Undervisning ved Nøklevann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisning ved Nøklevann"

Transkript

1 Undervisning ved Nøklevann Klassetrinn: Fag: Tema: 7. klasse Natur og miljø Vann Bakgrunn Oslo Elveforum og Oslo og Omland Friluftsråd fikk våren 2003 en forespørsel fra Bøler skole om hjelp til å holde undervisning ved Nøklevann om temaet vann. Denne undervisningen ble gjennomført 8. mai 2003 for 7. klassingene på Bøler, og var tenkt å være en test for et undervisningsopplegg ved vannet, til bruk også for andre skoler. Erfaringene fra dagen, både fra ansvarlige, lærere og elever er lagt til grunn for det ferdige opplegget. (Foto: Trine Johnsen) Oslo og Omland Friluftsråd, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten, Oslo Elveforum, Miljøprosjekt Ljanselva og Bøler skole står bak det endelige opplegget. Opplegget er i hovedsak skrevet og bearbeidet av Christine Sunding, Oslo og Omland Friluftsråd og Vivi Paulsen, Vann- og avløpsetaten. Elevark fra Vår bekk, Norges vassdrag er lagt ut på nettet med tillatelse fra Fylkesmannen i Telemark, Utdanningsavdelingen. Registreringsskjemaet Planter i ferskvann er lagt ut på nettet med tillatelse fra Skoletjenesten ved De Naturhistoriske Museer.

2 2 Innhold: Side: Bakgrunn.. 1 Innhold.. 2 Fakta om Nøklevann 2 Kart over Nøklevann 3 Generelt 4 Forarbeid.. 4 Uteundervisningen... 4 Stasjon 1. 4 Stasjon 2. 6 Stasjon 3. 6 Stasjon 4. 6 Stasjonsoversikt. 8 Hvordan legge opp dagen.. 8 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid... 9 Historie ved Nøklevann.. 11 Etterarbeid og evaluering Aktuell litteratur.. 14 Adresser 14 Vedlegg Registeringsskjema 1: Vannkvalitet i innsjøer.. 15 Registeringsskjema 3: Dyr og planter i og ved Nøklevann Oppgaveskjema for stasjon 4: Nøklevannets historie 17 Registeringsskjema 2: Registrerte dyregrupper * Forlaring til registreringsskjema 2: Undersøkelse av økologisk vannkvalitet * Registeringsskjema 4: Planter i ferskvann * * Disse tre dokumentene ligger på eller kan tilsendes ved henvendelse til Oslo og Omland Friluftsråd. Fakta om Nøklevann: Høyde over havet 164 m Overflateareal 0,83 km 2 Største dyp 34 m Vannvolum 11,3 millioner m 3 Reguleringshøyde 7 m Det slippes minimum 10 l/sek til Ljanselva, pga overføring av vann til Østensjøvannet.

3 3 Kart over Nøklevann Kattisa

4 4 Generelt Undervisningsopplegget er tilrettelagt for Nøklevann med utgangspunkt i Rustadsaga. Opplegget er delt opp i 4 stasjoner fordelt rundt sørvest-enden av vannet og langs Ljanselva (se kart forrige side). Med tid til å gå mellom stasjonene og matpause, krever undervisningen tilnærmet en hel skoledag, med gjennomføring i løpet av sommerhalvåret. Forarbeid Gjennomgang av lærebokens stoff om ferskvann bør være en naturlig del av forberedelsene til uteundervisningen. Tillaging av en del innsamlingsutstyr som f. eks. flaskeruser, stangsiler og planktonhåv (se egne ark om tillaging; hentet fra Læring i friluft klasse ) kan fint være med i elevenes forarbeid: Det er ofte motiverende for elevene å bruke utstyret når det er selvlaget. Uteundervisningen Undervisningsopplegget har tatt utgangspunkt i: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), natur- og miljøfag, 7. klasse: - Gjøre feltarbeid og bli kjent med organismer som lever i vann, og hvordan organismene er tilpasset hverandre og miljøet de lever i. - Gjøre seg kjent med næringskjeder i ferskvann. - Arbeide med et utvalg pattedyr og fiskearter i ferskvann. - Utforske sentrale egenskaper ved vann, og gjennom forsøk gjøre seg kjent med hva vann har å si for levende organismer. - Utforske ferskvannet der de bor og eventuelle interessemotsetninger ved bruken. og naturfagboken Globus, Naturfag 7, Johansen og Steineger, Cappelen Stasjon 1: Sted: Rustadsaga Tema: Her skal elevene jobbe med kjemisk og fysisk vannkvalitet, og få en liten innføring i hvordan testene utføres. Bruk registreringsskjema 1. Opplegget er delt i to med en del med undersøkelser fra båt og en del med undersøkelser fra land. Mens man venter på å ta en tur ut i båten, kan undersøkelsene fra land gjennomføres. Robåt med utstyr kan lånes fra Vann- og avløpsetaten (VAV). Båten har plass til 4-5 elever, og i båthuset finnes det diverse utstyr som redningsvester (5 stk), sikteskive, prøvehenter (m/temperaturmåler), vannkikkerter og planktonhåv som skoleklassene kan benytte seg av.

