tiltak ovenfor barn som har det utfordrende og vanskelig. I den forbindelse har Kanvas inngått et samarbeid med UNICEF Norge. Prosjekt et Du kan være den ene, setter fokus på barn og unge som strever, og belyser viktigheten av å se og inkludere disse barna. Løvetannblomsten kan vokse under de vanskeligste forhold. Under én forutsetning: Sollys. Det samme gjelder for barn. De må ha minst én person som skinner på dem, som ser dem og bryr seg, når livet byr på store utfordringer, skriver UNICEF om prosjektet. Førskolelærer og spesialpedagog Emilie Kinge er engasjert av Kanvas kompetanse, og skal bidra med sin ekspertise på temaet å samtale med barn. Ny prosedyre i Kanvas kvalitetssystem Stortingsmelding 41/2010 Kvalitet i barnehagen legger vekt på at barnehagene må bli flinkere til å fange opp barn som har det vanskelig. Har du kunnskap så får du mot, mener vi i Kanvas, og har utarbeidet prosedyren Fra magefølelse til bekymringsmelding i kvalitetssystemet. Prosedyren skal hjelpe barnehageansatte til å ta steget og melde fra hvis noe ikke er som det skal. - Dette er et område med få retningslinjer, og det kan føles vanskelig for ansatte å starte en meldeprosess fordi vi ikke vet hvordan vi skal gå frem. Verktøyet skal sikre at alle ansatte får kunnskap og trygghet til å agere, sier Kriss og poengterer at dette arbeidet må skje i den enkelte personalgruppe og forankres hos daglig leder i barnehagen. Kanvas hjemmesider er nå oppdaterte med disse prosedyrene og har samtidig linker til nyttige nettsteder med god informasjon hvor man kan søke råd og hjelp. - Med et godt foreldresamarbeid i som et grunnlag skal alle tørre å melde, sier Kriss

4 Du er viktigere enn du tror også for andres barn: Den ene et prosjekt for barn i Norge Mange barn i Norge opplever at foreldrene deres, av ulike grunner, ikke er tilstrekkelig tilstede i livene deres, og vokser derfor opp i en tøff hverdag. Disse barna trenger at andre voksne ser dem og bryr seg. Av: mette garmager Illustrasjon: Andrè Martinsen praksisrettet fou Vil ha mer forskning Kanvas mener det er behov for mer forskning og utvikling fra barnehagesektorens praksisfelt for å finne dokumenterte objektive kriterier for god barnehagedrift. Av: Marit ødegaard Foto: paal audestad BØRN Mit hjerte elsker alle de umuligste børn, de som ingen holder af og ingen kan forstå. Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn, de børn som alle voksne folk er meget vrede på. Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn, der står i bed og intet ved om synd og bittert savn. De børn som voksne holder af og klipper pænt i form, og som med ren samvittighet tør nævne Gud ved navn. Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den. Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror. Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks. Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror. Tove Ditlevsen Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer seg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre, men kanskje en ansatt i barnehagen, faren til en kamerat, en nabo eller en tante. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet Du kan være den ene. Dette er et samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Terskelen er heldigvis lav for å kunne bli Den ene. Du trenger ikke å være et mirakelmenneske eller inneha kunnskap eller erfaring utenom det vanlige. Ta en titt rundt deg, se om det kanskje er noen som trenger å bli sett, inkludert, akseptert og få være med på noe hyggelig. Kan du invitere den ensomme nabogutten på middag, kan du hjelpe noen med leksene eller kan du gi skyss til og fra trening der foreldrene ikke makter å stille opp? Det handler om å ha mot til å bry deg og raushet til å se bakenfor oppførselen til den utagerende jenta eller den stille gutten som tydelig strever i sin hverdag. Det er ikke så mye som skal til for å bidra til å gjøre barndommen litt bedre for et barn som sliter. For materiell og mer om prosjektet - Resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid har til nå vært lite tilgjengelig og har hatt liten betydning for praksisfeltet, sier Øivind Hornslien. Han mener at slike rapporter derfor ikke må legges i skuffen når de er avsluttet, men gjøres tilgjengelige for barnehagene som kan overføre kunnskap til praktisk handling. Det siste året har han ledet en prosjektgruppe internt i Kanvas som har hatt som mandat å finne ett eller flere områder hvor forsknings- og utviklingsresultater vil føre til videreutvikling av pedagogisk praksis i vår sektor. Dette er i tråd med St.mld 41 Kvalitet i barnehagen (2008/2009), som etterspør mer forskning i barnehagesektoren. Resultatene av prosjektgruppens arbeid har gitt en rapport som skal lede frem til nye uviklingsprosjekter i Kanvas. Solid kartlegging Gruppen har kartlagt den forskning som allerede finnes i sektoren og studert planer og strategier fra blant annet Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. I tillegg har de lest alle master- og doktorgradsavhandlinger ved nordiske universitet og arrangert møter med forskere ved norske høgskoler. Vi har vært både på Høgskolen i Oslo, Vestfold og i Bergen. Dette er høgskoler som det er naturlig for oss å samarbeide med, også fordi vi har mange barnehager i disse byene, sier Øivind, som legger til at Kanvas egne daglige ledere selvfølgelig også har vært med i kartleggingsfasen. Alle fikk anledning til å besvare et spørreskjema i starten av prosessen, og vi fikk svar på hvordan våre egne ledere tolker begrepene forskningsbasert og praksisbasert kunnskap, og hva de opplever som kunnskapsgrunnlag for barnehagedrift. Da prosjektgruppen spurte om hvilke tema innenfor barnehagens områder de etterspør forskningsbasert kunnskap på, var svarene ganske entydige. Lederne våre mener det bør satses mer på de yngste barna i barnehagen, deres relasjoner, tilknytning og trygghet, samt den samfunnsmessige konsekvensen av at barn starter tidlig i barnehage, legger han til. Mangler forskning på barns perspektiv - Tendensen er at mange avhandlinger og forskningsrapporter tar for seg språk, spesialpedagogikk og minoritetsutfordringer. Et annet inntrykk er at mange tematiserer relasjoner mellom barnehageansatte og barn, mens overraskende få tar for seg barns utbytte, eller subjektive opplevelse av barnehage som institusjon. Han legger til at det er positivt at flere skriver doktoravhandlinger nå enn tidligere. 11 av 25 doktorgradsavhandlingene er nemlig produsert etter Det finnes per i dag allikevel ingen pålitelig, oversiktlig og omfattende database for forskningsprosjekter om barnehage i Norge. Innstilling Det er to områder som gruppen etterlyser forsknings- og utviklingsresultater på: Små barn i store rom og Hva er en god barnehage for 1-åringene. Med Små barn i store rom mener de hvordan avdelingsløs organisering av barnehager påvirker de yngste barna i barnehagen. Det er et ønsket fokus både på barns subjektive opplevelse av barnehagen med avdelingsløs organisering, men også hvilket utbytte små barn i denne aldersgruppen kan ha av barnehagene med denne organiseringen, sier han. Han presiserer at utbytte her forstås som både utbytte i form av omsorg, lek og læring, og de langsiktige samfunnsmessige gevinster av barnehageopphold. Med hva som er en god barnehage for 1-åringene mener gruppen hvordan barnehagen ivaretar 1-åringens mulighet for medvirkning og fremmer gode lærings- og omsorgssituasjoner. Også her anbefaler vi fokus på barns utbytte og subjektive opplevelse av barnehagen, sier han

5 Samfunnsansvar i Kanvas: Etiske handlinger i en virksomhet med Samfunnsmandat Samfunnsansvar i Kanvas handler om hvordan verdier skapes, og hvordan vår tilstedeværelse påvirker mennesker, miljø og samfunn. I dagens globaliserte verden øker kravet til at bedrifter utviser samfunnsansvar. Dette innebærer å integrere samfunnsog miljømessige hensyn i strategi og daglig drift. Kanvas har et samfunnsmandag som grunnlag for vår tilstedeværelse. Gjennom formålet har vi definert at vi skal være pådrivere for å bedre barns oppvekstvilkår og foreldrenes hverdag. Et slikt formål forplikter også til å ta samfunnsansvar. Av: Mette Garmager Foto: Paal Audestad Prosjektgruppen som har bestått av daglig ledere, pedagogiske ledere og ansatte i Kanvas administrasjon har beskrevet hvilke handlinger og prosjekter som omfattes av strategi for samfunnsansvar. Kanvas skal gjennom sin pedagogiske plattform med sitt menneskesyn og læringssyn, gi barna likeverd, mulighet til medvirkning og lekende læring. Likestilt pedagogikk og et kompetent personale som fanger opp barn som trenger ekstra oppfølging eller har det vondt. I tillegg vil vi utvikle barnehagene til å bli enda bedre til å tilby og inspirere til sundt kosthold og motorisk og sosial utvikling. Dette har prosjektgruppen beskrevet som etiske handlinger. Medvirkende foreldre Ved å være i dialog daglig, gjennom undersøkelser og samarbeidsutvalg vil Kanvas legge til rette for foreldres medvirkning i barnas barnehagehverdag. En ansvarlig arbeidsgiver Kanvas ønsker å være en ansvarlig arbeidsgiver ved en tilrettelagt personal politikk. Der legger vi vekt på nærvær, mangfold og bedriftsdemokrati for å gi medvirkning og åpenhet. De ansatte skal også ta ansvar for et samfunnsansvarlig Kanvas ved å være kompetente og handle i henhold til den pedagogiske plattformen. Det er forventninger til at de ansatte handler etisk både på jobb og privat og at de tar vare på de bedriftsinterne verdiene på en god måte. Årlig samfunnsansvarsregnskap Kanvas ønsker å beskrive vårt bidrag som samfunnsansvarlig organisasjon gjennom et samfunnsansvarsregnskap. Dette skal beskrive verdiskapelsen både kvantitativt og kvalitativt en gang i året. Dette gjør vi fordi vi ønsker å synliggjøre hva vi lykkes med, og på hvilke områder vi har mer å jobbe med. Samfunnsansvarsregn skapet og de mål som er definert skal være en del av kvalitetssystemet til Kanvas. Kanvas goes green Å være en Miljøfyrtårn-bedrift er en viktig del av samfunnsansvaret. Da Kanvas administrasjon i juni fikk godkjent sin sertifisering ble dette et bevis på at vi har satt energibesparende og miljøvennlige tiltak i system. Dette innebærer avfallssortering og reduksjon av avfallsmengde. I tillegg ekstra oppfølging på forbruk av energi og andre varer og tjenester. Kanvas følger også leverandørene tett for å sikre at vi kjøper inn produkter og tjenester som ikke er skadelige for miljøet. En innkjøps- guide som skal gi råd og veiledning til alle som gjør innkjøp i Kanvas er under utarbeiding. I oktober inviterte Oslos ordfører Fabian Stang til høytidlig utdeling av sertifiser ingsbevis i Oslo Rådhus. Til sammen finnes det nå 700 miljøfyrtårn sertifiserte virksomheter i Oslo. Karl-Bjørn Gundersen, som til daglig jobber som byggteknisk ansvarlig i Kanvas, tok imot prisen på vegne av arbeidsgruppen som har jobbet med sertifiseringen

