Det wikipedianske klasserommet. Ved Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold

Transkript

1 Det wikipedianske klasserommet Ved Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold

2 Web 2.0: En revolusjon på internett? Nettet er blitt brukervennlig og skrivbart. Barn og unge bruker nå internett mer enn TV. Snitt på 2 timer per dag (8-18 år). Massene entrer nettet. Eks: blogger på nettet (des 07).

3 Demokratiet vil drukne i nettdebattenes kloakk Artikkel i Dagbladet: Professor Bernt Hagtvedt sier følgende på et debattmøte i Litteraturhuset i Oslo: Det liberale demokratiet vil ikke felles av en Hitler eller Pol Pot, men drukne i kloakk ( ) Hagtvedt er ikke alene. Også i gårsdagens debatt lot teknologiskeptikerne til å være i et lite flertall, og debatten ble dessverre like polarisert som vi har opplevd ved en del anledninger tidligere (Omdahl 2009) Kilde: Omdahl, Jan (Dagbladet ),

4 Er det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia best i verden? Jim Giles (2005) i tidsskriftet Nature: Wikipedia comes close to Britannica in terms of the accuracy of its science entries. Nature 438, (15 December 2005)

5 12 millioner Wikipediaartikler (mars 09)

6 Kjenntegn ved artikkelutviklingen i Wikipedia Radikal synlighet: Alle ser alt Lett å komme i gang Hvem som helst kan bidra Alle bidrag blir verdsatt Ikke personlig opphavsrett til artikkelteksten. Velger selv om man vil være anonym. Aktive wikipedianere overvåker nettstedet Læringmiljø som er totalt forskjellig fra det vi kjenner fra før?

7 Gleden ved å se din egen tekst leve videre En wikipedianer forteller: (...) Hvis man lager sin egen artikkel, blir den på en måte din. Du får litt kjærlighet for den også. Du må sjekke om noen har endret den. Det er det som er fascinerende med Wikipedia. En kan lage en artikkel og så kan noen andre redigere den til det bedre. (Baltzersen og Tolsby 2008)

8 Det globale nyttefellesskapet? Klaus: Ja, han synes det er kjempestas at vi har oversatt artikkelen hans. Intervjuer: Ja, hvorfor tror du det? Klaus: Når du skriver noe, så føler du at det er ikke nyttig for bare de som kan ditt språk, men at det blir nyttig for folk i andre steder i verden. Så er det en svenske som igjen har oversatt deler av denne artikkelen fra norsk og til svensk. (Baltzersen og Tolsby 2008)

9 The Working Man's Barnstar The Working Man's Barnstar may be awarded to those who work tirelessly and endlessly on the more laborious or repetitive of Wikipedia tasks.

10 Radikalt synlig hjelpeatferd? Intervjuer: Men hvorfor fikk du den stjernen da? Klaus: ( ) Det var for å hjelpe nye brukere til rette. Står det da. Intervjuer: Hvordan får man en sånn stjerne? Hva skal til? Klaus: Det er ingenting som skal til. Bare hvis den ene føler at den andre fortjener det. Så får man en sånn stjerne. Intervjuer: Å ja, så det var en som du hjalp som ga deg en slik stjerne? Klaus: Nei, nei, det var ikke en som hjalp meg, men det var en som så at jeg hjalp ham. (Baltzersen og Tolsby 2008)

11 Har høyere utdanning noe å lære av Wikipedia? "Det burde bli obligatorisk for viderekomne bachelorstudenter og mastergradsstudenter i hele verden å delta i Wikipedia. Steve Fuller, Professor i sosiologi ved University of Warwick i Storbritannia

12 Kan lærerstudenter være faglig seriøse innholdsprodusenter? Bildet er modifisert fra denne kilden:

13 Lærerstudenter lager egen lærebok om IKT i utdanning på nettstedet Wikibøker (vår 08 vår 09)

14 Pedagogisk og faglig merverdi med bruk av wikibøker? Nye former for samarbeidslæring. Erfaring med samskriving. Lære seg kildekritikk ved selv å finne og bruke ulike kilder aktivt. Lære noe om opphavsrett. Erfare deltakelse i åpne og synlig læringsfellesskap. Viktig supplement til lukkede læringsplattformer. Utvikle en lærebok med relevans og nytte for praksisfeltet.

15 Vår 08 Fase 1: Oppstart Lærer definerer noen temaområder på forhånd. 40 deltidsstudenter produserer 3500 ord til ulike artikler i læreboken. Kamp om områder? Privatisert tekstproduksjon. Begrenset arbeidsperiode: 3 uker. Hastverksarbeid? Begrenset bruk av gode kilder. Arbeidskrav som må være bestått. Teller ikke direkte for karaktervurderingen. Begrenser innsatsen noe? Må snakke om arbeidsprosessen og utvalgte tema i læreboken på muntlig eksamen. Felles lærebokprodukt inngår som anbefalt litteratur. For dårlig kvalitet?

16 Vår 09 fase 2: Revisjon av eksisterende innhold Gruppene skulle: Bearbeide eksisterende innhold ved å trekke inn mer faglitteratur. Legge inn flere bilder (minimum 2 nye bilder). Forbedre tekststrukturen. Forbedre hyperteksten (minimum 8 hyperlenker). Forbedre språkføringen. Forbedre bruk av kildehenvisninger og litteraturliste. Må begrunne endringene på artikkelens diskusjonsside: I utgangspunktet synes vi ikke artikkelen var spesielt god. Det ble derfor en mer omfattende redigeringsjobb enn vi hadde tenkt med hensyn til innhold og språk. Artikkelen bar preg av mye gjentakelse, dårlig struktur og et muntlig språk. Vi har endret innholdsfortegnelsen, fjernet deler av artikkelen og satt den opp på en annen måte.

17 En student skriver om revisjonsarbeidet Det var en helt ny opplevelse å jobbe med å revidere Wikibøker. Det var uvant å skulle rette på hva andre har skrevet. (...) Det var veldig tydelig at de som hadde skrevet før oss hadde et stort ordkrav, for det ble alt for mye informasjon, men det gjorde vår jobb mye enklere da. (...) Det blir spennende å se hva som skjer videre med tekstene våre. Ideen med Wikipedia og Wikibøker er veldig god, det er klart at man må være på vakt i forhold til feilinformasjon, men det må man uansett. Jeg har hørt at det kan forkomme ganske mange feil i tradisjonelle leksikon og bøker også, men der er det jo ikke så mange som sjekker til en hver tid. Man bør kanskje alltid være litt kildekritisk. Jeg har i alle fall lært masse av å jobbe med å revidere Wikibøker og har skikkelig sans for måten å jobbe på og det at vi deler informasjon med hverandre på denne måten.

18 Videre utvikling: Må sprenge institusjonsgrensene? Få med flere høgskoler i prosjektet? Rekruttere wikipedianere eller andre frivillige?

19 Digital kompetanse som en kommunikativ og kulturell kompetanse? Baltzersen (2009)

20 Litteratur - Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = ) - Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red). La stå. Oslo: Gyldendal. Under publisering.