KREATIV OMSORG YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KREATIV OMSORG YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 6-2006"

Transkript

1 YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR

2 KOMMENTAR INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE s 3: Berre ein liten blome s 4: Til alle som trenger et løft s 8: Humor og kunst gir nye erkjennelser s 11: Etikk hele dagen s 14: Hele livet i aktivitet s 18: Musikk et verktøy for helsearbeidere s 22: Musikk vekker minner s 24: Fabelaktige medarbeidere s 27: Litteraturtips Berre ein liten blome Helsepersonell har teke på seg ei krevjande rolle i jobben med å gje pasientar og hjelpetrengande best mogeleg medisinsk oppfølging og omsorg. Både forsking og mange konkrete røynsle syner at det ikkje er så vanskeleg som vi trur, å få til kreativ omsorg. Ofte er det lite som skal til, men resultatet er stort. Målet med dette temaheftet er å inspirere til ulike aktivitetar, og ikkje minst ønskjer vi at leiinga på institusjonar innan helse og eldreomsorg kan legge til rette for kreative idear og handlingar frå dei tilsette. Vi treng oppegåande leiarar som er tydelige på at etiske verdiar veg like tungt som økonomiske. Ein treng ikkje vere kunstnar eller musikar for å gje arbeidet med eldre eller fysisk- og psykisk sjuke eit løft i kvardagen. Mest handlar det om å møte den andre der ho er. Søren Kierkegaard sa det slik: «At man naar det i Sandhet skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynne der.» På institusjonar med ambisjonar om å sjå og legge til rette for heile menneske er det oppnådd gode resultat gjennom enkle tiltak. Når menneske med demens får høyre den musikken dei likar, vert dei både trygge og rolige. Folk med psykiske lidingar har fått eit nytt liv gjennom terapiformer som nyttar maling, song, musikk eller drama. Eldre på sjukeheimar og eldresenter har fått eit meir stimulerande og sosialt liv gjennom danse- og kulturtilstellingar. Psykodrama, kunst- og uttrykksterapi og musikkterapi er i ferd med å verte viktige metodar både i helsevesenet og i eldreomsorga. Desse profesjonane gjev viktig inspirasjon, men det viktigaste er kva den einskilde helsearbeidar gjer og kva dei overordna legg til rette for. Johnny Daugstad Postboks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo, tlf , faks Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad, Prosjektleder: Karin Svendsen. Illustrasjoner: Karl Gundersen. Dilemmaer: Siri Bøgh. Produksjon: Cox. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Kreativ omsorg treng ikkje vere så krevjande. Det er berre ein måte å tenkje på. Kva er det den einskilde har bruk for? Kva er det eg og kollegaene mine kan finne på? Det å ta med ein blome frå hagen og setje på nattbordet til Nils, kan vere ei stor gåve. Karen likar å bli lest for frå lokalavisa, og Jens elskar å danse. Alle er kreative, og dei fleste kan mykje dei ikkje har fått brukt i sin tradisjonelle og travle arbeidskvardag. Om ein berre kunne lyfte hovudet over rutinar og stressande kav, kunne det føre til store endringar for dei tilsette sitt arbeidsmiljø og ikkje minst eit betre livsinnhald for dei som treng omsorga. Kva er din ide? 3

3 Til alle som trenger et løft KULTURELLT MØTE- STED: Hver tirsdag kveld er Ammerudhjemmet i Oslo fremfor alt et kultursenter og lokalt møtested. Kulturelle opplevelser, fysisk aktivitet og nye venner gir tilværelsen et løft. Også mennesker som har mistet mye, kan kjenne at livet fremdeles har mye å gi. Tekst og foto: KARIN SVENDSEN Fredag formiddag må han velge om han skal være med på andakten eller vanngymnastikken. Eller som Kaare Hagmansen selv uttrykker det: Er det bedre at jeg sitter i kapellet og tenker på bassenget, enn at jeg ligger i vannet og tenker på Gud? Han får full støtte av presten når han velger svømmehallen. Aktivitet hver dag Jeg gleder meg hele uka til vanngymnastikken, forteller Hagmansen. Den spreke 92-åringen sparer ikke på kreftene i svømmebassenget. Det gjør han heller ikke når han begir seg ut på dansegolvet sammen med sin faste dansepartner Gerd Skiaker på tirsdagskvelden, eller når han deltar på noen av de andre aktivitetene som Ammerudhjemmet boog kultursenter kan tilby beboere og naboer. Ukekalenderen som er felles for hele huset, forteller om et mangfoldig aktivitetstilbud. I tillegg kommer alt det som skjer på den enkelte avdeling. Kulturtilbudet er basert på at hele mennesket skal aktiviseres, og at et helt menneske består av kropp, sjel og ånd. Og Hagmansen er langt fra den eneste som benytter seg av og gleder seg over alle mulighetene. På tvers Noen av kulturtilbudene på Ammerudhjemmet går ikke bare til beboerne, men også til resten av lokalbefolkningen i Groruddalen. Vi ønsker å gi noe til alle mennesker som trenger et løft, sier kulturlederen ved Ammerudhjemmet, Rolf Nicolaisen. Han legger vekt på ikke å dele folk inn i grupper, men i stedet utvikle kulturtilbud som appellerer til beboere, deres pårørende, utviklingshemmede og funksjonsfriske. På-tvers-arbeid kaller han det. Og synes det er fantastisk å se mennesker, som ofte ellers er henvist til hver sin bås, danne nettverk og gå på samme konsert og svinge seg etter samme musikk. Lokalt møtested Hver tirsdag kveld er Ammerudhjemmet i Oslo fremfor alt et kultursenter og lokalt møtested. Da kommer mellom 150 og 300 mennesker, de fleste utenfra, for å lytte til mer eller mindre kjente, men alltid habile, artister. Og ikke minst; de aller fleste lar seg friste ut på dansegolvet når Thorgrens eller andre spiller opp til dans. Lederen for kultur og nærmiljø er fornøyd med at terskelen for å oppsøke Ammerudhjemmet ikke lenger er så høy for de som bor utenfor. Mange gamle er redd for å havne i en getto når de flytter inn på et sjukehjem. Det opplever de heldigvis ikke her, sier Nicolaisen og forteller om en eldre beboer som hadde møtt sin tidligere nabo her en tirsdags kveld. Det er klart det gjør noe med beboernes selvfølelse å se at tidligere naboer kommer hit for å hygge seg. Og at de kan invitere venner og familie til sitt nye hjem for å høre Arve Tellefsen eller Lisa Stokke som er her i kveld. 4 5