6 Av: Mette Garmager Foto: Paal Audestad Thomas Moser en engasjert professor Han har vært med å forme barnehagesektoren i Norge gjennom sitt engasjement i en rekke utvalg. Utvalgene har formet premissene for utvikling, kvalitet og innhold for barnehagen slik den er i Norge i dag. Selv ser han både utfordringer og muligheter for sektoren, men det var tilfeldig at han havnet i Norge. Utgangspunktet var toppidrett og alpene i Østerrike. På veggen på kontoret henger et bilde av foreldrenes nabofamilie i Østerrike. De sitter i et vakkert fjellandskap. Thomas Moser har hengt det der som en påminnelse om hvor han kommer fra. Han vil kjenne på gleden over sine røtter og den vakre naturen. Fra kontorvinduet har han utsikt til området og bygningene som utgjør høyskolen i Vestfold. Han har nettopp flyttet inn på nytt kontor i det nye idrettsbygget. Han viser meg fornøyd rundt og tillegger at flyttingen for ham markerer et skifte i hans forskning. Han har et sterkt ønske om å engasjere seg enda mer i praksisfeltet. Ønsket er å være mer i felten og forske mer på den praktiske hverdagen i barnehagen. For ham innebærer det å være opptatt av hvordan pedagogene handler, med hvilken begrunnelse, i hvilke kontekst og hva det fører til på kort og lang sikt. Han beskriver det som back to the basics og forteller at han vil bidra til å skape et nasjonalt miljø for forskere som har det samme engasjementet som ham selv. Fra toppidrett til barnehage Thomas historie og karriere starter med økonomistudier som han raskt la på hylla heller idrett. Den gang var muligheten å bli gymnaslærer. Etter hvert gikk han videre til idrettspsykologi og var ferdig med sin magister grad som 23 åring. Deretter reiste han til den tyske idrettshøgskolen i Köln på det idrettspsykologiske instituttet. Her tok han også sin doktorgrad noen år senere. Han var orientert mot det psykologiske og fysiologiske og har i nesten hele sin karriere jobbet med toppidrett. Selv drev han konkurranseidrett innen turn og friidrett. Gjennom karrieren har han vært rådgiver og forsker innenfor ulike landslag i Østerrike, Tyskland og Norge. Det norske miljøet ble han kjent med gjennom sin norske kone Bettina som han traff i Köln. Da de flyttet til Norge var han engasjert i toppidrett og kom i kontakt med Olympiatoppen. Dette ga ham innpass til toppidrettsmiljøet og oppkjøring og forberedelser til OL på Lillehammer. Han har jobbet på idrettslinjer på flere videregående skoler, og innehar også en stilling som professor 2 på Idrettshøgskolen. Da OL var over og det første barnet kom, ønsket han mindre reising. Etter hvert jobbet han mer mot skolen. Blant annet var han med på å bygge opp det første mellomfaget i idrett på en norsk høyskole. I 2003 fikk han en forskningslederstilling på Danmarks pedagogiske universitet hvor han forsket på barns kroppslighet innen prosjektet kvalitet i dagtilbudet. Dette var parallelt med at barnehagesektoren virkelig kom på banen. Hans store interesse for barnehagefeltet ble vekket gjennom at hans egne tre barn gikk i barnehage. - Min nysgjerrighet og interesse ble vekket. Jeg fikk anledning til å se på nært hold hvordan de ansattes valg om å ta etterutdannelse påvirket barnehagen i positiv retning, sier Thomas. Han ble engasjert i å utvikle rammeplanen og var med på flyttelasset da barnehagesektoren fikk Kunnskapsdepartementet som sitt departement. Jeg var positiv til denne flyttingen, og kan også se av erfaringen i årene etterpå, at dette har vært positivt for sektoren, selv om det også finnes noen kritiske momenter. Det har gitt mye både i forhold til status, fokus og ressurser. Ikke minst har sektoren blitt tildelt forskningsmidler, uttaler han. Samtidig legger han til at han mener barnehagesektoren har tilført mye positivt til departementet. Thomas er opptatt av at barnehagesektoren selv må være med å definere hva barnehagen skal være, sett opp mot skolen. De må dokumentere hva de gjør, hvordan det virker og at det virker. Dette må sektoren selv ta ansvaret for og ikke overlate til departementet, er hans klare standpunkt. På sin liste over hva det burde forskes mer på har han overgang mellom barnehage og skole. Styreverv i Kanvas Thomas har det siste året sittet som styremedlem i Kanvas styre. Da han ble forespurt ønsket han å engasjere seg av flere grunner. Gjennom arbeidet i Brenna-utvalget møtte han Øivind Hornslien som er daglig leder i en Kanvas-barnehage og som også satt i utvalget. Brenna-utvalget var oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og leverte høsten 2010 sin utredning om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Gjennom Øivind og hans kompetanse ble han enda bedre kjent med det Kanvas står for. Jeg likte særlig at Kanvas gir rom for medarbeidere som ønsker å engasjere seg i arbeid for å utvikle sektoren. I den samme tiden som utvalget hadde sitt arbeid var det mange og tydelige diskusjoner rundt gruppestørrelser, nybygg og utforming av disse, og der observerte jeg at Kanvas ofte var representert i den offentlige diskusjonen, sier han. Thomas uttrykker også at han håpet på at en så stor og vel drevet organisasjon kunne ha godt av en fagperson som kunne bidra inn i styret for at Kanvas kan fortsette sin utvikling. Han ønsker å bidra både i forhold til det pedagogiske innholdet og driftssiden. Jeg kan representere et annet blikk fordi jeg sitter tett på sektoren uten å være en del av den daglige driften, avslutter han. Høyskolen i Vestfold er basen Thomas har jobbet med oppfølging av Barnehagesenteret siden det ble dannet. Bakgrunnen for etableringen var et ønske om å sette spredt kursing i system og etablere et senter for kurs og etterutdanning. Fra 2010 er Barnehagesenteret eksplisitt et forskningssenter. Denne høsten starter det 4. kullet på masterutdanningen innen Barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap. Vi ønsker at flere og flere av førskolelærerne tar masterutdanningen fordi det gjør dem bedre rustet til å jobbe med kvalitetsutvikling, men dette forutsetter at det skapes fagmiljøer i Norge, sier han. Han forteller videre at det nå jobbes med å få etablert en ph.d. i profesjonsrettet forskerutdanning i pedagogiske tekster og læreprosesser i barnehage og skole. Barnehagesenteret har vært et kontaktpunkt for Kunnskapsdepartementet og høyskolen har hatt representanter med i de fleste utvalg og komiteer nedsatt av departementet. Det mest gledelige er at etableringen av Barnehagesenteret har bidratt til at man i de siste årene har fått betydelige

