Landsstyrets forslag til Arbeidsplan Vedtatt av Ungdom mot EUs landsstyre

Transkript

1 Landsstyrets forslag til Arbeidsplan Vedtatt av Ungdom mot EUs landsstyre

2 DEL 1: Politiske arbeidsområder 2016 var et spennende år for Ungdom mot EU. I juni valgte britene å stemme nei til fortsatt EU-medlemskap, og ble med dette det første store land til å forlate unionen. Perioden før og etter folkeavstemningen var preget av intense debatter, og EU og EØS ble satt på dagsorden i større grad enn tidligere. Spesielt var nyhetsbildet preget av skremselspropaganda om at Brexit ville bety fullstendig økonomisk krise for Storbritannia. TTIP-forhandlingene strandet høsten 2016, noe som var en stor seier for demokrati. Fremdeles kan mye av den politiken man fryktet i TTIP komme via andre avtaler, da spesielt CETA-avtalen. Det er viktig at vi følger med på utviklingen videre for disse avtalene. EU-motstanden ligger fortsatt stabilt høyt i Norge på rundt 70%, og debatten rundt EU og EØS har våknet litt til live etter Brexit. Det er viktig at Ungdom mot EU i året som kommer er en aktiv deltaker i, og pådriver for denne debatten. EU befinner seg fortsatt i en dyp økonomisk og sosial krise. I løpet av de siste årene har vi sett fremveksten av flere EU-kritiske partier, både på ytre venstre og ytre høyre fløy i EU. De EU-kritiske partiene på ytre høyre vokser seg stadig større, og er en trussel mot det europeiske demokratiet. Samtidig har EU-institusjonene ikke tatt innover seg alvoret disse partiene medbringer, og svarer på de ekstreme anti-eu kreftene med mer integrasjon. Flyktningsituasjonen vi har sett de siste årene har ikke bedret seg og EU takler ikke presset. Mange flyktninger har valgt å ta den farefulle ferden over Middelhavet i håp om en bedre fremtid i Europa. Både Schengen-avtalen og Dublin-forordningene har møtt mye kritikk gjennom årene, og det må sees på alternativer til dagens europeiske grensesamarbeid. 1. Politisk prioritering 1.1 Politisk hovedprioritering: EØS og EFTA I 2016 stemte Storbritannia for å gå ut av EU. Dette medfører en del nye problemstillinger knyttet til Norges forhold til EU, spesielt hvis Storbritannia blir med i EFTA. Dette kan blåse liv i debatten rundt EØS-avtalen Norge har med EU, og det er derfor viktig å jobbe med Norges tilknytning til EU gjennom EØS og EFTA i Det er valgår og Ungdom mot EU skal aktivt fremme EU-debatten i valgkampen. EFTA blir spesielt aktuelt grunnet Brexit og Ungdom mot EU må utvikle ny politikk på området. Gjennom EØS-avtalen får vi lovverk og regler fra EU på de fleste politiske områder, med noen viktige unntak. Norsk arbeidslivspolitikk påvirkes i stor grad av direktiver fra EU, noe som svekker de gode arbeidslivsrettighetene og vilkårene vi har i Norge. Gjennom EØS-avtalen kan vi få multinasjonale handels- og tjenesteavtaler som TISA, TTIP og CETA tredd nedover hodet. Det er viktig at vi fortsetter arbeidet mot dette også i Tiltak Ungdom mot EU skal fokusere på EØS under valgkampen. Ungdom mot EU skal peke på konsekvensene av enkelte direktiver som kommer gjennom EØS-avtalen, og jobbe for en bredere debatt rundt direktiver, spesielt i stortingsbehandlingen av disse. Ungdom mot EU skal oppfordre landsstyret til å skrive uttalelser om EFTA og Brexit. Ungdom mot EU skal komme med medieutspill om EFTA og EØS.

3 Ungdom mot EU skal jobbe opp mot den unge fagbevegelsen for å sette EØS på dagsorden. Ungdom mot EU skal jobbe med opplysningsarbeid rundt hva EFTA er. Ungdom mot EU skal oppfordre samarbeidsorganisasjoner til å delta i EFTA-debatten. Ungdom mot EU skal jobbe for å belyse EØS sin påvirkning på folks hverdag. 2. Politisk arbeid For å få gjennomslag for våre politiske saker kreves det målrettet arbeid og god strategi. Dette er hovedsakelig sentralstyrets oppgave, men det er viktig at landsstyret og lokallag har mulighet til å påvirke sentralstyrets arbeid. Ungdom mot EU skal delta på relevante offentlige høringer og levere høringssvar. Sentralstyret skal orientere landsstyret om arbeidet med de politiske prioriteringene. Ungdom mot EU skal jobbe for å få gjennomslag for politikk og strategi hos Nei til EU. 3. Politikkutvikling Ungdom mot EU skal være en aktuell organisasjon og en sentral del av den norske EU- og EØS-debatten. Organisasjonen skal derfor jobbe kontinuerlig med utvikling av ny politikk på aktuelle saker, og på den måten legge det politiske grunnlaget for deltakelse i EU-relaterte saker. Sentralstyret skal ha et hovedansvar for å følge mediebildet og ta tak i aktuelle politiske saker. Sentralstyret skal aktivt oppfordre landsstyremedlemmer til å skrive uttalelser til landsstyremøtene. Sentralstyret skal være tilgjengelige for alle landsstyremedlemmer og lokale aktivister som ønsker hjelp til å skrive uttalelser. Lokallagene skal oppfordres til å sende inn egne uttalelser til landsstyret og landsmøtet. Det skal arrangeres uttalelsesverksted på nasjonale arrangement. Oppfordre samarbeidsorganisasjoner eller samarbeidspartnere til å sende inn uttalelser. 4. Medie- og informasjonsarbeid Ungdom mot EU har i 2015 utarbeidet en mediestrategi, som skal være en sentral del av vår kommunikasjonsstrategi. Ungdom mot EU skal være synlig i lokale og nasjonale medier. Vi skal også være aktive på sosiale medier. Ungdom mot EU skal være synlige i EU-saker som er spesielt interessante for ungdom. Sentralstyret skal jevnlig ha mediestrategien opp til vurdering. Sentralstyret skal sende leserinnlegg til alle lokallagsledere som de kan sende til lokale medier. Sentralstyret skal aktivt følge opp lokallagenes mediearbeid. Ha minst 50 internasjonale, nasjonale og lokale oppslag i løpet av perioden.

4 Sentralstyret skal oppdatere nettsidene med aktuelle saker og informasjon om aktiviteter. Sentralstyret skal ha et hovedansvar for sosiale medier, i samarbeid med kontoret. Nettsidene skal ha artikler på begge målformer og ha informasjon tilgjengelig på nordsamisk og andre språk. Ungdom mot EU skal synliggjøre lokal aktivitet i organisasjonen gjennom bruk av sosiale medier. 5. Samarbeid Ungdom mot EU og resten av nei-siden har alltid har fått gjennomslag basert på et godt samarbeid og alliansebygging. Vi skal strekke oss ut i verden og styrke samarbeidet med EUskeptikere utenfor Norge. Samarbeidet med Nei-alliansen skal styrkes, med et fokus på fagorganisasjonene. Ungdom mot EU skal bidra til videreutvikling av det internasjonale samarbeidet man har i dag, der det er aktuelt. Ungdom mot EU skal være tilstede på arrangementer i regi av samarbeidsorganisasjoner. Ungdom mot EU skal kontinuerlig søke nye samarbeidspartnere innen områder og saker som er relevante. Sentralstyret skal i løpet av perioden ta initiativ til minst ett møte i samarbeidsforumet. Ungdom mot EU skal fremme EU-kritiske standpunkt i andre organisasjoner. Ungdom mot EU skal fortsette arbeidet i TEAM og bidra til arrangementer i Ungdom mot EU skal ha kontakt med EU-kritiske organisasjoner i Europa. 107

5 DEL 2: ORGANISATORISKE ARBEIDSOMRÅDER Den organisatoriske satsningen er veldig viktig, og fortsetter i Sentralstyret skal fortsette arbeidet med å utvikle en god vervekultur og bygge sterke lokallag. 1. Lokalt arbeid Lokallagene er grunnmuren i Ungdom mot EU. De står for rekrutteringen til organisasjonen, og mesteparten av aktiviteten. Det er bare med aktive lokallag at Ungdom mot EU kan være en lavterskelorganisasjon. Lokallagene kan enten være sentrert i en by, eller omfavne hele fylker. Det er et mål at alle medlemmer i Ungdom mot EU skal ha tilbud om aktivitet innenfor rimelig reisetid. Ungdom mot EU skal ved utgangen av 2017 ha aktive lokallag i alle regioner, og minst 10 aktive lokallag over hele landet. Disse lokallagene skal ha regelmessig aktivitet, samt en fungerende økonomi. Sentralstyret og landsstyret skal hjelpe de som ønsker det å starte nye lokallag i nærområdet. Det skal gjennomføres en egen skolering i lokallagsarbeid for lokalt tillitsvalgte. Landsstyremedlemmer skal ha ansvar for å bidra til lokal aktivitet. Lokal aktivitet i Ungdom mot EU skal synliggjøres utad. Organisasjonshåndboka og ressursmappen skal være tilgjengelig for alle som ønsker å drive lokallag. Hvert lokallag skal få besøk av sentralstyremedlemmer etter ønske, og arrangere skolebesøk. Ansvaret for oppfølging av lokallagene skal fordeles regionsvis mellom sentralstyremedlemmene. 2. Verving Medlemmene er fundamentet for alt som skjer i organisasjonen. Ungdom mot EU skal ha minst 1200 betalende medlemmer ved utgangen av Verving skal utgjøre en naturlig del av den daglige aktiviteten i organisasjonen. Vervearbeidet skal nå ut bredt, med sterkest fokus på videregående skoler. Verving er et viktig virkemiddel for å rekruttere aktive medlemmer som har Ungdom mot EU som sin primærorganisasjon. Både sentralt og lokalt skal fokuset økes på de sosiale aspektene ved verving. Det er viktig å sikre god skolering, men også å lage gode sosiale rammer rundt det. Skal vi nå medlemsmålet for 2017, må hele organisasjonen bidra. Ungdom mot EU skal tilby lokallag verveskolering. Det skal gjennomføres en vervekampanje i første halvdel av landsmøteperioden. Det skal være mulig å bruke nettsidene til å enkelt melde seg inn i organisasjonen. Ungdom mot EU skal bruke reisesekretæren til å stimulere til verving i lokallagene. Verving skal diskuteres på alle landsstyre- og sentralstyremøter. Ungdom mot EU skal ha sommerleirturné som fokuserer på verving av nye medlemmer. Ungdom mot EU skal fokusere på å verve innad i samarbeidsorganisasjoner ved å tilby innledninger og skoleringer. Det skal gjennomføres en verveinnspurt i november og en kontingentinnkrevingsinnspurt i desember.

6 Ungdom mot EU skal jobbe for å få flere støttemedlemmer. 3. Studentarbeid Ungdom mot EU skal i 2017 jobbe for å følge opp studentarbeidet og styrke Studenter mot EUs rolle i organisasjonen. Det må være naturlig for både sentralstyret og landsstyret å inkludere studentarbeid i det øvrige organisatoriske arbeidet. Studenter som er aktive i organisasjonen skal få tilbud om å starte studentlag. Studentlag skal følges opp av sentralstyret på lik linje med andre lokallag. Reisesekretær skal oppfordres til å besøke studiesteder. Landsstyret og sentralstyret skal besøke studiesteder. Ungdom mot EU skal orientere Nei til EU om studentarbeidet, og samarbeide med Nei til EU om å besøke studiesteder, samt starte opp nye studentlag der det lar seg gjøre. 4. Økonomi 4.1. Sentral økonomistyring Trygg og god økonomistyring er en forutsetning for godt organisatorisk arbeid. Det er derfor viktig å fortsette etableringen av rutiner og å følge opp de økonomiske grepene som har blitt gjort de siste årene. I 2017 skal Ungdom mot EU arbeide for å finne nye inntektskilder, både for drifts- og prosjektmidler. Ungdom mot EU bør i større grad søke støtte fra samarbeidsorganisasjoner. Både landsstyret og sentralstyret skal til enhver tid ha best mulig innsikt i Ungdom mot EUs økonomiske situasjon. Sentralstyret skal sette ned en intern økonomigruppe som følger opp det daglige økonomiarbeidet sammen med generalsekretær. Generalsekretær skal fullføre revideringen av sitt regnskapsår. Generalsekretær skal ha økonomiredegjørelse på hvert sentralstyre- og landsstyremøte. Kontrollkomiteen skal ha et ansvar for å følge opp at generalsekretær følger eksisterende rutiner for økonomistyring Lokal økonomistyring Regionsansvarlige i sentralstyret skal sitte på nok kompetanse på lokallagsøkonomi til å assistere lokallagene i deres daglige økonomistyring. Sentralstyret har et ansvar for å sikre lokallagene den hjelpen og oppfølgingen de har behov for i økonomiarbeidet. Retningslinjene for lokallagsøkonomi skal revideres av landsstyret årlig. Lokallagene har i utgangspunktet ansvar for egen økonomi, men skal få den assistansen som kreves fra sentralleddet. Nye lokallag skal få tilbud om økonomiskolering i løpet av deres første måned etter årsmøtet. Lokallagene skal få tettere oppfølging av sentralstyret. Lokallag skal normalt få konto etter maksimalt to uker. Lokallag skal normalt få tilgang på konto innen to uker etter skifte av økonomiansvarlig. Sentralstyret skal informere alle lokallag om Ungdom mot EUs sentralbank (USB). 5. Kompetansebygging og skolering

