TEKNIKK KOMMUNAL 12/2007. Nå testes Oslos nye vannrenseanlegg. Kildesortering av avfall.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK KOMMUNAL 12/2007. Nå testes Oslos nye vannrenseanlegg. Kildesortering av avfall. www.kommunalteknikk.no"

Transkript

1 KOMMUNAL 12/2007 TEKNIKK God jul og Godt nytt år! Nå testes Oslos nye vannrenseanlegg Kildesortering av avfall HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på ITT Flygt AS OSLO Tlf BERGEN Tlf HAMAR Tlf ÅLESUND Tlf KRISTIANSAND Tlf TRONDHEIM Tlf STAVANGER Tlf TROMSØ Tlf

3 Innhold Vann og avløp Leder: Høye byggekostnader svir for kommunene...5 Aktuelt...6 Da Oslos drikkevann måtte kokes Status for utbyggingen av Nordens største vannrenseanlegg Avfallshandtering: Beste kommune på Nordvestlandet Hva mener brukerne om kildesortering? Kildesortering i Tromsø: Kommunens avfallsselskap er fornøyd Muggsopp i norsk drikkevann. Forekomst og utbredelse i ledningsnettet Arbeidsvarsling Identitet og byutvikling Hyttebygging: Kommunen sa ja, ombudsmannen sa nei Universell utforming utopi eller virkelighet? Halden kommune: Erfaringer etter ett år med nytt vannverk Aktiv veteran trapper ned Debatt: Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser Vann og avløp 24 Plan- og byggesak 32

4

5 Leder KOMMUNAL 12/2007 TEKNIKK 100. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Av Terje Lindland, leder for NKF`s Forum for Vei og Samferdsel og planlegger i Trondheim bydrift, Trondheim kommune Markedsføring og rekruttering. Tar NKF utfordringen? Teknisk sektor i kommunene står overfor mange utfordringer. Det er et stort behov for å løse sammensatte oppgaver og problemstillinger, noe som stiller store krav til de ansatte, men det gjør også jobbene i kommune-norge interessante og utfordrende. Kommunene bør utnytte denne situasjonen og stimulere og øke interessen for det kommunaltekniske området. Mange kommuner sliter med å rekruttere medarbeidere til teknisk sektor. Det gjelder ikke bare ledere, mellomledere og saksbehandlere, men også medarbeidere til utedriften. Konkurransen om personell blir stadig større. På høyere utdanningsinstitusjoner rekrutterer og ansetter mange private firma studenter både ett og to år før de har avsluttet studiene. Noen firma lønner også studentene i studietiden etter at de har ansatt dem. Norske kommuner bør sammen legge opp en strategi for å markedsføre det kommunaltekniske området. I denne strategien må en få fram utfordringene og de positive sidene ved å arbeide i kommunalteknisk sektor. Denne strategien må også inneholde en plan for presentasjon og rekruttering på utvalgte læresteder Trykksak Forsidefoto: Oset vannrenseanlegg. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no I denne situasjonen har 100-årsjubilanten NKF en viktig jobb å gjøre; NKF kan lede og koordinere dette arbeidet, og vise at kommunene står samlet om utfordringene, heller enn å være 431 enkeltkommuner med ulike interesser. Ingen andre kjenner behovene til teknisk sektor i kommunene så godt som NKF. noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax:

6 Aktuelt Utsetter den nye offentlighetsloven Justisdepartementet utsetter ikrafttredelsen av den nye offentlighetsloven som Stortinget vedtok i mai Etter planen skulle loven tre i kraft fra 1. januar Justisdepartementet tar nå sikte på at dette skal skje fra 1. juli, opplyser departementet i en pressemelding. Utsettelsen innebærer en tilsvarende utsettelse av tjenesten med en offentlig elektronisk postjournal (OEP). Årsaken til utsettelsen er at Justisdepartementet ikke rekker å ferdigbehandle den nye forskriften til loven innen 1. januar. Det har kommet inn svært mange og fyldige høringsuttalelser til forskriften, og det er ikke mulig å gå gjennom et så fyldig materiale på forsvarlig vis innen årsskiftet. Justisminister Knut Storberget (Ap) sier at mange organer dessuten trenger tid til å forberede seg etter at forskriften er vedtatt. Han peker på at mange høringsinstanser som ikke er omfattet av någjeldende offentlighetslov, men som blir omfattet av den nye loven, har gitt uttrykk for at tiden Fakta om det norske leiemarkedet Norge har en lav leieandel i boligmassen sammenlignet med andre nord- og mellomeuropeiske land. Andelen husholdninger som leier er i overkant av 20 prosent og utgjør omtrent boliger. Ca. 80 prosent av befolkningen har høstet erfaringer fra leiemarkedet i løpet av livet, først og fremst som leier, men også som utleier. Flertallet av dem som leier har lav inntekt. Levekårsundersøkelsen 2004 anslår at av de ti prosentene med lavest inntekt er det 70 prosent som leier, mens kun to prosent av dem med høyest inntekt leier. Inntektsmønsteret henger sammen med aldersmønsteret på leierne, i 20 årene bor over halvparten til leie. Mønsteret gjelder også for eldre leiere hvor lav inntekt ofte er en mer varig økonomisk situasjon. Det er en overrepresentasjon av etniske minoritetsgrupper blant leierne. Det offentliges andel av utleiemarkedet har holdt seg stabilt rundt 15 prosent de siste ti årene. fram til nyttår ikke er tilstrekkelig til å gjøre de forberedelser som er nødvendig for å praktisere loven. Justisdepartementet tar nå sikte på at den nye forskriften skal fastsettes før påske. Høringsfristen utløp den 1. november. (NTB) Dette er trolig et litt for lavt estimat. Levekårsundersøkelsen 2004 anslår at sokkelboliger utgjør en tredjedel av utleiemarkedet. Et flertall av leierne har trolig tidsubestemte leiekontrakter. Høring om husleieloven Nå skal husleieloven ut på høring. Her fremmes det forslag om at tidsubestemte leieavtaler skal kunne sies opp før avtalen utløper. Det er også et mål å styrke rettighetene til vanskeligstilte. Høringsfristen er 12. februar Kilde: krd Unge personer med lav inntekt utgjør en stor del av det norske leiemarkedet. Men det er også andre grupper som i stor grad leier bolig. 6

7 Miljøgifter nær kommunale renseanlegg er undersøkt Triklosan er blant annet påvist i utslippsvann fra kommunale renseanlegg, og i sjøbunn nær utslippene. Illustrasjonsfoto Miljøvernmyndighetene i de nordiske landene har kartlagt forekomsten i vann av ulike stoffer som er, eller kan være, biocider. Det er stoffene bronopol, resorcinol, m-kresol og triklosan som er kartlagt i ulike vannmiljøer. Stoffene brukes i ulike forbrukerprodukter som kosmetikk og legemidler, og i industriell bruk. Hensikten med undersøkelsen var å få bedre kunnskap om risikoen ved bruk av stoffene. Med ett unntak av triklosan, ble stoffene påvist i konsentrasjoner som ikke gir grunn til bekymring. For mye triklosan Det bakteriedrepende stoffet triklosan har vært brukt i vanlige produkter som tannkrem, kosmetikk og i tekstiler. Triklosan ble blant annet påvist i utslippsvann fra kommunale renseanlegg, og i sjøbunn nær utslippene. Stoffet var også det eneste som ble påvist i prøver av fisk. Triklosan er giftig for vannlevende organismer, og kan gi varige skader i naturen. Stoffet kan også føre til at farlige bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. På grunn av risikoen for helse- og miljøskade har mange produsenter allerede redusert bruken av triklosan i ulike produkter. SFT mener ytterligere regulering er nødvendig og har anbefalt et generelt forbud mot stoffet i forbrukerprodukter. Mer penger i avfall og renovasjon Avløps- og renovasjonsvirksomheten omsatte for 12,2 milliarder kroner i Det er 13,3 prosent mer enn året før. Det var også flere som var engasjert i bransjen. Det ble etablert 26 nye foretak i 2006 og antall sysselsatte økte med seks prosent. Ved utgangen av 2006 var det i alt 900 foretak innen avfalls- og renovasjonsbransjen og 6700 sysselsatte. Det viser foreløpige tall fra statistisk sentralbyrå. Det blir ny giardiaetterforskning i Bergen Riksadvokaten har bedt Økokrim om å gjenoppta etterforskningen etter giardiasaken i Bergen for å finne ut om noen kan holdes strafferettslig ansvarlig for det som skjedde. Giardiautbruddet i drikkevannet i Bergen rammet personer. ( NTB) 7

8 Aktuelt Vi kildesorterer mindre enn før De siste årene er det færre innbyggere her i landet som kildesorterer matrester. Vi resirkulerer også mindre enn før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. En forklaring på at er færre som kildesorterer matavfall, kan være at flere bor i store byer der alt blir kastet i samme søppeldunk og sendt til forbrenning, skriver Nationen. Statistikken viser videre at hver innbygger kaster mer usortert søppel enn da kildesorteringen begynte på slutten av 1990-tallet. I snitt la hver innbygger igjen 414 kilo husholdningsavfall i fjor. 208 kilo av dette ble resirkulert. I 1997 ble det tilsvarende kastet 287 kilo og kildesortert 83 kilo. I fjor bodde 53 prosent av innbyggerne her i landet i en kommune med kildesortering av matrester, mot 60 prosent i Bygde-Norge er suverent best når det gjelder kildesortering. Agder-fylkene og Rogaland er best til å skille ut matavfall. Nesten alle innbyggerne her har en sorteringsordning. Oslo er dårligst med null prosent. I Akershus, Sør- Trøndelag, Hordaland og Østfold har under en tredel av husstandene matsortering. - Byene ligger langt etter, men det er ting på gang. Oslo holder på å bygge et stort biogassverk på Klemetsrud og skal etter planen innføre full matavfallssortering i 2011, sier rådgiver Henrik Lystad i Avfall Norge, som organiserer 95 prosent av alle kommunale og interkommunale avfallsselskaper. (NTB) Planer om bossug i Bergen sentrum Bergen interkommunale renovasjonsvesen (BIR) har fått utarbeidet forprosjektrapporten Fra spann til rør rørbasert oppsamling og innsamling av avfall i Bergen sentrum. Fra før av har Bergen bossug i tilknytning til blant annet nyere boligområder. Det legges nå opp til et system der tre separate nett skal dekke oppsamling fra hele sentrum. Hvert nett skal ha egen terminal der avfallet, eller bosset som det heter på dialekt, blir samlet, sortert og hentet. Det planlegges 500 nedkastpunkt. Disse vil i prinsippet bli plassert med hundre meters avstand, men vil bli tilpasset lokale topografiske forhold og gatestruktur i de aktuelle områdene. Et fullt utbygget bossnett vil betjene husstander. Samlede kostnader for en full utbygging av bossnettet i sentrum er anslått til rundt 680 millioner kroner. Utbyggingskostnadene foreslås finansieret over renovasjonsavgiften med nedbetaling over 30 år. Fordelt på alle husholdningene i Bergen kommune vil dette medføre en økning i renovasjonsavgiften på 310 kroner som er 14 prosent. Den totale renovasjonsavgiften blir da på kroner for den enkelte husstand. Man mener at et rørbasert system vil innebære et bedret tilbud til de næringsdrivende. Det er derfor et mål at også de næringsdrivende skal være med på å finansiere og drive et bossuganlegg. Forprosjektrapporten skal sannsynligvis sendes på høring. Hele Bergen sentrum vil først være dekket rundt år

9 GATEGODS OG FORANKRINGSKONSOLLER Vi tilbyr et bredt spekter av rimelige støpejernsprodukter til Veg- og VA-formål. Vi har norsk godkjennelse for kumlokk, rister og rammer iht. NS-EN 124, NS 1990, NS 1992 og NS Be om pristilbud fra oss eller våre forhandlere. Vi leverer over hele landet. Meget rimelige priser. Even Ulvingsvei Åsgårdstrand Telefon: Vi bidrar til økt konkurranse i VA-markedet.

10 Vann og avløp Da Oslos drikke 10

11 vann måtte kokes Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann til drikke, matlagning og tannpuss. Av Sigurd Grande avdelingdirektør i vann-og avløpsetatens produksjonavdeling, og leder for etatens krisestab ved større hendelser og kriser i vann-og avløpsetaten Oslo kommune Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 prosent av byen. Hendelsen begynte med at en bedrift i Storoområdet varslet om funn av koliforme bakterier i drikkevannet. VAV fulgte opp dette med prøvetaking etter vanlige rutiner, og de første analysene indikerte koliforme og E. Coli bakterier samt intestinale enterokokker. VAV innførte derfor en lokal kokeanbefaling for fire eiendommer. Etter flere dager med spyling og videre oppfølging med utvidet prøvetaking var situasjon i ferd med å bli normalisert. Men om kvelden tirsdag den 16. oktober kom det overraskende melding om funn av parasitter i tre av fire prøver sendt til parasittanalyse. Det ble i en prøve funnet i en 1 Cryptosporidium, 2 Cryptosporidium i en annen prøve og 1 Giardia den tredje prøven. Samme kveld dette analyseresultatet forelå ble det innkalt til møte i VAVs beredskapsledelse, og i løpet av natten ble det besluttet å anbefale byens befolkning å koke vannet. VAVs beredskapsledelse gikk ut med en sterk understrekning at kokeanbefalingen var basert på en føre-var holdning, på bakgrunn av at en ikke hadde gode retningslinjer vedrørende parasitter i drikkevann, og at det hadde vært en uklar bakteriologisk situasjon i området. Morgenen etter at kokeanbefalingen gikk ut opplevet VAV og de samarbeidende etatene Helse- og velferdsetaten, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en voldsom pågang fra media, publikum og næringsliv med ulike spørsmål. I de nærmeste dagene jobbet man intenst med undersøkelser rundt vannkilden og ledningsnettet, med utvidet prøvetaking av drikkevannet, og oppfølging av helsesituasjonen i byen. Det ble arrangert daglige presskonferanser hvor media ble informert om siste nytt i etaten og helsemyndighetenes arbeid. Tidlig ble det klart at det ikke var spesielle forurensninger på ledningsnettet eller i nedbørfeltet, og man begynte å mistenke at parasittfunnene var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter. Problemstillingen ble drøftet i kriseledelsen, og Mattilsynet rettet en henvendelse til Folkehelsinstituttet om en betenkning og vurdering av konsekvenser for drikkkevannsforsyning. Etter fem dager med: Omfattenede prøvetaking av drikkevannet som viste kun få enkeltprøver med 1 parasitt/ Cryptosporidum Oppfølging av helsesitasjonen i byen som viste at det ikke var sykdomtilfeller knyttet til drikkevann Og en vurdering fra Folkehelseinstituttet av den helsemessige betydningen av slike spredte funn av enkeltparasitter fant VAVs beredskapsledelse søndag den 21. oktober grunnlag for å oppheve kokeanbefalingen. Denne hendelsen har resultert i at helsemyndighetene har kommet på banen med en konkret vurdering av helsemessig sider av drikkvannet ved funn av enkeltparasitter i spredte prøver. Videre har VAV fått testet sin beredskap i forhold til situasjoner som får et betydelig media- og publikumsfokus, og gjort erfaringer som kan bedre beredskapsplanverket. Men uansett ser vi i VAV fram til 16. mai 2008 når nye Oset vannbehandlingsanlegg med dobbel barriere også mot parasitter står ferdig. 11

12 Vann og avløp Status for utbyggingen av Nordens største vannrens Filteranlegget sett mot UV. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no - nye Oset vannrenseanlegg i Oslo Arbeidene i tilknytning til utbyggingen av Nordens største kommunale vannrenseanlegg, Oslos hovedvannrenseanlegg Oset har pågått i fire år og skal være avsluttet neste år. Montasjearbeidene går mot slutten. Testfasen og forberedelser til innkjøring av anleggene samt opplæring av etatens eget driftspersonell er i full gang. Av Jo Egil Sveen prosjektleder for Osetprosjektet, Oslo kommune v/ Vann- og avløpsetaten Av Lars Enander teknisk prosjektansvarlig i Osetprosjektet, SWECO Grøner AS. Installasjonsarbeider, testing og igangkjøring Betongarbeidene ble i hovedsak avsluttet våren 2006, etterfulgt av montasje- og installasjonsarbeider som startet opp senhøsten/vinteren 2006/2007. Det maskintekniske montasjearbeidet har pågått frem til senhøsten Øvrige installasjonsarbeider omfattende elektro, VVS og SRO (styring, regulering og overvåkning) 12

13 eanlegg Innkjøringen består av følgende faser: Fase 1 ultimo november Vannet sirkuleres i vannbehandlingsdelen med henblikk på å sikre at hydraulikken, motorer, pumper, ventiler, styring med mer, fungerer som de skal ved ulike belastninger. Vannet resirkuleres til innløpet. Fase 2 primo desember Filteranlegget kjøres inn som et mekanisk filter. Vannet resirkuleres til innløpet. Fase 3 medio desember Kalk og CO 2 - systemene kjøres inn med redusert kapasitet og med liten vannmengde. UV-anlegget kan startes opp med manuell drift hvis ønskelig. Vann med noe hevet ph og alkalitet og redusert turbiditet ledes videre til eksisterende vannbehandling og rentvannsbassenger. Fase 4 medio januar Resterende kjemikaliesystemer kjøres inn med vann. Instrumenter er innkjørt og kalibreringsrutiner er utprøvd. Vann med noe hevet ph og alkalitet og redusert turbiditet ledes videre til eksisterende vannbehandling og rentvannsbassenger. Fase 5 primo februar. Innkjøring av kjemikaliesystemene med en fast, lav kapasitet. Drift på en linje i fellingstrinnet og to filter. Spyleslam pumpes til slamfortykker. Vann med noe hevet ph og alkalitet og redusert farge og turbiditet ledes videre til eksisterende vannbehandling og rentvannsbassenger. Fase 6 medio februar. Belastningen øker gradvis til ca 4.000m 3 /h mens antallet filter i drift øker til 3 4. UVanlegget settes i endelig drift med dosekontroll. Alle drikkevannsforskriftens parameterverdier overholdes for den delstrømmen som behandles i anlegget. Fase 7 ultimo februar. Uttesting av slambehandling (slamfortykking og slamavvanning). Rejektvannet fra sentrifugene pumpes midlertidig til kommunalt avløpsnett. Fase 8 primo mars. Rejektvannsanlegget kjøres inn. Begge vannrenseanleggene skal vise til stabil drift, dvs. oppnå alle ytelseskrav og prosessgarantier i minst fire uker før det nye vannrenseanlegget vil overtas av VAV. skal være ferdig medio desember. De samlede montasjeog installasjonsarbeidene i det nye vannrenseanlegget er meget omfattende, og det har vært en utfordring å koordinere arbeidet innenfor et begrenset geografisk område med involverte parter og pågående arbeider for flere ulike fagområder parallelt. Arbeidet med uttestingen av anlegget er i full gang og vil pågå frem til mars Testarbeidet er delt inn i flere faser. Uttestingen er startet opp med tørrtest som er gjennomført for en stor del av det maskintekniske utstyret. Våttestingen og den etterfølgende innkjøringen startes først opp i det ene anlegget og etter en tid tilsvarende for det andre anlegget. Erfaringer fra det ene anlegget brukes for innkjøringen av det andre anlegget, slik at innkjøringen av det andre anlegget forventes å kunne gå noe raskere. Det er mange komplekse delsystemer som skal fungere, både hver for seg og som en helhet. Det finnes en del prosesstekniske problemstillinger som vi ikke vil få et svar på før vannbehandlingsprosessen er startet opp. Innkjøringen av alle delprosessene for vannbehandling, slambehandling og rejektvannsbehandling vil derfor både være en krevende og en spennende aktivitet på nye Oset vannrenseanlegg. Forutsetninger for prøvedriften Prøvedriften av det søndre anlegget på nye Oset vannrenseanlegg vil starte opp meido desember Etter hvert som ulike deler av prosessen startes opp og oppnår forventet stabilitet og kvalitet, er det en forutsetning at vannet som har passert deler av, eller hele det nye vannrenseanlegget, ledes til det eksisterende mikrosilanlegget, videre til rentvannsbassengene og ut på nettet. 13

14 Vann og avløp Anlegg for kjemisk felling.foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no Hver av de 5 kalkvannsberederne er 9m høye og hver av dem rommer 180m3. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no Dette betyr at det vannet som behandles i mikrosilanlegget etter hvert vil få endret kvalitet avhengig av hvilke prosesser i det nye anlegget som er i drift. Dette betyr igjen at våre abonnenter vil få endret sin vannkvalitet gradvis etter hvert som det nye anlegget tas i bruk. Endringen vil blant annet være en suksessiv økning av ph og alkalitet, og lavere fargetall. Dette vil være positive endringer i forhold til dagens vannkvalitet. Det eksisterende vannrenseanlegget med mikrosiling og klorering vil være i drift under hele prøvedriften av det nye anlegget. Faser i innkjøringen av nye Oset Før innkjøringen starter, skal det være gjennomført en grundig tørr- og våttest av samtlige komponenter. Det er også en forutsetning at det sentrale driftskontrollsystemet er idriftssatt og i stand til å styre de ulike prosessene samt å overvåke driften. Vann- og avløpsetatens egen driftsorganisasjon skal ha mottatt nødvendig opplæring til å kunne medvirke ved innkjøringen. Driftsorganisasjonens deltakelse i innkjøringen gir ytterligere kompetanseoppbygging og er en viktig faktor for en vellykket drift av anleggene. Risikoanalyse for innkjøringen av anlegget Det er utført en risikoanalyse basert på identifiserte mulige hendelser som vil kunne påvirke vannkvaliteten ved innkjøringen av nye Oset vannrenseanlegg. Konklusjonen av risikoanalysen er at det ikke er identifisert hendelser som vurderes som kritiske for vannkvaliteten. Vann- og avløpsetatens egen driftsorganisasjon Etter overtagelsen av anlegget skal egne ansatte fra Vann- og avløpsetaten overta driftsansvaret på de to nye vannrenseanleggene på Oset i Maridalen, i tillegg til å ha ansvaret for driften av Skullerud vannrenseanlegg. De vil også ha ansvaret for at eksisterende vannrenseanlegg skal kunne settes inn på kort varsel som et reserveanlegg, dersom det skulle oppstå en situasjon som skulle tilsi det. For at driftsorganisasjonen skal kunne håndtere så mange oppgaver, kreves god kompetanse. Denne bygger dagens driftsorganisasjon opp ved god opplæring og aktiv deltakelse i byggeprosessen. Den nye driftsorganisasjonen er styrket ved nyansettelser i løpet av det siste året i tillegg til å ha en kjerne av erfarne ansatte med lang driftserfaring fra Skullerud vannrenseanlegg og eksisterende vannrenseanlegg på Oset. Gjennomføringen så langt Prosjektet har utført ca arbeidstimer uten arbeidsuhell av alvorlig karakter, er i henhold til Kontraktens fremdriftsplan og innenfor gjeldende kostnadsrammer. 14

15 8 hydroskyloner for gjenvinning av mikrosand fra fellingsprosessen. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no. Bakgrunn for bygging av nye Oset vannrenseanlegg De primære drivkreftene bak Osetutbyggingen er dels strengere krav til vannkvalitet, dels et ønske om en vesentlig høyere leveringssikkerhet på vannkilde- og vannrenseanleggssiden. Av Jo Egil Sveen, prosjektleder for Osetprosjektet, Oslo kommune v/vannog avløpsetaten og Lars Enander, teknisk prosjektansvarlig i Osetprosjektet, SWECO Grøner AS. Bystyret i Oslo fattet i 2002 vedtak om at nye Oset vannrenseanlegg skulle bygges ut innenfor en total kostnadsramme på 725 millioner kroner. De viktigste oppgavene for det nye anlegget er å levere hygienisk tilfredsstillende vann samt å redusere fargekonsentrasjonen (humus) i råvannet, øke ph-verdien og øke alkaliteten i det behandlede vannet. Dessuten vil det nye anlegget være forberedt for tilkopling til en alternativ råvannskilde for å redusere avhengigheten til Maridalsvannet som hovedvannkilde. Det nye Oset vannrenseanlegg vil omfatte to uavhengige vannrenseanlegg som ligger inntil hverandre i fjell, med en behandlingskapasitet på til sammen m3/ døgn. 90 prosent av Oslos befolkning vil i fremtiden få vann fra nye Oset. Resterende ti prosent får vannet fra Skullerud vannrenseanlegg som fullt ut vil tilfredsstille vannkvalitetskravene i drikkevannsforskriften når UV-anlegget settes i drift ultimo november i år. Nye Oset vannrenseanlegg bygges i fjell. Anlegget er utformet så kompakt som mulig for å begrense sprengningsarbeidene og uttaket av stein. Det bygges to hovedhaller med felles kjøreadkomst for levering av kjemikalier og henting av slam. I hver hovedhall bygges det et separat vannrenseanlegg. De to hovedhallene har en bredde på 27 meter, en snitthøyde på ca 16 m og en lengde på ca. 150 meter. Det har vært en stor utfordring i prosjektet å utføre sprengningsarbeider og ombygginger i det eksisterende anlegget, samtidig med at produksjonen av drikkevann til Oslos befolkning må opprettholdes til enhver tid. Råvannspumpestasjonen er eksempelvis bygd om 15

16 Vann og avløp UV-aggregatene er montert og venter på vannstrømmen fra filteranlegget. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no Kalkvannshallen er klar for uttesting. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no. Vannet fordeler seg inn på de 7 filterenhetene. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no Filteranlegget sett mot anlegget for kjemisk felling. Foto: CF- Wesenberg/kolonihaven.no til å kunne betjene både det nye og gamle anlegget samtidig med pågående drift. Utbyggingsarbeidene blir utført av et konsortium bestående av norske AF Skandinavia og danske Krüger basert på en totalleveransekontrakt. Vannog avløpsetaten i Oslo som byggherre har i tillegg til bruk av egne folk, leid inn Sweco Grøner AS som teknisk hovedkonsulent for bistand i oppfølgingen av prosjektet. Krav til vannkvalitet Kvaliteten på drikkevannet i Norge er regulert gjennom Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) fastsatt av Sosialog helsedepartementet Kravene er spesifisert på 51 ulike parametere. I dag avviker drikkevannet fra Oset tidvis på tre av parametrene: surhetsgrad (ph) farge (blant annet innhold av humus) turbiditet (meget sjeldent) Det eksisterende vannrenseanlegget oppfyller ikke i dag kravet om at vannforsyningen skal ha minst to hygieniske barrierer. Det kravet vil bli oppfylt når de to nye vannrenseanleggene på Oset i Maridalen står ferdig neste år (2008). Den ene av de to hygieniske barrierene vil da utgjøres av anleggene for kjemisk felling og filtrering og den andre hygieniske barrieren vil utgjøres av desinfeksjon basert på UV-behandling. Dagens restriksjoner i nedbørsfeltet for Maridalsvannet er ikke regnet som fullgod hygienisk barriere. De to hygieniske barrierene er derfor bygd inn i selve vannbehandlingsprosessen for de nye anleggene. Det vil gi en tilfredsstillende beskyttelse mot blant annet klorresistente mikroorganismer. Klorering inngår ikke normalt i den nye vannbehandlingsprosessen for nye Oset vannrenseanlegg, men det er bygd et nytt kloranlegg som muliggjør bruk av natriumhypokloritt som reserveløsning dersom desinfeksjon ved UV-behandling skulle falle ut. 16

17 God jul Det perfekte valg i ventiler AVK Norge AS Hågasletta Sandefjord Tlf: Fax:

18 Avfall, renovasjon og gjenvinning Avfallshandtering Beste kommune på Nordvestlandet I ei undersøking Sunnmørsposten gjorde, vart Midsund best i naturvernarane si rangering over kor flinke kommunane er innan avfallshandtering. 25 kommunar på Nordvestlandet deltok i undersøkinga. Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Av Oddny G. Gangstad saksbehandler, teknisk, Midsund kommune I Midsund kommune har vi i dag full kjeldesortering. Vi er tilknytt Romsdalshalvøyas Interkommunale Renovasjonsselskap, RIR. Selskapet består av kommunane Midsund, Nesset, Gjemnes, Eide, Fræna, Molde og Aukra. Samtidig som vi vart tilknytta dette selskapet i 1985 vart det innført tvungen renovasjon for alle eigedomar i Midsund også for hytter og fritidshus. Det starta med vanleg sekkeabonnement og ingen sortering. Stega framover har gått gradvis og i dag har vi full kjeldesortering. Midsund kommune var første kommune og prøveklut for full kjeldesortering innafor RIR området. Avfallet vert sortert i forskjellige avfallstypar: Papir, papp og drikkekartongar, plast, bioavfall og restavfall. Dette vert henta ved kvar eigedom. Tidlegare vart glass og metall levert til samlebehaldarar rundt om i kommunen, det siste året har og dette blitt henta ved kvar eigedom, noko kundane er veldig godt nøgde med. Ved å hente dette ved kvar abonnent var håpet frå renovasjonsselskapet at hentemengda ville auke, dette har ikkje skjedd, uvisst av kva årsak. Informasjon, informasjon og atter informasjon Ved innføring av full kildesortering var informasjon det aller viktigaste ordet. Tru aldri at ein har informert godt nok. Det vart utsendt brosjyrer og informasjonshefte og i Midtsund kommune tillegg vart det opptrykt og utlevert ei handbok for kjeldesortering. I denne handboka gjekk ein i detaljar om kva sort avfall som var restavfall, matavfall (bioavfall) og plast. I tillegg vart det informert i RIR si informasjonsavis og i lokalpressa. Det er Midsund kommune er ein liten, men triveleg øykommune i Møre og Romsdal, med kort avstand til Molde og Ålesund. Kommunen har ca innbyggjarar og består av 5 øyar, der Otrøy og Midøy er dei to største. Vi har ein flott natur med høge fjell omkrinsa med hav. Det er fint når sola går i havet ein varm sommarkveld og like spesielt når hauststormen får havbåra til å bryte mot land. I tillegg har vi eit mangfoldig kulturliv, der det er satsa på fine idrettsanlegg og gode oppvekstmiljø for barn og unge. Fiske, oppdrett, jordbruk og mekanisk industri er hjørnesteinane i det lokale næringsliv. Abonnentane i Midsund er godt fornøgd med tilbodet og i ei meiningsmåling som vart utfør for RIR blant kundane i alle RIRkommunane, var innbyggjarane i Midsund dei som var mest fornøgd. og viktig å ta seg tid til å forklare og vere villeg til å finne løysningar i ein overgangsfase. Sterk vind Stormfulle haustdagar kan vere og har vore ei utfordring. Renovasjonsdunkane kan bli tatt av vinden. Dette har abonnentane løyst ved å vere kreative og bygge opp leveggar, bruke naturlege leveggar eller bygge seg eit lite fint skur ved vegen. Dette tillet Statens Vegvesen. Vindproblemet har ikkje vore relatert til sentrumsområdet i Midsund. Hentekalender For at abonnentane våre skal vite kva tid dei forskjellige typane avfall skal leverast, vert det ordna og utsendt til kvar hushald- 18

19 Databrikker skal gi oversikt Denne hausten prøver Romsdalshalvøyas Interkom munale Renovasjonsselskap, RIR, ut ei ny ordning. Alle restavfall-, bioavfall- og papiravfallsdunkar vil bli utstyrt med databrikker. Brikka inneheld eit nummer som blir knytta til eit spesifikt abonnement. Når renovatøren tømmer dunken hentedagen vert klokkeslett, avfallstype og vekta på avfallet registrert. Denne informasjonen vert sendt til RIR og gir dermed også ei oversikt om det er dunkar som ikke er tømt. Det vert og utlevert ein klebelapp med strekkode og i tillegg er lappen merka med kva adresse dunken høyrer til. Dette vil gjere det lettare for abonnentane å sjå kva dunk som er deira på stadar der mange sett dunkane på same tømmeplass. Før alle abonnentane får databrikken vil det bli ei prøveutdeling av brikker og klebelappar i eit mindre geografisk område. Dersom alt fungerar vil resten av RIR området få brikkane kort tid etter. Blå brikke og blå klebelapp for papir, brun for bioavfall og grå for restavfall. Innføringa av den nye merkinga av trilledunkane skjer samtidig med at det kjem nye og meir moderne hentebilar. Desse bilane er utstyrt med vekt, slik at det opnar seg mulegheiter for at abonnentane seinare kan betale etter levert vekt. Dette er innført fleire stadar i Danmark og er blitt godt motteke av abonnentane der. I tillegg vil sjåførane få automatisk beskjed dersom dei køyrer forbi ein dunk utan å tømme den. ning ein hentekalender. Her går det tydeleg fram kva dag det vert henta og kva sort avfall som skal leverast denne dagen. Hentedagen skal dunkane vere plassert 1 3 meter frå vegkant. Leveringen Abonnentane leverer i standard trilledunkar på ca. 140 liter både når det gjeld papir og restavfall, matavfallsdunken (bioavfallet) er og ein trilledunk på ca. 80 liter. Blanke sekkar til plastembalasje, blank boks til glass og metallavfall, rød boks til farleg avfall, grå gjennomhulla bøtte til mellomlager for bioavfallet og blå boks til mellomlager av papp og papir. Alt avfallet får hushaldningane vert gjenvunne enten til nye og nyttige produkt eller til varmeenergi. Ønskjer abonnentane større behaldarar enn vanleg standard for dei forskjellige typane avfall, får dei dette etter bestilling, men prisen aukar. Bioavfallet (mat og bleier) vert henta hos hushaldningane kvar veke, restavfall kvar fjortande dag, plast, papir, papp, glass og metall kvar fjerde veke. Hytteeigere kan velge Dei fleste abonnentane innafor hytter og fritidshus leverer avfall usortert til hyttecontainarar som er utplassert forskjellige stadar i kommunen. Dei som ønskjer det kan kjeldesortere, men må då ha eit standard renovasjonsabonnement. Når det gjeld hyttecontainarar slit vi litt med at desse kan bli overfylt spesielt sommartida, dette er nok eit problem som fleire kommunar slit med. Miljøstasjon I tillegg til henteordninga har vi ein Miljøstasjon i utkanten av sentrum, der folk kan levere alle typar avfall. Noko er gratis (elektriske artiklar, kvitvarer m. m). og noko må ein betale for å levere. Vi har og nokre andre returpunkt i kommunen der ein kan levere til Freetex, glass og metall samt spesialavfall. Vi tilbyr fleire typar abonnement Vanleg standard abonnement - full sorterning, full pris. Felles standard abonnement - to eller fleire abonnentar kan gå saman om eit felles standard abonnement. Gir prisreduksjon. Kompostabonnement - abonnentane komposter bioavfall (matrester og bleier) og leverer dei andre typane avfall til henteordninga for renovasjon. Dette gir prisreduksjon ca. førti prosent. Felles kompostabonnement - her kan to eller fleire abonnentar gå saman om eit kompostabonnement, dette gir endå litt meir prisreduksjon for kvar abonnent. Fritidsabonnenement til hyttecontainere - usortert ca. 1/3 av full pris. hyttecontainer 19

20 Avfall og gjenvinning Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Hva mener brukerne om kildesortering? Stian Toften i Tromsø har av og til ansvar for søpla hjemme. Jobben hans er å gå ut med posene og å trille søpledunken ned til veien. I Tromsø gikk man over til kildesortering for ca. ett år siden. Fra en pose hvor man la alt avfallet, har husholdningene nå gått over til å sortere avfallet i fem forskjellige poser. Vi har spurt en familie om hva de synes om ordningen. Av Astrid Øygard Stian Toften (11), på Kvaløysletta i Tromsø, forteller at avfallet nå samles i fem forskjellige poser. Blå pose er til plastavfall, gul er til papp og kartong, rød til papir og grønn til matavfall. I tillegg brukes vrengt pose til restavfall som ikke passer i noen av de andre posene. Vrengt pose er en vanlig bærepose som vrenges. - Tvistpapir er for eksempel restavfall fordi det er ikke er vanlig papir og ikke passer i noen av de andre posene, forteller han. Vi lurer hva han synes om gå over til det nye sorteringssystemet? - Det var helt greit. Det er vel bare pappa som synes det er litt tungvint. Han vil helst brenne mest mulig i ovnen. Storesøster Camilla (15) synes det er fint med sorteringssystemet fordi det er bra for miljøet. Og mamma Kjellaug er enig. Men jeg synes systemet passer bedre for familier enn for folk som bor alene. I en familie fyller man opp posene veldig fort slik at det ikke blir lukt. Men en som bor alene vil nok slite litt med det, tror Kjellaug. Hun mener også det er litt mye å passe på. For eksempel skal plast være ren. - Hvor mange rengjør søpla før den kastes, spør hun? Og konvolutter skal ikke i den røde papirposen fordi konvolutter inneholder lim. - Med så innfløkte regler er sjansen for å gjøre feil stor. Men hun synes det burde vært egne poser til batterier, lyspærer, glass og 20

21 Familien Toften på Kvaløysletta i Tromsø er positive til kildesorteringen fordi det er bra for miljøet, men de ser også forbedringsmuligheter etter å ha prøvet det ett år. Fra venstre: Pappa Ole Morten, Stian (11), Camilla (15) og mamma Kjellaug. metallbokser fordi dette ellers havner i restavfallposen. Det er mange som synes det blir for tungvint å bruke miljøstasjonene. Det som er veldig bra her i Tromsø er at en kan levere avfall gratis på avfallsplassen. Før var det en ordning der de hvert 2. eller 3. år kjørte rundt og hentet større avfall som vaskemaskiner osv hvis den enkelte husstand hadde satt det ved veien. Helt gratis, og en fin ordning, men det virker som om dette ikke lenger er et tilbud. I alle fall er det veldig lenge siden vi har registrert slik henting, forteller hun. Pappa Ole Morten bemerker at det er blitt mer arbeid med det nye systemet. Han har bestandig vært vant til å kaste alt på samme sted, og det var mer lettvint. Jeg synes ellers det er dumt at man ikke får vite hva som skjer med avfallet. Jeg har tidligere hørt at alt blir blanda ved mottaket, og da føles sorteringen litt bortkasta, sier han. - Men de har sikkert fått bedre rutiner på det nå, vi har bare ikke fått høre om det. Og det er klart at hvis man kan spare miljøet med å sortere er jo det kjempebra. Han synes det er viktig at alle bidrar og ikke bare kaster alt i restavfallsposen. Det blir jo litt meningsløst. En annen ting familien Toften har erfart, er at man trenger mer plass på kjøkkenet med det nye systemet. Og de synes ikke at det er særlig hyggelig å måtte ha avfallet stående på kjøkkenbenken. - Det er et generelt problem med plass, avslutter Ole Morten Toften. Det nye sorteringssystemet krever mer plass, og kjøkkenbenken kan bli løsningen for mange. 21

22 Avfall, renovasjon og gjenvinning Kildesortering i Tromsø Kommunens avfalls- Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, selskap er fornøyd og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. - Vi synes det går veldig greit med den nye kildesorteringssystemet, forteller informasjonsleder Ivar Sture Handeland i Remiks Tromsø KF. Det ser vi også på avfallet som kommer inn. Av Astrid Øygard Det er foreløpig ikke gjennomført noen brukerundersøkelse om tilfredshet med systemet. Men Handeland har inntrykk av at det fungerer greit. - Vi har ingen indikasjoner på noe annet, sier han. Brukes restavfallsposen som en latmannsløsning for folk som ikke gidder å sortere så mye? - Dette vil alltid kunne være en utfordring uansett hvilken sorteringsløsning man har. Men vi har ikke - Alle systemer vil ha sine utfordringer, men jeg synes folk flest har taklet overgangen meget bra. Nå må det også sies at vi har hatt kildesortering siden 1997, slik at omlegging til optisk sortering stort sett kun har bestått i å innføre de nye fargede posene, forteller informasjonsleder Ivar Sture Handeland i Remiks Tromsø KF. REMIKS Fra 1. januar 2007 ble Tromsø kommune sitt nye avfallsselskap etablert. Det fikk navnet Remiks Tromsø KF. Foretaket Remiks sitt virksomhetsområde omfatter blant annet alle tjenester som er definert som kommunens ansvar innen avfallshåndtering i Tromsø kommune. Selskapet er en sammenslåing av alle kommunens tidligere avfallstjenester (Renovasjonen, Miljøxpert Tromsø KF og Avfallsbehandling Tromsø KF) og har dermed ansvaret for å gjennomføre de lovpålagte tjenester kommunen har overfor befolkningen i Tromsø, i tillegg til å tilby kommersielle tjenester overfor befolkning og næringsliv. En plukkanalyse hvor avfall fra tusen fargede poser er gransket, viser at kundene i hovedsak sorterer veldig bra. inntrykk av at folk bruker restavfallsposen som en latmannsløsning. Alle våre abonnenter får sine optiske avfallsposer gratis og vi har suppleringsløsninger slik at man ikke behøver å gå fri for disse. Vårt utgangspunkt vil alltid være at råvareposene skal være så rene som mulig. At det urene da kommer 22

23 2008 Maskinentreprenørenes Forbund Anleggsdagene Tromsø har også startet en prøveordning med en Tur-retur stasjonen. Dette er en mobil miljøstasjon som kjører til utvalgte plasser i distriktet og samler inn sortert avfall. Når det gjelder hentesystem for avfallstyper som metall, batterier, lyspærer og glass, så er ikke dette planlagt innført i nær framtid. Kurt Oddekalv Aslak Bonde i restavfallet er mindre problematisk. Selvfølgelig med unntak av farlig avfall, EE-avfall etc. Hvor flinke er folk til å rengjøre plast før den kastes? - Stort sett går dette greit, men det er alltid viktig å påpeke overfor befolkningen at plasten må rengjøres for matrester og lignende, før den legges i den blå posen for plastemballasje. Hvordan er det med henting av annet avfall som møbler, kjøleskap osv hjemme hos folk? - Optisk sortering har ført til at dette er mer aktuelt enn tidligere. Vi har startet en prøveordning med en Tur-retur stasjon. Det er en mobil miljøstasjon som kjører ut til utvalgte plasser i distriktet og samler inn sortert avfall. I tillegg holder vi på å innføre en tjeneste kan kalles en avfallsdrosje. Mot betaling kan du bestille henting av avfall som er for stort for avfallsdunken, men for lite til å bestille egen container. Det har versert rykter om at alt avfallet blandes når det kommer til dere og at det derfor oppleves som meningsløst å sortere. Hva der din kommentar til det? - Dette er en seiglivet myte, som gjentas innimellom. Vi har investert i et optisk sorteringsanlegg til mange millioner, og blander selvfølgelig ikke avfallet sammen igjen. Og over femti prosent av avfallet blir gjenvunnet til nye produkter. Hvert år sendes det ut en egen Kastekalender, som også inneholder en Veiviser. Den har oversikt over hvor de forskjellige avfallstypene blir behandlet og hva avfallet blir til. - Alle som vil, kan komme og se hvordan avfallssorteringen foregår. Men vi kan alltid bli bedre på informasjon og vi skal selvfølgelig se på hvordan vi kan forbedre oss her, avslutter Handeland. Klimaendringer gir miljøutfordringer Ansvar Krav Konsekvenser for bransjen Liv Signe Navarsete Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Anleggsbransjens årlige fagsamling januar 2008 Vil du ha mer informasjon? se eller ring oss på Påmelding innen fredag 14. desember 23

24 Vann og avløp Muggsopp i norsk drikkevann Forekomst og utbredelse i ledningsnettet Ved Veterinærinstituttet ble forskningsprosjektet Muggsopp i drikkevann nylig avsluttet, og nå foreligger resultatene. Det viser seg at muggsopp kan betraktes som vanlig i alle typer av norsk drikkevann. Muggsopp kan etablere seg i vannledningsnettet og dagens vannbehandling er lite effektive mot muggsopp. Slik kan en filtrert vannprøve se ut etter dyrking ved 20 C i 7 dager. Bildet viser en næringsagarskål med et rutete membranfilter overvokst av flere ulike typer muggsopp. Av Gunhild Hageskal forsker, Veterinærinstituttet Økt fokus på muggsopp Muggsopp har de senere åra fått stadig økt oppmerksomhet som drikkevannskontaminanter, særlig på bakgrunn av at vann har blitt rapportert å kunne være en mulig kilde for muggrelaterte helseproblemer. Muggsopp i vann er et relativt nytt forskningsfelt i Norge, og ønske om økt kunnskap om muggforholdene i drikkevannet vårt var bakgrunnen for studien Muggsopp i norsk drikkevann. Studien Prosjektet hadde til hensikt å undersøke forekomst og distribusjon av muggsopp i et utvalg av norske drikkevannsystemer. Totalt ble det tatt prøver fra 14 vannverk fordelt over hele landet, inkludert både overflatevannverk og grunnvannsverk. Prøvene ble tatt fra råvann og reint vann samt fra ledningsnettet. Prøvene fra ledningsnettet inkluderte kaldtvann, varmtvann og dusjvann fra privathus og sykehus. I tillegg til mugganalyser av vannet, ble også noen bakterieparametere undersøkt. Muggsopp vanlig Resultatene viser at forekomst av muggsopp er vanlig i all typer av norsk drikkevann. Totalt ble 106 ulike muggsopparter identifisert, og de dominerende artene tilhører slektene Penicillium, Trichoderma og Aspergillus. Ved påvisning av mugg i vannet er det viktig å identifisere hvilke arter vannet inneholder samt nivået av de enkelte artene. Dette er fordi mange muggarter potensielt kan være patogene, allergene eller toksiske. Forhøyede nivåer av slike problemarter kan indikere uønsket oppvekst i ledningsnettet eller i vanninstallasjoner, og kan representere en helserisiko for særlig utsatte grupper. Nivået av muggsopp i norsk drikkevann var for det meste akseptabelt, men nivåene varierte over tid, og ved flere anledninger ble forhøyede nivåer av enkelte arter observert. 24

25 Noen arter av muggsopp kan også produsere geosmin og andre forbindelser som kan gi uønskede sensoriske endringer i drikkevann. Kronisk problem på ledningsnettet Distribusjonen av muggsopp gjennom ledningsnettet indikerer at flere muggarter har evne til å etablere seg i ledningsnettet, særlig på steder med lav sirkulasjon eller stagnasjon. Drikkevannssystemene har stort potensial for begroing, og muggvekst i biofilm i rørsystem eller vanninstallasjoner er sannsynligvis en viktig kilde til kontaminering av vannet. Muggsopp kan betraktes som et kronisk problem i ledningsnettet, både i ledningsnett med overflatevannkilde og med grunnvannskilde. Statistisk sett er det 3 ganger større sjanse for å påvise muggsopp i overflatevann enn i grunnvann. Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, selv om termotolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter. Et interessant funn i så henseende var forhøyede nivåer av muggarten Aspergillus ustus i vann fra varmtvannskraner, spesielt i prøvene med grunnvannskilde. Vokser muggsopp og Bacillus i samme biofilm? Resultatene fra de bakteriologiske analysene viser at heterotrofe mikroorganismer ble påvist i 92 % av vannprøvene. Sporeproduserende Bacillus-arter ble påvist i alle typer vann gjennom hele distribusjonssystemet, og ble derfor sammenlignet med forekomsten av muggsopp. Frekvensen av muggsopp og Bacillus ser ut til å følge samme trend i ledningsnett med overflatevannkilde (figur 1). Selv om det ikke var mulig å påvise statistisk signifikante sammenhenger, indikerer dette resultatet at muggsopp og Bacillus har samme kontamineringskilde og at de vokser i samme biofilm. Denne hypotesen vil bli undersøkt videre i et nytt prosjekt, Biofilm, vannkvalitet og næringsmiddelproduksjon, som nå er igangsatt ved Veterinærinstituttet. Lite effekt av vannbehandling Kunnskapen om effekt av vannbehandling mot muggsopp i drikkevann er begrenset til noen få studier, og resultatene er motstridende. I denne undersøkelsen ble vann med ulike typer vannbehandling undersøkt. Resultatene viser klart at klorering er lite effektivt mot muggsopp. Fullrensing av vannet var mer effektivt mot muggsopp enn enkel vannbehandling, men muggsopp ble også påvist i fullrensa vann. Videre forskning er nødvendig for finne optimal behandling av muggproblemer i drikkevannsnettet. Betydning av muggsopp i vann Muggsopp kan ha flere effekter på mennesker, og kan potensielt være patogene, allergene og toksiske. Sammenhengen mellom mugg i vann og human helse er ennå ikke fullt ut forstått, men det er viktig å være klar over at arter som kan gi sykdom hos svekkede eller immunsupprimerte individer også er til stede i drikkevann. Noen muggarter kan forårsake uønskede sensoriske endringer i drikkevann, som for eksempel dårlig lukt og smak. Muggforurenset vann kan også transportere arter som er vanlige næringsmiddelkontaminanter til produksjonslokaler for næringsmidler, og dermed være en mulig kilde til bederving av næringsmiddelprodukter. Les mer: G. Hageskal, P. Gaustad, B.T. Heier and I. Skaar Occurrence of moulds in drinking water. Journal of Applied Microbiology 102 (3): G. Hageskal, A.K. Knutsen, P. Gaustad, G.S. de Hoog and I. Skaar Diversity and significance of mold species in Norwegian drinking water. Applied and Environmental Microbiology 72 (12): Figur 1. Frekvensen av muggsopp og hemolytisk Bacillus vist som gjennomsnittlig CFU/100 ml vann i de positive prøvene gjennom ledningsnett med overflatevannkilde. CFU = colony forming units. 25

26 Veg, samferdsel og trafikk Arbeidsvarsling For at trafikantene skal kunne opptre korrekt, må all bruk av skilting, merking, sperreutstyr, sikringsutstyr o.a. være utført nøyaktig og konsekvent. For statlige og kommunale vegmyndigheter er viktig at alle aktører med ansvar for arbeidsvarsling følger opp de vilkår og krav som skal gjelde ved hvert enkelt arbeidssted. Av Bjørn Skaar trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Å holde en god standard på arbeidsvarslingen vil sannsynligvis også resultere i de beste resultatene i forhold til anleggets fremdrift og økonomi. Med arbeidsvarsling menes all bruk av varsling og sikring for å varsle, lede og regulere trafikk trygt og effektivt forbi arbeidssteder på eller ved offentlig veg. Varsling omfatter alt trafikkteknisk utstyr som er ment å lede-, varsle- og regulere trafikken. Sikring er fysisk sikring av arbeidere og trafikanter slik at sannsynlighet for Arbeidsvarsling: skade reduseres og at konsekvensen ved eventuelle skader minimaliseres. Hensikten med arbeidsvarsling er å: sikre arbeidere og trafikanter avvikle trafikken forbi arbeidsstedet med minst mulig forsinkelser og ulemper for trafikantene muliggjøre effektiv og økonomisk drift av arbeidet For å oppnå dette er det viktig at trafikkreguleringer i forbindelse med arbeid på, eller ved, veg planlegges og utføres nøyaktig. For at trafikantene skal kunne opptre korrekt, må all bruk av skilting, merking, sperreutstyr, sikringsutstyr o.a. være utført nøyaktig og konsekvent. Krav til opplæring Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal Nr Kurstype Varighet Krever 1 Kurs for alle som utfører arbeid på veg 3 timer 2 Kurs for ansvarshavende 6 timer 3 Kurs i manuell trafikkdirigering 2 timer (+ praksis) 1 eller 2 26

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Da Oslo-vannet skulle kokes. Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder

Da Oslo-vannet skulle kokes. Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder Da Oslo-vannet skulle kokes Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder 1 Da Oslo-vannet skulle kokes Opptakten til hendelsen: Fredag 05.10. mottok VAV melding fra

Detaljer

2016 JANUAR- SEPTEMBER

2016 JANUAR- SEPTEMBER hentekalender Informasjon ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP HENTEKALENDER FOR AVFALL Mørk blå: PMS 301 EC CMYK 100-58 - 0-5 Lys blå: PMS 292 EC CMYK 50-14 - 0-0 2016 JANUAR- SEPTEMBER Endrede

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Innlegg om Arbeidsvarsling

Innlegg om Arbeidsvarsling Innlegg om Arbeidsvarsling Kommunevegdagene Steinkjer 2007 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Trafikksikkerhetsseksjonen Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter - avvikle trafikken

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Nye Oset vannbehandlingsanlegg

Nye Oset vannbehandlingsanlegg Nye Oset vannbehandlingsanlegg Hovedplan for Oslos vannforsyning Mål Nok vann - Tilstrekkelige vannressurser til vannforsyning og rekreasjon - Halvering av vannlekkasjene Godt vann - Vannkvaliteten skal

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Hentekalender 2015 INFORMASJON

Hentekalender 2015 INFORMASJON Hentekalender 2015 INFORMASJON - Ikke mer futt i denne, nei. Da leverer jeg den inn der jeg kjøpte den, til innsamlingsbilen for farlig avfall eller til miljøstasjonen. 1 2 JANUAR 2015 UKE MANDAG TIRSDAG

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim Avfall er Kundeblad Nr. 3 2013 Julefri flytter tømmetid Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker Informasjon til husstandene i Trondheim Glade jul, hellige jul I år faller romjulens helligdager

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Seniorforsker Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 RIF 2010: State of the Nation 2 Kort Vann info

Detaljer

Hva utløste kokevarslet i oktober 2007? Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse- og velferdsetaten

Hva utløste kokevarslet i oktober 2007? Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse- og velferdsetaten Hva utløste kokevarslet i oktober 2007? Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse- og velferdsetaten Hendelsens begynnelse: Fredag 05.10/mandag 08.10 Melding fra General Electric Health Care (GEHC)

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Med tanke på en helsemessig betryggende vannforsyning Marit Sveberg, Fagansvarlig VA-Tekniske anlegg og prosess 1 Organisering 2007 Tjenesteområde

Detaljer

Avfall ressurser på av-veie?

Avfall ressurser på av-veie? Avfall ressurser på av-veie? Sandnes og Stavanger renovasjon har blitt IKS, Næring AS, Egenregi AS tilbyr henting og behandling av restavfall, papp & papir, organisk avfall, glass, metall, farlig avfall,

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak Siv. Ing. Tobias Dahle I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak Skal seie litt om Definisjon og lovgrunnlag i høve til tilbakeslagssikring av drikkevassleidningar NS EN 1717 og VA miljøblad 61 Type

Detaljer

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie Fra hest og kjerre til BossNett - i Bergen Sentrum Bergen bystyre vil vedta å bygge et Boss Nett juni 2008 Hva er BossNett Avfallskonferansen Fredrikstad 10-12. juni 2008 Toralf Igesund BIR Privat AS Hvorfor?

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Hvis abonnenten fikk bestemme

Hvis abonnenten fikk bestemme Hvis abonnenten fikk bestemme Om Sentio og hvorfor vi er kvalifisert til å synse om hva kundene ønsker Et fullservice markeds- og meningsmålingsinstitutt som har sitt utspring fra Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Forbrukerutvalg For Fylkeskommunene møre og romsdal, nord-trøndelag og sør-trøndelag

Forbrukerutvalg For Fylkeskommunene møre og romsdal, nord-trøndelag og sør-trøndelag Forbrukerutvalg For Fylkeskommunene møre og romsdal, nord-trøndelag og sør-trøndelag Forbrukerpolitikk i fokus har som arbeidsområde de forbrukerspørsmål som vedrører innbyggerne i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag

Detaljer

Det beste vannet, er det du drikker selv

Det beste vannet, er det du drikker selv Uten vann - ingen kos Mer enn det: Uten vann, intet liv. Vann er det aller viktigste for alt liv på jorda. I Karmøy kan vi lett få inntrykk av at det er mer en nok vann. Det kommer jo ned ustanselig. Men

Detaljer

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Foranalyserapport Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Informasjon fra skolebesøk Fylkesrevisjonen har besøkt fire videregående skoler i Østfold for gjennomgang av status og rutiner på

Detaljer

Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013

Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013 Vann, avløp, renovasjon, feiing og eiendomsskatt 2013 2 Hva koster tjenestene? Kommunestyret fastsetter hvert år gebyrene for de tjenester som er omtalt i denne brosjyren. Samlede gebyrinntekter skal ikke

Detaljer

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Hva er optisk sortering?

Hva er optisk sortering? Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no Optisk sortering - 140607 1 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk

Detaljer

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013 Vekk med «bossspannene» innen 2020 Avfalls konferanse 2013 1 BIR AS - historie Det må bli slutt på den meget brukte praksis at nattpotten tømmes i kjøkkenvasken Stadsfysikus Joakim Lindholm i Bergen, 1892?

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer