STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITILEDELSE. 60 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITILEDELSE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 22. februar 2017

2 1. Videreutdanning i politiledelse 1.1. Innledning Politiet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette har sammenheng med samfunns- og kriminalitetsutviklingen, og med uttalte krav til utførelsen av polititjenester. Politiet må kontinuerlig videreutvikle måten å arbeide på, og være rustet til å møte det utforutsette. Gjennom reformer og utviklingsarbeid skal etaten stadig forbedre sin virksomhet, og ta lærdom av erfaringer og forskning. Ledere er sentrale aktører både i det daglige virke og i det langsiktig utviklingsarbeidet, og den ledelseskompetansen som finnes på ulike nivåer i etaten, vil ha betydning for kvaliteten på politiarbeidet. Dette uttrykkes i sentrale styringsdokumenter som omhandler politiets rolle, oppgaver og utfordringer. Politihøgskolen vil gjennom studier i politiledelse bidra til at ledelseskompetansen videreutvikles. Ledelse i politi- og lensmannsetaten har mange likheter med ledelse i andre typer organisasjoner, og kan begrunnes og forstås i lys av grunnleggende organisasjonsog ledelsesteori. Samtidig er det noe som er spesifikt for ledelse i offentlige virksomheter og for politiet spesielt. Ledere i det offentlige er forpliktet på demokratiske og rettsstatlige verdier med forventninger om å tjene fellesskapet og forvalte fellesverdier ut fra politiske føringer og utfordringer. Politiledere skal påse at politiet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet er et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Utdanningens profil er ledelse i og av politiet, med vekt på kontekst og forutsetninger for utøvelse og utvikling av politiledelse. Generell kunnskap om organisasjon og ledelse settes inn i denne rammen. Utdanningen legger til rette for at studentene tilegner seg økt faglig kompetanse i form av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Videreutdanning i politiledelse skal bidra til å virkeliggjøre politiets medarbeiderplattform. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 1

3 1.2. Formål Videreutdanningen i politiledelse skal bidra til at ledere i politi- og lensmannsetaten blir bedre i stand til å lede, styre og organisere polititjenestene, og dermed sikre kvalitet og utvikling av etaten innenfor rammen av samfunnsoppdraget og politiske mål Organisering og moduler Videreutdanning i politiledelse er organisert i fire moduler som bygger på og utfyller hverandre, og til sammen utgjør 60 studiepoeng: Innhold og organisering av de fire modulene beskrives nærmere i studieplanene for hver modul: Modul 1: Innføring i politiledelse (side 8-13) Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet (side 14-17) Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet (side 18-23) Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon (side 24-29) Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 2

4 1.4. Hvem kan søke opptak på de ulike modulene? Målgruppene for de fire modulene Modul 1 Innføring i politiledelse Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten, eller ansatte som ønsker å bli nye ledere i etaten. Modul 2 Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner på ulike nivåer i politi- og lensmannsetaten. Modul 3A Strategisk ledelse og reformer i politiet Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten. Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende etater i Norge kan også søke studiet. Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som ikke er ansatt i norsk politi. Modul 3B Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon: Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og lensmannsetaten. Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende etater i Norge kan også søke studiet. Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som ikke er ansatt i norsk politi. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 3

5 Opptakskrav for de fire modulene Modul 1 Innføring i politiledelse Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i Politi- og lensmannsetaten minimum ett års praksis i etaten Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelor i politiutdanning/ 3- årig politiutdanning Modul 2 Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått Politihøgskolens utdanning i Politiledelse, modul 1: Innføring i politiledelse (2017) eller Lederkandidat ( ) eller Funksjonsrettet ledelse ( ) eller tilsvarende utdanning fra andre høgskoler/universitet Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten minimum 2 års praksis i etaten 1 Gjennomført etter studieplan godkjent i Gjennomført etter studieplaner godkjent i 2012 Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 4

