Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Grønfjelldal montessoriskole Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringssak: - Sten Rino Bonsaksen skal orientere om Helgeland museum Christine Schybaj Antonsen Leder Britt Oddvang Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 52/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 17/14 Tilsagn om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - prosjektet Jordbrua RS 18/14 Tilsagn om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond - prosjektet Fløytarnaustet RS 19/14 Tilsagn om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond - prosjektet Kverna i Andfjellet 2014/ / /3134 Politiske saker PS 53/14 Søknad om tilskudd til hvitevarer - islamsk kultursenter 2014/3333 PS 54/14 Støtte til solidaritetskonsert SOS-barnebygruppa i Rana 2014/3418 PS 55/14 Tilstandsrapport for grunnskolen - Rana /3420 PS 56/14 Nordland fylkes kulturpris 2014 X 2014/3371 Side2

3 PS52/14Referatsaker Side3

4 Marinaog TorsteinTrælnes Plurdalsvelen Skonseng Norsk Kulturminne fond Deresref.: Vå ref.: Dato: Tilsagnomtilskuddinntilkr fraNorskkulturminnefond i2014 Prosjekt:140648Jordbrua,Ranakommune,Nordland Vivisertil din søknadav omtilskuddfra Norskkulturminnefond(Kulturminnefondet). Vi hargledenavå fortelleatstyreti styremøte harfattetfølgendevedtak: Marinaog Torstein Trælnesgis tilsagn om tilskudd inntil kr til prosjektet Jordbrua, Tiltak: Vilkår: Tilskuddgistil:reparasjonerpå løe, utedo/rasjonslager og kornlåve.utedo/rasjonslager - skiftesyll, sikre understøttingunderdobenkbak,repareretak. Løe- flerneneverog torv,skifteut ødelagttro og skaftunger, leggeny neverog torvettersammemetode.kornlåve- fjerneton og plast,leggeneverog torv,skifte ut skadetbrerntroog skaftunger. Detforutsettesat kursi takomleggingi forbindelsemedprosjektetgjennomføresog at tiltakeneutføressom beskreveti søknadenog i ettersendtetilleggsopplysninger, dvs,gammelnevertekkingsmetodeskal dokumenteresog kopieres.mestmuligav neverenskalbevares.stokkerog andretrematerialermed mer enn50 % råteskaderkanskiftes,ellersskalde skjøtes.overflatebehandlingen, sagingen,materialkvaliteten, sideskjæringenetc.skalkopieresved utskifting.arbeideneskaldokumenteresfør, underog etterat tiltakene utføres.bildedokumentasjonen skalsendeskulturminnefondet vedanmodingom utbetalingav tilskudd. Generelleforutsetninger for tildelingen Tilskuddetgis underforutsetningav at opplysningenei søknadener riktige.tilskuddetkanikkeovertasav andre. Ved istandsettingavfartøy,bygningerog anleggforutsettesdet at tiltakenegjennomføresmedsammetype materialer og håndverksteknikker somtidligereellersomnærmeredefinerti vilkårenefor tilsagnet.detforutsettesvidereat det gjøresså få utskiftingersommulig. DuskalinformereKulturminnefondet umiddelbartom alleforholdsomhar betydningfor gjennomføringenav tiltaket nårdet gjelderfremdrift,økonomi,tekniskog fagligutførelseav arbeidene.du må informereskriftligom dette. Du må dokumentereprosjektetundervegsvedfoto av arbeidenefør underog etterat tiltakeneer gjennomført. Du måoppbevareregnskapsbilagog annenregnskapsdokumentasjon i 5 år ettersisteutbetaling.fortilskuddover kr skalregnskapetsgyldighetog tilhørighettil prosjektetbekreftesgjennomrevisorattestasjonfør sluttutbetalingavtilsagnsbeløpet. Prosjektetmåigangsettesinnen og ferdigstillesinnen tilsagnetkan bortfalledersom prosjektetikkeer avsluttetinnenfristen.sluttrapportmåværeinnsendtseinesttre månederetterat prosjekteter ferdigstilt. Kulturminnefondets tilskuddutbetalessomen andelav faktiskekostnaderi prosjektet.verdienav dugnadog egne materialerog maskine regnesikkesomfaktiskekostnader.dersomfaktiskekostnaderer lavereenndet som er lagttil NorskKulturminnefonti Besøksadresse: Telefon: E-post:postkulturminnefondet.no Postboks253,7361Røros Bergmannsgaten 17 Telefaks: Org,nummer: lnternett: Side4

5 grunnfor innvilgetilsagn,vil tilskuddetbli redusertpå utbetalingstidspunktet. Reduksjonenskjerinnenforvedtakets rammerom Kulturminnefondets andel,jf, 18førsteledd. Kulturminnefondet leggertil grunnbudsjettmedtotal prosjektkostnadpå kr ,hvorKulturminnefondets tilsagn inntilkr utgjør66.2% av prosjektetsfaktiskekostnader(prosjektkostnadeksegeninnsats/dugnadog egne materialer/maskiner). DersomKulturminnefondet finnerat tilskuddeter brukti stridmedforutsetningene,kantilskuddetkreveshelteller delvistilbakebetalt, jf. 18sisteledd. Du kanfinansiereprosjektetmedandreoffentligemidlerså lengedetfortsatter minst30 % privatmedfinansieringi prosjektet.dersomkuiturminnefondets tilskuddog øvrigeoffentligetilskuddutgjørmerenn70 % av finansieringenvil detteføretil en reduksjonav Kulturminnefondets tilskudd. Kulturminnefondetsvirksomhetog tildelingerer hjemleti forskriftomvedtekterfor Norskkulturminnefond.Forskriften gir forutsetningerfortilsagnetsomvi anbefalerat du setterdeginn i. Dennekanlastesnedfra nettsidenetil Lovdata. Hvamå du gjørenå? Forå viseat du aksepterervilkåreneog forutsetningenesomfølgertilsagnet,mådu signereog returneredet vedlagte akseptskjemaet.vennligstreturnerakseptskjemaet innen6 ukeretterat du mottokdettebrevet.dersomaksepten ikkesendesinninnenfristen,kantilsagnetbortfallejf. forskriftomvedtekterfor Norskkulturminnefond 15. Informasjonomutbetaling Du må be skriftligomå få utbetalttilskuddet.forå få utbetaltførstedel mådu sendeinnfotoog kopiav fakturasom viserat arbeideneer igangsatt. De øvrigedeleneavtilskuddetvil bli utbetaltetterskuddsvis.dumåda sendeinnanmodningom utbetalingog legge ved statusrapportmedregnskapfor utførtarbeidog foto.detmåsendesinn dokumentasjoni formav fotoog eller kopiav fakturaog kvitteringersomviserutførelseog materialbruk. Førsistedel avtilskuddetutbetalesmå sluttrapportmedregnskapog fotoværegodkjentav Kulturminnefondet. Dufinnerrapporteringsskjema somdu kanbrukepåvårtnettstedwww.kulturminnefondet.no. Kulturminnefondet vil i utvalgteprosjektog vedstikkontrollerkunnebeom kopiav regnskapsbilagfør utbetaling. Øvriginformasjon Dersomdet er behovfor endringav tiltaki prosjektetmådu søkeomdette.søknadog vedtakmåforeliggefør eventuelleendtingerkanutføres.detkanmedføreavkortingavtilskuddetdersomikkeafletiltakgjennomføres. Brukav egneansattedokumenteresgjennomtimelisterspesifisertpådatoog oppgaver. Utførelseog materialbru kandokumenteresgjennomfotoog/ ellerkopiav regnskapsbilag. Kulturminnefondet kangjennomføredokumentkontrollog stedligtilsynmedat tilskuddeter brukti samsvarmed forutsetningene.slikkontrollkanogsåutføresav Riksrevisjonenjf. lovom Riksrevisjonen 12tredjeledd. Vi ber om at du, nårdufinnerdet naturlig,formidlerat Kulturminnefondet harstøttetprosjektetøkonomisk.dersomdu har behovfor vår logoellerhar nærmerespørsmål,vennligsta kontaktmedvår administrasjonpå Røros. Klageadgang,dokumentinnsynm.v. Detteer et enkeltvedtaksomdu kanklagepå til Klima-og miljødepartementet, jf. forskriftfor Norskkulturminnefond 14. Du måsendeinnklageninnentre ukeretterat du harmottattdettebrevet.klagensendestil Kulturminnefondet. Behandlingenav klagenfølgerreglenei forvaltningsloven.duharretttil innsyni dokumentenei saken. I den viderekorrespondansebervi om at prosjektnummer140648benyttes. hils SimenBjø g direktør ArnsteinBrekke kontorsjef Side5

6 Norsk Kulturminne fond Vedlegg: Saksbehandlingsskjema Akseptav vilkårfor tilskudd Kopi: Nordlandfylkeskommune Ranakommune Side6

7 Saksnummer Navn Jordbrua Søkna dato Nøkkeldatafrasøknad Adresse Plurdalsvg1495 Gnr/bnr43/1 KommuneRana FylkeNordland Søker/adresse MarinaogTorsteinTrælnes,Plurdalsveien 1495,8615Skonseng Eier MarinaogTorsteinTrælnes Kostnadsoverslag Dugnadegen Dugnadandre Egnematerialer Materialkostnader Direkte lønnsutgifter Kjøp/Leieav tjenester Frakt Diversekostnader Kostnader Kategon 25Flerfunksjonshus Eierform 11Enkeltperson(er) Program 1Ordinær Finansieringsplan Dugnadegen Dugnadandre 0 Egnematerialer Egenkapital Privatetilskudd Sumprivatandel % Offentligetilskudd % OmsøkesNKMF % Fmanslermg Formellstatus 21Regulert til bevanng Satsingsområde 6Verdiskaping Behandlingav søknaden Beskrivelseavtiltaket Utedokasjonslager: skiftesyll,sikreunderstøttingunderdobenkbak,repareretak. Løe: fjerneneverog torv,skifteut ødelagtro og skaftunger,leggeny neverog torvetter sammemetode.kornlåve:fjernetorvog plast,leggeneverog torv,skifteut skadet bremtroog skaftunger. Generellekravtil Søknadener forbilledligdokumentert.tilleggsopplysninger er mottatt.søkerforventer søknaden ikkemomsrefusjonfor tiltaket.budsjetter regnetmedmoms.oppstarter satttil mai Tilleggsopplysninger GårdenJordbruer en fjellgård.gårdener vernetgjennomplanog bygningsloven.av bygninger somstårigjenerkvern,iøe,kornlåve, fjøs,utedo( rasjonslager), stabbur,skottog verksted.bygningeneharværtgodtvedlikeholdt, ogi bortsett fraplastpåtakerbygningene holdti sinopprinnelige form.bygningenes histori ergodtdokumentert i garnlefotografier. Vurdering Eiernedriverutleiefor turisteri sommersesongen. 1tillegginvitererde skoleklasserfra den lokaleskolenpåomvisingpågården,hvorde får læreom tradisjoneltjordbrukog lokalsamfunnetshistorie.flereav huseneer innredetsommuseum.kulturlandskapet holdesi hevd.i forbindelsemedomleggingav tak vil HelgelandMuseumarrangere kurs.søknadener forbilledligdokumentert.omsøktsumfra Kulturminnefondet er kr og tilsvarer70% av prosjektkostnaden. I etterhåndharsøkermottattkr til prosjektetfra RanakommuneDetgjørprosjektetoverfinansiertmedkr Forå beholdeegenmedfinansieringpå minst30 % ogfor at prosjektetikkeskal bli overfinansiertmedoffentligemidlerkantilskuddetværemaksimaltkr (kr omsøktsumfra Kulturminnefondet - kr mottatttilskuddfra Ranakommune = kr somtilsvarerca 50 % av totaleprosjektkostnaden). Etteren samlet Oppsummering og anbefaling vurderinganbefalessøknadenprioritert. Prosjektetharverdiskapingspotensial og tiltakeneer godtplanlagt.etteren samlet vurderinganbefalessøknadeninnvilgetmedinntilkr Direktørensinnstilling PrioritetlaTilskuddJaTilskudd inntilkr Forslagtil vedtak MarinaogTorsteinTrælnesgistiIsagnomtilskuddinntilkr142000til prosjektetjordbrua. Forslagtil tiltak Tilskuddgistil:reparasjoner påiøe,utedo/rasjonslager ogkornlåve.utedo/rasjonslager - skifte syll,sikreunderstøttingunderdobenkbak,repareretak.løe- fjerneneverogtorv,skifteut ødelagttroogskaftunger, leggenyneverogtorvettersammemetode.kornlåve- fjernetorvog plast,leggeneverogtorv,skifteutskadetbremtr ogskaftunger. Side7

8 Forslagtilvilkår Detforutsettesatkursi takomiegging i forbindelsemedprosjektet gjennomføres ogattiltakene utføre sombeskrevet i søknadenogi ettersendte tilleggsopplysninger, dvs,gammel nevertekkingsmetode skaldokumenteres ogkopieres.mestmuligavneverenskalbevares, Stokkerogandretrematerialer medmerenn50%råteskader kanskiftes,ellersskaldeskjøtes. Overfiatebehandlingen, sagingen,materialkvaliteten, sideskjæringen etc.skalkopieresved utskifting.arbeideneskaldokumenteres før,underogetterattiltakeneutføres. Bildedokumentasjonen skalsendeskulturminnefondet vedanmodingom utbetalingav tilskudd. Styretsvedtak Vurdering Direktørens innstillingfølges. Vedtak MarinaogTorsteinTrælnesgistilsagnomtilskuddinntilkr tilprosjektet Jordbrua. Tiltak Tilskuddgistil:reparasjoner påiøe,utedo/rasjonslager ogkorniåve.utedolrasjonslager - skiftesyll, sikreunderstøtting underdobenkbak,repareretak.løe- fjerneneverogtorv,skifteutødelagttro ogskaftunger, leggenyneverogtorvettersammemetode.korniåve- fiernetorvogplast,legge neverogtorv,skifteutskadetbremtr ogskaftunger. Vilkårfortilsagn Detforutsettesatkursi takomiegging i forbindelsemedprosjektet gjennomføres ogattiltakene utføresombeskrevet i søknadenogi ettersendte tilleggsopplysninger, dvs,gammel nevertekkingsmetode skaldokumenteres ogkopieres.mestmuligavneverenskalbevares.stokker ogandretrematerialer medmerenn50%råteskader kanskiftes,ellersskaldeskjøtes. Overflatebehandlingen, sagingen,materialkvaliteten, sideskjæringen etc.skalkopieresved utskifting.arbeideneskaldokumenteres før,underogetterattiltakeneutføres. Bildedokurnentasjonen skalsendeskulturminnefondet vedanmodingomutbetalingavtilskudd. Side8

9 25 JUL2014 KeithSkoglund Sørlandsvegen Moi Rana Norsk Kulturminne fond Deresref.: Vå ref.: Dato: Tilsagnomtilskuddinntilkr230000fra Norskkulturminnefond i2014 Prosjekt:140654Fløytarnaustet,Ranakommune,Nordland Vivisertil din søknadav omtilskuddfra Norskkulturminnefond(Kulturminnefondet). Vi hargledenav å fortelleat styreti styremøte har fattetfølgendevedtak: Keith Skogiund gis tilsagn om tilskudd inntil kr til prosjektet Fløytarnaustet. Tiltak: Detgis tilskuddtil: reparasjonavfundamenter,1. etasjebæringog konstruksjonsamtbordkledningog utskiftingav råteskader.tiltakenei følgekostnadsoverslag: rydding,senkingterreng,flikkinggrunnmur, jekking,muring,reparasjonav eksisterendefundamenter,enkleellerdoblerotknærpå sammeplasssom eksisterende,skifteråteskadetegulv-og kledningsbord,skifteråteskadetebjelker,avfallshåndtering, byggestrøm,rigg.tilskuddgis ikketil fase2 sominnefatterblantannetvinduer,dørerog tiltak i 2. etasje, ellerandreplanlagtetiltaksomer beskrevnei søknadenmenikkeer oppsatti budsjetteti søknaden. Vilkår: Budsjetti balansemedprivatmedfinansieringpå minst30 % måinnsendesved akseptav tilskuddet.det forutsettesat arbeldetutføressombeskreveti søknaden.alt av konstruksjonsvirkesom må skiftesskal byttestil tilsvarendetypeogform.skjøtingskalplioriteresframforutskifting,dvs,at trematerialersom har merenn50 % råteskaderkanskiftes,ellersskalde skjøtestil tilsvarende.detskal utføresen ordentlig bildedokumentasjonfør, underog etterhverttiltak.bildedokumentasjonen sammenmedspesifisertebilag skal vedleggesanmodingom utbetalingav tilskudd. Generelleforutsetninger for tildelingen Tilskuddetgis underforutsetningav at opplysningenei søknadener riktige.tilskuddetkanikkeovertasav andre. Ved istandsettingav fartøy,bygningerog anleggforutsettesdet at tiltakenegjennomføresmedsammetype materialer og håndverksteknikker somtidligereellersomnærmeredefinerti vilkårenefor tilsagnet.detforutsettesvidereat det gjøresså få utskiftingersommulig. DuskalinformereKulturminnefondet umiddelbartom alleforholdsomharbetydningfor gjennomføringenav tiltaket når detgjelderfremdrift,økonomi,tekniskogfagligutførelseav arbeidene.dumåinformereskriftligom dette. Du mådokumentereprosjektetundervegsvedfotoav arbeidenefør underog etterat tiltakeneer gjennomført. Dumåoppbevareregnskapsbilagog annenregnskapsdokumentasjon i 5 år ettersisteutbetaling.fortilskuddover kr skal regnskapetsgyldighetog tilhørighetil prosjektetbekreftesgjennomrevisorattestasjonfør sluttutbetalingavtilsagnsbeløpet. Prosjektetmå igangsettesinnen ogferdigstillesinnen tilsagnetkanbortfalledersom prosjektetikkeer avsluttetinnenfristen.sluttrapportmåværeinnsendtseinesttre månederetterat prosjekteter ferdigstilt. NorskKulturminnefond Besøksadresse: Telefon: E-post: post@kulturminnefondet.no Postboks 253,7361Rzros Bergmannsgaten 17 Telefaks: Org.nummer: Internett: Side9

10 Kulturminnefondets tilskuddutbetalessomen andelav faktiskekostnaderi prosjektet.verdienav dugnadog egne materialerog maskinerregnesikkesomfaktiskekostnader.dersomfaktiskekostnaderer lavereenndet somer lagttil grunnfor innvilge tilsagn,vil tilskuddetbli redusertpå utbetalingstidspunktet. Reduksjonenskjerinnenforvedtakets rammerom Kulturminnefondetsandel,jf. 18førsteledd. Kulturminnefondet leggertil grunnbudsjettmedtotalprosjektkostnadpå kr ,hvorKulturminnefondetstilsagn inntilkr utgjør51.7% av prosjektetsfaktiskekostnader(prosjektkostnadeksegeninnsats/dugnadog egne materialer/maskiner). DersomKulturminnefondet finnerat tilskuddeter brukti stridmedforutsetningene, kantilskuddetkreveshelt eller delvistilbakebetalt, jf. 18sisteledd. Dukanfinansiereprosjektetmedandreoffentligemidlerså lengedetfortsatter minst30 % privatmedfinansieringi prosjektet.dersomkulturminnefondets tilskuddog øvrigeoffentligetilskuddutgjørmerenn70 % av finansieringenvil detteføretil en reduksjonav Kulturminnefondets tilskudd. Kulturminnefondetsvirksomhetogtildelingerer hjemleti forskriftomvedtekterfor Norskkulturminnefond.Forskriften gir forutsetningerfor tilsagnetsomvi anbefalerat du setterdeginn i. Dennekanlastesnedfra nettsidenetil Lovdata. Hvamå du gjøre nå? Forå viseat du aksepterervilkåreneog forutsetningenesomfølgertilsagnet,mådu signereog returneredet vedlagte akseptskjemaet.vennligstreturnerakseptskjemaet innen6 ukeretterat du mottokdettebrevet.dersomaksepten ikkesendesinninnenfristen,kantilsagnetbortfallejf. forskriftom vedtekterfor Norskkulturminnefond 15. Informasjonom utbetaling Dumå be skriftligom å få utbetalttilskuddet.forå få utbetaltførstedel mådu sendeinnfotoog kopiav fakturasom viserat arbeideneer igangsatt. De øvrigedeleneav tilskuddetvil bli utbetaltetterskuddsvis.dumåda sendeinnanmodningom utbetalingog legge vedstatusrapportmedregnskapfor utførtarbeidog foto. Detmåsendesinndokumentasjoni formav fotoog eller kopiav fakturaog kvitteringersomviserutførelseog materialbruk. Førsistedel av tilskuddetutbetalesmåsluttrapportmedregnskapogfotoværegodkjentav Kulturminnefondet. Dufinnerrapporteringsskjemasomdu kanbrukepå vårt nettstedwww.kulturminnefondet.no. Kulturminnefondet vil i utvalgteprosjektog vedstikkontrollerkunnebe om kopiav regnskapsbilagfør utbetaling. øvrig informasjon Dersomdet er behovfor endringavtiltaki prosjektetmå du søkeomdette.søknadog vedtakmåforeliggefør eventuelleendringerkanutføres.detkanmedføreavkortingav tilskuddetdersomikkealletiltakgjennomføres. Brukav egneansattedokumenteresgjennomtimelisterspesifisertpå datoog oppgaver. Utførelseog materialbru kandokumenteresgjennomfoto og/ ellerkopiav regnskapsbilag. Kulturminnefondet kangjennomføredokumentkontroll og stedligtilsynmedat tilskuddeter brukti samsvarmed forutsetningene.slikkontrollkanogsåutføresav Riksrevisjonenjf. lov om Riksrevisjonen 12tredjeledd. Vi berom at du, når du finnerdet naturlig,formidlerat Kulturminnefondet harstøttetprosjektetøkonomisk.dersomdu har behovfor vår logoellerharnærmerespørsmål,vennligstta kontaktmedvår administrasjonpå Røros. Klageadgang,dokumentinnsynm.v. Detteer et enkeltvedtaksomdu kanklagepå til Klima-og miljødepartementet, jf. forskriftfor Norskkulturminnefond 14. Du måsendeinnklageninnentre ukeretterat du har mottattdettebrevet.klagensendestil Kulturminnefondet. Behandlingenav klagenfølgerreglenei forvaltningsloven.duhar retttil innsyni dokumentenei saken. I denviderekorrespondansebervi omat prosjektnummer140654benyttes. Side10

11 Norsk Kulturminne fond Me. hilse QL SimenB'ø direktør ArnsteinBrekke koritorsjef Vedlegg: Saksbehandlingsskjema Akseptav vilkårfor tilskudd Kopi: Nordlandfylkeskommune Ranakommune Side11

12 Saksnummer Navn Fløytarnaustet Søkna dato Nøkkeldatafra søknad Adresse EngasjyenGnr/bnr132/19 KommuneRanaFylkeNordland Søker/adresse KeithSkoglund,Sørlandsvegen 48,8624Moi Rana Eier KeithSkoglund Kostnadsoverslag Finansieringsplan Dugnadegen Dugnadegen Dugnadandre 0 Dugnadandre Egnematerialer 0 Egnematerialer Materialkostnader Direkte 0 0 Egenkapital Privatetilskudd lønnsutgifter Kjøp/Leieav Sum privatandel % tjenester Frakt 0 Offentligetilskudd % Diversekostnader 0 OmsøkesNKNIF % Kostnader Finansiering Kategori 33Lagerbygning Formellstatus 31Definertbevaringsverdig Eierform 11Enkeitperson(er) Satsingsområde 2 Kystkultur Program i Ordinær Behandlingav søknaden Beskrivelseavtiltaket Naust.Tilskuddsøkestil rydding,byttingav sjell,oppretting,sikring,graving,støping, fjerneisolasjon. Generellekravtil Søknadenvarmangelfulli begynnelsenog det bleetterspurtbudsjett,detaljert søknaden tilstandsvurderingog tiltaksbeskrivelse. Tilleggsopplysningeneer mottatt.budsjetteter i balanse,menegenmedfinansieringer 19% og er såledesunderforskriftskravet. Kostnaden er beregnetmedmoms.deter innsendto kostnadsoverslag, et for fase 1 (de kostnaden er oppførti budsjettetog dissetiltakeneer de somomsøkesi denne omgangen)og et kostnadsoverslagfor fase2 (dissekostnadeneer ikkeoppførti budsjettetog omsøkesikke).oppstarter satttil juni Tilleggsopplysninger Kulturminnefondet harbefartanlegget i Vurdering Byggetfremståri veldigdårligforfatningmedråtei syllog bærendestokker, manglendeplanker,dørerog vinduer.detble lagtstålplaterpåtak i 2012.To fundamenterbletatt av iseni 2007.Bygningener planlagtbrukttil historiskmuseum og galleri(omlofotfisketog om hvordanmanflyttettømmerpåsjøenog lagrete tømmereti naustet).andreetasjebleopprinneligbruktsomboligfor kårfolk. Søknadssumer høyog denprivatemedfinansieringener underforskriftskravet.søker haroppgitt410timerdugnad,somkanvirkelitt høyi forholdtil tjenestersomskal kjøpesinn. Initiativeter prisverdigog deter et viktigå få i standnaustetfør detfaller nedi sjcien.tilstandpåfundamentog bæringer elendigog fokuspå arbeideneer derforå sikrebygningenskonstruksjon.tiltakeneer godtdokumentert.deter innsendt to kostnadsoverslag, et for fase 1-reparasjonav konstruksjon(dissekostnadeneer oppførti budsjettet)og et kostnadsoverslagfor fase2 - restaureringav andreetasje (dissekostnaden er ikkeoppførti budsjettetog omsøkesikke).kulturminnefondethar begrensedeøkonomiskeressurser.etteren samletvurderinganbefalessøknaden innvilgetmedet skjønnsmessigfastsattbeløpinntilkr somknyttestil vilkår. Godkjentekostnaderer de somtilhørerfase 1. Oppsummering og Naustetharhøykulturminneverdi og arbeideneer godtbeskrevne.etteren samlet anbefaling vurderinganbefalessøknadeninnvilgetmedet skjønnsmessigfastsatttilskuddinntil kr Side12

13 Direktørensinnstilling PrioritetlbTilskuddJaTilskudd inntilkr Forslagtilvedtak KeithSkoglundgistilsagnomtilskuddinntilkr230000til prosjektetfløytarnaustet. Forslagtiltiltak Detgistilskuddtil:reparasjonavfundamenter, 1.etasjebæringogkonstruksjon samt bordkledning ogutskiftingavråteskader. Tiltakenei følgekostnadsoverslag: rydding,senking terreng,flikkin grunnmur, jekking,muring,reparasjonaveksisterende fundamenter, enkleeller doblerotknærpåsammeplasssomeksisterende, skifteråteskadetegulv-ogkledningsbord, skifteråteskadetebjelker,avfallshåndtering, byggestrøm, rigg.tilskuddgisikketilfase2 som innefatterblantannetvinduer,dørerogtiltaki 2.etasje,ellerandreplanlagtetiltaksomer beskrevnei søknadenmenikkeeroppsatt i budsjettet i søknaden. Forslagtil vilkår Budsjett i balansemedprivatmedfinansiering påminst30%måinnsendesvedakseptav tilskuddet.detforutsettesatarbeidetutføresombeskrevet i søknaden. Altavkonstruksjonsvirke sommåskifte skalbyttestiltilsvarende typeogform.skjøtingskalprioriteres framforutskifting, dvs,attrematerialer somharmerenn50%råteskader kanskiftes,ellersskaldeskjøtestil tilsvarende. Detskalutføresenordentligbildedokumentasjon før,underogetterhvertiltak. Bildedokumentasjonen sammenmedspesifisertebilagskalvedleggesanmodingomutbetaling avtilskudd. Styretsvedtak Vurdering Direktørens innstillingfølges. Vedtak KeithSkoglundgistilsagnomtilskuddinntilkr230000til prosjektet Fløytarnaustet. Tiltak Detgistilskuddtil:reparasjonavfundamenter, 1.etasjebæringogkonstruksjon samtbordkledning ogutskiftingavråteskader. Tiltakenei følgekostnadsoverslag: rydding,senkingterreng, flikking grunnmur, jekking,muring,reparasjonaveksisterende fundamenter, enkleellerdoblerotknærpå sammeplasssomeksisterende, skifteråteskadetegulv-ogkledningsbord, skifteråteskadete bjelker,avfallshåndtering, byggestrøm, rigg.tilskuddgisikketil fase2sominnefatterblantannet vinduer,dørerogtiltaki 2.etasje,ellerandreplanlagtetiltaksomerbeskrevnei søknadenmenikke eroppsatti budsjettet i søknaden. Vilkårfortilsagn Budsjett i balansemedprivatmedfinansiering påminst30%måinnsendesvedakseptav tilskuddet.detforutsettesatarbeidetutføresombeskrevet i søknaden. Altavkonstruksjonsvirke sommåskifte skalbyttestiltilsvarende typeogform.skjøtingskalprioriteres framforutskifting, dvs,attrematerialer somharmerenn50%råteskader kanskiftes,ellersskaldeskjøtestil tilsvarende.detskalutføresen ordentligbildedokumentasjon før, underog etterhverttiltak. Bildedokumentasjonen sammenmedspesifisertebilagskalvedleggesanmodingomutbetalingav tilskudd. Side13

14 25 JUL2' ToveRakvaag Andfjellveien Storforshei Norsk Kulturminne fond Deresref.: Vårref.: Dato: Tilsagnomtilskuddinntilkr 50000fra Norskkulturminnefond i 2014 Prosjekt:140373KvernaiAndfjellet,Ranakommune,Nordland Vi visertil din søknadav omtilskuddfra Norskkulturminnefond(Kulturminnefondet). Vi hargledenav å fortelleat styreti styremøte harfattetfølgendevedtak: ToveRakvaaggistilsagnomtilskuddinntilkr til prosjektetkvernai Andfjellet. Tiltak: Tilskuddgis til: reparasjonavsylistokkerog laftekonstruksjon,utbedringav torvtekking.tilskuddgis ikketil: demonteringav bygningen, Vilkår: Detstillessomvilkårat bygningenikkedemonteres.reparasjonav laft,bremtroog torvtekkingskal skje på plassutenat bygningenblirdemontert.hvisde stokkersomskalskifteser sideskjærtskalde nyestokkene ogsåværesideskjært- altsåikketilbakeførtetil opprinneligeutførelse.bildedokumentasjon før, underog ettertiltakenesamtmaterialspesifikasjon skalleggesvedanmodningom utbetalingav tilskudd. Generelleforutsetningerfortildelingen Tilskuddetgis underforutsetningav at opplysningenei søknadener riktige.tilskuddetkanikkeovertasav andre. Ved istandsettingavfartøy,bygningerog anleggforutsettesdet at tiltakenegjennomføresmedsammetype materialer og håndverksteknikker somtidligereellersomnærmeredefinerti vilkårenefor tilsagnet.detforutsettesvidereat det gjøresså få utskiftingersommulig. DuskalinformereKulturminnefondet umiddelbartom alleforholdsom har betydningfor gjennomføringenav tiltaket nårdet gjelderfremdrift,økonomi,tekniskog fagligutførelseav arbeidene.du måinformereskriftligom dette. Dumådokumentereprosjektetundervegsvedfotoav arbeidenefør underog etterat tiltakeneer gjennomført. Dumåoppbevareregnskapsbilagog annenregnskapsdokumentasjon i 5 år ettersisteutbetaling.fortilskuddover kr skal regnskapetsgyldighetogtilhørighetil prosjektetbekreftesgjennomrevisorattestasjonfør sluttutbetalingav tilsagnsbeløpet. Prosjektetmå igangsettesinnen og ferdigstillesinnen tilsagnetkanbortfalledersom prosjektetikkeer avsluttetinnenfristen.sluttrapportmåværeinnsendtseinesttre månederetterat prosjekteter ferdigstilt. Kulturminnefondets tilskuddutbetalessomen andelav faktiskekostnaderi prosjektet.verdienav dugnadog egne materialerog maskinerregnesikkesomfaktiskekostnader.dersomfaktiskekostnaderer lavereenndet som er lagttil grunnfor innvilgettilsagn,vil tilskuddetbli redusertpå utbetalingstidspunktet. Reduksjonenskjerinnenforvedtakets rammerom Kulturminnefondetsandel,jf. 18førsteledd. NorskKulturminnefond Postboks253,7361Røros Besoksadresse: Bergmannsgaten 17 Telefon: Telefaks: Org.nummer: Side14 E-post:post@kulturminnefondet.no Internett:

15 Kulturminnefondet leggertil grunnbudsjettmedtotalprosjektkostnadpå kr ,hvorKulturminnefondets tilsagninntil kr utgjør56.5% av prosjektetsfaktiskekostnader(prosjektkostnadeksegeninnsats/dugnadog egne materialer/maskiner). DersomKulturminnefondet finnerat tilskuddeter brukti stridmedforutsetningene,kantilskuddetkreveshelteller delvistilbakebetalt, jf. 18sisteledd. Dukanfinansiereprosjektetmedandreoffentligemidlerså lengedet fortsatter minst30 % privatmedfinansieringi prosjektet.dersomkulturminnefondets tilskuddog øvrigeoffentligetilskuddutgjørmerenn70 % av finansieringenvil detteføretil en reduksjonav Kulturminnefondets tilskudd. Kulturminnefondetsvirksomhetogtildelingerer hjemleti forskriftom vedtekterfor Norskkulturminnefond.Forskriften gir forutsetningerfor tilsagnetsomvi anbefalerat du setterdeg inn i. Dennekanlastesnedfra nettsidenetil Lovdata. Hvamå du gjøre nå? Forå viseat du aksepterervilkåreneog forutsetningenesomfølgertilsagnet,mådu signereog returneredet vedlagte akseptskjemaet.vennugstreturnerakseptskjemaet innen6 ukeretterat du mottokdettebrevet.dersomaksepten ikkesendesinn innenfristen,kantilsagnetbortfallejf. forskriftom vedtekterfor Norskkulturminnefond 15. Informasjonom utbetaling Du måbeskriftligom å få utbetaltilskuddet.forå få utbetaltførstedel mådu sendeinnfotoog kopiav fakturasom viserat arbeideneer igangsatt. De øvrigedeleneav tilskuddetvii biiutbetaltetterskuddsvis.du måda sendeinnanmodningom utbetalingog legge vedstatusrapportmedregnskapfor utførtarbeidog foto. Detmåsendesinndokumentasjoni formav fotoog elier kopiavfakturaog kvitteringersomviserutførelseog materialbruk. Førsistedel av tilskuddetutbetalesmåsluttrapportmedregnskapog fotoværegodkjentav Kulturminnefondet. Dufinnerrapporteringsskjemasomdu kanbrukepå vårtnettstedwww.kulturminnefondet.no. Kulturminnefondet vil i utvalgteprosjektog vedstikkontrollerkunnebe om kopiav regnskapsbilagfør utbetaling. Øvriginformasjon Dersomdet er behovfor endringavtiltaki prosjektetmådu søkeom dette.søknadog vedtakmåforeliggefør eventuelleendringerkanutføres.detkanmedføreavkortingav tilskuddetdersomikkealletiltakgjennomføres. Brukav egneansattedokumenteresgjennomtimelisterspesifisertpå datoog oppgaver. Utførelseog materialbrukkandokumenteresgjennomfoto og/ ellerkopiav regnskapsbilag. Kulturminnefondet kangjennomføredokumentkontroll og stedligtilsynmedat tilskuddeter brukti samsvarmed forutsetningene.slikkontrollkanogsåutføresav Riksrevisjonenjf. lov om Riksrevisjonen 12tredjeledd. Vi berom at du, når du finnerdet naturlig,formidlerat Kulturminnefondetharstøttetprosjektetøkonomisk.Dersomdu har behovfor vår logoellerhar nærmerespørsmål,vennligsta kontaktmedvåradministrasjonpå Røros. Klageadgang,dokumentinnsyn m.v. Detteer et enkehedtak somdu kanklagepåtil Klima-og miljødepartementet, jf, forskriftfor Norskkulturminnefond 14.Du måsendeinn klageninnentre ukeretterat du harmottattdettebrevet.klagensendestil Kulturminnefondet. Behandlingenav klagenfølgerreglenei forvaltningsloven.duhar retttil innsyni dokumentenei saken. I denviderekorrespondansebervi omat prosjektnummer140373benyttes. Mi hils Simen direktør ArnsteinBrekke koritorsjef Side15

16 Norsk Kulturminne fond Vedlegg: Saksbehandlingsskjema Akseptav vilkårfor tilskudd Kopi: Nordlandfylkeskommune Ranakommune Side16

17 Saksnummer Navn Kvernai Andfjellet Søknaddato Nøkkeldatafra søknad Adresse Andfjellveien35 Gnr/bnr 147/5 KommuneRana FyRceNordland Søker/adresse ToveRakvaag,Andfjeliveien56, 8630Storforshei Eier ToveRakvaag Kostnadsoverslag Finansieringsplan Dugnadegen Dugnadegen Dugnadandre 0 Dugnadandre 0 Egnematerialer 0 Egnematerialer 0 Materialkostnader 0 Egenkapital Direkte 0 Privatetilskudd 0 lønnsutgifter Kjøp/Leieav Sum privatandel % tjenester Frakt Offentligetilskudd 0 0 % Diversekostnader Omsøkes NKMF % Kostnader Finansiering Kategori 23 Småskalaproduksjonshus Formellstatus 31 Definertbevaringsverdig Eierform 11 Enkeltperson(er) Satsingsområde 6 Verdiskaping Program 1 Ordinær Behandlin av søknaden Beskrivelseavtiltaket Kvern.Tilskuddsøkestil å merkeog fotografereallebygningsdeler,fjerneneverog torv, fjernetro,demonterebygningeni sin helhet,lagretekstilrestersom i dagliggersom tettingmellomstokker,lagrestørtinntilvidere,fiksefundamentering,noesteinerkanse ut til å ha rastut, lagesyllstokkeretterkopiavde gamle,setteopp bygningenigjen, plasseretekstilerpå sammested,leggepåtro igjen,tekketaketmedneverog torv etter sammemetodeog medsammematerialer,finnetilsvarendeemnertil de spesielle skaftungene/torvhaldskrokene. Søknadener tilfredsstillendedokumentert.etterspørringener godtbesvart.oppstarter Generellekravtil søknaden satt til juni Tilleggsopplysninger Kvernaliggerveden bekkpågårdenandfjell,rettved innfallsportentil SaltfjelletSvartisen Nasjonalpark. Vurdering Deflestekverneri Ranastårtil nedfalls,og kanikkebrukestil kverningav korn.søker Oppsummeringog anbefaling ønskerå få kvernai standtil å brukestil egenproduksjonav mel,somdel av en framtidligvirksomhetpå gårdenfor turister,beboereog skoleelever.kvernaer lafteti furu og er tettetmedull og tekstilrester.skaftungenefungerersomtorvhaldskroker. Interiøreter i godstandbortsettfra kvernkalletsomer skadet.på taketliggerneverog torv, antakeligaldritekketom i henholdbeskrivelseni søknaden.dentilsendte dokumentasjonenoverbeviserikkeom at deter behovfor demontering.vedå unngå demonteringav bygningenkandengamlenevertekkingenog laftingenbevares,og dermedbevaresmerav bygningenskunnskapsverdi.syllstokkeneer blittskiftetvedet tidligeretilfelletil sideskjærtstokker.dadenopprinneligetekkingenfortsattliggerpå taketbetyrdet at bygningenikkebledemontertdengangde opprinneligesyllstokkene ble skiftet.kulturminnefondetmenerat dengamlenevertekkingener til dengradså interessentat demonteringderforikkebørgjennomføres. Kvernaharhøykulturminneverdi og er viktigå bevarei et regionaltperspektiv. Kulturminnefondetmenerat reparasjonav kvernakanutføresutenå demontere bygningen.dettefor å bevaremestmuligav kunnskapsverdiensomliggeri eksisterendebygning.etteren samletvurderinganbefalessøknadenprioritertog innvilgetmedtilskuddinntilkr ,somtilsvarer50 % av den totale prosjektkostnaden. Side17

18 Direktørensinnstilling Prioritet lb TilskuddJaTilskudd inntilkr Forslagtil vedtak ToveRakvaagistilsagnomtilskuddinntilkr50000til prosjektetkvernai Andfjellet. Forslagtil tiltak Tilskuddgistil:reparasjonavsyllstokker oglaftekonstruksjon, utbedringavtorytekking. Tilskudd gisikketil:demontering avbygningen. Forslagtil vilkår Detstillessomvilkåratbygningen ikkedemonteres. Reparasjonavlaft,bremtrogtorytekking skalskjepåplassutenatbygningenblirdemontert. Hvisdestokkersomskalskiftesersideskjært skaldenyestokkeneogsåværesideskjært - altsåikketilbakeførte til opprinneligeutførelse. Bildedokumentasjon før,underogettertiltakenesamtmaterialspesifikasjon skalleggesved anmodningomutbetalingavtilskudd. Styretsvedtak Vurdering Direktørens innstillingfølges. Vedtak ToveRakvaagistilsagnomtilskuddinntilkr50000til prosjektetkvernai Andfjellet. Tiltak Tilskuddgistil:reparasjonavsyllstokker oglaftekonstruksjon, utbedringavtorvtekking. Tilskuddgis ikketil:demonteringavbygningen. Vilkårfortilsagn Detstillessomvilkåratbygningen ikkedemonteres. Reparasjonavlaft,bremtrogtorvtekkingskal skjepåplassutenatbygningenblirdemontert. Hvisdestokkersomskalskiftesersideskjært skal denyestokkeneogsåværesideskjært - altsåikketilbakeførte til opprinneligeutførelse. Bildedokumentasjon før,underogettertiltakenesamtmaterialspesifikasjon skalleggesved anmodningomutbetalingavtilskudd. Side18

19 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om tilskudd til hvitevarer - islamsk kultursenter Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 53/ Rådmannens innstilling Søknaden om støtte til innkjøp av hvitevarer til Islamsk kultursenter innvilges ikke. Saksopplysninger Islamsk kultursenter har leid et lokale i Thora Meyers gate, og søker i den forbindelse om støtte til innkjøp av hvitevarer til lokalene. Vurdering Kulturmidlene i Rana kommune skal bidra til å stimulere kulturell aktivitet og bidra til et aktivt og mangfoldig kultur- og fritidstilbud i Rana. Bidrag til innkjøp av inventar må sies å falle utenfor. Det søkes ikke om en konkret sum, det er heller ikke lagt ved noe budsjett eller kostnadsoverslag, og man har således heller ikke grunnlag for å vurdere søknaden. Det innstilles på at søknaden avslås. Side19

20 27 AUG2014 Mo I Rana Islamsik Kultursenter Mo I Rana Orgenisasjonsnummer: C\O: Mohammed Ali(StyrIeder) Biskop bangs gate Mo I Rana Rana Kommune Kulturkontoret Hei Vi er Islamske kulturforeningen i Mo i rana, Vi har leid ut en lokale med Følger adresse Thora Meyers gate Mo i rana. Vi har manglen på kvitevarer og vi vil gjerne søke om støtte til kvitevarer(et en oppvaskemaskin og en komfyr) for våres foreningen. kjøleskap, Vi ser fram til å høre fra dere. Med vennlig hilsen Mohammed Ali.1.Kivy ) Side20

21 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Støtte til solidaritetskonsert SOS-barnebygruppa i Rana Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 54/ Rådmannens innstilling SOS-barnegruppa i Rana innvilges et tilskudd på kr. 5000,- til Solidaritetskonserten Dekkes over kulturelle tiltak Saksopplysninger SOS-barnebyer er et vel anerkjent og verdensomspennende system for ivaretagelse av foreldreløse barn, bygget på et storfamilieprinsipp som gir barna både omsorg og ansvar. SOS-barnebygruppa i Rana hjelper SOS-barnebyer i Nordland med å finansiere et nytt familiehus i Tanzania og arrangerer solidaritetskonsert 18.oktober Artistene som deltar i konserten får ikke honorar, men det påløper en del utgifter til mat, reise, markedsføring med mer. Vurdering SOS-barnebygruppa i Rana fikk 5000,- i støtte til et tilsvarende arrangement i fjor, og det innstilles på samme beløp dette året. Vedlegg: Søknad med budsjett Side21

22 SEPT 2014 Til Rana kommune v/ kulturetaten PB Mo i Rana SOS-barnebygruppa i Rana v/heidi Otting Lars Meyersgt Mo i Rana Mo i Rana, 6. september 2014 Søknad om kulturstøtte til Solidaritetskonserten 2014, "En ny sjanse" SOS-barnebygruppa i Rana hjelper SOS-barnebyer Nordland med å finansiere et nytt farniliehus i Tanzania. Byggingen er i rute og de skal være ferdige i løpet av 2014, men vår del av finansieringen er ikke helt i mål. Vi skal til sammen samle inn kr i tillegg til at vi vil støtte familieprogranimer i husets nærmiljø, som gjør utsatte familier i stand til å ta vare på sine egne barn. I tillegg vil vi støtte nødvendig restaurering av en grunnskole for lokalsamfunnet rundt barnebyen. Årets konsert skal være i Familiekirka lørdag den 18. oktober. Disse artistene skal være med: Ola Bremnes med sin gitarist Terje Nohr Olsen Maria Solheim sammen med Mari Kreken Chatrin Michalsen Hagen Ytterligere en lokal artist vil spørres ikke avklart hvem. Budsjetterte inntekter fra konserten: 150 billetter å kr 250,00 eller mer ,00 Sum inntekter ,00 Budsjetterte utgifter: Leie av lydutstyr kan bli aktuelt: 1.000,00 Dekking av reise for tilreisende artister ,00 Hotellrorn 5.000,00 Trykking av plakater og program: 0,00 Scenepynt: 1.000,00 Servering til artistene: 500,00 Utgifter totalt: ,00 Vi gjør oppmerksom på at vi prøver å finne sponsorer til flere av kostnadene. Vi har vært heldige og fått støtte fra Rana kommune tidligere og er takknemlige for det. Og så håper vi på positiv behandling også av denne søknaden. Eventuell støtte kan betales inn til konto: Mvh Heidi Otting (sign) leder for SOS-barnebygruppa Rana Side22

23 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Tilstandsrapport for grunnskolen - Rana 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 55/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Tilstandsrapport for skoleavdelingen tas til orientering. Sammendrag Denne rapporten er en synliggjøring av viktige resultat og data for grunnskolen i Rana kommune. Skolesjefen har sett på dette i lys av vedtatt strategidokument, Plan for skole- og kvalitetsutvikling Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i skoleporten om ressursbruk, om læringsresultater og om elevenes læringsmiljø. Skolesjefen gjennomførte våren 2014 lærings- og styringsdialog med skolene i hht. vedtatt strategiplan. Skolene har gitt skriftlig tilbakemelding på besøket med melding om hvilke endringer dialogen ville medføre for skolenes egne planer. Skolenes strategiske planer, skolebesøkene og skolenes tilbakemeldinger er også underlag for denne rapporten. Tilstandsrapporten inngår dermed i det samlede arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av hele skoleavdelinga i Rana. Arbeidet med å utarbeide tilstandsrapporten er gjort av skolesjefen i dialog med innleid kompetanse Heian kompetanse. Grunnskolen Rana har en desentralisert skolestruktur med mange skoler i forhold til samlet elevtall. Dette medfører at gjennomsnittsklassen i Rana er relativt liten. Små skoler med få elever har liten bemanning. De vil ut fra dette oppleve begrensninger i den faglig kompetanse lærerstaben tilsammen dekker. Elevtallsutviklingen i Rana har de senere år vært negativ med en nedgang på ca. 250 elever i løpet av 4 år. Dette utgjør en middels stor skole i Ranasammenheng. Likevel, ut fra antall skoler og klasser i Rana, utgjør nedgangen i gjennomsnitt 2-3 elever pr. klasseenhet, noe som i liten grad påvirker antall klasser i Ranaskolene. Dermed medfører denne nedgangen i elevtall svært liten kostnadsreduksjon i ordinær undervisning da basiskostnadene pr. klasse er noenlunde lik uavhengig av elevtallet i klassen. Dette vises også i bemanningsutviklingen ved at bemanningen i 2013 var lik bemanningen i 2009 til tross for denne nedgangen i elevtall. Side23

24 Elevundersøkelsen viser at Ranaskolene har forbedringsmuligheter på de fleste områdene for læringsmiljø, veiledning og oppfølging. Resultatene er svakere enn sammenlignbare grupper både for mestring, støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, elevdemokrati og medvirkning. Alle skolene i Rana har deltatt i program som Respekt og Bedre læringsmiljø som tiltak for å bedre og øke kompetansen i å forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd. Rana ligger til tross for dette noe høyere i antall elever som opplever mobbing på barnetrinnet enn sammanligningsgruppene. For ungdomstrinnet viser resultatene at Rana ligger betydelig under både fylket, landsgjennomsnittet og kommunegruppe 13. For læringsresultater indikerer dataene at elevene både på nasjonale prøver, på eksamensresultater og i standpunkt, ligger under de grupper vi sammenligner oss med, kommunegruppe 13, Nordland og Nasjonalt. Avviket er størst for NP på 5. trinn, mindre for 8. trinn og avgangsresultater på 10. trinn. Andel elever som blir utredet med tanke på behov for spesialundervisning er betydelig over gjennomsnittet for sammenlignbare grupper. I Rana gjelder dette opp mot 23 prosent av elevene. For 10,4 prosent av elevene gjøres det enkeltvedtak om spesialundervisning i hht. sakkyndig vurdering. Skolene bruker mer enn 21 prosent av total bemanningsressurs for å oppfylle disse elevenes rett til spesialundervisning. En økning av muligheten for- og kvalitet på tilpasset opplæring som medfører reduksjon i behov for spesialundervisning vil frigjøre ressurser som kommer alle elevene til gode. Dette forutsetter heving av kvaliteten på tilpasset opplæring, bedre organisering og derigjennom økt kapasitet i den ordinære opplæringen. I Rana er lærertettheten lavere på småtrinnet enn på mellomtrinnet, noe som har betydning for begynneropplæring og tidlig innsats. Resultatet av opplæringen på småtrinnet (1.-4.) måles ved NP i 5. trinn. Her skårer våre elever lavt. Resultatet av opplæringen på mellomtrinnet, måles ved NP i 8. trinn og her ser vi god utvikling. Resultatet av læringsarbeidet i ungdomsskolen måles ved NP. på 9. trinn, st.pkt og eksamen etter 10. trinn. Her viser tallene fortsatt framgang, men likevel noe under det som kan forventes. Tall for overgang, gjennomføring og frafall i VGO, er usikre da det er vanskelig å framskaffe tallgrunnlag som er eksakt nok. Tallene indikere likevel at elever fra Rana kommer dårligere ut enn andre både i forhold til overgang, frafall og gjennomføring. Dette samsvarer med det som vises om resultater i grunnskolen, og bør være gjenstand for refleksjon på alle nivå, fra skoleeier til klasserom. Rana må som skoleeier reflektere over om organisering og gjennomføring av grunnskoleopplæringen er en medvirkende årsak til at resultatene ikke er som forventet. Det er vanskelig å dokumentere at elevene i Rana har svakere forutsetninger for å lykkes i det 13. årige skoleløpet enn elever i sammenlignbare kommuner og i landet forøvrig. Som nevnt over gis en relativt stor andel av kommunens elever rett til spesialundervisning, og en vesentlig del av det totale ressurstilfanget benyttes til formålet. God tilpasset opplæring og tidlig innsats er viktige grep for å redusere det høye antallet elever som gis slik rett. God tilpasset opplæring er et fokusområde i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling. Arbeidet for å dykttigjøre skolene på dette området må intensiveres. Redusert spesialundervisning vil bidra til å frigjøre ressurser som ytterligere kan styrke tidlig innsats og tilpasset opplæring. Side 2 av 5 Side24

25 Modellen som kommunen benytter for å fordele skoleavdelingens ramme mot skolene fordeler også ressurser til spesialundervisning. Som et insitament i arbeidet for å redusere omfanget av spesialundervisning, vil det gradvis gjøres endringer i modellen slik at skoler som arbeider godt med tilpasset opplæring og tidlig innsats «premieres». Resultatene på nasjoanle prøver viser størst negativt avvik fra sammenligningsgruppen på 5. trinn. Resultatene for 8. og 9. trinn viser noe mindre avvik. Kostratall for lærertetthet på små- og mellomtrinn indikerer avvik fra KG13. Sammenligningsgruppen prioriterer, relativt sett, småtrinnet høyere enn hva tilfellet er for Rana kommune. Skoleavdelingens totale ressursrammen må sterkere dreies mot barnetrinnets småtrinn. Videre må den enkelte barneskole, innenfor sin ramme, prioritere ressursinnsatsen mot småtrinnet sterkere. Voksenopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) tilbyr grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens kapittel 4A. Opplæringen gis i tre klasser på ulike nivå etter opplæringslovens 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne. Videre oppfyller RAVO retten til spesialundervisning og vedlikeholdsundervisning på grunnskolens område for voksne etter opplæringslovens 4A-2 - Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Gjennomført brukerundersøkelse viser at elevene er svært fornøyde med det tilbudet RAVO gir, men vi mangler oversikt over karakterer og gjennomføring fra de enkelte opplæringstilbud. Skole- og organisasjonsutvikling Rana kommune deltok som skoleeier i Utdanningsdirektoratets veilederkorps av kommunens skoler mottok også veiledning fra korpset. I analysearbeidet av kommunen som skoleeier, så en at kommunen manglet en overordnet strategi som sa noe om hvilke målsettinger skoleeier har for skolene og hvordan disse skal følges opp av skoleeier. Skoleåret ble brukt til å utarbeide en strategisk plan for skoleavdelinga i Rana. Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Planen ble vedtatt av kommnestyret høsten Som del av arbeidet for å styrke den pedagogisk ledelse fra skoleeier overfor de enkelte skolene, skal skolesjefen årlig gjennomføre en lærings- og styringsdialog med skolene. Den første runden med dialog ble gjennomført vårhalvåret Konklusjonen etter denne første runden er: Skoleavdelinga i Rana er i positiv utvikling for å bygge en felles strategi der skoleeier sammen med sine skoleledere arbeider for å utvikle felles forståelse om mål og tiltak for en bedre helhet og sammenheng i elevenes læringsarbeid. Skolene har tatt i bruk analyseverktøy for å ha en bedre faglig begrunnelse for det utviklingsarbeidet de igangsetter. Skolene har utarbeidet sine første strategiske planer som bygger på en overordnet kommunal strategi. Selv om en fortsatt ser mangler, så kommer det fram i styringsdialogen at de fleste har større kunnskap om sin egen virksomhet enn de har beskrevet i sine strategiske dokumenter. At skolesjefen gjennomfører en lærings- og styringsdialog årlig, vil være det viktigste tiltaket for å sikre et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsheving i den enkelte skole. Når skoleeier stiller krav til skolene gjennom et strategisk dokument, så forutsetter det at skoleeier har et system for oppfølging og støtte til sine skoleledere. Det årlige skolebesøket vil her være av stor betydning, men like viktig at Side 3 av 5 Side25

26 besøket følges opp med støtte og hjelp til den enkelte skole i arbeidet for å heve kvaliteten på opplæringa. For å sikre dette vil styrking av kapasitet og kompetanse hos administrativ skoleeier prioriteres. Det viktigste tiltaket for å heve kvaliteten på opplæringa og bedre resultatene på alle målinger vil være å ansvarliggjøre og støtte ledelsen på alle nivåer i organisasjonen fra skoleeier på kommunenivå til læreren i klasserommet. Det har vært svak tradisjon for dette i Rana. Plan for skole- og kvalitetsutvikling er ment å legge til rette for tydeligere og mer aktiv pedagogisk ledelse. Det tar tid å endre etablerte tradisjoner i en skoleorganisasjon. Dette er det viktig å akseptere, men samtidig være utålmodig nok slik at endrings- og utviklingsarbeid holdes oppe og holder fokus på skolens primære oppgave - elevenes læring. Om tilstandsrapportering og lovhjemmel for denne Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 4 av 5 Side26

27 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 5 av 5 Side27

28 Tilstandsrapport for grunnskolen - Rana 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, 1 Side28

29 frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 2 Side29

30 Innhold 1. Sammendrag Grunnskolen Voksenopplæring Skole- og organisasjonsutvikling Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Mobbing på skolen Støtte fra lærer Mestring Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Mobbing Resultater Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning Voksenopplæring IKT Plan for skole- og kvalitetsutvikling Elevens læring i sentrum System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side30

31 1. Sammendrag Denne rapporten er en synliggjøring av viktige resultat og data for grunnskolen i Rana kommune. Skolesjefen har sett på dette i lys av vedtatt strategidokument, Plan for skole- og kvalitetsutvikling Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i skoleporten om ressursbruk, om læringsresultater og om elevenes læringsmiljø. Skolesjefen gjennomførte våren 2014 læringsog styringsdialog med skolene i hht. vedtatt strategiplan. Skolene har gitt skriftlig tilbakemelding på besøket med melding om hvilke endringer dialogen ville medføre for skolenes egne planer. Skolenes strategiske planer, skolebesøkene og skolenes tilbakemeldinger er også underlag for denne rapporten. Tilstandsrapporten inngår dermed i det samlede arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av hele skoleavdelinga i Rana Grunnskolen Rana har en desentralisert skolestruktur med mange skoler i forhold til samlet elevtall. Dette medfører at gjennomsnittsklassen i Rana er relativt liten. Små skoler med få elever har liten bemanning. De vil ut fra dette oppleve begrensninger i den faglig kompetanse lærerstaben tilsammen dekker. Elevtallsutviklingen i Rana har de senere år vært negativ med en nedgang på ca. 250 elever i løpet av 4 år. Dette utgjør en middels stor skole i Ranasammenheng. Likevel, ut fra antall skoler og klasser i Rana, utgjør nedgangen i gjennomsnitt 2-3 elever pr. klasseenhet, noe som i liten grad påvirker antall klasser i Ranaskolene. Dermed medfører denne nedgangen i elevtall svært liten kostnadsreduksjon i ordinær undervisning da basiskostnadene pr. klasse er noenlunde lik uavhengig av elevtallet i klassen. Dette vises også i bemanningsutviklingen ved at bemanningen i 2013 var lik bemanningen i 2009 til tross for denne nedgangen i elevtall. Elevundersøkelsen viser at Ranaskolene har forbedringsmuligheter på de fleste områdene for læringsmiljø, veiledning og oppfølging. Resultatene er svakere enn sammenlignbare grupper både for mestring, støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, elevdemokrati og medvirkning. Alle skolene i Rana har deltatt i program som Respekt og Bedre læringsmiljø som tiltak for å bedre og øke kompetansen i å forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd. Rana ligger til tross for dette noe høyere i antall elever som opplever mobbing på barnetrinnet enn kommunegruppe 13 og for landet som helhet, men likt med Nordland. For ungdomstrinnet viser resultatene at Rana ligger betydelig under både fylket og landsgjennomsnittet og på linje med kommunegruppe 13. For læringsresultater indikerer dataene at elevene både på nasjonale prøver, på eksamensresultater og i standpunkt, ligger under de grupper vi sammenligner oss med, kommunegruppe 13, Nordland og Nasjonalt. Avviket er størst for NP i 5. trinn, mindre for 8. trinn og liten for avgangsresultater i10. trinn. Andel elever som blir utredet med tanke på behov for spesialundervisning er betydelig over gjennomsnittet for sammenlignbare grupper. I Rana gjelder dette opp mot 23 prosent av elevene. For 10,4 prosent av elevene gjøres det enkeltvedtak om spesialundervisning i hht. sakkyndig vurdering. Skolene bruker mer enn 21 prosent av total bemanningsressurs for å oppfylle disse elevenes rett til spesialundervisning. En økning av muligheten for- og kvalitet på tilpasset opplæring som medfører reduksjon i behov for spesialundervisning vil frigjøre ressurser som kommer alle elevene til gode. Dette forutsetter heving av kvaliteten på tilpasset opplæring, bedre organisering og derigjennom økt kapasitet i den ordinære opplæringen. I Rana er lærertettheten lavere på småtrinnet enn på mellomtrinnet, noe som har betydning for begynneropplæring og tidlig innsats. Resultatet av opplæringen på småtrinnet (1.-4.) måles ved NP 4 Side31

32 i 5. trinn. Her skårer våre elever lavt. Resultatet av opplæringen på mellomtrinnet, måles ved NP i 8. trinn og her ser vi god utvikling. Resultatet av læringsarbeidet i ungdomsskolen måles ved NP. på 9. trinn, st.pkt og eksamen etter 10. trinn. Her viser tallene fortsatt framgang, men likevel noe under det som kan forventes. Tall for overgang, gjennomføring og frafall i VGO, er usikre da det er vanskelig å framskaffe tallgrunnlag som er eksakt nok. Tallene indikere likevel at elever fra Rana kommer dårligere ut enn andre både i forhold til overgang, frafall og gjennomføring. Dette samsvarer med det som vises om resultater i grunnskolen, og bør være gjenstand for refleksjon på alle nivå, fra skoleeier til klasserom. Rana må som skoleeier reflektere over om organisering og gjennomføring av grunnskoleopplæringen er en medvirkende årsak til at resultatene ikke er som forventet. Det er vanskelig å dokumentere at elevene i Rana har svakere forutsetninger for å lykkes i det 13. årige skoleløpet enn elever i sammenlignbare kommuner og i landet forøvrig. Som nevnt over gis en relativt stor andel av kommunens elever rett til spesialundervisning, og en vesentlig del av det totale ressurstilfanget benyttes til formålet. God tilpasset opplæring og tidlig innsats er viktige grep for å redusere det høye antallet elever som gis slik rett. God tilpasset opplæring er et fokusområde i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling. Arbeidet for å dykttigjøre skolene på dette området må intensiveres. Redusert spesialundervisning vil bidra til å frigjøre ressurser som ytterligere kan styrke tidlig innsats og tilpasset opplæring. Modellen som kommunen benytter for å fordele skoleavdelingens ramme mot skolene fordeler også ressurser til spesialundervisning. Som et insitament i arbeidet for å redusere omfanget av spesialundervisning, vil det gradvis gjøres endringer i modellen slik at skoler som arbeider godt med tilpasset opplæring og tidlig innsats «premieres». Resultatene på nasjonale prøver viser størst negativt avvik fra sammenligningsgruppen på 5. trinn. Resultatene for 8. og 9. trinn viser noe mindre avvik. Kostratall for lærertetthet på små- og mellomtrinn indikerer avvik fra KG13. Sammenligningsgruppen prioriterer, relativt sett, småtrinnet høyere enn hva tilfellet er for Rana kommune. Skoleavdelingens totale ressursrammen må sterkere dreies mot barnetrinnets småtrinn. Videre må den enkelte barneskole, innenfor sin ramme, prioritere ressursinnsatsen mot småtrinnet sterkere Voksenopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) tilbyr grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens kapittel 4A. Opplæringen gis i tre klasser på ulike nivå etter opplæringslovens 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne. Videre oppfyller RAVO retten til spesialundervisning og vedlikeholdsundervisning på grunnskolens område for voksne etter opplæringslovens 4A-2 - Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Gjennomført brukerundersøkelse viser at elevene er svært fornøyde med det tilbudet RAVO gir, men vi mangler oversikt over karakterer og gjennomføring fra de enkelte opplæringstilbud Skole- og organisasjonsutvikling Rana kommune deltok som skoleeier i Utdanningsdirektoratets veilederkorps av kommunens skoler mottok også veiledning fra korpset. I analysearbeidet av kommunen som skoleeier, så en at kommunen manglet en overordnet strategi som sa noe om hvilke målsettinger skoleeier har for skolene og hvordan disse skal følges opp av skoleeier. Skoleåret ble brukt til å utarbeide en strategisk plan for skoleavdelinga i Rana. Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Planen ble vedtatt av kommnestyret høsten Side32

33 Som del av arbeidet for å styrke den pedagogisk ledelse fra skoleeier overfor de enkelte skolene, skal skolesjefen årlig gjennomføre en lærings- og styringsdialog med skolene. Den første runden med dialog ble gjennomført vårhalvåret Konklusjonen etter denne første runden er: Skoleavdelinga i Rana er i positiv utvikling for å bygge en felles strategi der skoleeier sammen med sine skoleledere arbeider for å utvikle felles forståelse om mål og tiltak for en bedre helhet og sammenheng i elevenes læringsarbeid. Skolene har tatt i bruk analyseverktøy for å ha en bedre faglig begrunnelse for det utviklingsarbeidet de igangsetter. Skolene har utarbeidet sine første strategiske planer som bygger på en overordnet kommunal strategi. Selv om en fortsatt ser mangler, så kommer det fram i styringsdialogen at de fleste har større kunnskap om sin egen virksomhet enn de har beskrevet i sine strategiske dokumenter. At skolesjefen gjennomfører en lærings- og styringsdialog årlig, vil være det viktigste tiltaket for å sikre et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsheving i den enkelte skole. Når skoleeier stiller krav til skolene gjennom et strategisk dokument, så forutsetter det at skoleeier har et system for oppfølging og støtte til sine skoleledere. Det årlige skolebesøket vil her være av stor betydning, men like viktig at besøket følges opp med støtte og hjelp til den enkelte skole i arbeidet for å heve kvaliteten på opplæringa. For å sikre dette vil styrking av kapasitet og kompetanse hos administrativ skoleeier prioriteres. Det viktigste tiltaket for å heve kvaliteten på opplæringa og bedre resultatene på alle målinger vil være å ansvarliggjøre og støtte ledelsen på alle nivåer i organisasjonen fra skoleeier på kommunenivå til læreren i klasserommet. Det har vært svak tradisjon for dette i Rana. Plan for skole- og kvalitetsutvikling er ment å legge til rette for tydeligere og mer aktiv pedagogisk ledelse. Det tar tid å endre etablerte tradisjoner i en skoleorganisasjon. Dette er det viktig å akseptere, men samtidig være utålmodig nok slik at endrings- og utviklingsarbeid holdes oppe og holder fokus på skolens primære oppgave - elevenes læring. 6 Side33

34 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Kommunen har som overordnet målsetting en god tilpasset opplæring for alle elevene i skolen der elevens læring skal være hovedfokus. Kommunen har ingen tallfestede lokale mål for lærertetthet i grunnskolen. Kommunen bruker en ressursfordelingsmodell utviklet i Vestvågøy for å beregne driftskostnaden for skoledriften innenfor vedtatt skolestruktur og der den vedtatte kvalitetsnormen i modellen framkommer som et tall for lærertetthet. I Rana justeres lærertettheten for ordinær undervisning slik at kostandene for skoleavdelinga holder seg innenfor tildelt ramme. Rana bruker modellen som en ressursfordelingsmodell, og ikke som en modell for å beregne kostnadene ved skoledriften ved vedtatt skolestruktur og ut fra en vedtatt standard for bemanning og drift. Kommunens utstrekning, vedtatt skolestruktur, redusert elevtall og reduserte økonomiske rammer, fører til at skolene opplever stadig strammere rammer for bemanning i ordinær undervisning. 7 Side34

35 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Rana kommune har større lærertetthet enn kommuner i kommunegruppe 13 og i forhold til nasjonalt nivå. I forhold til Nordland er lærertettheten lavere, særlig på trinn. Opplæringsloven fastslår at lærertettheten skal være pedagogisk forsvarlig, og Stortinget har tidligere gjort vedtak om at gamle klassedelingsregler skal legges til grunn som et minstenivå for ressurstildelingen. Rana kommunes har en skolestruktur der de fleste skolen er relativt små enheter med små klasser. Dette medfører at lærertettheten vil måtte være større enn i kommuner der elever er fordelt på færre skoler med større klasser. Skolene opplever ut fra dette stadig stammere rammer for bemanning i alt læringsarbeid. I Rana brukes over 20% av lærerressursene i skolen til å oppfylle rett til spesialundervisning i hht. enkeltvedtak begrunnet i sakkyndige vurderinger fra PPT. Dette er høyt i nasjonal sammenheng, men da denne ressursen er tatt med ved beregning av lærertetthet, gir dette en statistisk lærertetthet som ikke nødvendigvis viser hvordan lærertettheten er i ordinær undervisning. Rana er atypisk for ressurstildeling på barnetrinnet. I hht. kostratall er lærertettheten på trinn betydelig lavere enn på trinn. Den samme tendensen ser en i kommunegruppe 13, men for Rana er avviket i gruppestørrelse på 1,7 mens det for kommunegruppe 13 er på 0, Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 8 Side35

36 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Rana kommune som skoleeier har som mål å innenfor tildelte rammer, gi elevene en opplæring som gir alle mulighet til å gjennomføre vidergående skole med best mulig resultat. Hvor er dette målet hentet? Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 311,7 297,4 299,3 316,7 311,4 Rana kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet i grunnskole har vist nedgang fra 2009 og fram til 2014 med 243 elever. Dette tilsvarer en middels stor skole i Ranasammenheng. Nedgangen i elevtall, medfører tilsvarende nedgang i økonomiske rammer for skoledrift. I perioden , har det vært en variasjon i årsverk med laveste antall i 2010 med 297 til høyeste antall i 2012 med 316. Denne variasjonen kan ikke leses ut av elevtallsutviklingen i perioden. Årsverk for undervisningspersonalet er i 2013 likt antall årsverk i Dette henger sammen med at antall klasser ikke utvikler seg proposjonalt med antall elever Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 9 Side36

37 I grafene mangler målinger fra tidligere år,. Dette er fordi elevundersøkelsen ble revidert høsten Resultatene fra høsten 2013 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Målsetting Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Tiltak for å ivareta skolenes forebygging og håndtering av mobbing er: elevrådene i den enkelte skole vitaliseres kunnskap om opplæringslovens kap. 9a styrkes skolene holder planverk for forebygging og handling i arbeidet mot mobbing oppdatert Bedre læringsmiljø vedlikeholde og videreføre Respekt 10 Side37

38 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det har de seneste år vært sterkt fokus på å forebygge og redusere omfanget av mobbing i skolen. Utviklingen har medført at det stadig kommer nye arenaer hvor mobbing kan utøves.det som før var knyttet til plaging, erting og negativ omtale i klasserom, i skolegården og på skoleveien, er i større grad overført til elektronisk kommunikasjon og sosiale medier. 11 Side38

39 Skolene i Rana har jobbet med å forebygge og håndtere mobbing over år. Alle skolene har deltatt i programmer som Respekt og bedre læringsmiljø for at skolene som organisasjoner skal bygge kompetanse på området. Alle skolene skal ha en plan for forebygging, avdekking og behandling av mobbesaker i hht. Oppll. kap.9a. Noen skoler har fått elevrådene til å ta en aktiv rolle i arbeidet med å bedre miljøet ved skolene. Trivsleslederordningen har vist seg å være vellykket for skolene som har innført denne der elevene gjennom elevrådet er aktive medaktører. Elevundersøkelsen viser at for barnetrinnet ligger andelen elever som opplever seg mobbet på nivå med Nordland fylke, men noe over både kommuner i kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. For 10 trinn, viser undersøkelsen at andelen elever som opplever seg mobbet er lavere enn både for fylket og for landet som helhet. Her er omfanget som for kommunegruppe 13. Det har de siste årene vært fokusert sterkt på at skolene skal følge opplæringslovens bestemmelse og gjøre enkeltvedtak ihht. bestemmelsene i Oppll. kap 9a når skolen avdekker eller får melding om at elever er utsatt for mobbing Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Elevvurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elever og lærlinger lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 12 Side39

40 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevundersøkelsen viser at elevene i Ranaskolene opplever mindre støtte fra lærerne i sitt læringsarbeidet enn elever i kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Avviket er ikke dramatisk, men er et gjennomgående trekk og det er størst for 7. trinn. Tallgrunnlaget viser at jenter gjennomgående opplever mindre støtte fra lærer enn det guttene gjør. 13 Side40

41 Skoler og skoleeier bør reflektere over om det er noe i skolens læringspraksis som fører til at noen elever ikke opplever emosjonell og faglig støtte på linje med elever i sammenlignbare kommune, fylket og nasjonalt. Forskjellen mellom jenters og gutters opplevelse bør også være grunnlag for refleksjon. Ut fra dette er det tegn på at ny forskrift om vurdering, som forutsetter en tettere støtte og oppfølging av den enkelte elevs læringsarbeid samt deltaking i satsingen på vurdering for læring (VFL), ikke har gitt det ønskede resultat enda. Om skolene fortsetter satsingen med å implementere de 4 hovedprinsippene i VFL, vil en kunne forvente at resultatet forbedrer seg ved senere målinger. Å endre eksisterende praksis tar tid og en må ha noe tålmodighet i forhold til hvor tidlig en skal se resultater fra slike satsinger. Det er likevel viktig å ha fokus på dette i framtiden Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 14 Side41

42 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Undersøkelsen viser at elevene i Rana opplever mestring på linje med fylket og landet, men noe under kommunegruppe 13. Går en inn i tallene viser disse at jenter både på 7. og 10. trinn har lavere opplevelse av mestring enn guttene på samme trinn. Hva dette kan komme av, viser ikke tallmaterialet. Det vil derfor være interessant med en analyse ved de enkelte skolene om hvorfor det oppleves slik. Dette er forhold som bør tas opp i rektormøter og eventuelt i styringsdialogen neste skoleår Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. 15 Side42

43 Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Elevvurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Elever og lærlinger lærer best når de: o forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) o får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) o får råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) o er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 16 Side43

44 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I forskrift til opplæringsloven 2-1 om virksomhetsbasert vurdering står det at skolen ( ) skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.» «Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I opplæringslovens 4-7 står det at lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med loven og forskrifta til denne. I følge forskriftens 3-1 har skoleeier ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får sin rett til vurdering oppfylt, jf opplæringslova første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedriften som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. Elevundersøkelsen viser at Rana skårer lavere på VFL enn kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Også her er det forskjeller mellom gutter og jenter. Guttene opplever i større grad at prinsippene for god læring er oppfylt enn jentene gjør. Det er avvik både på 7. og 10. trinn, men for jenter på 7. trinn er avviket størst. 17 Side44

45 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Strategisk plan har ikke skissert spesifkk målsetting for læringskultur, men målformuleringer for fysisk og psykisk læringsmiljø, vurdering for læring og for grunnleggende ferdigheter omhandler både direkte og indirekte dette området. Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 18 Side45

46 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Datagrunnlaget viser at for 7. trinn ligger Ranaskolene under gjennomsnitt for både kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. For 10. trinn skårer Rana likt med kommunegruppe 13 og Nasjonalt, og over Nordland fylke. Om dette betyr at kultur for læring har større fokus på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, bør være grunnlag for refleksjon. Om det er slik, har Ranaskolen et utviklingspotensiale for grunnskolen som helhet. Grunnlaget for god læringskultur legges i barnetrinnet. En god læringskultur vil igjen ha positiv effekt for redusert frafall, gjennomføring og læringsresultater i hele skoleløpet Elevdemokrati og medvirkning 19 Side46

47 Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting VFL Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Fra målsetting om Godt fysisk og prykososialt miljø Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Eleven og foresatte vet hva eleven skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene. Eleven og foresatte vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå. Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner. Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd. Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen. Skolens ledelse stimulerer til- og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering. Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 20 Side47

48 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Dataene viser at Rana skårer under de grupper vi sammenligner oss med både for 7. trinn og for 10. trinn. Størst avvik er det for 7. trinn, men også her der det jentene som opplever lavest medvirkning. En ser samme tendens nasjonalt, men ikke så stort som for Rana. Om jentene i Rana hadde gitt samme svar som for guttene, hadde Rana kommet ut på gjennomsnitt. Dette bør det reflekteres over. Har jenter et større ønske om å medvirke i skole- og læringsarbeidet enn guttene har, og er det noe i skolenes praksis som er årsak til at jentene i mindre grad enn guttene opplever å medvirke? 21 Side48

49 Mobbing Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Målsetting Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Skolebyggene legger til rette for fleksibilitet og gode læringsarenaer. Skolens uteområder stimulerer til lek, læring og fysisk aktivitet for elever på alle trinn. Skolens bygninger, inventar og uteområder blir jevnlig vedlikeholdt. Skolen har tilstrekkelig og oppdatert inventar og utstyr. Skolens voksne opptrer forutsigbart og tydelig. Skolen arbeider forebyggende - og setter inn tiltak mot mobbing. Skolens rådsorganer er operative, aktive og synlige. Skolen har gode systemer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Skolen arbeider helsefremmende. Skolene utvikler gode internkontrollsystem og godkjennes i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 22 Side49

50 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevundersøkelsen viser at for 7. trinn, ligger Rana langt over snittet både for Nordland, kommuner i gruppe 13 og landsgjennomsnittet. For 10. trinn er det motsatt. Her ligger andelen som opplever seg mobbet på omkring 40% av landsgjennomsnittet. Den store forskjellen i dataene for 7. og for 10. trinn, er vanskelig å forklare. Registrering for en enkelt måling er ikke godt nok til å fastslå at forskjellen i Ranaskolene er så forskjellige fra landsgjennomsnittet som det kan synes, men det er likevel viktig for skolene å reflektere over hvorfor resultatene for undersøkelsen ble slik de ble. Der kan være viktig å se på om det er ulik praksis mellom barneskoler og ungdomsskoler som kan forklare forskjellen. Det blir og svært viktig å ha fokus på dette området ved neste måling for å se om resultatet neste år har samme tendens. 23 Side50

51 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 24 Side51

52 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 25 Side52

53 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Her skårer elevene i Rana nokså likt med sammenlignbare grupper. Ser en på utviklingen i Rana fra 2009 til 2013, så har denne vært svært positiv der det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2, stabilt på nivå 3 og betydelig økning for nivå 4 og 5.Dette er en positiv utvikling i Ranaskolene. Da målingene tas i 8. trinn, viser det at det foregår et godt arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet på mellomtrinnet i barneskolene. Utviklingen fra 8. til 9. trinn er også positiv og viser at skolene gjør en god innsats i å følge opp leseopolæingen Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 26 Side53

54 Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 27 Side54

55 Vurdering Det er fortsatt noe for mange på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 i forhold til sammenlignbare grupper. Det positive i utviklingen er økningen på nivå 2 og nedgang på nivå 1, men det har samtidig vært en markant nedgang på nivå 3 fra 2009 til 2013 noe som er bekymringsfullt. Årlige avvik må likevel ses i sammenheng med at årgangstallet i Rana er på omkring 300 elever. Datagrunnlaget er dermed for lite til å gi signifikante målinger, men det er stort nok til å indikere tendenser i utviklingen Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 28 Side55

56 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet for regning i 5. trinn, viser at det er en stor overopphoping av elever på mestringsnivå 1 og få på mestringsnivå 3. Resultatet er omlag som det var i 2008, men for 2011 og 2012, var resultatet noe bedre. Selv om datagrunnlaget i antall elever er lavt, så indikerer resultatene at det er store utfordringer i Ranaskolene med regning som grunnleggende ferdighet på småtrinnet. En kan undre seg over om det er forventingene og læringsfokus som er for svakt, da det ikke er noen naturlig årsak til at elever i Rana skal ha gjennomsnittlig mye svakere ferdigheter i regning enn elever i sammenlignbare kommuner. 29 Side56

57 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 30 Side57

58 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 31 Side58

59 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32 Side59

60 Vurdering Som for 5. trinn, viser resultatet for 8. trinn, at elever i Rana skårer noe lavere enn elever i sammenlignbare grupper. Avviket er betydelig mindre enn for 5. trinn, men er likevel markant. Rana har flere elever på mestringsnivå 2 enn de vi sammenligner oss med. Tilsvarende er det færre elever på mestringsnivå 4 og 5. Når det synes som det er en positiv utvikling fra 5. til 8. trinn, tyder det på at arbeidet på mellomtrinnet i barneskolene gir positive resultater, men det tyder også på at opplæringen på småtrinnet ikke gir de resultater en kunne forvente. Sammenligner en utviklingen fra 8. til 9. trinn, viser resultatene en positiv utvikling noe som tyder på godt læringsarbeide i ungdomsskolen. Det må settes fokus på opplæringen i matematikk og arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet på barneskolens småtrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 33 Side60

61 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I engelsk er resultatet for Rana omlag som for Nordland fylke. i forhold til Nasjonalt resultat, har vi for mange på mestringsnivå 1 og for få på nivå 3. Utviklingen for Rana har fra 2009 til 2013 gitt en økning på nivå 1 og på nivå 3, med tilsvarende reduksjon på nivå 2. Selv om det er en tydelig økning på nivå 3, viser det likevel at det er utfordringer i Rana i forhold til læringsresultatene i engelsk. Utviklingspotensialet bør være betydelig. Om årsakene ligger i fokus og læringstrykk, eller i knyttet til lærerkompetanse i faget i barneskolene bør være grunnlag for nærmere refleksjon. 34 Side61

62 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 35 Side62

63 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 36 Side63

64 Vurdering I engelsk på 8 trinn har utviklingen i Rana fra 2009 til 2013, vært positiv med reduksjon i elever på mestringsnivå 1 og økning på nivå 3 og 5. Sammenlignet med andre, er bildet noe nyansert. Rana har færre elever på mestringsnivå 1, 3 og 5, men flere elever på nivå 2 og 4 enn de vi sammenligner med. For engelsk avlegges det ikke nasjonal prøver på 9. trinn. Som for nasjonale prøver i de øvrige fag, viser resultatene at utviklingen fra 5. til 8. trinn er overveiende positiv, og er grunnlag for en diskusjon og refleksjon over hvordan opplæringen på mellomtrinnet er i forhold til opplæringen i de sammen fagene på småtrinnet. Når vi sammenligner resultatene med andre, er det ikke noen naturlig forklaring på at elever i Rana på barnetrinnet skal prestere under det elever i andre kommuner gør. Dette bør skoleeier sette fokus på Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Det er ikke nedfelt noen lokale mål på skoleeiernivå for eksamensresultater i 10 trinn Under kapittlet om tilpasset opplæring, ligger en overordnet målsetting som også omhandler læringsreslutater etter grunnskolen. Målsetting (God tilpasset opplæring) Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Læreren varierer arbeidsmåter og organisering på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå. Skolen prioriterer tidlig innsats. Færre elever trenger spesialundervisning etter Opplæringslovas 5-1. Skolens ledelse og lærere bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer og kartleggingsprøver som redskap for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. 37 Side64

65 Tilpasset opplæring anerkjennes som et viktig prinsipp i alt læringsarbeid. I kapittelet om godt lederskap, er målsetting og suksessfaktorer innrettet mot en organisasjon som setter ledelse av læringsarbeidet i sentrum. Stikkord: arenaer for systematisk dialog pedagogisk lederskap settes fremst ledere og lærere bruker prøver, målinger og undersøkelser til å analysere læringsresultat og læringsmiljø Nytilsatte følges opp godt klasselederskap som avgjørende for et got læringsmilø Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 38 Side65

66 Vurdering For eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk, skårer elevene i Rana gjennomgående under de gruppene vi sammenligne oss med. Det er også et trekk at standpunktkarakterene er vesentlig sterkere enn eksamensresultatene med unntak av engelsk der forskjellen ikke er så stor. Dette gjelder også for kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Sammenligner en jenter og gutter mht standpunkt- og eksamenskarakterer, så skårer jenter gjennomgående høyere enn guttene. At elevene i Rana har svakere resultater ved avslutning av grunnskolen enn sammenlignbare grupper, er viktig å reflektere over. Det er vanskelig å tro at elevgrunnlaget i Rana skulle være vesentlig forskjellig fra det gjennomsnittseleven i Nordland presterer. Det må vurderes om det er måter undervisningen organiseres og gjennomføres på som kan være årsak? Spørsmålet blir da: Har eleven fått "utvikle sine talenter som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger"? Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Nasjonale mål Rana har ikke fra skoleeiernivå nedfeldt noen lokale mål for grunnskolepoeng. Som for eksamensresultater, finner vi målformuleringer under områdene: God tilpasset opplæring og godt lederskap. Under kapittelet om tilpasset opplæring, ligger en overordnet målsetting som berører læringsresultat etter grunnskolen. Målsetting (God tilpasset opplæring) Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen. Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Læreren varierer arbeidsmåter og organisering på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå. 39 Side66

67 Skolen prioriterer tidlig innsats. Færre elever trenger spesialundervisning etter Opplæringslovas 5-1. Skolens ledelse og lærere bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer og kartleggingsprøver som redskap for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tilpasset opplæring anerkjennes som et viktig prinsipp i alt læringsarbeid. I kapittelet om godt lederskap, er målsetting og suksessfaktorer innrettet mot en organisasjon som setter ledelse av læringsarbeidet i sentrum. Stikkord: arenaer for systematisk dialog pedagogisk lederskap settes fremst ledere og lærere bruker prøver, målinger og undersøkelser til å analysere læringsresultat og læringsmiljø nytilsatte følges opp godt klasselederskap som avgjørende for et godt læringsmiljø Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 40 Side67

68 Vurdering For kommunen som helhet, ligger resultatene noe under gjennomsnittet både for kommunegruppe 13, for Nordland fylke og nasjonalt. Ser en på enkeltskolene er det tydelige variasjoner der noen skoler har en god utvikling fra 2009 og fram til 2013, mens andre ligger noenlunde stabilt men med årlige variasjoner, og noen har jevn nedgang i resultatene. For de små skolene med lite elevtall på trinnet der en til to elever gir store utslag på resultatet, vil tallene være svært usikre som mål på kvalitet i opplæringen. Men for Rana med et elevgrunnlag på omkring 300 elever på 10 trinn, gir resultatet en indikator på at vi skårer noe under det vi kunne forvente. Som for eksamensresultater, er dette grunnlag til refleksjon over om gjennomsnittseleven i Rana har svakere forutsetninger enn gjennomsnittseleven i Nordland. Om ikke, må det være noe med hvordan opplæringen organiseres og gjennomføres i Ranaskolene. En må se på hvilken samlet kompetanse som er i lærerkollegiene, og hvordan skoleeier og skolelederne er i stand til å mobilisere den kompetansen de totalt har til rådighet til beste for elevene Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem mulighet for videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. For Rana kommune som skoleeier, er det viktig å reflektere over om lavere andel elever i VGO og indikasjon på noe større frafall enn landsgjennomsnittet, har sammenheng med det opplæringstilbudet som gis i grunnskolen. Vi ser at både på nasjonale prøver og på eksamensresultater, avviker Ranaskolen negativt sammenlignet med andre. Særlig viser resultatene at elevene i 5. trinn skårer betydelig under det som kan forventes, og som kan være indikator på at læringstrykk og læringsfokus på småtrinnet ikke er høyt nok. Dette må ses i sammenheng med at Rana er atypisk i forhold i forhold til lærertetthet på småtrinn og mellomtrinn. Rana har høyere lærertetthet på mellomtrinnet enn på småtrinnet. Dette kan være medvirkende årsak til at en ikke oppfyller kravet om tidlig innsats godt nok, noe som kan ha betydning for hele det 13-årige skoleløpet Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målsetting Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Læreren har god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er del av alle fag. Elevene presterer bedre på nasjonale prøver i lesing og regning Frafall og feilvalg i videregående skole reduseres. 41 Side68

69 Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? Nasjonale prøver Eksamensresultter Redusert frafall i videregående skole Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 42 Side69

70 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Ser en på andel elever fra Rana som begynner i VGO det året de går ut av grunnskolen, så har det fra 2010 til 2013 variert mellom 97,6 og 96,9 prosent I 2013 var andelen 97,6 prosent som i For kommunegruppe 13 er andelen i ,9 prosent og nasjonalt er andelen 97,8 prosent. Rana ligger dermed marginalt under gruppe 13 og nasjonalt. For Rana kommune som skoleeier, er det viktig å reflektere over om noe lavere andel elever som går over i VGO, har sammenheng med det opplæringstilbudet som gis i grunnskolen. Vi ser at på både nasjonale prøver og på eksamensresultater, avviker Ranaskolen negativt sammenlignet med andre. Særlig viser resultatene at elevene i 5. trinn skårer betydelig under det som kan forventes, noe som kan indikere at læringstrykk og læringsfokus på småtrinnet ikke er høyt nok. Fokus på tidlig innsats, har gjort at det forventes en styrking av lærertettheten på småtrinnet. En slik tidlig innsats skal gi elvene gode grunnleggende ferdigheter for videre opplæring. Kostratall for 2013, viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse på småtrinnet er 12,5, mens det for mellomtrinnet er på 10,8. Vi ser de samme tendensen også i kommunegruppe 13, men forskjellen i gruppestørrelse er for Rana på 1,7, mens den for kommunegruppe 13 er på 0,3. Om en ser tilbake i tid, er tendensen den samme, og det vises ingen positiv utvikling fra 2010 til i dag. 43 Side70

71 2.5. Spesialundervisning Om Spesialundervisning Rana har 3100 elever i grunnskolen. Når skolene opplever at den ordinære opplæringen ikke gir forventede resultater hos eleven, skal skolen selv iverksette tiltak for å tilpasse oppleæringen i tråd med elevens forutsetninger. Om skolen fortsatt ser at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir elevene tilmeldt PP-tjenesten for vurdering. For skoleåret 2012/2013, var 758 elever i PPT's lister som aktive saker. Dette utgjør 23% av elevene i grunnskolene i Rana. Av de aktive sakene, er det overvekt på følgende henvisningsgrunner: Psykososiale vansker, leseog skrivevansker og kommunikasjonsvansker. For skoleåret 2013/2014 får 325 av 3105 elever spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette utgjør 10,47 prosent av alle elevene i grunnskolen. Det brukes i overkant av 59 årsverk til spesialundervisning. Av den totale lærerressursen på 311 årsverk, går 280 årsverk til undervisning. Av dette går vel 21 prosent med til å oppfylle retten til spesialundervisning i hht. enkeltvedtak. I tillegg brukes vel 30 årsverk til assistent for å støtte elver med enkeltvedtak. Ser en dette samlet, så brukes det en lønnsramme tilsvarende vel 80 lærerårsverk til spesialundervisning i Ranaskolene. De ressurser som samlet brukes til å oppfylle enkeltvedtakene, utgjør dermed rundt 28 prosent av ressursrammen til undervsining. Når foreldre og skoler opplever at 23% av elevene ikke får tilfredsstillende læringsresultat i ordinær undervisning, og dermed blir meldt opp til vurdering hos PPT, tyder det på at skolene i for liten grad evner å tilpasse opplæringen etter elevenes evner og forutsetninger. Målsettingen må da være å utvikle kompetente skoleledere og lærere som er i stand til å gjennom organisering og opplæringspraksis, gi en god tilpasset opplæring for alle. En opplæring tilpasset den enkelte eleves evner og forutsetnigner, vil redusere behovet for spesialundervisning. Samtidig må en ha et blikk på om skolene har tilstrekkelig handlingsrom innenfor egen ramme til å oppfylle kravet om tilpasset opplæring og tidlig innsats godt nok Voksenopplæring Om Rana voksenopplæring - RAVO Ravo tilbyr følgende fra og med skoleåret 2013/2014. Eksamensretta grunnskoleopplæring med fokus på kvalifisering til videregående skole. Det gis opplæring i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag som krav for å få vitnemål. I tillegg gis det opplæring i grunnleggende IKT. Grunnskoleopplæring i grunnleggende ferdigheter med fokus på å komme ut i jobb. Spesialundervisning for elever som ikke har utbytte av det vanlige tilbudet etter sakkyndig vurdering fra PPT. Norskkurs for fremmedspråklige voksne på flere nivåer, både på dag- og på kveldstid. Rana voksenopplæring har nettopp flyttet mesteparten av undervisningen fra Furuholmgården til Strandgata 14 Grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens 4A i Rana kommune. Ravo har tre klasser på ulike nivå i grunnskolen etter opplæringslovens 4A-1 Voksne med behov for kvalifisering i grunnleggende ferdigheter går i en klasse som kalles GGS. Undervisningen er på et grunnleggende nivå i norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og data. Målet med undervisningen er å få elevene til å nå grunnleggende ferdigheter til å kunne gå ut i et ordinært arbeid i Norge. Det er ikke et mål med grunnskoleeksamen for disse elevene. I denne klassen er det for tiden 9 elever, 4 menn og 5 kvinner. 44 Side71

72 I grunnskole 1 er det 13 elever, fordelt på 6 kvinner og 7 menn. Denne klassen har som mål å ta grunnskoleeksamen i løpet av to til tre år. Her er det elevens behov som kommer i første rekke og elevene kan gå opp til eksamen når de er klare for det. I grunnskole 2 er det 14 elever fordelt på 10 kvinner og 4 menn. 4 av elevene i denne klassen gikk opp til eksamen våren 2014, mens de andre skal gå ett år til. Spesialundervisning for voksne etter opplæringslovens 4A-2 Undervisnignen kom sent i gang dette skoleåret, på grunn av mangel på lokaler. Fra januar var skolen i gang med undervisning lagt til Mo u. Ved skolestart 2014/2015 er det etablert fløy i Strandgata til dette formålet. Det var fire elever knyttet opp mot Ravo skoleåret 2013/2014, og det antas at søkingen til tilbudet vil øke. Læringsmiljø Skolen har gjennomført en egenutviklet undersøkelse som bygger på elevundersøkelsen. Undersøkelsen er gjennomført for GGS og for grunnskoleklasse 1 og 2. Undersøkelsen omhandler områdene: Trivsel, Motivasjon, støtte fra lærer og arbeidsforhold og læring Alle tilbakemeldinger er svært positive. Elevne trives, får hjelp, støtte og er motiverte. De vet hva som forventes av dem, de kjenner læringsmålene og de får god veiledning for å nå målene. Læringsmiljøet er godt med god arbeidsro. For noen med mange omsorgsoppgaver, er arbeidsinnsatsen preget av dette. Vurdering: RAVO gir ut fra de opplysnigner som foreligger, et godt tilbud til sine elevgrupper. Brukerundrsøkelser viser at elevene er meget godt fornøyd med tilbudet de får. Det finnes lite data for eksamensreslultater og gjennomføring, men for 2013 var det 4 elever som i grunnskole 2 var meldt opp til eksamen og alle fire besto med godt resultat. Hvor mange som kommer i jobb etter endt opplæring, har ikke skoleavdelinga tallmateriale på. Flykningetjenesten opplyser at de har data på dette, men de har ikke mulighet for å ta ut opplysninger om dette på henvendelse fra RAVO IKT Digitale ferdigheter er en av 5 grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre alle fag i grunnskolen. Skolesjefen har gjennomført en kartlegging av situasjonen for IKT i Rana-skolene på seks områder. Kartleggingen er gjennomført ved at skoleleder har besvart et sett av spørsmål. 1. IKT-kompetanse hos de ansatte Vurderingen er gitt ut fra en gradering fra 1-3 der kompetansen er definert slik: Karakter 3: De ansatte har god kompetanse innen IKT og benytter IKT som et naturlig verktøy pedagogisk og administrativt. Karakter 2: De ansatte har noe kompetanse innen IKT og benytter IKT noe pedagogisk men mest administrativt. Karakter 1: De ansatte har liten kompetanse innen IKT og benytter IKT i hovedsak der det er pålagt administrativt. Oppsummering av svarene fra skolene gir slik samlet karakter: 2,1 Vurdering: Dette viser at de ansatte har noe kompetanse for adminsitrativt og pedagogisk bruk. Om målsetningen i læreplanen der IKT er en grunnleggende ferdighet som skal nyttes i alle fag, må kompetansenivået heves mot grad Side72

73 2. Dekningsgrad på maskiner til ansatte der dekningsgrad er karaktersatt slik: Karakter 3: Dekningsgrad er 1:1 Karakter 2: Dekningsgrad er 1:1 1:1,5 Karakter 1: Dekningsgrad er 1:1,5 1:2 Oppsummering av svarene gir samlet karakter 2,9 Vurdering: Deknigsgraden viser seg å være tilnærmet 1:1 og er demed meget god. 3. Alder på ansattes pc: Karakter 3: Den vesentlige delen av maskinparken er 3 år eller yngre. Karakter 2: Den vesentlige delen av maskinparken er mellom 3 og 5 år. Karakter 1: Den vesentlige delen av maskinparken er eldre enn 5 år. Tilbakemelding gir Karakter: 2,1 Vurdering: Når flertallet av de PC-er ansatte har til disposisjon er mellom 3 og 5 år, vil både kapasitet og programvare være nær utdatert. Dette kan gi begrensninger for bruk og krever kapasitet og kompetane for å gi nødvendig teknisk og faglig oppfølging av skoler og ansatte. 4. Dekningsgrad på maskiner til elever: Karakter 3: 1-2 elever pr maskin Karakter 2: 2-4 elever pr maskin Karakter 1: Flere enn 4 elever pr maskin Tilbakemeldingene gir Karakter: 1,3 Vurdering: Med en dekningsgrad på opp mot 4 elever pr. PC er det vanskelig å oppfylle læreplanens krav om å nytte IKT som grunnleggende ferdighet i alle fag. 5. Alder på elevenes pc: Karakter 3: Den vesentlige delen av maskinparken er 3 år eller yngre. Karakter 2: Den vesentlige delen av maskinparken er mellom 3 og 5 år. Karakter 1: Den vesentlige delen av maskinparken er eldre enn 5 år. Tilbakemeldingene gir Karakter: 1,9 Vurdering: En alder på PC-er på mellom 3 og 5 år tilsier at både programvare og kapasitet gir utfordringer. I tillegg øker behovet for teknisk oppfølging med alderen på utstyret. 6. Nettilgang: Karakter 3: Skolen er tilknyttet fiber. God båndbredde. Karakter 2: Skolen får nett via kabel. Tilfredsstillende båndbredde. Karakter 1: Skolen får nett via kabel. For lav båndbredde. Tilbakemeldingene gir samlet karakter 2 Vurdering: Nettilgangen er gjennomsnittlig god via kabel med tiltrekkelig båndbredde, men her er det relativt store variasjoner mellom skolene. En del skoler sliter med lav båndbredde og ustabilt nett. Det vil være behov for å gi alle skolene tilfredsstillende nett-tilgang via kabel med god båndbredde - i framtiden via fiber. 46 Side73

74 Konklusjon: Skolene i Rana bruker IKT både administrativt og pedagogisk. Skolene har utfordringer mht alderen på PC-er, dekningsgrad for elever, og hastighet og kapasitet på nettilgangen ved noen skoler. I tillegg mangler deler av lærerkorpset fortsatt tilstrekkelig kompetanse mht pedagogisk bruk av IKT. Et mål er å få innført en kommunal IKT-plan innen to år, men det forutsetter også tilstrekkelige kompetanse og kapasitet på oppfølging og støtte til skoler og lærere. I tillegg må dekningsgrad og netettilgang være tilfredstillende. Skolene må, innenfor sin budsjettramme, prioritere og sikre en utskiftningstakt som gjør at maskinvaren ikke er det som hindrer skolene i å realisere målene for IKT som grunnleggende ferdighet Plan for skole- og kvalitetsutvikling Om Plan for skole- og kvalitetsurvikling Rana kommune deltok som skoleeier i Utdanningsdirektoratets veilederkorps av kommunens skoler mottok også veiledning fra korpset. Som del av tilbudet, fikk skolene også ekstern skolevurdering. Skolene brukte i kartleggingen av eget ståsted utdanningsdirektoratets verktøy: Ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og SWOT-analysen. Kommunen som skoleeier gjennomførte skoleeieranalysen og SWOT-analysen. Som del av veiledningen ble det avviklet to samlinger for skoleeier i organisasjonsutvikling. Her deltok ordfører, skolesjef og rådgiver, to politikere fra oppvekstutvalget samt et utvalg av rektorer. Ut fra analysen skolene gjorde om egen virksomhet og egen praksis, valgte skolene utviklingsområder der de gjorde tiltak for å utvikle og forbedre egen praksis på områder der analysene hadde vist at skolene hadde størst behov for endring. I analysearbeidet av kommunen som skoleeier, så en at det manglet en overordnet strategi der kommunen som skoleeier sa noe om hvilke målsettinger skoleeier har for skolene og hvordan disse skal følges opp av skoleeier. Skoleåret ble da brukt til å utarbeide en strategisk plan for skoleavdelinga i Rana. Skolesjefen hadde en referansegruppe som deltok i prosessen fram mot ferdig planutkast. I denne satt skolesjefen, rådgiver, to rektorer, to politikere og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Den ferdige planen ble vedtatt av kommunestyret i møte høsten I planen forutsettes det at den enkelte skole utarbeider sin strategiske plan som viser hvordan skolen vil jobbe med sine utfordringer ut fra sitt ståsted. Skolenes plan skal reflektere hvordan den enkelte skole skal oppfylle målene i den kommunale planen. Som ledd i dette kreves det at skolene gjennomfører analyser av egen virksomhet og som et minimum bruker utdanningsdirektoratets verktøy, ståstedsanalysen med SWOT. Det legges også inn forventning om at skolene skal ha handlingsplaner for hvert skoleår, der skolens utviklingsarbeid synliggjøres og der det vises konkret hva skolen vil jobbe med. Den skal også vise hvordan det settes av tid til utviklingsarbeidet, og hvordan dette arbeidet skal følges opp i organisasjonen Elevens læring i sentrum Plan for skole- og kvalitetsutvikling Lokale mål Alt det vi som voksne gjør i vårt arbeid i skolen skal sette elevens læring i sentrum. Vårt fremste mål skal være å gi elevene i Ranaskolen et best mulig utgangspunkt for å mestre og lykkes i dag og i framtida til beste for den enkelte og fellesskapet. Tydelig lederskap i alle ledd, i et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø skal gi alle elever klare mål, forventninger og tilbakemeldinger. Dette skal bidra til å gi gode grunnleggende ferdigheter tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Heimen er skolens viktigste samarbeidspartner og arbeider tett og nært sammen med skolen for å styrke den enkeltes mulighet for videre læring og utvikling. 47 Side74

75 Elevens læring i sentrum 48 Side75

76 System for lærings- og styringsdialog Planen setter fokus på 5 hovedområder: 1. Gode grunnleggende ferdigheter 2. God tilpasset opplæring 3. God vurderingskultur 4. Godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø 5. Godt eier og lederskap; Skoleeier, Skoleleder, Klasseleder System for kvalitetsoppfølging Denne planen understreker på flere punkt nødvendigheten av å etablere arenaer, systemer og rutiner som skal sikre nødvendig dialog mellom alle ledd i skoleorganisasjonen. Dialogen skal gi skoleeier kunnskap om den enkelte skole og videre hele skoleorganisasjonen. På bakgrunn av denne kunnskapen skal skoleeier i dialog med skoleleder og skole finne fram til riktige satsinger for den enkelte skole og skoleorganisasjonen som helhet. Om intensjonene i planen skal kunne oppfylles er etablering av slike arenaer, systemer og rutiner ei forutsetning. 49 Side76

77 Målet er å etablere nødvendige rutiner som får begynne å virke gjennom et årshjul som er oversiktlig og tydelig, som den enkelte skole kjenner og forplikter seg til og som får virke over tid. Lærings og styringsdialog Som del av kvalitetsarbeidet for en sterkere pedagogisk ledelse fra skoleeier overfor de enkelte skolene, gjennomførte skolesjefen i hht. avdelingens strategiske plan, en lærings- og styringsdialog med skolene på vårvinteren I dialogen ble det i hovedsak satt fokus på skolenes strategiske dokument, på sammenheng til skoleeiers plan og på prosess og forankring i egen organisasjon. Selv om det er forskjeller mellom skolene i hvordan de har gjennomført denne prosessen, så er det noen fellestrekk som peker seg ut og som vi kan se på som tegn på praksis i Ranaskolene som det bør settes videre fokus på. Flere skoler har planer som inneholder mange satsinger, der det er uklare skiller mellom satsinger og oppfølging av tidligere satsinger. Ikke alle skolene har utarbeidet tiltaksplan for inneværende skoleår. Det avdekkes videre at analysekompetanse er mangelfull, og at det tidvis er vanskelig å skille mellom hva skolene definerer som er mål og tiltak. Lærernes skoletid, den tiden lærer er til stede under rektors ledelse, er i relativt liten grad styrt av rektor til felles utviklingsarbeid ved skolen. Tiden som er bundet, og som mange skoler kaller fellestid, blir i for stor grad brukt til informasjon og drøftinger i plenum. I mindre grad brukes tiden til planlegging, utprøving, evaluering og endringer i undervisningspraksis på områder der skolen gjennom resultater, analyser og egenvurderinger har potensiale for utvikling og bedring. Det pekes også på at lærere i delstillinger og fravær vanskeliggjør og hindrer kontinuitet i utviklingsarbeidet. Det synes som om involveringen av personalet i analysene og ved utarbeiding av strategiske planer er for svak. Et trekk som går igjen er at det er leder ev. sammen med en ledergruppe som oppsummerer undersøkelser og informerer personalet om resultatet uten at personalet reelt deltar i analyse, refleksjon og tolkning. Dette gir svak forankring for de valg som gjøres noe som også kan være årsak til at det i flere tilfeller kartlegges svak lojalitet i oppfølging av beslutninger. Dette ser en både innad i skolene, men også i forhold til skolenes lojalitet overfor skoleeier. Det er også mange positive trekk. Selv om det er en vei igjen å gå, før prosess og forankring er gode nok, så har skolene gjennomført sine analyser, kartlagt sine utfordringer og valgt satsingsområder. Disse er så satt inn i planen med: Målsetting med suksessfaktorer - hvordan ser vi at vi lykkes? Aktuelle tiltak og virkemidler Resultatoppnåelse - hvordan kan vi måle om vi lykkes? De alle fleste skolene har brukt ståstedsanalysen og en vurdering av denne som grunnlag for karlegging av utviklingsbehov og utviklingsområder. Begrunnelsene er ikke alltid like tydelige, er sprikende og noen ganger mangelfulle. Eksempelvis er det skoler som er uenige i sine egne analyser og velger andre satsingsområder ut fra det de mener er viktigere enn det karleggingen viser. De områder som peker seg ut i Ranaskolene er: grunnleggende ferdigheter digitale ferdigheter vurdering VFL (Vurdering for læring) Ledelse. Ledelse omfatter her både pedagogisk ledelse og klasseledelse. 50 Side77

78 Begrunnelser: Valgene av satsingsområder er for noen begrunnet i undersøkelser, men mange begrunner sine valg med at de må fullføre tidligere satsinger, uten at det vises til data om læringsresultater eller analyse av egenvurderinger som begrunnelse. Forankring I skolenes strategiske planer, vises det i liten grad til hvordan og i hvilken grad planen er forankret i personalet. Gjennom skolebesøkene viste det seg at flere av skolene som manglet beskrivelse av forankringsprosessen i planen, hadde gjennomført til dels svært gode prosesser for forankring. I tillegg avdekte det seg my "tatt for gitt- kunnskap" som var brukt som grunnlag for planen. Det tyder på at det er mangelfull forståelse for at en plan som skal beskrive skolens strategiske arbeid og være offentlig tilgjengelig, må ha klare begrunnelser for de valg som er gjort. Generelt: Skolene hadde fått tilsendt en spesifikasjon om form og innhold i skolens strategiske plan med føringer om de prosesser for forankring som var forventet. Det synes som om lojaliteten til denne føringen er mangelfull ved flere skoler. Oppsummering: Skoleavdelinga i Rana er i positiv utvikling for å bygge en felles strategi der skoleeier sammen med sine skoleledere er i ferd med å utvikle felles forståelse om mål og tiltak for en bedre helhet og sammenheng i elevenes læringsarbeide. Skolene har tatt i bruk analyseverktøy for å ha en bedre faglig begrunnelse for det utviklingsarbeidet de igangsetter. Skolene har utarbeidet sine første strategiske planer som bygger på en overordnet kommunal strategi, og selv om en fortsatt ser mangler, så kommer det fram i styringsdialogen at de fleste har større kunnskap om sin egen virksomhet enn de har beskrevet i sine strategiske dokumenter. At skolesjefen gjennomfører en lærings- og styringsdialog årlig, viser seg å være et viktig tiltak for å sikre en enhetlig kvalitet i Ranaskolen. Når skoleeier stiller krav til skolene gjennom et strategisk dokument, så forutsetter det at skoleeier har et system for oppfølging og støtte til sine skoleledere. Det årlige skolebesøket vil her være av avgjørende betydning. Første besøksrunde var innrettet mot skolenes strategiske planer. For framtiden, vil disse besøkene også kunne sette fokus på skolenes oppfølging av nasjonale krav som for eksempel skolenes arbeide for å forebygge og sette inn tiltak mot mobbing, hvordan skolene arbeider for å gi god tilpasset opplæring, om skolene arbeider i tråd med vurderingsforskriftene mv. 3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen som skoleeier skal til enhver tid ha oversikt over virksomheten i sine skoler, drive systematisk oppfølgingsarbeid og bidra gjennom kompetent ledelse aktivt til å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. Dette kommer til uttrykk i Opplæringslovens Skoleeier er gjennom Opplæringslovens pålagt å sikre at kravene i opplæringsloven blir fulgt. pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om opplæringsloven blir fulgt. pålagt å følge opp vurderingene og utvikle kvaliteten på opplæringen. Med bakgrunn i dette er det etablert årshjul for oppfølging av skolene. I årshjulet ligger innslag som skal bidra til å sikre at skolene arbeider i tråd med reglene i Opplæringsloven og at kravene i denne blir fulgt. Årshjulet er ei nettbasert løsning og skolene kvitterer ut de gjøremål som er lagt inn her. Årshjulet fungerer som ei huskeliste for rektorene, og skolesjefen har tilgang til å se og kontrollere at skolene forholder seg til de gjøremål og datoer som er satt. 51 Side78

79 Gjennom system for kvalitetsoppfølging, illustrert i figur side 49, legges det til rette for systematisk oppfølging av hver enkelt skole gjennom ansvars- og styringsdialog. Skolene skal årlig møte administrativt skoleeiernivå for en gjennomgang av de tiltak skolene har satt i verk gjennom egen strategisk plan. Skolene må gjøre rede for om- og hvordan tiltakene har virket, om valgte tiltak er riktig eller om det nødvendig å gjøre endringer eller justeringer. Dette skal sikre at skolene er bevisst eget ståsted og arbeider målrettet mot de utviklingsområdene som peker seg ut som viktigst. Erfaring og kunnskap som hentes ut gjennom administrativ skoleeieres oppfølging av den enkelte skole skal gjenspeiles i årlig tilstandsrapport til kommunestyret. Hvordan skoleavdelingen arbeider mot målsettingene slik de er formulert i politisk vedtatt plan for skole- og kvalitetsutvikling, skal komme fram i tilstandsrapporten. Slik får skoleeier kunnskap om skolen og mulighet til å gjøre endringer i det langsiktige perspektivet slik det er formulert i nevnte plan. Dialog gjennom hele skoleorganisasjonen er viktig for å utvikle skolen - dialog mellom politisk og administrativ skoleeier, mellom administrativ skoleeier og skolelederne og mellom skoleleder og klasseleder. System for kvalitetsoppfølging slik det er illustrert i figur side 49 er ment å bidra til en slik dialog. Årshjulet og styringsdialogen skal sammen bidra til at skoleavdelingen arbeider i tråd med Opplæringslovens 13.10, og dermed sikre at Opplæringsloven blir fulgt og at skolene utvikler seg i takt med samfunnets behov og endrede krav. 52 Side79

80 4. Konklusjon Tilstandsrapporten viser at det er utfordringer i Ranaskolen i forhold til faglige resultater, elevenes læringsmiljø, tilpasset opplæring og i forhold til overgang, gjennomføring og frafall i VGO. I tillegg er det utfordringer ved IKT både i forhold til utstyr og komeptanse. Til tross for disse negative trekk, er det klarer tegn på at Ranaskolen er i positiv utvikling. Erkjennelsen av at Ranaskolen hadde utfordringer på disse områdene, førte til at Rana som skoleeier søkte om å få, og fikk veiledning om skole- og organisasjonsutvikling fra U-dirs veilederkorps i porteføljen Denne veiledningen gav skoleeier og skoler som deltok, kunnskap om og erfaring med bruk av U-dir s analyseverktøy for å bedre kunne analysere egen virksomhet og hvordan denne er egnet for å gi elevene en best mulig opplæring. Ut fra disse analysene, satte både skolene og skoleeier i gang utviklingsarbeid for å utvikle organisasjonen for å kunne gi elevene en bedre opplæring. Veiledning av skoleeier, medførte at Rana startet arbeidet med å utvikle «Plan for skole- og kvalitetsutvikling». Denne ble vedtatt i kommunestyret høsten Denne planen legger felles føringer for skole- og kvalitetsutvikling i alle skolene i Rana, og den enkelte skole skal legge sin egen strategiske plan som viser hvordan de vil jobbe for å oppfylle skoleeiers overordnede strategi. Planen inneholder også system for en «Lærings- og styringsdialog» mellom kommunenivå og den enkelte skole, og mellom politisk og administrativ skoleeier. Første år med slik styringsdialog, viser at denne er svært nyttig for støtte og oppfølging, men også for at skoleeier skal få bedre kunnskap om den enkelte skole, dens styrker og utfordringer. En forutsetning for en videre positiv utvikling for Ranaskolen, blir å skape rom og mulighet for videre oppfølging av skolene gjennom en årlige lærings- og styringsdialog. Det er videre en forutsetning at politisk skoleeier tar tilstandsrapporten for Ranaskolene opp til reell drøfting slik at vedtak i kommunestyret som omhandler skolene i Rana bygger på kunnskap og viten. Rom og mulighet omhandler også den enkelte skoles mulighet til å ha forsvarlige rammer for skoledrift som gir rom for tidlig innsats, tilpasset opplæring og god faglig oppfølging av den enkelte elev fra skoleledere og lærere med god faglig kompetanse og innsikt. Side80

81 Vår dato: Vår referanse: 14/38845 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: H Nordland Moloveien BODØ Nordland fylkes kulturpris for 2014 Med dette innbyr Nordland fylkeskommune de kommunale kulturstyrene i Nordland, kulturinstitusjonene og kulturorganisasjonene i Nord-Norge til å komme med forslag til kandidat(er) til Nordland fylkeskommunes kulturpris for år De kommunale kulturkontorene anmodes om å gi videre informasjon om fylkeskulturprisen til organisasjoner i sin kommune. Forslagene må bygge på gjeldende statutter. Vedkommende kandidat må ha utført et fylkesomfattende arbeid innenfor kultursektoren. Sammen med det konkrete forslaget må det også følge en utførlig begrunnelse. Statutter for Nordland fylkeskommunes kulturpris følger vedlagt. Det er nedsatt et eget kulturprisutvalg, som innstiller overfor Fylkesrådet. Overrekkelsen av prisen vil skje ved åpningen av fylkestinget i desember måned. Forslagene sendes: Eller Nordland fylkeskommune Kultur- og miljøavdelingen Fylkeshuset, 8048 Bodø post@nfk.no Innen 1. november d.å. Av hensyn til de foreslåtte kandidatene ber vi om at navn ikke blir offentliggjort. Saksbehandlingen i fylkeskommunen er unntatt offentligheten. Med hilsen Nina Chr. Badendyck Fylkeskultursjef Vedlegg: Statutter og liste over tidligere vinnere Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Anne Marie Bjørgeengen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Kultur og miljø 8048 Bodø Faks: Kultur og miljø Besøksadresse Prinsens gate 100 E-post: post@nfk.no Side81