7 Ungdom mot EU skal være en møteplass og læringsarena for unge EU-motstandere. Ungdom mot EU skal være en kunnskapsbase og en skoleringsarena for ungdom over hele landet. For at vi skal kunne øke aktiviteten og ha oppslutning om arrangementene våre er det viktig at vi har godt skolerte tillitsvalgte og medlemmer. Ungdom mot EU skal drive folkeopplysning om EU og EØS. Det er med kunnskap at nei-siden vil vinne EU-kampen. Det bør være skolering på alle landsstyremøter. Ungdom mot EU skal ha tilpasset skolering til medlemmenes ulike kompetanse. Ungdom mot EU skal oppfordre lokallagene til å holde skoleringer. Ungdom mot EU bør reise på studietur i Ungdom mot EU skal tilby skolering om EU og EØS til ungdom utenfor organisasjonen. Ungdom mot EU skal skolere flere lokale debattanter og bruke, samt videreutvikle, debattheftet. 6. Arrangementer Nasjonale og regionale arrangementer er en viktig plattform for skolering, ideutveksling og verving i Ungdom mot EU. Alle lokallag skal oppmuntres, og få hjelp, til å arrangere lokale/regionale arrangementer. Ungdom mot EU skal arrangere en nasjonal høstkonferanse. Ungdom mot EU skal i løpet av året arrangere en egen, separat organisatorisk konferanse for lokallag og andre tillitsvalgte, som skal stimulere til lokal aktivitet. Ungdom mot EU skal arrangere sommerleir. Ungdom mot EU skal arranger en nasjonal studentkonferanse, forutsatt fullfinansiering fra prosjektmidler. Ungdom mot EU skal invitere gjester fra norske og internasjonale EU-kritiske organisasjoner til Ungdom mot EUs arrangementer. Lokallagene skal oppfordres til, og få hjelp fra sentralt til å arrangere lokale og/eller regionale arrangement. 7. Medlemsblad I 2017 skal Ungdom mot EU videreføre medlemsbladet Premiss, tidligere medlemsbladet til Studenter mot EU. Magasinet skal tilpasses både studenter og yngre, nye medlemmer i Ungdom mot EU og derfor inneholde en blanding av faglig tyngde og grunnskoleringer. Det er en forutsetning at magasinet fullfinansieres med eksterne midler. Landsstyret skal velge en redaktør på det første landsstyremøtet i året. Magasinet skal inneholde aktuelle saker om EU og EØS, samt organisasjonens aktivitet og holde medlemmer oppdatert i saker om EU og EØS. Magasinet skal inneholde artikler og stoff om utviklingen i Europa. Ungdom mot EU skal søke finansiering utenfra til å trykke og distribuere magasinet. Dersom det ikke mottas midler til å trykke og distribuere magasinet, skal det gis ut i nyhetsbrevsformat. 8. Organisasjonsutvikling

8 Ungdom mot EU bør være en organisasjon i forandring, og må jobbe for å få spredt arbeid bedre rundt i organisasjonen. Ungdom mot EU er en breifrontsorganisasjon og skal jobbe for å fortsette å være det i Sentralstyret skal på første møte nedsette faste rutiner, med krav om kontortid. Ungdom mot EU skal i løpet av året arrangere organisatorisk skolering på alle nasjonale arrangement. Det skal være god breifront blant innledere på nasjonale arrangementer Jentenettverk Ungdom mot EU har et stort behov for å rekruttere og bygge jenter, transpersoner og andre utfordrede kjønnsdefinisjoner. Jentenettverket skal være en møteplass i organisasjonen for disse, samt være en arena der de kan bygges. Jentenettverket skal gi et frivillig og lavterskel tilbud om oppfølging til denne gruppen i Ungdom mot EU Jentenettverket skal ledes av en kontaktgruppe, nedsatt av sentralstyret, bestående av maksimalt én fra sentralstyret og minst to fra landsstyret. Kontaktgruppa skal ha ansvar for personlig oppfølging av jenter, transpersoner og andre utfordrede kjønnsdefinisjoner i organisasjonen, også på arrangementer. Jentenettverket skal også fungere som en ressurs for lokallagene, og skal følge opp lagenes inkluderingsarbeid. Kontaktgruppa har et mandat til selv å bestemme den øvrige organiseringen av arbeidet.