6 Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad minimum 3 års praksis 3 i lederstilling eller lederfunksjon i politiet og bestått opptaksprøve tilsvarende eksamensoppgaven i Modul 1 erstatter kravet om formell videreutdanning. Informasjon om opptaksprøve: Søkerne tas opp med forutsetning om at de består opptaksprøven før utdanningen starter. Kontroll av kravet foretas etter at søkerne har fått studieplass. Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til denne kategorien søkere. Modul 3A Strategisk ledelse og reformer i politiet Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling, del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet i andre nordiske land minimum 3 års lederpraksis Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: 3 I tillegg til de 2 årene praksis i etaten som er et generelt krav Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 5

7 bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad Modul 3B Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling, del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet eller andre nordiske land minimum 3 års lederpraksis Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad 1.5. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning vise innsikt i politiet som organisasjon og institusjon utvise etisk skjønn i politiledelse vise kritisk refleksjon og handlekraft fremstå med økt innsikt og trygghet som leder bidra til utvikling og nytenking i organisering, styring og ledelse i egen organisasjon og politiet generelt Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 6

8 Samlet skal modulene i politiledelse bidra til at studentene oppnår den generelle kompetansen som beskrives. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 7

9 2. Modul 1: Innføring i politiledelse 10 studiepoeng Å være leder i politi- og lensmannsetaten innebærer et betydelig samfunnsansvar. Ledelse i en offentlig organisasjon som politiet krever derfor god forståelse for samfunnsoppdraget og politilederrollen, samt innsikt i hvordan etaten styres og ledes fra politisk nivå, via fagdirektorat og overfor den enkelte medarbeider. Ledere i politi- og lensmannsetaten møter ulike krav og forventninger fra forskjellige samfunnsaktører, grupperinger og egne medarbeidere. Politiledere har lojalitet til et komplekst samfunnsoppdrag, til beslutninger i egen organisasjonen og til egne ansatte. Å forholde seg til politiske føringer, samfunnets forventninger, og egen og ansattes profesjonelle fagkunnskap kan skape dilemmaer og utfordringer som krever skjønn. Politiorganisasjonen setter rammer for ledere, men det eksisterer også et handlingsrom som gir mange muligheter for utøvelse av profesjonell politiledelse. Politiledere må både kjenne rammene og handlingsrommet. Rekruttering til ledelse i politiet skjer ofte internt og overgangen fra å være fagperson eller tillitsvalgt til å bli leder innebærer et identitetsskifte fra fagperson til formell leder. Denne overgangen kan være både utfordrende og krevende Læringsutbytte Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. Tema 1: Kontekst og forutsetninger for politiledelse Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om ledelse i staten politiets mandat og rolle som samfunnsinstitusjon politiets organisering, styring og ledelse Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 8

10 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul gjøre rede for sentrale trekk i ledelse og styring av og i politiet reflektere over, problematisere og diskutere overordnete utfordringer, dilemmaer og muligheter i ledelse og styring av og i politiet Tema 2: Politiledelse: organisasjon og rolle Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om kjennetegn ved politiorganisasjonen ansvar, forventninger, dilemmaer, muligheter og utfordringer i politilederrollen medarbeiderskap i politiet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul gjøre rede for kjennetegn ved politiorganisasjonen og politilederrollen belyse muligheter og utfordringer i politilederrollen gjøre rede for begrepet medarbeiderskap og hvilke implikasjoner dette kan ha for utøvelse av ledelse i politiet Tema 3: Lederidentitet Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om lederidentitet overgangen fra kollega, fagperson eller tillitsvalgt til formell leder Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul reflektere over utfordringer, dilemmaer og muligheter i utviklingen av politilederidentitet Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 9

11 2.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3-4 måneder. Samlet er omfanget av utdanningen anslått til ca. 280 timer. Studiet har obligatorisk samlingstid på inntil 15 timer. Det nettbaserte studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid og litteraturstudier. Det blir organisert veiledning og oppfølging av læringsarbeidet. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i det praktiske lederarbeidet, som belyses med relevant teori. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell skriftlig oppgave om utfordringer i politiledelse (2000 ord) 2.3. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 8 timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 10

12 2.4. Litteratur Obligatorisk pensum (590 sider) 4 Berg, M. E. (2008). Ledelse: Verktøy og virkemidler (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3, 6 og 7 (I alt 130 sider) Christensen, T., Lægereid,P., Roness, P. G. og Rørvik, K. A. (2010). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap 1 (19 sider) Ekman, G. (2004). Fra prat til resultat: Om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt. (120 sider) Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap (I alt 120 sider) Johannesen, A. (2015). Fagforeningas rolle i politiet. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 19. (32 sider) Glomseth, R. (2015). Politiet som organisasjon. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 2 (28 sider) Glomseth, R. (2015). På sporet av politiledelse. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 7 (26 sider) Pedersen, H., Braut Svendsen, T. & Einarsen, S. (2015). Arbeidsgivers styringsrett: det juridiske grunnlaget for ledelse og styring i arbeidslivet. I: Einarsen, S. & Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget (20 sider) Spurkeland, J. (2013). Relasjonsledelse (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap.1-2 (I alt 48 sider). Syse, H. (2015). Etikk og ledelse: Lederens ansvar for virksomheten, dens ansatte og miljø og samfunn I: Einarsen, S. & Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider) Velten, J., Tengblad, S. & Heggen, R. (2016). Medarbeiderskap: Hva som får folk til å ta ansvar og vise initiativ. Oslo: Universitetsforlaget. Sammendrag og kap. 1 (30 sider) 4 Med forbehold om mindre endringer Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 11

13 Forutsettes kjent Aktuell informasjon på politiets intranett, Kilden, som under fanene Arbeidsforhold, Virksomhetsstyring og Økonomistyring. Arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv): LOV : Sist endret LOV fra Hentet 12. desember 2016: Hovedavtalen i staten. (2016). Hentet 12. desember 2016: Hovedtariffavtalene i staten 1. mai april (2016). Hentet 12. desember 2016: Lederplakaten. (2014). Hentet 12. desember 2016: k.pdf Plattform for ledelse i staten. (2008). Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. (17 sider). Hentet 12. desember 2016: staten/id526203/ Politiets medarbeiderplattform. [2014]. Hentet 12. desember 2016: pdf Politiloven (Lov om politiet): LOV : sist endret LOV , LOV Hentet 12. desember 2016: Tjenestemannsloven, (Lov om statens tjenestemenn mm): LOV Hentet 12. desember Anbefalt litteratur Filstad, C. (2017). Organisasjonssosialisering. Nyansattes organisasjonssosialisering. Perspektiver og læringsstrategier Bergen: Fagbokforlaget. S (23 sider) Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 12

14 Johannesen, S. O. (2015). Å forstå politiet som organisasjons- og lederpraksiser. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1. (18 sider) Nilsen, J. R. (2015). Politiets samfunnsoppdrag utledet av EMK. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red.), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 4. (15 sider) Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 13

15 3. Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet 20 studiepoeng Kontinuerlig utvikling er sentralt for at politiet skal kunne møte samfunnets behov og krav. Dette gjelder særlig når reformer skal konkretiseres og implementeres. Politiledere må forstå politiorganisasjonen generelt og egen enhet spesielt, og hva som påvirker muligheter og utfordringer i utviklingsarbeid. Sentrale begreper og teorier innen organisasjons- og ledelsesfaget skal gi studentene analyseverktøy for å bedre forstå egen organisasjon og kunne lede utviklingsarbeid. Politiledere har ansvar for å stimulere til utviklingen av egne medarbeidere og den enheten de er satt til å lede. Modulen vil vektlegge både bevisstgjøring av den enkelte politileders lederutøvelse og selvforståelse, samt gi studentene innsikt i hvordan de kan jobbe med å utvikle enkeltpersoner, grupper og team. Videre er kompetanse i å utøve og fremme etisk refleksjon og bevissthet i egen organisasjon en sentral del av lederskapet Læringsutbytte Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. Tema 1: Organisasjon og ledelse generelt, og i politiet spesielt Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om organisasjon og omgivelser formelle og uformelle trekk i organisasjoner organisasjons- og ledelsesprosesser ulike perspektiver for å forstå organisasjoner samfunns- og kriminalitetsutviklingen ulike styrings- og ledelsesformer i politiet Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 14

16 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul analysere og vurdere egen organisasjon ved hjelp av sentrale begreper, modeller og teorier belyse utfordringer og problemstillinger i egen praksis ved bruk av teori Tema 2: Lederens egenutvikling, utvikling av egne medarbeidere og egen enhet Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om selvledelse utvikling av medarbeidere og medarbeiderskap i politiet utvikling av grupper og team ledelse og etikk Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul begrunne og vise hva de ønsker å stå for i sitt lederskap reflektere over egen lederutøvelse og justere denne ut fra veiledning og tilbakemelding bidra til videreutvikling av egen enhet og egne medarbeidere anvende kommunikative metoder og teknikker i samhandling med andre påvirke etisk bevisstgjøring i egen organisasjon 3.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 10 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, utviklingsarbeid i egen enhet, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 15

17 Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i den praktiske politiledelsen, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studenten har relevante utviklingsoppgaver under utdanningsperioden. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: utarbeide individuell utviklingsplan (1200 ord), gjennomføre planen gjennom studieåret og skrive avsluttende refleksjonsnotat (1200 ord) en individuell fagoppgave med analyse og vurdering av sider ved egen organisasjon (2200 ord) utarbeide en planskisse og igangsette et utviklingsarbeid i egen enhet. Skrive en avsluttende rapport (1000 ord) 3.3. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 dager. Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 16

18 3.4. Litteratur Obligatorisk pensum (1219 sider) 5 Bang, H. & Midelfart, T. N. (2012). Effektive ledergrupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap (I alt 135 sider) Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2014). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 1, 3, 6, 9, 12, 15 og 16. (I alt 109 sider) Cashmann, K. (2008). Leadership from the Inside Out. San Francisco: Berrett- Koehler. Pensum: Kap. 1-7 (137 s) Cockcroft, T. (2013). Police Culture: Themes and Concepts. Hoboken: Taylor & Francis. Pensum: Kap. 2 og 3. (I alt 86 sider) Hauger, B., Gedde Højland, T. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer: appreciative inquiry. Oslo: Kommuneforlaget. Pensum: Del I-II. (92 sider) Kvalnes, Ø. (2008). Se gorillaen: Etikk i arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap 2: Etikkens verktøy (20 sider) Jacobsen, D. I. og Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (449 sider). Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3, 4-6, 8, og 10 (I alt 191 sider) Forutsettes kjent Aktuelle dokumenter, rapporter og veileder på politiets intranett, Kilden. Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 1: Innføring i politiledelse Anbefalt litteratur Busch, T. (2013): Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Fagbokforlaget, Bergen, Med forbehold om mindre endringer Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 17

19 Cockcroft, T. (2013). Police Culture: Themes and Concepts. Hoboken: Taylor & Francis. Pensum: Kap. 1 og 6. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 18

20 4. Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet 15 studiepoeng Politiets oppgaveløsning er blant annet avhengig av kvaliteten på strategiske beslutninger og hvordan de gjennomføres. God strategisk ledelse i politiet krever en inngående forståelse av politiets samfunnsoppdrag, av risikosamfunnet, og indre og ytre krefter som påvirker utviklingen av strategiske alternativ. Avgjørende er også en vellykket gjennomføring av den valgte strategien. Ofte kreves det endringer i både organisering og arbeidsmåter. Strategisk tenkning kan hjelpe ledere til å se virksomheten i et lengre og utvidet perspektiv, enn bare daglig drift, nåværende problemer og neste års budsjett. Mange utfordringer i offentlig sektor, også i politiet, er såkalte «wicked problems»: de er komplekse, omstridte og preget av usikkerhet. Dette søkes håndtert politisk og administrativt gjennom ulike reformer. Derfor er det viktig for politiledere å forstå bakgrunnen for aktuelle reformer og erfaringer fra tidligere reformer, som ledd i strategisk ledelse Læringsutbytte Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. Tema 1: Kontekst og forutsetninger for strategisk ledelse Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen kriminalitetstrender samfunnssikkerhet etterretning og etterretningsanalyse samhandling med andre samfunnsaktører Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 19

21 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul fortolke analyser av samfunns- og kriminalitetsutviklingen som bakgrunn for å begrunne, prioritere og utarbeide lokale strategier vurdere muligheter og utfordringer i samhandlingen med andre samfunnsaktører i forebygging og håndtering av kriminalitet og samfunnssikkerhet Tema 2: Reformer i det offentlige og politireformer Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om politiske føringer og sentrale strategiske planer for politiet bakgrunn, begrunnelser og innhold i reformer erfaringer og evalueringer fra reformer generelt og politireformer spesielt Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul fortolke og omsette sentrale strategiske planer og føringer i lokale strategier reflektere over reformer og reformprosesser analysere erfaringer og evalueringer av reformer for bruk i eget reformarbeid Tema 3: Ledelse av strategiske prosesser i politiet Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om strategi og strategiske modeller ulike perspektiver på strategisk endring beslutninger og beslutningsprosesser ledelse av det «uforutsette», kriseledelse og risikovurdering politiets omdømme og tillit Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 20

22 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul anvende ulike perspektiver og modeller for strategisk ledelse i politiet vurdere trusler, utfordringer og muligheter som har konsekvenser for utøvelse av strategisk politiledelse reflektere over og bidra til å videreutvikle strategiske ledelsesprosesser i politiet 4.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i utøvelse av strategisk politiledelse, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under utdanningsperioden. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 21

23 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en populærvitenskapelig artikkel (eksempelvis en kronikk eller et debattinnlegg) der studentene behandler et sentralt tema i studiet. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagsvarlig 4.3. Vurdering Studiet avsluttes med en to-delt eksamen: en skriftlig oppgave om strategisk ledelse i politiet (4000 ord), som studentene skal arbeide med gjennom studiet muntlig eksamen Det benyttes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studentene må ha bestått den skriftlige oppgaven for å kunne framstille seg til muntlig eksamen. Etter muntlig eksamen gis det en samlet karakter, der resultatet fra muntlig eksamen kan justere karakteren fra skriftlig eksamen inntil ett trinn Litteratur Obligatorisk pensum (910 sider) 6 Busch, T., Johnsen, E., Klausen, K. K. & Vanebo, J. O. (Red.) (2011). Modernisering av offentlig sektor: Trender, idéer og praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Innledning og kap.1-8, og 21. (219 sider) Busch, T., Johnsen, E., Valstad, S. J. & Vanebo, J. O. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (246 sider) Christensen, T. (2015). Direktoratsledelse. I: Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red.), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk (15 sider) Dijk, A. van, Hoogewoning, F. & Punch, M. (2015). What matters in policing? Change, values and leadership in turbulent times. Bristol: Policy Press. Pensum: Kap. 1 (26 sider) 6 Med forbehold om mindre endringer Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 22

