Undervisning ved Nøklevann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisning ved Nøklevann"

Transkript

1 Undervisning ved Nøklevann Klassetrinn: Fag: Tema: 7. klasse Natur og miljø Vann Bakgrunn Oslo Elveforum og Oslo og Omland Friluftsråd fikk våren 2003 en forespørsel fra Bøler skole om hjelp til å holde undervisning ved Nøklevann om temaet vann. Denne undervisningen ble gjennomført 8. mai 2003 for 7. klassingene på Bøler, og var tenkt å være en test for et undervisningsopplegg ved vannet, til bruk også for andre skoler. Erfaringene fra dagen, både fra ansvarlige, lærere og elever er lagt til grunn for det ferdige opplegget. (Foto: Trine Johnsen) Oslo og Omland Friluftsråd, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten, Oslo Elveforum, Miljøprosjekt Ljanselva og Bøler skole står bak det endelige opplegget. Opplegget er i hovedsak skrevet og bearbeidet av Christine Sunding, Oslo og Omland Friluftsråd og Vivi Paulsen, Vann- og avløpsetaten. Elevark fra Vår bekk, Norges vassdrag er lagt ut på nettet med tillatelse fra Fylkesmannen i Telemark, Utdanningsavdelingen. Registreringsskjemaet Planter i ferskvann er lagt ut på nettet med tillatelse fra Skoletjenesten ved De Naturhistoriske Museer.

2 2 Innhold: Side: Bakgrunn.. 1 Innhold.. 2 Fakta om Nøklevann 2 Kart over Nøklevann 3 Generelt 4 Forarbeid.. 4 Uteundervisningen... 4 Stasjon 1. 4 Stasjon 2. 6 Stasjon 3. 6 Stasjon 4. 6 Stasjonsoversikt. 8 Hvordan legge opp dagen.. 8 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid... 9 Historie ved Nøklevann.. 11 Etterarbeid og evaluering Aktuell litteratur.. 14 Adresser 14 Vedlegg Registeringsskjema 1: Vannkvalitet i innsjøer.. 15 Registeringsskjema 3: Dyr og planter i og ved Nøklevann Oppgaveskjema for stasjon 4: Nøklevannets historie 17 Registeringsskjema 2: Registrerte dyregrupper * Forlaring til registreringsskjema 2: Undersøkelse av økologisk vannkvalitet * Registeringsskjema 4: Planter i ferskvann * * Disse tre dokumentene ligger på eller kan tilsendes ved henvendelse til Oslo og Omland Friluftsråd. Fakta om Nøklevann: Høyde over havet 164 m Overflateareal 0,83 km 2 Største dyp 34 m Vannvolum 11,3 millioner m 3 Reguleringshøyde 7 m Det slippes minimum 10 l/sek til Ljanselva, pga overføring av vann til Østensjøvannet.

3 3 Kart over Nøklevann Kattisa

4 4 Generelt Undervisningsopplegget er tilrettelagt for Nøklevann med utgangspunkt i Rustadsaga. Opplegget er delt opp i 4 stasjoner fordelt rundt sørvest-enden av vannet og langs Ljanselva (se kart forrige side). Med tid til å gå mellom stasjonene og matpause, krever undervisningen tilnærmet en hel skoledag, med gjennomføring i løpet av sommerhalvåret. Forarbeid Gjennomgang av lærebokens stoff om ferskvann bør være en naturlig del av forberedelsene til uteundervisningen. Tillaging av en del innsamlingsutstyr som f. eks. flaskeruser, stangsiler og planktonhåv (se egne ark om tillaging; hentet fra Læring i friluft klasse ) kan fint være med i elevenes forarbeid: Det er ofte motiverende for elevene å bruke utstyret når det er selvlaget. Uteundervisningen Undervisningsopplegget har tatt utgangspunkt i: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), natur- og miljøfag, 7. klasse: - Gjøre feltarbeid og bli kjent med organismer som lever i vann, og hvordan organismene er tilpasset hverandre og miljøet de lever i. - Gjøre seg kjent med næringskjeder i ferskvann. - Arbeide med et utvalg pattedyr og fiskearter i ferskvann. - Utforske sentrale egenskaper ved vann, og gjennom forsøk gjøre seg kjent med hva vann har å si for levende organismer. - Utforske ferskvannet der de bor og eventuelle interessemotsetninger ved bruken. og naturfagboken Globus, Naturfag 7, Johansen og Steineger, Cappelen Stasjon 1: Sted: Rustadsaga Tema: Her skal elevene jobbe med kjemisk og fysisk vannkvalitet, og få en liten innføring i hvordan testene utføres. Bruk registreringsskjema 1. Opplegget er delt i to med en del med undersøkelser fra båt og en del med undersøkelser fra land. Mens man venter på å ta en tur ut i båten, kan undersøkelsene fra land gjennomføres. Robåt med utstyr kan lånes fra Vann- og avløpsetaten (VAV). Båten har plass til 4-5 elever, og i båthuset finnes det diverse utstyr som redningsvester (5 stk), sikteskive, prøvehenter (m/temperaturmåler), vannkikkerter og planktonhåv som skoleklassene kan benytte seg av.

