På vei mot målet BARNEHAGE: Med ny kunnskap og kompetanse vil Drammen kommune skape «Norges beste barnehager». Side 6-11

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No4. Desember 2014 BARNEHAGE: På vei mot målet Med ny kunnskap og kompetanse vil Drammen kommune skape «Norges beste barnehager». Side 6-11

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 38/2014 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 6 Redaktør Sissel Ambjør sissel.ambjor@ks.no Telefon: På vei mot målet Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll ida.grottvik.slettevoll@ks.no Telefon: Monica Wegling, KS FoU monica.wegling@ks.no Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget grete.tjonneland@kommuneforlaget.no Telefon: Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 10 Nøkkelen er språk Når lærlingene uteblir 24 Nye muligheter for nødetatene Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS stale@crop.no Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf bestilling@kommuneforlaget.no Adresseendring for abonnenter meldes til: bestilling@kommuneforlaget.no ISSN: Leder Aktuelt Barnehage: På vei mot målet Nøkkelen er språk Intervjuet: Politiker i to verdener KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Når lærlingene uteblir Lokale samarbeidsavtaler Nye muligheter for nødetatene Kommuneforlaget: Nye muligheter for analyser KS Agenda Kommunespeilet No4. Desember 2014

3 Ambisjoner er bedre enn direktiver Hovedreportasjen i dette Kommunespeilet bør være en betimelig påminnelse for dem som for alvor tror og hevder at kommunenes viktigste anliggende er å spare penger, om nødvendig gjennom å svekke kvalitet og ambisjoner. I dette nummeret av Kommunespeilet kan vi lese om Drammen kommunes barnehagesatsing. Den kan stå som eksempel på det fantastiske arbeidet som gjøres i mange kommuner i denne sektoren. Men enda viktigere kan den tjene som eksempel på at et genuint ønske om å levere kvalitet og gode tjenester til innbyggerne, er en langt viktigere motivasjonsfaktor enn statlige pålegg og tilsyn. «DRAMMEN SKAL FÅ NORGES beste barnehage. En barnehage der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske». I tillegg til at dette er en særdeles ambisiøs målsetting for Drammen kommune, bør det også være en realitetsorientering for noen av oss. FOR DET ALLER BESTE i denne historien, er at Drammen langt fra er den eneste kommunen som ønsker å ha Norges beste barnehage. Eller skole. Eller pleie- og omsorgstjenester. Derfor arbeides det hver eneste dag i norske kommuner og fylkeskommuner nettopp for å gjøre gode tjenester enda bedre. Dette er faktisk den viktigste drivkraft og motivasjon for tusenvis av politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. For det fortjener de respekt og takknemlighet, ikke minst fra våre politiske myndigheter. DETTE ER SISTE NUMMER av første årgang av Kommunespeilet. En viktig hensikt med magasinet er nettopp å vise frem de gode eksemplene i Kommune- Norge. Vi vet at de finnes i massevis. Dessverre vet vi også at de sjelden når avisenes forsider eller nyhetssendingene på tv. Derfor er det viktig at vi i alle fall selv kan vise frem litt av alt det gode arbeidet som gjøres. Historien om norsk kommunesektor er i all hovedsak en suksesshistorie! DEN VIKTIGSTE OPPGAVEN for KS er å arbeide for at det skal fortsette slik. At suksesshistoriene blir enda flere, og avvikene enda færre. Nøkkelen til dette ligger i å sørge for at kommuner og fylkeskommuner både er sterke nok og gis nok rom til å finne de beste løsningene. ÅRET VI SNART GÅR INN I blir spesielt viktig for mange av oss. Da skal velgerne avgjøre hvilke politikere som skal få deres tillit og hvilke som ikke skal få det. Slik fungerer demokratiet og slik skal det fungere. Det fordrer også at politikere i storting og regjering viser den nødvendige tillit til velgerne, gjennom å vise tillit til dem de har valgt. Når vi vet at det i tillegg til å sikre et levende demokrati, også gir de beste tjenestene for innbyggerne, bør akkurat det være et enkelt valg. GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No4. Desember

4 TALL OG FAKTA AKTUELT 6x På 50 år er antallet barn i barnevernstiltak mer enn seksdoblet, fra 6000 til (SSB) Krav til digitale trygghetsalarmer Foto: Siv Dolmen Folketallet økte med personer i 2. kvartal til nærmere bosatte per 1. juli personer flyttet fra utlandet til Norge, 2300 færre enn 2. kvartal i fjor. (SSB) I august var det 2,4 millioner overnattinger ved norske hoteller. Dette er sju prosent flere enn i august Det har aldri vært flere overnattinger ved norske hoteller enn sommeren (SSB) 7 % Fasttelefoninettet skal fases ut, og for kommunene får dette konsekvenser for blant annet trygghetsalarmene. Hvilke krav bør kommunene stille ved anskaffelse av digitale trygghetsalarmer? Helsedirektoratet har kommet med anbefalinger om hvordan kommunene kan sikre en best mulig overgang fra analog til digital kommunikasjonsplattform. Dagens trygghetsalarmtjenester benytter i all hovedsak overføringsteknologier som går over det analoge fasttelefoninettet. Overgangen fra analoge til fulldigitale løsninger anbefales å være sluttført innen utgangen av % Andelen kvinner med høyere utdanning har økt mer enn andelen blant menn. Nå har 33 prosent av kvinnene og 27 prosent av mennene høyere utdanning. (SSB) 1,1 mrd Hovedanbefalingene er: Gå direkte fra analoge til fulldigitale løsninger Internett-teknologi (IP) bør være hovedbærer for kommunikasjon Alarmmottakssystemene må skiftes ut og gjøres digitale ved mottak og behandling av trygghetsalarmer via IP Planlegg og gjennomfør overgangen i god tid før det analoge nettet fases ut Ta høyde for en rekke funksjonskrav ved innkjøp av digitale trygghetsalarmer Les mer om anbefalingene fra Helsedirektoratet på UNE TANGEN Nordmenn handler mer og mer i utlandet. Vi handlet for 13,6 milliarder kroner på dagsturer til utlandet fra 3. kvartal 2013 til og med 2. kvartal Dette er en økning på 1,1 milliard, eller 9 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode ett år før. (SSB) 4 Kommunespeilet No4. Desember 2014