24 Holmberg, L. (2014). Scandinavian police reforms: can you have your cake and eat it, too? Police Practice and Research, 15(6), (14 sider) Johannessen, S. (2015). Beslutningstaking og organisasjonsdynamikk i operative nettverk. I: Johannessen, S.O. & Glomseth, R. (red.), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk (17 sider) Klausen, K. K. (2014). Strategisk ledelse i det offentlige: fremskrive, forudse, forestille. København: Gyldendal Public. Pensum: Kap (106 sider) Mendel, J., Fyfe, N. R., & den Heyer, G. (2016). Does police size matter? A review of the evidence regarding restructuring police organisations. Police Practice and Research, 18(1), 1-12.(12 sider) Politidirektoratet. (2014). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD (68 sider). Hentet 13. desember 2016: Politidirektoratet. (2015). Politiets omverdensanalyse. Oslo: POD (55 sider). Hentet 13. desember 2016: _analyser/politiets_omverdensanalyse/ Rittel, H. W., & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Policy sciences, 4(2), (14 sider) Valstad, S. J., Glomseth, R. (2013). Police: A Change in the Code of Ethics in the Police Force. I: Busch, T., Heichlinger, A., Johnsen, E., Klausen, K. K., Murdock, A., Vanebo, J. O. (eds.) (2013), Public management in the twentyfirst century: trends, ideas and practices. Oslo: Universitetsforlaget. (8 sider) Vanebo, J.O. (2016): Ledelse og ledelsespraksis i det offentlig. Veikart til ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap (110 sider) Forutsettes kjent NOU 2012:14. (2014). Rapport fra 22. juli kommisjonen: oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011: avgitt til statsministeren 13. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 23

25 august Hentet 12. desember 2016: Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling (2016) Anbefalt litteratur Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. (300 sider) Christensen, T., Danielsen, O. A., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (2015). Comparing coordination structures for crisis management in six countries. Public Administration, 94(2), Dijk, Auke van, Hoogewoning, Frank & Punch, Maurice (2015): What matters in policing? Change, values and leadership in turbulent times, Policy Press, University of Bristol. Kap. 4, (38 sider) Mendel, J., & Fyfe, N. R. (2011). Reforming Police Structures: A Review of UK and International Evidence. University of Dundee & Scottish Institute for Policing Research (20 sider) Politidirektoratet. (2006). Sluttevaluering. Politireform Sandvika: Agenda (82 sider). Hentet 13. desember: /Politireform%202000%20- %20hovedrapport2006endeligversjon.pdf/@@inline St. meld 17 ( ). (2002). Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart samfunn. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016: Vanebo, J.O. (2016): Ledelse og ledelsespraksis i det offentlig. Veikart til ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Kap Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 24

26 5. Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon 15 studiepoeng Det er et krav at politiet skal arbeide kunnskaps- og erfaringsbasert. Det betyr at politiet kontinuerlig skal tilegne seg ny kunnskap og evne å lære av de erfaringer som gjøres gjennom praksis og evalueringer. Dette setter store krav til ledere om å bidra til systematisk organisasjonslæring og utviklingen av politiet som lærende organisasjon. Ledere er hovedansvarlig for at polititjenestepersoner og andre ansatte utvikler nødvendig kunnskap gjennom faglig påfyll, samt at det legges til rette for at de anvender kunnskapen og kompetanse i praktisk arbeid. Kompetanseledelse er derfor sentralt i utviklingen av en lærende organisasjon Læringsutbytte Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. Tema 1: Kontekst og forutsetninger for å lede organisasjonslæring i politiet Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om læring som individuell, gruppe- og organisatorisk aktivitet identifisering av læringsprosesser og læringsarenaer læring gjennom arbeid og refleksjon organisasjonslæring gjennom deltakelse og praksis fra individuell kunnskap til organisatorisk kompetanse utvikling av en sterk læringskultur i politiet Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 25

