Melissa Horn. Prinsen av Skandinavia. magasinet. N o r d e n s s t ø r s t e samtidsmusikkfestival: Ultimafestivalen

Transkript

1 magasinet NORDENNr N o r d e n s s t ø r s t e samtidsmusikkfestival: Ultimafestivalen H i s t o r i s k e N o r d e n : Prinsen av Skandinavia P o r t r e t t e t: Melissa Horn Bruk skandinavisk! Landsmøtet i Tromsø 03/2010 1

2 LEDER Språksaken først! SOM NY LEDER av Foreningen Norden er jeg selvsagt opptatt av hvilken rolle organisasjonen skal spille fremover, hvordan vi skal arbeide, og med hva. Det er noen år siden sist Foreningen Norden hadde en aktiv politiker som leder. Jeg håper de mulighetene denne dobbeltrollen gir, skal virke befordrende og bidra til økt oppmerksomhet rundt arbeidet vi gjør. Som leder av Foreningen Norden vil jeg søke til alle partier i Stortinget og løfte Foreningen Nordens saker frem uavhengig av partiforankring. Det fordrer selvsagt at sakene er sentrale for Foreningen Norden, og at de har bred politisk forankring for øvrig. En slik sak er språksaken. I prinsipprogrammet vi vedtok i Tromsø, er språksaken meislet ut som en hovedsatsing videre. Det er bred konsensus i Stortinget om viktigheten av at vi styrker språkforståelsen i Norden. Imidlertid er det åpenbart at vi i alle de nordiske land trenger en ekstra dytt for at noe særlig skal skje. Her har Foreningene Nordens forbund en viktig jobb å gjøre. På samme måte som vi rett etter krigen arbeidet for konkrete saker slik som passfriheten i Norden, felles arbeidsmarked osv., er det mitt håp at vi igjen kan entre arenaen med en ny kampsak, nemlig kravet om satsing på de skandinaviske språk, og styrking av den skandinaviske språkforståelsen. Dette må gripes bredt an. På neste styremøte vil jeg invitere til en idédugnad om hvordan vi skal gå videre. Det synes imidlertid opplagt at arbeidet inn mot politiske myndigheter, skoleverk og næringsliv må bli innfallsvinkler vi vil drøfte. Kom gjerne med tanker og ideer fra lokallagene også jeg er lutter øre! Arbeidet med det nordiske fellesskapet lider av at alle er enige om at nordisk samarbeid er viktig det alle er enige om, får som regel liten oppmerksomhet i media og dessverre derfor også liten reell politisk gjennomslagskraft. Jeg håper dere er med meg i arbeidet med å spisse vårt budskap, være mer konkrete i våre krav og ut fra dette søke en tydeligere plass i offentligheten. Det vil styrke Foreningen Norden, og viktigst, den nordiske tanke vi alle arbeider for å realisere. OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2010 kommer ut i begynnelsen av desember. Frist for innlevering av materiell er 31. oktober PÅ FORSIDEN: Melissa Horn Foto: Henrik Montgomery. Les saken på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 24. september /2010

3 INNHOLD Leder 22 Grensen på alvor? 3 Innhold 24 Islandsk middelalderkultur 4 Språkkampanjen Bruk skandinavisk! åring i full aktivitet Ultimafestivalen NORLA litterær brobygging Prinsen av Skandinavia Portrettet: Melissa Horn Nordisk kulturnettverk i Gjøvik Dobbel dansk Fra landsmøtet i Tromsø Nytt fra våre lokallag Medlemsinfo/innmelding Nordisk medlemsbutikk Nordisk boktilbud Et dypdykk i Nordens arkiv 03/2010 3

4 SPRÅK I NORDEN Bruk skandinavisk! Språkkampanjen Bruk skandinavisk! er endelig i gang, og de planlagte aktivitetene som skal få unge til å bruke skandinavisk og se verdien av det språklige fellesskapet vi har i Norden, skal settes ut i livet. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH - det skandinaviske språkfellesskapet åpner for et nordisk fellesskap og muligheter innen arbeid, studier, kultur og fritid $ Nettsiden er nå tilgjengelig med informasjon og artikler om språk, kultur og samfunn i Norden. Forfatterne Sissel Bergfjord og Catharina Ingelman-Sundberg skal i løpet av en uke i oktober holde foredrag på skoler og biblioteker, for å introdusere unge for dansk og svensk tale og litteratur. Et undervisningsopplegg ligger klart til bruk for lærere i norsk på mellomtrinnet og i videregående skole. Underholdende og språkrettede filmklipp, konkurranser og kommentarer er samlet på facebooksiden Bruk skandinavisk, og kampanjen kan følges på Twitter. Målet er å motivere unge til å se verdien av, og mulighetene som ligger i, det skandinaviske språkfellesskapet. ERFARING ØKER FORSTÅELSEN Å legge til rette for at unge får øvelse i og egen erfaring med dansk og svensk språk er viktig for at de skal kunne øke sin skandinaviske språkforståelse og legge et grunnlag for følelsen av samhørighet og felles identitet i Skandinavia og Norden. Derfor er Bruk skandinavisk! og kampanjens aktiviteter ment å legge til rette for møter med, og bruk av, dansk og svensk språk. Besøk av en dansk- eller svensktalende forfatter og et undervisningsopplegg for nordisk i norskundervisningen er to elementer i kampanjen som byr på dette, både sammen og hver for seg. FORFATTERBESØK Vi kan med glede fortelle at forfatterne Sissel Bergfjord og Catharina Ingelman- Sundberg skal turnere på henholdsvis Østlandet og Sør-og Sørvestlandet i oktober i år. De vil holde foredrag på skoler og bibliotek og dermed gi elever og andre interesserte i området en genuin mulighet til å lytte til dansk eller svensk. De møter ikke bare selve språket, men også personen som snakker det, ansikt til ansikt. Les mer om forfatterne i faktaboksene til høyre. 4 03/ illustrasjon: Jon Marius Nilsson

5 SPRÅK I NORDEN NORDISK I UNDERVISNINGEN Både Sissel Bergfjord og Catharina Ingelman- Sundberg har på hver sin måte en tilknytning til Norge, og kan med sine kunnskaper og bøker vise unge hvordan vårt skandinaviske historie-, kultur- og språkfellesskap kan gi muligheter vi ikke umiddelbart tenker på. Her kan også engasjerte lærere bidra. Ved å legge et ekstra fokus på skandinavisk litteratur, språk, samfunn og kultur i forkant av foredragene kan elevene stille godt forberedt. Med utgangspunkt i dansk eller svensk er veien innom de andre nordiske landene og språkene kort. UNDERVISNINGSTILBUD For å hjelpe lærere til å sette et nordisk fokus på undervisningen, enten det kommer en forfatter på besøk eller ikke, har vi laget et ferdigsydd undervisningsopplegg om nordisk språk og skandinavisk språkforståelse til bruk i norskundervisningen. Vi har lagt vekt på at oppgavene skal inspirere til videre utforskning, at de skal gi elevene trening i å forstå skriftlig og muntlig dansk og svensk, og at de skal skape refleksjon over den skandinaviske språkforståelsens verdi og muligheter. Derfor har vi laget oppgaver basert på både populærkultur, slik som musikkvideoer, sangtekster, filmklipp og humorisktiske innslag fra radio, og på mer faglige artikler om nordisk språk, språkforståelse og språkpolitikk. Oppgavene er tilpasset læreplanens kompetansemål for nordisk språk på nivåene mellom 10. trinn og 3. klasse videregående. Det er ikke så mye øvelse og kunnskap som skal til for å knekke kodene i det danske og det svenske språket. Derfor er det viktig å gi elevene muligheten til å lytte og lese, og gjøre det relevant for dem, blant annet ved å vise det enorme kulturtilbudet som blir lettere tilgjengelig når man forstår de skandinaviske språkene. Forfatterbesøk og undervisningsopplegg er to viktige aktiviteter vi kan tilby gjennom kampanjen Bruk skandinavisk! Andre aktiviteter vi har satt i gang, samt det nevnte undervisningsopplegget, kan du lese mer om på nettsiden. Vi håper også å få til flere forfatterbesøk i andre regioner i Norge utover året, så følg med. Fra Danmark: SISSEL BERGFJORD er en ung forfatter og kunstner fra Danmark. I 2006 ga hun ut boken Min morfars stemme til rosende kritikker. Henriette Bacher Lind skrev for eksempel i Jyllands- Posten at: Sissel Bergfjords prosa er snakkende, beskrivende og reflekteret; fuld af sanseindtryk og iagttagelser og båret af egen solid ynde. Man listes umærkeligt ind i hendes lavmældte univers og tryllebindes, og har meget længe glæde af romanens fine efterklang. Ekstra gledelig er det at hovedpersonen Kajsa gjør disse sanseinntrykkene, tankene og opplevelsene på besøk i sin morfars hytte i Norge. Møtet mellom det danske og det norske står dermed sentralt, og familiens historie; tilknytning til sommerstedet er et bærende element i boken. I tillegg til sitt forfatterskap er Bergfjord billedkunstner, og hun underviser i både male- og skriveteknikk i København. Siden Bergfjords familie har en hytte i Skien-traktene, noe vi antar har påvirket hennes valg i skriveprosessen, har vi lagt hennes besøk til strekningen mellom Skien og Gardermoen i perioden oktober. FOTO: MORTEN HOLTUM 2006 Fra Sverige: CATHARINA INGELMAN-SUNDBERG fra Sverige kan skilte med en allsidig bakgrunn. Studier innen historie, arkeologi, etnologi og kunsthistorie, samt dykkerutdannelse og journalistutdannelse la grunnlaget for hennes tilknytning til Sjøfartsmuseer i Malmö, Stockholm, Oslo og Perth, hennes arbeid som marinarkeolog, og etter hvert hennes forfattergjerning og frilansjournalistikk. Ingelman-Sundbergs bøker reflekterer forfatterens egne utdannings- og yrkesvalg. I tillegg til å ha skrevet om dykking og museer har hun bidratt med både populærvitenskapelige bøker og historiske romaner om vikingtid og middelalder. I 1999 ble hun tildelt Widdingpriset for årets forfatter av historiske romaner og populærhistorie i Sverige. De siste tre bøkene hennes, Brännmärkt (2006), Förföljd (2007) og Befriad (2009) er en trilogi fra middelalderen i Sverige, hvor vi følger den unge kvinnen Anne Persdotter og får innblikk i faktiske historiske hendelser rundt Østersjøen, Stockholm, Tyskland og Europa. Catharina Ingelman-Sundberg vil holde foredrag på kystveien mellom Arendal og Haugesund i uke 42. Mer informasjon: Mer informasjon om holdningskampanjen Bruk skandinavisk! samt fullstendig program for forfatterturneene, ligger på nettsiden FOTO: SANDRA QVIST 03/2010 5

6 SAMTIDSMUSIKK NORDEN FOTO: RUNE KONGSRO Komponist av verket Music for Oslo City Hall 8. september, Benedict Mason tok hele rådhuset i bruk i sitt tiende verk for europeiske konserthus og andre bygninger med Oslo Sinfonietta, Ensemble Allegria og Oslo Domkor. Ultimafestivalen Ultimafestivalen er Nord-Europas største festival for samtidsmusikk og internasjonalt kulturknutepunkt for musikere og komponister. Festivaldirektør Lars Petter Hagen mener Ultima er blitt en merkevare som står for høy kvalitet og interessante musikkdebatter. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 6 03/2010

7 SAMTIDSMUSIKK NORDEN Ultimafestivalen ble første gang gjennomført i 1991 og har utviklet seg til å bli en av Europas fremste musikkfestivaler innen samtidsmusikk. Gjennom elleve septemberdager tilbyr festivalen en rekke eksperimentelle, men også mer tradisjonelle, konsertopplevelser i Oslo-området. I år startet Ultima med en unik konsert i Oslo rådhus, og ble avrundet med spektakulære jazzinstallasjoner. Ultima-programmet skal være nyskapende og samtidig tro mot tradisjoner. Festivalen er satt sammen av mange musikalske uttrykk som har det til felles at de er eksperimentelle og utfordrer egne rammer. Vi skal være oss bevisst historien, samtidig som vi skal presse mot fremtiden. Jeg synes vi også dette året har fått til et program som tydeliggjør intensjonene bak festivalen, sier direktør og kunstnerisk leder Lars Petter Hagen. HÅNDVERK OG KUNST Årets Ultimafestival har bestått av 50 konserter fordelt på 25 arenaer. Håndverk var festivaltema, og programmet ble satt sammen med tanke på å vise flere innganger til håndverkbegrepet knyttet til musikk. Ultima ønsket med dette å speile en diskusjon om kvalitetsbegreper. Jeg synes årets åpningskonsert er et godt eksempel en gratiskonsert der folk fikk oppleve rådhuset i Oslo gjennom alt fra bøttekott til festsal. Komponist Benedict Mason arbeider alltid helt stedsspesifikt, det vil si at han lager komposisjoner med utgangspunkt i bygningen han skriver til. Dermed er mange premisser allerede gitt. Mason er et godt eksempel på en komponist som tar utgangspunkt i den klassiske tradisjonen, men som utfordrer det tradisjonelle håndverket, sier Hagen. Han har tatt en titt i komponistens partiturer og kan fortelle at det er alt annet enn tradisjonelt. Partiturer består ikke av noter og notelinjer, men ser mer ut som en grafisk oversikt som viser de ulike rommene og hvordan musikerne skal bevege seg gjennom dem. Musikerne spiller etter små huskelapper de har med seg, og de spiller på kommando gjennom klikk i øret. I Oslo vandret hundre musikere rundt i rådhuset og spilte på klikk-signal. Det ble en helt spesiell konsertopplevelse, forteller festivaldirektøren. Hagen fremhever også at det har vært mye folkemusikk i festivalen denne gangen I Norge er folkemusikken først og fremst en selvlært tradisjon, og den har vært svært viktig for utviklingen av den klassiske musikken. Blant annet var Edvard Grieg sterkt påvirket av folkemusikken. Det sier noe interessant om forholdet mellom det selvlærte og det akademiske. VIL ALLTID STORME RUNDT ULTIMA Til sammen 21 nye verker ble urframført i 2010-utgaven av Ultima. Festivalen har som ambisjon å løfte frem norske utøvere og komponister og samtidig være internasjonalt rettet Med sitt solide kvalitetsstempel har Ultima sjelden problemer med å få spennende utøvere på besøk. Ultima er blant de største festivalene i Europa og i verden for denne type musikk. Vi merker at festivalen har blitt en sterk internasjonal merkevare, og at det regnes som attraktivt å spille her, sier Hagen, som går av som direktør og kunstnerisk leder etter årets festival. Han synes to år som festivalleder har vært både morsomt, lærerikt og slitsomt. Slitsomt på en positiv måte. Festivalen vekker stort engasjement, og det er mange meninger å forholde seg til. Det er alltid debatter rundt samtidsmusikk - heldigvis! Det betyr jo at musikken er engasjerende. Å være i kryssilden å presse musikalske grenser og diskutere dem er en del av oppdraget vårt, understreker Hagen. Ultimafestivalen *Ultimafestivalen ble arrangert for første gang i *Kronprins Haakon er festivalens høye beskytter. *Sverre Gunnar Haga er ansatt som Ultimafestivalens nye direktør, mens den italienske komponisten Luca Francesconi blir festivalens nye kunstneriske leder. *I 2006 fikk Ultima knutepunktstatus av Kulturdepartementet (KKUD) og anses med dette som særlig viktig for det norske kulturlivet. *I 2009 besøkte personer Ultimafestivalen. Årets besøkstall var ikke klart da dette bladet gitt i trykken. Tidsrommet for årets festival var september. I 2011 er datoene september. 03/2010 7

8 LITTERATUR I NORDEN Alla har ett hungrigt hjärta av Bjørn Sortland kom ut på det svenske forlaget X-publishing med oversettelsesstøtte fra NORLA. Omslag: Johan Blomgren Tarjei Vesaas klassiker Fuglane ble til Fuglarnir da boka kom ut på islandske Forlagid-Mál og menning sist år. Omslag: Forlagið/Alexandra Buhl Hanne Ørstaviks bok Kaldet profiterte av den nordiske oversettelsesstøtten da den kom ut på dansk i Omslag: Lindhardt og Ringhof forlag AS Litterær brobygging Den nordiske oversettelsesstøtten hjelper de nordiske landene til å bli bedre kjent med hverandre gjennom litteraturen. TEKST: IDA SVINGEN MO 8 03/2010

9 LITTERATUR I NORDEN Støtten er avgjørende for at litteratur i Norden blir oversatt og lest i nabolandene, sier Gina Winje, direktør i Norwegian Literature Abroad (NORLA). I 2007 inngikk NORLA og resten av de nordiske litteraturkontorene en avtale med Kulturkontakt Nord om å koordinere oversettelsesstøtten, som skal sikre at nordiske forfattere blir oversatt fra originalspråket til andre nordiske språk. En prøveperiode på tre år ble gjennomført, og i begynnelsen av 2010 ble det vedtatt at prosjektet skal videreføres under Nordisk Ministerråd. Vi har jobbet med oversettelser mellom de nordiske landene i ulike former i mange år, så vi kan dette arbeidet til fingerspissene. De siste årene har det blitt utviklet mange nye strukturer for det nordiske kultursamarbeidet, også i forbindelse med oversettelser. Jeg er derfor veldig glad for at støtten videreføres. Kulturpolitisk sett er det kjempeviktig, understreker Gina Winje til Magasinet Norden. ØREMERKEDE MILLIONER Forlagene kan søke om støtten gjennom sine respektive nasjonale litteraturkontorer. NORLA er koordinator for nettverket og ordningen, men faglig vil støtteordningen håndteres av litteraturkyndige i Danmark, Sverige, Finland, Norge, Island, Færøyene, Grønland og hos Samisk Kunstnerråd, forklarer Winje. Nordisk Ministerråd har øremerket 2,8 millioner danske kroner i året til oversettelsesstøtten. Hvert land blir tildelt sin pott, og alle litteraturkontorene har sine egne prosedyrer for hvordan pengene blir fordelt. Det er snakk om relativt lave summer, og vi er derfor nødt til å smøre støtten tynt utover. Men vi samarbeider på tvers av landegrensene og møtes én gang i året. Da tar vi opp felles temaer, for eksempel hvordan vi kan promotere hverandres litteratur, forteller Winje. Antall søknader svinger fra år til år. I 2009 mottok de nordiske landene til sammen 158 søknader, hvorav 132 ble innvilget. NORLA ga alene støtte til 40 av 44 søkere. OPPDATERTE FORFATTERE Winje påpeker at NORLA arbeider med å forankre alle de profesjonelle leddene i oversettelsesprosessen. Det finnes mange dyktige oversettere, NORLA-direktør Gina Winje er fornøyd med at den nordiske oversettelsesstøtten videreføres under Nordisk Ministerråd. Foto: Michael Hauri og jeg vil tro det er mulig å gjøre enda mer både for å rekruttere og å styrke deres arbeid. Dette kan skje i samspill med oversetterforeninger, forfatterforeninger og andre litterære institusjoner. Det er mange som jobber for den nordiske litteraturen, som holder en gledelig høy kvalitet for tiden, sier hun fornøyd. Ifølge Gina Winje kan de nordiske landene derimot bli bedre til å lese hverandres forfattere, og hun slår samtidig et slag for litteratur på originalspråket. Vi er dårlige til å lese hverandres språk, selv om nordmenn nok leser mer dansk og svensk enn omvendt. På den andre siden er de nordiske forfatterne dyktige til å følge med på hverandre. Generasjonen av forfattere som er rundt 40 nå, har kanskje gått på forfatterstudiet sammen og ofte møtt sine nordiske kollegaer i andre sammenhenger. De følger hverandre og oversetter i noen tilfeller også hverandres bøker. Det er veldig fint og viktig, understreker Winje. FELLES LITTERÆR FRONT Litteraturkontorene samarbeider ikke kun om oversettelsesstøtten, de står også sammen når nordiske forfattere skal frontes internasjonalt. Vi treffes på bokmesser rundt omkring i verden og deler ofte stand. I den store sammenhengen er vi alle veldig små, så det lønner seg å stå i lag. Vi ser at alle landene profiterer på å markedsføre nordisk litteratur og ikke bare den nasjonale. I år var det nordisk fokus under bokmessa i Madrid, og i 2011 vil det gjenta seg i Paris. Det er stort og ærefullt å bli invitert til å være fokusland på bokmessa i Paris. Nordisk litteratur har blomstret i Frankrike de seneste årene, først og fremst den svenske krimen. Det samme gjelder i Tyskland, hvor vi også er representert i bredden. Det er positivt, understreker NORLA-direktøren. De nordiske landene er som en storfamilie, og vi blir mye morsommere og klokere når vi står sammen, konkluderer Gina Winje. 03/2010 9

10 HISTORISKE NORDEN Prins Christian August portrettert som kronprins Carl August av Sverige. Prinsen av Skandinavia Den 28. mai 1810 døde kronprins Carl August av Sverige av hjerneslag under en militærøvelse i Skåne, 41 år gammel. Dødsfallet kom helt ut av det blå og satte Skandinavias historie på en helt annen kurs enn den nok ellers ville ha tatt. TEKST: MORTEN NORDHAGEN OTTOSEN Uten Carl Augusts dødsfall hadde ikke Carl Johan blitt svensk kronprins. Og uten Carl Johan hadde neppe begivenhetene i Norge i 1814 eller løsrivelsen fra Danmark funnet sted. I stedet kan det hende at de tre skandinaviske rikene, på et eller annet tidspunkt og en eller annen måte, hadde blitt forent. CHRISTIAN AUGUST Carl August het opprinnelig Christian August og var prins av Augustenborg. Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i var han i praksis øverste militære og sivile leder i Norge og lyktes derfor i å stanse den svenske invasjonen våren Men mest av alt ønsket han fred i Norden. Da kong Gustav IV Adolf av Sverige ble styr /2010

11 HISTORISKE NORDEN tet i mars 1809, så han derfor muligheten til å legge til rette for en slik fred gjennom en forening av Sverige og Danmark-Norge. Etter at forsøket på å få i stand en forening under kong Frederik VI av Danmark-Norge noe Christian August oppriktig ønsket havarerte, ble prins Christian August selv valgt som svensk tronfølger. Fra svensk side var nok hensikten mest av alt å bruke prinsen til å erobre Norge, men Christian August så seg selv mest av alt som en mulighet til å realisere en skandinavisk union. ET FORENT SKANDINAVIA? Konkret hvordan Carl August som svensk kronprins hadde kunnet forene Danmark, Norge og Sverige, er i og for seg et åpent spørsmål. Han gjorde seg noen tanker om å overlate kronen til Frederik VI, men svenskene som overhodet ikke likte Frederik VI hadde neppe godtatt dette. Carl August kunne kanskje ha forsøkt å forene de tre landene under seg selv, men lojaliteten til Frederik VI stakk nok altfor dypt til at han ville ha forsøkt noe slik, eller for den saks skyld forsøkt å forene Norge med Sverige. Slik sett lå nok den største muligheten for et forent Skandinavia i napoleonstiden paradoksalt nok i etterspillet som fulgte Carl Augusts død. KONTRAFAKTISKE SCENARIER Uten Carl Johan som svensk kronprins i 1814 er det forsvinnende lite sannsynlig at Norge ville ha blitt løsrevet fra Danmark og forent med Sverige. Og da Carl Augusts etterfølger skulle velges sommeren 1810, var Carl Johan (som da het Jean Baptiste Bernadotte) i utgangspunktet en svært lite sannsynlig kandidat. Vi kan for eksempel tenke oss at arveprins Christian Frederik av Danmark-Norge i stedet hadde blitt valgt som Carl Augusts etterfølger. Det var slett ikke et usannsynlig utfall. I så fall ville Christian Frederik ha blitt arving til både Danmark- Norge og Sverige, som da hadde blitt forent ved Frederik VIs død i Vi kan også tenke oss et litt mindre fredelig scenario. Hertug Frederik Christian av Augustenborg Carl Augusts bror var mildt sagt en høyaktuell kandidat som sin brors etterfølger i Frederik Christian hadde ikke det beste forholdet til Frederik VI og ville derfor neppe ha overlatt kronen til ham. Men vi kan tenke oss at den liberale Frederik Christian (hvis han fremdeles Prins Christian August som general flankert av sine adjutanter under krigen i hadde levd) eller sønnen Christian August i 1840-årene kunne ha blitt et mobiliseringspunkt for dansker og nordmenn som var lei av eneveldet. I så fall kunne kanskje Sverige, Danmark og Norge for eksempel ha blitt forent gjennom opprør og revolusjon i årene PRINSEN AV SKANDINAVIA Man kan gjerne kalle Christian / Carl August for prinsen av Skandinavia, slik hans biograf Lee Sather har gjort. Samtidig skal vi naturligvis ikke se oss blinde på hans skandinavistiske ambisjoner. For Christian / Carl August var ikke et forent Skandinavia et mål i seg selv, men snarere et middel for å skape fred i Skandinavia naturligvis uten at det på noen måte var et mindre nobelt mål. Christian / Carl August (9. JULI MAI 1810) Ligger i dag begravet i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Gjorde karriere som offiser og deltok blant annet på østerriksk side i krigene mot Frankrike i Valgt til svensk kronprins i juli 1809 og reiste til Sverige for å ta fatt på gjerningen 6. januar Monumenter over Christian / Carl August finnes i dag blant annet på Bygdøy og Kvidinge Hed. 03/

12 Vakker melankoli Melissa Horn synger melankolsk og vakkert om det som berører oss mest: Kjærlighet. I høst skal hun skrive nye tekster og de blir på svensk alle sammen. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 12 03/2010

13 FOTO: ROGER NEUMANN/VG 03/

14 MUSIKK I NORDEN Jeg har alltid skrevet på svensk og faktisk aldri fundert på hvorfor. For meg er tekstene det viktige, og derfor vil jeg skrive dem som jeg tenker dem, forteller Melissa Horn. Hun har nettopp gjennomført en av sommerens mange konsertsuksesser. Denne gangen sang hun fra taket på Operaen i Oslo sammen med Lars Winnerbäck. Det er en spillejobb jeg aldri glemmer. Jeg har flere ganger beundret bygningen fra hotellet jeg har bodd på i Oslo. Å få spille der var virkelig en heftig opplevelse. Vi fikk til og med kjøre båt til og fra scenen. Bare det var jo noe helt spesielt! FANTASTISK RESPONS Om Melissa Horn har latt seg begeistre av Operataket, har publikum antakelig blitt enda mer begeistret over henne. 23-åringen berører og imponerer både publikum og musikk-kritikere. Merk deg navnet hennes med en gang, for du kommer snart til å lure på hvem som nettopp sang så vakkert. Unge Melissa setter vakre ord på følelser man ikke alltid snakker høyt om, med tekster bygget på en grunnmur av melankoli og ambivalens overfor kjærligheten. Det høres kanskje lite originalt ut, men når et album har så mange gode låter at man sliter med å velge en favoritt, og ender med å kjøre det på repeat døgnet rundt fordi man rett og slett er bergtatt, da er det bare å bøye seg i støvet. skrev VGs anmelder Silje Larsen Borgan om Melissa Horns andre plateutgivelse Säg ingenting til mig, som kom i fjor høst. Selv med to solide plateutgivelser har Melissa Horn til nå ligget lavt når det gjelder eksponering i media. Men publikum har merket seg henne likevel. Årets sommerturné med konserter i Norge, Sverige og Danmark er blitt en stor suksess. I høst skal hun gjøre ytterligere seks konserter i Norge med besøk i Oslo (to konserter), Kongsvinger, Haugesund, Stavanger og Bergen. I skrivende stund er den første konserten på Rockefeller 29. september allerede utsolgt. Denne sommeren har vært helt fantastisk! Responsen har vært mye større enn jeg ventet meg, og publikum har vært alle tiders. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått være med på, sier Melissa. GITAR I GAVE Egentlig heter hun Astrid Melissa Edwarda Norske publikummere og musikk-kritikere har fått øynene opp for talentet Melissa Horn. I høst kommer hun tilbake for en ny konsertserie i Norge. Horn Weitzberg, og da hun var 16, fikk hun gitar av foreldrene sine. Ikke lenge etterpå skrev hun sin første låt. Jeg syntes det var mye morsommere å skrive sanger enn å gjøre lekser og feste. Jeg fikk god respons fra venner og familie på det jeg skrev, og dermed våget jeg å fortsette. Da jeg var 17, kom jeg i kontakt med plateselskapet som jeg fortsatt samarbeider med, forteller hun. Det siste albumet til Melissa Horn er produsert av Ola Gustafsson i Atlantis studio. På Melissas hjemmeside, beskriver produsenten henne slik: Det er lett å musisere FOTO: HENRIK MONTGOMERY/SCANPIX 14 03/2010

15 MUSIKK I NORDEN Denne høsten kan det antakelig ligge an til flere innestengte uker for Melissa Horn. Hun har i hvert fall planer om å skrive mange nye låter. Og når du har skrevet en ny låt hvem er den første som får høre den? Mamma!, svarer Melissa Horn. Melissa Horns tekster er vakre, gripende og melankolske og hun har aldri vurdert noe annet enn å skrive dem på svensk. med Melissa Horn. Hun har det. Et uttrykk. Noen må lete et helt liv, men hun fikk det tidlig og best av alt er at hun vil utvikle det. Gustafsson forteller at da han var i studio med Melissa Horn, gikk tankene til alt fra tidlige Ola Magnell-plater til Regina Spectors ballader og Simon & Garfunkel. Andre igjen sammenligner Melissa med kjente svenske vokalister som Lisa Ekdahl og Lisa Nilsson. Hva inspireres du egentlig av? Det er et vanskelig spørsmål. Tekstene er jo ren selvbiografi, så en forutsetning for at jeg skal ha noe å skrive om, er jo at jeg opplever ting både bra og dårlige. Jeg kan bli inspirert av alt mulig, egentlig. Så gjelder det å holde fast på følelsen og gjøre den om til noe kreativt. Selv om det ofte innebærer at jeg stenger meg inne med gitaren en hel uke og har det ganske tråkigt. FOTO: HENRIK MONTGOMERY/SCANPIX FOTO: SONY MUSIC Melissa Horn Melissa Edwarda Horn Weitzberg, med artistnavnet Melissa Horn, er født 8. april Hun debuterte med albumet Långa nätter i april 2008 og kom med sitt andre album, Säg ingenting till mig, i oktober På Långa nätter synger hun duett med Lars Winnerbäck på låten Som jag hade dig förut. Begge platene har solgt til gull. Melissa Horn er en av Sony Sveriges mest spilte artister på Spotify. Hun har også blitt nominert til Rockbjörnen, blant annet i kategorien Beste kvinnelige liveartist, og til Grammis. Hun har holdt flere konserter i Norge sommeren 2010, blant annet på Operataket i Oslo sammen med Lars Winnerbäck, og på Olavsfestdagene i Trondheim. I høst holder hun seks nye konserter i Oslo, Kongsvinger, Haugesund, Stavanger og Bergen /

16 VENNSKAP I NORDEN I Danmark: Sangkoret Korpus fra Gjøvik i Oppland underholder under åpningen av den internasjonale kunstutstillingen Handi-Art 2009 i Næstved i Danmark. Nordisk kulturnettverk Gjennom vennskapsbykontakter i Danmark og Sverige har Gjøvik kommune i Oppland etablert et nordisk nettverk for kunst og kulturaktiviteter for psykisk utviklingshemmede. Vi håper nettverket kan vokse slik at vi også får med Finland og Island, sier kulturkonsulent Ola Narten Svendsen. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Vi lærer mye av å snakke med andre som jobber med det samme som oss. Vi deler erfaringer og gir hverandre nye ideer. Særlig danskene har kommet langt når det gjelder aktiviteter tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, forteller Ola Narten Svendsen. Han har arbeidet med tilrettelagte fritidstilbud i Gjøvik kommune siden 1994 da HVPU-reformen krevde at kommunene skulle ha et spesielt ansvar for kulturtilbud for denne målgruppen. Vi var motiverte, ivrige og utålmodige etter å komme i gang. Allerede i løpet av det første året hadde vi dratt i gang åtte ti enkelttilbud som for eksempel kor, band, bokkafé, malegruppe og fotball. Noen av aktivitetene ble til i samarbeid med det frivillige kulturlivet, som et lag i laget. Andre ble drevet direkte fra oss på kulturkontoret. Slik er det i dag også. Nå er vi oppe i om lag forskjellige aktivitetstilbud, forteller Narten Svendsen. KULTURVENNSKAPSDAGER De siste årene har Narten Svendsen og kollega Siri Syvrud også lagt til rette for at men /2010

17 VENNSKAP I NORDEN Teaterprosjekt: Workshop-samling med teaterguruen Paco Valls Garcia. Dette var starten på innøvingen av forestillingen Den lille prinsen, som hadde premiere på Gjøvik i juni. Ola Narten Svendsen er kulturkonsulent og leder av seksjon Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud i Gjøvik kommune. nesker med psykiske lidelser skal kunne delta i aktivitetene. Nå aktiviseres totalt om lag 150 personer, og tilbudet vokser. Jeg tror nok Gjøvik kommune er over gjennomsnittet aktiv på dette området. Likevel ønsker vi oss et mye sterkere engasjement om denne glemte målgruppen, og vi arbeider for å få kontakt med flere som jobber innen samme fagfelt, forteller Narten Svendsen. Og kontaktene må gjerne være nordiske. Derfor har Narten Svendsen og kollegene hans i flere år hatt et godt samarbeid med svenske og danske naboer som jobber med tilrettelagte kulturtilbud. Samarbeidet har blant annet ført til at de med jevne mellomrom møter danske og svenske venner og kolleger til det de kaller nordiske kulturvennskapsdager. Dette ble sist gang arrangert i 2009 i forbindelse med kunstutstillingen Handi Art i Næstved, Danmark. I Danmark er tilrettelagte kultur- og aktivitetstilbud et kommunalt ansvar på lik linje med i Norge. I Sverige er det fortsatt basert på frivillig innsats. Siden den svenske vennskapskommunen vår, Gävle, ikke jobber spesifikt med dette, har vi opprettet kontakt med nabobyen Sandviken, forteller Narten Svendsen, som mener de nordiske landene har mye å lære av hverandre. Spesielt av danskene, som har kommet svært langt med slike aktivitetstilbud. I vennskapsbyen Næstved har de blant annet en årlig kunstfestival og et suverent kor. KORPUS-KORET Et av Narten Svendsens hjertebarn er Sangkoret Korpus, som var et av de første aktivitetstilbudene han startet i Gjøvik. Han hadde lyst til å bruke sin egen musikkbakgrunn, og han visste at mange psykisk utviklingshemmede hadde lyst til å synge. Det tok ikke lang tid å samle nærmere 20 potensielle korsangere. Nå har koristene i Korpus gledet og imponert publikum med genuin sanglykke i 16 år. Koret har også reist langt utenfor fylkesgrensene og holdt konserter både hos nordiske naboer og søreuropeiske venner. Vi har fått støtte gjennom EU-midler, Vennskap Nord-Sør, Fredskorpset, Pascal Norge og Lions Club til å gjennomføre blant annet flere Spania-turer. I sommer hadde vi en 14-dagers festival her i Gjøvik med gjenvisitt fra Spania og fra Den dominikanske republikk, som vi også har besøkt, forteller Narten Svendsen. Koret har nå med seg egen danse- og bevegelsesgruppe, og til høsten skal aktiviteten utvides med eget rytmeorkester. Korpus har fire ledere, og dessuten er mange ledsagere med på konserter og turer. Med 18 medlemmer i koret, 18 i dansegruppen samt ledere og ledsagere, blir vi gjerne en gjeng på godt over 50 mennesker. Vi har det veldig hyggelig sammen, understreker Svendsen. VIL HA MED FINLAND OG ISLAND Nå håper kulturkonsulenten at både Korpus og andre grupper kan få nærmere kontakt med finske og islandske miljøer. Det er noe på gang også hos disse naboene våre, og vi håper det nordiske samarbeidet kan videreutvikles. Vi arbeider med mennesker som har svært mye å gi andre, og rundt aktivitetstilbudene finner vi en stor krets av positive støttespillere. Jeg tror at et tett nordisk samarbeid vil være givende både for dem som bruker aktivitetene og oss som legger til rette for dem. 03/

18 18 03/2010

19 LITTERATUR I NORDEN Dobbel dansk En dose dikt, en porsjon prosa og en kopp krim er oppskriften på det danske paret Merete Pryds Helle og Morten Søndergaards forfatterskap. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Vi bodde veldig isolert i Italia med små barn en stund. Hver søndag dro vi på stranden, akkurat som alle italienere gjør. Så vi ble sittende i timesvis i kø på vei hjem fra kysten. Vi måtte jo ha noe å prate om, ler Merete Pryds Helle. Mens bilen sneglet seg fremover på italienske veier og barna sov i baksetet, begynte Merete og Morten å utvikle plottet til en krimroman. I 2004 ble Hvad øjet ikke ser utgitt under pseudonymet Liv Mørk. Det var parets første bok sammen. Vi fant opp en tredje person, Liv Mørk, som lever sitt eget liv og som er bokas forfatter. Vi konstruerte hennes personlighet akkurat som vi laget de andre personene i boka. Det var ikke nødvendigvis fordi vi ville skjule vår identitet, men det var noe tungt ved tanken på navnene våre sammen på coveret, forklarer Merete. Nå har Liv Mørk en egen facebookprofil, som Merete oppdaterer nesten daglig, og det er flere som forsker på hennes fiktive liv. I 2008 kom oppfølgeren Falken og falkoneren og nå er forfatterparet i gang med å skrive den tredje boka om og av Liv Mørk. Det blir muligens mer en roman enn en krim. Vi ønsker å lage bøker med realistiske plott og synes ofte at skandinavisk krim blir for voldsom og overdrevent psykopatisk. Vi tar utgangspunkt i at nesten alle mord foregår i familien og at det skjer i affekt, forteller Merete, som alltid har likt å lese krim selv. LITTERÆRT MANGFOLD Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard ble kjent med hverandre på Forfatterskolen i København på slutten av 80-tallet, hvor førstnevnte i dag underviser. Han er lyriker og hun er romanforfatter. Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard har skrevet prosa og lyrikk hver for seg, og krim sammen. Nå er de i gang med den tredje boka i krimserien, som er signert deres fiktive alter ego Liv Mørk. Søndergaard har utgitt flere diktsamlinger og han har vært redaktør for det danske tidsskriftet for kunst og poesi Hvedekorn. For sin siste utgivelse, Et skridt i den rigtige retning, ble han innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris i Også i 2002 ble han nominert til den anerkjente prisen, for diktsamlingen Vinci, senere. Pryds Helle fikk sitt gjennombrudd med romanen Fiske i livets flod i I tillegg til prosa har hun skrevet barnebøker, anmeldelser, essays, radiospill og sonetter. Hun utgjør en viktig del av den danske litteraturscenen sammen med kvinnelige forfattere som Helle Helle, Kirsten Hammann og Christina Hesselholdt. For de fleste norske leserne er forfatterparet enda uoppdaget. Det henger sammen med at de foreløpig ikke er oversatt til norsk. Men utforsker man forfatterskapet deres, oppdager man et litterært mangfold som spenner fra lyrikk til krim og prosa. DAGENS DANMARK Merete Pryds Helles siste bok Hej Menneske fra 2009 foregår i steinalderen. Den handler om en utgravning i en steinalderlandsby i Jordan. Hovedpersonen er en arkeologistudent. En dag blir hun bitt av en skorpion og legger seg på hotellrommet for å skrive om hvordan livet var den gangen for over år siden. Det er en annerledes historisk roman. Jeg stiller mange spørsmål og prøver å se på hvordan den tiden har hatt betydning for våre liv i dag. Det var da mennesket gikk fra /

20 LITTERATUR I NORDEN å være jeger og samler til å dyrke landbruk og bli hjemmeværende. Det representerer et dypt skifte i vår historie. Jeg har oppdaget at mennesket hele tiden tilpasser seg og endrer levemåte i takt med utviklingen, sier Merete, som selv har studert arkeologi og deltatt på flere utgravninger i Jordan. I mange av bøkene sine ser forfatteren på hvordan det ville ha vært å leve i en annen tid. Hun er opptatt av å utforske paralleller og forskjeller mellom da og nå. I romanen Oh Romeo fra 2006 tok hun utgangspunkt i William Shakespeares tragiske kjærlighetsskildring av Romeo og Julie og satte historien til nåtidens Danmark. Her forelsker en ung dansk kvinnelig doktorgradstudent seg i en iransk taxisjåfør. Hun ville sette søkelyset på den politiske situasjonen i landet. I Danmark synes jeg vi er for raske til å klage over de muslimske innvandrerne som slåss. Ikke fordi jeg synes vold er bra, men fordi det er et fenomen som alltid har vært der. Da min far vokste opp, sloss fiskerne mot bøndene. Hver lørdag. De gledet seg nærmest til det. Og på Shakespeares tid hadde man også unge menn som pøblet rundt. De ble sendt på fine engelske kostskoler på landet slik at man skulle få ro i byene. Det er langt ifra slik vi løser de mange problemene i innvandrerområder i dag. Men kanskje skulle vi ha gjort det, istedenfor å bare klage over hvor mye bråk de lager. KJÆRLIGHETEN, LIVET OG DØDEN Begge forfatterne benytter ofte vitenskapelige referanser i litteraturen sin. Morten Søndergaards diktsamling Et skridt i den rigtige retning tar utgangspunkt i det å gå: Vi arbejder og arbejder, står op før fanden får sko på, og vi / prøver at gå videre, hele tiden videre, / prøver ikke at falde igennem, at finde fodfæste, / at stå på egne ben. Jeg leste masse fysiologi; om hvordan hoftene og bekkenet vårt har forandret seg og hvordan hjernen har utviklet seg siden mennesket begynte å gå. Vår evne til å tenke er tett knyttet til det å gå. Hvis vi skal klarne tankene våre, går vi for eksempel en tur. Lyrikeren tar tak i de faste uttrykkene vi har i språket. Ta uttrykket hvordan går det?, for eksempel. Jeg utforsker hvordan vi bruker hverdagsspråket vårt til å gå gjennom verden. Når Morten Søndergaard får spørsmål om hva lyrikken hans handler om, svarer han alltid kjærligheten, livet og døden. I den rekkefølgen. Det er selvfølgelig en enkel måte å si det på. Men ellers kan man si at forfatterskapet mitt pendler mellom to ytterpunkter: på den ene siden eksaktheten som ligger i vitenskapen og på den andre siden poesiens muligheter. Jeg beveger meg mellom det som er gitt og det man kan tøye. FLERE OVERSETTELSER Forfatterparet er opptatt av litteraturen som springer ut av Norden, og Pryds Helle føler et spesielt sterkt slektskap med Hanne Ørstavik. Hun skriver veldig annerledes enn meg, men det er noe med personene hennes som jeg identifiserer meg med, sier Merete, som først leste Ørstaviks Kallet på norsk og deretter på dansk /2010

21 LITTERATUR I NORDEN Forfatteren mener vi ville vært tjent med flere oversettelser mellom de nordiske språkene. Jeg tror langt flere dansker ville ha lest norske bøker hvis de faktisk ble oversatt. På den måten kunne man ha fått opp lesertallene. Men man kunne også begynt å styrke det interspråklige ved å i høyere grad lese hverandres litteratur i skolen. Slik unngår man at vi snakker engelsk med hverandre, understreker Merete Pryds Helle. Er nordisk litteratur et begrep dere kan forholde dere til? Jeg vil si ja. Alene på grunn av språket. Jeg har alltid vært opptatt av litteratur fra de skandinaviske landene, også fordi man forstår hverandre så lett. For meg var det å møte den norske forfatteren Tomas Espedal som å møte en sjelevenn. Vi jobber med de samme tingene. Men jeg har også latt meg inspirere av både svenske og finske lyrikere, forteller Søndergaard. FELLES BLIKK Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard bodde flere år i Italia før de flyttet tilbake til København, hvor de nå har base. Og de har alltid reist mye. De mener disse erfaringene har skjerpet blikket deres for det nordiske særpreget. Da vi bodde i Italia, dro vi et år hjem til jul, og da vi gikk gjennom gatene i den lille byen hvor foreldrene mine bor, så jeg en kjelke som stod utenfor en leketøysforretning. Plutselig kunne jeg se hvor eksotisk det var! Etter fem år i Italia gikk det opp for meg at slikt ikke fins så mange steder i verden, ler Pryds Helle. Hun mener at man i Norden har en felles måte å betrakte verden på. Også med tanke på kvinnens posisjon i Norden. Vår frigjøring og likestilling er helt unik i verden. Det blir et fellesskap og felles Forfatteren Merete Pryds Helle er opptatt av historie og mange av hennes romaner veksler mellom å utspille seg i fortiden og nåtiden. Hun er interessert i paralleller og forskjeller mellom da og nå. verdier som vi deler. De nordiske kvinnene kjenner for eksempel godt til utfordringene som ligger i å kombinere karriere og morsrolle. Og det er jo slike ting vi skriver om også, utdyper hun. Vi kjenner hverandres blikk. Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard MERETE PRYDS HELLE (født i 1965) er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1990 med novellesamlingen Imod en anden ro. Hun fikk sitt gjennombrudd med Fiske i livets flod i Senere kom Solsiden (2001), Ti fingre fra eller til (2002), Det glade vanvidd: roman (2005), Oh Romeo (2006), Vandpest (2008) og Hej Menneske (2009). MORTEN SØNDERGAARD (født i 1964) er en dansk lyriker. Han debuterte med diktsamlingen Sahara i mine hænder i Senere kom Ild og tal (1994), Ubestemmelsessteder (1996), Hypoteser for to stemmer (1998), Bier dør sovende (1998), Tingenes orden (2000), Vinci, senere (2002), At holde havet tilbake med en kost (2004) og Et skridt i den rigtige retning (2007). Lyrikeren har samarbeidet med flere musikere om å tonesette diktene sine. Blant annet ga han ut plata Hjertets abe sparker seg fri sammen med den elektroniske musikkduoen Schweppenhäuser/Thomsen. Forfatterparet har i flere år bodd i Italia, men er nå bosatt i København. Sammen har de skrevet krimromanene Hvad øjet ikke ser (2004) og Falken og falkoneren (2008) under pseudonymet Liv Mørk. De er nå i gang med den tredje boka i serien. 03/

22 SPRÅK I NORDEN FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN Kan man ta den norsk-svenske grensen på alvor? spør skribent og kåsør Richard Burgess. Grensen på alvor? Ligger det noe annet enn tollbestemmelser og annen formalisme i denne streken på bakken mellom Norge og vårt nærmeste naboland, spurte skribent Richard Burgess i Morgenkåseriet på P2 den 7. september i år. Kåseriet er her gjengitt etter avtale med forfatteren. TEKST: RICHARD BURGESS 22 03/2010

23 SPRÅK I NORDEN FOR OSS SOM HAR vokst opp ved mer skjellsettende grenser som den engelske kanalen, så kan Svinesund, Kornsjø, Bjørnfjell og alle de andre grenseoverganger virke litt puslete. Og jeg har møtt flere engelskmenn som mente at inndelingen av Skandinavia i flere ulike land bare var et påfunn for å få med flere låter i Melodi Grand Prix. Men likevel vil jeg besvare spørsmålet i ingressen med et rungende ja. FOR DET MERKELIGE er at selv om nordmenn besøker Sverige som aldri før, selv om de etterlater stadig flere millioner av kroner på shoppingsentre og systembolag, og jafser til seg brorparten av fritidsboligmarkedet i Dalsland og Bohuslän, så er denne grensen fremdeles et forbausende ugjennomtrengelig stengsel. Grensebyene lever stort sett adskilte tilværelser når det gjelder sosial omgang, kulturliv og idrett. Og selv om du ofte møter på nordmenn i Sverige og svensker i Norge, så er det temmelig sjelden at du møter på et virkelig grensetilfelle, en skikkelig svorsking som er verken-eller eller både-og. KANSKJE ER DET BRA. Kanskje det er et bevis på at begge land har et eget gravitasjonsfelt, slik at folk blir dratt den ene veien eller den andre, og ingen blir stående igjen midt på Svinesundbrua. Men vet dere hva jeg synes dere og da mener jeg dere skandinaver tar det litt langt. Sett utenfra er det litt underlig at nabospråkene stort sett holdes utenfor undervisningen i skolen, for eksempel, i alle fall til langt opp på videregående. Sett utenfra er det også litt latterlig at når Jan Jönsson sier tack så mycket på tv, så må det tekstes, mens når en snørrete, andpusten trønder snubler over målstreken og utbryter æ va stijnn a træning, men det ha vårrå nåkkå attglætt i bakkjin, ja, så står det ingenting. Misforstå meg ikke jeg går ikke inn for å tekste trøndere. Ikke alle, i hvert fall. FOR OSS SOM HAR LÆRT norsk som fremmedspråk, kommer det som en uventet bonus at vi får med svensk og dansk liksom på kjøpet. Det er nesten som å møte opp på bryllupsdagen og få vite at ikke bare får du bruden, men du får begge søstrene hennes også. Hvis dere unnskylder den noe tvilsomme sammenligningen. Men poenget er at når man kan norsk, så kan man så uendelig mye annet også. Man kan lese Mummitroll, Emil i Lönneberga og Pigen med Svovelstikkerne på originalspråkene. Man kan forstå værmeldingen på færøysk. Og så kan man late som om man snakker islandsk og ha uendelig mye moro sammen med gode venner etter en akevitt eller to. MEN I HVOR STOR GRAD benytter nordmenn seg av denne flotte bonusordningen? Hvilke veksler drar de på å ha et morsmål som gir direkte adgang til to andre nasjonalspråk? Vel, tallene taler sitt tydelige språk: I fjor var den mestselgende billigboka i Norge Tyskungen av Camilla Läckberg. På tredje plass var Flickan som lekte med elden av Stieg Larsson. To svenske krimbøker, altså. Men ble de lest på svensk? Nei da, norske lesere later som om svensk er et totalt ubegripelig fremmedspråk og ansetter en oversetter som får kr 162,60 per 1000 tegn, medregnet mellomrom, for å fortelle oss at boktitlene betyr Tyskerungen og Jenta som lekte med ilden. Jeg unner oversettere et levebrød, for all del, men det må være noe mer meningsfylt vi kan sette dem til? KANSKJE DET HELE BUNNER i en frykt for at svensk og dansk utgjør en trussel mot norsk. Hvis vi ikke oversetter eller tekster nabospråkene, så vil norsk kanskje forsvinne? Frykten er i tilfelle helt malplassert. Trusselen mot norsk språk er reell nok, men den kommer helt andre steds fra enn fra våre nordiske nabospråk if you see what I mean. Richard Burgess Richard Burgess er født og oppvokst i England, men har vært bosatt i Norge siden Av yrke er han lærebokforfatter, pedagog og kulturformidler. Av utdannelse er han lektor med fagene norsk (hovedfag), engelsk (mellomfag) og litteraturvitenskap (grunnfag). De siste årene er det formidling av engelsk språk og kultur som har vært hans hovedbeskjeftigelse. Richard Burgess er bosatt i Fredrikstad /

24 NORDEN I VERDEN Skandinaver i Roma, mai Sittende foran til venstre ser vi Bjørnstjerne Bjørnson. (Bildet tilhører Skandinavisk Forening) 150-åring i full aktivitet Fra takterrassen på Skandinavisk Forenings kunstnerhus er det god utsikt ut over Roma. Mot vest kan en se opp mot Gianicolohøyden, og et par steinkast mot øst bukter elven Tiberen seg gjennom byen. I år kan Skandinavisk Forening i Roma feire 150-årsjubileum. TEKST: HÅKON TYSDAL Vi er i bydelen Trastevere på Tiberens vestbredd. Skandinavisk Forening har holdt til flere steder i Roma, og har de siste tiårene hatt adressen Via della Lungara 231. Trastevere regnes som Romas mest autentiske byområde. Det var opprinnelig et arbeiderstrøk. Folk uten mye midler slo seg til her og var med på å gi strøket et folkelig og ofte også radikalt og opprørsk preg. I dag besøker svært mange turister området. De vandrer i de trange brolagte gatene og studerer folkelivet fra et av de utallige små og koselige serveringsstedene. KUNSTNERHUSET I DAG På takterrassen treffer vi den berlinbaserte norske bilde- og filmkunstneren Jannicke Låker. Hun er i starten på et måneds opphold på Kunstnerhuset for å redigere en kortfilm som er støttet av Norsk filminstitutt. Jeg dro hit rett og slett for å konsentrere meg, for å få ro og komme bort fra hverdagen hjemme. Og for å oppleve kulturen fra opptil flere tusen år tilbake, kombinert med god mat og vakre omgivelser, sier Jannicke. Hun har fått stedet anbefalt fra andre som har hatt stort utbytte av et opphold her. Nå ser hun fram til en måned med fullt fokus på klippingen av filmen. Når hun blir ferdig, skal filmen vises både i Ber /2010