VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00"

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 15/1 Referat og meldingar PS 15/2 Helsenæringshage - AIR - Forstudie PS 15/3 Turskiltprosjekt Vågsli 2015 PS 15/4 Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft PS 15/5 35/16 - Gamle Helsehuset i Åmot - utgreiing av framtidig bruk PS 15/6 Kommunereformprosessen - forankring av tidlegare vedtak PS 15/7 Høyringsuttale - Administrasjonsstader i nye politidistrikt PS 15/8 Endring Gebyr dispensasjonssøknad-bruksendring PS 15/9 Modell for utleigekapasitet - kva for område som framover skal vere nærngsområde Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside Åmot, Jon Rikard Kleven ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær -1-

2 PS 15/1 Referat og meldingar RS 15/1 Protokoll frå formannskapsmøte RS 15/2 Tilskott næringslaga 2015

3 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Bibbi Tveito SP Gunn Aslaug Seltveit Bøe AP Bjørn Arne Lindskog H Baiba Sheine SV Roar Berg Hansen AP Saker til handsaming 15/62-15/67 Merknader Andre som møtte Namn Jan Myrekrok Toril Nicolaisen Gry Åsne Aksvik Åge Verpe Knut Seltveit Stilling Rådmann Næringssjef Plan- og økonomisjef Teknisk sjef Personalrådgjevar Arne Vinje ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær 1/6-4-

4 Saksliste Saksnr Tittel PS 15/62 Referat og meldingar PS 15/63 Tertialrapport 2 og budsjettrevisjon PS 15/64 Bjønnskarhaugen hyttelag - sak om redusert avgift 2005 PS 15/65 TV-AKSJONEN NRK REGNSKOGFONDET PS 15/66 Søknad om auke av kommunalt tilskot til fellesrådet PS 15/67 Lønsvurdering for rådmann og assisterande rådmann 2/6-5-

5 PS 15/62 Referat og meldingar RS 15/13 Møtebok frå førre møte Handsaming i Formannskapet : Framlagde referat og meldingar blei teke til etterretning. PS 15/63 Tertialrapport 2 og budsjettrevisjon Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Tertialrapporten vert teken til vitande. 2. Budsjettert inntekt på integreringstilskot vert auka frå kr ,- til ,-. Flyktningbuffer vert auka tilsvarande med kr ,-. 3. Budsjettert inntekt frå sal av særavtalekraft vert redusert med 3,6 mill kr. Nettoramme for Næringskontoret vert redusert med kr ,-. Nettoramme for Tenestetorget vert redusert med kr ,-. Avsetjing til disposisjonsfond vert redusert med ,-. 4. Investeringsprosjektet «Badeplassar» vert endra slik: ny nedjustert investeringsramme frå kr ,- til ,-. Reduksjon i bruk av kapitalfond på kr ,-. Auka tilskotsramme på kulturbudsjettet med kr ,-, finansiert av disposisjonsfond. 5. Investeringsprosjektet «Storegutmonumentet» får ei auka utgiftsramme på årets budsjett med kr ,-, finansiert med momsrefusjon kr ,- og kapitalfond med kr ,-. 6. Investeringsprosjektet «Ledningsnett vatn generelt» får ei auka utgiftsramme på årets budsjett med kr ,-, finansiert med refusjon frå private med kr ,-. 7. Nytt investeringsprosjekt «Utleigebustader» får ei auka utgiftsramme på årets budsjett med kr ,-, finansiert med inntekter frå sal av fast eigedom med kr ,-. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Formannskapet : Framlegg frå SV v. Arne Vinje: Endring pkt. 5: Rådmannen blir beden om å sjekke nærare ut vilkåra for å akseptere ei utvida kostnadsramme for Storegut-monumentet. Dersom vilkåra er til stades, får rådmannen fullmakt til etter skjøn å disponere ei utgiftsramme på årets budsjett som er auka med kr , finansiert med momsrefusjon kr og kapitalfond med kr /6

6 Framlegget frå rådmannen pkt. 1 4 blei samrøystes vedteke. Rådmannens framlegg til pkt. 5 blei sett opp mot Vinjes framlegg. Vinjes framlegg blei vedteke med 5 mot 2 røyster. Rådmannens framlegg til pkt. 6 og 7 blei samrøystes vedteke. 1. Tertialrapporten vert teken til vitande. 2. Budsjettert inntekt på integreringstilskot vert auka frå kr ,- til ,-. Flyktningbuffer vert auka tilsvarande med kr ,-. 3. Budsjettert inntekt frå sal av særavtalekraft vert redusert med 3,6 mill kr. Nettoramme for Næringskontoret vert redusert med kr ,-. Nettoramme for Tenestetorget vert redusert med kr ,-. Avsetjing til disposisjonsfond vert redusert med ,-. 4. Investeringsprosjektet «Badeplassar» vert endra slik: ny nedjustert investeringsramme frå kr ,- til ,-. Reduksjon i bruk av kapitalfond på kr ,-. Auka tilskotsramme på kulturbudsjettet med kr ,-, finansiert av disposisjonsfond. 5. Rådmannen blir beden om å sjekke nærare ut vilkåra for å akseptere ei utvida kostnadsramme for Storegut-monumentet. Dersom vilkåra er til stades, får rådmannen fullmakt til etter skjøn å disponere ei utgiftsramme på årets budsjett som er auka med kr , finansiert med momsrefusjon kr og kapitalfond med kr Investeringsprosjektet «Ledningsnett vatn generelt» får ei auka utgiftsramme på årets budsjett med kr ,-, finansiert med refusjon frå private med kr ,-. 7. Nytt investeringsprosjekt «Utleigebustader» får ei auka utgiftsramme på årets budsjett med kr ,-, finansiert med inntekter frå sal av fast eigedom med kr ,-. Saksordførar: Bjørn Arne Lindskog Dette er slutten på vedtaksteksten (denne teksten skrives ikke ut) PS 15/64 Bjønnskarhaugen hyttelag - sak om redusert avgift 2005 Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Formannskapet ser ikkje at det er grunnlag for å gje Bjønnskarhaugen hyttelag rabatt på avgift for tilknyting vatn og avløp. 2. Formannskapet ber samstundes rådmannen om å tinge ein revisjon av gjeldande føresegner og gebyrregulativ for sjølvkostområda som kommunen er plikta til, samt vurdere moglege løysingar på god informasjon knytt til sjølvkostområda. Vidare arbeid i saki tek formannsskapet stilling til når revisjonsrapporten ligg føre. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -7-4/6

7 Handsaming i Formannskapet : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. 1. Formannskapet ser ikkje at det er grunnlag for å gje Bjønnskarhaugen hyttelag rabatt på avgift for tilknyting vatn og avløp. 2. Formannskapet ber samstundes rådmannen om å tinge ein revisjon av gjeldande føresegner og gebyrregulativ for sjølvkostområda som kommunen er plikta til, samt vurdere moglege løysingar på god informasjon knytt til sjølvkostområda. Vidare arbeid i saki tek formannsskapet stilling til når revisjonsrapporten ligg føre Dette er slutten på vedtaksteksten (denne teksten skrives ikke ut) PS 15/65 TV-AKSJONEN NRK REGNSKOGFONDET Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune løyver kr til TV-aksjonen Løyvinga blir dekt av formannskapspotten. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Handsaming i Formannskapet : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. Vinje kommune løyver kr til TV-aksjonen Løyvinga blir dekt av formannskapspotten Dette er slutten på vedtaksteksten (denne teksten skrives ikke ut) PS 15/66 Søknad om auke av kommunalt tilskot til fellesrådet Rådmannens framlegg til vedtak: Søknaden frå Vinje kyrkjelege fellesråd vert ikkje imøtekomen slik den er lagt fram. Ein ber om ei gjennomgang av den økonomiske situasjonen til kyrkja, samt eit spesifisert budsjett for det midlane er tenkt nytta til. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -8-5/6

8 Handsaming i Formannskapet : Framlegg frå H v. Bjørn Arne Lindskog: Søknaden frå Vinje kyrkjelege fellesråd blir ikkje imøtekomen slik han er lagt fram. Ein bed om ein gjennomgang av den økonomiske situasjonen til kyrkja, og eit spesifisert budsjett for det midlane er tenkt nytta til, som grunnlag for arbeidet med budsjettet for Framlegget frå Lindskog blei samrøystes vedteke. Søknaden frå Vinje kyrkjelege fellesråd blir ikkje imøtekomen slik han er lagt fram. Ein bed om ein gjennomgang av den økonomiske situasjonen til kyrkja, og eit spesifisert budsjett for det midlane er tenkt nytta til, som grunnlag for arbeidet med budsjettet for Dette er slutten på vedtaksteksten (denne teksten skrives ikke ut) PS 15/67 Lønsvurdering for rådmann og assisterande rådmann Ordførarens framlegg til vedtak: Jan Myrekrok, rådmann, får tillegg i løna med kr XX frå xx.xx.15. Samla årsløn vert då kr xx pr. år. Anders Sandvik, assisterande rådmann, får tillegg i løna med kr xx frå xx.xx.15. Samla årsløn vert då kr xx pr. år. Ordføraren, Arne Vinje, ordførar /s/ Handsaming i Formannskapet : Framlegg frå formannskapet: Myrekrok får eit tillegg på kr ,- på årsløna og Sandvik får eit tillegg på kr ,- på årsløna, gjeldande frå Framlegget frå formannskapet blei samrøystes vedteke. Jan Myrekrok, rådmann, får tillegg i løna med kr ,- frå Samla årsløn vert då kr ,- pr. år. Anders Sandvik, assisterande rådmann, får tillegg i løna med kr ,- frå Samla årsløn vert då kr ,- pr. år Dette er slutten på vedtaksteksten (denne teksten skrives ikke ut) /6

9 Vinje kommune Næringskontoret «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Delegert sak nr. 15/40 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato TORILNI 2015/ / Tilskott næringslaga Bakgrunn: Vinje kommune har tre næringslag : Vinje næringslag; Haukeli næringslag og Rauland Turist AS ( del av verksemda). Det er stor aktivitet i laga og dei er viktige samarbeidspartar i sine område og med kommunen. Dei vil bli engasjert framover i samband med utarbeiding av næringsplan for kommunen. Einingsleiar sitt vedtak: Vinje kommune løyver inntil kr ,- i tilskott til kvar av næringslaga i kommunen for Tilskottet bli utbetalt når Næringskontoret har motteke rekneskap og årsmelding for året før. Med helsing Toril Nicolaisen næringssjef Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer

10 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2015/2804 Løpenr.: 16884/2015 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /2 Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Helsenæringshage - AIR - Forstudie Vedlegg: 1 Forstudie for næringshage i Vinje Bakgrunn: Vest-Telemarkskommunane satsar på etablering av næringshagar i alle kommunane, og har mellom anna kapitalisert opp Vest-Telemark Næringsbygg for å bidra til realisering av desse. Vinje kommune har starta i det små i lokala til Vinje skule, der ein ser for seg aktivitetar relatert til kulturell verksemd, som kan linkast opp mot eit eventuelt Vinje-senter. Tidlegare i år har kommuneleiinga drøfta med leiinga ved Rehabiliteringssenteret AIR på Rauland om ein skulle utgreie potensialet i ein «Helsenæringshage» knytt til den eksisterande verksemda deira. Forstudiet, som er vedlagd, presenterer dette nærare. Vurdering: Næringshageplanane i vestfylket har ulike satsingsområde frå kommune til kommune. Sakshandsamar meiner det er gunstig om næringshagane har ulik profil og eigenart, samt at ein knyter det til ein stor aktør som vil vere «motor» i utviklinga av næringshagen. På Vinjar har ein vonleg etterkvart Vinje-senteret som ein slik aktør. Det vil heller ikkje vere noko i vegen for å legge til rette for nye liknande prosjekt andre stader kommunen, der det er interesse for det. Dersom Vinje kommune vel å gå vidare med arbeidet med etablering av næringshage knytt til AIR, lyt ein arbeide vidare med å få på plass aktørar som skal inn i prosjektet. Her er ein i -12-

11 ein så tidleg fase, at omtalen av kva for aktivitetar som kan kome inn, må vere av generell karakter. Stikkord for aktuelle satsingar: Samarbeid og utvikling av eit utvida helsetilbod Forskarmiljø NAV A (arbeid) i NAV Helseturisme Fange den ferierande kompetansen i hytte- og turistbefolkninga Målsetjingane med ei slik satsing vil vere synergieffektar for regionen knytt til nye næringar, fleire arbeidsplassar, meir busetnad og større skatteinngang. For AIR vil ein få auka stabiliteten og kompetanse på tilsettgruppa, gjennom eit enno meir kunnskapsbasera og interessant miljø å ta del i; stabil drift og nye føtar å stå på. Dersom kommunestyret vel å gå vidare med dette prosjektet, så har ein i andre kommunar sett god effekt av at vertskommunen har engasjert seg på eigarsida i næringshagen. Rådmannen tilrår difor at kommunestyret, i tillegg til å godkjenne vidare arbeid med prosjektet, allereie no signaliserer at ein vil delta på eigarsida i næringshagen. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune går vidare med arbeidet for å få realisert ein næringshage knytt til AIR. 2. Vinje kommune løyver eit prosjektutviklingstilskot på kr ,-, finansiert frå næringsfondet. 3. Vinje kommune vil gå inn på eigarsida i næringshagen, men vil konkretisere storleiken på engasjementet i eiga sak, når ein har meir informasjon om kapitalbehov og bidrag frå andre aktørar. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -13-

12 Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid med tilsette hjå AIR, med tanke på den spesialkompetansen som dei har på dette fagfeltet. Konklusjonen i rapporten er eit resultat av den informasjon som er henta inn og det potensiale ein ser knytt opp mot AIR som arena og for regionen samla sett

13 Bakgrunn Det er i Vest-Telemark etablert tre næringshagar. Ein SIVA næringshage i Kviteseid: Vest- Telemark Næringshage AS, Fyresdal Næringshage AS og Seljord Næringshage AS. Det er i tillegg etableringar på gang, både i Nissedal og Tokke. Rehabiliteringssenteret AIR på Rauland har ei stund vurdera om ein skal søkje å utvikle seg meir som selskap, gjennom å tiltrekke seg andre aktørar, slik at ein kan gje eit ennå betre tilbod til innbyggarane i regionen og andre som nyttar AIR. Det har vore to møte mellom AIR og Vest-Telemark Næringsutvikling AS i juni 2015 der ein har drøfta desse tankane. Vinje kommune har bestilt eit forstudie av Vest-Telemark Næringsutvikling AS og det vart gjennomført eit møte med Vinje Kommune 28 august I dette møtet var AIR og Vest-Telemark Næringsutvikling AS representera, i tillegg til oppdragsgjevar, Vinje Kommune. Rapporten skal danne grunnlaget for handsaming av saka om næringshage i Vinje kommune i løpet av hausten Det er avtala at frist for levering av rapporten er sett til 1 oktober

14 Generelle betraktningar Omgrepet næringshage NÆRINGSHAGE er eit registrert varemerke for SIVA. Dette inneber at SIVA har einerett til varemerket, og derfor bestemmer kven som kan få bruke omgrepet Næringshage. Eineretten til Næringshage gjeld også når ordet «Næringshage» blir bruka i kombinasjon med andre ord, samt variantar som kan bli forveksla med ordet Næringshage. Det vil seie at ein må være med i SIVA sitt næringshageprogram, eller medlem av Næringshagane i Noreg for å kunne bruke ordet «Næringshage». Ingen andre kan bruke ordet næringshage utan særskilt løyve frå SIVA. I denne utgreiinga er omgrepet «næringshage» nytta i vid forstand, ikkje avgrensa slik SIVA si merkevareregistrering tilseier, men tenkt at det må vera av eit slikt omfang at ein kan bli medlem av Næringshageforeininga i Norge. Eigarskap og organisering Næringshagekonseptet inneheld tre element som kvar for seg er avgjerande for å lukkast med ein næringshageetablering. Bedriftsutvikling SIVA-modell Innhald/drift Næringshagebygg Vi skal på dei neste sidene forsøkje å skildre dei ulike delane og korleis dei saman kan utfylle kvarandre, med mål om å etablere ein næringshage i Vinje

15 Bedriftsutvikling SIVA-modell Vest-Telemark Næringshage i Kviteseid er den SIVA-næringshagen som er i vår region og det er dei som utviklar denne delen av næringshagekonseptet. Utviklingsarbeidet retta mot verksemdene i næringshagen i Vinje vil vera ein viktig faktor for å nå målet om vekst i næringshagemiljøet. Vekst i omsetning, vekst i resultat, auka kompetanse og ikkje minst vekst i talet på arbeidsplassar i verksemdene. Det er avgjerande med ein utviklingsressurs som kan auke fokuset på nyskaping og vidareutvikling, auke graden av samarbeid og samhandling mellom personar og verksemder, initiere felles prosjekt, bidra til kompetanseheving, bygge nettverk m.m. Det bedriftsretta utviklingsarbeidet i næringshagen kan ein organisere og gjennomføre på ulike måtar. SIVA har eit eige opplegg for organisering av utviklingsarbeidet mot enkeltverksemder i næringshagemiljøet, som vi her vil beskrive. SIVA sitt næringshageprogram SIVA sitt næringshageprogram skal bidra til auka nasjonal verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kompetansearbeidsplassar i eksisterande næringsliv og etablering av nye verksemder. Næringshageprogrammet byggjer på grunnideen om felles lokalisering av mindre kompetanseverksemder for å byggje opp større faglege og sosiale miljø. SIVA har store ambisjonar med næringshageprogrammet. Dette gjeld både på bedriftsøkonomisk nivå og reint samfunnsøkonomisk. Stikkord er levedyktige kompetanseverksemder i vekst og regional utvikling gjennom etablering av kompetansemiljø/møteplassar, fleire framtidsretta arbeidsplassar og auka sysselsetting og busetting. Næringshageprogrammets finansieringsmodell Kostnadene knytt til det bedriftsretta utviklingsarbeidet næringshageselskapet gjennomfører, blir finansiert med 50 % tilskot frå SIVA, 25 % frå fylkeskommunen og 25 % frå bedriftene som mottar utviklingstenestene. Siva sitt regelverk avgjer kven som får dette

16 Innhald/drift For å skape eit godt næringshage-miljø knytt til AIR vil det vera behov for ein ressurs som har som hovudmål å arbeide for å synleggjere det potensiale som vil vera, ved å etablere seg i næringshagen. Om ein etablerer eit eige næringshageselskap, vil det i så fall vera naturleg at denne ressursen vert knytt til dette selskapet. I tillegg til å leige eventuelle bedriftsutviklingstenester frå Vest-Telemark Næringshage AS (SIVA-delen) vil næringshageselskapet ha ansvaret for innhaldet i næringshagen. Dette vil innebere drift av byggets fellesfunksjonar, utvikle møteplassar for verksemdene i næringshagen og næringslivet elles, og arbeide med å få på plass nye leigetakarar. Vidare skal næringshageselskapet skape eit utviklingsmiljø der ein søkjer å nytte dei ulike verksemdene sin kompetanse. I«Fyresdal-modellen» tenkjer ein seg opp mot eit årsverk til å drifte dette selskapet og det kan finansierast som eit prosjekt over 3 år med kr. 500 frå kommunen og kr.500` fylkeskommunen samt kr. 300 i eigen inntening. Eit forprosjekt vil ha dette som ei av dei sentrale oppgåvene, å søkje og få gjennomført dette. Dette inneber at ein må etablere eit næringshageselskap der verksemdene og kommunen er eigarar. For å bli medlem av næringshageforeininga i Noreg må private eige meir enn halvparten av selskapet. Dette prosjektet skal gjennomføre etablering av næringshagen, få inn leigetakarar i bygget og gjennomføringa av byggeprosjektet. Vidare skal prosjektet medverke til utvikling av verksemder, hente inn nye verksemder og skape eit innovativt næringsmiljø. All erfaring frå næringshagar viser at kantine og fellesrom er viktige suksessfaktorar for utvikling av næringshagen og verksemdene. Her bør ein søkje å gjera kantina som AIR alt har, til ein samlingsplass for dei tilsette i verksemdene i næringshagen også. Lukkas ein med dette, bør det ligge til rette for eit spanande utviklingsmiljø

17 Næringshagebygg Det kan etablerast eit eige eigedomselskap som fører opp, eig og driftar næringshagebygget. Ein må rekne med ein høg eigenkapital-del for å sikre lånefinansiering, noko som krev medverknad frå alle gode kapitalkrefter i regionen. Det er viktig at næringshagebygget vert eit arkitektonisk flott bygg, som passar inn blant dei eksisterande bygga. Gjennom eit innovativt miljø og bygg skal verksemdene utvikle seg og nye knytte seg til. Det vi veit om byggekostnader i regionen i dag, er at det ligg mellom kr ,- og kr ,- pr m2, avhengig av kva bygget skal innehalde. I ein næringshage knytt til AIR, vil ein sleppe å etablere ein del av fellesområda/funksjonane, og større del av det arealet ein vel å byggje, er inntektsbringande, gjennom utleige

18 Aktuell framdriftsplan etter at forstudiet er gjennomført Vurdere etablering av næringshagen Mål Gjennom eit forprosjekt gå igjennom dei punkta under og gjere ei vurdering av desse, i tett samarbeid med dei aktuelle aktørar. Skisse til organisering av ny næringshage og nytt næringshagebygg Moglege investorar Skisse til finansiering av bygget Skisse til budsjett for drift av bygget Organisering av utviklingsarbeidet i næringshagen kopling til SIVA Drift av næringshageselskapet Finansiering av næringshageselskapet Framlegg til samarbeidsmodell mellom næringshagane i Vest-Telemark Gjennomføre byggeprosjektet Mål Etablere..Næringshage AS, innhaldsselskapet som skal sikre leigetakarar og innhald/aktivitet i næringshagelokala. Etablere nytt eigedomsselskap. Mål for dette selskapet er å vera eigar og sikre avkastning på investera kapital. Drift av næringshageselskapet i eit 3-årig perspektiv der målet må vera å få til finansiering gjennom fylkeskommune, lokal kommune og innhaldsselskapet sjølv, gjennom sal av tenester. Organisere utviklingsarbeidet optimalt i høve til verksemdene sine behov og mogleg langsiktig finansiering

19 Avgjerdspunkt og oppfølging Avgjerdspunkt nr. 1 Dato: Navn på deltakere: Vinje Kommune Kva skal avgjerast: Kommunen si deltaking i prosjektet, helst refleksjonar rundt prosjektfase, men også gjerne på kva nivå kommunen kan vera med på eigedomssida, gjennom aksjeteikning. Kan vera sentralt for at vi får med VTN AS og private aksjonærar. Tidleg avgjerd her vil kunne lette prosessen. Avgjerspunkt nr. 2 Dato: Navn på deltakerne: Vinje Kommune, AIR, Vest-Telemark Næringsutvikling AS og andre næringsdrivande Kva skal avgjerast: Etablering av drivarselskap/innhaldselskap. Innhaldselskapet skal vera det selskapet som arbeider med å finne aktuelle næringsverksemder. Fokus skal vera å finne potensiale for vekst, gjennom tettare samhandling mellom dei verksemdene som ynskjer å bli ein del av næringshagen og også andre verksemder i regionen. Avgjerspunkt nr. 3 Dato: Navn på deltakerne: Vinje Kommune, AIR Vest-Telemark Næringsbygg AS Interesserte investorar Kva skal avgjerast: Etablering av eigedomsselskap som aksjeselskap. Eigedomsselskapet har som hovudmål å eige og drifte næringshagen. Ein kan sjå for seg fleire modellar her, som ein del av det eksisterande AIR-selskapet, eller som eige selskap. Avgjerspunkt nr. 4 Dato: Navn på deltakerne: Interesserte næringsdrivande i kommunen og regionen Kva skal avgjerast: Signera avtaler med målbedrifter i næringshagen. Arbeide med aktuelle verksemder som ynskjer å ha eit samarbeid knytt til prosessen vi er inne i. Kan vera verksemder som også blir ein del av den nye næringshagen, men også andre som kan få effektar av eit samarbeid. Avgjerspunkt nr. 5 Dato: Navn på deltakerne: Interessera næringsdrivande i kommunen og regionen. Øvrige interessera leigetakarar Kva skal avgjerast: Signera leigeavtaler til næringshagebygget. Avgjerspunkt nr. 6 Dato: Navn på deltakerne: Styret i eigedomsselskapet Kva skal avgjerast: Byggeprosjektet lagt ut på anbod 8-21-

20 Milepælar og risikofaktorar Milepælar Nr. Dato Milepel Handsaming i kommunestyret Etablering av drivarselskap Etablering av eigedomselskapet som eig næringshagebygget Signering av avtaler med målbedrifter i næringshagen Signering av leigeavtaler til næringshagebygget Byggeprosjektet lagt ut på anbod Næringshagebygget klart for innflytting Risikofaktorar Risikofaktor Ikkje tilstrekkeleg kapital til å utvikle prosjektet For liten interesse frå næringslivet til å forplikte seg som målbedrift For liten interesse frå investorar til å kjøpe aksjar i eigedomselskapet Ikkje nok leigetakarar i nytt bygg for å starte prosjektet Slik vi har vurdera prosjektet, så er det ikkje nokon risikofaktorar som på eit tidleg tidspunkt. som kan skape store negative konsekvensar, økonomisk sett for dei aktørane som blir involvera. Det vert lagt opp til ei prosjektfase, der det må vera eit tett samarbeid mellom dei aktuelle aktørar og på den måten bør ein kunne sikre seg mot negative konsekvensar i så måte. Den økonomiske risikoen er i tidleg fase, der ein sett av midlar for å utgreie prosjektet, og om det ikkje vert noko resultat av arbeidet, vil desse midlane vera tapt. Det vil sjølvsagt vera ein risiko for eigedomsselskapet om ein får fylt opp lokala, men med tanken om at ein sett av ein ressurs til å arbeide aktivt mot aktuelle leigetakarar, tenkjer ein at denne risikoen er låg

21 Gjennomføring Hovudaktivitetar Nr Navn Formål Oppgaver Resultat HA1 Forstudie Utgreie prosjektet som grunnlag for Utarbeide rapport kommunestyrevedtak HA2 Etablere..Næringshage AS HA3 Etablere eigedomsselskap HA4 Utvikle verksemdene knytt til næringshagen HA5 Teikne leigekontraktar Få naudsynt forpliktande interessentar Få investorar som skyt inn naudsynt eigenkapital Teikne avtale med målbedrifter Etablere leigekontraktar som inneber minst 60 % utleige Kontakte verksemder Kontakte moglege investorar I dialog med moglege målbedrifter i regionen I dialog med moglege leigetakarar i bygget Vedtak i kommunestyret innan Skaffe nødvendige aksjonærar for etablering innan Etablere eigedomsselskap med nødvendig eigenkapital innan Variert blanding av målbedrifter som ynskjer utvikling Signerte leigekontraktar som gjev 60% utleige HA6 Byggeprosjektet ut på anbod HA7 Byggeprosjektet gjennomført Utvikle eit byggeprosjekt som kan sendast ut på anbod Kostnadseffektiv og fagleg gjennomføring av byggeprosjektet Eigedomsselskapet finansierar opp og gjennomfører prosjektering av bygget Eigedomsselskapet gjennomfører prosessen Ryddig anbodsprosess og avtale-signering. Nytt næringshagebygg knytt til AIR Framdriftsplan aprilhovedaktiviteter Ans. Sept 15 Okt 15 Nov 15 Des 15 Jan 16 Feb 16 April 16 Juli 16 Sept 2017 HA 1 Levering av forstudie XXX HA 2 Etablering av næringshage X HA3 Etablere eigedomsselskapet X HA4 Utvikle verksemdene knytt X til næringshagen HA5 Teikne leigekontraktar X HA6 Byggeprosjekt ut på anbod X HA7 Byggeprosjekt gjennomført X

22 Prosjektbudsjett HA-nr Kalkulera timekostnad: Timar Time- Direkte Sum kostnader kostnader kostnader HA-1 Forstudie HA-2 Utvikling av næringshageselskap HA-3 Etablere eigedomsselskap Sum planlegging HA-4 Utvikle verksemdene knytt til næringshagen HA-5 Teikne leigekontraktar HA-6 Byggeprosjektet ut på anbod * HA-7 Byggeprosjektet gjennomført * Sum gjennomføring Sum kostnader Finansiering Prosjektutviklingstilskot frå Vinje kommune kr ,- Prosjektutviklingskostnader bygg frå eigedomsselskapet * kr ,- Sum totale kostnader kr ,- Dei direkte kostnadene som er ført opp i modellen gjeld køyring og nødvendige meirkostnader knytt til møteverksemd. Det vil også koma på noko kostnader i tidleg fase, knytt til ideskisser for bygg, som skal nyttast i salet av prosjektet

23 Oppsummering Vest-Telemark Næringsutvikling AS har hatt 4 møter med AIR og eit møte med Vinje Kommune i denne prosessen. Vi ser at det er stor interesse, både frå AIR og Vinje Kommune for å gjennomføre dette prosjektet, sjølv om vi på dette stadiet kun har lyft fram idear og enkle skisser for korleis ein næringshage knytt til AIR kan bli. VTNU AS ser at dei partane som nå er involvera, både frå AIR og Vinje Kommune, er svært kompetente og engasjera, noko som burde gje gode vilkår for vidare arbeid med ein næringshage. Vi ser alt nå at det ligg mange tankar og idear på bordet, som ein kan starte arbeidet med, så snart ein har dei økonomiske rammene for neste fase på plass. Tilråding VTNU AS ser eit stort potensiale knytt til å etablere ein næringshage som er kopla opp mot AIR, spesielt med tanke på det helsefaglege feltet som ikkje i særleg grad er fokusera på i andre delar av Telemark. AIR er i ei særstilling nasjonalt med sin kompetanse innan helse og arbeid, noko som ein ser godt gjennom dei store kontraktane dei får av NAV og helsevesenet. Dette visar at det er ei drivkraft i selskapet og regionen som ein vil få nytte av i eit slikt prosjekt. Samstundes er AIR tydleg på at det vil vera svært viktig for dei at det blir eit større miljø, knytt til AIR, slik at dei på sikt kan få «fleire føtar å stå på». Ein næringshage knytt til AIR kan vera ein av desse elementa. VTNU AS si tilråding i dette forstudiet vil vera at Vinje Kommune bidreg med prosjektmidlar for å avklare om ein kan greie å etablere ein næringshage knytt til AIR. Det vil også vera ein styrkje for prosjektet om Vinje Kommune gjev signal på kva nivå dei vil gå inn på eigedomssida av næringshagesatsinga, på eit tidleg tidspunkt. Kviteseid Vest-Telemark Næringsutvikling AS Olav Moen Prosjektleiar olav@vtnu.no Tlf:

24 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2015/551 Løpenr.: 17691/2015 Arkivkode: U64 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /3 Sakshandsamar: Aud Irene Kittelsen Turskiltprosjekt Vågsli 2015 Vedlegg: 1. Søknad Turskiltprosjektet med vedlegg. Bakgrunn: Vinje kommune, næringskontoret, søkte i februar på midlar knytt til «Turskiltprosjektet» i regi av Gjensidigstiftelsen og Telemark Fylkeskommune. Formålet ved prosjektet er å bidra til auka og trygg friluftsferdsel kor folk bur og oppheld seg gjennom skilting, merking og informasjon av stiar og løyper. Vågsli er eit område som blir nytta av både innbyggjarar og turistar. Her er fleire stiar og løyper som treng skilting og merking. Det vil i fyrste omgang bli fokusera på merking av stiar og løyper som blir mest brukt i nærleiken til bustad og hytteområde. Vurdering: Administrasjonen i regi av næringskontoret har hatt møte med grunneigarlaget og IL Rein. Sakshandsamar har vore på synfaring saman med nokon av grunneigarane i deler av sti/løypenettet, Trude Botn og Nils Vågslid. Vågsli grunneigarlag har allereie laga ein skiltplan. I tillegg har grunneigarlaget hatt møte i juli og har valt ut 5 stiar/løyper som dei ynskjer å merke og skilte så fort som mogleg. I samarbeid med IL Rein og Vågsli grunneigarlag blei det syna behov for å legge til rette for gode naturopplevinga, førebyggjande helsearbeid og auka aktivitetsnivå for innbyggjarar og turister i Vågsli-området. Prosjektet i Vågsli blei kalla «Alle ut på tur» og fekk tildelt kr ,- frå Telemark fylkeskommune. Søknadsbeløpet var på kr ,- -26-

25 Næringskontoret har til no vore koordinator og sytt for at samarbeidspartane har hatt ei framdrift i prosjektet. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune nyttar kr ,- av næringskontorets ramme til prosjektet. 2. Næringskontoret syter for framdrift og er koordinator knytt til prosjektet. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -27-

26 -28-

27 -29-

28 -30-

29 -31-

30 -32-

31 -33-

32 -34-

33 -35-

34 -36-

35 -37-

36 -38-

37 -39-

38 -40-

39 -41-

40 -42-

41 -43-

42 -44-

43 -45-

44 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /4 Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vedlegg: 1 Avtale om disponering av konsesjonskraft 2 Sak - Vinje kommune Dokument i saka: 1 Avtale om disponering av konsesjonskraft Bakgrunn: Gjennom budsjetthandsaminga for 2015, og dei to tertialrapportane gjennom kalenderåret, har ein sett at kommunens driftsinntekter frå kraftsal har gått kraftig ned. Nedgangen har direkte innverknad på kva ein har disponibelt til tenesteproduksjon, og korleis ein vel å handtere dette har budsjettkonsekvensar for Økonomiplan Administrasjonen fremjar difor ei eiga sak der ein tek ein gjennomgang av måten ein omset krafta på, utviklinga i innkjøpspris, og alternativ framover. Vinje kommune må melde sitt uttak for 2016 innan 1. desember, og ein kan difor ikkje avvente budsjettvedtaket medio desember. Vinje kommune har inntekter frå sal av konsesjonskraft gjennom «Avtale om disponering av konsesjonskraft» (KKST). I tillegg har kommunen inntekter frå sal av særavtalekraft til alminneleg forsyning. For 2015 tar kommunen ut all tilgjengeleg særavtalekraft, samt noko ordinær konsesjonskraft til dette formålet. Pris for særavtalekraft er lågare enn pris for konsesjonskrafta. Salsprisen for konsesjons-/særavtalekraft blei sett til månadsmiddel spotpris Kristiansand 10%, med eit golv på 100 kr/mwh og eit tak på 450 kr/mwh for inneverande år. Etter budsjettet for 2015 blei vedteken har spotprisane vore atskillig lågare enn prisen som blei lagt til grunn den gong. Det har resulter i at vi har måtta justere ned inntektsprognosen to gonger hittil i år. -46-

45 Vurdering: Pris på særavtale- og konsesjonskraft Det har vore ein kraftig auke i innkjøpspris for konsesjonskrafta, så eige tabell. Adm., drift og vedlikehaldskostnadane for Vinje kraftverk har auka frå 32,1 mill til 77,6 mill. Det gjev store utslag i pris. Prisen på konsesjonskraft og særavtalekraft kjem først på hausten året etter ein har meldt om uttak av krafta. Det kjem av at Statkraft ikkje har sine sjølvkostkalkyler klare før dei har avslutta årsrekneskapen. Av denne grunn er vi blitt samde med Statkraft og KKST at vi får ta ut frå den konsesjonen som er rimelegast for Vinje kommune, og at dette fastsettast når prisene er klare. Måten Statkraft priser krafta på gjer det vanskeleg å budsjettere med rett pris og dermed en faktor til usikkerhet når det gjeld både utgifts- og inntektssida Auke % Vinje 9,4 15,03 5,63 59,89 Songa 10,47 10,66 0,19 1,81 Kjela 18,43 17,89-0,54-2,93 Særavtala 4,93 5,02 0,09 1,83 Spotpris Det er vanskeleg å budsjettere inntektene frå krafta grunna store variasjonar i marknadsprisene. Prisane i kraftmarknaden har av ulike grunner vore låge i år, og marknaden priser også krafta framover i tid lågt. Historiske prisar oktober 2013 tom september 2015 månad for månad. Det er fleire faktorar som har innflytelse på fastsetting av spotpris, slik som tilbod/ etterspurnad (inkl. import/eksport), magasinfylling, EURO-kurs, med meir. Pr veke 40 var magasinfyllinga 92,7%, noko som er godt over snitt for perioden

46 Dei langsiktige prisane er ekstremt påverkeleg av værsituasjonen her og nå, og det er noko av forklaringa på dei låge prisane framover i perioden. Tabellen under syner spotprisar for område Kristiansand hittil i år, og prisprognose for dei siste månadene i 2015 (ut frå dei prisane ein kan selje krafta til i marknaden pr veke 40). 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Pris i kr/mwh Krafta omsettas i EURO på Nordpool, slik at prisane også er påverka av valutakursen. Frå 1. nov 2013 og fram til i dag har det vore relativt store svingingar i EURO-kursen. Sjå figur under for utviklinga det siste året. Pris til sluttbrukar Kraftlaga legg på 20 kr/mwh på pris til sluttbruker. Tabellen under illustrere prisutvikling for sluttbruker samanlikna rein spotpris ved: Dagens regime spotpris 10% med golv og tak + 20 kr/mwh i påslag frå kraftlaga Spotpris + 20 kr/mwh -48-

47 Sjølv om prisen til sluttbrukar ved dagens regime i hovudsak har vore under spotpris, ser ein at det ikkje har vore store differansen i perioden oktober 2013 september I sommar låg prisen over spotpris ein periode slik at sluttbruker ville tent på å kjøpt til spotpris. Vi har tatt med spotpris + 20 kr/mwh for å illustrere kva kundane hadde måtta betalt dersom kraftlaga måtte kjøpe inn krafta til spotpris. For ein husstand med eit forbruk på kwh vil påslaget på 20 kr/mwh utgjere 500 kr pr. år. Påslaget til kraftlaga skal dekke dei kostnadane dei har til administrasjon. I 2015 ligg vi an til eit snitt på 17,02 kr/mwh i reduksjon i spotpris pr. månad. Totalt for året utgjer det 425 kr for ein husstand med forbruk på kwh. Ein ser at kunden ikkje har så mykje å spare på å få denne reduksjonen frå Vinje kommune, mens kommunen har mykje å hente på å trekke inn reduksjonen. Ein kjem tilbake til det i avsnittet under. Ei subsidiering av sluttbrukarane med reduksjon på 10 % er heller ikkje med på å stimulere til ENØK-tiltak, slik ein kan ønskje. Kva ville vi oppnådd ved å legge volumet inn i konsesjonskraftstyret (KKST) Intensjonen i «Avtale om disponering av konsesjonskraft» (8-kommunersavtala) var at kommunane som er partar i avtala skulle legge heile sitt volum inn KKST, jf. avtalas 3.2. Sakshandsamar har vore i kontakt med dagleg leiar i KKST og fått oppgitt kva for salspris KKST har oppnådd i perioden 2012 tom Desse prisene er samanlikna med dei prisene vi har oppnådd på sal av krafta til sluttbrukarane i Vinje. Av tabellen under ser vi at ein ville oppnådd ei høgare pris ved å legge volumet inn i KKST, slik intensjonen i avtala er Estimat 2015 Oppnådd salspris KKST kr/mwh Salspris Vinje kr/mwh Diff. i kr/mwh Gevinst pr. år ut frå forbrukstala (målt forbruk pr.år inkl. tap) er vist i tabellen under Estimat 2015 Oppnådd salspris KKST kr/mwh Salspris Vinje kr/mwh Diff. i kr/mwh Forbruk MWh Gevinst i NOK Som ein kan sjå av tabellen ville Vinje kommune hatt mykje att for å legge heile volumet inn i KKST i perioden 2012 og fram til i dag. Det er mange risikofaktorar i kraftmarknaden, så det er vanskeleg å sei kva for utfall det eventuelt vi få framover i tid. KKST nytter Markedskraft som rådgjevarar ved sal av kraft og dei arbeider for å optimalisere utakt på kontraktar og sal av krafta. Det er vedteken ein sikringsstrategi i KKST, slik at ein sikrar ein del av inntekta framover i tid. -49-