5 5 For måling av ph kan man bruke ph-papir, som fås kjøpt hos større bokhandlere. Bruk av ph elektrode for ph-målinger gir et mer nøyaktig resultat, da det kan være vanskelig å få riktig utslag på ph-papir i så rent vann som Nøklevann. Forurensningstest (Spillvannstest): Metoden brukes til å påvise NH 4 + (ammonium) i vann. Ammonium er et stoff som finnes i bl.a. urin, så dette er en bra metode for å påvise spillvannspåvirkning i vannprøver fra elver og innsjøer. Testen kan gjøres ute i felt, eller inne i skolelaboratoriet der f.eks. flere glass på forhånd er forurenset med en dråpe urin. Hvem finner de forurensede glassene? Ammonium kan påvises med Nesslers reagens som gir fargeutslag avhengig av ammoniumkonsentrasjonen. Sterk gul/brun farge indikerer høyt innhold av spillvann. Nesslers reagens kan kjøpes ferdig og består av løsning A og løsning B (holdbare). Disse skal blandes i like deler før bruk (begrenset holdbarhet). Vær oppmerksom på at når løsning A og B er blandet så har løsningen begrenset holdbarhet. Det lønner seg derfor å oppbevare dem separat inntil forsøket skal utføres. Nesslers reagens kan også lages etter følgende oppskrift*: - Løs 3,5 g Kl i 10 ml vann - Tilsett 1,5 g HgCl 2, og rør inntil alt har løst seg - Tilsett mettet HgCl2-løsning dråpevis, inntil rødt bunnfall vedvarer - Løs 12 g NaOH i løsningen. Varm opp dersom det skulle vise seg å være nødvendig. Tilsett 1 eller 2 dråper HgCl2 inntil et svakt bunnfall dannes på nytt. - Fortynn til 100 ml, og oppbevar løsningen på en mørk flaske. (*kilde: Praktisk Miljøkjemi, Hannisdal og Grønneberg, UiO 1992) VÆR OPPMERKSOM PÅ AT NOEN AV KJEMIKALIENE SOM BLIR BRUKT HER ER GIFTIGE OG ETSENDE! Nøklevann er et næringsfattig vann, med lite tilsig av forurensning fra området rundt. Dette i kontrast til f. eks. Østensjøvannet, hvor tilsig av næringssalter (kunstgjødsel mm.) fra jordbruket, medfører at vi har en næringsrik innsjø. Plankton: Plankton (primært planteplankton) er grunnsteinen i næringskjedene i vann. Som forslag til etterarbeid kan man ta med en vannprøve tilbake til skolen som kan studeres i stereolupe eller mikroskop. Ved å ta ett planktontrekk kan man få en høyere konsentrasjon av plante- og dyreplankton i prøven man tar med, og dermed mer å titte på i mikroskopet. Planktonhåv kan evt. lages billig på forhånd (se eget ark).

6 6 Stasjon 2: Sted: Ljanselva, sletten nesten nede ved Skraperudtjern Tema: Se på småkryp i bekken, og tilpassninger til rennende vann Bruk registreringsskjema 2. En del utstyr for feltarbeidet kan lages enkelt og billig på egen hånd, som f. eks. stangsiler (se eget ark). Isbokser/hvite plastbakker og syltetøyglass er fine til å ha fangsten i. Bestemmelseslitteratur/-duker kan være gunstig slik at elevene selv kan jobbe med å bestemme dyrene. Ettersom dyrene (insekter mm) blir bestemt, krysses artene av i registreringsskjema 2 og antall dyr av hver art noteres. Dette tas med tilbake til skolen for etterarbeid. På denne stasjonen kan det være fint å ta seg tid til å se på tilpassninger hos insekter og andre vannlevende småkryp til livet i rennende vann: - Klør på føttene til steinflue- og døgnfluelarver for å holde seg fast i strømmen. Disse vannlevende larvene har også gjeller for oksygenopptak som er synlige utenpå kroppen. - Knottlarver, igler m. fl. har sugekopper og små kroker til å holde seg fast med. - Mange av arter av vårfluelarvene bygger hus innimellom steinene i bekken. Ut i fra registreringsskjema 2 kan dere i forbindelse med etterarbeidet vurdere den økologisk vannkvaliteten i Nøklevann. Se forklaring for registreringsskjemaet. Stasjon 3: Sted: Bråten; ytterste del av tangen Tema: Jobbe med småkryp, fisk og pattedyr i vannet. Se litt på tilpasninger hos organismene. Bruk et nytt (ubrukt) registreringsskjema 2, samt registreringsskjema 3. Småkryp som blir funnet i vannet krysses av og antall dyr noteres, i det nye registreringsskjema 2. Dette tas med tilbake til skolen for sammenlikning med tilsvarende skjema fra stasjon 2 (se etterarbeid). Flaskeruser (se eget ark) kan gjerne legges ut tidlig på dagen, slik at det er større sjanse for at det er fisk i dem, når økten pågår på stasjonen. Elevene skal tenke over hvilke dyr som lever i Nøklevann (eks. laks og bever), og føre disse inn i registreringsskjema 3. De skal også se om de kan finne evt. tilpasninger til liv i vann hos de artene de har kommet frem til. Husk å slippe insekter og småfisk ut i vannet igjen! Stasjon 4: Sted: Bråten; innerste del av tangen Tema: Planter, dyr og fugler i og ved vannet. Historie, bruk og interessemotsetninger ved Nøklevann

7 Planter, dyr og fugler Jobb videre med registreringsskjema 3 (fra stasjon 3), samt registreringsskjema 4 for vannplanter. Her skal man prøve å tenke etter hvilke dyr som lever i skogen rundt vannet: Det er ikke nødvendig å ha sett f.eks. en elg ved vannet for å føre arten inn i skjemaet. Se om det er fugler, planter og trær ved vannet som dere kjenner igjen, og før de inn i skjemaet. Innsamling av vannplanter er sesongavhengig: Tidlig på våren vil så godt som ingen vannplanter være synlige ennå. Denne aktiviteten er derfor best egnet om høsten (evt. like før sommerferien). Historie: Bruk oppgaveskjema for stasjon 4 og kartet fra side 2. Undervisningen er tenkt lagt opp ved at man først gir elevene en muntlig innføring i Nøklevannets og Ljanselvas historie, og deretter får de oppgavearket og skal jobbe med dette. Ved hjelp av den informasjonen de har fått muntlig, egen fantasi og bruk av kartet, skal alle spørsmål kunne besvares. Siden stasjon 4 er innerst på tangen ved Bråten, kan man godt legge undervisningen til husruinene, og fortelle litt om Bråtens historie. Litt om Nøklevannets historie finnes på side 11. Her vil man kunne finne svar på oppgavene på oppgaveskjemaet. Even Saupstads bok Østmarka fra A til Å har ytterligere informasjon om området (se litteraturliste bakerst). 7 Fasit/forslag til svar på oppgavene: 1. Fra ca til meter 3. Bjerkelund, Bråten, Østensjøbråten, Lutdalen, Sarabråten, Bremsrud og Katisa (totalt 7 steder). 4. Rustadsaga og Sørli. Østmarksetra ligger ikke ved Nøklevann. 5. Kommer av brote som betyr et jordområde ryddet ved bråtebrenning, og siden tilsådd. 6. Bade, fiske, grille, gå tur, slappe av, se på dyr og fugler, padle kano, ro, pilke, gå på skøyter, gå på ski osv. 7. Flere av de overnevnte aktivitetene ville ikke vært tillatt ved vannet, f. eks. bading, kanopadling mm. 8. Ljanselva 9. Tømmerfløting, sagdrift, møller, veveri, kruttfabrikk, bading, klesvask og drikkevann

8 8 Stasjonsoversikt: Stasjon/tema: Aktivitet: Utstyr: Stasjon 1: Rustadsaga Vannkvalitet Måle vannkvalitet Registreringsskjema 1 Måle ph og temperatur Redningsvester Måle siktedyp Båt og utstyr fra VAV Bestemme farge ph-papir Plankton-trekk Planktonhåv Stasjon 2: Ljanselva Småkryp i Samle inn insekter og Registreringsskjema 2 bekken andre småkryp i bekken Stangsiler Se på tilpasninger til livet i rennende vann Isbokser Lupebokser Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 3: Bråten Dyr, fisk og Sette ut flaskeruser Registreringsskjema 2 småkryp i Samle inn insekter mm. Registreringsskjema 3 vannet Tenke over hvilke dyr Stangsiler som kan leve/lever i Håver Nøklevann, og mulige næringskjeder. Isbokser Flaskeruser Havregryn til åte Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 4: Bråten Planter i vannet Innsamling av Registreringsskjema 3 planter Registreringsskjema 4 Historie Bruk av vannet: Oppgaveark stasjon 4 Historie og Kart over Nøklevann (s. 2) interessemotsetninger Hvordan legge opp dagen: Beregn i hvert fall tre kvarter på hver stasjon + tid til å gå mellom stasjonene, slik at det er minimum en time på hver økt. Stasjon 1 og 2. ligger nær hverandre, og kan tas før lunsj. Bråten er ett flott sted å spise lunsj, og både stasjon 3 og 4 ligger på Bråten. Del opp klassen i grupper. Hvordan gruppearbeidet skal gjennomføres og hvor store gruppene bør være, blir selvfølgelig opp til hver enkelt lærer å avgjøre, men et forslag er å bruke Hjertaker-modellen, hvor elevene får tildelt sine respektive oppgaver/roller. (Se mer om Hjertaker-modellen på neste side.)

9 9 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid Læring gjennom samarbeid er en gruppearbeidsmetode som er utarbeidet i USA, og som er blitt tilrettelagt på norsk av Egil Hjertaker. Følgende utdrag er hentet fra Egil Hjertakers bok Læring gjennom samarbeid : Det som særpreger metoden er at læreren setter elevene i en læringssituasjon der de ikke bare skal lære noe faglig, men der sosiale ferdigheter, som er vesentlig i alt mellommenneskelig samspill, kan bli lært på en systematisk måte. Læring gjennom samarbeid ble introdusert i Norge første gang i skoleåret 1981/82. Siden er metoden presentert på en rekke lærerkurs rundt om i landet. Metoden kan tilpasses og brukes i alle skolefag på alle nivåer, og i opplegg av både kortere og lengre varighet. Den kan kombineres med andre arbeidsmetoder. I følge den amerikanske undersøkelsen som Hjertaker refererer til, fungerer gruppearbeid best når: det er heterogene grupper medelever, ikke læreren er hovedressurs for gruppen gruppen får løse faglige og sosiale problemer selv oppgaven går på problemløsning, begrepslæring og kreativitet Gruppearbeidsmetoden har flere karakteristika: 1. Arbeidet struktureres slik at elevene blir gjensidig avhengige av hverandre på en positiv måte. 2. Den enkelte elev er personlig ansvarlig for gruppens faglige resultater og for sin medvirkning i det sosiale samspillet. 3. Elevens sosiale ferdighet blir utviklet systematisk. 4. Elevene får jevnlig vurdere samarbeidsprosessen både individuelt og sammen, med sikte på å lære systematisk av erfaring. Planleggingsmodell for gruppearbeid: Trinn 1. Innhold / oppgave Trinn 3. Avgjørelser: a) Gruppestørrelse b) Gruppesammensetning c) Roller/funksjoner d) Rom-arrangement e) Arbeidsmateriell f) Varighet Trinn 5. Veiledning og prosessarbeid: a) Observasjon av samspill b) Problemklargjøring c) Avslutning og oppsummering Trinn 2. Formulere mål: a) Faglig utbytte b) Sosialt utbytte Trinn 4. Instruksjon: a) Arbeidsoppgaven b) Målet c) Individuell ansvarlighet d) Kriterier for å lykkes e) Forventet sosial atferd Trinn 6. Vurdering: a) Faglig resultat b) Gruppefunksjon c) Enkelt elevers funksjon d) Forslag til forbedringer

10 10 Noen kommentarer til deler av modellen: Gruppestørrelse: 4-6 elever Gruppesammensetning: Alle elever i en klasse skal kunne samarbeide med hverandre. En konsekvens av dette blir derfor sammensatte grupper. Tilfeldig sammensetning sikrer vanligvis også en god blanding av gutter og jenter, verbale og mer passive, intellektuelt flinke og svake osv. Har vi 24 elever i en klasse og ønsker 4 elever i hver gruppe må elevene inndeles fra en til seks. Enerne danner en gruppe, toerne en gruppe osv. I stedet for tall kan vi bruke inndeling i farger, dyr, fugler e.l. I noen tilfeller ønsker kanskje læreren a sette sammen gruppene selv. Roller: De vanligste rollene er leder, sekretær, kontrollør (sjekker at alle har forstått), oppmuntrer, tidtager, høytleser, materiellforvalter, observatør. Her er noen av de viktigste prinsippene som Hjertaker nevner i Læring gjennom samarbeid skissert. De som ønsker utførlig forklaring på modellen anbefales å lese Hjertakers bok (se litteraturlisten bakerst). Undertegnende har mangeårig erfaring fra undervisning på barnetrinnet, og har hatt særlig glede av metoden når det gjelder prosjektarbeid og uteundervisning Noen forandringer: Jeg har en leder som skal passe på at gruppen er samlet og at oppgavene blir gjort. Observatør har jeg ikke tatt med. Hvis det er 6 elever i gruppen ville jeg nok tro at oppleserrollen er mer meningsfull enn oppmuntrer, som jeg da ville sløyfe. Min erfaring er at elevene syntes det er fint å arbeide på denne måten, og for læreren blir det mye lettere å være ute og ha gruppearbeid. Etter hvert som elevene får trening i metoden, går det som regel riktig bra, selv om alle grupper naturligvis ikke får gjort like mye. Etter at elevene er kommet tilbake til skolen hører man hvordan gruppene har arbeidet ut fra noen gitte kriterier, om de har gjort alle oppgavene, samarbeidet godt osv. (Elevene kan ha et vurderingsskjema som de fyller ut.) Elevene skriver en individuell logg om hvordan de opplevde utearbeidet. Hva var moro, hva var eventuelt kjedelig eller vanskelig? Lærer og elever vurderer sammen klassens utbytte av dagen Bjørg Rasmussen, Miljøprosjekt Ljanselva (tidligere lærer ved Hallagerbakken skole)

11 11 Historie ved Nøklevann Nøklevann var drikkevannskilde for Søndre Aker fra 1897 til Dette var det første vannet som kom med i den offentlige vannforsyningen i Aker, og forsynte nesten hele kommunen med drikkevann. I 1899 ble den første demningen bygd. Ny demning kom i 1923 og hevet vannet ytterligere to meter, slik at reguleringshøyden ble på sju meter. I 1983 ble vannet tatt ut av ordinær drikkevannsforsyning, og har nå status som reservedrikkevann. Det tas jevnlig vannprøver som viser at kvaliteten stadig holder drikkevannsnivå. I forbindelse med reguleringen av Nøklevann som drikkevann, ble plassene Bremsrud, Østensjøbråten, Kattisa og de fleste bygningene på Sarabråten revet. Sørli var tidligere husmannsplass under Bråten og eies nå av Oslo kommune, Friluftsetaten. Hans Andersen som var født på Bremsrud (sørøst ved Nøklevann), giftet seg med budeia på Bråten, Anne Karen. De bodde først på husmannsplassen Østensjøbråten og flyttet til Sørli i 1912 (- og tok etternavnet Sørli). Både Bråten og Bremsrud har en lang historie: Plassene ble sannsynligvis ryddet allerede før svartedauden i Bremsrud ble revet i 1921 pga nærheten til drikkevannet, mens huset på Bråten sto helt frem til På Bråten bodde det på slutten av 1800-tallet en familie med så mange barn at de måtte bygge et tilleggshus kalt Bjerkelund som sto fram til Ruinene av dette huset finnes rett vest for Bråten. Navnet Bråten kommer av brote som betyr jordstykke ryddet ved bråtebrenning og senere tilsådd. Nå er Bråten en yndet badeplass med godkjent bålsted Badeplass og bålsted er det i dag også lengst sør ved Nøklevann, på Kattisa, som ble revet pga drikkevannsrestriksjonene i 1916, men som hadde vært en viktig plass under Rustad gård og senere under Sarabråten. Over isen ved Kattisa gikk Plankeveien, som var hovedtransportvei fra Enebakk om vinteren på og 1800-tallet. For plankekjørerne var det godt å komme til hvilestua på Kattisa. Navnet kattise kommer av et russisk fiskeredskap som ble brukt her i Nøklevann. Sarabråten, som er nevnt allerede fra 1300-tallet under navnet Jørgensrud, er nok det stedet ved Nøklevann som har mest historie knyttet til seg. I 1663 ble det privateid etter å ha vært krongods (eid av kongen). I 1856 ble stedet kjøpt av konsul Thomas Heftye, - som var stifter og formann i Den Norske Turistforening, og Sarabråten ble åpnet for turfolket. På slutten av 1800-tallet var Sarabråten hovedstadens viktigste utfartssted. Til Sarabråten inviterte Heftye også kjente og celebre gjester som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull og Aasmund Olavsson Vinje - og diverse kongelige. De mange spaserstiene som fortsatt ligger i terrenget rundt Sarabråten, ble bygget på 1860-tallet. Konsul Heftye brukte Sarabråten som sommer- og representasjonshus, men da sønnen overtok etter farens død, gjorde han stedet om til helårsbolig. Han bygget på det første huset etter dragestilmoten og kalte det kuskeboligen. Han oppførte så en stor tømmervilla ytterst på pynten mot Nøklevann som ble hans helårsbolig fram til 1905 og senere sommerhus. De store ruinene er etter dette huset. I 1917 ble husene på Sarabråten revet med unntak av kuskeboligen (som fungerte som serveringssted for turfolket fram til 1943) og et uthus. Tømmeret fra den store dragestilvillaen ble brukt i en av sidebygningene på Østmarksetra. Kuskeboligen brant i 1971.

12 12 Fra hadde Kristiania Skiklubb hoppbakke rett sør for tunet på Sarabråten. Kong Olav var blant hopperne som deltok i Sarabråtenrennet. Landsrennnet ble arrangert her i 1907 hadde 300 deltakere og tilskuere. Lutdalen helt nord i Nøklevann var husmannsplass under Jørgensrud (Sarabråten) fra slutten av 1700-tallet. Huset ble revet som følge av hirdens ramponering under siste verdenskrig (1944). Ruinene er i dag skjult i kratt. Nøklevann er Østmarkas mest populære fiskevann med 11 forskjellige fiskearter. Fisking og kanopadling er populære fritidsaktiviteter. Om vinteren foregår mye isfiske langs skisporene som krysser Nøklevann. Ljanselva ligger i Oslos best bevarte elvedal. Ljanselvvassdraget har sine kilder i Østmarka, fra Solbergvann, Lutvann, Rundtjern, Hauktjern og Kroktjern. Ljanselva renner fra Nøklevann ved Rustadsaga, via Skraperudtjern, under E6 vest for Skullerud, under Ljabru (steinhvelvbru fra 1800) via Hauketo og videre ned Liadalen, under E18 Mosseveien og ut i Fiskevollbukta og Bunnefjorden. Demningen ligger rett ved Rustadsaga hvor det i dag er serveringssted. Her var det tidligere sagbruk, mølle og spinneri. Sagbruksvirksomheten startet allerede på slutten av 1600-tallet, og fram til 1914 ble saga drevet av vannkraft. Etter 1914 ble en dampmaskin brukt som drivkraft, fram til elektrisiteten overtok i Sagbruket ble drevet fram til Det var sager langs Ljanselva både på Rustadsaga og under Skullerud gård og Munkerud gård. Vannføringen i elva var ikke veldig stor, så sagene kunne bare drives når det ble sluppet ut oppdemmet vann fra Nøklevann. Når de skulle sage på Rustadsaga ga de derfor beskjed nedover til de andre sagene, så de kunne sage samtidig. Noe tømmerfløting ble det nok også i elva for å få tømmeret til sagbrukene. Kornmøller var det flere steder, bl.a. Selaus Mølle som fikk sin vannkraft fra en dam i Ljanselva ved Ljabru. Da mølla brant på begynnelsen av 1900-tallet etablerte Selau en emballage-skole: Kurver og esker av spon ble laget med høvler drevet av vannkraften fra elva. Emballasjen ble benyttet til transport av nyttevekster. Rett nedenfor lå det en husflidskole med sløyd og veving som fag. Skolen ble etablert etter at kruttverket som lå litt nedenfor eksploderte i Svartkrutt var lenge det eneste sprengstoff som fantes til så vel sivilt som militært bruk, og kruttverket i Liadalen hadde derfor en viktig stilling fra 1760 og fram til Ellers har nok mange folk opp gjennom historien brukt elva for hygienens skyld, til å vaske klær i og bade. Og selvfølgelig ga elva drikkevann til både mennesker og dyr. Vannet i Ljanselva var så rent at elveperlemuslingen likte seg i elva fram til 1940, så her ble det drevet perlefiske i tillegg til laskefiske! Både perlemuslingen og laksen forsvant med forurensningen, men fisken er nå på vei tilbake igjen, hvis alle steller pent med elva! Trine Johnsen Kilder: Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva.

13 13 Etterarbeid og evaluering Beregn i hvert fall 1-2 timer til etterarbeid. Oppgaver til etterarbeid: 1. Stasjon 2: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 2. Stasjon 3: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 3. Sammenlign artene dere fant på stasjon 2 og 3: Registreringsskjema 2. a) Var det noen arter dere bare fant i innsjøen? Hvilke? b) Var det noen arter dere bare fant i bekken? Hvilke? c) Var det noen arter dere fant begge plassene? Hvilke? 4. Stasjon 3 og 4: Registreringsskjema 3. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere kom frem til. 5. Stasjon 1: Se på resultatene fra testene som ble utført. a) Kan vi si noe om vannkvaliteten i Nøklevann? b) Er Nøklevann et næringsfattig eller et næringsrikt vann? 6. Stasjon 1: Se på vannprøvene dere tok fra vannet i mikroskop. Ser dere en eller flere typer plankton? Hvordan ser de ut? 7. Gjør samme forsøk med drikkevann fra springen. Ser dere noen forskjell? Hvorfor/hvorfor ikke? 8. Hvilken betydning har plankton for livet i vann? 9. Fortell om næringskjeden i/ved Nøklevann. Evaluering: 1. Hva synes du var bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 2. Hva var mindre bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 3. Har du forslag til ting som kunne vært gjort annerledes? 4. Skriv ned hva du lærte av dette prosjektet. 5. Skriv kort om hvordan du opplevde vannprosjektdagen generelt (mat, klær, kaldt, varmt, venner, uvenner, lærerikt osv.).

14 14 Aktuell litteratur - Læring gjennom samarbeid, Egil Hjertaker. Tano A/S Læring i friluft klasse, Friluftsrådenes Landsforbund Vår bekk, Norges vassdrag, Statens utdanningskontor i Telemark Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva. - Faktahefte og Aktivitetshefte for skoleklasser; Oslovannet fra marka til fjorden, Vann- og avløpsetaten Adresser - Oslo og Omland Friluftsråd, Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo Oslo Elveforum, Rosendalsveien 8 B, 1166 Oslo Vann- og avløpsetaten, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo Skolekontakt i VAV Bøler skole, Boks 85 Bøler, 0620 Oslo Bestemmelsesduker, lupebokser og annet utstyr: - KPT naturfag, Bedriftsveien 10, PB 2213, 6501 Kristiansund Haaland og Hamre AS, Skytterveien 200, PB 175, 1371 Asker Faks: E-post:

15 STASJON 1 VANNKVALITET I INNSJØER 15 Dato: Klokka: Navn på innsjøen: Undersøkt av (navn): Del 1 Undersøkelser fra båt ph i vannet (lavere enn 5 / høyere eller lik 5): Temp. i lufta (ºC): Temp. i overflaten (ºC): Temp. i bunnvannet (ºC): Siktedyp målt med sikteskive (meter): Vannets farge: Forurensningstest (ikke forurenset / forurenset): Del 2 Undersøkelser på land Vannets utseende (klart / uklart): Vannets lukt (ingen lukt / lukter): Bunnen består av (stein og grus / grått og brunt slam): Største dyp i innsjøen (meter): Beskriv innsjøen og omgivelsene. Beskriv om vannet ser gjengrodd ut og hva slags naturtype som omgir innsjøen: Vil det være fare for stor tilsig av forurensning fra området rundt innsjøen? Begrunn svaret!

16 16 Registreringsskjema 3 Dyr og planter i og ved Nøklevann Gruppe: Dyr (fisk og pattedyr): I vannet: Fugler: Planter: Trær: I vannet: Ved vannet: Ved vannet:

17 17 Oppgaveskjema stasjon 4 Nøklevannets historie Gruppe: Oppgaver 1. Når var Nøklevann drikkevann for Oslos befolkning? Fra til. 2. Nøklevann ble demmet opp i 1899, slik at det kunne lagres mer drikkevann. Og i 1923 ble demningen bygget enda litt høyere. Hvor mye høyere står vannet nå enn før demningen kom? 3. Som en følge av at Nøklevann ble drikkevannskilde, ble mange av plassene og husene rundt vannet fraflyttet og senere revet. Ruinene av flere av disse stedene kan vi fortsatt se. Skriv ned navnene på de fraflyttede plassene rundt vannet (bruk kartet): 4. Skriv ned navnene på de plassene langs vannet hvor husene fortsatt står/ er i bruk (bruk kartet):

18 18 5. Bråten er et navn som går igjen i flere av plassene rundt vannet. Hva kommer dette navnet av? 6. Bruk av vannet i våre dager. Skriv ned ting man kan gjøre ved Nøklevann: 7. Hvilken betydning ville det hatt for dere om Nøklevann fortsatt hadde vært drikkevannskilde for folk i Oslo? 8. Hva heter elva som renner ut fra Nøklevannet ved Rustadsaga? 9. Hva har elva vært brukt til før i tiden?

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter

Detaljer

Nesttunvassdraget. Håper dere syntes vi gjorde en flått innsats og syntes teksten er interessant!

Nesttunvassdraget. Håper dere syntes vi gjorde en flått innsats og syntes teksten er interessant! Nesttunvassdraget 8.trinn på Hop ungdomsskole har i løpet av mandag 24. september og tirsdag 25. september vært på ekspedisjon ved Nesttunvassdraget. Der har vi forsket på livet ved og i vannet. B- teamet

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo Levende vassdrag En konkurranse for skoler i og Oslo For skoler i og Oslo Barneskoler Ungdomsskoler 5. 7. klasse 8. 9. klasse Levende Vassdrag er et tiltak for å bedre nivået på matte og naturfag i skolene.

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby Levende vassdrag Om oss Oslo Elveforum (OE) er en sammenslutning av frivillige arbeidsgrupper som sammen med de kommunale etater, bydeler, velforeninger/borettslag, jeger- og fiskeforeninger m.fl. arbeider

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan, Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Samfunnsfag Lage en oversikt over Klassemøter 35 Elevene er med og normer

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Innledning Våren 2010 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i vann og avløpstjenesten i basert på Bedre.no sin standardundersøkelse for

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. Hei alle sammen! Da er september måned også slutt, og vi nærmer oss høsten med stormskritt. Det har vært en fin måned med fokus på trygghet, tilvenning, tur,

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Tur Natur, miljø og teknikk

Tur Natur, miljø og teknikk 1 Tur Natur, miljø og teknikk Her har vi «Tur-Bingo». Ett laminert ark med bilder av ulike ting i naturen. Barna fikk så utdelt plastikk-poser, tusjer og ble delt opp i grupper. Etter hvert som de fant

Detaljer

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem?

Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Forfatter og skole: Bernt Tronstad, Risør barneskole. Tittel: Hvilke småkryp lever i skogen ved skolen, hvordan fanger vi dem og hvor finner vi dem? Ingress: I prosjektet skal elevene jobbe for å finne

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Levende vassdrag 2013

Levende vassdrag 2013 Levende vassdrag 2013 En konkurranse for grunnskolene i og Oslo For skoler i og Oslo Barneskoler Ungdomsskoler 1. 4. klasse og 5. 7. klasse 8. 10. klasse Levende Vassdrag er et tiltak for å bedre nivået

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

VANNFALLENE I LJANSELVA Lars-Evan Pettersson

VANNFALLENE I LJANSELVA Lars-Evan Pettersson VANNFALLENE I LJANSELVA Lars-Evan Pettersson I slutten av 1800-tallet begynte man å interessere seg for vassdrag der man hadde mulighet å utnytte vannkraften til elektrisitetsproduksjon. I Ljanselva var

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

En dag i steinalderen

En dag i steinalderen Lærerveiledning En dag i steinalderen Arkeologiformidling utviklet av Telemark fylkeskommune. (Oluf Rygh, 1885) En dag i steinalderen er et aktivitetsbasert formidlingsopplegg. Fagutdannede arkeologer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET JANUAR 2014 Godt nytt år alle sammen Da er vi kommet i gang med et nytt år og vi vil takke for det gamle. Vi har det veldig gøy sammen her på Skjoldet, og vi gleder oss

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper 12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Himmeltidende. Bursdager i Mars: Mars 2015. Samuel 5 år 31/3. Hurra!

Himmeltidende. Bursdager i Mars: Mars 2015. Samuel 5 år 31/3. Hurra! Himmeltidende Mars 2015 Bursdager i Mars: Samuel 5 år 31/3 Hurra! Nord-vest Februar var en flott måned! Vi hadde mange fine turer i området rundt Stavset. På skøytebanen laget barna fine snøengler. 6.februar

Detaljer

1. Dette lurer vi på!

1. Dette lurer vi på! Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2015. Hei alle sammen og takk for enda en flott måned sammen med deres barn. Vi har lekt, lært og utforsket denne måneden og barna er som alltid positive og lystne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016 Halvårsplan for Trasop AKS Høst og vinter 2015/2016 Vi har i denne planen tatt utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, og de fem målområdene den er delt inn i. I tillegg har vi imøtekommet Oslostandaren

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra Obj107 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013-14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 ELLINGSØY BARNE- OG U NGDOMSSKOLE Kontaktlærer: Bjørg Hadland Slotsvik Assistent: Jenny-Kristin Utvik GENERELL INFORMASJON Vi vil arbeide med å få et godt klassemiljø.

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

OKTOBER OG NOVEMBER 2015

OKTOBER OG NOVEMBER 2015 OKTOBER OG NOVEMBER 2015 Hva har vi gjort i september og oktober Vi ønsker å referere til alle ukereferatene som er sendt ut disse ukene. Her er det bilder og vurderinger i forhold til aktiviteter vi har

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer