Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 1.fylkestingsamling 07.mars 2016, Bodø

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 1.fylkestingsamling 07.mars 2016, Bodø Fylkesordfører; Vi lever i forandringens tid. Vi lever i den tid hvor globale hendelser påvirker nasjonal-, regional- og lokalpolitikk raskere enn noen gang tidligere. Det endrer rammebetingelser våre. Krig og uro gjør at vi nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Det siste året har vist hvor tett denne krisen berører våre lokalsamfunn. Og den har vist hvordan dette påvirker norsk økonomi. Jeg skal komme tilbake til flyktningsituasjonen senere. Et annet eksempel på globale hendelser som påvirkere oss er Russlands annektering av Krimhalvøya. Det har endret norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og det har endret forsvarssamarbeidet i nordområdene. Klimaavtalen som ble fremforhandlet i desember i fjor vil påvirke vår politikk og Nordlandssamfunnet på en rekke områder. Internasjonale hendelser har også ført til store endringer i oljeprisen. Det forandrer norsk økonomi. Vi opplever nå den høyeste arbeidsledigheten i Norge på svært lang tid, og har i løpet av dette året sannsynligvis det høyeste antall ledige i vår moderne historie. Alle disse utviklingstrekkene endrer vårt politiske handlingsrom. Hvordan utmeisler vi politikk og hvordan påvirker vi norsk og internasjonal politikk til det beste for utviklingen av Nordlandssamfunnet? Det er spørsmål fylkesrådet arbeider med hver dag. Jeg tror det er viktig å minne om at selv om verden er i raskt endring, er noen ting konstante. I dag er det nøyaktig 2338 år siden Aristoteles døde. Han uttalte at menneske er av natur et samfunnsvesen. Det er ikke mindre sant i dag. I forrige måned la produktivitetskommisjonen frem sin andre rapport. Her fremhever de blant annet at; «Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Velorganiserte og godt fungerende arbeidsmarkeder i privat og offentlig sektor er en forutsetning for en effektiv bruk av samfunnets samlede

2 ressurser.» Det er altså en linje mellom Aristoteles og den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Samfunnsutviklingen i Norge er avhengig et velorganisert arbeidsliv. Det må være en rettesnor for norsk politikk i en omskiftelig tid. Norges sentralbanksjef, Øystein Olsen, forteller oss at vinteren kommer til norsk økonomi. Det er viktig å minne om at det er store regionale forskjeller i Norge. Arbeidsledigheten i Nordland er fortsatt relativt lav. Men vi ser flere tegn til at Nordlandske bedrifter berøres av de sterke endringene i økonomien. Sent i fjor høst la NAV frem en rapport om fattigdom. Her er bildet entydig; den økonomiske utviklingen og situasjonen på arbeidsmarkedet fører til økte forskjeller i Norge. Rapporten viser at inntektsfordelingen er jevnest i Nordland, Sogn og Fjordane og Nord- Trøndelag. En jevn inntektsfordeling, fylkesordfører, er en av grunnpilarene i det norske velferdssamfunnet. Det er arbeidsmarkedet som er den viktigste arenaen for fordeling av inntekt, både direkte ved lønnsfordeling og ved at arbeidsdeltakelse utvikler den enkeltes kompetanse som igjen gir mulighet for lønnsøkning. Samtidig er barns og ungdoms oppvekst og utdanning en avgjørende faktorer for deres inntekt i arbeidslivet. Det har fylkesrådet med seg når vårt viktigste mål for denne perioden er å øke andelen som gjennomfører og består sin videregående opplæring. Dette bakteppet må vi også ha med oss når vi nå står oppe i en stor flytkningekatatrofe. 60 millioner mennesker er på flukt i verden. Det er det høyeste antallet siden 2. verdenskrig. Vi skal møte lidelser og krig med humanisme. Samtidig skal vi møte disse utfordringene med relevant politikk. Den norske samfunnsmodellen må være relevant også i vår omskiftelige tid. Vi skal ikke underspille at flyktningekatastrofen utfordrere det politiske Europa slik vi kjenner det. Schengen-avtalen, den som regulerer Europas yttergrenser, er under sterkt press. I fjor høst kom det 5500 flyktninger og asylsøkere over Storskog. Norges Schengen-grense mot Russland. I nordområdene er vi avhengig av et velfungerende europeisk samarbeid. Ved utgangen av 2015 var det registrert 3035 personer i mottak i Nordland. Det utgjør om lag 10 % av alle i mottaksplasser på landsbasis. En stor andel av disse er mindreårige under 18 år.

3 Det er særlig to berøringspunkter med fylkeskommunen i forhold til disse menneskene. Det ene er forpliktelser innen videregående opplæring. Dette har vi en sak om i fylkestingets samling. Det andre er tannhelse. Her er bildet noe uavklart. Vi arbeider nå med å kartlegge situasjonen. Like fullt er det ingen tvil om at det er regjeringen og Stortinget som må utarbeide den overordnede politikken for denne situasjonen. Fylkesordfører; vi er nå inne i vårsesjonen på Stortinget. Det er mange saker som skal behandles denne våren som vil ha store konsekvenser for Nordland. Jeg kan nevne regionreformen, langtidsplanen for forsvarssektoren, sjømatindustrimeldingen, energimeldingen og inntektssystem til fylkeskommunen og til kommunene. Flere av disse sakene har vi behandlet både som redegjørelser og som saker i tidligere fylkesting. Vi er nå inne i en debatt om regionreform og om bruken av regionale utviklingsmidler. Det er debatter vi skal ta. Jeg har ved en rekke anledninger understreket kraften i det å ha et regionalpolitisk utgangspunkt. Det gjelder blant annet for alle de sakene jeg nevnte Stortinget og regjeringen nå skal behandle. Fra og med 2016 er Nordland vertskap for to store universiteter. Vi har også blitt vertskap for Nordland politidistrikt. Alle disse tre endringer er viktige for samfunnsutviklingen. Vi har, med utgangspunkt i vårt regionalpolitiske ståsted, bidratt til å forme regjeringens og stortingets politikk i alle disse sakene. Så er det de regionale utviklingsmidlene. Dette er midler som bidrar til å realisere nasjonale satsinger. Og de bidrar til økt konkurransekraft, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet i Nordland. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringer og muligheter i de ulike regionene. 7. mars 1912, altså for nøyaktig 104 år siden i dag, annonserte Roald Amundsen at hans ekspedisjon hadde nådd Sydpolen. Sannheten var at Amundsens ekspedisjonen nådde Sydpolen 14.desember år senere ville nyheten nådd oss alle samtidig med at polpunktet ble nådd! Det forteller oss noe om hvor raskt informasjon flyter i dag. Og hvordan teknologiske endringer forandrer rammebetingelsene for hvordan vi kommuniserer. Jeg påstår ikke at 2016-utgaven av Roald Amundsen ville lagt ut en selfie men det kan godt hende. Utviklingen innen informasjonsteknologi, automasjon og robotisering vil være helt

4 avgjørende for næringslivet i Nordland. Vi bruker regionale utviklingsmidler for å legge til rette for at næringslivet vårt skal bli enda mer konkurransedyktig. I Mo Industripark arbeides det nå med å få autonome kjøretøy til å frakte malm på jernbanen ned til havna. Vi har vært inne med regionale utviklingsmidler i en tidlig fase. Det kan hende at dette prosjektet ikke fører frem, men vi bevilger midler i en tidlig fase. Hvilke andre miljøer i Nordland har vi som kan bidra med tidligkapital så systematisk? Til sommeren får Nord-Norge nok en gang besøk av verdens beste syklister. Arctic Race of Norway hadde ikke vært mulig uten at fylkeskommunene i Nord-Norge bidro med midler i en de innledende årene av rittet. Det er rittets leder, Knut-Eirik Dybdal, helt tydelig på. I Glomfjord skapes det nå nye arbeidsplasser. Det kan de fordi fylkeskommunen bidrar med 25 millioner i omstillingsmidler etter at REC forsvant. De regionale utviklingsmidlene bidrar altså til å økt verdiskapning og til nye arbeidsplasser. I sentralbanksjefens årstale vektla han at en hovedutfordring i Norge er å legge til rette for at andre næringer skal vokse frem. Inntekter og arbeidsplasser som skalles av som følge av et lavere aktivitetsnivå i oljesektoren, må erstattes. Og da at «I en omstillingstid er det helt avgjørende at banker stiller opp og yter kreditt til prosjekter og bedrifter som skal gi grunnlag for ny vekst.» Fylkeskommunen er naturligvis ikke en bank. Men det er den samme logikken som gjelder for de regionale utviklingsmidlene. Dette er midler som bidrar med tidligfasekapital og omstillingsmidler for næringslivet. Fylkesordfører; «Kompetanse egner seg ikke for langtidslagring, men øker i verdi og bidrar til verdiskapning gjennom anvendelse.» Det er Linda Lai, professor ved Handelshøgskolen BI, sine kloke ord. På mange måter er det det motsatte vi opplever innen fiskeriene i dag. Annenhåndsverdien av skreien er nå om lag 60 kroner per kilo. Mens førstehåndsverdien er på om lag 22 kroner per kilo. Verdiskapningen altså differansen mellom første og annenhåndsverdien som utgjør ca 35 kroner er isolert sett bra. Men denne verdiskapningen fører ikke til en eneste ny arbeidsplass. De regionale utviklingsmidlene skal anvendes for å skape flere arbeidsplasser ut av naturressursene i Nordland. Det er det vi legger til rette for. Både gjennom direkte prosjektstøtte, men også gjennom politisk arbeid. World Economic Forum (WEF) offentliggjorde sist uke sin globale energi-indeks, hvor man

5 sammenlikner energistrukturen i 126 land. Til tross for minus for CO2-utslippene på norsk sokkel, gir den norske vannkraften innbyggerne en så forutsigbar og ren energi, at vi kun må se oss slått av Sveits på verdensrankingen. Mens de fleste land må importere sin energi, er Norge netto eksportør av energi, hvor vannkraften bidrar til en bærekraftig energiforsyning. Vannkraften er et komparativt fortinn. Det har Paris-avtalen fra desember i fjor forsterket. Vi skal skape flere arbeidsplasser innen den kraftforedlende industrien i nordområdene. Da er det viktig at de politiske rammebetingelsene er på plass. Det er de ikke i tilstrekkelig grad i dag. I EUs fornybardirektiv pålegges landene å utstede opprinnelsesgarantier for produksjon av fornybar kraft. Garantiene omsettes så fritt i det europeiske markedet og ender opp hos forbrukere som er villige til å betale ekstra for å få garantert fornybar kraft. Ordningen er ment å skulle stimulere til økt produksjon av fornybar energi samt økt bruk av forbrukermakt. Intensjonene er gode, men ordningen har noen klare svakheter. I dag gis det mulighet til å selge garantier for mer fornybar kraft enn man faktisk har kjøpt. Det har ført til at nesten alle de norske garantiene har endt opp utenfor Norges grenser, der man er villig til å betale mer for disse. Resultatet er at Norge, i henhold til NVEs varedeklarasjon for kraft, er utsolgt for fornybar kraft. Det er naturligvis galt. Men enda mer alvorlig er det at fornybardirektivet fører til at IT-selskaper som vil etablere datalagringsparker og bruke norsk fornybar kraft like godt kan gjøre det ved Kastrup, som på Mo. De kjøper bare norske garantier, til en billig penge. Vårt komparative fortinn den fornybare vannkraften gis ikke i stor nok grad anledning til å skape arbeidsplasser og verdiskapning under dette politiske regimet. Ordningen med opprinnelsesgarantier er nå under revisjon og skal endres fra Fylkesrådet vil arbeide for at denne ordningen ivaretar det konkurransefortrinnet overskudd av fornybar kraft er for vår region. Dette vil vi blant annet gjøre gjennom samarbeidende

6 kraftfylker. Med andre ord ta i bruk et regionalpolitisk utgangspunkt for å endre europeisk klimapolitikk. Fylkesordfører; Oljealderen i norsk økonomi er ikke over. De kjente reservene av råolje er større i dag enn for ti år siden. Og vi har enda større gassressurser. Foreløpig er kun en tredel av de anslåtte, utvinnbare norske gassressursene produsert. Det er viktig å minne om at norsk gass i mange år framover vil være en sentral innsatsfaktor i europeisk klima- og energisikkerhetspolitikk. Prisene på olje og gass vil ha stor betydning for hvor mye som vil bli hentet opp. Fylkesrådet vil være en pådriver for videre utvikling av petroleumsaktiviteten i nord. For å nå våre mål om verdiskapingen, velferd og sysselsetting må aktiviteten holdes på et jevnt nivå. Da er nye løsninger, nye funn og åpning av nye områder helt avgjørende. Men politikken må, også her, sørge for at rammebetingelsene sikrer ringvirkninger i hele landet. Det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag. Regjeringen eller Stortinget vedtar Plan for utvikling og drift, såkalt PUD og PAD, knyttet til de enkelte feltutbyggingene på norsk sokkel. Her legges de politiske føringene for lokale og regionale ringvirkninger. Ved flere anledninger i det siste året har vi sett at disse bestemmelsene utfordres av oljeselskapene. I fjor høst opplevde vi at Statoil valgte å se bort fra Stortingets vedtak knyttet til helikopterberedskapen for drift av Aasta Hansteen-feltet. Det er svært uheldig for de lokale ringvirkningene. I dette tilfellet gjelder det naturligvis Brønnøysund. Det samme ser vi nå i tilknytning til Ivar Aasen-feltet utenfor Trønderlagskysten. Her har Stortinget bestemt at driftsorganisasjonen for dette feltet skulle ligge i Trondheim. Oljeselskapet Det Norske vil nå flytte driften eller deler av driften til Stavanger. Det er ikke i tråd med stortingets vedtak. Det er svært uheldig. Petroleumspolitikken må få et sterkere fokus på regional og lokal verdiskaping. Andre land har andre løsninger for verdiskapning og ringvirkninger. I de to kanadiske regionene New Foundland og Labrador har man innført en regional skatt for oljeselskapene. Denne skatten kommer lokalsamfunn til gode. Det kan være et regime vi bør vurdere i Norge. Lofoten har en næringsstruktur hvor petroleumsaktivitet trolig ikke vil skape mange industrielle arbeidsplasser. Hvis ikke verdiskapningen og arbeidsplassene kommer som følge

7 av aktivitet. Skal vi da vurdere om andre næringer skal ha enerett på enkelte deler av områdene? Vi har god politikk og lang erfaring med sameksistens på den norske sokkelen. I havområdene i nord er det avgjørende viktig å finne gode samarbeidsløsninger for nettopp å ivareta sameksistens, helse, miljø og sikkerhet. Gode områdeløsninger er en av nøklene for å skape legitimitet for olje- og gassnæringen. Lofoten er et unikt kystområde i Norge. Her høster ulike næringer sine verdier i de samme havområdene. Fiskeri, havbruk og reiseliv er viktige drivkrefter for arbeidsplasser og verdiskaping i Lofoten. Vi skal utvikle nordområdene gjennom en aktiv og bærekraftig næringspolitikk. Fylkesordfører; fylkestinget har tidligere vedtatt at det skal gjennomføres en konsekvensutredning for Nordland VI, VII og Troms II. Jeg mener det åpenbart er områder utenfor Lofoten hvor fiskeri, havbruk og reiselivet skal ha enerett på arealer. Petroleumsfrie områder utenfor Lofoten må derfor være en del av den videre prosessen.