27 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul reflektere over, problematisere og diskutere utfordringer, dilemmaer og muligheter knyttet til ledelse av kunnskap og kompetanse for organisasjonslæring i politiet legge til rette for kunnskapsutvikling gjennom kunnskapsdeling, med spesiell vekt på kunnskapsdeling i praktisk arbeid Tema 2: Ledelse og utvikling av kompetanse i politiet Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om ulike kilder til kunnskap om og i politiet o erfarings- og forskningsbasert kunnskap o systematiske evalueringer og dokumenterte erfaringer i politiet o taus og eksplisitt kunnskap strategisk kompetanseledelse Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul initiere og følge opp utvikling av erfaringsbaser kunnskap legge til rette for læring av systematisk dokumenterte erfaringer, evalueringer og politiforskning utnytte eksisterende kompetanse i organisasjonen utforske hva organisasjonen trenger av ny kunnskap og kompetanse for å møte fremtidige behov 5.2. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 26

28 arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i utøvelse av politiledelse, som belyses med relevant teori. Det forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under utdanningsperioden. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en videopresentasjon der studentene anvender politiforsking til refleksjon over læring og utvikling i egen organisasjon en skriftlig oppgave om ledelse av kunnskapsbasert erfaringslæring i egen organisasjon (4000 ord) 5.3. Vurdering Studiet avsluttes med en skriftlig individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 27

29 5.3. Litteratur Obligatorisk pensum (896 sider) 7 Bjørkelo, B., & Gundhus, H. O. (2015). Å forbedre en etat: om læring gjennom eksisterende systemer i politiorganisasjonen. Magma, (2), (10 s) Filstad, C. (2016). Organisasjonslæring: Fra kunnskap til kompetanse. Bergen. Fagbokforlaget. Pensum: Kapp. 1-8, 12. (193 sider) Gotvassli, K.-Å. (2012). Veiledning og den lærende organisasjon. I: Ulvestad, A. K. & Kärki, F. U. (red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 sider) Gotvassli, K.-Å. (2015). Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. (Utvalgte kap. 165 sider) Irgens, E. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner: ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen. Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 3 og 4 (60 sider) Kvernbekk, T., Torgersen, G.-E. og Moe. I.B. (2015). Om begrepet det uforutsette. I: Torgersen, G.-E. (red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget (26 sider) Lai, L. (2013). Strategisk kompetanseledelse (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap (152 sider) Pokharel, M. P., & Choi, S. O. (215). Exploring the relationships between the learning organization and organizational performance. Management Research Review, 38(2), (23 sider) Schein, E. H. (2008). Creating and managing a learning culture. I J. V. Gallos (Red.), Business Leadership: A Jossey-Bass Reader (s ). San Francisco, CA: Wiley. (7 sider) Sverdrup, S. (2014). Evalering: Tilnærminger, modeller og eksempler. Oslo: Gyldendal. (170 s.) Yukl, G. (2015). Å lede organisasjonsendringer. I Ø. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (s ). Oslo: Gyldedal Akademisk.(37 sider) Valland, T. D. (2016). Frykten for feil i politiet. Sosiologi i dag, 26(1), (21 sider) 7 Med forbehold om mindre endringer Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 28

30 Wathne, C. T. (2009). Politiet: En lærende organisasjon? I S. Flaatten, H. I. Gundhus, & M. E. Kleiven (Red.), Demokrati, kontroll og tillitt (s ). Oslo: Politihøgskolen. (15 sider) Selvvalgt pensum (inntil 25 sider) Forskningsrapport, forskningsartikkel, evalueringsrapport referanse(r) for arbeidskrav 1. Selvvalgt pensum skal godkjennes av fagansvarlig Forutsettes kjent Politidirektoratet. (2008). Politiet mot 2020: bemannings- og kompetansebehovet i politiet (POD publikasjon, 7). Oslo: Politidirektoratet. Hentet 12. desember 2016: NOU 2009:12. (2009). Et ansvarlig politi: åpenhet, kontroll og læring. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016: NOU 2013:9. (2013). Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer - Politianalysen. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016: Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling (2016) Anbefalt litteratur: Torgersen, G-E. (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Wadel, C. (2002). Læring i lærende organisasjoner. Flekkefjord: Seek (90 sider). Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 29