5 Svalbard på topp igjen Årets TV-aksjon satte ny innsamlingsrekord. Beboerne på Svalbard troner nok en gang øverst på lista over giverglede per innbygger. Under årets TV-aksjon, hvor pengene gikk til varig tilgang på rent vann for over én million mennesker i regi av Kirkens Nødhjelp, ble det samlet inn rekordbeløp på kroner. Dette tilsvarer 47,05 kroner per innbygger på landsbasis. I år, som i fjor og året før, var det Svalbards beboere som ga desidert mest. Folket her ga hele 423,58 kroner per innbygger, etterfulgt av Utsira kommune i Rogaland med 311,58 kroner per innbygger. I ukene før TV-aksjonsdagen var det på Svalbard satt i gang ulike tiltak på skoler, i barnehager og på arbeidsplasser for å samle inn penger til aksjonen. Selve aksjonsdagen gikk bøssebærerne ut i Longyearbyen, og med seg tilbake hadde de kroner i bøssene. Etter at den tradisjonelle auksjonen var over samme kveld, stod det hele på kontoen. Under auksjonen ble blant annet det årlige utsettingstoktet til Norsk Polarinstitutt, en tur for to med forskningsskipet Lance, auksjonert bort for kroner. I tillegg måtte det ny rekord til for å auksjonere bort årets isbjørnskinn, som i år gikk for kroner. VILDE ÅRVOLD CROWO Foto: Eirik Palm VELFERDSTEKNOLOGI BIDRAR POSITIVT I en undersøkelse foretatt av KS (Hoen «At& voluptatem Tangen II, 2014) sier 89 prosent facest av kommunene som har svart at velferdsteknologi nia. er sentralt Hilissi for å gi quam eldre ullore forebyggende tjenester og bidra til at as flere exero kan bo lenger et aperfersped hjemme i årene som kommer. I den samme undersøkelsen essit, svarer ommodita 77,3 prosent at velferdsteknologi volut er en del av kommunens langsiktige eium dolorectae aut ent helse- og omsorgsplan. odio.» Bøssebærerne på Svalbard er klare til oppdrag. GENERALPRØVE TIL A-ORDNINGEN? Fra 2015 samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt, og én elektronisk melding vil erstatte fem skjemaer til Skatteetaten, NAV og SSB. Alle kommuner har nå anledning til å teste a-ordningen i praksis gjennom prøveinnsending fram til Du kan sende inn så mange ganger og for så mange måneder som du ønsker. Les mer på altinn.no/a-ordningen. STREKK I LAGET KS har kartlagt den digitale modenheten i kommune-norge. Det er fortsatt et stort strekk i laget, den beste kommunen i ekommune-kartleggingen har 84 % måloppnåelse, og den laveste har 18,5 %. For fylkeskommunene varierer måloppnåelsen mellom 41 % og 75 %. Kartleggingen viser at kommunestørrelse ikke har noe å si for måloppnåelsen, selv om det er mange store kommuner i toppen. ANNA HOLM VÅGSLAND GRATIS MÅLKORT Følger kommunen din IKT-utviklingen? KS tilbyr målkort som viser hvordan det står til med digitaliseringen innenfor viktige områder. Målkortet er et nyttig verktøy for IKT-planleggingen. Det gir også muligheten til å sammenlikne seg med fylkes- og landsgjennomsnittet. For bestilling av målkort ta kontakt med: hallvard.hoen@ks.no Kommunespeilet No4. Desember

6 På vei mot målet Drammen kommune har som mål å få «Norges beste barnehage» ved å gi alle ansatte et faglig og pedagogisk løft. I Bacheparken barnehage har de ansatte evaluert seg selv i årevis allerede. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN Bacheparken barnehage ligger idyllisk til på Landfalløya i Drammen. Det sitter noen barn med røde kinn i fargerike dresser i sandkassa. Frostrøyken står rundt dem, det nærmer seg vinter. Snart kan de gå på ski i parken eller på skøyter på kanalen. Inne høres barnelatter, overalt er det tegninger, bilder av smilende barn og visdomsord: «Du skal vite at du er verdifull». Det er benker med navneskilt, små støvler og yttertøy. En bokhylle er fylt til randen av spill, perler og bøker. I gangen sitter tre «prinsesser» kledd i rosa tyll og blonde parykker for anledningen. Her har styrer Elisabeth Mogensen Ravn jobbet i 36 år. Noen kan si at jeg har grodd fast her, men det skjer i grunn noe nytt hele tiden. Det er stadig nye utfordringer og nye barn! Dessuten tror jeg at når du er stabil som styrer, klarer du å skape et godt miljø og en god arbeidskultur, sier hun. Hun syns det er så verdifullt å være med på å gjøre en forskjell for barn. Oppveksten har de jo med seg hele livet, sier hun med et smil. Et kompetanseløft Høsten 2012 startet prosjektet «Norges beste barnehage» opp i Drammen kommune. Initiativet kom fra daværende utdanningsdirektør Tore Isachsen, som også hadde satt i gang et tilsvarende prosjekt i skolen. Kompetente og dyktige ansatte gir trygge og nysgjerrige barn, mener kommunen. Derfor sender de samtlige ansatte på obligatoriske kurs i alt fra tilknytningsteori, barnehagens samfunnsmandat til ledelse. Målet er ambisiøst: «Drammen skal få Norges beste barnehage. En barnehage der hvert enkelt FAKTA DRAMMENSBARNEHAGEN Drammen kommune har dekningsgrad på 87,9 prosent for barn mellom 1-5 år. Dekningsgraden for aldersgruppen 3-5 år og 1-2 år er henholdsvis 95,95 prosent og 75,6 prosent Kommunen har om lag 50/50 kommunale og private barnehageplasser. Satsingsområder: Språk og sosial kompetanse For å styrke integrering, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling har Drammen kommune gratis barnehage til lav-inntektsfamilier (inntekt under 4G, ca ). Utviklingsbasen Norges Beste Barnehage (NBB), som ivaretar utviklingsarbeid og kompetanseheving i kommunale og private barnehager Styrket samarbeid med skole og PPT barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske». Prosjektet skal evalueres våren Foreløpig er det vanskelig å si hva vi har oppnådd og hva slags praktisk betydning kursene har fått ute i barnehagene. Men vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra kursdeltakerne, og stadig flere melder seg på kurs, sier prosjektleder Britt Halden Kvernberg. Drammen kommune har satt kvalitet og et felles kompetanseløft med de private barnehagene i sentrum for sitt utviklingsarbeid. Det har gitt positive resultater så langt, ifølge utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal. Forskningen gir oss et tydelig kunnskapsgrunnlag om at det er riktig å tenke stort om de små. Høy kvalitet i barnehagen gir bedre forutsetninger for barnas videre skolegang og fremtidige yrkestilknytning, sier han. Morgenstund med Gullhår Drammen kommune satser også på at de ufaglærte som jobber i barnehageen skal få pedagogisk utdanning. Ufaglærte assistenter kalles nå konsekvent pedagogiske medarbeidere. Gjennom «Norges beste barnehage» arrangerer Line Melvold Pedagogisk medarbeiderskole, et studie som består av seks samlinger. Her legger vi blant annet vekt på hjernens utvikling og hvilke følger det kan få dersom barn ikke får den omsorgen de trenger. Dette vekker stort engasjement og gjør sterkt inntrykk på deltakerne, sier Kvernberg. Anne Forsberg er en av dem som går på kurs. Hun er pedagogisk medarbeider i Bacheparken barnehage. I dag er det hun som har samling på avdelingen Parkstua. Her går noen av de minste barna, som er fra ett til tre år. På bordet står et lite hus laget i papp, tre bjørnefigurer, tre senger og tre stoler i stor, mellomstor og liten størrelse. Forsberg holder opp en liten dukke med gult hår og viser til barna, som sitter helt stille på madrassen og ser på. Hun skal 6 Kommunespeilet No4. Desember 2014

7 UTELEK: Ailo (foran), Peter og Josefine (alle fem år) tøyser og husker ute i Bacheparken barnehage i Drammen. Kommunespeilet No4. Desember

8 TEMA BARNEHAGE VETERAN: Styrer Elisabeth Mogensen Ravn har jobbet i Bacheparken barnehage i 28 år. fortelle eventyret om Gullhår, selvfølgelig. Barna sitter som tente lys. Noen sitter helt stille og følger med i fullt alvor, andre smiler og ler. Lille Adam gir Tia et kyss på kinnet. De har på seg joggebukse, hettegenser og tøfler. På buldrerommet Det beste med denne jobben er at en stadig får applaus, sier pedagogiske leder Tove Berg Gundersen. Hun er sammen med de aller minste på avdelingen Parkstua, ettåringene, på buldrerommet. To aktive gutter og en litt forsiktig jente. Drammen kommune er flinke til å satse på oss ansatte. Gjennom «Norges beste barnehage» blir vi godt vant med inspirerende kurs. De har blant annet gitt meg økt tro på den jobben jeg gjør. Muligens har det også bidratt til at jeg ser ting på en litt annen måte, sier Gundersen. Hun har jobbet i barnehage i 15 år og trives best med de minste. Hun opplever at det har vært en økende tendens til å gå bort fra en «vente og se»-holdning. Nå blir det satt i gang tiltak tidligere. Jeg har bestandig hatt lyst til å jobbe med barn. Og det er helt fantastisk! Det er så flott og givende å ta vare på små mennesker. Og det gir litt ærefrykt også, det er et stort ansvar, sier Gundersen. Film som verktøy Resultatene av brukerundersøkelsene i de kommunale barnehagene viser at det har vært en jevn stigning i foreldrenes tilfredshet fra 2010 til Styrer i Bacheparken barnehage, Elisabeth Mogensen Ravn, tror absolutt de positive resultatene kan ha sammenheng med at politikerne har valgt å gi de ansattes et kompetanseløft. Noe annet som er litt spesielt med Drammen kommune, er at flere av barnehagene her bruker Marte Meo-metoden, forklarer Elisabeth Mogensen Ravn. Veiledningsmetoden «Marte Meo» er utviklet av nederlandske Maria Aarts og handler om å bevisstgjøre voksne på samspill og kommunikasjon med barn. Film er det viktigste verktøyet i metoden. De ansattes samspill med barna blir dokumentert gjennom filmopptak, men også ledernes veiledning av de ansatte skal filmes. Elisabeth Mogensen Ravn var selv en av de første som ble utdannet som kollegaveileder i metoden for 16 år siden. Ideen er at hvis du konsentrerer deg om og kommuniserer det positive, så vil du få mer av det positive. Vi ser at alle barn ønsker å samarbeide, så lenge de vet og forstår hva de skal samarbeide om, sier Mogensen Ravn. Å se barna hver dag er det viktigste vi gjør Vibeke Kramer, pedagogisk leder i Bacheparken barnehage 8 Kommunespeilet No4. Desember 2014

9 TEMA BARNEHAGE Barnehage: Flere gode eksempler 1 SAMLINGSSTUND: Det er helt stille når pedagogisk medarbeider Anne Forsberg forteller eventyret om Gullhår til toåringene på Parkstua. Fra venstre sitter Louise, Filip på fanget til Susanne Finsrud, Adam, Tia, Daniel og Heidi Øye Fjeldstad (bak). MESTRINGSGLEDE: På klatreog sveve-rommet er barna høyt og lavt. Her er det Guste (fem år) som svinger seg. FLORA KOMMUNE Flora kommune innførte en to-pedagogordning i kvalitetsarbeidet i perioden Bakgrunnen var todelt. For det første var det behov for flere barnehageplasser, og som Robek-kommune hadde Flora et salderingsbehov. Kommunen fikk dermed både flere barnehageplasser og flere pedagoger. To pedagoger som samarbeider tett har bidratt til å heve det faglige nivået, sier kommunalsjef i Flora, Guri Langaas. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på foreldreundersøkelser, sier hun. Flora kommune har også utarbeidet en ny språkplan. Arbeidet med språk er et av temaene for fagnettverket for pedagoger i kommunen, der også ansatte i PP-tjenesten, barnevern og helsestasjon deltar. 2 En åpen dør De ledende kommunikasjonsprinsippene i metoden «Marte Meo» har for lengst blitt grunnleggende i arbeidet i Bacheparken barnehage. Og døren til styrerens kontor står alltid åpen. På den måten er Elisabeth Mogensen Ravn tilgjengelig for veiledning når som helst. Gjennom prosjektet «Norges beste barnehage» blir Marte Meo-prinsippene nå obligatorisk for alle de ansatte i Drammensbarnehagen. Jo lenger du har holdt på med det, jo mer kommer det av seg selv. Det er ikke meningen at du skal gå rundt å tenke på prinsippene. Målet er at det skal komme naturlig hvordan du setter grenser for barn og gir tilbakemeldinger, sier hun. Dokumenterer milepæler I Bacheparken barnehage er ikke de ansatte bare opptatt av å evaluere seg selv, men også å følge opp alle barnas aktiviteter med konkrete mål. Alt de gjør, gjøres av en grunn. På avdelingen Midtstua er barna i sving med å male gresskar på papptallerkner. Det nærmer seg Halloween-fest og alle foreldrene er invitert. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe stort ut av Halloween, men så var barna så opptatt av det, så da valgte vi å lage et opplegg likevel. Barns medvirkning er noe vi tar på fullt alvor her i Bacheparken, sier pedagogisk leder Silje Nilsen Nærvåg med et smil. Og på «klatre sveve-rommet» jobber de med å utvikle barnas mestringsfølelse og selvtillit, ifølge pedagogisk leder Vibeke Kramer. Her henger førskolebarna opp-ned i tau fra taket, mens fireåringene klatrer i ribbeveggen. «Se på meg, se på meg», roper de i kor. Vi er opptatt av å kartlegge og dokumentere alle nye milepæler, så barna er vant til å bli tatt bilder av. Bildene limer vi inn et ark i permen deres, som de får med seg hjem, sier Kramer. Hun har jobbet i barnehage i elleve år. Hun er veldig fornøyd med å få faglig påfyll gjennom Norges beste barnehage, men det viktigste de gjør? Det er å se enkeltbarna hver eneste dag, sier hun. VENNESLA KOMMUNE Vennesla kommunen har jobbet aktivt med barns medvirkning i mange år. Kommunen var involvert i et stort prosjekt fra «Skal. Skal ikke». Målet har vært bevisste valg hos reflekterte voksne og barns medvirkning, sier Bess Thormodseter, som er ansvarlig for barnehagen i Vennesla. Knutepunkt Sørlandet har etablert et barnehagenettverk med Thormodseter som leder. Nettverket jobber på oppdrag fra Oppvekstnettverket. For tiden er det en stor felles satsing «Inkluderende læringsmiljø» som har fokus. Overordnet målsetting er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, læring, trivsel og helse. Det handler om en større endringsprosess over tid med fokus på implementering av inkluderingstanken helt ut i barnehager og skoler, sier Thormodseter. Kommunespeilet No4. Desember

10 TEMA BARNEHAGE Foto: Siv Dolmen INTEGRERINGSTILTAK: Drammen kommune tilbyr gratis barnehage til lavinntektsfamilier for å sikre at flerkulturelle barn lærer seg norsk før skolestart. På bildet er Amrit, Josefine (begge fem år) og Ronya (tre år) i Bacheparken barnehage. Nøkkelen er språk For å styrke integrering, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling, har Drammen kommune gratis barnehage til lavinntektsfamilier. På Bacheparken går det 34 barn av utenlandsk opphav. Plassene med yttertøy er markert med både navn og flagg. De kommer fra India, Spania, Pakistan, Somalia, Tyrkia, Litauen, Polen, Russland, Romania, Irak, Latvia, Serbia, Bosnia og Syria. Det er mange hensyn som må tas. En liste henger på kjøkkenet: I tillegg til vanlige allergier som nøtter og melk, er det 17 barn som ikke spiser svinekjøtt. Mange flerkulturelle barn byr også på helt andre utfordringer for de ansatte. Vi har barn som kommer hit når de er to år og bare har vært hjemme med mor. De kjenner ikke språket, luktene og kulturen, så de trenger gjerne ekstra tid til tilvenning, sier pedagogisk leder Tove Berg Gundersen. Bacheparken barnehage jobber mye med å etablere et godt samarbeid med foreldrene. Språket er en barriere, men de bruker tolk og bilder for å kommunisere bedre på foreldresamtaler. god. De aller, aller fleste vil benytte seg av tilbudet. Gjennom tilbudet var det mange barn som kom i barnehagen som ellers ikke ville vært der, sier ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (Høyre). Fra 1. oktober har Drammen, som den første kommunen i Norge, nå innført gratis barnehage til alle familier med lav inntekt. Banket på dører Wenche Irene Aasland er prosjektmedarbeider i Drammen kommune og har jobbet med å få innvandrerforeldre til å benytte seg av gratis kjernetid i barnehagen. Hun har banket på mange dører. Jeg fikk veldig positiv respons. Folk ble stort Foto: Siv Dolmen En flerkulturell by Drammen er Norges nest mest internasjonale by og 26 prosent av alle elevene i Drammensskolen har en annen bakgrunn enn norsk. Mange av de flerkulturelle barna hadde så dårlige norskkunnskaper ved skolestart at kommunen fant ut at noe måtte gjøres. Med støtte fra staten ble gratis kjernetid innført. Prosjektet var knyttet til områder med særlig høy innvandrerbefolkning og ga gode resultater, ifølge Statistisk sentralbyrå. Responsen fra gratis kjernetid var veldig 10 Kommunespeilet No4. Desember 2014

11 TEMA BARNEHAGE Gjennom tilbudet var det mange barn som kom i barnehagen, som ellers ikke ville vært der Det beste for barna For å få gode barnehager må kommuner jobbe systematisk med kvalitetsutvikling, mener KS. Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune sett positivt overrasket. Trylleordet mitt er «gratis», sier Aasland. Skolene har gitt tilbakemeldinger om at barna som har gått i barnehage kan bedre norsk, og har også lettere for å delta i lek og ta imot beskjeder. Wenche Irene Aasland har jobbet med det flerkulturelle i Drammensbarnehagen i 14 år. Det utfordrer meg og mine holdninger, og så møter jeg mange flotte mennesker, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL MANGFOLD: Barna i Bacheparken barnehage har foreldre fra mange ulike land. KS mener det er viktig at kommunene styrker sitt eierskap gjennom økt fokus på kvalitet. Det er viktig at barnehagene har et godt pedagogisk innhold og har god interaksjon mellom voksne og barn, sier spesialrådgiver i organisasjonen, Katrine Stegenborg Teigen. Stegenborg Teigen understreker at det også er ønskelig at kommunene ser barnehagene som en del av et helhetlig utdanningsløp, og dermed styrker sammenhengen mellom barnehage og skole. Samtidig er det viktig å legge vekt på barndommens egenverdi og det helhetlige læringssynet som den norske barnehagen bygger på. Økt handlingsrom For at kommunene skal ha mulighet til å utforme felles mål for kvalitetsarbeid i barnehagene, må det være rom for en helhetlig kommunal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. Derfor jobber KS med å påvirke barnehageloven slik at kommunene lettere kan inkludere private barnehager i sin lokale barnehagepolitikk og at finansieringsordningen blir bedre. KS jobber for å få økt oppmerksomhet på barnehage som kommunal sektor. Vi ønsker å etablere arenaer der kommunene kan komme frem til gode løsninger i fellesskap og lære av hverandre, sier Stegenborg Teigen. Ved å understøtte kollektiv profesjonsog organisasjonsutvikling i barnehagene, ønsker KS å bidra til at barnehagene blir lærende organisasjoner. Kommune i front Det er positivt at Drammen satser på kompetanseutvikling. Vi vet fra forskning at de ansattes kompetanse er en av de aller viktig- ste faktorene for kvalitet i barnehagen. Det er fint at prosjektet Norges beste barnehage kommer alle ansatte til gode, slik at barnehagene kan utvikle en kollektiv læringskultur, sier Stegenborg Teigen. Alle kommuner skal ifølge barnehageloven ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Det er flott at Drammen har kommet frem til en god ordning som er tilpasset kommunens forutsetninger og utfordringer, sier Stegenborg Teigen. Vi ønsker å etablere arenaer der kommunene kan komme frem til gode løsninger i fellesskap og lære av hverandre Fortjener skryt Hun trekker dessuten frem Sarpsborg som en kommune som fortjener skryt for å jobbe systematisk og godt med kvalitetsvurdering i barnehagen. Sarpsborg har et pedagogisk fagsenter som blant annet har som oppgave å gjennomføre kvalitetsvurdering i barnehagene. Fagsenteret bistår også barnehagene i læringsprosessen i etterkant av kvalitetsvurderingen og hjelper barnehagene i det pedagogiske utviklingsarbeidet, avslutter Stegenborg Teigen. IDA G. SLETTEVOLL Katrine Stegenborg Teigen, spesialrådgiver i KS Kommunespeilet No4. Desember

