BINDALSLAKS AS SØKNAD OM NY LOKALITET VARHOLMEN I BRØNNØY KOMMUNE - TILRÅDNING MED MERKNAD

Transkript

1 Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Nordland 8048 BODØ Vår referanse: 15/15039 Att: Elisabeth Karlsen Deres referanse: 16/37650 Vår dato: Deres dato: BINDALSLAKS AS SØKNAD OM NY LOKALITET VARHOLMEN I BRØNNØY KOMMUNE - TILRÅDNING MED MERKNAD Vi viser til deres brev datert vedlagt søknad fra Bindalslaks AS datert om klarering av ny lokalitet Varholmen i Brønnøy kommune. Søknaden har vært offentlig utlyst og behandlet i Brønnøy kommune. Søknaden skal nå behandles av sektoretatene. Fiskeridirektoratet region Nordland skal gi en faglig uttalelse om konfliktpotensialet knyttet til fiskeriinteressene. Det gjelder arealbruk, marine ressurser og marint miljø. Ut fra fiskeriinteressene i området, tilrår Fiskeridirektoratet region Nordland at søknaden innvilges. Gjeldende ubearbeidete fiskeridata indikerer at noen krabbesetninger kan bli negativt berørt av fiskeforbudssonen rundt anlegget. Fiskeridirektoratet region Nordland tilrår søker å ta kontakt med berørte fiskere for å drøfte om det er mulig å gjennomføre avbøtende tiltak som kan begrense den negative effekten for gjeldende krabbesetninger. OM SØKNADEN Omsøkt lokalitet Varholmen inngår i et nytt driftsopplegg der fisk som har stått de første månedene på en ferskvannspreget lokalitet i Tosenfjorden med lite lakselus, skal flyttes til en lokalitet ute i skjærgården i god avstand fra Tosenfjorden. Formålet med dette driftsopplegget er å unngå eller begrense behovet for avlusing. Omsøkt produksjon er stor maksimal tillatt biomasse for laks, ørret og regnbueørret. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Sjøgata 1 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 VURDERING AV KONFLIKTPOTENSIALET Plansituasjonen Anlegget med fortøyninger ligger i et område som i kommuneplanens arealdel for Brønnøy er et uplanlagt område. Søknaden er ikke i strid med kommuneplanens arealdel for Brønnøy. Arealbruk Fiske- og ressursområdene i Brønnøy er kartlagt i 1986 av Fiskeridirektoratet v/fiskerikontoret i Brønnøysund i samarbeid med lokale fiskere. Kartleggingsmetoden som er benyttet er intervju av yrkesfiskere. Deler av fiskeridataene ble gjennomgått på ny i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel i En del nye data er lagt inn i I 2005 har det vært en nøyaktigere gjennomgang av reketrålfeltene. Da er det også lagt til grunn ny metodikk som slepestreker og posisjoner fra reketrålere. I forbindelse med Kystplan Helgeland er kystnære fiskeridata for enkelte tema og områder på ny gjennomgått (2014/2015). For Brønnøy gjelder det reketrålfelt. Fiskeridataene er lagt inn i Fiskeridirektoratets kartdatabase og er også tilgjengelig på internett ( Det gjenstår å gjennomgå og legge inn krabbefelt. Disse data fins i ubearbeidet form på manuskart hos Fiskeridirektoratet region Nordland. Krabbefeltene ligger vanligvis på meter og grunnere. På slutten av sesongen fra ultimo oktober til og med november, kan det driftes ned til meters dyp. Gjeldende ubearbeidete data indikerer at noen krabbesetninger kan bli negativt berørt av fiskeforbudssonen som gjelder 100 meter fra anlegget (inkl. fôrflåten) og også av fortøyninger. Fiskeridirektoratet region Nordland tilrår søker å ta kontakt med berørte fiskere for å drøfte om det er mulig å gjennomføre avbøtende tiltak som kan begrense den negative effekten for gjeldende krabbesetninger. Omsøkt anlegg er georeferert inn i sjøkart hvor våre kartlagte fiskeridata for området også er lagt inn (vedlagt). Den ene sidefortøyningen mot nord går inn i registrert fiskeplass for passive redskaper. Feltets navn er Arnlangøy Varholmen. Det gjelder fiske etter kveite med garn og line. Området har lokal bruksverdi. Fiskeridirektoratet region Nordland vurderer det slik at dette fiskefeltet blir relativt lite negativt berørt av angjeldende fortøyning. Påvirkninger og effekter på marint miljø og marine ressurser Det er uttrykt bekymring for at akvakultur med fôring kan ha ulik direkte eller 2

3 indirekte negativ påvirkning på vill marin fisk. Det er også tatt opp av Brønnøy fiskarlag ( ) og Nordland fylkes fiskarlag ( ) i sine uttalelse til søknaden. Det fryktes at omsøkt anlegg kan innvirke negativt på et lokalt viktig fiskefelt Råsen. Det ligger sør av Ylvingen, ca 2 km fra omsøkt lokalitet. I tillegg fryktes at anlegget kan innvirke negativt på tilsiget av torsk til gyteplassene innenfor. Med bakgrunn i bestilling fra Nærings- og Fiskeridepartementet, har Havforskningsinstituttet siden 2011 publisert årlige risikovurderinger av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. I risikovurderingen for 2014, kapitel 9 om Interaksjon mellom fiskeoppdrett og fiskeressurser på kysten, oppsummeres kunnskapen på noen aktuelle områder hvor det er mulig at oppdrettsanlegg kan påvirke ville marine fiskearter. Det gjelder i forhold til vandring og gyting til torsk, tiltrekking av fisk til oppdrettsanlegg og innvirkning på kvalitet hos villfisk. I Risikovurdering vises det til at spørsmålet om bl.a. hvorvidt lakseoppdrett kan påvirke gytevandring eller selve gytingen til villfisk som torsk er kompleks og tidkrevende og utforske. Kunnskapsgrunnlaget gjennomgås og det anføres (side 140) at: «Torsk blir generelt observert i tilknytning til lakseanlegg, og oppdrettstorsk og innfanget villtorsk gyter i merder selv om det er både laks og torsk i tilstøtende merder. Det er ikke avklart om ulike stadier i livssyklusen eller ulike stammer eller komponenter (for eksempel stasjonær kysttorsk versus mer vandrende kysttorsk) reagerer ulikt på nærvær av oppdrettsanlegg (eksempelvis ved lukt, lyd eller kunstig lys). Det er heller ikke kjent om vill torsk kan habitueres til lukt fra oppdrettsanlegg. Det er derfor på bakgrunn av eksisterende kunnskap vanskelig å si sikkert om oppdrettsanlegg med laksefisk påvirker gytevandringen hos torsk.» Gytefelt i Nordland er kartlagt på to måter: - Fiskeridirektoratet region Nordland har i samarbeid med lokale fiskere og fiskarlag kartlagt gytefeltene som de områdene der fisken konsentreres i gytetiden og som dermed også er et viktig fiskeområde (Gyteområder). Området er begrenset til det område hvor det er observert fisk med rennende rogn/ melke. Denne metoden gir også de lange linjer og historikken til gyteområdet. - Havforskningsinstituttet har kartlagt gytefeltene i hovedsak naturvitenskapelig, med basis i eggtrekk og strømmodelleringer med vurdering av retensjon. Strømretning og styrke vil innvirke på utstrekningen av feltet (Gytefelt torsk MB). Denne metoden gir et bilde på situasjonen der og da når eggtrekkene tas. 3

4 Havforskningsinstituttet sin gytefeltkartlegging viser at torsken ikke har sluttet å gyte inne på fjordene eller innen skjærgårdsbeltet. Det synes å gjelde nokså generelt langs Norges kyst der de har vært inne og gjort undersøkelser. For nærmere studier anbefales å gå inn i vårt kartverktøy. I kapitel 9.5. Videre oppfølging, heter det bl.a. følgende: «Selv om det er gjort en del undersøkelser knyttet til oppdrett og påvirkning på villfisk, spesielt når det gjelder slaktekvalitet, er det begrenset kunnskap om de økologiske konsekvensene av at lakseoppdrettsanleggene trekker til seg villfisk som delvis spiser spillfôr. Forståelse av interaksjoner mellom oppdrettet og vill fisk henger nøye sammen med forståelsen av kystøkosystemet generelt. Et større fokus på kystøkosystemer og bestandsstruktur vil være helt nødvendig for å forstå og eventuelt redusere oppdrett sin mulige innvirkning på ville fiskebestander». Utslipp av organisk materiale og andre stoffer kan innvirke negativt på bunntilknyttet flora og fauna m.m. Akvakulturanlegg i sjø med fôring er pålagt å gjennomføre en trendovervåking av effektene av utslipp med dertil hørende tilstandsoppretting ved uakseptabel tilstand. NS 9410 beskriver to undersøkelser, MOM B og MOM C. B-undersøkelsene er en obligatorisk trendovervåkning, og skal brukes nær anlegget der risikoen for påvirkning er størst. C-undersøkelsene overvåker tilstanden fra anlegget og videre utover i resipienten til den dypeste delen av området. Begge undersøkelsene er risikobaserte. Undersøkelsesfrekvensen for MOM B øker med økende påvirkning og MOM C gjennomføres etter en konkret risikovurdering ut fra produksjonens størrelse og egenskaper ved resipienten. Fiskeridirektoratet region Nordland fører tilsyn med at regelverket etterleves. Ny standard for miljøovervåking av marine akvakulturanlegg ble fastsatt 1. februar 2016 (NS 9410:2016). Den nye standarden innebærer en grundigere kartlegging av lokaliteten. Det er innført risikobaserte frekvenser for C-undersøkelsen og B- og C- undersøkelsen skal nå utgjøre en helhetlig overvåkning av akvakulturanleggets påvirkning på lokaliteten. Normalt vil nærsonen (anleggssonen) av et oppdrettsanlegg være påvirket av utslippet. I anleggssonen er miljømålene for bunnpåvirkning fra oppdrettsanlegg, at organisk materiale ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene slik at den har kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Utenfor anleggsområdet er miljømålet at påvirkningen ikke skal føre til uakseptable miljøforhold. 4

5 I forbindelse med Nordland fylkeskommune sin forespørsel datert om det er behov for supplerende opplysninger, tilrådde Fiskeridirektoratet region Nordland i brev datert at det ble foretatt en referanseundersøkelse/0-undersøkelse etter MOM C metodikken før oppstart av produksjonen på lokaliteten. Begrunnelsen for en slik undersøkelse er størrelsen på produksjonen og at det ikke kan utelukkes en effekt av utslippet ut over anleggssonen. Resultatene fra denne undersøkelsen vil fungere som en fremtidig referanse for oppfølgende undersøkelser etter at produksjon er kommet i gang. SinkabergHansen hadde på eget initiativ fått utarbeidet en slik undersøkelse. Aqua Kompetanse As har gjennomført feltarbeidet (august 2015) og Akvaplan-Niva har stått for analysen og opparbeiding av materiale. Fiskeridirektoratet region Nordland vil også bemerke at det nå foreligger muligheter for å spore hvor utslipp fra oppdrett havner ved hjelp av fettsyreanalyser. Det skyldes utstrakt bruk av terrestriske fôringredienser som man normalt ikke finner i det marine miljøet. Det er også mulig å spore på marine fettsyrer som er typiske oppdrettsmarkører. Gjeldende kunnskap om utslipp av næringssalter fra akvakulturproduksjonen, både gjennom målinger og modelleringer, indikerer at utslippet fra omsøkt produksjon vil ha liten effekt på vannmiljøet i denne vannforekomsten eller tilliggende vannforekomster. Havforskningsinstituttets fjordovervåking i Nordland gir ingen indikasjoner på regional overbelastning fra fiskeoppdrett. Tilsvarende viser marin overvåking av flere fjorder i Salten og Ofotfjorden de siste årene. Ekspertvurderinger omkring potensialet i Trøndelag (Olsen et. al 2012), indikerer at produksjonen i Nordland (ut fra et regionalt perspektiv) kan mangedobles uten at det vil ha negative økologiske konsekvenser for det planktoniske økosystemet i vannmassene. Nylig framlagt resultater fra programmet Økosystemovervåking i kystvann (Økokyst) viser også at den økologiske miljøtilstanden er svært god eller god i de fleste områder 1 langs norskekysten. Fiskeridirektoratet region Nordland håper det nye driftsopplegget svarer til forventningene og at bruken av kjemiske lakselusmidler kan reduseres. Ved bruk av kjemiske avlusingsmidler vil Fiskeridirektoratet region Nordland bemerke følgende. Avlusningsmidler som inneholder kitinhemmere tilrås brukt med aktsomhet, særlig i områder med verdifulle forekomster av reke, kreps, krabber og hummer. Flere laboratoriestudier viser at lusemidler med teflu- og diflubenzuron er svært toksiske 1 Tilremsfjorden er en av stasjonene på Helgeland 5

6 for skalldyr og kan være skadelige for organismer som gjennomgår skallskifte. Det arbeides med å finne ut av effektene på krepsdyr i sjøen. Det er også offentliggjort laboratorieresultater som viser at to bestemte legemidler mot lus brukt i kombinasjon (azametifos og pyretrioder) er svært mye giftigere for reker og mysider i forsøk enn om midlene brukes hver for seg. Havforskningsinstituttet uttaler i brev datert at bruken bør begrenses til en har et større datagrunnlag, inkludert feltundersøkelser, for å gjøre en risikovurdering. På bestilling fra Nærings- og Fiskeridepartementet har Fiskeridirektoratet, med bakgrunn i miljønormen i akvakulturloven, utredet og foreslått fire tiltak som kan redusere negative miljøeffekter i forbindelse med behandling mot lakselus. Det gjelder: - forbud mot utslepp ved bruk av ikke godkjente kombinasjonsmetoder - bare lov å bruke kitinsyntesehemmere på anlegg som tilfredsstiller beste miljøkrav - innføring av droppsoner for utslepp av behandlingsvatn fra brønnbåter - dokumentere om lusebehandlinga er miljømessig forsvarlig I nærområdet av dette anlegget er det krabbefelt. Vi anmoder med bakgrunn i dette om at de aktuelle lusemidlene brukes med forsiktighet inntil det foreligger klarere retningslinjer. KONKLUSJON OM KONFLIKTGRAD Ut fra fiskeriinteressene, mener Fiskeridirektoratet region Nordland at omsøkt etablering ikke vil være til vesentlig ulempe for viktige fiskeriinteresser. Gjeldende ubearbeidete fiskeridata indikerer imidlertid at noen krabbesetninger kan bli negativt berørt av fiskeforbudssonen som gjelder 100 meter fra anlegget (inkl. fôrflåten) og også av fortøyninger. TILRÅDNING MED MERKNADER Ut fra en samlet vurdering av konflikten i forhold til fiskeriinteressene, tilrår Fiskeridirektoratet region Nordland at søknaden om klarering av ny lokalitet Varholmen i Brønnøy kommune innvilges. Fiskeridirektoratet region Nordland tilrår søker å ta kontakt med berørte fiskere for å drøfte om det er mulig å gjennomføre avbøtende tiltak som kan begrense negative effekter for gjeldende krabbesetninger. 6

7 Med hilsen Håvard Dekkerhus seksjonssjef Arnt B. Olsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 7

8 Mottakerliste: Nordland Fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Kopi til: Brønnøy fiskarlag Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Fylkesmannen i Nordland Molovn BODØ Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND Mattilsynet avdeling Helgeland Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Mattilsynet region Nord Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Nordland Fylkes Fiskarlag Boks BODØ Norges Kystfiskarlag Postboks RAMBERG Sinkaberg Hansen AS Marøy 7900 RØRVIK Vedlegg Ny lokalitet Varholmen og villfiskinteresser