48 KKST har sikra 60,7% av volumet for 2016 til 304,33 kr/mwh og 38,2% av volumet for 2017 til 271,40 kr/mwh (pr ). Pr på Nasdaq er 2016 omsett for 212,04 kr/mwh og 2017 er omsett for 214,83 kr/mwh. Om volumet hadde låge inne i KKST hadde ein altså oppnådd høgare pris. I tillegg betaler Vinje kommune kraftlaga kr for å vidare formidle straumen til sluttbrukarane i Vinje (alminneleg forsyning). Denne kostnaden vil falle bort dersom ein legger heile volumet inn i KKST. Totalt sett dreier dette seg om mye midlar som ein kunne ha nytta til «dagleg drift», investeringar, nedbetaling av gjeld eller plassera i fond. Nå når vi er kome i ein situasjon kor det ser ut til at kraftprisene vil halde seg låge langt framover i tid, er det enno viktigare at ein optimaliserer forvaltninga slik at vi kan hente ut mest mogleg av ressursane vi har til disposisjon. Korkje Rauland kraftforsyningslag (RK) eller Vest-Telemark kraftlag (VTK) seier at dei vil få vanskar med ein annan omsetnadsmåte av krafta. Likevel stiller RK spørsmål om dette ville vere i tråd med intensjonen i særavtala. Rådmannen ser det likevel som relevant å leggje fram talmaterialet til politisk vurdering. Sakshandsamar vil presentere saka nærare i møta i formannskap og kommunestyre. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Forvalting av konsesjonskraft og særavtalekraft skal frå 1. januar 2016 skje i høve til 3.2 i den inngåtte avtale om disponering av konsesjonskraft i Telemark der Vinje kommune er avtalepart (8-kommunersavtala). Det betyr at forvaltninga skjer gjennom Konsesjonskraftstyret. 2. Dette er ei prøveordning for 2016 og Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -50-

49 -51-

50 -52-

51 -53-

52 -54-

53 -55-

54 -56-

55 -57- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephortevin/351041_fix.html Side 1 av Fra: Venke Heiberg[venke.heiberg@vinje.kommune.no] Dato: :20:00 Til: postmottak@vinje.kommune.no Tittel: VS: Sak - Vinje kommune Fra: Gry Åsne Aksvik Sendt: 15. oktober :08 Til: Venke Heiberg Emne: VS: Sak - Vinje kommune Kan du få inn dette som vedlegg til 18241/2015 Mvh Gry Åsne / Fra: Terje Bakka [mailto:terje.bakka@t-fk.no] Sendt: 13. oktober :18 Til: Gry Åsne Aksvik Emne: SV: Sak - Vinje kommune Ser greit ut for meg, ( Dette fikk du av meg når du oggså fikk kopi av strategien. Vi har sikra som følger For 2016 har vi sikret 60,7% av volumet ril 37,51. NOK 304,33. For 2017 har vi sikret 38,2% til 32,26 NOK 271,40 Ved å sikre resten av 2016 nå vil det blitt til en pris v 23,25 NOK 214,- For ,50 NOK 218,- For tiden følger vi minimumsstrategien. Tekst: År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 Normalstrategi 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 % Maksimal sikring fullmakt 100 % 80 % 53 % 27 % 0 % 0 % daglig ledere Minimum sikring fullmakt 54 % 40 % 27 % 13 % 0 % 0 % daglig leder Styrets minimum sikring 80 % 40 % 0 % 0 % 0 % 0 % Styrets maksimum sikring 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Med vennlig hilsen Terje Bakka Konsesjonskraftstyret i Telemark Mob tlf

56 Vinje kommune Teknisk drift og vedlikehald Arkiv saknr: 2011/2963 Løpenr.: 18772/2015 Arkivkode: 35/16 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /5 Sakshandsamar: Geir Haugan 35/16 - Gamle Helsehuset i Åmot - utgreiing av framtidig bruk Dokument i saka: Bustadpolitisk plan. Bakgrunn: Det gamle Helsehuset i Åmot har vore diskutera opp gjennom tidene i fleire ulike fora. Denne drøftinga er meint å bidra til å få eit endeleg vedtak om kva ein lyt gjera med bygget. Me har ikkje laga nokre skisser eller gått djupare inn i ei konkret utforming av bygget, slik at denne drøftinga er på eit overordna nivå. Dersom det som no vert lagt fram blir vurdera nyttig å gå vidare med, vert det anbefala å sette ned ein byggekomité med mandat å lage konkret forslag til utforming, samt utarbeide budsjett for dei alternativa ein kjem fram til. Det vert ofte i høve ombygging/oppussing av bygg framheva at det ikkje er økonomisk lønsamt å rehabilitere eit bygg, men at det er betre å rive og bygge heilt nytt. Dette er etter vår meining ikkje alltid korrekt, og det er difor naudsynt å vurdere det konkrete bygget. Det finst mange eksempel på at ei ombygging av eksisterande bygningar har vore vellukka. Det gamle Helsehuset har vore nytta til ulik bruk opp gjennom åra, og no sist som kommunale bustader. Pr i dag er bygget ikkje tilfredsstillande til slik bruk då det har branntekniske manglar. Vurdering: Bygget sin konstruksjon og utforming stettar ikkje dei krav som er i dagens tekniske forskrift. Dette inneber at det ved ei ombygging må gjerast ein god del oppgradering for å -58-

57 klare dette. Det vere seg på brann, energi, luftutskifting osv. Men bygget har ei fundamentering, bæresystem og tak som det let seg gjere å nytte som eit utgangspunkt for ei oppgradering. Helsehuset er eit bygg over 3 etasjar, med ein underetasje med einsidig ljos på eine langveggen, og to etasjar som har vore nytta til 6 leilegheiter, med felles open oppgang. Bygget har eit stort loft med god takhøgd. Grunnflata på bygget er ca 196 m 2, og ca 580 m 2 totalt. Det er to typar bygningføremål som ein kan vurdere Helsehuset nytta til: Alternativ 1 Bustader Alternativ 2 Kontorbygg Alternativ 1 - Bustader Når det gjeld bustader, så har dette tidlegare vore vurdera som uaktuelt eller lite lønsamt pga bygget sine tekniske kvalitetar. Me kan vel vera samd i dette, sjølv om det å kunne ha eit bygg sentralt i Åmot med nokre mindre kommunale leilegheiter, enten for nye tilsettingar eller for nye flykningar vil kunne vera positivt. Når det gjeld det siste, så er det eit spørsmål om lokaliseringa for dette er egna i det etablera bumiljøet. Men dette er noko politisk nivå i kommunen må ta stilling til. Fordelen er at det er sentralt med lett tilgang til dei ulike servicefunksjonane i kommunen. På eit areal som i bygget vil ein kunne bygge mindre leilegheiter, eksempelvis 3 stk pr etg, dvs 6 bustader totalt, og i underetasjen fellesbodar og 2 hyblar à ca 30 m 2. Det er viktig å tenke lik utforming av bustadene for å få eit mest mogleg rasjonelt bygg. Dersom det vert planlagd mange variantar, vil det teknisk innebera meir omfattande arbeid, og prisen vert høgare. Parkeringsarealet i dag er avgrensa, og det vil vera naudsynt å ta i bruk plenen på austsida av bygget til noko parkering, i ein kombinasjon med uteområde for bebuarane. Alternativ 2 - Kontorbygg Bygget ligg godt til rette for å innehalde kontor i alle etasjar, og der underetasjen også kan innehalde garderobar, lager/arkiv. Ein kan sjå for seg bygget nytta til ein kombinasjon av kontor for kommunen sine einingar og ein næringshage for småbedrifter og enkeltpersonar i kommunen. Det kan nemnast fylgjande type kontorbruk som aktuelle. 1. Vinje Helsesenter der var det ei foreslått investering i samband med budsjettarbeidet i fjor som vart skrinlagt. Helsesenteret har ein svært utfordrande situasjon der det er mangel på kontorplassar, og urasjonelle tilhøve. Risikoen forbunde med dårelege arbeidstilhøve er at folk gjeng trøytte av å arbeide under slike tilhøve og sluttar. Eit anna forhold er at samhandlingsreformen fører til eit auka behov for kontorarbeidsplassar, og saman med eldrebylgja vil dette skape utfordringar for organisasjonen og deira arbeidsforhold. 2. Kyrkja - vi har fått signal om at kyrkja er i ferd med å få eit behov for 5 kontorplassar. Dette let seg ikkje gjera å få til i dagens bygg, og ei flytting av desse er naudsynt. 3. Kontorplassar for tillitsmannsapparatet i dag leiger kommunen kontorplassar i lokala til Åmot Bilservice, og ei flytting av desse vil kunne vera aktuelt. -59-

58 4. Kombinasjon av ovannemnte i saman med ein evt næringshage. Denne type miljø er under etablering i fleire kommunar i Vest-Telemark, og på det gamle Helsehuset har kommunen eit bygg der ein ville kunne tilby enkeltpersonar eller småbedrifter eit kontorfellesskap. I eit slikt tilfelle vil eit samarbeid med Vest-Telemark Næringsutvikling kunne vera aktuelt. Når det gjeld bruken av bygget til kontorbygg så vil dette føre til meir behov for parkering på området enn dagens situasjon tillèt. Men kommunen har ei nærliggande tomt, der det vil kunne vera mogleg å opparbeide p-plassar, og saman med å ta i bruk resten av arealet til parkering, vil ein sannsynlegvis ha nok p-plassar totalt sett. Samstundes er det slik at bygget ligg inntil eit bustadmiljø, dersom ein ser vekk frå Miljøheimen, noko som ikkje er heilt optimalt å blande. Men spørsmålet er om det som no er skissera er så omfattande at Når det gjeld arbeidsplassar har me som sagt ikkje sett på løysingar, men med ei normal oppdeling med cellekontor, felles møterom, toalett, evt matrom, samt gangareal og trapp og heis, så vil det kunne vera mogleg å få til mellom 15 og 23 arbeidsplassar i dei to øvste etasjane. Kanskje fleire om ein kan ha plassar i opent moderne landskap. Og i underetasjen vil ein kunne få plass til 7 cellekontor/12 plassar i landskap, samt lager og ventilasjonsrom. Ei omdisponering til kontorbygg krev ei bruksendring av bygget. Økonomi Når det gjeld dei to alternativa så vil det fyrste alternativet med bustader vera det dyraste alternativet, då dei tekniske krava knytt til bustader er meir omfattande og kostbare. Medan eit reint kontorbygg vil vera rimelegare å bygge. Samstundes så vil det i båe alternativa vera ei inntektsside som ein òg må utgreie i det totale regnestykket for bygget. Det er vurdera at det er naudsynt med ein sum på kr ,- inkl mva til utgreiing av bygget med ulike løysingar. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen leggje inn kr ,- i 2016-budsjettet, til vidare utgreiingar av bruksføremål og økonomiske konsekvensar. 2. Det vert oppretta byggekomité med to politiske representantar som skal følgje opp prosjektet. Rådmannen peikar ut tre andre medlemmer. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -60-

59 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2014/1923 Løpenr.: 18760/2015 Arkivkode: 032 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /6 Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Kommunereformprosessen - forankring av tidlegare vedtak Vedlegg: 1 Protokoll frå Kommunestyresak 15/41 Dokument i saka: Kommunestyresak 14/63, 2. oktober Kommunestyresak 15/3, 12. februar Kommunestyresak 15/41, 18. juni Bakgrunn: Med nytt kommunestyre på plass, så ønskjer ordføraren at denne saka vert drøfta på ny. Saksframstillingane i dei tre føregåande sakene er tilgjengelege på kommunens heimeside og gjev meir bakgrunn for saka (skriv «kommunereform» i søkefeltet «Søk i Utvalg»). Status for prosessen: Representantar for Vest-Telemarkskommunane er i gang med utgreiingsarbeidet om auka interkommunalt samarbeid innan områda økonomi (Ø), myndigheitsutøving (M), samfunnsutvikling (S), lokaldemokrati (L) og tenesteproduksjon (T). Vinje er representert med Gry Åsne Aksvik og Liv S. Årlid (Ø), Kari Dalen (M), Anders Sandvik (S), Birgit Tveito (L) og Åge Verpe (T). Samtalene med Tokke om forprosjekt har ikkje starta opp. Vurdering: Rådmannen vil framleis tilrå at ein fullfører dei to parallelle løpa ein vedtok i juni; utgreiing av meir interkommunalt samarbeid, og samtaler med Tokke. -61-

60 Eit vidare arbeid krev at ein nedset eit nytt mellombels arbeidsutval for oppfølgjing av kommunereformen (nærare omtalt i februar-saka). Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune deltek i eit forprosjekt som vurderer konsekvensane av å oppretthalde dagens kommunestruktur, med eit meir pliktande samarbeid mellom dei seks kommunane i Vest-Telemark. 2. Vinje kommune deltek i eit forprosjekt med Tokke kommune. 3. Kommunestyret opprettar eit mellombels utval som arbeidsgruppe for lokal oppfølgjing av kommunereformen. Utvalet blir sett saman av éin representant m/vara utpeika av dei politiske partia representert i kommunestyret, samt éin hovudtillitsvald og hovudverneombodet. 4. Forhandlingsutvalet i Vinje vert: ordføraren, varaordføraren og opposisjonsleiaren. 5. Forhandlingsutvalet får fullmakt til å fatte vedtak som gjeld forprosjekt og som sikrar framdrift av dette, samt forhandle fram utkast til intensjonsavtale med Tokke. Forhandlingsutvalet skal halde kommunestyret fortløpande orientert om dei vedtak som blir fatta, og ha jamleg kontakt med arbeidsgruppa. Hovudtillitsvalde og hovudverneombod skal også involverast gjennom deltaking i referansegrupper. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -62-

61 -63-

62 -64-

63 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2015/2929 Løpenr.: 18761/2015 Arkivkode: X30 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /7 Sakshandsamar: Jan Myrekrok Høyringsuttale - Administrasjonsstader i nye politidistrikt Vedlegg: 1 Høringsnotat om administrasjonssteder i nye politidistrikt Dokument i saka: Politireformen. Bakgrunn: Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomførast ein politireform. Målet med reformen er eit nærpoliti som er operativt, synleg og tilgjengeleg, og som har kapasitet og kompetanse til å førebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlingar og sikre innbyggarane sin rettstryggleik. Som ein del av politireformen sin første fase, skal det etablerast 12 nye politidistrikt. Politidirektoratet har no på høyring forslag om lokalisering av administrasjonsstader i dei nye politidistrikta, der politimeisteren har kontor og leiarstab. Politidistrikt Sør-Øst (fylka Telemark, Vestfold og Buskerud) er tenkt lagt til Drammen. Operasjonssentral for kvart distrikt skal samlokaliserast med brann- og redningsvesenet sin naudmeldesentralar, og det skal leggast til rette for samlokalisering med helsetenesta sin AMK-sentral. Spørsmålet om framtidig organisering av tenestestadstrukturen i politiet, og eventuell samanslåing av lensmannskontor er ikkje ein del av prosessen med avl av administrasjonsstad. Endringar i tenestestadsstruktur kjem i ein eigen prosess leia av ny politimeister. Dette er prosessar som skal føregå i samarbeid med berørte kommunar, og som tidlegast forventast å starte opp i Høyringsinstansane er særleg bedt om å vurdere og drøfte: Konsekvensane for statlege arbeidsplassar (distriktspolitiske konsekvensar) Omsynet til føremålet med lokaliseringspolitikken -65-

64 Høyringsfristen er 17. november. Vurdering: Søndre Buskerud politidistrikt har ei periode hatt eit forsøksprosjekt der ein har samlokalisert naudmeldesentralane til politi og brann. Det er grunn til å tru at dette har fremma Drammens kandidatur som administrasjonsstad, sjølv om ein burde sjå vekk frå dette i eit lengre perspektiv. Uansett kriteriesamanstilling for vurdering av kva stad i Buskerud, Telemark og Vestfold som eignar seg best som administrasjonsstad, så er det grunnleggjande uheldig å samle dette i «Oslo-gryta». Det vert ein svakare lokal og regional kjennskap til vårt område på det strategiske nivået i politidistriktet. Samstundes lyt ein peike på det uhaldbare i den suboptimalisering som finn stad, der kvar og ein statsetat sentraliserer sin tenesteproduksjon ned mot kysten og inn mot dei store byane, og bidreg til ei storstilt sentralisering og utarming av distrikta. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Drammen og Skien skil seg marginalt frå kvarandre i høve til dei kriteria som ligg til grunn for val av administrasjonsstad. Grenland og Skien si plassering mellom Oslo og Kristiansand gjer at dette vil vere det beste lokaliseringspolitiske valet. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -66-

65 HØRINGSNOTAT - ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620) -67-

66 Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER Operasjonaliserte faktorer Rangering og vekting av kriteriene FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER ADMINISTRASJONSSTED I DET ENKELTE POLITIDISTRIKT Finnmark politidistrikt Troms politidistrikt Nordland politidistrikt Trøndelag politidistrikt Møre og Romsdal politidistrikt Vest politidistrikt Sør-Vest politidistrikt Agder politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Innlandet politidistrikt Oslo politidistrikt Øst politidistrikt VEDLEGG

67 1. Innledning og bakgrunn 3 Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomfø res en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handli nger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Færre og større politidistrikter skal gi mer kraft til politiets vi ktigste oppgaver, med bedre kapasitet og kompetanse til å løse kjerneoppgavene likere og mer effektivt. Reformen skal sikre tilstedeværelsen av et kompetent og effektivt politi der folk bor. Samtidi g skal det utvikles gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfo rdringer. I forbindelse med etablering av de nye politidistri ktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geo grafiske sted som administrasjonsstedet. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirk e polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig ram mebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administras jonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukern e av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publi kumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjone r og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenesteste dsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vi l kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som forventes å starte mot slutten av Valg av administrasjonssted innebærer heller ikke e t valg av lokalisering for alle fellesfunksjoner og fagmiljøer i det nye politidistriktet. Felles enhet er og fagmiljøer vil kunne plasseres flere steder i de nye distriktene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politid irektoratet i oppdrag å beslutte hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene s kal lokaliseres, innenfor følgende rammer: Politiets operasjonssentraler skal lokaliseres på s amme geografiske sted som administrasjonsstedet (ref. Prop. 61 LS ( ) ). Lokaliseringen skal legge til rette for tett og god samhandling mellom politimesteren, dennes stab og operasjonssentralen. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres m ed brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og det skal legges til rette for en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler. For å sikre effekten av samlokalisering skal nødmel dingssentralene lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Det skal legges til rette for å kunne etablere stab i tilknytning til operasjonssentralen. Administrasjonsstedet for Finnmark politidistrikt s kal ligge i Kirkenes jfr. Innst. 306 S ( ). Agder politidistrikt videreføresom eget politidis trikt jfr. Innst. 306 S ( ), og administrasjonssted i Agder politidistrik t forblir således Kristiansand som i dag. -69-

68 Det er administrasjonsstedene i dagens politidistri kter som er vurdert som alternativer til administrasjonssted i de nye politidistriktene, ett ersom andre alternativer vurderes å ligge utenfor de tids- og kostnadsrammer politiet nå forholder se g til i etableringen av nye politidistrikter. I kapittel 2 nedenfor beskrives kriteriene som er l agt til grunn i vurderingen av alternative administrasjonssteder. Kapittel 3 gir en samlet ove rsikt over foreslåtte administrasjonssteder. I kapittel 4 beskrives de vurderingene som ligger til grunn for forslag om administrasjonssted i de enkelte politidistrikter. I kapittel 5 omtales kons ekvenser for arbeidsmarkeder som mister statlige arbeidsplasser, herunder en omtale av hvor mange an satte i politiet som berøres av omstillingen

69 2. Kriterier og vurderingsfaktorer 2.1 Operasjonaliserte faktorer Politidirektoratet har ved forslagene til lokaliser ing av administrasjonssteder lagt vekt på kriterier i tråd med "Retningslinjer for lokalisering av statle ge arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" 1. Med utgangspunkt i de kriterier og krav som beskriv es i disse retningslinjene, har Politidirektoratet utarbeidet et sett med operasjonaliserte faktorer s om mer konkret gjenspeiler forhold som anses viktige for beslutningen om lokalisering av adminis trasjonssteder: Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted I de nye politidistriktene skal kapasiteten innenf or operativ ledelse styrkes. I praksis betyr dette at operasjonssentralene må utvides med flere operat ørplasser, noe som igjen normalt forutsetter tilpasninger av bygningsmassen. Videre vil stilling er for arbeidstakere ved operasjonssentraler som avvikles flyttes til nytt administrasjonssted, noe som kan utløse behov for omstillingsmidler i tråd med omstillingsavtalen for politi- og lensma nnsetaten. Samtidig har politiet begrensede midler for gjennomføring av den forestående reforme n. Ved valg av administrasjonssted vil det derfor være nødvendig å vurdere kostnadssiden ved å etablere de ulike lokaliseringsalternativene. Alternativer med lavest gjennomføringskostnader vil derfor vurderes best egnet innenfor denne faktoren. Faktoren dekker altså kostnader ved å tilrettelegge bygninger og teknologiske løsninger for større kapa sitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted 2. I dette ligger kostnader ved å utvide antall oper atørplasser, innkjøp og installasjon av lokalt samband og teknologi for ope rasjonssentralene, kostnader ved eiendom, bygg og anlegg (EBA), primært i forbindelse med omb ygging/utviding av tekniske rom og operasjonssentralens område, samt omstillingskostna der for ansatte ved operasjonssentraler som får sitt arbeidssted flyttet 3. Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler Selv om det igangsettes tiltak for å styrke dagens politihus med operasjonssentraler, vil deres egnethet for politiet variere. Dette kan skyldes by ggenes konfigurasjon og alder, tilgjengelig areal til disposisjon, om det er andre leietakere i bygge t, byggets plassering i bymiljøet. Faktoren vil ha betydning for muligheten for å etablere et minimum av grunnsikring i form av forebyggende sikringstiltak ved administrasjonsstedet, mulighete n for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å forårsake høy risiko for forstyrrelse av operativ d rift og krisehåndteringsevne, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arb eidstakerne sett i et helse- og miljøperspektiv. Det er lagt vekt på muligheter for gjennomføring, p otensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved operasjonssentralen. Sikringstiltak er ikke inklude rt i EBA-kostnadene. I tillegg er det sett på hvordan operasjonssentralene ved de alternative lok asjonene vil fungere som praktisk arbeidsplass. Faktoren vil ha betydning for mulighe ten for å sikre operasjonssentralen og politiets krisehåndteringsevne mot ulike trusler, m uligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å hindre operativ drift har e n stor fremdriftsmessig usikkerhet i seg, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeids forhold for arbeidstakerne sett i ett helse- og 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, : Retningsliner for lokalisering av statlege arbei dsplassar og statleg tenesteproduksjon. 2 Basert på kartlegging av politiets operasjonssentra ler 2015, gjennomført av Politiets fellestjenester. Kartleggingen omfatter også vurderinger av mulig samlokalisering med andre nødetater. I tillegg er erfaringstall ved innførin g av nødnett benyttet for teknologiske løsninger. 3 Omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutse tning om at alle ansatte ved operasjonssentralene f ølger med til nytt arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet mått e dekke alternative kostnader knyttet til rekrutter ing, opplæring og større belastning på gjenværende ansatte. Omstillingskostna dene er beregnet med utgangspunkt i omstillingsavta len for politi- og lensmannsetaten. Grovt sett kan det sies at jo leng er unna et arbeidssted flyttes, jo høyere kostnader påløper for omstillingsmidler. For reisetidsberegninger er offentlig kommunikasjon lagt til grunn

70 miljøperspektiv. Alternativer som ivaretar disse he nsynene vil å et fortrinn ved valg av administrasjonssted. Omtalen av vurdert egnethet ved operasjonssentralen e for det enkelte administrasjonssted i høringsnotatet vil være noe begrenset, ettersom opp lysningene som er vurdert i denne sammenheng i hovedsak er underlagtaushetsplikt jf r. politiloven 24. Paragrafen omhandler politiets alminnelige taushetsplikt i straffesaker og i politiets øvrige virksomhet. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative vi rksomhet og organiseringen av den. Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldings sentraler Nasjonalt nødmeldingsprosjekt leverte desember 2014 en utredning hvor det ble foreslått en rekke tiltak for å forbedre landets nødmeldingstjen ester. Ett av disse tiltakene omfattet organisering, der samlokalisering av nødmeldingssen tralene for brann, politi og helse ble vurdert å kunne gi positive effekter, særlig ved å gi størr e muligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Tiltaket er nå en del av polit iets oppdrag om gjennomføring av nærpolitireformen. Inntil videre er det uklart om h elsevesenets AMK-sentraler skal inngå i fremtidig samlokalisering, men det forventes at pol itiet skal legge til rette for at dette kan skje. Det er derfor lagt vekt på muligheten for å etabler e gode samlokaliseringsløsninger for nødmeldingstjenesten vedd de aktuelle lokasjonene. Det er tatt utgangspunkt i oppdragsbrevets føringer om at nødmeldingssentralene skal lokaliser es vegg-i-vegg i samme etasje. Alternativer som tilfredsstiller muligheten for å samlokalisere alle tre nødmeldingssentraler vurderes best innenfor denne faktoren. Alternativer som gir mulig het for samlokalisering av politiets og brannvesenets 110-sentraler i samme etasje vurderes også som gode, gitt usikkerheten rundt AMK-sentralenes deltakelse i samlokaliseringen. Der etter faller alternativenes vurderte egnethet ettersom de eventuelt ikke har rom for samlokaliser ing i samme etasje eller samme bygg. jfr. regjeringens ambisjon om å samlokalisere nødmelding ssentraler for brann og politi, og at det ønskes at det skal legges til rette for at helseves enets nødmeldingssentral også kan inngå i samlokaliseringen. Faktoren vil ha betydning for mu ligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Samlokaliseringsløsningener ikke kostnadsberegnet, og vil underlegges egne beslutningsprosesser på et senere tidspunkt. Det er kun sett på mulighetsrommet for å få til samlokalisering. Det vil være tilfeller der utvidel se av politiets egne operasjonssentraler, jf. kriteriene om gjennomføringskostnad og egnethet ved nye operasjonssentraler, ikke gir rom for videre umiddelbar utvidelse for samlokalisering med den lokale 110-sentralen. I slike tilfeller kan det oppstå behov for å bygge opp begge nødmeldingss entralene på nytt, gjerne i en annen etasje. Dette kan være dyrere enn å utvide virksomh eten med utgangspunkt i plasseringen av dagens operasjonssentral, men trenger ikke nødvendi gvis å bli det. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet Administrasjonsstedets beliggenhet i nye politidist rikt vil ha betydning for tidsbruk og kostnader knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteu tførelse i distriktet. Beliggenheten vil også ha betydning for den langsiktige rekrutteringen til ad ministrasjonsstedet og karrieremulighetene for ansatte i politidistriktet. Det vil i hovedsak utøv es stedsuavhengige tjenester fra administrasjonsstedet. Politimesteren og dennes led erstøtte har liten grad av direkte publikumskontakt, og operasjonssentralen besvarer p olitiets nødnummer og styrer politiets operative ressurser ved oppdrag og hendelser. Publi kum vil i hovedsak forholde seg til lokale politistasjoner og lensmannskontor for service og h jelp når det er behov for det. I lys av dette vurderes administrasjonsstedets avstand til publiku m isolert sett å ha noe mindre betydning for stedsvalget. Derimot vil administrasjonsstedets pla ssering ha mer betydning for den interne 6-72-

71 virksomheten i politidistriktet. Administrasjonsste det vil være en naturlig møteplass for distriktets driftsenheter, og virksomheten fra admi nistrasjonsstedet vil i hovedsak være knyttet til understøttelse av det lokale politiet. I dette lyset anses administrasjonsstedenes beliggenhet sett opp mot øvrige tjenestesteder i politidistrikt et som betydningsfullt. Dersom administrasjonsstedets plasseringjør det mulig fo r flest mulig ansatte å veksle mellom tjeneste på lokale politistasjoner og lensmannskontorer og v ed administrasjonsstedet, uten å måtte flytte, vil dette være positivt og praktisk for karrieremul ighetene. Den fremtidige tjenestestedsstrukturen, med distrik tenes lensmannskontorer og politistasjoner, vil bli behandlet senere i nærpolitireformen. Dagen s tjenestestedsstruktur har derfor begrenset nytte som grunnlag for å vurdere beliggenhet for al ternative hovedseter. Det legges imidlertid til grunn at tjenestestedsstrukturen og fordeling av po litiansatte i sterk grad skal følge distriktenes befolkningsmønstre. Politidirektoratet finner det d erfor riktig å vurdere administrasjonsstedenes beliggenhet opp mot befolkningstyngdepunktene i de enkelte distriktene, selv om den fysiske nærheten til publikum isolert sett vurderes å være av mindre betydning. Det antas altså at nærheten til befolkningstyngdepunktene i denne samm enheng representerer nærhet til de fremtidige tjenestestedene og samtidig fanger opp d en verdien som ligger i et godt langsiktig rekrutteringsgrunnlag. For å vurdere den kostnadseffektive og praktiske be liggenheten av de ulike alternative administrasjonsstedener det beregnet kjørelengde fra de enkelte alternativene til gjennomsnittet av befolkningen i distriktet, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Alternativer med kortest gjennomsnittlig kjørelengd e til befolkningen vurderes best. Siden det er stor forskjell mellom distriktene med hensyn til geografisk utstrekning og reiselengder, vurderes betydningen av denne faktoren ulikt. I dis trikter med korte avstander er derfor faktoren tillagt begrenset vekt i totalvurderingen, og vektleggingen av gjennomføringskostnader er motsvarende økt. I distrikter med lange avstande r er vektleggingen av kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet økt, med motsvarende lavere ve ktlegging av gjennomføringskostnader. Rekrutteringsgrunnlag Ved opprettelse av nye administrasjonssteder er det, ved siden av å få på plass et støtteapparat rundt politimesteren, sentralt å etablere en enhetl ig operativ ledelse i de nye politidistriktene. Det skal etableres én operasjonssentral i hvert dis trikt, og det blir avgjørende for distriktets operative styring og kapasitet å sikre tilstrekkeli g og kvalifisert bemanning. Det er et mål å ta vare på kvalifisert arbeidskraft og å få med ansatt e ved dagens operasjonssentraler til operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonsst ed, for å sikre tilfredsstillende operativ styring, og beredskap og krisehåndteringsevne i de nye politidistriktene. Det vil samtidig være behov for å rekruttere nytt personell for å dekke o perasjonssentralenes bemanningsbehov. De alternative administrasjonsstedenes forutsetninger for å kunne dekke eget bemanningsbehov, uten samtidig å svekke det lokale politiet, er derf or en viktig faktor ved stedsvalget. Ansatte med politiutdanning i det geografiske området rundt de alternative administrasjonsstedene utgjør den viktigste rekrutteringsbasen, både med tanke på ope rasjonssentralene og eventuelle andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsste det. Det er ikke endelig tatt stilling til hvilke andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasj onsstedet, og det vil være et eget organisasjons- og personalløp videre på dette områd et. Rekrutteringsgrunnlaget for operasjonssentralen vil være representativt også fo r andre politifaglige miljøer som kan bli lagt til administrasjonsstedet, og forutsettes samtidig å gi en god indikasjon på rekrutteringsgrunnlaget for personell med andre kom petansetyper som vil tjenestegjøre ved administrasjonsstedet.. For å vurdere alternativenes forutsetninger er det tatt utgangspunkt i hvilket rekrutteringsgrunnlag som i dag eksisterer rundt de alternative hovedsetene, basert på 7-73-

72 politiansatte som bor i kommuner som ligger helt eler delvis innenfor en times reisevei fra de alternative administrasjonsstedene. Det er både set på politiansatte innenfor det nye distriktet og potensial for å rekruttere politiansatte i nærli ggende nabodistrikt. Alternativer hvor bemanningsbehovet ved operasjonssentralen utgjør en begrenset andel av alle politiansatte i nærområdet vurderes bedre egnet enn alternativer de r operasjonssentralen krever en relativ høyere bemanningsandel. Denne faktoren beskriver m uligheten for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på operasjonssentralen ettersom disse stillingene vil bli direkte berørt av omstill ingen. Denne faktoren vil i tillegg ha betydning for fremtidig rekruttering og mulighet for flest mu lig av distriktets tjenestemenn til å kunne legge deler av sin karriere til administrasjonssted et, uten nødvendigvis å måtte flytte. Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, off entlige myndigheter mv. Det er vurdert om politiets virksomhet ved administ rasjonsstedene stiller særlige krav til fysisk og digital infrastruktur, og behov for nærhet til a ndre offentlige myndigheter eller samarbeidsaktører, og hvorvidt alternative lokasjon er tilfredsstiller dette. På dette punktet vil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med bere dskap, og håndtering av større kriser og hendelser være mest relevant. I tillegg vil infrast ruktur rundt alternativene til administrasjonssted vurderes ut fra behov for effek tiv reisevirksomhet i tjenesten, og i mindre grad operativ polititjeneste. Det er ikke vurdert s ærskilte krav utover disse på dette området. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken I følge retningslinjene for lokalisering av statlig e arbeidsplasser, skal det ved omlokalisering av statlige virksomheter legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av ar beidsplasser, med hensyn til omfang og bredde. For denne faktoren er det vurdert hvilke alternativ e administrasjonssteder som har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av ar beidsplasser, ut fra andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i den enkelte region, sett opp m ot befolkningsvekst og andel sysselsatte av voksen befolkning. Det er tatt utgangspunkt i samfu nnstrekk og egenskaper ved bo- og arbeidsmarkedsregioner 4. Alternativer hvor det regionale senter er preget av relativt lav generell sysselsetting, lav andel sysselsatte i statlig tjen esteproduksjon og lav befolkningsvekst kommer best ut av vurderingen innenfor denne faktoren. 2.2 Rangering og vekting av kriteriene Politidirektoratet har i sin vurdering lagt størst vekt på hensynetil rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemaningsbehov, kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet og gjennomføringskos tnader ved å etablere operativ ledelse ved nytt administrasjonssted. Beliggenhet er tillagt økt bet ydning i forhold til gjennomføringskostnader i politidistrikter med store reiseavstander fordi det vil være ulikheter mellom distrikter om hvor stor innvirkning reiseavstander vil ha på daglig tilbud og driftskostnader, og motsatt. Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler og vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse er vektet noe lavere. Disse er gitt samme vekt som vurdering av nærhet til samarbeidsaktører (offentlige myndigheter, fagmiljøer og andre) og in frastruktur, sammen med hensynetil formålet med lokaliseringspolitikken. Ut fra disse kriterien e er ulike hensyn veid opp mot hverandre, og Politidirektoratet har gjort en helhetsvurdering av alternativene til administrasjonssted. Koblingen mellom de operasjonaliserte kriteriene og krav og kriterier i retningslinjene fremgår av tabell 1 nedenfor. 4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

73 Tabell 1 Operasjonaliserte kriterier opp mot krav i "Retningsliner for lokalisering av statlege arbei dsplassar og statleg tenesteproduksjon ". Kriterium Vekt Henvisning til kriterier i retningslinjene fra KMD Rekrutteringsgrunnlag 20 % Krav til kompetanse Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler Vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse Infrastruktur, nærhetil andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken 15 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 25 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Krav til kompetanse (Nærhet til tjenesten) 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 10 % Infrastruktur, nærhetil andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. 10 % Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken * Vektingen mellom disse kriteriene varierer noe ut fra grad av reiseavstander i politidistriktene, se beskrivelse under pkt Beskrivelsen av de enkelte politidistriktene i kapi ttel 4 tar utgangspunkt i disse operasjonaliserte kriteriene. En nærmere beskrivelse av grunnlagsinfo rmasjon fremgår av vedlegg

74 3. Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratet har vurdert alternative administ rasjonssteder pr. politidistrikt enkeltvis, basert på administrasjonsstedene i dagens politidistrikter. I kapittel 4 beskrives vurderingene som er gjort for alternativene i det enkelte politidistrikt. Tabelle n nedenfor gir en samlet oversikt over de 10 forslagene som er til høring. Tabell 2 oppsummering forslag administrasjonssted er Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Møre og Romsdal Vest Sør-vest Agder Sør-Øst Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Møre og Romsdal fylke Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand* Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politi distrikt er politisk besluttet. Kristiansand videref øres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt i kke er berørt av sammenslåing av politidistrikter

75 4. Administrasjonssted i det enkelte politidistrikt Nedenfor beskrives forslag og vurderinger om admini strasjonssted i det enkelte politidistrikt. 4.1 Finnmark politidistrikt Det er politisk besluttet at administrasjonssted i nye Finnmark politidistrikt blir Kirkenes, jfr. Innst. 306 S ( ). Andre alternativer er sål edes ikke vurdert her. 4.2 Troms politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Troms polit idistrikt er Tromsø og Harstad. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i Troms politidistrikt legges til Tromsø.. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Tromsø vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffek tiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og a dministrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Tromsø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) i Troms politid istrikt er beregnetil i overkant av 1 ¾ time, mens kjøretiden fra Harstad er beregnet til om lag 3 timer og 20 minutter. Om lag innbyggere i Troms politidistrikt har reisevei på i nntil 1 time til Tromsø, mens ca kan nå Harstad på samme kjøretid. På grunn av de store rei seavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Dagens nye politihus i Tromsø anses meget godt egne t for nytt administrasjonssted og har lavest beregnet kostnad for etablering av tilfredsstillend e kapasitet ved operasjonssentralen. Harstad vil ha betydelig større kostnader enn Tromsø for å etabler e ønsket kapasitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted. Dette gjelder både kostna der ved å utvide antall operatørplasser og gjennomføringskostnader knyttet til utvidelse og/el ler ombygging. Dette skyldes primært at Tromsø har en større operasjonssentral i dag. Kostn adene ved å utvide antall operatørplasser i Harstad vurderes å være ca. 0,8 mill. kroner høyere enn utvidelse av operatørplasser i Tromsø, og det vil være ca. 1,8 mill. kr. høyere EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i Harstad. Det forventes om lag 1 mill. kroner høyere personellrelaterte omstillingskostnader ved å legge administrasjonsstedet til Harstad, fordi dett e alternativet vil endre arbeidssted for flere ansatte enn om Tromsø velges. I begge tilfeller for ventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Tromsø anses som vesentlig bedre egnet enn Harstad når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative dr iften og hensynetil fremtidige helse- og miljørelaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren e r underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Tromsø og Harstad har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med andre nødmeldingssentraler. Båd e Tromsø og Harstad har potensial for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødm eldingssentral i samme etasje, uten å flytte

76 politiets operasjonssentral. Det anses ikke som rea listisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Tromsø eller Harstad. Rekrutteringsgrunnlag Det er behov for å ha tilstrekkelig bemanning på op erasjonssentralene i de nye politidistriktene, og å ha et tilstrekkelig grunnlag for rekruttering til operasjonssentralen og andre politifaglige miljøer ved administrasjonsstedet. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Tromsø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Ha rstad, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Tromsø e nn Harstad. Med Harstad som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene k unne trenge mer enn halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet, inklusive tjeneste menn med bosted i Nordland politidistrikt. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Tromsø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensy net til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større k riser og hendelser, da både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentralen er lokalisert i Tromsø. 110-sentral er lokalisert i både Tromsø og Harstad. Tromsø har også et politimessig ansvar for norsk so kkelvirksomhet. Tromsø vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Harstad har vesentlig større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regione n enn Tromsø, ut fra en vurdering av andel sysselsatt e i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Harstad-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Tromsø i p erioden , og en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Harstad 13,4% og Tromsø 22,7% i 2013) 5. Oppsummering Oppsummert anses Tromsø å være det beste alternativ et for administrasjonssted i Troms politidistrikt. Tromsø vurderes mest hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene, både hensynet til økonomi og gjennomførbarhet, kostnadse ffektiv praktisk beliggenhet og kompetansekrav (rekrutteringsgrunnlag). Tromsø vurd eres også som mest hensiktsmessig ut fra hensynetil nærhetil samvirkeaktører, mens Harst ad kommer best ut når det gjelder potensialet for å bidra til det lokale tilbudet av statlige arb eidsplasser. Potensialet for samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. 4.3 Nordland politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Nordland po litidistrikt er Mosjøen og Bodø. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Bodø. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bodø vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og prakt isk beliggenhet enn Mosjøen, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og a dministrasjonssted og forholdet mellom 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

77 befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bodø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være i underkant av 4 timer, mens kjøretiden fra Mosjøen er beregnetil over 5 timer. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bodø, mens ca kan nå Mosjøen på samme kjøre tid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i di strikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bodø vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Mosjøen ut fra hensynet til gjennomføringskostnader ved å etablere administrasj onssted. Bodø vil ha lavere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen, og betydelig lavere personellmessige omstillingskostnader. Dette skyldes hovedsakelig at Bodø har størst operasjonssentral og flest ansatte i dag. Mosjøen vurderes å medføre noe laver e gjennomføringskostnader, ca. 0,5 mill. kroner, knyttet til utvidelse og ombygging, mens ko stnadene ved å utvide antall operatørplasser anslås å ligge ca. 0,8 mill. kroner høyere i Mosjøe n enn i Bodø. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administra sjonssted i Mosjøen anslås om lag 2 mill. kroner høyere enn alternativet Bodø, på grunn av at flere ansatte blir berørt om administrasjonsstedet legges i Mosjøen. I begge tilfeller forventes ukep endling og flytting å bli aktuell løsning for de so m blir berørt av omstillingen. I Bodø har politiet tilbud om å flytte operasjonsse ntral med visse tilleggsfunksjoner inn i ny brannstasjon. Politidirektoratet ser fordeler og ul emper ved en slik løsning, og har foreløpig ikke foretatt endelig beslutning. Valg av administrasjon ssted er imidlertid basert på de lokaler politiet disponerer i dag. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Mosjøen anses som noe bedre egnet enn Bodø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, mulighe ten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og h ensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrive lse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Mosjøen og Bodø har relativt like forutsetninger nå r det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentraler. Både Bodø og Mosjøen har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokaliserin g med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Bodø ell er Mosjøen. Rekrutteringsgrunnlag Bodø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensyne t til rekrutteringsgrunnlag. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnla g i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Bodø har vesentlig bedre forutsetnin ger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Mosjøen, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhetil Bodø. Med Mosjøen som administrasjonsste d vil operasjonssentralen alene kunne trenge godt over halvparten av alle polititjenestemenn i n ærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bodø vurderes som mer hensiktsmessig enn Mosjøen ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, 110-sentr al og AMK-sentral er plassert i Bodø

78 4.4 Trøndelag politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Trøndelag p olitidistrikt er Steinkjer og Trondheim. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Trondheim. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Trondheim vurderes å ha en vesentlig mer kostnadsef fektiv og praktisk beliggenhet enn Steinkjer, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenes testeder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administras jonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Trondheim til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) e r beregnetil å være i overkant av 1 time, mens kjøretiden fra Steinkjer er beregnetil i und erkant av 2 timer. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Trondheim, mens ca kan nå Steinkjer på samme kjøretid. På grunn av de relativt store reiseavstandene i distri ktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Trondheim vurderes som det mest hensiktsmessige alt ernativet ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Trondheim vil ha vesentlig lavere kostnader knyttet til å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Dette skyldes at Trondheim har en større operasjonssentral i dag, og flere ansatte enn Steinkjer. Dagens politih us i Trondheim anses som godt egnet i et sammenslått nytt politidistrikt Trøndelag, mens dag ens løsning ved Steinkjer ikke anses spesielt egnet for en utvidelse av det omfang det her vil væ re snakk om. Eksempelvis vil kostnadene ved å 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): R egionale utviklingstrekk Sivilforsvaret har avdeling i både Bodø og Mosjøen. I Bodø er også Hovedredningssentralen Nord- Norge lokalisert. For Mosjøens del har det blitt ve ktlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innenfor etterforskning og operativ bistand ved hen delser på kontinentalsokkelen, ettersom Helgeland politidistrikt som ett av fire politidist rikter har et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Bodø vurderes å ha noe bedre foru tsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Mosjøen er vurdert å ha større potensial for å bidr a til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Bodø, ut fra en vurdering av andel syselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Mosjøen-regionen har en befolkningsnedgang på 1,7% i perioden , mens Bodø har hatt en befolkningsvekst på 11,8% i samme periode. Mosjøen har en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjene steproduksjon enn Bodø (Mosjøen 9,1% og Bodø% 21,2 i 2013) 6. Oppsummering Oppsummert vurderes Bodø etter en samlet vurdering å være best egnet som administrasjonssted i nye Nordland politidistrikt. Bodø vurderes mest hen siktsmessig fra de høyest vektede kriteriene, både hensynetil gjennomføringskostnader, kostnads effektiv og praktisk beliggenhet, og krav til kompetanse (rekrutteringsgrunnlag). Bodø kommer ogs å best ut når det gjelder nærhet til samvirkeaktører, mens Mosjøen kommer best ut når de t gjelder operasjonssentralens egnethet med tanke på politiets egen sikkerhet og som praktisk a rbeidsplass, og potensial for å bidra til det lokal e tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet fo r samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. -80-

79 utvide antall operatørplasser i Steinkjer til ønske t nivå være ca. 4,8 mill. kr. høyere enn ved utvidelse i Trondheim. EBA-kostnader knyttet til om bygging av operasjonssentralen i Steinkjer vil være betydelig større enn ved ombygging i Trondheim. Usikkerhet om hvordan en tilfredsstillende løsning kan la seg realisere i Steinkjer, har medfø rt at det ikke foreligger noe estimat for prosjektkostnad. Personellmessige omstillingskostnader for lokaliser ing av administrasjonssted i Steinkjer vil være vesentlig høyere enn ved lokalis ering i Trondheim, siden det er betydelig flere ansatte som blir berørt dersom administrasjonsstede t legges til Steinkjer. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løs ning for de som blir berørt av omstillingen, og kostnadsforskjellen anslås å bli i overkant av 4,5 mill. kroner. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Trondheim er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Steinkjer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Steinkjer og Trondheim har relativt like forutsetni nger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentraler. Begge har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å fl ytte politiets operasjonssentral, men dette vil sannsynligvis kreve en større omrokkering av dagens operasjonsområder. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Trondheim og Steinkjer. Rekrutteringsgrunnlag Trondheim anses som mest hensiktsmessig ut fra hens yn til rekrutteringsgrunnlaget. Trondheim har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov på operasjonssentralen enn Steinkje r, ettersom det bor vesentlig flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Trondhei m enn Steinkjer. Med Steinkjer som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene k unne trenge nesten halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Trondheim vurderes som noe mer hensiktsmessig enn S teinkjer ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Begge stedene har nærhetil fylkesmann, fylkesberedskaps sjef og sivilforsvar, mens 110-sentral og AMKsentral er plassert i Trondheim. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativ t likt. Lokaliseringspolitikk Steinkjer har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Trondheim, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Steinkjer-området har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Trondheim i p erioden , og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjene steproduksjon enn Trondheim (Steinkjer 8,3% og Trondheim 14,7% i 2013) 7. 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

80 Oppsummering Oppsummert vurderes Trondheim å være best egnet som administrasjonssted i nye Trøndelag politidistrikt. Trondheim blir vurdert å være det k lart mest hensiktsmessige alternativet ut fra de høyest vektede kriteriene, rekrutteringsgrunnlag, k ostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og gjennomføringskostnader. Trondheim kommer noe bedre ut enn Steinkjer i vurderingen av nærhet til sentrale samarbeidsaktører, mens Steinkjer komm er best ut i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Trondheim kommer bedre ut med hensyn til operasjonssentralenes egnethet. Potensialet for samlokalisering med andre nødetater er vurdert relativt likt. 4.5 Møre og Romsdal politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Møre og Rom sdal politidistrikt er Ålesund og Kristiansund. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Ålesund. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Ålesund vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og pr aktisk beliggenhet enn Kristiansund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d.. Geografien og befolkningsmønster i distriktet gir forholdsvis lange reiseavstander, lv om distriktet dekker et forholdsvis begrenset landområde. Gjennomsnittlig kjøretid fra Ålesund ti l publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være om lag 1 time og 40 minutter, m ens kjøretiden fra Kristiansund er beregnetil nesten 2 og en halv time. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Ålesund, mens ca kan nå Kristiansund på samme kjøretid. P å grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Ingen av politihusene vurderes å være veldig godt e gnet, men Kristiansund vurderes som noe bedre enn Ålesund når det gjelder summen av potensi al for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidig e helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurde rt i denne faktoren er underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterie r og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Ålesund og Kristiansund har relativt like forutsetn inger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentra l. Begge har potensial for slik samlokalisering i samme etasje, uten å flytte polit iets operasjonssentral. Det anses ikke som 16 Gjennomføringskostnader Kristiansund vurderes som noe mer hensiktsmessig en n Ålesund ut fra hensynet til gjennomføringskostnader for etablering av ønsket ka pasitet på operasjonssentralene. Dette baseres på at Kristiansund har noe større kapasitet enn Åle sund i dag, og at dette alternativet derfor krever minst ombygging eller utvidelse. Kostnadene ved å u tvide antall operatørplasser i Ålesund vil være ca. 0,8 mill. høyere enn ved utvidelse i Kristiansu nd, og foreløpige vurderinger tilsier at EBAkostnaden ved ombygging av operasjonssentral vil væ re ca. 0,8 mill. kroner høyere i Ålesund enn i Kristiansund. Personellmessige omstillingskostnader vil bli noe h øyere, om lag 0,7 mill. kroner, ved valg av Ålesund fremfor Kristiansund. Dette skyldes at Kristiansund har flest ansatte ved operasjonssentralen i dag. I begge alternativer for ventes ukependling og flytting å bli aktuell løsnin g for de som blir berørt av omstillingen. -82-

81 realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Ålesund og Kristiansund. Rekrutteringsgrunnlag Ålesund vurderes som et mer hensiktsmessig administ rasjonssted enn Kristiansund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Begge alternativene har et relativt begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men Ålesund synes å ha bedre foruts etninger enn Kristiansund, ettersom det bor flere polititjenestemenn i geografisk nærhetil Ål esund. Med Kristiansund som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge nær en t redel av alle polititjenestemenn i nærområdet. Ålesund vil trenge en noe lavere andel, og vil ha e t større befolkningsgrunnlag å rekruttere blant i et lengre tidsperspektiv. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Det vurderes å være marginale forskjeller mellom Ål esund og Kristiansund når det gjelder hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Sentrale samarbeidsaktører i ved større kriser og hendelser, som fylkesmann, fylkesberedskapssjef med videre, er lokalisert i Mo lde. 110-sentral, AMK-sentral og Kystverket er lokalisert i Ålesund, mens andre beredskapsmiljøer som inngår i beredskapssamvirket for bl.a. offshoreinstallasjoner og landanlegg er lokalisert i Kristiansund. For Kristiansunds del har det blitt vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innen for etterforskning og operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom Nordmøre og Romsdal politidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessig ansvar for nor sk sokkelvirksomhet. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten vurderes å være relativt likt. Lokaliseringspolitikk Kristiansund har større potensial for å bidra til d et lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ålesund, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Kristiansund-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ålesu nd i perioden , og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i sta tlig tjenesteproduksjon (Kristiansund 7,1% og Ålesund 9,0% i 2013) 8. Oppsummering Oppsummert vurderes Ålesund som best egnet som admi nistrasjonssted i nye Møre og Romsdal politidistrikt. Ålesund vurderes som mest egnet ut fra de høyest vektede kriteriene, særlig ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlaget og til kostnad seffektiv praktisk beliggenhet ved administrasjonsstedet. Politidirektoratet har i sin vurdering lagt stor vekt på hensynetil mulighete n for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, altså et best mulig rekrutteringsgrunnlag. Kristiansund vurderes som bedre ut fra viktige hens yn som gjennomføringskostnad og bedre egnethet ved lokaler, men har svakhet i rekrutterin gsgrunnlaget. Bemanningsbehov for administrasjonsstedet med operasjonssentral vil kre ve en meget høy andel av politi bosatt i området, og det vil bli behov for å gjennomføre fle re kompenserende tiltak for å sikre polititjenesten. Kristiansund vurderes også som noe bedre enn Ålesund ut fra hensynet til lokaliseringspolitikken. Kriteriet om infrastruktur og samarbeidsaktører vurderes relativt likt. En vurdering ut fra kriteriene viser at det er mindre forskjeller mellom de to alternative administrasjonsstedene i dette politidistriktet enn i de øvrige politidistriktene. 8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

82 4.6 Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i politidistr ikt Vest er Florø og Bergen. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distrikte t legges til Bergen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bergen vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffek tiv og praktisk beliggenhet enn Florø, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenesteste der og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonsste d. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bergen til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være om lag 1 time og 10 minutter, mens kjøretiden fra Florø er beregnetil å være rundt 3 ¾ time. I underkant av innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bergen, mens ca kan nå Florø på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kri teriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bergen anses å være mer hensiktsmessig alternativ e nn Florø også ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Bergen vil ha vesentlig la vere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen enn Florø. Dette skyldes at Bergen har en større operasjonssentral i dag, og det anslås at kostnader for å utvide antall oper atørplasser vil ligge ca. 4 mill. kroner høyere i Florø enn i Bergen. De foreløpige estimatene for EB A-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen vurderes å være relativt like. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Florø vil vær e vesentlig høyere, om lag 7,5 mill. kroner, enn ved lokalisering i Bergen, først og fremst på grunn av forskjeller i antall ansatte. I begge alternati ver forventes ukependling og flytting å bli aktuell løs ning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Bergen er også vurdert som vesentlig bedre egnet en n Florø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonss tedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Ko nkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Rekrutteringsgrunnlag Bergen kommer best ut med hensyn til rekrutteringsg runnlaget (kompetansekrav). Bergen har et godt rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasj onsstedets bemanningsbehov, mens polititjenestemenn som i dag bor i Florøs nærområde ikke utgjør tilstrekkelig antall til å dekke operasjonssentralen alene. Legges administrasjonsst edet til Florø må det iverksettes en rekke kompenserende tiltak for å sikre sentrale operative - og andre fellesfunksjoner og samtidig etablere ressursgrunnlag for de lokale polititjenestene. 18 Egnethet for samlokalisering Bergen vurderes å ha et vesentlig større potensial for samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral. Bergen er vurdert å ha potensia l for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, mens samlokalisering vurderes som lite realistisk dersom operasjonssentralen i politidistrikt Vest le gges til Florø. Nødmeldingstjenestene for brann og politi er samlokalisert i Florø i dag, men plass en strekker ikke til når begge sentralene må utvide sin kapasitet. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Florø eller Bergen. -84-

83 Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bergen vurderes som et mer hensiktsmessig alternati v enn Florø ut fra hensynetil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivilforsvar, 110 -sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen. Det er også lokalisert 110-sentral i Florø, i samme byg g som politiet. Fylkesmann og fylkesberedskap i Sogn og Fjordane er stedsplassert i Leikanger, mens AMK er lokalisert i Førde og Sivilforsvaret i Sogndal. Bergen vurderes også å ha bedre forutsetni nger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Florø er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regione n enn Bergen, ut fra en vurdering av andel sysselsatt e i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den vo ksne befolkningen. Florø-regionen har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Bergensområde t i perioden , og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig t jenesteproduksjon enn Bergen (Florø 3,6% og Bergen 11,7% i 2013) 9. Oppsummering Oppsummert vurderes Bergen å være best egnet som ad ministrasjonssted i nye Vest politidistrikt. Bergen blir vurdert klart mer hensiktsmessig på de høyest vektede kriteriene; rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktis k beliggenhet. Bergen vurderes også som vesentlig mer egnet med tanke på potensialet for sa mlokalisering med brannvesenets nødmeldesentraler. Bergen vurderes også som et mer hensiktsmessig alternativ med tanke på nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Florø kommer bedre ut enn Bergen i vurderingen av hensynetil lokaliseringspolitikken. 4.7 Sør-Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Vest po litidistrikt er Haugesund og Stavanger. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Stavanger. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Stavanger vurderes å ha en vesentlig mer kostnadsef fektiv og praktisk beliggenhet enn Haugesund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenes testeder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administras jonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Stavanger til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) e r beregnetil å være i underkant av 1 time, mens kjøretiden fra Haugesund er beregnetil å vær e rundt 1 ¾ time. Om lag innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Stavanger, mens c a kan nå Haugesund på samme kjøretid. Gjennomføringskostnader Stavanger vurderes å være et mer hensiktsmessig adm inistrasjonssted enn Haugesund ut fra hensynetil gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet på operasjonssentralen. Dette skyldes at Stavanger har en større operasjonssentra l og flere ansatte. Kostnadene ved å utvide operasjonssentralen i Haugesund til ønsket nivå vil være ca. 2,4 mill. kroner høyere enn i Stavanger. De foreløpige estimatene for ombygging av operasjon ssentralen tilsier at Haugesund som alternativ vil bli ca. 1,2 mill. kroner dyrere enn tilsvarende i Stavanger. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Haugesund vil være vesentlig høyere enn i Stavanger, 9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

84 anslagsvis 4,8 mill. kroner. I begge alternativer f orventes dagpendling, ukependling og flytting alle å være aktuelle løsninger for de som blir berørt av o mstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Stavanger er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Haugesund når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Haugesund og Stavanger har relativt like forutsetni nger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentral. Begge har potensial for samlokalisering i samme etasje, men i Haugesund kan det være behov for å også flytte politiets operasjonssentral til annet sted i bygget om samlok alisering skal kunne gjennomføres. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med hels evesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Haugesund og Stavan ger. Rekrutteringsgrunnlag Stavanger vurderes som et klart mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Stavanger ha r et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke bemanningsbehov på operasjonssentralen og h ovedsetet enn Haugesund, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Stavanger enn Haugesund. Mens administrasjonssted i Stavanger vil kunne dekkes me d moderat tiltrekning av politiansatte i nærområdet, vil operasjonssentralen alene kunne tre nge mer enn en tredel i Haugesund. Lokaliseringspolitikk Haugesund har et noe større potensial for å bidra t il det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Stavanger, ut fra en vurdering av andel syssels atte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av de n voksne befolkningen. Haugesund-regionen har hatt en lavere befolkningsvekst enn Stavanger i perioden , mens andelen av den sysselsatte befolkningen som er sysselsatt i statli g tjenesteproduksjon er omtrent lik (Haugesund 6,9% og Stavanger 6,8% i 2013) 10. Oppsummering Oppsummert vurderes Stavanger å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Vest politidistrikt. Stavanger vurderes som klart mer he nsiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene; 10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Stavanger vurderes som mer hensiktsmessig enn Hauge sund ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sen tral er plassert i Stavanger. Det er lokalisert 110-sentral og AMK-sentral i Haugesund. I Stavanger finnes også Hovedredningssentralen Sør- Norge, og beredskapsmiljøer knyttet til offshore, s å vel nærhet til Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og sentrale aktører i olje- og g assindustrien. Stavanger har også et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet Stavanger vurdere s også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten. -86-

85 rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og k ostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet. I tillegg kommer Stavanger best u t når det gjelder nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Haugesund kommer noe bedre ut en n Stavanger i vurderingen av hensynetil lokaliseringspolitikken. Potensialet for samlokalis ering med brann og helse vurderes relativt likt. 4.8 Agder politidistrikt Agder politidistrikt blir ikke omfattet av sammensl åing av politidistrikter i nærpolitireformen, og videreføresom politidistrikt som i dag. Kristiansand forblir hovedsete i Agder politidistrikt. 4.9 Sør-Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Øst pol itidistrikt er Skien, Tønsberg, Drammen og Hønefoss. Politidirektoratets foreløpige konklusjon er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Drammen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt med tank e på kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og alternative administrasjonssteder, men også forholdet mellom be folkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Drammen har noe kortere reisev ei til gjennomsnittet av befolkningen, mens Tønsberg ligger mer sentralt med tanke på de størst e tjenestestedene, og de mest befolkningsrike områdene langs kysten. Skien og Hønefoss vurderes s vakere enn Drammen og Tønsberg på dette kriteriet. Gjennomsnittlig kjøretid fra Drammen og Tønsberg til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil å være i overkant av 1 time, mens tilsvarende kjøretider fra Skien og Hønefoss er beregnetil henholdsvis i underkant av 1 ½ time og ca. 1 ¾ time. Antall innbyggere i Sør-Øst politidistrikt som bor innenfor en times kj øreavstand er ca for Tønsberg, ca for Drammen, ca for Skien og ca for Hønefoss. Gjennomføringskostnader Tønsberg vurderes å være det alternativet som kreve r lavest gjennomføringskostnader med tanke på etablering av ønsket kapasitet ved operasjonssen tralene. For ombygging og utvidelse av antall operatørplasser synes Skien og være det rimeligste alternativet, om lag 0,7 mill. kroner lavere enn Tønsberg og 2,9 mill. kroner lavere enn Drammen. De t er ikke klart hvordan en løsning kan realiseres i politihuset på Hønefoss. Det foreligge r derfor ikke noen kostnadsberegnet prosjektskisse her, og det legges til grunn at Høne foss som alternativ vil bli vesentlig dyrere enn de andre. Skien som alternativ vurderes relativt kostb art med tanke på personellrelaterte omstillingskostnader. Her synes Tønsberg å komme be st ut, 0,8 mill. kroner lavere enn Drammen, 3,1 mill. kroner lavere enn Skien og 9,8 mill. kron er lavere enn Hønefoss. Tønsberg ligger forholdsvis sentralt i distriktet. Ved valg av Tøns berg legges til grunn at et mindretall av de ansatt e ved operasjonssentralen i Hønefoss, halvparten av d e ansatte ved Skien og alle ansatte ved Drammen kommer til å dagpendle til nytt tjenesteste d. Øvrige ansatte flytter eller ukependler. Ved valg av Drammen forventes at alle ansatte ved opera sjonssentralene i Tønsberg og Hønefoss dagpendler, mens de ansatte fra Skien må flytte ell er ukependle. Velges Skien forventes en god andel dagpendlere fra Tønsberg, mens øvrige vil fly tte eller ukependle. Dersom Hønefoss blir valgt forventes at alle fra Skien og et flertall fra Tøns berg må flytte eller ukependle, mens alle fra Drammen og et mindretall fra Tønsberg vil dagpendle. Med tanke på hvor mange ansatte ved operasjonssentralene som blir berørt ved de ulike a lternativene, vil Skien som administrasjonssted berøre færrest, foran Drammen og Tønsberg, mens Høn efoss som alternativ vil berøre klart flest

86 I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Tønsberg å ligge om lag 3 mill. kroner lavere enn Drammen og 3,2 mill. kroner lavere enn Skien. Hønef oss utgjør det dyreste alternativet og det er ikke klart hvordan politihuset kan tilpasses for fo rmålet. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Drammen vurderes å være mest hensiktsmessig når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, mulighe ten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og h ensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Tønsberg vil også være godt egnet, men vurderes som svakere enn Drammen. Skien vurderes som tilfredsstillende, mens Hønefoss vurderes som uegnet. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren e r underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Politihuset i Drammen er vurdert å ha best forutset ninger for samlokalisering, og synes foreløpig å være det eneste i landet som ligger til rette for å kunne samlokalisere nødmeldingssentralene for politi, brann og helse i samme etasje. Tiltaket kre ver imidlertid en relokalisering av politiets operasjonssentral til annen plassering i nåværendetasje. Tønsberg og Skien vurderes relativt likt når det gjelder potensialet for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og vil begge ha potensial for samlokalisering i samme etasje. For Hønefoss sin del er det vurdert at det ikke er realistisk me d samlokalisering. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentra ler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Tønsberg, Skien eller Hønefoss. Rekrutteringsgrunnlag Drammen og Tønsberg har et meget bredt rekruttering sgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. Tønsberg har best rekruttering sgrunnlag innenfor Sør-Øst politidistrikt, tett fulgt av Drammen. Skien og deretter Hønefoss ligger et godt stykke bak med tanke på politiansatte i nærområdet innenfor eget distrikt. Drammen og Høn efoss har imidlertid god mulighet for også å kunne trekke på politiansatte i Oslo som rekrutteri ngsbase. Selv om Drammen og Tønsberg vurderes som best egnet, synes alle alternativene å ha gode forutsetninger for rekruttering, og kriteriet gir lite utslag på totalvurderingen. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Drammen, Tønsberg og Skien vurderes som mer hensikt smessig enn Hønefoss ut fra hensynetil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med bere dskap og håndtering av større kriser og hendelser. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lo kalisert både i Drammen, Tønsberg og Skien, 110-sentral i Drammen og Skien, AMK-sentral i Tønsb erg og Drammen. For Hønefoss sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Drammen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er også lokalisert i Tønsberg, og det er nærhet til andre nasjonale sikkerhetsmiljøer nærheten. Drammen, Tønsberg og Skien vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirkso mhet i tjenesten, mens Hønefoss vurderes noe lavere enn de tre andre alternativene til administr asjonssted på denne faktoren. Lokaliseringspolitikk Valg av Skien har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen en n Tønsberg, Drammen og Hønefoss ut fra en vurdering a v andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen, sett opp mot befolkn ingsvekst og andel sysselsatte av den voksne

87 befolkningen. Grenland-regionen har en lavere befol kningsvekst enn områdene rundt Tønsberg, Drammen og Hønefoss i perioden (Skien 4,2 %, Hønefoss 7,5%, Tønsberg 10,6% og Drammen 13,3%). I Skien er også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt. Tønsberg har en høyere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn de øvrige alternativene, og Drammen den laveste andelen sysse lsatt i statlig tjenesteproduksjon (Tønsberg 12,7%, Skien 9,5%, Hønefoss 9,3% og Drammen 8,6% i 2013) 11. Oppsummering Oppsummert er Drammen vurdert å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Øst politidistrikt. Det er hensynetil lokalenes egnet het og særlig mulighet for samlokalisering i tråd med oppdraget (jfr. pkt. 1) som avgjør til fordel f or Drammen. Lavest gjennomføringskostnader gir Tønsberg et fortrinn fremfor de øvrige alternat ivene, men ikke nok til å påvirke konklusjonen. Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt innenfor øvrige kriterier. Skien og Hønefoss kommer bedre ut enn Drammen og Tønsberg i vurderingen av h ensynetil lokaliseringspolitikken Innlandet politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Innlandet p olitidistrikt er Hamar, Gjøvik, og Lillehammer. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Hamar. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Hamar og Gjøvik vurderes å ha forholdsvis lik kostn adseffektiv og praktisk beliggenhet, mens Lillehammers beliggenhet vurderes marginalt svakere, når det gjelder forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og mulig administrasj onssted. Det er små forskjeller mellom alternativene på dette punkt, og kriteriet gir derf or ikke store utslag på totalvurderingen. Gjennomsnittlig kjøreavstand fra Hamar til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnetil om lag 1 ¼ time, Gjøvik noen få minutter mer, mens den gjennomsnittlige kjøreavstanden fra Lillehammer til publikum utgjør i underkant av 1 ½ time. Ca innbyggere i Innlandet politidistrikt kan nå Gjøvik innenfor en kjøretid p å 1 time, ca kan nå Hamar og ca kan nå Lillehammer innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Lillehammer synes å være et marginalt bedre alterna tiv enn de andre med hensyn til gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapas itet ved operasjonssentralen. For tilpasning av bygninger og utvidelse av antall operatørplasser vu rderes Gjøvik å være det rimeligste alternativet, men bare 0,2 mill. kroner lavere enn Hamar. Lilleha mmer som alternativ er estimert 3,4 mill. kroner mer kostnadskrevendenn Gjøvik. Lillehammer vurderes som klart rimeligst ut fra personellrelaterte omstillingskostnader, på tross a v at alternativet berører arbeidsstedet til flest ansatte ved operasjonssentralene; 3,5 mill. kroner lavere enn Hamar og 5,3 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Lillehammers fordel i denne sammenheng er g ode offentlige kommunikasjoner til og fra de andre byene, noe som tillater dagpendling for ale berørte. Det vil normalt være offentlig kommunikasjon som legges til grunn for de individue lle omstillingsavtalene. Mellom Hamar og Lillehammer er reisetiden så kort at ekstraordinære omstillingsutgifter vurderes å kunne unngås. De effektive kommunikasjonslinjene mellom Hamar og Lil lehammer er også Hamars fordel som alternativ fremfor Gjøvik. 11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

88 I sum vurderes gjennomføringskostnadene ved Lilleha mmer som administrasjonssted å ligge om lag 0,4 mill. kroner lavere enn alternativet Hamar og 2 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Også på dette punkt gjør forskjellene lite utslag på totalv urderingene. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Hamar og Gjøvik vurderes å være bedre egnet enn Lil lehammer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved admini strasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynetil fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssen tralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politilov en 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering De tre alternativene til administrasjonssted i Innl andet politidistrikt har relativt like forutsetning er når det gjelder egnethet for potensiell samlokalise ring med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Samtlige av disse har potensial for samlokalisering samme etasje, men mens dette for Gjøvik og Hamars del trolig kan oppnås ut en å flytte politiets operasjonssentral, vil det for Lillehammers del sannsynligvis være nødvendig å bygge ny operasjonssentral i en annen etasje for å gi rom for samlokalisering med brann- og redn ingstjenestens nødmeldingssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med hels evesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Alle alternativene vurderes å ha et akseptabelt rek rutteringsgrunnlag i sitt nærområde med tanke på å kunne dekke operasjonssentralens bemanningsbehov, men det foreligger noen forskjeller som gir en viss påvirkning på totalvurderingen. Hamar som alternativ synes best med tanke på rekrutering og kompetansekrav. Hamar har et relativt godt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområd e i Innlandet politidistrikt, og har samtidig størr e mulighet enn de andre til å rekruttere fra nabodist rikter. Gjøvik har et noe lavere rekrutteringsgrunnlag i eget politidistrikt enn Ham ar, og har samtidig noe svakere forutsetninger for å rekruttere fra polititjenestemenn bosatt i na bodistrikter. Lillehammer vurderes å ha det laveste rekrutteringsgrunnlaget av alternativene. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Hamar vurderes som mer hensiktsmessig enn Lillehamm er og Gjøvik ut fra hensynetil nærhetil samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og hå ndtering av større kriser og hendelser. Lillehammer kommer noe bedre ut enn Gjøvik på vurde ringen av dette kriteriet. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Hamar og Lillehammer. For Gjøvik sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Lillehammer. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. 24 Lokaliseringspolitikk Gjøvik har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen en n Hamar og Lillehammer, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sy selsatte av den voksne befolkningen. Gjøvikregionen har en lavere befolkningsvekst enn Hamar- og Lillehammerområdene i perioden Gjøvik har også en noe lavere andel av den vo ksne befolkningen i regionen sysselsatt, og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen sy sselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn -90-

89 områdene rundt Hamar og Lillehammer (Gjøvik 10,1%, Hamar 11,7 og Lillehammer 17,3% sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon i 2013). Li llehammer og Hamar har relativt lik befolkningsvekst i denne perioden, og Lillehammer e n større andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt i 2013 (Lillehammer 79,33% og H amar 75,61%) 12. Oppsummering Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutterings grunnlag og nærhet til samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre komm unikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på h øyde med, eller tett bak de øvrige alternativene. Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av h ensynetil lokaliseringspolitikken Oslo politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Oslo politi distrikt er Oslo og Sandvika. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distrikte t legges til Oslo. Nye Oslo politidistrikt skiller seg fra de øvrige p olitidistriktene ved at distriktet er lite i geogra fisk omfang, korte reiseavstander, med stor befolkning. Sandvika og Oslo er en del av den samme boog arbeidsmarkedsregion (storbyregion Oslo). Kriter ier kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet vil etter Politidirektoratets vurdering være mindre sen tralt i vurderingen av administrasjonssted, ettersom reiseavstandene i det nye distriktet vil v ære meget korte sammenlignet med andre politidistrikter. Det samme vil gjelde krav til kom petanse, ettersom rekrutteringsgrunnlaget med tanke på å dekke administrasjonsstedets bemanningsb ehov vil være meget godt sammenlignet med de fleste andre politidistrikter. Disse kriteriene vil således ikke være egnet til å skille mellom hensiktsmessighet ved alternative administrasjonsst eder på samme måte som ved de øvrige politidistriktene. Denne vurderingen gjelder også k riteriet hensynetil lokaliseringspolitikken og nærhet til samarbeidsaktører. Både Oslo og Sandvika vurderes som meget hensiktsmessige administrasjonssteder ut fra disse kriteriene. Sand vika kan vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Oslo ut fra hensynetil lokaliseringspolitikke n, mens Oslo som noe mer hensiktsmessig ut fra kriteriet nærhet til tjenesten, med tanke på en kos tnadseffektiv praktisk beliggenhet i forhold til befolkningsmessig tyngdepunkt, men disse faktorene vurderes å være relativt like. Oslo vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Oslo har en betydelig større operasjonssentral og det anslås en kostnadsforskjell for utvidelse av antall operatørplasser på 11,2 mill. kroner til fordel fo r Oslo. Det er behov for å gå dypere inn i praktiske prosjekteringsløsninger både i Sandvika og i Oslo, før det kan anslås kostnader for tilpasninger av bygningsmassen. Mulighetene vurderes imidlertid langt bedre i politihuset i Oslo enn i S andvika, både med hensyn til å finne mindre kostnadskrevende løsninger og når det gjelder summe n av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennom føre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremt idige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Avstanden mellom alternativener for kort til at d et utløses personellrelaterte omstillingsutgifter. Potensialet for samlokalisering med brannvesenets n ødmeldingssentral i Oslo og Sandvika er usikkert, og Politidirektoratet har vurdert disse r elativt likt. Det er sannsynligvis behov for også å flytte politiets operasjonssentral for å finne prak tisk samlokaliseringsløsning med 110-sentralen. 12 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

90 Det anses ikke som realistisk med en samlokaliserin g med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Oslo e ller Sandvika. Oppsummert er Oslo etter en samlet vurdering best egnet som ad ministrasjonssted i nye Oslo politidistrikt. Hensynet til gjennomføringskostande r er utslagsgivende for denne vurderingen, særlig grunnet kostnader knyttet til å etablere øns ket kapasitet ved operasjonssentralen. Kriteriene kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og rekrutteri ngsgrunnlag, nærhet til sentrale samarbeidsaktører og hensynetil lokaliseringspoli tikken er på grunn av korte avstander vektlagt lavere ved stedsvalget i Oslo politidistrikt, enn v ed tilsvarende vurderinger i andre politidistrikter. Politidirektoratet kan for Oslos vedkommende ikke s e at disse kriteriene har stor betydning for valg av administrasjonssted Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Øst politid istrikt er Lillestrøm, Ski og Sarpsborg. Politidirektoratets forslag er at administrasjonsst ed i dette distriktet legges til Sarpsborg. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Det vurderes å være små forskjeller mellom de tre a lternativene med hensyn til deres kommunikasjonsmessige beliggenhet. Det er også rela tivt korte reiseavstander i distriktet, så kriteriet tillegges noe lavere betydning enn i dist rikter med lange reiseavstander. Ski ligger sentral t plassert i distriktet og har kortest gjennomsnittli g reiseavstand til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets), beregnet til 45 minutter. Lillestrøm f ølger rett etter med om lag 50 minutters gjennomsnittlig reiseavstand, mens det for Sarpsbor gs vedkommender beregnet en reisetid rett i underkant av 1 time. Ca innbyggere i Øst p olitidistrikt kan nå Ski innenfor en kjøretid på 1 time, ca kan nå Lillestrøm og ca kan nå Sarpsborg innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Sarpsborg vurderes som beste alternativ ut fra hens ynet til gjennomføringskostnader med tanke på å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Sarpsborg har best kapasitet ved operasjonssentralen i dag, hvilket gir lavest bereg nede kostnader for bygningsmessige tilpasninger og utvidelse av antall operatørplasser. Kostnadene i Sarpsborg vurderes å bli 5,6 mill. kroner lavere enn i Ski og Lillestrøm. Ski forventes på sin side å medføre lavest personel lrelaterte omstillingskostnader. Det kan dagpendles til Ski fra begge de andre eksisterende administrasjonsstedene, og reiseavstandene til Lillestrøm gjør det mulig å reise med offentlige ko mmunikasjoner uten at reisetiden trenger å utløse ekstraordinære utgifter for politiet. Lilles trøm og Sarpsborg har innbyrdes en avstand som aktualiserer at de fleste berørte trolig vil flytte eller ukependle. Lillestrøm har en fordel ved den korte dagpendleravstanden fra Ski, mens Sarpsborgs har en noe større fordel ved at dette alternativet medfører flytting av færrest arbeidspl asser. For personellrelaterte omstillingskostnader vurderes Ski å kreve 3,9 mill. kroner mindre enn Sa rpsborg og 5,2 mill. kroner mindre enn Lillestrøm. I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Sarpsborg å bli lavest; 1,7 mill. kroner lavere enn ved Ski som alternativ og 6,9 mill. kroner lavere enn L illestrøm. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Sarpsborg vil også være bedre egnet enn Ski og Lill estrøm når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstede t, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative dr iften og hensynetil fremtidige helse- og miljø- -92-

91 relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Lillestrøm, Ski og Sarpsborg har relativt like foru tsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nø dmeldingssentral. Samtlige har potensial for samlokalisering samme etasje. For Lillestrøm og Sar psborgs del kan samlokalisering sannsynligvis realiseres uten å flytte politiets operasjonssentra l, mens det Ski-alternativet sannsynligvis krever a t politiets operasjonssentral flyttes til annet sted i samme etasje. Det anses ikke som realistisk med e n samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av disse alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Både Sarpsborg, Ski og Lillestrøm har et meget godt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med s ærlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. De har et godt grunnlag inn enfor Øst politidistrikt og kan i tillegg rekruttere fra andre politidistrikter i sitt næromr åde. Innbyrdes har Ski med sin sentrale plassering en fordel fremfor Lillestrøm og deretter Sarpsborg, men dekningen er så god for alle alternativene at forskjellene i praksis ikke er tillagt differens iert vurdering. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Sarpsborg, Ski og Lillestrøm vurderes også relativt likt når det gjelder hensyn til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendels er. Det er kun mindre forskjeller i avstand og reisetid fra di sse tre lokasjonene til lokasjon for de mest sentrale samarbeidsaktørene på dette området. De tr e alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Sarpsborg har et noe større potensial for å bidra t il det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ski og Lillestrøm, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regione n sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Sarpsborgregionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsve kst enn Ski- og Lillestrøm-områdene i perioden (Sarpsborg 10,1%, Ski og Lillestrøm 17,7% ). Ski og Lillestrøm betraktes begge som en del av storbyregionen Oslo. Sarpsborg-regionen har en svakt større andel av den voksne befolkningen sysselsatt (Sarpsborg 79,58%, Ski og L illestrøm 77,88%), og svakt lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Ski og Lillestrøm (Sarpsborg 10,0%, Ski og Lillestrøm 11,6%) 13. Oppsummering Oppsummert er Sarpsborg etter en samlet vurdering b est egnet som administrasjonssted i nye Øst politidistrikt. Sarpsborg utslagsgivende fortrinn e r vurderingene av politihusenes/ operasjonssentralenes egnethet og gjennomføringskos tnader. Sarpsborg kommer også bedre ut enn Ski og Lillestrøm i vurderingen av hensynetil lok aliseringspolitikken. Ski og Lillestrøm vil være noe bedre egnet ut fra hensynet til kostnadseffekti v og praktisk beliggenhet. Grunnlaget for rekruttering er godt for samtlige av alternativene i Øst politidistrikt, og det er i praksis mindre forskjeller i vurderingen av dette kriteriet.. 13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Re gionale utviklingstrekk

92 Beskrivelse av grunnlagsinformasjon for vurderingen e Vedlegg 1 Nedenfor beskriver grunnlagsinformasjon og verdivur deringer som ligger til grunn for forslaget om administrasjonssted. Tabell x kriterier, grunnlagsinformasjon og verdi vurderinger Kriterier Grunnlagsinformasjon Verdivurderinger GjennomføringskostnadEBA og teknisk utrustning er beregnet etter - EBA, operatørplasser kartlegging av politihusenes kapasitet og og personellmessig egenskaper, og foreløpige vurderinger av omstilling OPS hvilke tiltak som må iverksettes hvert sted for å etablere større OPS. Dimensjonering av OPSs størrelse og kapasitet bygger på PODs behovsvurdering basert på hvor stort befolkningsgrunnlag de enkelte distriktene skal betjene, behov knyttet til opplæring og kompetanseutvikling, samt evne til å håndtere større kriser og uforutsette hendelser. Personellrelaterte omstillingsutgifter er beregnet på grunnlag av eksisterende bemanning ved hver OPS, hvilke konsekvenser flyttet arbeidssted antas å få mtp. individuelle løsninger i form av dagpendling, ukependling og flytting, og på grunnlag av partenes omstillingsavtale. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet egne driftsenheter og befolkn. tyngdepunkt Potensial for samlokalisering med brann og helse Vurdert gjennomsnittlig reisetid fra alternative hovedseter til distriktets publikum, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Det legges til grunn at befolkningsmønstre og politiets egne lokasjoner og tyngdepunkt har god samvariasjon. Egnethet er vurdert av PFT i sammenheng med kartlegging av status og endringsbehov ved etablering av større kapasitet ved Alternativene er vurdert etter sammenligning av estimater for gjennomsnittlig reisetid mellom publikum og hvert enkelt alternativ innenfor hvert distrikt. Større forskjeller i reisetider tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Beliggenhet er ulikt vektet, avhengig av distriktenes størrelse og den relative betydningen av reiseavstand. I Oslo PD er faktoren gitt vekt på 15%, i Sør-Øst PD 25%, mens det i distriktene med lengst reisetid/reiseavstand er gitt vekt på 30%. Mulighet for å etablere alle nødmeldingssentralene i samm e etasje er vurdert som best. Siden det synes å 29 Alternativene er vurdert etter sammenligning av totale estimater for gjennomførings-kostnader for hvert enkelt alternativ innenfor hve rt distrikt. Større forskjeller i gjennomføringskostnader tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Gjennomføringskostnader er ulikt vektet for de forskjellige distriktene. I distrikter med store avstander må det tas hensyn til at den relative betydningen av reiseavstander, med konsekvenser for driftsøkonomi og tidsbruk, øker. I slike distrikter er gjennomførings-kostnader vektet lavere enn i distrikter med korte reiseavstander. I Oslo PD er gjennomføringskostnader gitt en vekt på 25%, I Sør- Øst PD 15%, mens det i distrikter med lengst reisetid/ reiseavstand er gitt en vekt på 10%. -95-

93 Egnethet av OPS - for politiet sikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk arbeidsplass Rekrutterings-grunnlag OPS operasjonssentralene. Basert på DSBs være stor usikkerhet om helsevesenet vurdering av arealbehov for skal inngå i samlokaliseringen, er brannmeldingssentraler og anslag for løsninger der brann og politi kan helsevesenets behov for operatørplasser lokaliseres vegg-i-vegg vurdert som dersom disse sentralene skal dekke samme meget tilfredsstillende. Der dette ikke område som politidistriktene, er det vurdert er mulig er løsningene vurdert som mulighet for å få til gode mindre tilfredsstillende. Tilfeller hvor samlokaliseringsløsninger i politihusene. det heller ikke synes praktisk å lokalisere brann og politi i samme bygg er vurdert som ikke tilfredsstillende. Egnethet ved alternativene til Egnethet av OPS - for politiet administrasjonssteder er vurdert av PFT. Det ersikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk vurdert sammenheng m ed kartlegging av statusarbeidsplass og endringsbehoved etablering av større kapasitet ved operasjonssentralene. Grunnlagsmaterialet unntatt offentlighet, jfr. Politiloven 24. Hvordan: Hovedsetenes totale Der OPS krever mindre enn 10 % av bemanningsbehovil klarlegges i alle politiansatte i nærområdet Politidistriktenes lokale vurderes forutsetningene som meget organisasjonsutviklingsprosesser. Uavhengig gode. Jevnt synkende tilfredshet etter av hvordan politidistriktet lokaliserer sin hvert som andelen nærmer seg 35 %, øvrige virksomhet er det behov for å etablere som anses som lite tilfredsstillende. tilstrekkelig bemanning for Videre jevnt synkende tilfredshet etter operasjonssentralene. For å vurdere dette er dethvert som andelen nærmer seg 65 %, kartlagt hvor mange politiansatte som i dag er hvor forutsetningene anses som ikke bosatt i kommuner som helt eller delvis ligger tilfredsstillende. innenfor en kjøreavstand på 1 time fra politihusene. Videre er det sett spesielt på hvor stor andel av disse operasjonssentralens bemanningsbehov antas å utgjøre. Der behovet er stort vil det være nødvendig å igangsette større tiltak for å rekruttere personell og sikre dekning av polititjenester, både ved hovedsetet og i det lokale politiet

94 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2015/3032 Løpenr.: 18713/2015 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /8 Kommunestyret Sakshandsamar: Camilla Kallevik Endring gebyrsats dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningslovens 19. Dokument i saka: 1. Avgifter og gebyr pris byggesaksgebyr. 2. Forskrift om gebyr for arbeider etter plan- og bygningsloven Bakgrunn: Dagens gebyrsats for søknad om dispensasjon - Søknad/tiltak som inneber at det må handsamast dispensasjon frå lov eller forskrift jf. Pbl er på ,- inkl. mva. Dagens gebyrsats blei fastsatt i kommunestyret i budsjettvedtak des I ettertid har det vist seg at denne gebyrsatsen kan virke noko urimeleg i høve til andre gebyrsatsar i kommunen og det gebyrnivået andre kommunar legg seg på i same type dispensasjonssaker. I tillegg kan dagens gebyrsats også virke noko urimeleg i forhold til det faktiske arbeidet som krevst i handsaming av ein slik dispensasjonssøknad. Med heimel i forskrift om gebyr for arbeider etter plan og bygningsloven FOR skal kostnader i samband med arbeider og oppgåver som kommunen har ansvar for, etter plan- og bygningsloven 2008, dekkast gjennom gebyr. Slik at det her er viktig å få på plass eit gebyr som avspegla dei faktiske kostnadene. Denne dispensasjonssatsen er også den som vil bli brukt når søknader om dispensasjon og bruksendring for eigedommar som fell inn under sal- og tilbakeleiekonseptet bli behandla. -97-

95 Vurdering: Med bakgrunn i det arbeidet som krevst når ein dispensasjonssøknad bli behandla er det uvanleg at ein slik dispensasjonssøknad påfører kommunen kostnader opp mot ,-. Då det ikkje er rom for å dekke inn anna enn dei faktiske påkomne kostnader ved dispensasjonssøknaden bør gebyrsatsen endrast til ,-. Denne satsen er ein flat sats som vil gjelde uavhengig av om dispensasjonssøknaden kan handsamast administrativt, eller om den må sendast til ekstern høyring eller handsamast politisk. Ein tilrår ei slik ordning for å gjera handsaming av dispensasjonssøknaden mest mogleg føreseieleg for alle involverte partar. Ved å sette ein flat sats vil kommunen også unngå økonomisk motiverte diskusjonar om ekstern høyring eller politisk behandling er nødvendig eller ikkje. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Gebyr for søknad/tiltak som inneber at det må handsamast dispensasjon frå lov eller forskrift jf plan- og bygningslovens 19 bli sett til kr inkl. mva. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ Dispensasjonssøknad Dagens gebyrsats Rådmannens tilråding Søknad/tiltak som inneber at det må handsamast dispensasjon frå lov eller forskrift jf. Pbl , ,- -98-

96 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2014/1393 Løpenr.: 17335/2015 Arkivkode: X48 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Formannskapet /9 Kommunestyret Sakshandsamar: Lotte Næss og Toril Nicolaisen Modell for utleigekapasitet - kva for område som framover skal vere næringsområde Vedlegg: 1 Kart som viser areal for næring i framtida 2 Merknad frå Vierli Eigedom AS v/ adv.firma Hesselberg Dokument i saka: Kst sak 15/40 Asplan Viak : Ny planmodell for utviking av fjellturisme, januar 2007 Asplan Viak : Arealpolitikk for «varme og kalde» sender på reisemål, juni 2013 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok , sak 15/40, «Modell for utbygging av ordinær utleigekapasitet». Vedtakets punkt 6 seier : «Rådmannen blir beden om å leggje fram ei sak som viser kva for ubygde område som framover også skal vere næringsområde». Vurdering: Saka om «Modell for utbygging av ordinær utleigekapasitet» gjer greie for kvifor det er viktig med varme senger i utbyggingsområda i Vågslid og Rauland. Når ein skal vurdere kva for område som skal vere til utleigeeiningar framover, må ein tenke langsiktig. Ein må sette av nok areal for framtida. -99-

97 I ei tid no, har utbyggjarar heller ynskt å selgje hyttetomter enn å bygge utleigeeiningar, fordi fritidsbustader har vore lønnsamt og utleigehytter ulønsame. Mykje areal som opphavleg har vore sett av til næring i kommunedelplanane, og areal som har vore regulert til næring, har blitt gjort om til areal for fritidsbustad. Det er såleis ikkje att mykje sentralt, eigna areal regulert til næring. Det som er att, er det difor viktig å halde på til det opprinnelege føremålet. Utleigeeiningar stiller store krav til lokalisering, mykje større krav enn fritidsbusetnad. Det inneber at der det er eigna til utleige, bør ein prioritere utleige framfor fritidsbustad. Denne utviklinga er omtalt mellom anna av Asplan Viak i rapportar om utvikling av fjellturisme (Innovativ Fjellturisme 2007), og om arealpolitikk for «varme og kalde» senger på reisemål (på oppdrag frå tre kommunar samt Buskerud fylkeskommune 2013). Dei viser til at korte avstandar mellom ulike fasilitetar og tilbod er viktig for reisemålets attraksjonskraft. Fordi det er stor etterspørsel etter hytter i område med høg sentralitet, er det sterk konkurranse om disse areala. Service og varme senger stillar store krav til plassering, dei har låg lokaliseringstoleranse. Private hytter har stor lokaliseringstoleranse dei kan plasserast mange ulike stader og framleis vere etterspurt i marknaden. Det kan td vere stader med sol og utsikt, og god tilgang til friluftsområde med løyper mm. Tiltak med lav lokaliseringstoleranse må ha prioritet i dei sentrale områda («kjerneområde for turistnæring»). Dei peikar òg på at kommunane bør tenke langsiktig og føre ein konsistent arealpolitikk. Når ein har lite sentralt eigna areal igjen, blir et enda viktigare å halde på disse areala. Det vil stille store krav til kommunens administrasjon og politikarar. Ein praksis med omdisponering til fritidsbustad vil utarme destinasjonane på sikt. Kva slag areal er eigna til næring/utleige? Det er areal i nærleiken av aktivitetstilbod som alpinanlegg, og anna infrastruktur som varmestoge, hovudveg mm. God tilgjenge utan bil, mellom anna ski in/ski out er òg viktig. Område med sol, utsikt mm er meir attraktive enn andre. Med tanke på drift og sjenanse for omgjevnadene bør utleigeeiningane vere samla. Områda bør ikkje vere for kostbare å bygge ut (terreng, tilkomst, infrastruktur). Nokre område ligg lenger ifrå, men kan vere aktuelt å halde att som næringsareal med tanke på reservar for framtida. Perifere areal er lite eigna for utleige, fordi det ikkje er gangavstand til alpinanlegg og service, og fordi det er tyngre å drifte. I tilrådinga nedanfor har ein teke utgangspunkt i Asplan Viak sin «ABC analyse for lokalisering av rett verksemd på rett stad» : «ABC- områdene er klassifisert ut ifra forutsetningen om eksisterende infrastruktur i form av vegnett, service og overnatting (varme senger) og innbyrdes tilgjengelighet mellom disse. Jo høyere tilgjengelighet til disse tre funksjonene jo høyere ranking av arealene.» Vinteråpen veg rett ved Overnatting, servering, forretning, annen service : < 300 m gangavstand = høy, < 500 m = middels Aktivitetstilbud < 100 m fra heisinngang/alpintrasè = høy, < 200m = middels Alle avstander forutsetter høydeforskjeller/stigning under 50 meter og muligheter for å gå i opparbeidede/tilrettelagte former

98 For å fylle en kategori (for eksempel A-områder) må alle kriteriene være oppfylt innenfor en kategori, ikke bare enkelte. Et A-område som bare fyller noen av kriteriene klassifiseres ned til B-område. Tilsvarende for B- områder som da klassifiseres ned til C områder.» (Asplan Viak 2007) I vedlegg 1 har ein vist i kart og tekst kva for område ein meiner skal vere næring framover, og kva for område der ein kan få omdisponert frå næring til fritidsføremål (dispensasjon og bruksendring i tråd med den vedtekne modellen). I kartet har ein teikna sirklar med midtpunkt i det ein meiner er den mest sentrale staden, og med 300 og 500 m radius. Den mest sentrale staden kan vere ved heisinngang i botn av alpinbakke, ved serveringsstad, eller mellom desse. Ubygd areal regulert til næring innanfor sirkelen med 500m radius rår ein til vert næring også i framtida. Der ein ikkje fylgjer dette prinsippet, er det grunngjeve. Nokre område rår ein til å halde på som reserve for framtida. Ubygd areal som ikkje er regulert til næring innanfor 500 m avstand frå «sentrum» bør ikkje omdisponerast til fritidsbustad. Her bør ein kvar endring vere til næring/infrastruktur, inkl. grøntstruktur (løype/sti korridor, akebakke, leikeareal, grøn lunge osb). Dette kan gjelde uregulerte areal sett av til LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde) eller byggeområde, eller areal som er regulert til friluftsområde eller fritidsbustad. I kommunestyresak 15/40 av blei Vinje kommune si ordning frå 2004 om 8 års uleigeplikt oppheva og erstatta av departementets regelverk for utleige av næringseigedom. Konkrete tiltak som er sett i gang i form av omfattande planlegging/ bygging før vedtaket i k-sak 15/40, vil bli behandla utfrå regelverk på det tidspunktet. Merknad frå Vierli Eigedom Vierli Eigedom AS v/ adv Hesselberg har vore i kontakt med kommunen for å få endra ein del av BUH11 frå næring til fritidsføremål. Dei har sendt inn ein merknad , der dei gjer greie for saka, og ber om at det aktuelle arealet vert unnateke frå dei ubygde areala som skal vere næring framover. Rådmannens vurdering : Det er viktig å kunne etablere kommersielle utleigeeiningar på rett stad, og adv Hesselberg har truleg rett i at i dette høvet og pr. i dag er omregulering av det aktuelle arealet til fritidsbustad den einaste måten å få hand om dette sers eigna arealet. På den andre sida : Dersom det aktuelle arealet vert omregulert, har Vierli «mista» eit sers sentralt og attraktivt areal for framtida. Som nemnd tidlegare er det lite sentrale areal igjen som er regulert til næring, eller som er eigna til næring. Vierli eigedom viser til at dei erstattar tapet av næringsareal med eit anna areal som i da er regulert til friluftsområde. Tapet av eigna næringsareal blir ikkje mindre med det. Det er òg slik, at det finns anna areal regulert til næring sentralt på Vierli, mellom anna aust for terrengparken. Det er ikkje like attraktivt, men likevel ikkje ueigna. Kanskje vil framtida bringe nye moglegheiter for å få hand om arealet i BUH11. Eit anna argument mot å gjere unntak her, er at det då kan vere vanskeleg å avvise andre som ber om unnatak. Vedtaket i denne saka er ikkje knytt til nokon lovheimel. Det er såleis å rekne som føringar for vedtak i reguleringssaker, og for søknader om dispensasjon og bruksendring framover

99 For at føringane skal bli heimla juridisk etter plan- og bygningslova, må dei bli fylgd opp i kommunedelplanane, etter kvart som dei vert reviderte. Ettersom dette skal vere tema i kommunedelplanprosessane, fylgjer ein ikkje prosessreglane for kommunedelplanar i denne saka no. Saka går til plan- og miljøutvalet, formannskapet og kommunestyret. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Ubygde areal i kommunedelplanområda Rauland, Rukkemo - Torvetjønn og Vågslid som i dag er regulert til næring, skal i framtida vere regulert til høvesvis næring eller fritidsbustad slik det gjort greie for i rådmannens vurdering, jfr vedlegg I dei meste sentrale områda skal ikkje noko ubygd areal omdisponerast til fritidsbustad, og ein kvar endring bør vere til næring/infrastruktur, inkl. grønstruktur, slik det gjort greie for i rådmannens vurdering. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -102-

100 Modell for utleigekapasitet kva for ubygde område som framover skal vere næringsområde i Rauland og Vågslid Vedlegg 1 A. Kommunedelplan Rukkemo Torvetjønn Heimvegli - Vierli Rauland høgfjellshotell Kartutsnitt som viser reguleringssituasjon = Fritidsbustad = Næring/utleige

101 H eimvegli Angravl i Angrav li FA4 A ngrav li FA1, FA2 Angrav li FA3 Heimvegli FRU1, forr. Heimvegli FRU2, 3, 15 Heimvegli H41 tomt Heimvegli H43 tomt = Areal som skal være n æring framover = Areal som kan omdisponerastil f ritid sbustad Regulering namn PlanID Areal som skal vere Areal som k an omdisponerast til Merkn ad n æring/utleige framover f ritid sbustad Heimvegli H41 H H41, tomt H43 tomt Avstand. Mindre attraktivt område for utleige : berre alpinanlegg, ikkje servering, «sidestasjon» til Vierli Heimvegli H39 - H FRU2, FRU3, FRU 15 FRU1, Forretningar/herberge og bevertning FRU 2 15 Reserve for framtida. FRU 1 Mindre attraktivt område, som H41 H43 Angravli FA1 FA 4 Mindre attraktivt område, som Heimvegli. Noko på andre sida av Fv

102 Vierli Strandbekkli Heimvegli Vierli F13 Heimvegli Vierli F8, F9 Terrengparken Vierli Bft1 Terrengparken Vierli Buh14 Terrengparken Vierli Buh11 Heimvegli Vierli F10 Heimvegli Vierli F12 Strandbekkli Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Vierli og F8, F9, F10, F12, F13 Heimvegli Terrengparken Buh11, Buh14, Bft1 Vierli Strandbekkli Alt

103 Farhovd, Livoll, Flotebu Rauland høgfjellshotell Bjønnskardhaugen Kjelingnut Farhovd, Livoll, Flotebu F4, F5 Farhovd, Livoll, Flotebu F3B (rest) Bjønnskardhaugen Farhovd, Livoll, Flotebu F2 Farhovd, Livoll, Flotebu F1 Farhovd, Farhovd hyttegrend U1, F1, F2 Rauland Høgfjellshotell Kjelingnut FT1 Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Farhovd, Livoll, Flotebu F1, F2, F3B (rest), F4, F5 Farhovd U1 Rein utleige i dag Farhovd hyttegrend F1 og F2 Reserve i tilknyting til utleige på U1 Bjønnskardhaugen Tomter 52, 53, 55, 57, 59 Rauland høgfjellshotell Det som finnst av ubygd/ledig areal Kjelingnut FT

104 Rauland Skisenter Holtardalen - Hovdeli

105 Listaullia Rauland Skisenter Hovdeli Listaullia N1 og N2 Caravanplassen F Caravanplassen F1 Caravanplassen Campingplassen Caravanplassen F4 Rauland skisenter Tb1 Leirgrav -staulen Leirgrav Holtar N1 Hovdeli del 3 103, 104 Hovdeli F1 F17 Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Listaullia N1 og N2 Rauland skisenter T1b Turistbedrift Blått areal rett aust for Terrakullen er del av bakken. Del av 152/1 (Caravanplassen) Alt areal som ikkje er bygd på, inkl. F1, resten av F4 + trekant mellom F2 og F3. Camping-plassen. Leirgravstaulen Tomter/leilegheiter som ikkje er selde. Tomter/leilegheiter som er Omregulere slå saman tomter til berre ei. selde. Leirgrav og Holtar N1 Hovdeli F1 F4, F8, F 15 F17 Kommunedelplanen viser framtidig heis og alpinbakke, men det er lite realistisk så langt fram ein kan sjå. Dersom dette blir etablert, kan ein regulere nytt areal til utleige. Hovdeli del ,

106 Holtardalen Holtardalen III BHO Leirgrav og Holtar N4 («Banktomta») Holtardalen III Buh3 Holtardalen III Buh1 Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Leirgrav og Holtar rest av N4 («banktomta») Holtardalen III Buh1, Buh3, BHO

107 B. Kommunedelplan Rauland Austbø hotell Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Lauvåsen BHU 34, 35, 36 3 tomter, lite attraktivt

108 Raulandsgrend Raulandsfjell - Harkjellstaullii Harkjellstaullii Harkjellstaullii BU1 Harkjellstaullii H/U Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Harkjelstaullii BU1, H/U

109 C. Kommunedelplan Vågslid Haukelifjell skisenter Vågslid høgfjellshotell Det er vist sirklar med framtidig ny heisinngang ved alpinbakken ved Fjellstad i tråd med framlegg til ny kommunedelplan Vågslid

110 Haukelifjell skisenter Raudberg Sameige Buh Raudberg Sameige Buh Råsehallet Flåmyrane Skjærdalen N1 Raudberg Sameige Buh Haukelifjell skisenter Del av Tyrvelid Tyrvelid Sportelltomta Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Haukelifjell Skisenter Opp til høgde med Råsahallet I høgde med Råsehallet og og Råsali (framtidig). oppover (framtidig). Raudberg Sameige Buh Buh resten som ikkje er bygd (søkt byggeløyve) Tyrvelid Sportelltomta Del av Tyrvelid Alle tomter regulert til næring (16) Planarbeid starta opp. Fritid over Råsahallet pga høgdeforskjell. Ligg spreidd Flåmyrane/Skjærdalen N1 Ligg samla, og dermed eigna for konsentrert busetnad. Reserve for framtida

111 Arbuneset Svarttjønnåsen Arbuneset Svarttjønnåsen Utleigehytter Storrlineset U Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Arbuneset Alt Planarbeid starta opp Storrlineset U 1 tomt Svarttjønnåsen Utleigehytter , 342 (16 tomter) Nær ny bakke i hht ny kommunedelplan, men ligg på andre sida E

112 Vågslid høgfjellshotell - Botn Botn og Vågslid HH, felt K Botn Skysstasjon F1 Botn Skysstasjon F3 Botn Aust Utleigehytter Botn Aust AK1 Botn Aust AK2 Regulering namn PlanID Næring/utleige Fritid Merknad Botn og Vågslid HH Resten av felt K Samla, nær hotell. Reserve for framtida. Botn Skysstasjon F1, F3 Reserve for framtida Botn Aust / Utleigehytter tomt 6-11, 13 Kombinert formål AK1, AK2 Gjeldande plan/nytt framlegg. Ikkje næringsaktivitet på Botn i dag. Ligg dels spreidd, dels lenger fra Botn. Avstandar og høgdeskilnad - nokre døme på område Avst luftline Avst langs veg Høgdeskilnad frå botn av alpinbakke Ski in/ski out Heimvegli H 40 FRU2, 190 m 340 m 20 m ja FRU3, FRU 15 (midt) Heimvegli H41, tomt m Langt, må lage sti/ 80 m mogleg 22 (midt) gangveg Vierli Buh11 (øvst i feltet) 355 m 360 m 36 m ja Leirgrav og Holtar N1 300 m 400 m 20 m Holtardalen «banktomta» 300 m 400 m 45 m ja Haukelifjell skisenter 380 m 850 m tunnell 90 m ja Råsehallet Haukelifjell skisenter m m 50 m (ned og opp) nei Flåmyrane Skjærdalen N1 Del av Tyrvelid m m m nei

113 -116-

114 -117-

115 -118-

116 -119-

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 1/6

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 1/6 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 01.10.2015 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Bibbi Tveito SP Gunn Aslaug

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 29.01.2015 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Øystein Høgetveit SV Baiba Sheine Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven

Detaljer

Handsaming i Kommunestyret :

Handsaming i Kommunestyret : Handsaming i Kommunestyret 02.10.2014: Framlegg frå Ap v. Børre Rønningen: 1. Vinje kommunestyre ynskjer å oppretthalde Vinje som ein eigen sjølvstending kommune. 2. Vinje kommunestyre gjev likevel formannskapet

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00. Assisterande helse- og omsorgssjef

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00. Assisterande helse- og omsorgssjef VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 18.10.2012 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Roar Berg Hansen AP Børre Rønningen

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2014/1923 Løpenr.: 10293/2015 Arkivkode: 032 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Kommunereformen - oppfølgjing Vedlegg:

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 28.08.2014 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV Bibbi Tveito

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 05.06.2014 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Øystein Høgetveit SV Bibbi Tveito Arne Vinje SV Bjørn Oddvar Skinnarland

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 12.01.2012 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Øystein Høgetveit SV Arne Vinje Nils Vågslid DY H Bjørn Arne Lindskog

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 02.12.2010 09:00 Saksliste Saksnr PS 10/68 PS 10/69 PS 10/70 PS 10/71 Tittel Referat og meldingar Søknad frå Vinje Vekst

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 21.06.2012 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Bertin Bjåen AP Børre Rønningen Jon Rikard Kleven

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 22.06.2011 10:00 Saksliste Saksnr PS 11/38 PS 11/39 Tittel Referat og meldingar Infrastruktur i reiselivet Terje Bakke orienterar

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2016 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Jon Rikard Kleven SP Kjetil Vaagen SP Bibbi Tveito SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 26.04.2012 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen :30

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen :30 VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 21.10.2010 09:30 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Jorunn Hestmann SV Ole Kristian Nyhus

Detaljer

Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Kommunehuset, Åmot :00

Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Kommunehuset, Åmot :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Kommunehuset, Åmot 26.11.2015 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Jon Rikard Kleven SP Kjetil Vaagen SP Bibbi Tveito SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 05.12.2013 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV Bibbi Tveito

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 25.02.2016 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Jon Rikard Kleven SP Kjetil Vaagen SP Bibbi Tveito SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 13.09.2012 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV Bibbi Tveito

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 12.06.2017 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Jon Rikard Kleven SP Kjetil Vaagen SP Bibbi Tveito SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 30.01.2014 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Øystein Høgetveit SV Baiba Sheine Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven

Detaljer

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf snarast råd.

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf snarast råd. Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 18:30 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 02.10.2014 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Audun Trovatn FRP Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Eldrerådet Formannskapssalen 12.04.2010 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Halvor Midtveit Margit Berg Hansen Else Gunhild Hamnes Gudrun Rorge

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 29.03.2012 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen AP Bibbi Tveito

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 1/9

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 1/9 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 26.03.2015 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Bibbi Tveito SP Gunn Aslaug

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 16.08.2011 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Gunn Aslaug Seltveit Bøe AP Halvor

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 28.02.2013 10:30 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Bjørn Oddvar Skinnarland H Bjørn Arne Lindskog Jon

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 14.04.2011 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Gunn Aslaug Seltveit Bøe AP Jorunn

Detaljer

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/2973 Løpenr.: 12046/2016 Arkivkode: 141 Utval Møtedato Utval Saksnr Kommunestyret 16.06.2016 16/64 Plan- og miljøutvalet 29.06.2016 16/82 Oppvekst-

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 12.02.2009 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Børre Rønningen AP Agnar Bratland KRF

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 05.09.2016 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Baiba Sheine SV Nils Ole Lien SP Olav Nordstoga

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 01.11.2012 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen Bibbi Tveito SP

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 30.04.2015 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen AP Gunn Aslaug

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Tyrvelidhallen (ved Skisentret i Vågslid) 19.08.2010 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Jorunn Hestmann

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Kommunestrukturen i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Oppdatert 21. oktober 2015. Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing...

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 17:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

Nord-Fron kommune. Politisk sak. Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess

Nord-Fron kommune. Politisk sak. Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess Nord-Fron kommune Politisk sak Kommunereform - Nord-Fron - vidare prosess Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 125/14 28.10.2014 Astrid Vadet Formannskapet 134/14 11.11.2014 Arne Sandbu Formannskapet

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma Formannskapssalen 18.11.2013 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Birger Kjelingtveit Knut Åsheim Margit Apeland

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.:

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: ELDRERÅDET KOMMUNESTYRESALEN 09.12.2008 10:00 Desse representantane møtte: Namn: Repr Vara for Halvor Midtveit Margit Berg Hansen Margit Apeland Kåre Edland Else

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 27.08.2009 09:30 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Børre Rønningen AP Agnar Bratland KRF Tore Maurits

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 01.10.2009 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Børre Rønningen AP Jorunn Hestmann

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012, økonomiplan

Budsjett og handlingsprogram 2012, økonomiplan Kviteseid kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2011/1147-10 Sakshand.: Hans Bakke Dato: 07.11.2011 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 121/11 16.11.2011 Sektorutvalet for service og utvikling

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.:

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: Oppvekst- og velferdsutvalet Møterom på Vinje kjøkendrift, helsesenteret 22.10.2008 10:00 Desse representantane møtte: Namn: Repr Vara for Margit Auran KRF Baiba

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 09.09.2010 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Børre Rønningen AP Jorunn Hestmann

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 13.03.2014 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen Gunn Aslaug Seltveit

Detaljer

Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak Med utgangspunkt i forstudie i regi av Vest-Telemarkrådet ynskjer Tokke kommune å

Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak Med utgangspunkt i forstudie i regi av Vest-Telemarkrådet ynskjer Tokke kommune å PS 15/1 Kommunereform - invitasjon til forprosjekt Vest-Telemark Med utgangspunkt i forstudie i regi av Vest-Telemarkrådet ynskjer Tokke kommune å delta i gjennomføring av eit forprosjekt som omfattar

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Eldrerådet Formannskapssalen 06.12.2011 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Margit Apeland Halvor Midtveit Else Gunhild Hamnes Saker til handsaming

Detaljer

Kommunestyret. Tilleggsinnkalling

Kommunestyret. Tilleggsinnkalling Finnøy kommune Kommunestyret Tilleggsinnkalling Møtedato: 13.12.2017 Møtestad: Biblioteksalen Møtetid: Kl. 14:00 Utvalsmedlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemene møter berre etter særskilt

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 02.02.2011 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Margit Auran KRF Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Formannskapet Formannskapssalen 27.05.2010 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Børre Rønningen AP Jorunn Hestmann

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 20.06.2013 11:30 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Øystein Høgetveit SV Bibbi Tveito Arne Vinje SV Nils Vågslid DY

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPSSALEN :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPSSALEN :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPSSALEN 21.08.2008 10:00 Desse representantane møtte: Namn: Repr Vara for Arne Vinje SV Aslak Ofte SP Børre Rønningen AP Jorunn Hestmann

Detaljer

Oppsummering av saka: Formannskapet er av kommunestyret gitt fullmakt til å utforme endeleg svar til Fylkesmannen i Oppland.

Oppsummering av saka: Formannskapet er av kommunestyret gitt fullmakt til å utforme endeleg svar til Fylkesmannen i Oppland. Nord-Fron kommune Politisk sak Kommunereform - plan for Nord-Fron Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 154/14 09.12.2014 Arne Sandbu Saksansvarleg Arkiv Arkivsaknr. 14/100 Arne Sandbu 002,

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen 11.04.2012 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Tone Edland SP Nils Vågslid DY H Øystein Høgetveit SV Lena

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 24.10.2013 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV Bibbi Tveito

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /55 Kommunestyret /45

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /55 Kommunestyret /45 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/2119 Løpenr.: 7728/2013 Arkivkode: 35/13 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 29.05.2013 13/55 Kommunestyret 13.06.2013 13/45 Sakshandsamar:

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 12.02.2015 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Audun Trovatn FRP Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 19.06.2014 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen AP Bibbi Tveito

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 26.02.2009 18:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Aslak Ofte SP Ole Kristian Nyhus H Gunn Aslaug Seltveit Bøe AP

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

INNKALLING. Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Utval: Tid: kl.19:00

INNKALLING. Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Utval: Tid: kl.19:00 INNKALLING Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 20.06.2016 Tid: kl.19:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til post@fusa.kommune.no

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63

Detaljer

Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Utval: Næringsfondsstyret Møtestad: Kommunehuset Dato: Tid: Etter formannskapsmøtet

Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Utval: Næringsfondsstyret Møtestad: Kommunehuset Dato: Tid: Etter formannskapsmøtet Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Næringsfondsstyret Møtestad: Kommunehuset Dato: 17.09.2008 Tid: Etter formannskapsmøtet Forfall meldast til sentralbordet på tlf. 35 06 71 00. Varamedlemmer møter

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00. Oppsynsmann - Teknisk drift- og vedlikehald

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00. Oppsynsmann - Teknisk drift- og vedlikehald VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen 20.11.2014 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Baiba Sheine SV Bibbi Tveito

Detaljer

Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kjell Magne Grave VORDF AP

Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kjell Magne Grave VORDF AP Tokke kommune Møteprotokoll Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke Kommunehus Møtedato: 17.04.2013 Møtetid: 10:00 Møteslutt: 13:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 14.11.2013 16:30 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Arne Vinje SV Jon Rikard Kleven SP Børre Rønningen AP Bibbi Tveito

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Personal og økonomiutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00-18:40 Møtestad: Kommunehuset

MØTEPROTOKOLL. Utval: Personal og økonomiutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00-18:40 Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Personal og økonomiutvalet Møtedato: 22.10.2009 Møtetid: 15:00-18:40 Møtestad: Kommunehuset Av 5 medlemmer møtte 5, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 71/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2015 Kommunestyret PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 71/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2015 Kommunestyret PS Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 71/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 08.06.2015 52/2015 Kommunestyret PS 22.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Trine Pettersen Grønbech FE

Detaljer

Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Erik Skimmeland MEDL KRF

Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Erik Skimmeland MEDL KRF Tokke kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 07.12.2011 Møtetid: 10:00 Møteslutt: 16:30 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon

Detaljer

Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Kristin Sandal Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen

Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Kristin Sandal Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen FORMANNSKAPET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 17.06.2013 Møtetid: Kl. 12:00 12:20 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 069/13-071/13 Desse medlemmene møtte: Anders Ryssdal Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Kristin

Detaljer

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 14/729 15/ RIF Vedlagt følgjer kommunestyret si handsaming og vedtak i saka.

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 14/729 15/ RIF Vedlagt følgjer kommunestyret si handsaming og vedtak i saka. Høyanger kommune Ordføraren Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 1/729 15/801 026 RIF 30.01.2015 Kommunereform, retningsval m.m. Vedlagt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

VINJE KOMMUNE MØTEBOK VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma Formannskapssalen 03.02.2014 12:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Birger Kjelingtveit Knut Åsheim Margit Apeland

Detaljer

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00. Assisterande helse- og omsorgssjef

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00. Assisterande helse- og omsorgssjef VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 12.06.2013 09:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Baiba Sheine SV Anne Råmunddal H Margit Auran KRF

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.10.2018 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll

Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Fusa kommune Møtestad: Loftet, Kommunehuset i Fusa Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 12:00 14:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK Utval Stad Dato Kl. Kommunestyret Kommunestyresalen 12.05.2016 10:00 Desse representantane møtte Namn Repr Vara for Jon Rikard Kleven Kjetil Vaagen Liv Sigrun Nykos Midtun Nils Ole

Detaljer

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 25.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova.

MØTEPROTOKOLL. Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. MØTEPROTOKOLL Utval: Personal og økonomiutvalet Møtestad: kommunehuset Møtedato: 03.12.2007 Tid: 15.00 17.45 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

2 av 8

2 av 8 SAMNANGER KOMMUNE 1 av 8 MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 15:00-16:30 Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 7, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje:

Detaljer

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: ELDRERÅDET KOMMUNESTYRESALEN :00

VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: ELDRERÅDET KOMMUNESTYRESALEN :00 VINJE KOMMUNE MØTEBOK UTVAL STAD DATO KL.: ELDRERÅDET KOMMUNESTYRESALEN 27.05.2008 10:00 Desse representantane møtte: Namn: Repr Vara for Margit Berg Hansen Else Gunhild Hamnes Gudrun Rorge Astrid Nystog

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 15.02.2016 016/16 Kommunestyret 22.02.2016 009/16 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

Tokke kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 10:00

Tokke kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 10:00 Tokke kommune Møteprotokoll Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 31.08.2016 Møtetid: 10:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /61 Plan- og miljøutvalet /85

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /61 Plan- og miljøutvalet /85 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/1446 Løpenr.: 5195/2017 Arkivkode: 151/5 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 22.03.2017 17/61 Plan- og miljøutvalet 19.04.2017 17/85

Detaljer

HARAM KOMMUNE Sakspapir

HARAM KOMMUNE Sakspapir HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 20.08.2013 057/13 Kåre Beite Kommunestyret 19.09.2013 059/13 Kåre Beite Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: L81 Arkivsaknr 13/525 Hellandshaugane

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/10505-6 Saksbehandlar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Samandrag Fylkestinget

Detaljer

Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 10:30

Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 10:30 Tokke kommune Møteprotokoll Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 21.05.2014 Møtetid: 10:30 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/103 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/103 Formannskapet Kommunestyret Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/1912-12 Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/103 Formannskapet 11.11.2016 Kommunestyret Alternative løysingar - Kontorfellesskap Husnes Innstilling

Detaljer