12 12 Kommunespeilet No4. Desember 2014

13 INTERVJUET Politiker i to verdener Senterpartimann, ordfører og tidligere statssekretær Bjørn Arild Gram har vært med på å lage tre statsbudsjetter, men synes det er minst like krevende å styre økonomien i Steinkjer. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Omtrent samtidig som finansminister Siv Jensen gikk på talerstolen i Stortinget for å legge frem sitt første statsbudsjett, kommenterte Bjørn Arild Gram kommuneopplegget for 2015 på en konferanse i Buskerud. Og budskapet hans var entydig: Det vil fremdeles være tøffe tak i Kommune-Norge! Jeg ble positivt overrasket over at mye står seg i forhold til det de rødgrønne la frem. Det er mer penger i den totale rammen, noe som står i kontrast til den perioden Erna Solberg var kommunalminister og drev direkte sulteforing av kommune, sier Steinkjer-ordføreren. Gram er likevel skuffet over at regjeringen ikke har prioritert bredbånd, kollektivtilbud og integrering, men han er først og fremst bekymret for kommunene ligger an til å få inn 2,1 milliarder kroner mindre i skatt i 2014 enn hva budsjettet tilsa. Nå spår Statistisk sentralbyrå at skattesvikten blir enda større enn først antatt. Det vil si at det blir mindre inntekter til kommunene enn det regjeringen har forutsatt, noe som betyr at det strammes inn allerede i år. Det er egentlig litt krise med en gang når kommunene har så lite reserver å gå på, sier han. Med KS-brillene på Bjørn Arild Gram er en travel mann. Han sitter i møter fra morgen til kveld. Dette livet altså, sier han og må bare ta en telefon. Ikke sjelden er han på kontoret på rådhuset fra klokken fem for å rekke å forberede seg til dagens møter i Oslo før han kjører til flyplassen på Værnes. Å være både nestleder i KS og ordfører i Steinkjer kommune, det er på grensa av hva som går, sier han. Som nestleder i hovedstyret er Gram stadig med på å gi en samlet vurdering eller uttalelse på vegne av hele kommunesektoren. Han synes ikke det er spesielt problematisk: I KS-styret har vi en konsensusorientert kultur, vi prøver å unngå å dyrke de partipolitiske konfliktlinjene. Vi prøver å finne frem til felles standpunkter for hele kommunesektoren, det er da vi er i sterkest posisjon til å påvirke, sier han. To verdener «Inntektsført premieavvik, ekstraordinær skatteinngang, inntektsført momskompensasjon». Gram vet hva han snakker om. Nordtrønderen er utdannet siviløkonom og som statssekretær i Finansdepartementet var han sentral i arbeidet med Stoltenbergregjeringens tre første statsbudsjetter. Det var først da Gram ble ordfører at han innså at den kommunalpolitiske hverdagen var langt fra så rosenrød som han hadde inntrykk av da han jobbet med nasjonale prosesser. Verden ser ganske annerledes ut når du sitter bak tykke murer i Finansdepartementet enn når du er operativ ordfører i Kommune- Norge. Til tross for at regjeringen har fylt på bra BJØRN ARILD GRAM (42) Ordfører i Steinkjer kommune fra 2007 og politiker for Senterpartiet. Utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø. Statssekretær i Finansdepartementet i perioden Nestleder i KS fra Kommunespeilet No4. Desember

14 INTERVJUET Mens de filer på makrotall og stortingsmeldinger, så har vi i Kommune-Norge folks liv i hendene våre med penger de siste årene, er kommuneøkonomien svært stram. Det krever en kontinuerlig omstilling og endring. Tøffe kutt Som statssekretær gikk Gram gjennom en liste fra embetsverket over aktuelle kutt og plukket ut dem han mente hans eget parti kunne leve med. Til sammen satt han og de to andre statssekretærene fra Ap og SV med kutt til mange hundre millioner kroner, men ingen av forslagene overlevde behandling i regjeringens underutvalg. Med andre ord: Partilederne mente at kuttene ikke var spiselige likevel. Det er et tankekors, altså. For hva gjør vi ute i kommunene? Vi legger ned skoler og sykehjemsavdelinger, vi reduserer i rusomsorgen, om nødvendig. Kommunepolitikere må ta svært tøffe avgjørelser for å sikre balanse. Mens de filer på makrotall og stortingsmeldinger i Oslo, har vi folks liv i hendene, sier Gram. For Steinkjer kommune betyr neste års statsbudsjett at de får dekket noen av kostnadene knyttet til demografi og pensjon gjennom de frie inntektene, men Gram er oppgitt over regjeringens forslag om å legge en økt andel av kostnadene for ressurskrevende tjenester fra staten til kommunene. Staten har ført dette opp som en sparepost, men brukerne forsvinner jo ikke! Bare i Steinkjer i år har vi fått syv nye ressurskrevende brukere, som krever 15 årsverk alene. Tett på folk Steinkjer-ordføreren mener at smerteterskelen for å gjennomføre nødvendige kutt er veldig ulik i det sentrale politiske miljø og lokalt. Å være ordfører er en givende, men tøff rolle å ha. Du bruker ganske mye tid på få endene til å møtes, og vurdere om det er en lærer eller sykepleier du må kvitte deg med. Denne krevende rollen skulle jeg gjerne sett at hadde vært mer anerkjent i det rikspolitiske miljøet også, sier han. Du har tidligere sagt at det er lettere å lage statsbudsjett enn kommunebudsjett? Har jeg sagt det? Vel, jeg vil kanskje ikke si at det er lettere, men det er veldig ulikt. For all del, det er gråt og tenners gnissel når statsbudsjettet lages også, men det blir på et annet nivå. Storting og regjering har overlatt til lokalpolitikere å stå i skjæringspunktet mellom folks behov og forventninger på den ene siden og knappe ressurser på den andre siden. Vi har folks skjebne, liv og helse veldig tett innpå oss. Jimmy Carter Rådmannen i Steinkjer kommune, Torunn Austheim, beskriver sin ordfører som ekstremt arbeidssom og engasjert. Gram kjenner seg igjen i beskrivelsen. Ja, jeg er glad i kommunen min. Det er her jeg har røttene mine, og jeg har et brennende ønske om å utvikle lokalsamfunnet her. Bjørn Arild Gram er relativt ung, sett i forhold til hans lange politiske erfaring. Interessen for politikk og samfunn ble tent tidlig. Mitt første politiske minne er at jeg funderte på hvorfor Odvar Nordli gikk av som statsminister, da var jeg syv år. Og så husker jeg at jeg holdt med Jimmy Carter i presidentvalget i 1980, sier Gram, som meldte seg inn i Senterungdommen som 14-åring. Bekymret for været Gram vokste opp på gården Øvre Skjefte i Steinkjer. Hvordan har oppveksten vært med på å forme ditt politiske ståsted og verdisyn? I den grad det å vokse opp på gård har ført meg inn i Senterpartiet, så har det ikke handlet om bondens vilkår og økonomi, men mer om et syn på menneske og natur. Det å leve så tett på dyr og bruke av naturen har helt sikkert gjort noe med meg. Jeg er for eksempel stadig bekymret for været, siden vi er avhengig av at det spiller på lag. Og jeg er opptatt av langsiktighet og bærekraftig forvaltning, sier han. Når Bjørn Arild Gram skal koble av, arbeider han gjerne på gården han overtok i fjor. Faren har riktignok fremdeles hovedansvaret, men ordføreren hjelper til når han kan. Det siste året har jeg ryddet et kubeite med motorsag og lempa kvist. Noen tror kanskje at en tenker ut lure løsninger når en holder på med sånt, men nei. Da tenker jeg ikke politikk, da konsentrerer jeg meg om det jeg holder på med, sier han. FAKTA STATSBUDSJETTET FOR DUMMIES Makrorammen: Nivået på vekst i frie inntekter. Frie inntekter: Dette er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De øvrige inntektene består av øremerkede tilskudd, gebyrer og momskompensasjon. Premieavvik: Differansen mellom betalte premier og beregnet pensjonskostnad kalles premieavvik. 14 Kommunespeilet No4. Desember 2014

15 KS AKTUELT Foto: Ida Grøttvik Slettevoll Fra venstre: Julian Westerlund Vestre (17), Youssef Aitannour (17), Adrian Richter (17) og Nichlas Sjølie Fladmo (17) i full gang med planlegging av nytt eldresenter i den fiktive kommunen Snasen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll Adrian Richter (17) (til venstre) og Nichlas Sjølie Fladmo (17) var to av elevene fra elektrofaglinja ved Elvebakken vgs syntes besøket i KS Besøkssenter var både lærerikt og interessant. Jobbe i kommunen? Kom og prøv - i alle fall for et par timer. KS Besøkssenter har åpnet dørene og lar ungdom få prøve seg som samfunnsplanleggere for en dag. Dette var veldig interessant! Det er noe helt nytt for meg, og en annerledes måte å lære på. Jeg har lært mer om hvordan det fungerer å sette opp budsjetter, og jeg har skjønt at man må se ting i et større perspektiv, sier elektrofageleven Adrian Richter (17). Han støttes av klassekameraten Kjetil Rønningen (17). Dette er mye bedre enn å sitte på skolen. Noe helt nytt! Lærerikt og gøy I november var Adrian og Kjetils elektrofagklasse fra Elvebakken videregående skole i Oslo på Besøkssenteret. Klassen var svært fornøyd med besøket. Dette var både lærerikt og gøy, mente elevene. Elektroklassen ble guidet gjennom Kommunespillet av besøksvert Anette Walland. Hun opplever at ungdommene som kommer på besøk er svært engasjerte under besøket. De aller fleste synes dette er veldig gøy. Jeg tror nok at tema eldreomsorg er noe som treffer mange, og er noe som flere har et forhold til, da mange elever har beste- eller oldeforeldre som omfattes av dette, sier Walland. Leder for besøkssenteret, Siri Hansen, forteller om god respons fra de besøkende. Alle som har gitt respons er veldig fornøyde. Veldig mange trekker frem besøket som både lærerikt og gøy, sier hun. Benyttes av ulike grupper Flere av de unge besøkende forteller at de har fått en dypere forståelse for hvordan beslutningsprosesser fungerer i en kommune, og at man må ta hensyn til både prioriteringer, budsjett og etiske utfordringer, sier Hansen. Primærmålgruppen for KS Besøkssenter er elever på 10. trinn og i videregående opplæring, særlig innenfor samfunnsfag, utdanningsvalg på 10. trinn og programområde for helsearbeiderfag. Tilbudet har likevel blitt benyttet av flere andre grupper, som ungdomsråd, partipolitiske ungdomsorganisasjoner og ungdommens fylkesting. I tillegg samarbeider vi med karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, med tanke på rekruttering til kommunesektoren, sier Siri Hansen. KS er nå også i gang med å utvikle rollespillet b.stem, en ny undervisningspakke tilpasset samme målgruppe som besøkssenteret. Undervisningspakken kan brukes på nett over hele landet, i hvert enkelt klasserom. VILDE ÅRVOLD CROWO KOMMUNESPILLET KS Besøkssenter for ungdom åpnet i januar i år Gjennom det interaktive rollespillet Kommunespillet får elevene prøvd seg som samfunnsplanleggere for en dag Elevene skal, som innkalt ekspertgruppe, ta hånd om eldrebølgeutfordringen i den fiktive kommunen Snasen For å løse oppgaven må elevene undersøke løsninger, ta valg, gjøre prioriteringer og vurdere økonomi, miljø og rekruttering Mål: - Bedre omdømmet til kommunesektoren - Bidra til at flere ungdommer rekrutteres til å jobbe i kommunen - Få flere mer engasjert og interessert i både demokrati og lokalpolitikk Primærmålgruppen er elever på 10. trinn og i videregående opplæring Følg med på og på facebooksiden til Kommunespillet Kommunespeilet No4. Desember

16 LANDET RUNDT Radøy ble årets barne- og ungdomskommune Foto: Radøy kommune Radøy er kåret til årets barneog ungdomskommune i Norge. Kommunen har et brennende engasjement for barn og unge, konkluderer juryen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ordfører Jon Askeland (midten), Sandra Morken Reigstad og Mette Grindheim fra ungdomsrådet (venstre), ungdomsrådsleder Thomas Valdersnes og ungdomskoordinator Katarina Birkeland jubler over prisen. Årets barne- og ungdomskommune har visjonen trygghet, trivsel og livskvalitet for alle, noe som merkes i arbeidet kommunen gjør for barn og unge, fastslår juryen som overrakte Radøy kommune prisen i november. I begrunnelsen for kåringen blir det blant annet vektlagt at Radøy kommune satser sterkt på at barn og unge skal ha gode og trygge oppvekstvillkår. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne overrakte prisen til ordfører Jon Askeland. Prisen er en kjempestimulans for videre arbeid. Først og fremst er dette en pris til alle barn, unge og voksne som i jobb og frivillighet gjør Radøy til Årets barne- og ungdomskommune 2014, sa Askeland i takketalen. I satsningen på barn og unge opprettet kommunen for noen år siden en stilling som ungdomskoordinator. Samtidig har de et aktivt ungdomsråd som samarbeider tett med flere instanser i kommunen. Vi har ikke latt oss stoppe av å være en mindre kommune med dårlig økonomi på en øy ikke alle vet hvor er. Vi har satt oss hårete mål på området. Det er egentlig den største plikten til kommunen å sørge for at lokalsamfunnet er en god plass å vokse opp og bo i, sier ordfører Jon Askeland. VILDE ÅRVOLD CROWO RADØY KOMMUNE Fylke: Hordaland Ordfører: Jon Askeland (Sp) Folkemengde: 5039 Landets laveste sykefravær EVJE OG HORNNES KOMMUNE Evje og Hornnes kommune har landets laveste sykefravær blant kommunalt ansatte gjennom de siste 10 år. Hva er det med denne kommunen? Fylke: Aust-Agder Ordfører: Bjørn Alfred Ropstad (KrF) Folkemengde: 3549 Blant kommunens 3549 innbyggere, har Evje og Hornnes 336 kommunalt ansatte fordelt på 246 årsverk. Personalsjef i kommunen, Dag Haugland, er fornøyd med det lave sykefraværet. Dette er for oss en hyggelig statistikk. Det er sykefraværet over tid som gir et bilde på kultur, holdninger og resultat av det oppfølgingsarbeid som legges ned. Å redusere og å holde et lavt sykefravær krever langsiktig og jevn jobbing og en tro på det en gjør, sier han. Tidligere hadde kommunen et langt høyere fravær enn ønskelig. For år siden ble det høye sykefraværet tatt tak i av kommunen og Arbeidslivssenteret i Aust-Agder. Sammenlignet med andre, er det nok det spesielt lave fraværet innen renhold og helse og omsorg som samlet gir kommunen landets beste fraværsstatistikk. De siste årene har fraværet vært nede i 4 5 prosent, noe som er langt lavere enn det som er vanlig i kommunesektoren. Vi gjør ikke noe hokus pokus, men benytter velkjente oppfølgingsmetoder i forkant, under og mellom fravær. Det er velprøvd og det virker, sier Haugland. Han forteller videre at den enkelte ansatte må fremheves som årsak til de gode tallene. Kulturen på arbeidsplassen har mye å si, både den de har med seg inn og den som utvikles i organisasjonen. Å se verdien av å gå på jobb, både for egen del, for kollegaer og for brukere er betydningsfull. VILDE ÅRVOLD CROWO 16 Kommunespeilet No4. Desember 2014

17 LANDET RUNDT Ingen hindring OSLO KOMMUNE For første gang utlyser Oslo kommune traineestillinger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Interessen er stor. Fylke: Oslo Ordfører: Fabian Stang (H) Folkemengde: Bystyret i Oslo kommune har vedtatt å etablere en traineeordning for personer med funksjonsnedsettelser. Ordningen er ny, og har som formål å øke antall ansatte med funksjonsnedsettelser i kommunen. I den nye IA-avtalen er et av målene å få til en forsterket innsats for mer effektiv inkludering av unge personer med nedsatt funksjonsevne. Flere virksomheter deltar med spennende stillinger som stiller varierende krav til utdanningsbakgrunn. Da kommunen lyste ut stillingene i mai 2014, var det hele 72 personer som søkte, noe som viser at interessen er stor. Målgruppen for ordningen er personer med både psykiske og fysiske funksjonshindringer som trenger arbeidserfaringer for videre deltakelse i arbeidslivet. Oslo kommune ønsker at arbeidsplassene i kommunen skal preges av mangfold og legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene etter behov. Ordningen er inspirert av det statlige traineeprogrammet for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, som nå gjennomfører programmet for fjerde gang. Evalueringer viser at traineene fikk verdifull arbeidserfaring og over halvparten har fått fast jobb etter at programmene var avsluttet. Oslo kommune er med dette med på å prøve ut nye metoder for å inkludere og gjøre bruk av de unges kompetanse i arbeidslivet. VILDE ÅRVOLD CROWO Leseombud skaper glede Foto: Stephanie Helland Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal (USH) har i samarbeid med biblioteket i Kristiansund kommune etablert en leseombudsordning ved to av byens sykehjem. Leseombudene i gang med felles lesing på Rokilde sykehjem. Rokilde sykehjem er et av de to sykehjemmene som er i gang med en ny organisasjonsmodell for å skape Morgendagens sykehjem. I samarbeid med tjenestedesignere er de nå i ferd med å skape en helt ny plattform for frivillighet i sykehjem. Etter flere workshops i løpet av våren hvor pasienter, pårørende, ansatte og samarbeidsaktører har vært involvert, ble det konkludert med at pasientene opplever lite aktiv omsorg og mye kjedsomhet. Konklusjonen førte til at det ble etablert en leseombudsordning i samarbeid med biblioteket i Kristiansund kommune. Kort sagt går ordningen ut på at frivillige kommer til institusjonen og leser høyt for pasientene til faste tider, noe som kan foregå både i plenum og individuelt. Enhetsleder ved Rokilde sykehjem, Stephanie Helland, forteller at det krever innsats å ta oppgaven på alvor. Å være leseombud innebærer å finne frem til egnede bøker, lese høyt for de som ikke klarer det selv, snakke om innholdet og sette det i sammenheng, sier hun. I dag har enheten ni leseombud som kommer til sykehjemmet én ettermiddag i uken. KRISTIANSUND KOMMUNE Fylke: Møre og Romsdal Ordfører: Per Kristian Øyen (Ap) Folkemengde: Pasienter, pårørende, ansatte og lederteam opplever ordningen som et veldig positivt tiltak. Det gir rom for både gruppevis og individbasert aktiv omsorg, sier Helland. VILDE ÅRVOLD CROWO Kommunespeilet No4. Desember

18 LANDET RUNDT ORDFØRER, ÅMOT KOMMUNE Espen André Kristiansen (28) er ordfører i Åmot kommune i Hedmark, stedet der elvene Glomma og Rena møtes. Han er Norges yngste ordfører og gleder seg over å kunne bidra til hjembygdas framtid. Hva er det beste med din kommune? Det er gjennomføringsevnen vår og vår evne til å se og til å skape innovasjon. Vi har vært en kommune som har vært preget av mange og vanskelige omstillinger de siste 20 årene. Dette har gjort oss nødt til å være vår egen lykkes smed. Og vi lykkes fortsatt! Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? Den største utfordringen er stadig trangere rammebetingelser fra staten. Vi er den viktigste tjenesteprodusenten, noe det kan virke som at blir glemt når statsbudsjettene vedtas. Hvis du hadde penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? Det måtte ha vært et dokumentasjonssenter for kartonghistorien, i forbindelse med Rena Kartonfabrikk. Dette er en viktig lokalhistorisk fortelling som burde formidles. forsøke seg på Birkebeinerløypa? Eller fallskjermhopping. Vi har både lavpuls- og høypulsaktiviteter. Hva er det morsomste med å være ordfører? Det morsomste med å være ordfører er å bidra direkte til hjembygdas nåtid, men enda viktigere: Hjembygdas framtid. Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører? Jeg er stolt av å ha lagt til rette for utvikling i Åmot Vestfjell. Og å ha vedtatt skolerenovering på Rena. Dette har vært en kampsak for oss gjennom mange år, som endelig har fått sitt vedtak og som nå gjennomføres. I tillegg er jeg stolt av å ha fått til en totalrenovering av Rena sentrum. Den er vi i gang med nå. Hva motiverer deg? Utfordringer og positive tilbakemeldinger motiverer meg. ESPEN ANDRÉ KRISTIANSEN ORDFØRER I ÅMOT KOMMUNE, HEDMARK Representant for Arbeiderpartiet Ordfører fra 2011 Folkemengde: 4455 Åmot kommune ligger i Østerdalen i Hedmark. Rena er tettsted og administrasjonssenter. Tettstedet har 2134 innbyggere per 1. januar 2013, og ligger 30 kilometer nord for Elverum. Rena ble grunnlagt i 1871 og var opprinnelig en stasjonsby i forbindelse med Rørosbanen. Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen? Da burde de oppleve Osensjøen med innlandets flotteste sandstrand og de lokale delikatessene. Ellers kunne man kanskje utfordret dem til å Hva er vår tids største utfordring? Det er de stadig økende forskjellene mellom folk i samfunnet. VILDE ÅRVOLD CROWO 18 Kommunespeilet No4. Desember 2014

19 KOMMENTAR KS blir hørt LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS Det er ikke konsultasjonsmøtene alene eller KS sin innsats alene som skaper resultater, men summen av innspill fra både KS og kommunene/ fylkeskommunene De siste ukene har KS deltatt på faste dialogmøter med regjeringen. Statsråder fra de ulike departementene har møtt den politiske og administrative ledelsen i KS. KS har, som eneste organisasjon i Norge, en ordning med Regjeringen om at KS skal konsulteres om kommunesektorens rammebetingelser og måloppnåelse. Gjennom konsultasjonsordningen er det etablert en arena for regelmessig dialog om økonomiske og juridiske rammebetingelser, og hvordan statlige reformer i kommunesektoren best kan innrettes. en konsekvens av fakta; innsamlede tall fra kommunene om årets barnehageopptak kombinert med påtrykk fra KS i konsultasjonsmøte og i møter på Stortinget, og at fakta og budskap ble underbygget av konkrete innspill fra kommunene direkte til regjeringen og Stortinget. KS og kommunesektoren har også blitt hørt på andre områder; for eksempel at vekst i frie inntekter de siste årene har dekket minst demografi og pensjon, at rammene til vedlikehold av fylkesveger er løftet, at integreringstilskuddet er økt og at satsene i investeringstilskuddsordningen for heldøgns omsorgsplasser er økt. Konsultasjonene har vart helt siden Da ble det etablert en ordning med faste møter mellom regjeringen og KS om kommuneopplegget i statsbudsjettet. Det er tre faste møtepunkter i løpet av året: 1. konsultasjonsmøte, forut for regjeringens første budsjettkonferanse. 2. konsultasjonsmøte i april, forut for RNB/ Kommuneproposisjonen. Bilateral møterekke med relevante departementer i oktober/november, forut for regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett. Men det er mange områder hvor det fortsatt gjenstår mye og hvor det er behov for å gjenta koordinerte budskap fra KS og kommunesektoren, som eksempelvis finansiering av private barnehager, finansiering av kollektivtrafikk og rammer til flom og skredsikring. Konsultasjonsmøtene vil derfor fortsatt være en av de viktigste arenaene for å bli hørt. Konsultasjonsordningen er i seg selv ikke nok til å få gjennomslag. Virkelig gjennomslagskraft får først KS når saker tatt opp i konsultasjonsmøtene er de samme som regjeringen og Stortinget får høre om i sin direkte kontakt med kommunene. Det er ikke konsultasjonsmøtene alene eller KS sin innsats alene - som skaper resultater, men summen av innspill fra både KS og kommunene/ fylkeskommunene. Et godt eksempel på dette er at Stortinget ved behandlingen av RNB 2014 vedtok å redusere trekket i kommunerammen knyttet til økt kontantstøtte. Vedtaket kom som Kommunespeilet No4. Desember

20 Forskning og utredning CAMILLA JENSSEN (22), LÆRLING HELSEFAG- ARBEIDER: Det er viktig med lærlinger, men man må også ha arbeid å tilby dem etter læretiden. Når lærlingene uteblir fra helsesektoren Kommunene må ta ansvar for rekrutteringen av helsefagarbeidere ved å følge opp lærlinger bedre. TEKST: MONICA WEGLING FOTO: SIV DOLMEN Tall fra Helsedirektoratet viser at vi har behov for mellom 4500 og 5000 nye helsefagarbeidere hvert år, og i dag utdannes kun rundt halvparten.rekruttering av helsefagarbeidere er viktig, spesielt med tanke på økningen av eldrebefolkningen fremover. Fordi de fleste lærebedrifter i helsesektoren befinner seg i kommunal sektor, har kommunene et særlig ansvar både for å ansette lærlinger og for å få de ut i arbeid etter endt utdanning. Per i dag ser det ut til at de har en lang vei å gå for å lykkes med dette. Kommune kontra privat Forsker Asgeir Skålholt har sammen med kollegaer ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, sett på denne problemstillingen i en rapport utarbeidet for KS. De fant at mye av årsaken til den manglende rekrutteringen dels skyldes den kulturen som dominerer i kommunen som lærebedrifter. Ofte blir lærlingene tatt inn for å læres opp, men ikke nødvendigvis for å bidra i den daglige driften. I det private derimot, inngår lærlingene i større grad i den daglige driften og opplæringen skjer gjennom praktisk arbeid og ansvar. I privat sektor er det en tett sammenheng mellom det å rekruttere en lærling og å få jobb etterpå. Her ser man på ansettelse av lærlinger som rekruttering av arbeidskraft. Dette står i motsetning til kommunene der lærlingene mer blir sett på som elever som skal læres opp uten nødvendigvis å være med på den reelle verdiskapningen, sier Skålholt. Gir ikke jobbtilbud Kommunen oppfatter at de har et opplæringsansvar og ikke nødvendigvis ansvar for at lærlingene skal få jobb etterpå. Det kan få konsekvenser for rekrutteringen. De fleste helsefagarbeiderlærlinger er i jobb etter utdanning, men to år etter avlagt fagprøve er bare i overkant av 20 prosent av lærlingene 20 Kommunespeilet No4. Desember 2014