7 thomas Moser forts.: forskningsmidler som har gitt ny kunnskap til sektoren, sier Thomas. - Siden 2003 har forskning på barnehagen og vår sektor økt betydelig. Norsk forskning har nå flere publikasjoner enn det svenske miljøet, tillegger han. Selv har han publisert en rekke artikler og vært medforfatter i bokutgivelser. De senere årene har han forsket på barn og rom. Han er opptatt av hvordan forskningsresultatene skal bli formidlet til praksisfeltet i Norge. I dag finnes to gode tidsskrifter Steg for steg og Barnehagefolk som han mener har viktige funksjoner og er talerør for vår sektor. Samtidig er han også opptatt av at noen forskningsprosjekter er for krevende å få noe ut av med tanke på den pedagogiske praksisen. Thomas er opptatt av å ha møtestedene mellom forskermiljøene og praksisfeltet. Arenaene må skapes eksempelvis forskningsbarnehager, sier han. Utfordringer og potensialer for barnehagesektoren Thomas gjør seg betraktninger om hvilke utfordringer vår sektor står ovenfor de kommende årene. Han mener at reformen som trådte i kraft hvor kommunene overtar ansvaret for finansieringen fra staten og overføringene ikke lenger er øremerkede, er en stor utfordring. Han er redd at dette kan svekke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet fordi kvalitetssikringssystem ikke i tilstrekkelig grad er etablert ennå. I tillegg mener han at det er for lite barne hagekompetanse i kommunene. Jeg mener at det burde vært håndtert slik som skolesektoren for å ha en like god forankring i kommuneadministrasjonen som den sektoren har. I tillegg ser han den store mangelen på pedagoger og den store andelen av pedagoger på dispensasjon som en stor utfordring. Jeg er ikke begeistret for nivelleringen mellom assistenter og pedagoger hvor forskjellene faglig og praktisk viskes ut. Det må være klare linjer slik at forskjellen mellom faglærte og ufaglærte kommer tydelig fram når beslutninger om den pedagogiske retningen i barnehagen tas. Hvis denne forskjellen ikke finnes vil det bli en sektor med lekmannspreg, uttaler han. Han mener også at det i dag er et for lavt lovpålagt krav om antall førskolelærere i barnehagen. Videre er han opptatt av at arbeidet med årsplanen må bli bedre og mer systematisk for at hensikten og målene med rammeplanen skal kunne oppfylles. Pedagogene skal oversette rammeplanen til en operativ plan for arbeidet i barnehagene. Rammeplanen er ikke et styringsverktøy, men gir rammer for at barnehagene selv skal sette mål og bli enige hvordan det pedagogiske arbeidet skal foregå. Det er her førskolelærerne blir nøkkelpersoner ved at de med utgangspunkt i sin høyskoleutdannelse skal kunne sette mål, gjennomføre og evaluere det pedagogiske arbeidet i barnehagen. - Dette forutsetter at pedagogene deltar i barnehagehverdagen, og ikke gjennomfører for mye rapportering og møtevirksomhet som tar dem vekk fra barna, sier Thomas bestemt. Han er spent på hva det vil innebære når deler av barnehagesektoren flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet vil fra 2012 ha ansvaret for kvalitets- og kompetanseutvikling, dokumentasjon og analyse av tilstanden i barnehagene, tilskudd, regelverksforvaltning, tilsyn og veiledningsoppgaver. - Dette blir spennende. Jeg tror kvalitetskontroll og kompetanseutvikling kan være styrkende. Samtidig tror jeg det er viktig at sektoren følger med og er i dialog. Jeg håper også at direktoratet kan bidra til i større grad å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for praksisfeltet, sier Thomas. Når han blir bedt om å komme med noen avsluttende kommentarer trenger han ikke å tenke seg lenge om. Jeg er imponert over barnehagesektoren og den gode jobben som gjøres mange steder. For meg er dette en fascinerende sektor med mange muligheter fordi vi har en rammeplan og ikke en læreplan. Mitt håp er at det er en forståelse for at det kreves godt arbeid med årsplanen slik at intensjonen med rammeplanen kan oppnås. Noe er lagt til rette for det ved at det finnes høyt engasjement, stor positivitet og stor idealisme, men det kreves også flere førskolelærere og bedre muligheter for etterutdanning og faglig utvikling, avslutter han. Høgskolen i Vestfold (HiVe) har ca 4200 studenter og 450 tilsatte. Skolen ble etablert 1. august 1994 som et resultat av at tre statlige høgskoler i Horten og Tønsberg ble slått sammen som en del av Høgskolereformen. Fra studie start 2010 ble all virksomhet samlokalisert på Bakkenteigen i Borre. Høgskolen tilbyr fag- og profesjons studier innen maritime fag, sykepleie, ingeniør, samfunnsfaglig og pedagogisk utdanning. Disse kan tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og foreløpig ett doktorgrad program, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger, som for eksempel PUBstudiet. Master i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap har denne høsten startet med fjerde kull. I 2004 ble Barnehagesenteret etablert ved HiVe. Visjonen for Barnehagesenteret er gjennom forskning og utviklings arbeid å bidra til kvalitet, kunnskap og kompetanse i barnehagefeltet og i førskolelærerutdanninga. Et annerledes opplegg for femåringene i Bekkestua Kanvas-barnehage: De gode hjelperne De 14 femåringene i Bekkestua Kanvas-barnehage i Bærum har et opplegg som er litt annerledes enn de fleste andre steder. De gode hjelperne som gruppen kalles, opplever solid pedagogikk i kombinasjon med et nytt bygg. De to pedagogene som driver gruppen tar utgangspunkt i norsk kultur og tradisjon når de jobber med målene i rammeplanen. Av: Mette Garmager Foto: Mette Garmager De to voksne pedagogene Pernille Karlsen og Berith Erlandsen har begge jobbet i barnehage i mer enn 20 år. Begge har lang fartstid i Bratås barnehage i Bærum, som ble grunnlagt av Maren Mehren. Maren Mehren var en pedagog som hadde sitt utspring i Suttungbevegelsen og formet sitt opplegg for barnehagen i en bok som hun kalte Et år i barnehagen. Denne boken beskriver et opplegg som går over et barnehageår. I hovedtrekk er det kulturformidling i form av vers, eventyr, stev og fortellinger som brukes for å fremme pedagogikken, øve barnas sosiale kompetanse og grov- og finmotorikk. Femåringene i Bekkestua Kanvas-barnehage følger et opplegg hvor de har ulike temaperioder gjennom året. Hver temaperiode varer i 4-6 uker. I tillegg til høytider og årstider markerer de FN-dagen, og de har en periode som er viet til eventyr hvor de blir godt kjent med Asbjørnsen og Moe. Pernille Karlsen og Berith Erlandsen er glødende engasjert i De gode hjelperne. Nå planlegger de å utgi sin egen Bekkestuaskisse. En av periodene lærer de om 17. mai og hvorfor Norge feirer sin nasjonaldag. Da blir de særlig kjent med Henrik Wergeland. I tillegg følger de naturen gjennom faste turdager. Lærer å ordne opp selv Barna lærer seg å forhandle med hverandre for å bli selvstendige og tørre å ordne opp selv. De har også noe som kalles Dagens Fredrik. Dagens Fredrik er oppkalt etter en bok av Leo Linni som handler om den lille musen Fredrik som ikke samler mat til vinteren, men som samler på soloppganger, gode øyeblikk og styrkende hendelser for sin vinter. Når det er Dagens Fredrik kan de som vil få vise en dans, synge en sang eller formidle noe annet de vil dele med de andre. Dette gjør at de tørr å snakke foran andre og styrker sin sosiale kompetanse. Fornøyde foreldre Pernille og Berith forteller om foreldre som gir gode tilbakemeldinger på opplegget. Det legges stor vekt på å formidle til foreldrene hva De gode hjelperne gjør. Dette gjør de gjennom å presentere de ulike periodene med de mål som er satt. I tillegg får foreldrene også de sangene og eventyrene de bruker, og barna lager gjennom året sin egen sangbok. Gjennom turrapporter og ukentlige rapporter får foreldrene følge aktivitetene i de ulike periodene. Bekkestuaskissen Berith og Pernille jobber med noe de har kalt Bekkestuaskissen. Planen er å gi ut en lettere og mer tidsriktig utgave av Maren Mehrens Et år i barnehagen med illustrasjoner og opplegg som er mer tilpasset dagens samfunn. På den måten vil de dele av sine erfaringer og kunnskap som de gløder slik for

8 Kanvas har 25 års jubileum i Det startet med et foreldreinitativ i Sandefjord, en stor porsjon gründerånd og et godt samarbeid med kommunen. 25 år etter har Kanvas vokst til å være en stiftelse med ideelle formål som hver dag tar imot nærmere 3500 barn og deres foreldre engasjerte ansatte i 56 barnehager jobber for å etterleve visjonen En engasjert hverdag. Kanvas er en kunnskapsbedrift og har et oppdrag som går ut på å gjøre hvert enkelt barns utvikling og oppvekstvilkår best mulig. Dette er tillits kontrakten vi inngår med småbarnsforeldrene. Av: Mette Garmaer Foto: Paal Audestad Magne Svanevik, mangeårige styreleder i Kanvas deler noen betraktninger i jubileumsåret. Utgangspunktet for alle beslutninger er til barnets beste. Vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barnehagen til samfunnets viktigste sosialiseringsarena. Den erkjennelsen legger listen for Kanvas sine ambisjoner. Kanvas vil at barnehagen skal være et sted hvor barna tilegner seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er nødvendige for livslang læring. Vi ser på barnehagen som det første steget i barnets utdanning, og da må det pedagogiske opplegget holde høy kvalitet. Kanvas er organisert som en stiftelse, og det betyr at vi ikke primært driver butikk, men pedagogikk. Dette gir oss muligheten til å jobbe kontinuerlig og langsiktig med kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Kanvas har valgt å uttrykke dette i utsagnet: Små barn store muligheter Kanvas mangeårige styreleder magne Svanevik, deler noen betraktninger i jubileumsåret. Da Magne Svanevik var innflytter i Sandefjord med en 2,5 år gammel sønn og fant ut at det var umulig å få barnehageplass, dannet han og andre i samme situasjon et forbund for barnehage og fritidshjem. Etter hvert fikk de etablert et sterkt samarbeid med kommunen som stilte tomter til disposisjon og garanterte for lån. Dette førte til at det to år etter var 120 nye barnehageplasser tilgjengelig i Sandefjord. I 1991 ble forbundet omgjort til en stiftelse. Magne har vært styreleder i Karisletta Kanvas-barnehage og etter hvert som sønn nummer to fikk plass i Breidablikk Kanvas-barnehage, var han involvert i SU i denne barnehagen. De siste åtte årene har han vært styremedlem og styreleder i Kanvas. Som far og bestefar, men også som fagperson, følger han vår sektor nøye. I dag jobber han som prosjektleder i BUF-etat region sør, og har siden 2004 jobbet innenfor barneog familievernet med barn med store atferdsproblemer. Når barn har behov må de voksne gjøre noe - For at barnehagen skal være til barns beste må det være gode bygg, gode strukturer og gode voksne. Barna skal lære mye, det skal være stabilitet, det skal være like betingelser og barna skal kunne utvikle seg sammen med andre barn. Jeg vil særlig holde fram at vi i Kanvas systematisk har utviklet våre bygg, og ikke minst bygget de nye byggene våre med barnet i sentrum, sier Magne. - Ting henger sammen og det er en forutsetning for å tilrettelegge læringsarenaen til det beste for barna, fortsetter han. Han legger vekt på at det har vært en gradvis utvikling både i Kanvas og i sektoren. Vi har gått fra å være mest opptatt av å ha tilstrekkellig antall tak over hodet, til i dag å være fokusert på kvalitet og innhold i barnehagen. Det lokale engasjementet gjør at vi som har vært involvert i utviklingen av sektoren av og til blir politikere. I det perspektivet er jeg glad for å være en del av en organisasjon som får ting gjort. I Kanvas har det alltid vært en gründerånd hvor ingen ting skal være uprøvd i veien til å nå målet til det beste for barnet. Min erfaring er at dette også skaffer oss de beste folkene. Han legger til at det er godt å se at vår sektor nå har skaffet seg mer viten. Kombinasjonen av viten og engasjement gir en systematisk utvikling av barnehagesektoren. Han fremholder samtidig et av sine favoritt uttrykk; De som har hue får bruke det de andre får holde seg til regelverket Glød hos de ansatte Når han blir bedt om å nevne noe han mener utpeker seg i den utviklingen Kanvas har hatt gjennom disse 25 årene, er det særlig gløden hos de ansatte han fremholder. I mine møter med de ansatte i Kanvas opplever jeg ekte engasjement og klare perspektiver på hva de ønsker å stå for og bidra med til barna i barnehagen. Disse menneskene ser jeg på som spydspisser og forbilder. Dette hadde ikke vært mulig uten det gode lederskapet som gir rom for utvikling og initiativ hos de ansatte, understreker han. I tillegg vil han gjerne ta frem de nye etableringene og utbygging av helt ny type bygg som er gjort de senere årene. Et spennende og banebrytende arbeid, avslutter Magne og legger til; Gratulerer med jubileet!

9 Bevisst bruk av digitale verktøy i arbeid med førskolebarn Intervju med 5 barn og 2 voksne som har deltatt på IKT-prosjektet på Ullevål Spørsmål: 1. Hva var morsomst? 2. Hva har du lært mest om? Å jobbe med IKT i barnehagen er spennende, utfordrende og interessant. Flere av del takerne i prosjektet var fremmede i forhold til å tenke på digitale verktøy som pedagogisk redskap i arbeidet med barn. I prosjektet har de syv Kanvas-barnehagene på Ullevål jobbet med 5-åringer, og de har erfart og lært mye. av: Pedro Toro Foto: pedro toro, kriss myre ARI Ari 6 år, Soria Moria Kanvas-barnehage, skal begynne på Sinsen skole: 1. Det morsomste var å ta bilder. Lærte dette av de voksne Martin og Pedro. 2. Jeg har lært å skrive bokstaver på filen som vi lagret på PCen. Sivert 6 år, Soria Moria Kanvas-barnehage, skal begynne på Hasle skole: 1. Å ta bilder. Fikk eget kamera til jul, visste at vi skulle lære om bilder. 2. Å ta bilder. SIVERT Ella 5 år, Soria Moria Kanvas-barnehage, skal begynne på Løren skole: 1. Å ta bilder. 2. Å ta bilder. Pedagoger og assistenter knyttet til de ulike 5-årsgruppene har i samarbeid med kultursenteret Moffedille gjennomført prosjektet. De hadde flere mål i arbeidet sitt: Mål: Øve på IKT- ferdighet Gruppen ønsket å utvikle IKT-ferdighet hos barna fordi de mente at dette er en grunnleggende ferdighet, og at det derfor er viktig å begynne med IKT allerede i barnehagen. Dette krever at barn blir kjent med digitale verktøy. De får prøve seg frem med ulike oppgaver og forstår årsak og konsekvens når de eksempelvis laster ned et bilde fra kamera Mål: Øve på å laste ned fil Barna ble kjent med hvordan prosessen for fotografering er. Fra å gå på tur, velge et foto-objekt og til å laste bildet til PC. Fra PC til skriver og endelig bildet i hånden. Mål: Holdninger til digitale verktøy Prosjektet har fokusert på vedlikehold av digitalt utstyr, og har lært barna å være fokusert og konsentrert når de håndterer kamera, pc, lamineringsmaskin og skriver. Sosial kompetanse Digitale verktøy har gitt gode muligheter til å snakke med barna om; venner, være sammen, arbeide sammen mot et mål, vente på tur og ta i mot beskjed. Det har vært mange positive samtaler om det arbeidet andre har gjort, 5-åringene har gitt hverandre konstruktiv kritikk og de har lært å håndtere utstyret på en forsiktig måte. De voksne som har deltatt i prosjektet har fått både bedre kunnskap om IKTutstyr, men også en større forståelse og kreativitet i forhold til å bruke IKT som en del av det pedagogiske opplegget. Slik kan barnehagene bli enda bedre til å gi førskolebarn kompetanse i overgangen mellom barnehage og skole i et digitalisert samfunn. Hele prosjektet ble avsluttet med foto utstilling i mai. Førskolebarna viste stolthet og mestring da de viste frem arbeidene sine til foreldre og familie. ELLA MARIUS BJØRN TORE Mari 5,5 år, Skrellinga Kanvas-barnehage, skal begynne på Tåsen skole: 1. Å ta bilder. 2. Å lagre bilder på PC og printe de ut etterpå. Marius 6,5 år, Skrellinga Kanvas-barnehage, skal begynne på Grindbakken skole. 1. Å ta bilder og vise utstillingen til foreldrene mine. 2. Å ta bilder. Anne Guri 61 år, Skrellinga Kanvas-barnehage: 1. Å se hvordan vi løste oppgaven forskjellig. Å lage rammene til bildene og være med på utstillingen. 2. Å laste inn bilder på PCen og printe de ut etterpå. Bjørn Tore 40 år, Soria Moria Kanvas-barnehage: 1. Å lage lyd til bildene ved bruk av mikrofon. 2. Å lage en foto-story. MARI ANNE GURI

10 Ekstrem oppussing: Fra lager til ny avdeling i løpet av en sommer Stinaløkka Kanvas-barnehage er en av sykehusbarnehagene tilknyttet ullevål, og ligger plassert på Dikemark i Asker. Her har barnehagen fantastiske omgivelser med nydelig natur og et stort og variert uteområde. Bygningene er over 40 år gamle, og hadde behov for modernisering og tilpassning til det økende antallet helt små barn som søker til barnehagen. Daglig leder Astri Sødal forteller at de ønsket å åpne en fjerde avdeling tilpasset de helt små, dette innebar at badet måtte oppgraderes med stellefasiliteter. Rommene de bestemte seg for å bygge om var i bruk som lager, og det var også et gammelt kjøkken som hadde hatt sine glansdager for mange, mange år siden. Panelet var mørkt og de trengte tilpasninger til de helt små. I løpet av noen hektiske sommeruker var teamet i Kanvas eiendom i sving, og dette resulterte i nytt, moderne og lyst bad. Lyse vegger, hemsen ble malt og tilpasset, lese/ stille-krok ble laget. Og langs de store vindusflatene ble det bygget en lav benk med håndtak som de små kan holde seg i og samtidig ha god utkikk til alt som foregår utenfor vinduet. Astri er veldig fornøyd og har fått på plass en god avdeling, et godt team med ansatte og kan tilby flere foreldre etterspurte plasser. av: Mette Garmager Foto: Espen Lystad/Mette Garmager Medvirkning fokusgruppe med barn: Hvordan opplever barna barnehagebygget? Eiendomsavdelingen ved leder Lisbet Andersen ville gjerne ha barnas synspunkter på om de opplever medvirkning i utvikling av barnehagens læringsarena. Derfor inviterte de ti 5-åringer fra fem ulike Kanvas-barnehager til fokusgruppe i Kanvas administrasjonens lokaler. Barna går i barnehager av ulik størrelse, ulik alder og ulik bygningsmessig standard. På forhånd skulle de forberede seg på noen tema for diskusjonen: Hvordan ville barnehagen se ut om barna fikk bestemme? Hva synes barna at rommene i barnehagen inviterer til, ute og inne? Hva ønsker barna å gjøre mer av i barnehagen - som de ikke gjør i dag. Barna var også veldig opptatt av tema vennskap og dette snakket de mye seg imellom om i løpet av de to timene møtet varte. Barna var aktive og delte sine historier fra sine barnehager. De var stort sett veldig fornøyd og følte at de ble hørt og fikk påvirke i forhold til hvordan barnehagens ser ut og hvilke aktiviteter de har. De beskrev et godt forhold til de voksne i barnehagen, og alle mente at fysiske aktiviteter og utfordringer er det viktigste i barne hagen. Under tema vennskap var de veldig opptatt av at det er viktig med venner fordi da har man noen å leke med, dele med og noen som kan trøste når man er lei seg. Resultatene fra samtalene vil eiendomsavdelingen ta med seg i sitt videre arbeid med utviklingen av læringsarenaen

11 Espen kan av og til bli utfordret til å kle seg litt ut over normalen. Barnearbeid i Kanvas - alle får være vaktmestere Vaktmesterkorpset i Kanvas jobber i tillegg til vanlig Vedlikeholdsarbeid også med barn i arbeid med fokus på miljø og likestilling. Det er en kjent sak at barn ønsker å delta i praktiske og nyttige gjøremål i større grad enn de får mulighet til. Derfor vil Kanvas la de få bruke verktøy sammen med vaktmesterne når ting skal repareres i barnehagen. En viktig formidling og holdningsskapning i forhold til å ta vare på ting rundt seg. Jenter og gutter gis samme mulighet til å delta i dette arbeidet. Det er mange små hjelpere med mange ferdigheter der ute som bare venter på å slippe til. Kanvas tror også at involvering av barn i denne type arbeid vil gjøre at barna får et større eierforhold og ansvar for barnehagen sin. Samarbeidet mellom barna og vaktmesterne gir en engasjert hverdag. Jeg har det veldig artig på jobb, og det er inspirernde med mange assistenter som gir liv til arbeidshverdagen, sier Johnny Lauten som sammen med Espen Lystad er ansatt som vaktmestere i Kanvas. De vedlikeholder en betydelig eiendomsmasse og uteareal for Kanvas-barnehager i Oslo-området. Johnny har jobbet som håndverker og snekker i mer enn 35 år før han ble ansatt i Kanvas. Jeg har moderert språket litt og gjort det mer pedagogisk, humrer han, og legger til at noen av assistentene kan utvise vel mye initativ, men stort sett går det veldig bra å la barna prøve seg med ordentlig verktøy. For mange av barna er det en helt ny opplevelse å se hvordan ting lages eller repareres, og jeg ser at vi bidrar til ny lærdom, det er inspirerende, sier han. av: mette garmager Foto: kanvas eiendom Pauseunderholdning fra vaktmester Johnny mens de venter på at barna skal våkne for å gjøre utbedringer på soveskuret. På jobb i Piruetten Jobbing på uteområdet i Camembertn Skruesortering i Tørtberg Reparasjoner i Lønnebakken

12 Barn og TV Norske familier har inntatt den digitale tv-hverdagen. Bedre lyd og bilde, flere tv - apparater, flere kanaler og mer sendetid preger hverdagen for både liten og stor. Mange av oss foreldre har varme minner fra de kjente og kjære barne-tv figurene vi møtte da vi var små, og i de tusen hjem satt vi benket fremfor tv hver kveld kl til en magisk halvtime med barne-tv på NRK. Nå har barna våre barne-tv tilbud døgnet rundt om de vil og tv-tittingen har økt til ungdommens nivå blant annet på grunn av det økte tilbudet av barnekanaler. Det er kanskje lett å tenke at barnekanalene er for barn, punktum. Barnekanalene har likevel ulike programtilbud som er tiltenkt barn i forskjellig alder. En tv-serie på NRK-super eller Disney Channel kan ha åringer som målgruppe og er dermed ikke egnet for fireåringen. Gleder og utfordringer TV-mediet har endret seg kraftig med tanke på form og innhold siden dets spede start. Tempoet i tv og film rettet mot barn og unge øker, helteskikkelsene er blitt mer sammensatte og mengden med vold og action har økt. Samtidig finnes det mange filmer og tv-programmer med høy kvalitet både innen underholdning, læring og informasjon. Overgangen til digital-tv innebærer at man har flere kanaler og større fleksi- bilitet enn før. Hjemmet får et mindre filtrert og mer internasjonalt tv-tilbud. Barn kan dermed få større tilgang til kanaler og programmer som ikke er beregnet for barn, og man kan se på hva man vil når som helst. Som følge av større tilbud og flere tv-skjermer per husstand, blir ofte økt tv-forbruk en konsekvens. Dette utfordrer oss foreldre til å prioritere tid til å sette oss inn i og å velge de beste visuelle inntrykkene og de beste historiene til barna, og til å sette sunne rammer for tidsbruk fra de er helt små. Av: Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten Illustrasjon: Kurt Osvoll, blanke ark Barn og film Filmtilbudet til barn er stort, og det kan være utfordrende å ha oversikt over hva som er verdt å la barna få se og ikke. I Norge er det Medietilsynet som setter aldersgrensene på film som skal vises på kino. Når aldersgrensen settes gjøres det ut fra Lov om Film og Videogram. Den sier noe om at det skal legges avgjørende vekt på om filmen kan påvirke sinn eller rettsoppfatning på en skadelig måte. Begrepet skadelighet er omdiskutert, men det brukes når noe kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende. I Medietilsynets vurdering legges det vekt på hvordan filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og hvordan barnet bearbeider filmen i etterkant. For å gi ytterligere informasjon om filmer, skal Medietilsynet, i tillegg til å sette aldersgrenser, gi en tilråding om hvem filmen er egnet for ut fra sitt innhold. De ulike kategoriene for egnethet er: familie, barn/ungdom, ungdom, ungdom fra 13, ungdom/voksen, voksen. Mens aldersgrensene er knyttet til en skadelighetsvurdering, handler egnethet om hvem filmen passer for og dette er viktig informasjon til oss foreldre i vurdering av hvilke filmer som passer for våre barn. En film som blir Tillatt for alle passer noen ganger best for voksne, og vil altså være til liten glede eller dirkete uegnet for barn. Barnevaktens filmanmeldelser Barnevakten ønsker å veilede foreldre også når det gjelder film. Med våre filmanmeldelser ønsker vi å peke på de kinofilmene som vi mener er verdt å få med seg, og gi råd i forhold til hvem filmene egner seg for og ikke. Barnevaktens filmanmeldere ser det meste av kinofilmer beregnet på barn og familier. Filmanmeldelsene ligger på barnevaktens nettside, Kanvas og Barnevakten har inngått samarbeidsavtale Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. De hjelper foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Gjennom en samarbeidsavtale vil Kanvas formidle Barnevaktens kompetanse om helt små barn og medier. Vi vil også tilby foreldre i Kanvas-barnehager heftet En digital barndom som Barnevakten utgir

13 barn og tv / barn og film forts.: Barnevaktens film- og tv-råd: Tenk gjennom kanalvalg Leverandørene av digital-tv tilbyr privatforbrukere ulike kanalpakker. Vær bevisst hvilke kanaler du ønsker i hjemmet ditt. Plassering av tv-apparatet Barnevakten anbefaler at tv-apparater plasseres i fellesrom dersom dette er praktisk mulig. Dermed blir det mye lettere for foreldre å følge med på hva de yngste barna ser, hvor mye de ser og hvordan de opplever det de ser. Dekoderen et foreldreverktøy De fleste tv-dekodere gir mulighet til å legge pin-koder på kanaler man ikke ønsker barna skal ha fri tilgang til. Dette finner man informasjon om i bruksanvisningen til dekoderen. Kontakt tv- leverandøren din om du trenger hjelp til å aktivere pin-kodebeskyttelsen. Skap gode film- og tv-vaner Ta initiativ til å se gode filmer og programmer sammen med barna, og la de oppleve at film og tv kan være sosialt og nyttig. Følg med på hva som sendes på tv og vær tydelig på hvilke grenser dere har hjemme. Det er naturlig at barn i ulik alder har forskjellige rammer for hva og hvor mye de kan se, og vi anbefaler å følge aldersgrenser. For noen kan det også være nyttig å innføre film og tv-frie soner. Ikke bruk masse tid på forhandling med de yngste barna. Et nei eller et ja er mye bedre enn et OK, hvis... eller et kanskje. Tydelige foreldre gir tryggere barn. Og husk at barn lærer mye av foreldrenes egne vaner. Snakk med barna dine Snakk med barna dine om gode film og tv-vaner. Lær dem å gjenkjenne reklame, og gi barna bevisste holdninger til hva de velger å se. Inviter barna dine til å snakke med deg dersom de opplever noe skummelt, trist eller ekkelt på tv og i film. Det er også kjekt og viktig å snakke med barna om hva de opplever som morsomt og spennende. Snakk med andre foreldre Det er nyttig å utveksle erfaringer med andre foreldre og å gi hverandre råd. Ikke la deg lure av at alle andre får lov.... Ta ansvar! Ikke la heltene på tv og i film bli de viktigste rollemodellene i barnas hverdag. Vær synlig, lytt til barnas behov og interesser, og gi dem gode holdninger. Snakk med barna dine om gode film og tv-vaner. 024 Foto: Paal Audestad 025

14 Veiledning en egnet metode i lederutviklingen Veilederne for daglig ledere: Kanvas lederutviklingsprogram er etablert for å styrke og videreutvikle lederskapet i Kanvas. Programmet er praktisk forankret i deltakernes lederhverdag slik at det oppleves som nyttig og motiverende. Både daglig ledere og pedagogiske ledere i kanvas deltar på lederutviklingsprogram. Programmene er tilrettelagt spesielt for de to ansatt-gruppene. Deltakerne skal knytte temaer som er behandlet på faglige fellessamlinger til egne utviklingsprosjekter innenfor ledelse. av: Kriss Myre Foto: anette thorendahl Det er etablert grupper à 8 deltagere hvor det foregår veiledning og disse gruppene har som funksjon å følge opp deltakerne i forhold til deres personlige trenings-og utviklingsprosjekter. Gruppe veiledningen sikrer også at programmet får praktiske resultater for den enkelte leder, barnehage og Kanvas som organisasjon. Hvorfor veiledning? Veiledning er en metode for å hjelpe mennesker til handling og til å utvikle sitt fulle potensiale. Veiledning er med andre ord et verktøy til å oppnå mål privat eller i egen organisasjon. Dette er en samtaleform som støtter enkeltpersoner og team på deres vei mot ønskede endringer eller utfordrende mål. I Kanvas foregår veiledning enten i en samtale en til en, eller i gruppen som gruppecoaching eller på team, teamcoaching. Den som blir veiledet, fokuspersonen, bestemmer hva han eller hun ønsker å ta opp som tema, og veilederen bidrar, sammen med gruppen, til at vedkommende finner en løsning på utfordringen eller endringstemaet, og får utarbeidet en plan for hvordan oppnå ønsket mål. Det er nettopp planen eller handlingene som gjør at dette programmet blir nyttig og praktisk. Veiledningsverktøy Veiledning bygger på en grunnleggende positiv holdning til hva den enkelte av oss kan få til. Filosofien er at hver og en er ekspert på sitt eget liv. Dette er i samsvar med Kanvas menneske- og læringssyn. Veilederen er ingen rådgiver, men hjelper fokuspersonen til bevissthet omkring egne svar og løsninger. Veilederen skal være spørrende i sin tilnærming, ikke rådgivende eller informerende. Et viktig veiledningsverktøy er bl.a. å stille effektfulle spørsmål som gjør at fokuspersonen blir utfordret til å refortolke egen situasjon, reformulerer mål, identifisere barrierer og prøve ut alternative tiltak for å få fram egne erfaringer og egen læring i prosessen. Veiledning er en kommunikasjonsform som klargjør mål, gir økt bevissthet om valgalternativer, oppmuntrer til selvinnsikt og refleksjon og definerer aktiviteter som bringer fokuspersonen nærmere sine mål. Den enkelte medarbeider Veiledning i ledersammenheng er å være opptatt av hva den enkelte medarbeider kan tilføre bedriften. Hva er den enkeltes unike styrke og skjulte talenter? Hva synes den enkelte er morsomt å jobbe med og som skaper selvmoti vasjon? Kan vi utvikle en felles optimalisering ved at hver enkelt bruker sitt talent og gjør det som gir glede og tro på egen mestring, samtidig som det bidrar til å nå Kanvas felles mål? Kanvas kompetanse tror at når personen bruker sitt talent og samtidig jobber med oppgaver han eller hun liker, vil vedkommende også prestere mer. Hensikten med veiledning er å hjelpe ledere til å utvikle seg for å bli dyktigere til å realisere sine mål og å være i en kontinuerlig læringsprosess. Veiledningstema som går igjen er; hvordan ta opp vanskelige ting med en medarbeider?, hvordan motivere ansatte i endringsarbeid?, hvordan være profesjonell og faglig sterk i møtet med krevende kolleger og foreldre? Gjennomføring I Kanvas har vi 8 veiledningsgrupper med 56 daglige ledere og 10 assisterende daglige ledere der 3 ansatte i administrasjonen veileder. I tillegg er det etablert 27 veiledningsgrupper med til sammen 192 pedagogiske ledere som veiledes av et veilederkorps av 13 ansatte. Disse veilederne jobber alle i Kanvas som daglige ledere, assisterende daglig ledere eller ansatte i Kanvas administrasjon. Alle gruppene treffes to ganger mellom fagsamlingene som gjennomføres to ganger pr år, dvs at gruppene treffes 4 ganger i løpet av et barnehageår. Lene Kjeldsaas leder for Kanvas kompetanse. Førskolelærer med videreutdanning innenfor veiledning og coaching fra høyskolen i Akershus. Erfaring: Pedagogisk leder, kurs og opplæringsansvarlig, faglig koordinator og prosjektleder i Kanvas. Kriss Myre fagkonsulent i Kanvas. Førskolelærer med tilleggsutdannelse i veiledning og prosjektledelse og flerkulturelt arbeid i barnehage. Er sertifisert prestasjonscoach fra Senter for prestasjonsledelse, GROW. Erfaring: Daglig leder i barnehage, pedagogisk konsulent i Skedsmo kommune, og de senere år som rådgiver i Kanvas. Stian Jespersen rekrutteringsansvarlig i Kanvas. Barnevernspedagog med tilleggsutdanning i organisasjon, ledelse og arbeidsrett. Er utdannet coach innen idrett og ledelse fra Norges idrettshøgskole, og veileder for pedagoger fra Diakonhjemmet høyskole. Erfaring: Har jobbet i barnevernet og som barnevernfaglig koordinator i Behandlingssenteret små enheter

15 Oppgraderingen en suksess Barnehagens uteplass I slutten av august hadde Papaya Kanvas-barnehage på Grønland nyåpning av barnehagens uterom. - Vi har lagt vekt på det naturlige fremfor det kunstige, sier daglig leder Silje Bergaplass. av: marit ødegaard Foto: marit ødegaard, mette garmager Sammen med pedagog og forfatter Eli Thorbergsen, fotograf og redaktør for Pedagogisk Forum, Klausine Røtnes og Kanvas eiendomssjef Lisbet Andersen har hun og en gruppe foreldre i barnehagen det siste halvåret jobbet med å skape et innbydende uterom i barnehagen. Dokumentasjon av prosessen blir del av Thorbergsens nye bok Barnehagens uterom som snart er i salg. - Vi har plantet busker og trær for å få det frodig rundt oss. Kjøkkenhagen er også snart ferdig. Vi er jo en sentrumsbarnehage med beliggenhet midt på Grønland i Oslo, så det gjør seg med litt grønt, sier Bergaplass, som sier at barna trekkes mot det som er naturlig, og at rolleleken blomstrer når man kan gjemme seg bort litt og leke. Hun viser På åpningsfesten for det nye uteområdet var det mange spente og fornøyde barn og foreldre. Leon (4) sto for underholdningen med en bæ-bæ-lille lam-rap og alle gjestene fikk pølser, fiskepinner og frukt. til den tidligere utelekeplassen, som hun karakteriserer som lite innbydende, sandete og støvete, og sier at forskjellen nå er stor. - I tillegg til mye vegetasjon har barnehagen også fått lekehus, lavvo, og soltak over sandkassen. Alt i brunt tre. Bergaplass roser foreldregruppa som har deltatt i prosessen og ser allerede at oppgraderingen er en suksess. De har hele veien vært kreative og løsningsorienterte og har kommet med mange gode forslag til utbedringer. Det har bare gått noen uker, men vi observerer at barna engasjerer seg mer i uteleken enn før. Det er færre konflikter og de er ofte så opptatt at de ikke har tid til å hverken spise eller sove. Her bor jeg, jeg er mamma, er fraser som vi hører mer nå enn tidligere. Eiendomssjef i Kanvas Lisbet Andersen ser også nabobarnas behov for å benytte utelekeplassen når barnehagen er stengt, og har nå ansatt en gutte gjeng på rundt ti år som vaktmestere. - De skal se til at ingen spikre er løse og passe på man ikke kaster søppel på bakken. Vi har nemlig hatt problem mer hærverk her i flere år, og ser nå muligheten til å spille på lag med nabobarna slik at vi sammen kan ta vare på Papaya, sier hun til Streken. Hun er også i dialog med lederen i velforeningen i Rubina Ranas gate om å lage en liten fotball bane på sameiets plen som både barnehagen og barna i sameiet kan bruke. Hun sier det er viktig å nå ta vare på det som er etablert for å bli motivert til å gjøre neste del av utviklingen av uteområdet i I Rammeplanen for barnehager 2006 legges det stor vekt på at barnehagen skal ha et fysisk miljø som gir rom for opplevelser, utfordringer og tumleplass ute og inne. Rammeplanen har fokus på at små barn trenger plass til sin kroppslige væremåte og utfordringer til utvikling av kroppslig mestring. Dette er viktige intensjoner i en tid der befolkningen generelt blir stadig mer stillesittende og der skolen må innføre mer tid til fysisk aktivitet for å imøtegå denne tendensen. Av: Eli Thorbergsen, Høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Det er bedre plass til fysisk aktivitet ute, lufta er ofte friskere og lyder mer dempet. Dermed kan barn få utfolde seg med færre restriksjoner ute enn inne. De må ikke i den grad hysjes på eller stoppes når de vil rope eller løpe. Ofte er det mulighet for å klatre, huske, gynge, skli eller henge. Aktivitet som dette vil styrke barns motorikk. De blir sterkere, får bedre kontroll med for eksempel å holde seg fast, med å klatre opp eller hoppe ned. Den beste faktoren for at små barn ikke skal skades i lek, er at de selv får erfaringer med hva de kan klare gjennom motorisk aktivitet og slik utvikle styrke og bedre kroppskontroll. Været og årstidenes variasjon vil gi ulike sanseerfaringer og ulike motoriske erfaringer. Det er annerledes å gå i snø enn på bar bakke og det er annerledes å bevege seg på ski og å sykle enn å gå til fots. Når barn med ulik kulturell bakgrunn deltar i aktiviteter som utelivet gir mulighet for, vil det bidra til at alle barn utvikler identitet og positive holdninger knyttet til det å være ute og i bevegelse. For de fleste barn i Norge vil barnehagens uteareal representere en viktig del av deres erfaringer med uteliv og natur og for noen barn kanskje det eneste sted de får slike erfaringer. mulighetene som ligger ute. På samme måte som barnehagens rom og materiell inne vil invitere til ulike aktiviteter, vil uteplassen invitere til lek og aktivitet avhengig av terrengets muligheter og hva som finns av faste lekeobjekter og av flyttbart lekemateriell. Det er ikke alltid de objekter som vekker nyhetens interesse som vil fungere over tid. Og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom det de voksne syns ser flott ut og hva som appellerer til barn. Det viser seg at barn blir tiltrukket av det de kan flytte rundt på og bruke som gjenstander i lek eller til bygging. Derfor kan uteplassen ha for eksempel pinner, planker, kasser, plater, klosser og lignende i ulike størrelser. Tre er et materiale som holder seg lenge og som ikke så fort blir til søppel. Med trematerialer i ulike dimensjoner kan barna bygge eller lage ting de trenger i leken. Når materiell som dette kombineres med sandkassen og det naturen gir av blader, småstein, gress og kvister blir mulighetene mange for barnas lek. Utearealet kan brukes til svært ulike aktiviteter og kan dermed utvide mulighetene både for barnehagens pedagogisk planlagte virksomhet og for barnas egenstyrte lek. Til tross for den kulturelt positive holdningen til uteliv og til Rammeplanens intensjoner har mange barnehager ikke utnyttet de Eli Thorbergsen er aktuell med boken: Barnehagens uterom

16 Ideer for en grønnere hverdag Nesten alle i Norge har hørt om 5 om dagen, men ikke like mange vet hva det egentlig betyr. Energi til lange dager i barnehage, på skole og jobb kommer fra et sunt kosthold, men i Norge spiser vi for lite frukt og grønt viser undersøkelser Opplysningskontoret for frukt og grønt har gjort. Her deler de sine ideer for en grønnere hverdag. Av: Mette Garmager Tekst/foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker. Én porsjon tilsvarer omkring 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle bær, blandet salat, en gulrot, en middels stor frukt (eple, pære eller appelsin), eller brokkoli som tilbehør til middagen. Ett glass juice kan maksimalt inngå som én porsjon. Mange synes det er vanskelig å få i seg nok grønnsaker, men det blir lettere hvis du fordeler det utover dagen istedenfor å satse på å få i deg nok til middag. Smører du for eksempel en spisemoden avocado utover brødskiven og spiser en middels stor tomat som snacks, har du fått i deg 2 av 5 om dagen. Både friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede bær og grønnsaker kan inngå som en del av anbefalingene. Tørket frukt uten tilsatt sukker, men da i mindre porsjoner kan også inngå i fem om dagen. Matpakketips La gjerne barna være med og smøre matpakken kvelden før, da har du bedre tid. Oppbevar matpakken i kjøleskap. Bruk en stor matboks hvor du også får plass til grønnsaker eller frukt. Ha alltid med frukt og/eller grønt. Del gjerne opp frukt og grønt i biter. Pakk dette godt inn og legg det i boksen. Pakk inn f.eks. salatblad, oppskåret agurk, reddik og paprikabiter i plastfolie. Oppfordre barna til å legge dette på skiva når de skal spise. Lag en liten salat med kylling eller tunfisk og grønnsaker som barna liker. Oppbevar den i en liten, tett boks. Ha godt pålegg, salat og finhakket grønt i lefser. Rull sammen og skjær i fingerlange biter på skrå. Lag grove vafler eller omelett det gir variasjon til matpakken. Fruktfest-fruktig bursdag Enten det er bursdagsfeiring i barnehagen eller hjemme kan det være fint med inspirasjon til en kreativ, morsom og sunnere barnebursdagsfeiring. På kan du finne ideer til aktiviteter og temaer med en litt sunnere vinkling. Lag en kronesalat til barnebursdagen eller gi i oppdrag til barna å pynte frukten slik at en banan ikke lenger er bare en banan. Fakta om Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i OFG s budskap. De ønsker å være Norges viktigste pådriver, kompetansesenter, idéskaper og inspirator for å påvirke bruken av frisk frukt, bær og grønnsaker i Norge. Budskapet, som baserer seg på Helsedirektoratets nøkkelråd for et sunt kosthold, er at 5 porsjoner daglig av frukt, bær og grønnsaker, fordelt på halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker, er avgjørende for et sunt kosthold. Kanvas og OFG har samarbeidet om å utvikle innholdet i MER-sertifiseringen for barnehager. Kanvas jobber for å få våre barnehager til å utvikle sin kompetanse om kosthold for barn. Slik kan barnehagene tilby et sunnere kosthold i barnehagen, gi råd til foreldre og gi barna gode vaner

17 festival sommer I Sandefjord arrangerte alle Kanvas-barnehagene i Vestfold sin tredje festival i begynnelsen av mai. Kanvas-festivalen i Oslo ble i juni arrangert for sjette året på rad en kulturfestival som samlet 1000 barn og voksne i Frognerparken. Samme uke samlet 250 barn seg til den andre Kanvas-kulturfestivalen i ærverdige omgivelser på Bergenhus festning i Bergen. Tema for årets festivaler var barn i bevegelse og kulturopplevelser. av: Mette Garmager Foto: Mette Garmager I Sandefjord fikk alle barn i Kanvas-barnehager i Vestfold boltre seg på Storstadion i Sandefjord. I år var rundt 200 barn ivrige deltagere i ulike aktiviteter på Storstadion. Innsatsen var stor og konsentrasjonen like så. Rundt på stadion hoppet og spratt det barn. Noen deltok i fotballkamp, mens andre var entusiastiske og heiende tilskuere. Blant aktivitetene var det mulig å vise spenst i hoppegropa, fart i 60 meter n og kasteferdigheter både med svamp og erteposer. Battle i Bergen I Bergen startet dagen med marsj fra Bryggen til Bergenhus festning. Her åpnet festivalen med sang og dans og en skikkelig battle hvor barna utfordret hverandre med sang. I ruinene på festningen kunne barna delta i svampkasting det ga mange våte lugger. De malte bilder, hoppet sekkeløp, kastet erteposer på boks og balanserte poteter på skje - noen med en godt støttende tommel. Fulgte du veien videre var det en tipi og der kunne barna høre indianerfortellinger fra en nesten ekte indianer. Hjemmelagde raketter var stilt opp på en utskytingsrampe, og det var populært. Til slutt dukket klovnen Ko-ko opp. Han fikk frydefulle hvin og reale latterbrøl til å runge i borggården. 25 års jubileet markert i Oslo I Oslo ble Kanvas 25 års jubileum i 2011 markert med ballong slipp fra scenen under åpningen. Resten av dagen var det mange aktiviteter med teaterforestilling, et 67 meter langt svampmaleri ble til, barna kunne følge eventyrstien til fortellerstund, delta på danseforestilling, klappe en politihest og gå inn i en ekte sykebil. Det var full innsats og sklitaklinger fra alle lagene som deltok i fotballturneringen og på scenen ga barna alt da det ble hip-hop musikk. Dagen ble rundet av med flamme- og sjongleringsshow fra Semtex. Kanvas samarbeidspartner Opplysn ingskontoret for frukt og grønt spanderte bugnende fruktbord på barna

18 Velkommen til Kanvas: Introduksjonskurs det første møtet med den store organisasjonen Stian Jespersen er en av de ansatte i administrasjonen som holder innlegg på introduksjonskurset. Ny i jobb, noen nyutdannet og kanskje noen ny i Norge. I løpet av høsten har 121 nyansatte i Kanvas deltatt på introduksjonsseminar. Enkelte av deltagerne har vært noen få måneder eller uker på jobb, andre kun i få dager. Felles for dem er at de alle har møtt barnehagen de er ansatt i. Nå er de invitert på seminar for å bli introdusert for Kanvas som organisasjon, historien og verdiene og hvilke forventninger Kanvas har til dem som ansatte. Seminaret legger vekt på menneskesynet og læringsynet Kanvas har i den pedagogiske plattformen. Deltagerne blir også utfordret til å delta i diskusjoner om mange av de viktige verdiene Kanvas har bygget sin virksomhet rundt. For mange er det et møte med en stor organisasjon og ikke bare den ene barnehagen de jobber i. De opplever at de får en større vi-følelse, og et sterkere perspektiv på hvor viktig deres handlinger og valg er for å møte barna og foreldrene slik Kanvas ønsker. Leserinnlegg: LEKENS VIDUNDERLIGE VERDEN tekst og foto: Ingvild Svardal Kvamme, Pedagogisk leder i Haukedalsmyra Kanvas-barnehage Seniorpolitikk i Kanvas: Seniorseminar et viktig tiltak for å motivere flere til å bli lengre i arbeid Gry Husebø fra Psykologbistand holder foredrag. Seniorer som er definert til å være de med alder 50 + er en verdifull kompetanse som organisasjonen trenger. Kanvas ønsker en mangfoldig personalgruppe og for å få dette tilrettelegges det for dialog med den enkelte ansatte for å imøtekomme individuelle behov for utvikling og tilrettelegging. Dette er en del av forpliktelsen Kanvas som IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har. Målet for seniorpolitikken er at ansatte skal stå lenge i arbeid i Kanvas. Kanvas har derfor laget flere tiltak for å ivareta de eldste arbeidstakerne, ett av dem er å arrangere et seniorseminar. Seminaret gir informasjon om pensjon og AFP, øker kunnskapen rundt tema ergonomi, samt gi motivasjon til å stå i arbeid. For de som er over 60 år vil de forberedes til pensjonsalder, men samtidig gis motivasjon til å stå i arbeid. Kanvas samarbeider med Psykologbistand om innholdet i seminaret. I år var Gry Husebø, psykolog med særlig kunnskap om organisasjoner bidragsyter på seminaret. Deltagerne opplevde seminaret som nyttig og informativt. Det er formiddag i barnehagen. Leken er godt i gang når jeg kommer inn på avdelingen. Jeg velger meg et rom jeg vil være på. Jeg åpner døren og får umiddelbar respons fra glade barnefjes som sier hei Ingvild. Jeg lukker døren og setter meg ned på en stol og sier hei. Jeg får umiddelbart to barn i fanget som vil ha klem, tett fulgt av nummer tre. Uten at jeg helt vet hvordan det skjedde er jeg blitt en hest som står på alle fire på gulvet. Rytteren klatrer opp og det jobbes iherdig med å lage hodelag og leietau. Jeg er en hest og knegger godlynt til barna. De spør meg ikke om noe og behandler meg som om jeg skulle være en hest. De henvender seg bare til hverandre og når de sier noe til meg er det til meg som hest. For en unik mulighet til å finne ut noe om hvordan samspillet til disse barna er. Jeg er jo bare en hest, de vet jo ikke at jeg obser verer deres atferd der jeg står på alle fire og venter på å ta rytteren med på tur. Dialogen mellom barna flyter godt. Rytteren lurer på om ikke leietauet er ferdig snart? Jo da, straks svarer leieren. Et annet barn har fattet interesse for muligheten for en ridetur og spør om å få sitte på. Jo da, svarer rytteren det er helt i orden, for hesten er nok sterk nok til å klare to stykker! (Tusen takk til rytteren for det utsagnet.) Barn nummer to hopper opp på hestens rygg og så går turen rundt en runde før det blir byttet rytter før neste tur. Her får alle som har lyst lov til å være med å ri. Barna lytter til hverandre og inkluderer hverandre. Det blir en del runder på hesten, men den får også hvile når det er natt og blir servert mat og drikke. Hodelag og leietau ryker gang på gang, men tålmodige barnehender reparerer og reparerer. Enda et barn kommer til og spør om hun kan få sitte, hun har med seg Pingu. Rytteren svarer: Nei, du har jo Pingu, vi leker jo ikke akvarium heller. Det blir sagt på en helt tilforlatelig måte men jeg tenker at nå bør jeg kanskje si noe.? Heldigvis har jeg is i magen og venter litt. Etter å ha vært borte et lite øyeblikk kommer jenta inn igjen uten Pingu. Kan jeg være med nå da? spør hun. Ja! svarer rytteren og det blir enda en runde for hesten. Jeg tenker at ja, av og til kan vi være vel kjappe med å gå inn i situasjoner uten å vente på neste innspill og slik ødelegge for et samspill som egentlig viser stor grad av kompetanse hos de involverte. Barna kan vise oss så mye bare vi velger å være tilstede 100% der de er og ta inn over oss og reflektere rundt hva som egentlig skjer i leken. Vær et dyr, ta en rolle der du blir ledet av barnet/barna og kos deg, det er en vidunderlig verden vi kan gå inn i sammen på barnas premisser. Nevnte jeg forresten at hesten fikk navnet Maria Elisabeth? Et riktig flott hestenavn spør du meg