5 5 For måling av ph kan man bruke ph-papir, som fås kjøpt hos større bokhandlere. Bruk av ph elektrode for ph-målinger gir et mer nøyaktig resultat, da det kan være vanskelig å få riktig utslag på ph-papir i så rent vann som Nøklevann. Forurensningstest (Spillvannstest): Metoden brukes til å påvise NH 4 + (ammonium) i vann. Ammonium er et stoff som finnes i bl.a. urin, så dette er en bra metode for å påvise spillvannspåvirkning i vannprøver fra elver og innsjøer. Testen kan gjøres ute i felt, eller inne i skolelaboratoriet der f.eks. flere glass på forhånd er forurenset med en dråpe urin. Hvem finner de forurensede glassene? Ammonium kan påvises med Nesslers reagens som gir fargeutslag avhengig av ammoniumkonsentrasjonen. Sterk gul/brun farge indikerer høyt innhold av spillvann. Nesslers reagens kan kjøpes ferdig og består av løsning A og løsning B (holdbare). Disse skal blandes i like deler før bruk (begrenset holdbarhet). Vær oppmerksom på at når løsning A og B er blandet så har løsningen begrenset holdbarhet. Det lønner seg derfor å oppbevare dem separat inntil forsøket skal utføres. Nesslers reagens kan også lages etter følgende oppskrift*: - Løs 3,5 g Kl i 10 ml vann - Tilsett 1,5 g HgCl 2, og rør inntil alt har løst seg - Tilsett mettet HgCl2-løsning dråpevis, inntil rødt bunnfall vedvarer - Løs 12 g NaOH i løsningen. Varm opp dersom det skulle vise seg å være nødvendig. Tilsett 1 eller 2 dråper HgCl2 inntil et svakt bunnfall dannes på nytt. - Fortynn til 100 ml, og oppbevar løsningen på en mørk flaske. (*kilde: Praktisk Miljøkjemi, Hannisdal og Grønneberg, UiO 1992) VÆR OPPMERKSOM PÅ AT NOEN AV KJEMIKALIENE SOM BLIR BRUKT HER ER GIFTIGE OG ETSENDE! Nøklevann er et næringsfattig vann, med lite tilsig av forurensning fra området rundt. Dette i kontrast til f. eks. Østensjøvannet, hvor tilsig av næringssalter (kunstgjødsel mm.) fra jordbruket, medfører at vi har en næringsrik innsjø. Plankton: Plankton (primært planteplankton) er grunnsteinen i næringskjedene i vann. Som forslag til etterarbeid kan man ta med en vannprøve tilbake til skolen som kan studeres i stereolupe eller mikroskop. Ved å ta ett planktontrekk kan man få en høyere konsentrasjon av plante- og dyreplankton i prøven man tar med, og dermed mer å titte på i mikroskopet. Planktonhåv kan evt. lages billig på forhånd (se eget ark).