4 Marga Gavroilova. Linda Svendsen. Eva Saltrøe Engebrigtsen. Helse i kultur At kultur er helsebringende, lever som en tverrfaglig overbevisning blant personalet og frivillige ved Ammerudhjemmet. Alle ansatte blir involvert i aktiviteter utover de rent pleiefaglige. Etter hvert som vi blir eldre, tømmes helsegryta vår, sier Nicolaisen. Tidligere var gryta fylt med både fysisk styrke og alt annet som en gang ga livsmot og -glede. Med årene mister de fleste av oss noen funksjoner, og vi mister familiemedlemmer og venner. Jo eldre vi blir, jo flere tap må vi gjennomleve. Men gode kulturelle og sosiale opplevelser gir et løft. Det er tydelig gjennom samtalene vi har med beboerne og besøkende. Etter en Elvis-kveld med Benny Borg var det en eldre dame som betrodde meg at dette var en opplevelse som hun kunne leve lenge på. Og vi vet jo at mange av dem som kommer innom her på tirsdagskvelden, går hjem igjen til et problematisk liv preget av savn og ensomhet. Da er det flott at de kommer hit og får påfyll, og at de kan se fram til neste tirsdag med nye artister og ny dans, synes kulturlederen ved Ammerudhjemmet. Frivillig innsats Kultur og frivillig arbeid går ifølge Nicolaisen hånd i hånd ved Ammerudhjemmet. Vi er helt avhengig av de frivillige for at våre beboere skal ha anledning til å komme ned i atriet og delta i dansen. Pleierne på avdelingen har sjelden anledning til å følge beboerne ned, og enda mindre til å være sammen med oss hele kvelden. Da er det godt at Ammerud er så godt integrert i ETISK DILEMMA DEN ENE PASIENTEN ELLER ALLE? På omsorgssenteret er tiden kommet for ukens kulturelle hovedinnslag. Den allsidige og muntre presten Solveig har satt av en time til en liten preken, samt underholdning med gitar og allsang. Det er trofast oppslutning om kulturkveldene, og mange er allerede på plass i dagligstuen en god time før Solveig skal gjøre sin entré. Du og din kollega Eva går inn for å stelle Gudrun. Hun er 79 år, har nylig hatt slag og er plaget av depresjoner. Gudrun har dyna halvveis over ansiktet, stemmen er monoton og hun klager over at hun aldri får besøk, at dattera ikke bryr seg om henne, og at hun har smerter i armen. Eva foreslår at du, som har ansvar for kulturkvelden, ber Solveig bruke noe av tiden sin denne kvelden til å besøke Gudrun. Du ser for deg den forventningsfulle og takknemlige gjengen i dagligstua, og nøler. Hva gjør du? lokalmiljøet og har så lange tradisjoner på frivillig innsats. Om lag femten frivillige kommer hver tirsdag for å hente beboere på avdelingene, rydde til dans, servere og være sammen med dem hele kvelden. Nye krefter Vi må slutte å si at vi ikke har tid til kultur, mener Eva Saltrøe Engebrigtsen, sjukepleier og fagansvarlig ved Ammerudhjemmet. Det er et lederansvar å rydde tid og rom for helsebringende aktiviteter, slår hun fast. Hennes erfaring fra Ammerud er at aktivitetene ikke tapper personalet for krefter, men tvert imot gjør arbeidsplassen mer spennende. Og ikke minst: Beboerne får det bedre når dagene fylles med muligheter og ikke bare et stort tomrom. Hun serverer gjerne ei solskinnshistorie for å illustrere at arbeidet går lettere for pleierne når beboerne får det bedre. Jeg kjente ei dame som var utrolig søt og blid hele dagen bortsett fra ved morgenstellet. Da satte hun seg alltid til motverge. Helt til en pleier kom på å spille opera for henne. Det viste seg at det var det som skulle til for at morgenstellet ble vendt fra konflikt til en trivelig og langt mer harmonisk stund. Mer spennende jobb Fagansvarlig ved Ammerud er overbevist om at alle har noe å by på. Og hvis de byr på mer enn det selvfølgelige, blir arbeidsplassen mer interessant. Plutselig ser du ikke bare en hjelpepleier, men også en hobbymaler eller amatørkonditor i kollegaen din. Men Saltrøe Engebrigtsen er fullt klar over at det ikke bare er å sette i gang og bruke alle sine talenter i jobben. Personalet trenger kompetanseheving for å ta i bruk andre sider ved seg selv enn de som tradisjonelt kommer fram. Derfor har Ammerudhjemmet og de fem andre sjukehjemmene til Kirkens Bymisjon i Oslo sammen opprettet en kulturarbeiderskole for de ansatte. Om lag 180 pleiere har gjennomført et fire dager langt kurs her. Meningsfylte aktiviteter Ammerudhjemmet har to ergoterapeuter og to fysioterapeuter i til sammen 3,5 stillinger. De kvalitetssikrer den fysiske stimulering på hver enkelt avdeling. I tillegg underviser de alle pleierne, og da spesielt fysiokontakten, på hver avdeling. Hver uke leder de fellestrimmen, drop in-treningen og vanngymnastikken for beboerne. Dagavdelingen er et tilbud til hjemmeboende eldre som ikke har mulighet til å bruke dagsenteret. Det fungerer som en forlengelse av ulike rehabiliteringsopplegg med vekt på sosialt samvær og meningsfulle aktiviteter, forteller ergoterapeut Linda Svendsen og fysioterapeut Marga Gavrailova. Livet har mer å by på Vi går på turer og underviser blant annet i aktiv livsførsel og ernæring. De som får dette tilbudet, har som regel nylig vært utsatt for funksjonstap. Vi hadde for eksempel ei dame her som hadde måttet amputere det ene beinet. Hun var svært fokusert på tapet, og fant lite å glede seg over. Etter en tid med ulike aktiviteter lærte hun å male på silke. De vakre silkeskjerfene hennes ble tegnet på at livet hadde mer å by på enn det beinet hun hadde mistet. Brukerne av dagavdelingen trenger også å knytte nye sosiale bånd. Det gjør de her, og de inviterer ofte hverandre. Dessuten prøver vi å forberede dem på tida som kommer etter at de er ferdige her for at de fortsatt skal ha et aktivt liv, sier Svendsen og Gavrailova. Og når de først har vært her og deltatt på fellesarrangementer, ser vi dem gjerne igjen på fellesturer og tirsdagskveldene. Kulturarbeiderskolen For å kunne lykkes i å etablere og utvikle et godt kultur- og frivillighetsarbeid, trengs kunnskap, eierskap og entusiasme fra medarbeiderne. Utdanning, trening og veiledning er avgjørende for å oppnå dette. Avdeling aldring og kultur i Kirkens Bymisjon har etablert sin egen Kulturarbeiderskole. Her formidles verdien av å integrere kultur-, frivillig- og nærmiljøarbeid i faglig tenkning og i arbeidshverdagen. Målet er å stimulere medarbeiderne til å se beboeren som et helt menneske. Kulturarbeiderskolen skal stimulere til et helhetlig møte mellom de ansatte og de eldre. Kulturarbeiderskolen består av fire samlinger på hver seks timer. Dette er et tverrfaglig tilbud som går til alle yrkesgrupper på en eldreinstitusjon. Kilde: Impulser Håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner Rune Aarbø Reinaas (red) Kirkens Bymisjon Oslo

5 Humor og kunst gir nye erkjennelser Kunst- og uttrykksterapi kan by på mange veier til ny innsikt og endring. Metoden bruker og styrker deltakernes kreative og sterke sider. Tekst: KARIN SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT Kjell Stapnes Johnsen. Britt Arnestad. Er det en bevegelse i kroppen din, «Espen»? Det er det. Espen kjenner etter før han hever seg opp på tå og strekker armene oppover. De sju andre deltakerne og de to terapeutene i ringen følger Espen i hans bevegelser. Terapeut Kjell Stapnes Johnsen sender oppgaven videre til nestemann i sirkelen. Utfordringen er å kjenne hvilken bevegelse kroppen har behov for, ikke hva hodet tror kroppen trenger, forklarer kunst- og uttrykksterapeuten. Faste rammer Denne eller liknende oppgaver blir gitt hver gang terapigruppa kommer sammen. En fast ettermiddag i uka, året rundt møtes åtte deltakere og to terapeuter. Gruppa har eksistert i snart ti år, men med jevnlige utskiftninger, for ingen av deltakerne er med i mer enn tre år. Møtene har en fast struktur, og de fysiske rammene er faste. Forutsigbarhet er alfa og omega for å skape trygghet og grunnlag for behandlingen, mener Kjell Stapnes Johnsen og Britt Arnestad. De er begge utdannet kunst- og uttrykksterapeuter etter utdanningen som henholdsvis psykiatrisk sjukepleier og fysioterapeut. Nå arbeider de ved Drammen DPS (Distriktspsykiatrisk senter). Det to timer lange møtet begynner gjerne med at alle ti sitter i en ring og lytter til musikk før terapeutene åpner for at deltakerne kan fortelle om hvor de nå befinner seg. Resten av tida styrer terapeutene i tråd med de behovene som kommer fram i løpet av denne kjente inngangen. Styrke det friske Kunst- og uttrykksterapi er en metode som gjør det mulig å arbeide på mange forskjellige måter. Deltakerne henter derfor informasjon, symptomer og styrke langs utallige veier. Og hver enkelt deltaker har sitt unike materiale å arbeide med. Om forutsigbarhet er aldri så viktig, er derfor uforutsigbarheten og variasjonene likevel store. Uansett hvilken uttrykksform vi velger, gir den informasjon både om symptomer og ressurser hos deltakeren. Vi fokuserer på og prøver alltid å styrke det friske, sier Stapnes Johnsen og Arnestad. For å forklare mangfoldigheten i terapiformen, gir de et eksempel. En bevegelse kan kanskje brukes for å lage et maleri. Deretter kan deltakerne skrive et dikt om bevegelsen eller maleriet. Diktet kan videre danne utgangspunkt for å skrive en fortelling, som i sin tur kan danne utgangspunkt for et skuespill. Spontanitet Terapeutenes repertoar er stort, og mange oppgaver gir rom for humor i tillegg til refleksjon og erkjennelse. Et eksempel på hvordan ukjente sider ved deltakerne kan komme fram, er å invitere til dialoger hvor det ikke er lov å si noe som er sant. To og to deltakere intervjuer hverandre, alle svar skal være blank løgn. Og det er lett å forestille seg at i denne type øvelse er det rikelig plass for lekenhet og spontanitet. Terapi skal være festlig, mener Stapnes Johnsen, og minner om at deltakerne arbeider hardt og bruker mye tid i gruppa. Men rollespillet hvor deltakerne konsekvens oppgir fiktive data, er ikke bare morsomt. Uansett hvor mye vi lyver, henter vi stoffet og informasjonen innenfra et sted. Derfor er svarene våre, på tross av alle løgnene, fulle av informasjon om hva som rører seg i oss og hvem vi er. 8 9

6 AKTUELL VITEN Omsorgsverdiene våre er ikke mer verdt enn den kraft vi gir dem, sier Marie Aakre. Kreftsjukepleieren insisterer på at hver eneste hjelper har ansvar for å følge hjertets stemme. Tekst: KARIN SVENDSEN Etikk hele dagen Trommer fram energi De aller fleste som kommer til DPS, trenger å få styrket evnen til kontakt med sine egne følelser. Sinne er for eksempel for mange en forbudt følelse, og dermed vanskelig å vedkjenne seg. Men en del av våre brukere har mye å være sint for. Når de ikke får utløp for det, setter følelsen seg som en verkebyll i kroppen, sier terapeutene. Fordi det er høye terskler for å komme i kontakt med en del følelser, jobber kunst- og uttykksgruppene ofte indirekte. Det kan være lettere å lage en figur som formidler mine følelser enn at jeg selv gjør det. For å redusere terskelen til å gi uttrykk for en følelse, er terapeutene tydelige på å akseptere det som kommer opp. For noen av deltakerne kan det være vanskelig for eksempel å innrømme trøtthet. De har kanskje strukket seg hele livet, og verken andre eller de selv har tillatt hvile. Som regel lar vi folk være der de er. Det er lov å være trøtt. Kanskje tilbyr vi en madrass slik at brukeren kan delta i en avslappende posisjon. Eller vi tar fram trommene og henter energi fra dem. Uansett anerkjenner vi at deltakeren har fått kontakt med følelsen av slitenheten. I blant kan det være et stort framskritt. Styrer selv Arnestad og Stapnes Johnsen anbefaler andre som arbeider med mennesker, til å ta i bruk ekspressive uttrykk. Men jeg tror ikke det er mulig å gjøre en god jobb uten utdanning, eller i hvert fall veiledning fra en som har tatt utdanning i kunst- og uttrykksterapi, sier Stapnes Johnsen. En terapeut får alltid en sterk posisjon i brukerens liv, og en skal trå varsomt for ikke å overskride noen grenser. Det handler blant annet om å evne å stille seg selv på vent. En ukyndig intervenerer gjerne for tidlig. En god terapeut er mer tålmodig og overlater mer av behandlingen til brukeren selv. Hver sin hverdag Deltakerne i enhver gruppe er vidt forskjellige. Variasjonene er omtrent like store som i verden utenfor. Noen har med seg en tung bagasje fra tidlig barndom, mens andre plutselig har kommet i en livskrise som de trenger hjelp til å komme seg ut av, forteller Arnestad. Slik gjenspeiler enhver gruppe mer eller mindre verden der ute. Og målet er at de gjennom terapien får hentet ut så mye av egen styrke at de etter en periode med kunst- og uttrykksterapi har det bedre også når de vandrer ut av DPS og utenfor de faste rammene der. Den hverdagen de går tilbake til, er svært forskjellig fra deltaker til deltaker. Noen lever i en familie og har fast jobb, mens andre skal klare å stå opp og stelle seg hver dag, helt alene. Uansett hvilken tilværelse de beveger seg i, håper og tror kunst- og uttrykksterapeutene at de etter en periode i terapi har fått med seg en ballast som gjør dem bedre rustet. Terapitimen avsluttes derfor med at deltakerne oppfordres til å kjenne etter hva de har hentet. Håpet er at deltakerne hver gang har funnet nye ressurser i seg selv, og at de er kommet ett skritt videre i arbeidet med å bruke sin egen styrke, sier Arnestad og Stapnes Johnsen. Tilstanden var forverret. Hun måtte komme ned på sjukehuset med en gang. En halv time seinere møtte hun en sjukepleiers hjelpeløse blikk og skjønte at hun hadde kommet for seint. Hun så på sin mor for siste gang før hun snudde og gikk tilbake gjennom korridoren og fant heisen. Nede i vestibylen passerte hun andre pleiere, pasienter og besøkende med et håpløst rop på mamma. Hun var 16 år og på vei hjem til to småsøstrer for å fortelle at mamma likevel ikke ville komme hjem igjen. Der og da kjente hun hvor grenseløs ensomheten kan være. Det er den dagen jeg tenker på mens jeg hører Marie Aakre. En gammel sorg blir igjen levende. Jeg blir trist, men også takknemlig for at det finnes mennesker med hennes innsikt og engasjement. Det viktige møtet Marie Aakre har mange brannfakler, og de kommer på løpende bånd når hun snakker til deltakerne på KrativOmsorg Jeg arbeider med etikk på heltid, forteller leder av Faglig etisk råd i Norsk Sykepleierforbund. Det gjør dere også, legger hun til og lar påstanden synke inn i forsamlingens 200 deltakere. Kreftsjukepleieren ved St. Olavs Hospital i Trondheim innprenter forsamlingen om at etikk utspiller seg i ethvert møte mellom mennesker. Og at det er i disse møtene vi forvalter verdier ikke bare økonomiske, men også etiske. De 200 helsearbeiderne blir oppfordret til å tenke over og kjenne etter hvilke verdier som er styrende på deres arbeidsplass og i deres hverdag på jobb. Er det noe utenfor deg selv, eller følger du hjertets stemme i møte med andre mennesker, spør hun, og minner om foredragets tittel Pengene eller livet: verdier og etikk i faresonen. Tydelige ledere De store yrkesgruppene innen helsesektoren har alle sine yrkesetiske regler. Det har også mange arbeidsplasser. Men om de bare henger pent innrammet på veggen, gjør de liten nytte. Det er en utfordring å forankre de etiske verdiene blant alle ansatte, sier Aakre. Bare da blir de verdifulle. Men for at de etiske verdiene skal bli forankret og få betydning i den praktiske omsorgen, må de ansatte snakke om sine felles verdier. En av mine brannfakler er tydelige ledere. Vi trenger mange flere av dem. Vi trenger normative ledere som er tydelige på at de etiske verdiene alltid er et aktuelt tema, og at de veier like tungt som de økonomiske verdiene. Hvordan gjør vi etikk? Alle som arbeider innen helsesektoren, har mange felles ord om helhetlig pleie, respekt for pasienten, medbestemmelse og likeverd. Men hvordan gjør vi det? Hvordan gjør vi respekt for en uteligger eller et annet menneske som er forskjellig fra oss, spør Aakre og nevner et eksempel fra sin egen praksis. Vi fikk inn en ung, narkoman mann. Han var 10 11

7 AKTUELL VITEN engstelig og svært urolig. Vi gjorde alle så godt vi kunne for å skape en hyggelig atmosfære rundt mannen. Men han svarte med aggressivitet da vi gjorde rent og pyntet med blomster og blonder på rommet hans. Han var ubegripelig avvisende. Helt til vi innredet rommet slik han, og ikke vi, kunne føle seg hjemme. Vi kuttet ut overdreven pynting og rengjøring, og vi erstattet senga med en madrass på golvet. Når han trengte noen å snakke med, kunne en av pleierne sette seg ned eller legge seg ved siden av ham. Slik falt han til ro. Omsorgens handlingsrom Helsevesenet trenger penger, men penger er ikke nok for å skape god omsorg. Marie Aakre mener vi bør øke vår etiske kapital, at vi skal strekke oss etter våre etiske mål. Alt kan ikke telles. Vi teller penger, men ikke alle verdier kan telles. På St. Olavs har de sjukeste pasientene 4,2 liggedøgn. Dette tallet skal ned i 3. Hva da med det etiske handlingsrommet og verdier som helhetlig omsorg og medbestemmelse? Kreftsjukepleieren avviser ikke økt effektivitet i helsesektoren. Men hun spør seg om vi bare skal måle timer, penger og liggedøgn eller om effektivitet også skal si noe om kvaliteten som blir levert. Barmhjertighet Ordet barmhjertighet var lenge ute av både sjukepleiernes og legenes yrkesetiske retningslinjer. Nå er ordet kommet tilbake. Men hvordan gjør vi barmhjertighet? Hvordan gjør vi empati? Aakres eget svar er at pleiere må involvere seg. Trå nær. Meld deg inn i de vanskelige situasjonene og føl med dem som har det vondt. Gi nærhet og trøst. Og blir det for tøft, må du få veiledning etterpå. For det å være menneske, er ikke å være autonom. Det er tvert imot å være avhengig av andre. Rom for sorgen Etter hennes vandring mellom muligheter, valg og dilemmaer på for eksempel en kreftavdeling, håper jeg at Marie Aakre og andre pleieres engasjement har bedret og fortsetter å bedre flest mulig avdelinger. Jeg spør meg selv: Er det slutt på at tausheten omslutter en døende mor og hennes barn. Er det noen som hjelper henne, lider med henne og følger henne ut av dette livet. Kan en mor som må forlate ungene sine i dag, være trygg på at andre voksne gir rom for barnas sorg og sinne. Og jeg spør meg selv: Ville vi tre søstrer vært mer harmoniske og mindre kompliserte om noen hadde sett vår lengsel. Kunne jeg selv vært en bedre tenåringsmor. Og hadde jeg selv møtt mennesker i nød på en bedre måte om noen hadde kommet meg i møte den dagen og dagene som fulgte. Men sånt kan ikke telles. KREATIVOMSORG 2006 Fagforbundet og LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har nylig arrangert en samling for helsepersonell fra hele landet. Et omfattende program med en rekke spennende innledere bidro til at deltakerne ble sittende igjen med mange nye inntrykk, og ikke minst ideer og forslag til innhold og utforming av egen arbeidsplass. Blant innlederne var foruten Marie Aakre, også lege og musikkterapeut Audun Myskja, designer Barbara Hagen, Mari Edvardsen med terapihunden XO, samt teaterregissør Elin Hassel Iversen, kreftsjukepleier Frøydis Høyem og seksjonssjef i Kreftforeningen, May Næss. 200 deltakere fordelt på fire grupper besøkte Montebello-senteret og Hospice Sangen. Støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, LHL og Fagforbundet har gitt muligheten til å gjennomføre KreativOmsorg. Fagforbundet, seksjon helse og sosial håper å gjennomføre en tilsvarende samling også neste år. ETISK DILEMMA KREVENDE TRAUME Du jobber som sjukepleier i hjemmetjenesten. Mot slutten av din travle arbeidsdag skal du opp til Oddvar, en jovial, gammel krigsseiler på 85 år, med medisiner. Etterpå venter et par pasienter til før dagens stafett er over. Alle oppgaver er nøye beskrevet og avtalt for hver pasient. Alle avvik skal meldes bestillerkontoret. Hos Oddvar stopper imidlertid tiden på et underlig vis opp for deg. Du låser deg inn som vanlig, men ansiktet som møter deg, er annerledes i dag. Det forteller om smerte og angst. Oddvar, som vanligvis klarer å holde både seg selv og leiligheten i en stand som han trives med, lukter nå av alkohol, og han sitter ubarbert og svett i en rotete stue. Datoen er 9 mai Nyhetsbildet de siste to dagene har vært dominert av 60-års jubileet for frigjøringen. Hva tenker du? Hva sier du? Hva gjør du? 12

8 AKTUELL VITEN Hele livet i aktivitet Det er aldri for sent å begynne med mosjon eller trening. Menneskekroppen blir tvert imot mer avhengig av aktivitet etter hvert som den eldes. Tekst: Astrid Bergland, førsteamanuensis ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo Mennesker er skapt for å bevege seg og å bli beveget, uansett alder. Aldring er en livslang prosess som innebærer kroppslige forandringer. Å leve betyr å legge liv til årene og år til livene. Hverdagslivet er det liv vi lever hver dag. Formålet med fysisk aktivitet er å støtte mennesket til å ta hånd om eget hverdagsliv og til å oppleve velvære. Fysisk aktivitet har gunstig effekt på mennesker uansett alder. Det er aldri for sent å begynne! Fysisk aktivitet har i seg selv ingen eller meget få bivirkninger hvis den foretaes med omtanke og tilpasses den enkelte. Selv om yngre individer kan få behov for gjenopptrening etter sykdom eller ulykker, stiger behovet for gjenopptrening med alderen, alene av den årsak at konsekvensene av sykdom og ulykker innebærer større påvirkning på fysiologi og funksjonsevne. Ikke dø pent brukt Eldre i sykehjem er skrøpelige. Skrøpelighet kjennetegnes av mange sykdommer, funksjonssvikt og liten reservekapasitet. Evans (1) påpeker at på grunn av den lave funksjonsstatusen og den høye forekomsten av kroniske sykdommer, er det ingen i befolkningen som har mer nytte av trening enn eldre. Ingen grunn til å dø pent brukt! Med alderen reduseres utholdenheten med ca en prosent pr år. Det er for øvrig stor variasjon. Denne reduksjonen er mindre hos fysisk aktive. Tilsvarende kan muskelstyrke bevares med aktivitet høyt opp i årene. At en som gammel har bevart god kondisjon og muskelstyrke, får konsekvenser for funksjonsevne og for hvordan en person kommer seg etter sykdom. Med andre ord og litt forenklet: Tren deg funksjonsmessig yngre! ETISK DILEMMA TIL DITT EGET BESTE Anna er 74 år, hun lider av diabetes, leddgikt og angina, og bor hjemme i sin egen leilighet. Hun har hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og blir kjørt til eldresenteret tre ganger i uken. Anna deltar ivrig på eldresenterets aktiviteter, da særlig håndarbeid, sosialt samvær og kortspill. Hun har problemer med å bevege seg for egen hjelp. Hjemmesykepleier Ida ser at hun har dårlig blodsirkulasjon i beina. Hun viser Anna hvordan hun kan bevege beina for å øke blodomløpet, og foreslår øvelser hun kan utføre selv, men disse ser ut til å prelle av på Anna. Ida tar kontakt med deg som leder av dagsenteret, og foreslår at du prøver å få Anna med i den nye trimgruppa som kommunefysioterapeuten har startet for bevegelseshemmede eldre. Anna har imidlertid «aldri likt gymnastikk», og «har slitt nok her i livet» med en anstrengende jobb som kokk på storkjøkken. Når du foreslår deltakelse i trimgruppa, møter du sterkt motstand hos Anna, ja, hun uteblir faktisk ved neste planlagte besøk på senteret. Hva tenker du? Hva gjør du? Aktivitet styrker psykisk helse Regelmessig fysisk aktivitet reduserer fysiologiske aldersforandringer, bidrar til mentalt velvære og hindrer funksjonshemning (2). Noen studier poengterer 14 15

9 AKTUELL VITEN at fysisk aktivitet spiller en viktig rolle for å mestre milde til moderate mentale funksjonsforstyrrelser, spesielt angst og depresjon (3). Paluska & Schwenk (3) peker på at fysisk aktivitet ved mental uhelse er en viktig behandlingsform som er for lite brukt sammenlignet med farmakologisk behandling og psykoterapi. Mennesker med mentale helseproblemer utgjør en viktig gruppe hvor fysisk inaktivitet kan bidra til økt sykelighet og økt forbruk av helsetjenester (3). Analyser viser at klinisk deprimerte menn og kvinner i alle aldersgrupper får redusert sine depressive symptomer ved trening (4, 5). Studier viser at økt fysisk aktivitet reduserer depresjon (6-9). Styrketrening reduser depressive symptomer og øker tillit til egen mestring (10, 11). Reduksjon av depressive symptomer og økt tillit til egen mestring har positiv effekt på funksjonen (12). Valg av fysisk aktivitet for å bedre psykisk helse Når man skal trene med eldre mennesker, er det spesielt viktig å finne fram til metoder som er akseptable for dem, som oppleves som meningsfulle og morsomme. Aktiviteter som kan gjøres innendørs, og som ikke krever mye verken for treneren eller pasientene, er å foretrekke. Studier i norske sykehjem har vist at det lar seg gjennomføre å aktivisere pasienter i minst en halv time hver dag i sykehjem. King (13) peker på tre faktorer av betydning for eldres deltagelse i fysisk aktivitet: 1) personlige karakteristika 2) programmet 3) omgivelsene. Programmet må ha en sosial komponent (13). Et problem med å bruke fysisk trening som tiltak for depresjon, er motivasjon til å fullføre de første treningsøktene (14). Til tross for den positive effekten av å være aktiv, er det ikke lett å få de eldste til å bli mer aktive og forbli aktive (15). Eldre som har deltatt i et treningsprogram, faller ofte tilbake til inaktive vaner etter at programmet er avsluttet (16,17). Halvparten av de som starter med et fysisk aktivitetsprogram, slutter med programmet innen de første seks månedene uavhengig av hvilken aktivitet som velges (18). Valg av treningsmetoder Netz and Wu (19) viser til at utholdenhetstrening er best, fulgt av styrketrening, med hensyn til effekt på psykologisk velbefinnende. Paluska og Schwenk (3) viser til at et daglig treningsprogram av moderat intensivitet er like effektivt i å forbedre generell helse som program med høy intensivitet. Siden mange med mentale problemer misliker trening av høy intensivitet, anbefales trening 30 minutter daglig av moderat intensivitet de fleste ukedagene for å få bedre oppfølging underveis og for at vedkommende fortsetter på egen hånd etter programslutt. Både trening av utholdenhet, styrke og fleksibilitet er sentralt. Ifølge Meyer og Brooks (20) har utholdenhetstrening god effekt på depressive symptomer. Det betyr at pasientene skal ha gangtrening ute eller inne, hvis mulig i trapp hver dag, evt. reise og sette seg fra stol og lignende. Forskning viser at gange er den mest populære fysiske aktiviteten for eldre over 60 år (21). Lautenschlager et al. (21) anbefaler i tillegg balansetrening, styrketrening og bevegelsestrening. Trening av moderat grad (60 prosent av maksimal puls) synes å være det mest gunstige for å bedre stemningsleie (22, 23). Aktiviteten kan derfor være rask gange. De fleste kan fortsatt konversere i denne hastigheten uten å miste pusten. Tjue minutter gange er tilstrekkelig til å bedre stemningsleie i to undersøkelser (24). Hyppig trening gjør at intensiteten kan være lavere, for eksempel er to til fire ganger per uke gunstig (20). Den første uken skal man være overbærende dersom noen ikke klarer å følge opp treningen for å sikre at pasientene følger opp senere. En treningsøkt kan erstattes med en spasertur. Gruppetrening anbefales for mennesker som er deprimert. Den viktigste begrunnelse for trening er å bidra til å opprettholde funksjon og en følelse av velvære hos beboerne. Øvelsesprogram bør ha basiskomponenter av fysisk form presentert i tabell 1. TABELL 1. SENTRALE KOMPONENTER I ØVELSESPROGRAM FOR ELDRE I SYKEHJEM (23-25) ØVELSESKOMPONENT Oppvarming Styrketrening Trening av balanse og koordinasjon Øvelser i vektbærende stilling Utholdenhetstrening Bevegelighetstrening REFERANSER GJENNOMFØRING 1. Evans WJ. Exercise training: guidelines for the elderly. Med Sci Sports Exerc 1999; 31: Singh Fiatrone MA, Exercise and aging. Clinics in Geriatric Medicine 2004; 20: Paluska SA, Schwenk TL. Physical Activity and Mental Health. Sports Med 2000; North TC, McCullagh P, Tran ZV. Effect of exercise on depression. Exerc Sport Sci Rev 1990; 18: Craft LL, Landers DM. The effect of exercise on clinical depression: a metaanalysis. Med Sci Sports Exerc 1998; 30 Suppl5: S Ruuskanen JM, Ruppila I. Physical activity and psychological well-being among people aged 65 to 84 years. Age Ageing 1995; 24: Hassmen PN, Koivula N, Uutela A. Physical exercise and psychological wellbeing: a population study in Finland Prev Med 2000; 30: Mather AS. Effects of exercise on depressive symptoms in older adults with poorly responsive depressive disorders. Br Journal Psychiatry 2002; 180: Biddle S, Faulkner G. Psychological and social benefits of physical activity. In Active Aging (edited by KM Chan, W Chodzko W Frontera and A Parker) s Hong Kong Loppincott, Williams & Wilkins, Singh N, Fiatarone Singh M. Exercise and depression in the older adult. Nutr Clin Care 2000; 3: Singh N, Clements K, Fiatarone Singh M. The efficacy of exercise as a long-term antidepressant in the elderly: a randomized controlled trial. J Gerontol: Med Sci 2001; 56A:M Laukkanen P, Era P, Heikkinen R-L, Suutama T, Kauppinen M, Heikkinen E. factors related to carrying out everyday activities among people aged 80. Aging Clin Exp Res 1994; 6: King A C(2001). Intervention to promote physical activity by older adults. Gerontology 2001; 56A: Varighet minutter. Inkludere bruk av store muskelgrupper og starte langsomt. Fokus på store muskelgrupper. Bruke tyngdekraft, strikk av forskjellig tykkelse og elastisitet eller vektmansjetter som motstand. Gjennomføre repetisjoner av hver øvelse. Beregn flere uker for tilvenning. Når 15 repetisjoner utføres med letthet, øker motstanden. Tren i ulike stillinger og på ulike bevegelser. Balansen utfordres gjennom å strekke seg, forflytte seg, skifte retning og tempo på bevegelser, lukke øynene, og gjennom å sitte/stå/gå på mykt underlag og forsere hindringer. Tren på å gjenvinne og å opprettholde balansen. Finn stillinger hvor personen tar helt eller delvis vekt gjennom de lange rørknokler i kroppen. Gange og lignende Opprettholdelse av bevegelighet ved å bevege gjennom hele bevegelsesbanen. Økning i bevegelsesutslag ved systematiske tøyninger over tid. 14. Kjellman B. Indikatoiner finns för astt fysisk aktivitet har terapeutisk effekt vid depression. Läkartidningen 2005; 102: Resnick B og Spilbring AM. The factors that influence exercise behaviour in older adults. Journal of Gerontological Nursing, 2000;26: Robinson JI, Roger MA. Adherence to exercise programmes: reommendations. Sport Med 1994; 17: Rhodes RE.;Martin AD, Taunton JE, et al. Factors associated with exercise adherence among older adults: an individual perspective. Sport Med 1999; 28: Yeung RR. The acute effects of exercise on mood state. J Psychosom Res 1996; 2: Netz Y, Wu M-J Becker BJ, Tenenbaum G. Physical activity and psychological well-being in advanced age: A meta-analysis of interventoin studies. Psychology and Aging 2005; 20: Meyer T, Broocks A. Therapeutic Impact of Exercise on Psychiatric Diseases. Sport Med 2000; 30: Lautenschlager NT, Almeida OP, Flicker L, Janca A. Can physical acitivity improve health in mental health of older. Annals of General Hospital Psychiatry, 2004: Tate AK, Petruzzello SJ. Varying the intensity of acute exercise: implicatyions for change in affect. J Sports Med Phys Fitness 1995; 35: Slentz CA, Duscha BD, Johnson JL. Effects of the amount of exercise on body weight, body composition, and measures of central obesity: STRRIDE a randomized controlled study. Arch Intern Med 2004; 164: Hansen CJ, Stevens LC, Coast JR. Exercise duration and mood state: how much is enough to feel better? Health Psychol. 2001; 20: Pollock ML, Graves JE, Swart DL et al.. Excercise training and prescription for the elderly. South Med J 1994, 87: S Skelton DA, Beyer N. Exercise and injury prevention in older people. Scand J Med Sports 2003; 13: Helbostad JL. Fysisk trening av sykehjemsbeboere- har det noen hensikt? Tidsskr Nor Lægeforen 2005;

10 AKTUELL VITEN Musikk et verktøy for helsearbeidere Jeg har nå arbeidet i flere år med tilpasning av musikktiltak på sykehjem, og går aldri trett av å se hvordan musikk kan hjelpe de eldre med å finne livskraft og lindring. Av AUDUN MYSKJA, overlege og prosjektleder La oss hoppe inn i en typisk musikkstund: Det er fortsatt sol ute, selv om august er i ferd med å bli erstattet av september, med det første stramme høstdraget i lufta. De beboerne som ikke klarer å stabbe seg ut med en pleier eller en stokk i hånda, er blitt trillet ut i rullestoler, og sitter og venter på at Anders skal komme ut med sitt portable keyboard. I dag er kulturleder og musiker Anders Rogg litt sent ute, og jeg setter beboerne i gang: Har dere lyst på en sang? «Jaa», kommer det fra åtte-ti struper. Sangen er de blitt vant til på Vålerenga, og den er blitt sikringskost. Sangstundene forventer de, og de klager når sangtimene blir borte. «Nå er`e lenge siden du har vært og sunget. Ka`kke du komme og ta en sang snart`a», hører jeg ofte når jeg går forbi beboere i korridorene. «Liker dere å synge?» spør jeg. «Uten musikken, da ville vi dø, da,» sier Gunda. Hun sitter og vogger i stolen. Anders har ikke kommet enda. I ventetiden tar vi et impromptu jeg gikk en tur på stien. Ingen av dem som er kommet ut, er såpass til bens at de kan reise seg og danse, men de livner til ved hvert ko-ko. En av dem er kommet i godlune og vil ha en klem. «Sang er bra, men vi må få en klem, så vi ikke glemmer vårs», kommer det. Et interessant bidrag til debatten om hva som framkaller utvikling av redusert hukommelse og demens. Men nå kommer Anders. Han har spilt for alle typer forsamlinger og vet at nøkkelen til en vellykket sangstund er å ta podiet, være tydelig og fange alles oppmerksomhet fra første stund. Og han lykkes, med kraftige rytmiske akkorder som uvilkårlige setter rytmefoten i gang: Trampa på gassen og lätta anker sett innunder pannan fyr med svällande sägel og fyllda tanker drar vi ut på eventyr. Og ut på eventyr drar vi. I musikkstunden kan vi uten hindringer dra til Amsterdam, der tulipanene blomstrer når det går mot vår, til Capri, der jeg så henne komme, til barndommens Nord-Norge, der vi kan gjenoppleve Nordlandsnetter. De kommer på rekke og rad. Fysioterapeuten marsjerer hemningsløst med overtydelige armer og bein for å få de eldre med. Og lykkes over all rimelig forventning. De fleste blir sittende foreløpig. Men hender slår mot hverandre i rimelig god takt, og det rykker i dansefoten. Pleierne har mange å se til og må fordele seg nøye mellom posten og musikkstunden. Det er ofte de dårligste beboerne som ikke er med. De tolv beboerne som er med i dag, er en rimelig sammensveiset gruppe som stort sett omfatter de fysisk og emosjonelt mest aktive beboerne. Men rullestolene trilles også inn. Det levde livet, personligheten, trer fram. Pleierne sier at noe av det de verdsetter mest med musikkstunden, er at de skjønner mer av den enkelte beboer: Hvem de er, hvordan de har blitt slik de er, hvilke krefter som har formet dem. Denne forståelsen hjelper dem også til å roe dem i kritiske situasjoner og gi hver enkelt beboer det som trengs. Hjørdis er en av de nyeste i avdelingen, en nordlending med store drømmende øyne og en slank kropp med mye sevje i behold. Hun er der når jeg byr henne opp og føyer seg mykt og elegant etter mine klumsete dansetrinn, skolert i alle former for fridans, men ikke vals eller foxtrot. Det er derimot Hjørdis. Hodet svikter, språket svikter, men kroppen husker 18

11 AKTUELL VITEN og mestrer. Når kodene for ferdigheter blir vekket av minner og positive følelser. Dette er musikkens hemmelighet. Dørene til Hjørdis liv åpnes på vid vegg i denne dansen. Strø noen roser på den vei du vandrer. Hjørdis gir meg et forsiktig smil. Kanskje har jeg strødd noen roser på hennes vei ved å gjenoppvekke i denne stunden alt det hun hadde da hun var på høyden. Rikdommen i hennes liv, slik det folder seg ut i disse få minuttene der tiden står stille. Hjørdis strør i alle fall noen roser på min vei. Men vær forsiktig, hun holder god avstand og holder grensene. Der Hjørdis er ærbar og forsiktig innenfor mann/ kvinne-spillet, er imidlertid Gunhild et råskinn. 92 år og den eneste tippoldemoren på huset. Nett, sirlig og verdig. Men det mest hemningsløst flørtende blikk jeg i mine levedager kan erindre å ha møtt. Filmstjerner og supermodeller bør sette seg på skolebenken på demensavdelingen ved VBS. Jeg blir mo i knærne og må se vekk. Gunhild har noe som nesten er gått tapt i vår moderne, sexfikserte tidsalder: Evnen til å betjene den urgamle dansen mellom mann og kvinne; det skjelmske blikket, glimtet i øynene, et lite kast med nakken antydningens kunst. Avstanden bevares. Gunhild kan denne kommunikasjonen, like godt som hun fortsatt kan danse alt fra vals via foxtrot til swing. Er dette blant de elementene som holder henne forbløffende ung og vital? Olga smiler og tramper takten. Hun klarer ikke lenger reise seg, men den ene foten som har førlighet, gir klar beskjed om at musikken faller i smak. På fint fagspråk heter denne automatiske fottrampingen spinothalamisk refleks. Det vet ikke Olga, men kroppen hennes vet det: her er det en rytme som tar tak i meg, som gjør noe med meg. Smilet kommer fram, sevjen stiger, noe som har sovnet hen, våkner til liv igjen. Sangen og musikken sitter i kroppene våre, lenge etter at vårt sårbare intellekt må gi tapt. Her når vi et universelt språk. Hilmar er dypt dement, men når Anders trår til med Millom bakkar og berg er kløften mellom oss borte. Både Hilmar og jeg har vår gener i det forblåste, forslitte ytre Vestland, der nordmannen hev funne sin heim i tusentalls år. Vi forenes i en felles arv et øyeblikk, der følelser og bilder vekkes av de kjente strofene. Jeg vet ikke om den avsluttende linjen kan han ingen stad venare sjå vekker de samme bilder i Hilmar som i mitt eget indre. Men det sjeldne smilet som vokser langsomt fram fra hans vanlige forvirrede uttrykk, er et tydelig tegn på at den kjente sangen og fellesskapet rundt den, har fremkalt det som ifølge den avdøde demensguruen Tom Kitwood er det viktigste målet for all demensomsorg: Velvære. Kan ikke mye av det musikken gir oss, også sammenfattes i dette ordet? Musikk kan hjelpe oss ut av hjelpeløsheten. Musikk kan fylle oss og tømme oss, rense oss og bygge oss. De senere århundrer i vår kultur har musikk og medisinsk behandling i stor grad vært atskilt. Mye tyder på at musikken er på vei inn som støttebehandling, som et enkelt og tilgjengelig verktøy som kan brukes ved de fleste plager, som er billig, enkelte å ta i bruk, og har lite bivirkninger. Som alle andre tiltak må det tilpasses den enkelte. Når vi snakker om næring, tenker vi ofte på mat. Det vi ikke alltid tenker på, er at nyere forskning har vist hvor stor grad av stimulering våre sanser trenger for å være sunne og fungere optimalt. Musikk kan være næring for våre sanser og på sin måte være like viktige for oss som mange av kostens elementer. Kan vi se på musikk som et næringstilskudd for sinnet? Musikk og legekunst har sterke forbindelseslinjer gjennom de fleste tider og kulturer. Den dag i dag bruker medisinmenn og sjamaner kloden rundt sang og rytme for å helbrede. Mange kjenner og bruker akupunktur. Men ikke alle er klar at akupunkturen var del av en helbredelsesfilosofi som var bygd på musikalske prinsipper, og at akupunkturen også var bygd opp på en musikalsk tankegang. I vår egen kultur var antikkens filosofi gjennomsyret av tanker om musikkens terapeutiske betydning. Pytagoras bygde til dels sine matematiske prinsipper på antagelsen av et musikosmos, der alle proporsjoner i universet var bygd på musikalske lover. Dette gjaldt også mennesket: Pytagoras mente at våre kropper og sinn var bygd etter harmoniske musikalske lover. Et disharmonisk liv kunne bidra til sykdom og forstyrrelser Å tilføre harmoniske klanger kunne føre til harmonisering som igjen ville gi helbredelse av kropp og sinn. I helsevesenet har musikk vist seg effektiv ved behandling av akutte og kroniske smerter. På operasjonsavdelingen har det vist seg at bruken av musikk kan gi ro og trygghet, og i et større tysk materiale ble bruken av beroligende medisiner både før, under og etter operasjonen betraktelig redusert når man fikk spille musikk før, under og etter operasjonen. Sannsynligvis kan musikken bryte den onde sirkelen ved en stressrespons under et sykehusopphold, knyttet til angst, utrygghet, hjelpeløshet. Til dels kan musikk gi distraksjon, oppheve tidsfølelsen og gi tilgang til andre bevissthetstilstander. Musikkens lindring kan være knyttet til indre bilder som igjen påvirker immunsystemet. Vi vet stadig mer om hva som virker i musikken og hva som påvirker oss: De senere års hjerneforskning har vist at musikk stimulerer hjernen på en allsidig måte, og dette gjelder i særlig grad sang. Dette kan utnyttes ved rehabiliteringen av hjerneslagrammede: Språksenteret er sårbart, og man kan lett tape språk selv om man fortsatt forstår mye av det andre sier. Man kan da trene seg opp til å synge beskjeder man ikke klarer å si med vanlige setninger. På denne måten kan man hente inn igjen språket mye raskere. To spennende arenaer der musikken kan gjøre en særlig stor forskjell, er sannsynligvis støttebehandling av Parkinsonpasienter og eldreomsorg, spesielt demensomsorg. Arve har hatt Parkinson i over 15 år. Han har mye smerter og er for stiv til å ha noe glede av å bevege kroppen. Han går med trippende gange, og hans maskeansikt skjuler de vanskelige følelsene han sliter med. Når jeg treffer ham, har han vansker med å komme seg opp av stolen og gruer seg til de klumsete, stive, trippende skrittene over gulvet. Medisinene gir store bivirkninger, og han lurer seg ofte til å ta mindre av medisinene enn det legen har foreskrevet. Han hadde en operasjon som var vellykket en tid, men nå er plagen tilbake på samme nivå. Jeg har lært en teknikk som er utviklet ved Colorado State University for å hjelpe disse pasientene. Jeg kartlegger hans gangfunksjon, undersøker gangrytmen hans, finner en rytme som ville være ideell for å stimulere hans hjerne og kropp. Denne rytmen kombinerer jeg med musikk som han liker godt. Han får høre dette i høretelefoner der han går over gulvet. Jeg skulle ønske du var til stede når musikken begynner å ta tak i kroppen. Rytmen ser ut til å ta over, for Arve faller inn i en rytmisk fin gange i takt med musikken. Ikke rart at Napoleon med sin hær er yndlingssangen som alltid blir spilt på Parkinsonforeningens årsmøter. Her er det rytmen som gjelder. Forskjellige elementer i musikk kan nå oss, peile oss vekk fra plagene og problemene og gi kontakt med andre sider av oss selv. Vitenskapelig dokumentasjon på musikkens virkning er blitt betydelig styrket de senere år. Den viktigste oppgaven er derfor per i dag heller å utvikle enkle metoder som fungerer i praksis og lar seg innlemme i en klinisk hverdag. De senere årene har jeg derfor arbeidet med å utvikle metoder som vanlige helsearbeidere uten musikkutdanning kan ta i bruk i helsevesenet, særlig på sykehjem. Det viktigste budskapet er at det nytter. Sang og musikk kan være del av en kvalitetsheving i arbeidet med de eldste og sykeste. Musikk kan lette mobiliseringen av en bevegelseshemmet beboer, lette sinnsstemningen hos en depressiv enkemann, eller roe en forvirret person med demens som har mistet orienteringsevne og holdepunkter. Musikken er ikke et mål i seg selv, men terapeutisk bruk av sang og musikk gir deg et ekstra verktøy som kan gi flere av de stjernestundene som motiverer oss til å yte det lille ekstra som gir et løft, både til de mennesker vi søker å hjelpe, og til oss selv

12 Musikk vekker minner Blant beboerne på Sofienbergsenteret er det oppstått en ny tradisjon. Hver tirsdag samles beboere og pleiere til en times sangstund sammen med musikkterapeut Kirsten Grønn. Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK SUNDT Sofienbergsenteret står i musikkens tegn, det blir klart allerede fra inngangspartiet: Myke pianotoner triller ut fra dagligstuen. Oppe i sjette avdeling har et titalls mennesker samlet seg til en time med glade rytmer og allsang. Musikkterapeut Kirsten Grønn synger og akkompagnerer på gitar. Beboere og pleiere bruker rytmeinstrumenter, og egen stemme, etter beste evne. Jeg turte ikke synge med i begynnelsen. Da jeg gikk på skolen, sa sanglæreren min at jeg kunne gå på gangen og synge, forteller Aslaug Torsteinsen, en av beboerne. Men Kirsten fortalte meg at alt jeg MUSIKKTERAPI Musikkterapeuter arbeider mye i institusjoner. Brukergruppen er spesielt barn og eldre, samt mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Terapeuten stimulerer brukerne til å hente frem egne ressurser. Barn hjelpes også til å konsentrere seg ved hjelp av musikken. Musikkterapistudiet tas som en del av en treårig bachelor innen musikk og helse. Det er også mulig å fordype seg med en to-årig mastergrad. Mange musikkterapeuter har tilleggsutdannelse innen pedagogikk eller psykologi. Utdannelsen kan tas ved Norges Musikkhøgskole eller ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. PROSJEKTET Prosjektet Individualisert musikk i eldreomsorgen, ledet av Audun Myskja, var et treårig prosjekt som begynte i år Prosjektet ble gjennomført på tre sykehjem: Sofienberg, Vålrengen og St. Hallvard. Pleiere og annet støtteapparat fikk opplæring i systematisk bruk av sang og musikk. Som en følge av prosjektet får hver ny beboer ved Sofienberg sykehjem nå hjelp til å fylle ut et preferanseskjema for hva slags musikk de liker best. Beboerens musikksmak tas hensyn til, og brukes bevisst for å berolige eller oppmuntre pasienten. De fleste pleierne bruker nå sang og musikk aktivt i hverdagen, også når musikkterapeuten ikke er til stede. behøvde å gjøre, var å legge stemmen litt dypere. Nå synes jeg det er deilig å synge. Aslaug er fast deltaker på de ukentlige møtene, og i likhet med avdelingssykepleier Mette Thilesen gleder hun seg over tiltaket. Prosjekt Det hele begynte med et treårig prosjekt i 2002, forteller Thilesen. Vi begynte å bruke sang og musikk systematisk, og erfarte raskt at trivselen økte. Spesielt tydelig var det at musikk kan brukes både til å roe ned og til å muntre opp. Nå hender det at pleiere synger en trall for å motivere deprimerte beboere til å stå opp om morgenen. Det å synge skaper glede, forklarer Thilesen. Beboerne opplever mestring; de synes det er fint når de husker teksten til en kjær, gammel sang. Ikke minst er det hyggelig å gjøre noe sammen, å oppleve et fellesskap mellom pleiere og beboere. Sofienbergsenteret var så fornøyd med resultatene av prosjektet at de ansatte Kirsten Grønn i tjue prosent stilling. Hun kommer innom hver tirsdag, og holder musikkstund på hver avdeling. Musikk kan bringe oss i kontakt med oss selv, mener Grønn. Disse menneskene bærer et helt liv inni seg. Sangen kan hjelpe dem til å hente frem minnene, og de blir satt i bevegelse emosjonelt. Det hender ikke sjelden at beboerne feller noen tårer under seansen. Pleierne deltar På sjette avdeling er stemningen blitt munter. Noen fargerike ballonger er hentet frem, og mens Grønn synger, sender beboerne ballongene mellom seg. Dette er ikke det eneste eksempelet på at musikk gjør det morsommere og enklere å trimme: Avdelingen har også begynt med sittedans en gang i uken. Alle pleierne deltar i de kreative aktivitetene. Det er viktig, mener avdelingssykepleier Nina Christensen. Det gjør aktivitetene ekstra sosiale, og vi har erfart at flere beboere ønsker og tør å være med når pleierne deltar. Fristund Spesielt for pasientene med demens er terapien vellykket. De får en fristund, sier Grønn. Mange av dem har problemer med angst og depresjon, men jeg ser at de blir påvirket av musikken. Alt i alt er det tydelig at musikkterapien gjør hverdagen bedre for de eldre, og det er jo nettopp det som er hensikten. VELKLANG: Terapeut Kirsten Grønn deler et musikalsk øyeblikk med beboerne

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016 Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage 2015/2016 Jeg og de andre, Juleforberedelser, Eventyr og fortellinger, Motorisk utelek. Revidert 4. juni 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2

Detaljer