19 HOLDING OG KUNSTTERAPI OGSÅ ET PEDAGOGISK VIRKEMIDDEL Berit er en glad, kreativ jente på 6 år. Hun ordner det meste selv. Hun er en populær lekekamerat og finner stadig nye og kreative løsninger på hvilken retning leken skal ta. Av og til kan Berit bli skikkelig opprørt, tilsynelatende uten grunn. Hun blir helt fra seg, hun hyler og gråter, kaster seg ned på gulvet, sparker med beina og det er svært vanskelig å få kontakt med henne. I slike situasjoner nytter det ikke å prate med henne, hun lager så masse støy at det blir vanskelig også overfor de andre barna. av: marit grindvik Foto: marit grindvik Voksne skal hjelpe barn i vanskelige situasjoner ved at vi viser at vi tar ansvar. Marit Grindvik jobber som daglig leder i Breidablikk Kanvas-barnehage i Sandefjord. Dette er en tre-avdelings barnehage med barn fra 1-6 år. Hun har vært ansatt i Kanvas siden Ved siden av jobben utdanner hun seg til kunstog uttrykksterapeut i Malvik i Trondheim. Artikkelen er skrevet i forbindelse med studiet. Når barn sliter med følelsene sine og ikke klarer å uttrykke hva som er problemet, må voksne ta ansvaret for situasjonen. Da kan elementer fra holdingterapien i en kombinasjon med metoder fra kunstterapi være et svært nyttig redskap. HVA ER HOLDINGTERAPI? Holdingterapi er en terapeutisk prosess der foreldrene støttes i å insistere på å skape autentisk kontakt med barnet. Gjennom terapien formidles en gjensidig følelsesmessig prosess som har som mål å gjenoppbygge en tilknytning og autentisk kontakt mellom barn og foreldre ved at barnet blir fysisk holdt rundt. Det blir arbeidet med en etablering av øyekontakt, følelsesmessige uttrykk og avstemning, kroppskontakt og bruk av stemmen. Med dette gis det mulighet for at ofte sterke følelser kan gjennomleves i en nærværende og kjærlig atmosfære. Holdingterapi er i utgangspunktet en metode til behandling av tilknytningsforstyrrelser. Selve begrepet holding stammer fra D.Winnicott (1965) og omfatter: Fysisk å bli holdt, omsorg, pleie og empati med innlevelse i barnets behov. I dette ligger også de voksnes beskyttelse av barnet som har en sentral betydning. Holding er i følge definisjonen fra Nordisk forening for Holding terapi en følelsesmessig naturprosess der den voksne holder rundt barnet for å gi det nærvær, trøst og kontakt. (Psykolog Ulla Idorn). Den voksne overtar ansvaret for situasjonen og rommer barnet og dets følelser. DE GODE NOK FORELDRE De gode nok foreldre kan gi barnet kjærlighet, omsorg, pleie, beskyttelse, trygghet, trøst, empati, nærvær, interesse, bekreftelse, forutsigbarhet, pålitelighet og holding. Igjennom holding blir foreldrene container for og regulator av barnets følelser og hjelper barnet med å regulere, bearbeide og integrere fornemmelsen av lyst og ulyst, glede og angst. Etter hvert kan barnet internalisere representasjonene av foreldrenes kjærlighet som en del av Selvet. Skader i barnets utvikling oppstår hvis mor/far eller andre primære omsorgspersoner ikke har vært gode nok gjennom omsorg og empati, å leve seg inn i barnets behov og holde det. ( Psykolog Ulla Idorn) Ulla Idorn snakker om «den gode nok mor», her skriver jeg «de gode nok foreldre» HVA ER KUNSTTERAPI? Kunstterapi er i utgangspunktet en psykoterapeutisk metode der en bruker kreative uttrykksmåter som et bindeledd mellom klient og terapeut, eller mellom det bevisste og det ubevisste. Kunstterapien likestiller alle våre uttrykksformer og stiller opp der ordene ikke strekker til. Hvordan kan dette overføres til hverdagen i barnehagen? Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Personalet skal vise omsorg på en kjærlig måte, men vi kan ikke erstatte den kjærlighet som en mor og en far kan gi til sine barn. Barnehagen skal heller ikke drive terapeutisk virksomhet. Likevel mener jeg at vi kan bruke prinsipper fra holdingterapien i møte med barn som opplever at de ikke takler vanskelige situasjoner, som for eksempel denne historien jeg vil fortelle her: Berit ligger på gulvet i vindfanget, hun har tatt på seg yttertøyet og vil hjem. Hun hyler og gråter, sparker med beina og ville slett ikke snakke eller ha kontakt. Jeg setter meg på huk og prøver å få kontakt, men lykkes ikke. Så jeg løftet henne bestemt opp, i det jeg sier; nå løfter jeg deg opp og så bærer jeg deg inn på kontoret for jeg ønsker å ta deg bort fra denne situasjonen. Jeg viser Berit at jeg overtar ansvaret og det gjør jeg ved å være bestemt i bevegelsene samtidig som jeg sier hva jeg gjør og hvorfor. Jeg merker at Berit protesterer, hun hyler og gråter og kroppen hennes er stiv og stritter imot. Jeg sier at jeg merker at hun ikke vil være med og er tydelig på at det er greit at hun protesterer, men akkurat nå bestemmer jeg at slik skal det være. Jeg setter meg på en stol med Berit på fanget. Jeg sier at nå sitter du på fanget mitt inne på kontoret og jeg ser og hører at du gråter masse. Det er helt greit å gråte, Berit, jeg vil være her hele tiden og du kan gråte helt til du er ferdig. Etter hvert kjenner jeg at Berit slapper av i kroppen og gråten får en annen karakter, nå er gråten mer sår og litt stille. Jeg vugger henne forsiktig frem og tilbake. Etter hvert så sier jeg, nå så det ut som om du var veldig fortvilet og sint, var du det?. Berit nikker. Har du lyst til å fortelle meg hva som skjedde? Berit begynner å fortelle, ganske usammenhengende. Jeg forstår ikke hva hun prøver å fortelle meg så jeg sier: Jeg vil så gjerne forstå hva du forteller meg, men jeg greier det ikke for jeg var ikke der når det skjedde og så gråter du litt ennå. Men jeg vil så gjerne forstå, hva om jeg prøver å tegne samtidig med at du forklarer? Det vil Berit, og jeg tar frem papir og blyant. Så har vi en samtale der Berit forteller hvordan det hele var. Jeg passer hele tiden på å spørre Hva lekte dere? Hvem var med? Hva gjorde du da? Tenkte du noe? Sa du noe? Hva skjedde? Berit forteller at hun og to andre jenter hadde invitert fire barn på teater. Jentene sto på scenen og skulle vise en forestilling. Jeg tegner en scene med tre jenter på, jeg sier at jeg er ikke så god til å tegne mennesker og spør om det er greit at jeg tegner slike strekmennesker. Berit nikker. Så tegner jeg publikum en etter en, samtidig som jeg spør hvor de sitter. Berit forklarer hvor de var plassert. Jeg tegner og spør om det var slik det var og Berit nikker. Så forteller hun at når de var i gang med forestillingen så begynte publikum å tulle og le. Berit sier at hun ble sint, men lot være å si noe. Publikum fortsatte å tulle. Berit sier at hun fortsatt var sint på dem. Jeg synes de var så uhøflig når de lo og tullet når vi skulle har forestillin,g og da ble jeg veldig lei meg. Jeg sier at jeg kan godt forstå at hun ble sint når slikt skjer. Jeg vil støtte følelsen hennes og si at det er greit å bli sinna og lei seg når en opplever dette. Og så legger jeg til at det er faktisk slik at når en spiller teater og inviterer publikum, så kan man aldri vite hva de gjør og hvordan de vil oppføre seg. Det kan ikke vi bestemme. Berit ser på meg når jeg sier dette og jeg gjentar at slik er det faktisk. Berit fortsetter: Så tok den ene fra meg dukken som jeg skulle bruke i forestillingen. Da gikk jeg etter ham og ville ha den tilbake, men det fikk jeg ikke og da begynte jeg å gråte og da ville jeg hjem. Etter hvert hadde vi hele situasjonen på et bilde foran oss. Jeg spurte: Var det slik det var? Berit nikker og ser fornøyd ut. Jeg sier at det er jammen ikke rart at du ble fortvilet når det var slik det var. Vi snakker litt om dette og Berit forteller at slik er det ofte. Hun prøver å være høflig over for de andre barna og ikke si noe, men så plutselig så orker hun ikke mer. Jeg spør hvordan hun har det nå og hun sier at nå er det stille inne i henne. Jeg sier tusen takk for praten og at det var fint at hun viste meg hvordan det skjedde. Som jeg har påpekt tidligere så skal ikke vi som arbeider i barnehagen drive med noen form for terapi. Barnehagen skal være en organisasjon med fokus på utvikling og læring. Likevel er det elementer i holdingterapien og kunstterapien som er gode metoder i møte med barna. Voksne skal hjelpe barn i vanskelige situasjoner ved at vi viser at vi tar ansvar. Vi skal være en tydelig voksenperson som rommer barnets følelser og skape en trygg atmosfære der omsorg og empati står i fokus. Barn har ofte ikke alle ordene som skal til for å forklare seg. Da er det voksne sitt ansvar å hjelpe barna å finne andre måter å uttrykke seg på

20 kanvas-profilen: Samba De Carneiro Brasilianeren Micael Carneiro (29) var profesjonell fotballspiller i hjemlandet før han fant kjærligheten med en norsk kvinne og flyttet til Oslo. Kjærligheten til arbeidsplassen hans, Akersveien Kanvas-barnehage, er det heller ingen ting å si på: - Jeg har den beste jobben i verden, sier han til Streken. av: marit ødegaard Foto: marit ødegaard, akersveien kanvas-barnehage Micael flyttet til Norge med kjæresten Celine (29) som han traff da hun studerte i Brasil. Han prøvespilte blant annet for Moss og Ham-Kam før han ble skadet for drøye to år siden. Han trengte sårt en jobb, og siden han hadde studert idrettspedagogikk rettet mot barn, var barnehage et naturlig valg. Han troppet personlig opp med søknad i Akersveien, og har siden den gang vært en energifull og fargerik Kanvas er. - Det var vanskelig å få jobb i Norge fordi jeg ikke kunne norsk eller engelsk særlig godt. Jeg var i mange barnehager uten å få napp, men i Akersveien ble jeg heldigvis tatt i mot med åpne armer, sier Carneiro. Snakket barnespråk Micael meldte seg på norskkurs på kveldstid, og han forstod etter hvert nok til å kunne kommunisere med barna. - Jeg lærte mye av dem, og gjør det fortsatt, men språket mitt var nok en smule preget av førskolebarna i starten. Svigermor ertet meg litt med at jeg ordla meg slik som barna gjør, og at språket mitt hadde et barnslig preg. Se på meg når jeg snakker med deg! var en av frasene hun lo av at jeg stadig sa. Nå skjønner jeg det meste, men jeg har fortsatt problemer med å forstå vestlendinger, ler han. Ville tilbake til Kanvas Da arbeidstreningstiden han hadde fått gjennom NAV var over etter tre måneder, var det ingen ledige stillinger i barnehagen. I noen måneder jobbet Micael derfor i en kommunal barnehage i bydelen. Da det ble ledig assistentstilling i Akersveien var de ikke sene om å headhunte ham tilbake. Micael er alltid profesjonell i yrkesutøvelsen sin. Han er engasjert, kritisk og stiller spørsmål ved pedagogikken vi bedriver. Han krydrer sin seriøsitet med lekenhet, som han har fra fotballen, sier pedagogisk leder Sverre Haatveit i Akersveien. Brasiliansk barnehagehverdag Micael setter sitt preg på hverdagen i Akersveien, til glede for både store og små. Han er trener for barnehagens fotballag under Kanvas-festivalen og er hovedarrangør for de brasil ianske karnevalene i barnehagen. I fjor var hele huset pyntet, og vi serverte hawai-drinker og eksotisk frukt til barna. Det hele ble selvfølgelig toppet med brasilianske rytmer og dans, sier den kreative medarbeideren, som også er en habil sjonglør. I år har barna bygget en brasiliansk by av gjenbrukspapp. Det er viktig at du skriver at det er barna som har laget den, og ikke jeg eller de andre voksne, sier han. - Kanvas gir oss muligheter Micael synes det er positivt at Kanvas legger til rette for utvikling for sine ansatte. I Kanvas er det rom for å bli bedre. De oppfordrer oss til å utdanne oss til førskolelærere, sier Carneiro, som nå har begynt å tenke på høgskolestudier kombinert med deltidsjobb fra neste høst. I begynnelsen var jeg fornøyd med jobben min som assistent, og hadde ingen videre karriereplaner. Nå har jeg lyst til å ha mer innflytelse og til å bli en god leder, sier han. - Du skal ikke tilbake til fotballen da, spør vi? Micael trekker på skuldrene og drar på smilebåndet. Jeg kunne sikkert ha prøvd, beinet mitt er ganske bra nå. Men du vet, jeg begynner å bli gammel jeg er jo 29 år! Og dessuten har jeg nettopp blitt pappa. Nei, jeg blir nok i Kanvas jeg gleder meg nemlig til å gå på jobb hver eneste dag. jeg gleder meg nemlig til å gå på jobb hver eneste dag