6 6 Stasjon 2: Sted: Ljanselva, sletten nesten nede ved Skraperudtjern Tema: Se på småkryp i bekken, og tilpassninger til rennende vann Bruk registreringsskjema 2. En del utstyr for feltarbeidet kan lages enkelt og billig på egen hånd, som f. eks. stangsiler (se eget ark). Isbokser/hvite plastbakker og syltetøyglass er fine til å ha fangsten i. Bestemmelseslitteratur/-duker kan være gunstig slik at elevene selv kan jobbe med å bestemme dyrene. Ettersom dyrene (insekter mm) blir bestemt, krysses artene av i registreringsskjema 2 og antall dyr av hver art noteres. Dette tas med tilbake til skolen for etterarbeid. På denne stasjonen kan det være fint å ta seg tid til å se på tilpassninger hos insekter og andre vannlevende småkryp til livet i rennende vann: - Klør på føttene til steinflue- og døgnfluelarver for å holde seg fast i strømmen. Disse vannlevende larvene har også gjeller for oksygenopptak som er synlige utenpå kroppen. - Knottlarver, igler m. fl. har sugekopper og små kroker til å holde seg fast med. - Mange av arter av vårfluelarvene bygger hus innimellom steinene i bekken. Ut i fra registreringsskjema 2 kan dere i forbindelse med etterarbeidet vurdere den økologisk vannkvaliteten i Nøklevann. Se forklaring for registreringsskjemaet. Stasjon 3: Sted: Bråten; ytterste del av tangen Tema: Jobbe med småkryp, fisk og pattedyr i vannet. Se litt på tilpasninger hos organismene. Bruk et nytt (ubrukt) registreringsskjema 2, samt registreringsskjema 3. Småkryp som blir funnet i vannet krysses av og antall dyr noteres, i det nye registreringsskjema 2. Dette tas med tilbake til skolen for sammenlikning med tilsvarende skjema fra stasjon 2 (se etterarbeid). Flaskeruser (se eget ark) kan gjerne legges ut tidlig på dagen, slik at det er større sjanse for at det er fisk i dem, når økten pågår på stasjonen. Elevene skal tenke over hvilke dyr som lever i Nøklevann (eks. laks og bever), og føre disse inn i registreringsskjema 3. De skal også se om de kan finne evt. tilpasninger til liv i vann hos de artene de har kommet frem til. Husk å slippe insekter og småfisk ut i vannet igjen! Stasjon 4: Sted: Bråten; innerste del av tangen Tema: Planter, dyr og fugler i og ved vannet. Historie, bruk og interessemotsetninger ved Nøklevann

7 Planter, dyr og fugler Jobb videre med registreringsskjema 3 (fra stasjon 3), samt registreringsskjema 4 for vannplanter. Her skal man prøve å tenke etter hvilke dyr som lever i skogen rundt vannet: Det er ikke nødvendig å ha sett f.eks. en elg ved vannet for å føre arten inn i skjemaet. Se om det er fugler, planter og trær ved vannet som dere kjenner igjen, og før de inn i skjemaet. Innsamling av vannplanter er sesongavhengig: Tidlig på våren vil så godt som ingen vannplanter være synlige ennå. Denne aktiviteten er derfor best egnet om høsten (evt. like før sommerferien). Historie: Bruk oppgaveskjema for stasjon 4 og kartet fra side 2. Undervisningen er tenkt lagt opp ved at man først gir elevene en muntlig innføring i Nøklevannets og Ljanselvas historie, og deretter får de oppgavearket og skal jobbe med dette. Ved hjelp av den informasjonen de har fått muntlig, egen fantasi og bruk av kartet, skal alle spørsmål kunne besvares. Siden stasjon 4 er innerst på tangen ved Bråten, kan man godt legge undervisningen til husruinene, og fortelle litt om Bråtens historie. Litt om Nøklevannets historie finnes på side 11. Her vil man kunne finne svar på oppgavene på oppgaveskjemaet. Even Saupstads bok Østmarka fra A til Å har ytterligere informasjon om området (se litteraturliste bakerst). 7 Fasit/forslag til svar på oppgavene: 1. Fra ca til meter 3. Bjerkelund, Bråten, Østensjøbråten, Lutdalen, Sarabråten, Bremsrud og Katisa (totalt 7 steder). 4. Rustadsaga og Sørli. Østmarksetra ligger ikke ved Nøklevann. 5. Kommer av brote som betyr et jordområde ryddet ved bråtebrenning, og siden tilsådd. 6. Bade, fiske, grille, gå tur, slappe av, se på dyr og fugler, padle kano, ro, pilke, gå på skøyter, gå på ski osv. 7. Flere av de overnevnte aktivitetene ville ikke vært tillatt ved vannet, f. eks. bading, kanopadling mm. 8. Ljanselva 9. Tømmerfløting, sagdrift, møller, veveri, kruttfabrikk, bading, klesvask og drikkevann

8 8 Stasjonsoversikt: Stasjon/tema: Aktivitet: Utstyr: Stasjon 1: Rustadsaga Vannkvalitet Måle vannkvalitet Registreringsskjema 1 Måle ph og temperatur Redningsvester Måle siktedyp Båt og utstyr fra VAV Bestemme farge ph-papir Plankton-trekk Planktonhåv Stasjon 2: Ljanselva Småkryp i Samle inn insekter og Registreringsskjema 2 bekken andre småkryp i bekken Stangsiler Se på tilpasninger til livet i rennende vann Isbokser Lupebokser Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 3: Bråten Dyr, fisk og Sette ut flaskeruser Registreringsskjema 2 småkryp i Samle inn insekter mm. Registreringsskjema 3 vannet Tenke over hvilke dyr Stangsiler som kan leve/lever i Håver Nøklevann, og mulige næringskjeder. Isbokser Flaskeruser Havregryn til åte Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 4: Bråten Planter i vannet Innsamling av Registreringsskjema 3 planter Registreringsskjema 4 Historie Bruk av vannet: Oppgaveark stasjon 4 Historie og Kart over Nøklevann (s. 2) interessemotsetninger Hvordan legge opp dagen: Beregn i hvert fall tre kvarter på hver stasjon + tid til å gå mellom stasjonene, slik at det er minimum en time på hver økt. Stasjon 1 og 2. ligger nær hverandre, og kan tas før lunsj. Bråten er ett flott sted å spise lunsj, og både stasjon 3 og 4 ligger på Bråten. Del opp klassen i grupper. Hvordan gruppearbeidet skal gjennomføres og hvor store gruppene bør være, blir selvfølgelig opp til hver enkelt lærer å avgjøre, men et forslag er å bruke Hjertaker-modellen, hvor elevene får tildelt sine respektive oppgaver/roller. (Se mer om Hjertaker-modellen på neste side.)

9 9 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid Læring gjennom samarbeid er en gruppearbeidsmetode som er utarbeidet i USA, og som er blitt tilrettelagt på norsk av Egil Hjertaker. Følgende utdrag er hentet fra Egil Hjertakers bok Læring gjennom samarbeid : Det som særpreger metoden er at læreren setter elevene i en læringssituasjon der de ikke bare skal lære noe faglig, men der sosiale ferdigheter, som er vesentlig i alt mellommenneskelig samspill, kan bli lært på en systematisk måte. Læring gjennom samarbeid ble introdusert i Norge første gang i skoleåret 1981/82. Siden er metoden presentert på en rekke lærerkurs rundt om i landet. Metoden kan tilpasses og brukes i alle skolefag på alle nivåer, og i opplegg av både kortere og lengre varighet. Den kan kombineres med andre arbeidsmetoder. I følge den amerikanske undersøkelsen som Hjertaker refererer til, fungerer gruppearbeid best når: det er heterogene grupper medelever, ikke læreren er hovedressurs for gruppen gruppen får løse faglige og sosiale problemer selv oppgaven går på problemløsning, begrepslæring og kreativitet Gruppearbeidsmetoden har flere karakteristika: 1. Arbeidet struktureres slik at elevene blir gjensidig avhengige av hverandre på en positiv måte. 2. Den enkelte elev er personlig ansvarlig for gruppens faglige resultater og for sin medvirkning i det sosiale samspillet. 3. Elevens sosiale ferdighet blir utviklet systematisk. 4. Elevene får jevnlig vurdere samarbeidsprosessen både individuelt og sammen, med sikte på å lære systematisk av erfaring. Planleggingsmodell for gruppearbeid: Trinn 1. Innhold / oppgave Trinn 3. Avgjørelser: a) Gruppestørrelse b) Gruppesammensetning c) Roller/funksjoner d) Rom-arrangement e) Arbeidsmateriell f) Varighet Trinn 5. Veiledning og prosessarbeid: a) Observasjon av samspill b) Problemklargjøring c) Avslutning og oppsummering Trinn 2. Formulere mål: a) Faglig utbytte b) Sosialt utbytte Trinn 4. Instruksjon: a) Arbeidsoppgaven b) Målet c) Individuell ansvarlighet d) Kriterier for å lykkes e) Forventet sosial atferd Trinn 6. Vurdering: a) Faglig resultat b) Gruppefunksjon c) Enkelt elevers funksjon d) Forslag til forbedringer

10 10 Noen kommentarer til deler av modellen: Gruppestørrelse: 4-6 elever Gruppesammensetning: Alle elever i en klasse skal kunne samarbeide med hverandre. En konsekvens av dette blir derfor sammensatte grupper. Tilfeldig sammensetning sikrer vanligvis også en god blanding av gutter og jenter, verbale og mer passive, intellektuelt flinke og svake osv. Har vi 24 elever i en klasse og ønsker 4 elever i hver gruppe må elevene inndeles fra en til seks. Enerne danner en gruppe, toerne en gruppe osv. I stedet for tall kan vi bruke inndeling i farger, dyr, fugler e.l. I noen tilfeller ønsker kanskje læreren a sette sammen gruppene selv. Roller: De vanligste rollene er leder, sekretær, kontrollør (sjekker at alle har forstått), oppmuntrer, tidtager, høytleser, materiellforvalter, observatør. Her er noen av de viktigste prinsippene som Hjertaker nevner i Læring gjennom samarbeid skissert. De som ønsker utførlig forklaring på modellen anbefales å lese Hjertakers bok (se litteraturlisten bakerst). Undertegnende har mangeårig erfaring fra undervisning på barnetrinnet, og har hatt særlig glede av metoden når det gjelder prosjektarbeid og uteundervisning Noen forandringer: Jeg har en leder som skal passe på at gruppen er samlet og at oppgavene blir gjort. Observatør har jeg ikke tatt med. Hvis det er 6 elever i gruppen ville jeg nok tro at oppleserrollen er mer meningsfull enn oppmuntrer, som jeg da ville sløyfe. Min erfaring er at elevene syntes det er fint å arbeide på denne måten, og for læreren blir det mye lettere å være ute og ha gruppearbeid. Etter hvert som elevene får trening i metoden, går det som regel riktig bra, selv om alle grupper naturligvis ikke får gjort like mye. Etter at elevene er kommet tilbake til skolen hører man hvordan gruppene har arbeidet ut fra noen gitte kriterier, om de har gjort alle oppgavene, samarbeidet godt osv. (Elevene kan ha et vurderingsskjema som de fyller ut.) Elevene skriver en individuell logg om hvordan de opplevde utearbeidet. Hva var moro, hva var eventuelt kjedelig eller vanskelig? Lærer og elever vurderer sammen klassens utbytte av dagen Bjørg Rasmussen, Miljøprosjekt Ljanselva (tidligere lærer ved Hallagerbakken skole)

11 11 Historie ved Nøklevann Nøklevann var drikkevannskilde for Søndre Aker fra 1897 til Dette var det første vannet som kom med i den offentlige vannforsyningen i Aker, og forsynte nesten hele kommunen med drikkevann. I 1899 ble den første demningen bygd. Ny demning kom i 1923 og hevet vannet ytterligere to meter, slik at reguleringshøyden ble på sju meter. I 1983 ble vannet tatt ut av ordinær drikkevannsforsyning, og har nå status som reservedrikkevann. Det tas jevnlig vannprøver som viser at kvaliteten stadig holder drikkevannsnivå. I forbindelse med reguleringen av Nøklevann som drikkevann, ble plassene Bremsrud, Østensjøbråten, Kattisa og de fleste bygningene på Sarabråten revet. Sørli var tidligere husmannsplass under Bråten og eies nå av Oslo kommune, Friluftsetaten. Hans Andersen som var født på Bremsrud (sørøst ved Nøklevann), giftet seg med budeia på Bråten, Anne Karen. De bodde først på husmannsplassen Østensjøbråten og flyttet til Sørli i 1912 (- og tok etternavnet Sørli). Både Bråten og Bremsrud har en lang historie: Plassene ble sannsynligvis ryddet allerede før svartedauden i Bremsrud ble revet i 1921 pga nærheten til drikkevannet, mens huset på Bråten sto helt frem til På Bråten bodde det på slutten av 1800-tallet en familie med så mange barn at de måtte bygge et tilleggshus kalt Bjerkelund som sto fram til Ruinene av dette huset finnes rett vest for Bråten. Navnet Bråten kommer av brote som betyr jordstykke ryddet ved bråtebrenning og senere tilsådd. Nå er Bråten en yndet badeplass med godkjent bålsted Badeplass og bålsted er det i dag også lengst sør ved Nøklevann, på Kattisa, som ble revet pga drikkevannsrestriksjonene i 1916, men som hadde vært en viktig plass under Rustad gård og senere under Sarabråten. Over isen ved Kattisa gikk Plankeveien, som var hovedtransportvei fra Enebakk om vinteren på og 1800-tallet. For plankekjørerne var det godt å komme til hvilestua på Kattisa. Navnet kattise kommer av et russisk fiskeredskap som ble brukt her i Nøklevann. Sarabråten, som er nevnt allerede fra 1300-tallet under navnet Jørgensrud, er nok det stedet ved Nøklevann som har mest historie knyttet til seg. I 1663 ble det privateid etter å ha vært krongods (eid av kongen). I 1856 ble stedet kjøpt av konsul Thomas Heftye, - som var stifter og formann i Den Norske Turistforening, og Sarabråten ble åpnet for turfolket. På slutten av 1800-tallet var Sarabråten hovedstadens viktigste utfartssted. Til Sarabråten inviterte Heftye også kjente og celebre gjester som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull og Aasmund Olavsson Vinje - og diverse kongelige. De mange spaserstiene som fortsatt ligger i terrenget rundt Sarabråten, ble bygget på 1860-tallet. Konsul Heftye brukte Sarabråten som sommer- og representasjonshus, men da sønnen overtok etter farens død, gjorde han stedet om til helårsbolig. Han bygget på det første huset etter dragestilmoten og kalte det kuskeboligen. Han oppførte så en stor tømmervilla ytterst på pynten mot Nøklevann som ble hans helårsbolig fram til 1905 og senere sommerhus. De store ruinene er etter dette huset. I 1917 ble husene på Sarabråten revet med unntak av kuskeboligen (som fungerte som serveringssted for turfolket fram til 1943) og et uthus. Tømmeret fra den store dragestilvillaen ble brukt i en av sidebygningene på Østmarksetra. Kuskeboligen brant i 1971.

12 12 Fra hadde Kristiania Skiklubb hoppbakke rett sør for tunet på Sarabråten. Kong Olav var blant hopperne som deltok i Sarabråtenrennet. Landsrennnet ble arrangert her i 1907 hadde 300 deltakere og tilskuere. Lutdalen helt nord i Nøklevann var husmannsplass under Jørgensrud (Sarabråten) fra slutten av 1700-tallet. Huset ble revet som følge av hirdens ramponering under siste verdenskrig (1944). Ruinene er i dag skjult i kratt. Nøklevann er Østmarkas mest populære fiskevann med 11 forskjellige fiskearter. Fisking og kanopadling er populære fritidsaktiviteter. Om vinteren foregår mye isfiske langs skisporene som krysser Nøklevann. Ljanselva ligger i Oslos best bevarte elvedal. Ljanselvvassdraget har sine kilder i Østmarka, fra Solbergvann, Lutvann, Rundtjern, Hauktjern og Kroktjern. Ljanselva renner fra Nøklevann ved Rustadsaga, via Skraperudtjern, under E6 vest for Skullerud, under Ljabru (steinhvelvbru fra 1800) via Hauketo og videre ned Liadalen, under E18 Mosseveien og ut i Fiskevollbukta og Bunnefjorden. Demningen ligger rett ved Rustadsaga hvor det i dag er serveringssted. Her var det tidligere sagbruk, mølle og spinneri. Sagbruksvirksomheten startet allerede på slutten av 1600-tallet, og fram til 1914 ble saga drevet av vannkraft. Etter 1914 ble en dampmaskin brukt som drivkraft, fram til elektrisiteten overtok i Sagbruket ble drevet fram til Det var sager langs Ljanselva både på Rustadsaga og under Skullerud gård og Munkerud gård. Vannføringen i elva var ikke veldig stor, så sagene kunne bare drives når det ble sluppet ut oppdemmet vann fra Nøklevann. Når de skulle sage på Rustadsaga ga de derfor beskjed nedover til de andre sagene, så de kunne sage samtidig. Noe tømmerfløting ble det nok også i elva for å få tømmeret til sagbrukene. Kornmøller var det flere steder, bl.a. Selaus Mølle som fikk sin vannkraft fra en dam i Ljanselva ved Ljabru. Da mølla brant på begynnelsen av 1900-tallet etablerte Selau en emballage-skole: Kurver og esker av spon ble laget med høvler drevet av vannkraften fra elva. Emballasjen ble benyttet til transport av nyttevekster. Rett nedenfor lå det en husflidskole med sløyd og veving som fag. Skolen ble etablert etter at kruttverket som lå litt nedenfor eksploderte i Svartkrutt var lenge det eneste sprengstoff som fantes til så vel sivilt som militært bruk, og kruttverket i Liadalen hadde derfor en viktig stilling fra 1760 og fram til Ellers har nok mange folk opp gjennom historien brukt elva for hygienens skyld, til å vaske klær i og bade. Og selvfølgelig ga elva drikkevann til både mennesker og dyr. Vannet i Ljanselva var så rent at elveperlemuslingen likte seg i elva fram til 1940, så her ble det drevet perlefiske i tillegg til laskefiske! Både perlemuslingen og laksen forsvant med forurensningen, men fisken er nå på vei tilbake igjen, hvis alle steller pent med elva! Trine Johnsen Kilder: Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva.

13 13 Etterarbeid og evaluering Beregn i hvert fall 1-2 timer til etterarbeid. Oppgaver til etterarbeid: 1. Stasjon 2: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 2. Stasjon 3: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 3. Sammenlign artene dere fant på stasjon 2 og 3: Registreringsskjema 2. a) Var det noen arter dere bare fant i innsjøen? Hvilke? b) Var det noen arter dere bare fant i bekken? Hvilke? c) Var det noen arter dere fant begge plassene? Hvilke? 4. Stasjon 3 og 4: Registreringsskjema 3. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere kom frem til. 5. Stasjon 1: Se på resultatene fra testene som ble utført. a) Kan vi si noe om vannkvaliteten i Nøklevann? b) Er Nøklevann et næringsfattig eller et næringsrikt vann? 6. Stasjon 1: Se på vannprøvene dere tok fra vannet i mikroskop. Ser dere en eller flere typer plankton? Hvordan ser de ut? 7. Gjør samme forsøk med drikkevann fra springen. Ser dere noen forskjell? Hvorfor/hvorfor ikke? 8. Hvilken betydning har plankton for livet i vann? 9. Fortell om næringskjeden i/ved Nøklevann. Evaluering: 1. Hva synes du var bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 2. Hva var mindre bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 3. Har du forslag til ting som kunne vært gjort annerledes? 4. Skriv ned hva du lærte av dette prosjektet. 5. Skriv kort om hvordan du opplevde vannprosjektdagen generelt (mat, klær, kaldt, varmt, venner, uvenner, lærerikt osv.).

14 14 Aktuell litteratur - Læring gjennom samarbeid, Egil Hjertaker. Tano A/S Læring i friluft klasse, Friluftsrådenes Landsforbund Vår bekk, Norges vassdrag, Statens utdanningskontor i Telemark Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva. - Faktahefte og Aktivitetshefte for skoleklasser; Oslovannet fra marka til fjorden, Vann- og avløpsetaten Adresser - Oslo og Omland Friluftsråd, Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo Oslo Elveforum, Rosendalsveien 8 B, 1166 Oslo Vann- og avløpsetaten, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo Skolekontakt i VAV Bøler skole, Boks 85 Bøler, 0620 Oslo Bestemmelsesduker, lupebokser og annet utstyr: - KPT naturfag, Bedriftsveien 10, PB 2213, 6501 Kristiansund Haaland og Hamre AS, Skytterveien 200, PB 175, 1371 Asker Faks: E-post:

15 STASJON 1 VANNKVALITET I INNSJØER 15 Dato: Klokka: Navn på innsjøen: Undersøkt av (navn): Del 1 Undersøkelser fra båt ph i vannet (lavere enn 5 / høyere eller lik 5): Temp. i lufta (ºC): Temp. i overflaten (ºC): Temp. i bunnvannet (ºC): Siktedyp målt med sikteskive (meter): Vannets farge: Forurensningstest (ikke forurenset / forurenset): Del 2 Undersøkelser på land Vannets utseende (klart / uklart): Vannets lukt (ingen lukt / lukter): Bunnen består av (stein og grus / grått og brunt slam): Største dyp i innsjøen (meter): Beskriv innsjøen og omgivelsene. Beskriv om vannet ser gjengrodd ut og hva slags naturtype som omgir innsjøen: Vil det være fare for stor tilsig av forurensning fra området rundt innsjøen? Begrunn svaret!

16 16 Registreringsskjema 3 Dyr og planter i og ved Nøklevann Gruppe: Dyr (fisk og pattedyr): I vannet: Fugler: Planter: Trær: I vannet: Ved vannet: Ved vannet:

17 17 Oppgaveskjema stasjon 4 Nøklevannets historie Gruppe: Oppgaver 1. Når var Nøklevann drikkevann for Oslos befolkning? Fra til. 2. Nøklevann ble demmet opp i 1899, slik at det kunne lagres mer drikkevann. Og i 1923 ble demningen bygget enda litt høyere. Hvor mye høyere står vannet nå enn før demningen kom? 3. Som en følge av at Nøklevann ble drikkevannskilde, ble mange av plassene og husene rundt vannet fraflyttet og senere revet. Ruinene av flere av disse stedene kan vi fortsatt se. Skriv ned navnene på de fraflyttede plassene rundt vannet (bruk kartet): 4. Skriv ned navnene på de plassene langs vannet hvor husene fortsatt står/ er i bruk (bruk kartet):

18 18 5. Bråten er et navn som går igjen i flere av plassene rundt vannet. Hva kommer dette navnet av? 6. Bruk av vannet i våre dager. Skriv ned ting man kan gjøre ved Nøklevann: 7. Hvilken betydning ville det hatt for dere om Nøklevann fortsatt hadde vært drikkevannskilde for folk i Oslo? 8. Hva heter elva som renner ut fra Nøklevannet ved Rustadsaga? 9. Hva har elva vært brukt til før i tiden?

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby Levende vassdrag Om oss Oslo Elveforum (OE) er en sammenslutning av frivillige arbeidsgrupper som sammen med de kommunale etater, bydeler, velforeninger/borettslag, jeger- og fiskeforeninger m.fl. arbeider

Detaljer

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo Levende vassdrag En konkurranse for skoler i og Oslo For skoler i og Oslo Barneskoler Ungdomsskoler 5. 7. klasse 8. 9. klasse Levende Vassdrag er et tiltak for å bedre nivået på matte og naturfag i skolene.

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Innledning Våren 2010 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i vann og avløpstjenesten i basert på Bedre.no sin standardundersøkelse for

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem?

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Forfatter og skole: Bernt Tronstad, Risør barneskole. Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Ingress: I prosjektet skal elevene jobbe for å finne

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole

Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen en fersvannsbiologisk undersøkelse utført av 7.klasse ved Hernes Skole Livet i Stavåsdammen 2005 1 FORORD. Stavåsdammen ligger cirka 2 km vest for Hernes Barneskole i Elverum Kommune.

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje

Detaljer

Vann i lokalt og globalt perspektiv.

Vann i lokalt og globalt perspektiv. Vann i lokalt og globalt perspektiv. Hvordan er vannforbruket og ressursene våre lokalt, i forhold til resten av verden, da spesielt i u-land? Vi er en skoleklasse på 17 elever fra Bolsøya skole. Bolsøya

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091Majorstua, 0301 Oslo Epost: nve@nve.no Oslo, 31.05 2015 Deres ref.: 201502327-4 Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

En dag i steinalderen

En dag i steinalderen Lærerveiledning En dag i steinalderen Arkeologiformidling utviklet av Telemark fylkeskommune. (Oluf Rygh, 1885) En dag i steinalderen er et aktivitetsbasert formidlingsopplegg. Fagutdannede arkeologer

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Undervisningsopplegget Ilestadvannet- et klasserom i nærmiljøet

Undervisningsopplegget Ilestadvannet- et klasserom i nærmiljøet Undervisningsopplegget Ilestadvannet- et klasserom i nærmiljøet Forfattere : Guro Aker Svendsen og Inger Thoresen, Høyjord skole Ingress: Høyjord skole ligger fint til midt i naturen. Vi har lang erfaring

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Todagers uteskole om livet i og ved Skolda

Todagers uteskole om livet i og ved Skolda Todagers uteskole om livet i og ved Skolda Annethvert år tar Gåsbakken skole ved lærer Randi Merethe Stenseth sine 6.- og 7.- klassinger med på en todagers uteskole om livet i og ved bekken. Med bistand

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 SEQ CHAPTER \h \r 1 Oslo kommune Friluftsetaten Arkiv: Oslo, 30.4.2008 Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 For Østensjøområdet miljøpark er det særlig innsatsområde nr. 5 om å bevare og

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012 Side 1 av 7 Få Leirskoletilbudet tilbake i skolen,og eller Friluftsuke. Vi ønsker at kommunen skal tilbake føre opplegget med Leirskole for elever i 7. klasse. Dette har til nå vært et meget bra tilbud

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet

Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Foto: Mari Hildung, Perspektivet Museum Det er en glede for Den kulturelle skolesekken å ønske velkommen til Straumen gård!

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der.

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der. Innledning Vi har hatt om Mjøsa og vannforbruk. Vi har funnet ut mye interessant. Vi har funnet ut om Mjøsa og hvor mye vann folk bruker ved å besøke Niva, Hias, tatt ph-prøver, vært på utflukter ved Mjøsa,

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 Vi så utover høsten at jentene fort kom inn i ulik og variert lek. Vårt inntrykk er at forskjellig aktivitet på atelieret, butikklek og lek i kottet

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Ny måned og tema er bla FUGLER! Vi begynner å rense ut av fuglekasser og ser etter vårtegn! VIKTIGE DATOER I MARS: Vi minner om: 5.3 KARNEVAL på Solplassen 12.3 PLOPP-konsert!

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom 1 Ukeprogram vinter Faste plikter: Elevene blir delt inn i 4 arbeidsgrupper som har ulike oppgaver fra dag til dag. Elevene har faste oppmøtetider å forholde seg til hver dag før det pedagogiske opplegget

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del D: Dynamisk kartlegging, elevark Mange av oppgavene er muntlige eller praktiske og har derfor ikke oppgaveark til eleven. Til noen

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 40 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Oppstart av elevsamtaler denne uka. BOKLÅN onsdag. Ta med låneboka om du har ei hjemme. Ukens

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER:

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER: SIRKELEN OKTOBER Høsten er her. Vi undres over blader som faller fra trærne i flotte ulike farger. Været forandres og vi trenger litt mer klær. Naturen gir rom for et mangfold av opphevelser og aktiviteter

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer