NOTAT. Til NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL VED HIST FRA HØRINGSUTTALELSE FRA AFT

Transkript

1 NOTAT Saksbehandler: Rolf Krey Dising, Vår dato: Ref.: 2011/1313 Deres dato: Til Kirsti Klokkerhaug Prorektors stab NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL VED HIST FRA HØRINGSUTTALELSE FRA AFT 1. Sammendrag AFT anbefaler å benytte en variant av Alternativ 3 hvor de avdelingene som har under 60 % over tid justeres opp til dette nivået. De øvrige avdelingene holdes uendret. AFT anbefaler at HiST synliggjør den strategiske komponenten for å gi styret et strategisk handlingsrom. Størrelsen må imidlertid legges på et nivå, og vurderes økt over tid, slik at den operative drift og produksjon av studiepoeng på avdelingsnivå ikke blir skadelidende. 2. Refleksjoner Det er viktig at HiST med fornuftige intervaller evaluerer sine økonomiske modeller for å sikre at de fungerer formålstjenlig. Samtidig er det viktig at konsekvenser av eventuelle endringer er nøye vurdert. Den pågående evaluering bygger på analyse av historiske data knyttet til studieplasser og KDs kategorier for disse plassene. Dette vil gi et visst bilde av hvordan ressurser kan tildeles de ulike fagområdene, men vil også være befengt med svakheter: Studieplasser og kategorier gir ikke et komplett bilde av historikken, og de intensjoner som eventuelt var knyttet til de ulike utdanningene før fusjonen i 1994 blir ikke ivaretatt. KDs kategorier er relativt grove og gjenstand for betydelig kritikk bl.a. fra ingeniørutdanningene HiSTs eksisterende infrastruktur med de begrensninger den har blir ikke ivaretatt De enkelte avdelingers særegenheter, så som utgifter til praksis, behov for kostbart utstyr til undervisning og forskning, og forkurs gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad. Forkurs er i modellen kompensert med KDs bevilgning, men reelle kostnader til forkurs/realfagskurs overstiger dette. En bør også foreta en vurdering av behovet for justeringer. Er det noen av utdanningene som i dag har problemer med å ivareta sitt samfunnsoppdrag? Er det noen av avdelingene som har en mer ekstravagant ressursbruk enn andre? Hvilke begrensninger vil dagens modell legge på fremtidige behov for organisasjonsutvikling? AFT har i dag en relativt robust økonomi etter omfattende innsparingsprosesser og svært nøktern ressursbruk. Bortfall av EU-tildeling på 8.3 mill. og økt konkurranse om lærekreftene vil være utfordrende for robustheten. NO-7004

2 Side 2 av 5 Det mest sentrale punktet blir hvilke konsekvenser en eventuell justering av modellen vil få. Det må forventes at justeringer vil skape et fokus i organisasjonen, som ikke vil være positivt. Samtidig vil en reduksjon i tildelinger til lærer- og ingeniørutdanningen være krevende å forklare i et nasjonalt perspektiv, ettersom de går i mot de nasjonale satsingene på disse områdene. 3. Basiskomponenten 3.1 Prinsipper som følger dagens finansieringsmodell fra KD AFT støtter prinsippet om at hovedkriteriet for basistildeling bør være antall studieplasser gitt av KD. Det gir et forutsigbart og transparent uttrykk for hva som ligger til grunn for HiSTs basistildeling. AFT er i utgangspunktet positiv til tanken om at ulike priskategorier bør danne et utgangspunkt for prissetting av studieplasser dersom de reflekterer det respektive kostnadsnivå. Det er et robust kriterium, som er allment gjenkjennbart fra KDs tildelingsmodell. Dagens kategorier gjenspeiler imidlertid ikke kostnadsnivået for ingeniørutdanning. Dette arbeides det nasjonalt for å endre. Men HiST må også ivareta de begrensninger som infrastruktur legger på de enkelte avdelinger. Dette er ting som ikke ivaretas av KD s priskategorier. To eksempler kan illustrere dette for vår del: AFT må undervise i små og uhensiktsmessige lokaler (f.eks. lab), der muligheten for å ta ut stordriftsfordeler er få. Dette er en begrensning i ressursutnyttelse HiST må kompensere gjennom sin ressursfordeling. Dette er ikke hensyntatt i statsbudsjettets kategorifordeling. Lærertetthet i lab.fag og investeringsbehov er andre elementer som bare delvis er tatt hensyn til i de politisk satte kategorisatsene. AFT (og ASP) underviser HiSTs andel av yrkesfaglærerutdanningen. AFT ivaretar ca 2/3 av undervisningen, men er i modellen kun tildelt 50 % av samlet antall studieplasser. Det resterende antall studieplasser er plassert på NTNU. Ansvaret for å vurdere institusjonens egenart i den interne ressurstildelingen, ligger på den enkelte institusjon. Dette ansvaret kan det se ut til at HiST skyver fra gjennom forslaget, når man ukritisk bruker KDs relativt grove fordelingssatser internt. Dette er vi kritisk til. 3.2 Alternative metoder for gjennomføring av prinsippmodell Av de tre fremlagte modellene, mener vi alternativ 2 må forkastes. Den er en mellomting mellom de to øvrige modellene, og tjener kun formålet om å finne en gyllen middelvei mellom to ytterpunkter. Dette bereder kun grunnen for ytterligere misnøye, ettersom de prosentvise nedskaleringene er skjønnsmessig satt. AFT kan heller ikke stille seg bak et rendyrket alternativ 1. Utvalget er innforstått med utfordringene med hva som historisk ligger inne i den enkelte avdelings basis. Vi tenker da på tiden før 2002, som denne modellen tar utgangspunkt i. I tabell 5 (vedlegg 1) tar man utgangspunkt i dagens fordeling, og trekker ut dagens kjente elementer som skaper budsjettmessige forskjeller mellom avdelingene. Og antar at restbeløpet er basis, som kan refordeles i ny modell. Ved en slik fremgangsmåte overser man de budsjettmessige forskjeller som bevisst er lagt inn i tiden før 2002, men som ikke lenger kan dokumenteres. For AFT kan vi anta at en ikke uvesentlig del av en tilsynelatende «for høy» basistildeling, er knyttet til et permanent behov for investering/utskifting av utstyr knyttet til undervisning og forskning høyer lærertetthet i forbindelse med labundervisning enn i vanlig klasseromsundervisning Dette er behov som det ikke er mulig å dekke opp innenfor kategori E alene. NO-7004

3 Side 3 av 5 Slik alternativ 1 er utformet, stilles AFT på linje med eksempelvis TØH hva gjelder disse behovene. Man antar muligens at forskjellen mellom kategori E og F skal dekke dette. Som vi har redegjort for tidligere, er vi uenig i en slik tankegang. Til det er forskjellen mellom kategoriene altfor liten. Ut fra dette kan vi heller ikke anbefale modellens alternativ 1. Alternativ 3 tar til en viss grad opp i seg våre momenter, i det denne tar sikte på at alle avdelinger bringes opp på en basis på minimum 60 %. Dette samsvarer for så vidt med KDs tankegang i sin basistildeling, samtidig som det anerkjennes at de avdelinger som har en høyere basis kanskje har dette av andre årsaker enn det som utredningen har klart å påvise. Utvalget uttrykker dette selv s 21: «Vi finner det imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort at de avdelinger som har en basis med oppfyllelse over 60 % har fått for mye, da det vesentligste av tildelingen har skjedd før 2002». Begrepet «fått for mye» kan det settes spørsmålstegn ved. For mye ifht. hva? Muligens ifht. en likhetstankegang innad HiST, selv om det heller ikke er tilstrekkelig godtgjort. Men når vi sammenligner med hva andre sammenlignbare utdanninger (eks. ingeniørutd. ved HiOA, HiB) disponerer, har AFT allerede i dagens modell fått for små ressurser for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det samme kan sies ifht. muligheten for å møte de nasjonale behov for utdanning av ingeniører. AFT kan derfor heller ikke anbefale alternativ 3 slik det fremlagt i forslaget. AFT kan likevel slutte seg til en variant av det fremlagte alternativ 3 hvor basis legges på minimum 60 %, og de avdelinger som i dag ligger over dette nivået holdes uendret. En oppjustering av avdelinger som ligger under 60 % - grensen bør gjøres over tid gjennom omfordeling av «frie» budsjettposter, skjevdeling av lønns- og priskompensasjon osv. På den måten blir de tapende avdelinger i minst mulig grad berørt av modellendringen. Men enhver svekkelse av avdelingens rammer, vil svekke avdelingens muligheter til å oppfylle de nasjonale behov og muligheten for å tiltrekke seg attraktive studenter og ansatte i konkurranse med andre institusjoner. Derfor må endringene gjørs så smidige som overhodet mulig. 4. Strategisk komponent Etter å ha lest utvalgets fremstilling, kan man få et inntrykk av at det HiST mener er en strategisk satsing, er begrenset til rammevilkår som IKT og campus. Det er overraskende. I tabell 15 ser man ut til å vurdere: FoU-satsing UF-utstyr PhD som «særskilte tildelinger til avdelinger», og ikke som strategiske tiltak. Stipendiater er videre gjort til en fordelingspost under HA. Postenes plassering er et budsjetteknisk grep, og ikke modellavhengig. Slik det er gjort i 2012-tildelingen, svekkes synliggjøringen av de strategiske avsetningene. Og det kan se ut som man ikke har noen avsetninger innen kulepunktene over. Hvilket HiST har. I dagens budsjettmodell ligger det ikke noen hindringer for å gruppere disse postene sammen med det man har kalt «Strategisk komponent». Dette kunne vært gjort i 2012-bevilgningen og man ville med små grep fått frem at det var satt av 46,6 mill til spesifikke strategiske avsetninger allerede innenfor gjeldende modell. AFT har ut fra dette ingen motforestillinger mot at en egen strategisk komponent blir synliggjort i budsjettmodellen. Tvert i mot,- det styrker prosessen å se de langsiktige prioriteringene samlet. Og kunne som sagt vært gjort tidligere. NO-7004

4 Side 4 av 5 Det vi imidlertid er bekymret for, er at den strategiske komponenten skal omfatte «alle strategiske formål som er forankret i overordnede dokumenter» (s 29), uten at en nivågrense er satt på den strategiske komponenten. Da blir det svært omfattende hva komponenten skal dekke. Dokumentet foreslår ikke noen nivåer. Bare eksempler på nivåer. Fellesfunksjoner er ikke en strategisk komponent, men man har valgt å behandle denne her med forslag om at den skal ligge under basis. Det mest konkrete er at rammen skal settes med utgangspunkt i 2012-budsjettet. Men hvordan skal effektivisering av fellesfunksjoner ivaretas? Hvilke krav skal settes? Når skal det skje? Når man først har valgt å berøre disse temaene, savner vi en tydeliggjøring her. Slik strategisk komponent er plassert i budsjetthierarkiet, og med delvis fravær av rammer på komponentene «Infrastruktur» og «Fellestjenester» i forslaget, betyr dette at den operative driften blir stående som salderingspost for alle endringer initiert av de ulike regimer i høgskoleadministrasjonen. Dette bekymrer oss sterkt. Det må ikke bli slik at andelen til strategiske midler blir så stor at den operative driften vanskeliggjøres. Vi tror derfor den strategiske komponenten inkl. infrastruktur og fellestjenester med fordel kunne vært bearbeidet noe mer før vedtak fattes for denne delen av budsjettmodellen. I den forbindelse minner vi om at det i 2006 permanent ble trukket inn 3,75 mill. fra den operative driften (avdelingsnivået) til en sentral avsetning øremerket U&F-utstyr (HS 061/2005). Høgskoledirektøren anså det som viktig å ta igjen etterslep innenfor ulike fagretninger, og dette var en strategisk avsetning. I 2009 og 2010 ble midlene til U&F-utstyr trukket inn pga. dårlig økonomi ved HiST, og i 2012-budsjettet prioriterte man heller ikke midler til en egen U&F-pott ved HiST. Vi anser det ikke som sannsynlig at AFT vil kunne ivareta sitt fremtidige investeringsbehov gjennom de tildelinger alternativ 3 legger opp til. Det viser historikken fra 2004 og frem til 2011, da avdelingen for første gang kunne avsette midler i eget avdelingsbudsjettet. Frem til da var AFT helt avhengige av særskilte tildelinger fra HA til undervisnings- og forskningsutstyr, for å kunne gjennomføre de største investeringene 1. AFT har i dag en betraktelig bedre økonomi, takket være god styring og harde prioriteringer. Men uttrekk av midler i forbindelse med modellendring vil svekke avdelingens investeringsevne. Bortfallet av RBO-midler i forbindelse med reklassifisering av EU-prosjekter, gjør at AFT får en budsjettreduksjon på ca 8,3 mill. i En ytterligere budsjettreduksjon som følge av modellendring vil påvirke de fremtidige investeringsmulighetene betydelig! Samtidig blir ikke investeringsbehovet mindre. Innenfor teknologi skjer utviklingen svært hurtig, og det er ikke noe som tyder på at denne vil avta. Det vil på sikt være katastrofalt for vår utdanning om AFT igjen begynner å uteksaminere kandidater med mangelfulle kunnskaper pga. foreldet teknologi i undervisingslaber. Med bakgrunn i dette, foreslår vi at strategisk avsetning til undervisnings- og forskningsutstyr igjen gjøres til en permanent post under strategisk komponent. Dette er, og vil fortsatt være, et viktig strategisk virkemiddel fremover. Ikke bare for AFT, men for alle avdelinger som utdanner kandidater til et høyteknologisk marked. 1 Periodevis var det som ble skiftet ut vært tildels helsefarlig både for studenter og ansatte. Men var ikke blitt skiftet pga. svak økonomi. NO-7004

5 Side 5 av 5 5. Anbefaling AFT anbefaler at: hovedkriterium for tildeling av basis blir antall studieplasser finansiert av KD en variant av foreslått alternativ 3, «Prinsippmodell med nivågrense», blir lagt til grunn ved innføring av ny budsjettmodell, jfr. vårt forslag under pkt 3.2 strategisk komponent synliggjøres i modellen og legges på et nivå som ikke skader det operative nivået strategisk komponent bearbeides og tydeliggjøres mer avsetning til investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr gjeninnføres som en permanent del av HiSTs strategiske komponent infrastruktur og fellestjenester blir en del av basiskomponenten og at rammene som utgangspunkt legges på dagens nivå NO-7004