PRØYSEN Høgskolen i Hedmarks prosjekt i anledning markering av Prøysen-jubileet i 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRØYSEN 2014. Høgskolen i Hedmarks prosjekt i anledning markering av Prøysen-jubileet i 2014"

Transkript

1 PRØYSEN 2014 Høgskolen i Hedmarks prosjekt i anledning markering av Prøysen-jubileet i 2014 På tross av Alf Prøysens unike posisjon i norsk kulturliv i det forrige århundre er forskningen om hans kunstneriske virke relativt begrenset. Som akademisk institusjon i Innlandet med betydelig kompetanse og forskningsaktivitet innen kultur, litteratur og språk ønsker Høgskolen i Hedmark å bidra til at vi har langt bedre kunnskap om det Alf Prøysen skapte med sin kunst, og om den betydning han har hatt og fremdeles har i kulturlivet her i landet, når vi i 2014 markerer at det er 100 siden han ble født. Høgskolen har derfor utviklet plan for et prosjekt kalt «Prøysen 2014». Hovedkomponenten i prosjektet er et forskningsprogram hvor det inngår tre doktorgradsstipender og flere symposier og forskningskonferanser. Videre vil det være et formidlingsprogram, blant annet med oversettelse av et utvalg av Prøysens tekster på engelsk, en Prøysen-portal på nett med oppdatert bibliografi, discografi m.v., og en større nasjonal kulturkonferanse med utgangspunkt i Prøysens kunstnerskap. I tillegg omfatter prosjektet et pedagogisk program som innebærer samarbeid med Prøysenhuset i Ringsaker og utdanningsinstitusjoner på flere nivåer i regionen. I det følgende vil vi først gjøre nærmere rede for bakgrunnen for prosjektet. Dernest beskriver vi status for forskningen om Alf Prøysen som forfatter, visekunstner og mediepersonlighet og løfter fram aktuelle områder for forskningsvirksomheten i prosjektet. Vi orienterer om høgskolens forsknings- og veiledningskompetanse på fagfeltene det gjelder, og om forskningsledelsen. Så presenteres prosjektets milepæler og publiseringsprogram, og vi avslutter med en omtale av de øvrige aktivitetene i prosjektet. Bakgrunn Da Alf Prøysen bokdebuterte med Dørstokken heme. Hedemarksfortellinger i 1945, skrev Aksel Sandemose at han i denne boken kunne finne alt det en fant i de første og

2 tydelige dikteriske begynnelser hos en Ibsen eller Hamsun. Gjennom de neste 25 årene fram til Prøysens altfor tidlige bortgang skulle det vise seg at Aksel Sandemoses spådom om Prøysens betydning som forfatter skulle gå i oppfyllelse, og i en artikkel i 1975 fastslår Jan Erik Vold at Prøysen er noe avdet fineste vi har hatt og (trolig) kommer til å få når det gjelder norske skrivere og omtrent samtidig skriver Olav H. Hauge at Prøysen er den beste diktaren me har hatt etter krigen. Prøysens plass i den norske litterære kanon har lenge vært udiskutabel, og han fremstår nå som en av de viktigste forfatterne i forrige århundre som prosaist på linje med Knut Hamsun før ham og Dag Solstad og Jon Fosse etter han: som poet på linje med Olaf Bull og Olaf Nygard før han og Olav H. Hauge, Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen samtidig med han. Som barnebokforfatter er Prøysen enestående i norsk litteratur, og vi må til Sverige og til Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og andre Lindgren-figurer for å finne noen som kan matche Teskjekjerringa, også når det gjelder litterær verdensberømmelse. Dessuten står også Prøysen sentralt i norsk kulturhistorie i bredere forstand. I tillegg til dikterskapet var Prøysen også utøvende kunstner, performer og artist; han behersket flere medier enn bokmediet, og var blant annet avis-spaltist og skrev hele 838 lørdagsstubber i Arbeiderbladet i årene fra 1951 til 1970, han var barnetimeonkel og radiosjarmør og ble sentral også i TV-sammenheng etter hvert som TV-mediet ble etablert og utviklet i Norge på 60-tallet. Også i rent språklig sammenheng gjorde Prøysen en formidabel innsats. Med Prøysen ble det stuereint å bruke dialekt i alle talemålssammenhenger, og ikke minst utviklet han Hedmarksdialekten, nærmere bestemt Ringsakermålet, til et finslipt og høylitterært språk. Forskningsstatus og forskningsområder Tatt i betraktning at Alf Prøysen framstår som en av de mest sentrale personer i norsk kulturliv i forrige århundre, må man kunne fastslå at forskningen omkring Alf Prøysens kunst er uhyre beskjeden. Rett nok har Prøysen fått en utmerket biografi (Ove Røsbak: Alf Prøysen. Præstvægen og sjustjerna, 1992), og det finnes et fåtall gode forskningsartikler, karakteristisk nok for det meste begrenset til Prøysens eneste roman (Trost i taklampa, 1950) og hans klassisistiske noveller i Dørstokken heme. Hedemarksfortellinger (1945). Mens det nå finnes en rekke doktoravhandlinger om en annen sentral forfatter, Knut Hamsun, samt doktoravhandlinger om store poeter som Olav Nygard, Olaf Bull, Olav H. Hauge, Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen alle forfattere fra forrige århundre er ennå ingen doktoravhandling blitt Alf Prøysens kunstnerskap til del. Også når det gjelder hovedoppgaver/masteroppgaver, finnes det få arbeider om Prøysen, til tross for at så vel litteraturvitenskap som medievitenskap har trukket til seg store studentgrupper de senere år. Alf Prøysen nyter høy respekt i akademia og i alle litterære og kunstneriske kretser, samtidig som hans navn også er et house-hold-name i allmennheten. At det er forsket 2

3 lite på Prøysens kunst, skyldes altså ikke at noen skulle være i tvil om kvaliteten på hans arbeid. Snarere skyldes det helt motsatte forhold, for det som kjennetegner Prøysens forfatterskap, er at det overskrider de faste, veletablerte og velkjente sjangrene (slik som novellen og romanen) som litteraturforskere flest er lommekjent med. Prøysens kortprosainnovasjon med det hedmarkske navn stubben er i realiteten forskningsmessig ubeskrevet og heller aldri sett i lys av andre moderne kortprosaformer. Å studere litterære innovasjoner som dette er langt mer krevende enn å forholde seg til de etablerte former, og i dette ligger én hovedforklaring på hvorfor Prøysnes diktning er lite utforsket. For det andre er Prøysens forfatterskap i realiteten ikke bare er et forfatterskap, men del av et større kunstnerskap. For å eksemplifisere: Prøysens store samtidige Olav H. Hauge, Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen er først og fremst skriftpoeter, mens Prøysen først og fremst er sangpoet, og mens den litterære produksjonen til de tre nevnte portalfigurene i moderne norsk lyrikk i hovedsak baserer seg på diktsamlinga som medium, er grammafonplata, cd en og mediering i radio og tv den moderne sanglyrikkens kommunikasjonsform. Sanglyrikken krever dermed også andre tilganger i tillegg til de rent litteraturvitenskapelige. Litteraturvitenskapelige tilnærminger må med hensyn til Prøysens sanglyrikk suppleres med interartielle og medievitenskapelige tilnærmingsmåter og med forståelsesformer hentet for eksempel fra performance studies. For det tredje: Slike interartielle, tverrestetiske og flervitenskapelige tilnærmingsmåter gjelder ikke bare Prøysens virke som singer/songwriter, men i høyeste grad også hans arbeid med litteratur for barn. Som barnebokforfatter er Prøysen internasjonalt berømt, og han er blant de norske forfattere som samlet sett er mest lest og velkjent i utlandet. Generelt står barnelitteraturen svært sterkt i Norge, noe som ikke minst henger sammen med at sterke forfattere som Vidar Sandbeck, Torbjørn Egner, Anne Cath Vestly og Alf Prøysen har gått foran og banet vei for nyere generasjoner forfattere. Imidlertid er barnelitteraturforskningen på langt nær på høyde med barnelitteraturen selv. Barnelitteraturkritikken og barnelitteraurforskningen har for vært snevret inn mot rent pedagogiske sammenhenger, uten særlig litterær og estetisk orientering og uten store og brede forskningsinnsatser som på andre litterære områder. Internasjonalt har teoriutviklingen de siste årene skutt fart, uten at det i særlig grad har nedfelt seg i norsk barnelitteraturforsking. Det er faktisk først i de senere årene at man har klart å få fram et par doktoravhandlinger om norsk barnelitteratur, og ingen av dem dreier seg om Alf Prøysens barnebøker. Barnelitteraturen knytter også an til et fjerde forhold: Prøysen i mediehistorisk sammenheng. Prøysen slo gjennom på 50-tallet, i radioens storhetstid, og han ble også med over i TV-mediet da det ble innført i Norge tidlig på 60-tallet. Prøysens enorme popularitet er knyttet til så vel hans rolle som barnetimeonkel i radio, som Romeo 3

4 Clive Sandersen Olsén i barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive og ikke minst som visesanger og underholdningsartist performer i begge medier. Her ligger et enormt og i hovedsak uutforsket materiale som åpner for en rekke tilganger av litteraturvitenskapelig, språkvitenskapelig, kunst- og medievitenskapelig art. På bakgrunn av dette kan følgende forskningsområder utsondres som særlig aktuelle: 1. Prøysen som prosaist Som før nevnt er det prosaen, særlig de klassiske novellene og romanen Trost i taklampa, som har fått mest forskningsmessig oppmerksomhet, men også på dette området trengs det grundige og helhetlige nylesninger basert på nyere perspektiver (litteraturteoretisk, sosiologisk, litteraturhistoriografisk, m.v.) og større bredde og dybde i forskningsanslaget. Som mange vil være kjent, med er Prøysens prosa også gjenstand for stadige bearbeidinger innenfor andre sjangrer enn den fortellende prosa; mest kjent er trolig bearbeidelsen av Trost i taklampa til drama, musikkteater og film. På denne måten oppstår stadig nye varianter av Prøysen-tekstene benyttet i stadige nye kontekster, hvilket igjen befordrer nye tekststudier, for eksempel i form av komparative strategier innenfor en bredere intertekstualitetshorisont, i form av studier av relasjonen mellom tekst og medium eller i form av adapsjonsstudier eller nyere auteur-studier. Som nevnt er også Prøysen en form-innovatør, for eksempel hva gjelder de vel 800 lørdagsstubbene han skrev for Arbeiderbladet i perioden fra 1951 og helt fram til sin død i 1970, en form for leilighetsdikterisk sjanger som har fått leve langt ut over den aktuelle konteksten de ble til i. I norsk litteraturhistorie og for så vidt også i norsk pressehistorie mangler et kapittel om denne sjangeren, for eksempel sett i lys av andre kortprosaformer. Prøysens erindringsbøker med den selvframstilling som er innskrevet i dem har også så langt heller ikke blitt beskrevet i litteraturhistoriske eller sjangermessig sammenheng til tross for at ulike former for selvfremstilling har vært et yndet litteraturvitenskapelig tema de siste par ti-årene. 2. Prøysen som sanglyriker Litteraturgranskeren og poeten Jan Erik Vold har levert en av de få dyptpløyende analyser av et Prøysen-dikt, Så seile vi på Mjøsa (i P X 3, 2003), og et annet sted plasserer han Prøysens Ungkarssalme som ett av de tre beste dikt noensinne skrevet i Norge. Så langt har imidlertid ikke dette ført til at Prøysens dikt og sanger er blitt grundig litteraturvitenskapelig behandlet, til tross for at det er allmenn enighet om at det er nettopp innenfor lyrikken (i ordets mest opprinnelige og musikalske betydning) at man finner det aller ypperste innenfor Prøysens forfatterskap. Forskningsmessig er dette altså så godt som helt jomfruelig terreng, og de vitenskapelige tilgangene legio. Prøysens dikt og sanger 4

5 byr seg fram for studier innenfor nye teoridannelser innenfor lyrikken, og de ligger vel til rette for at interartielle og tverrestetiske forskningstilganger kombineres med rent litteraturvitenskapelig forskningsmetodikk. Her er også helt nye forskningsdisipliner aktuelle, som for eksempel performance studies, i og med at Prøysens stemme og Prøysen selv motsatt de gamle mestere fra tallet også er tilgjengelig i form av radioopptak, filmopptak, m.v. 3. Prøysen som barnebokforfatter Barnebokforskningen i Norge har som nevnt lenge stått noe i stampe og har kan hende vært størknet i stive former innenfor altfor-korte formater. I de siste årene er det delvis på grunn av et par nye doktoravhandlinger i emnet også i Norge i ferd med å skje en nyorientering som forhåpentligvis vil føre med seg et betydelig forskningsmessig løft innenfor dette området. Forskningsklimatisk ligger således det meste til rette for at også Prøysens barnebøker, heri også hans lyrikk for barn, underkastes (fornyet) forskningsmessig behandling som også vektlegger disse verkene estetiske uttrykk så vel som eller som en del av den danningsproblematikk som gjerne er heftet til denne typen litteratur. 4. Prøysen i språkvitenskapelig belysning Med Prøysen ble Hedmarksdialekten bokstavelig talt overført (pr radio og grammofonplater) til de tusen hjem, og det er hevet over enhver tvil at Prøysen bidro til å heve morsmålets, dvs. dialektenes status over hele landet. Foreløpig finnes ingen forskningsmessig kartlegging av Prøysens egen bruk av Ringsakerdialekten som talemål og heller ingen beskrivelse av de språksosiologiske sammenhenger og konsekvenser av dette. Prøysen benyttet også dialekt i sin skrivekunst, og også på dette området mangler fullstendig forskningsbasert kartlegging og beskrivelse. 6. Prøysen i mediehistorisk sammenheng Prøysen var en av sin tids største om ikke den største mediepersonlighet. Hans tid som aktiv kunstner falt sammen med radioens glanstid, og da man fikk etablert norske TV-sendinger, ble Prøysen med over i det nye mediet. Prøysen var også plateartist med en lang rekke samarbeidsprosjekt med komponister, musikere, m.v. innenfor flere sjangrer, og det meste av denne siden ved Prøysens virke er ikke utforsket.. Siden Prøysens bortgang er stadig nye medier kommet til. Eksempelvis finnes det mange tekster (i bred forstand) om og av Prøysen ute på internettet uten at disse verken er kartlagt eller studert, for eksempel med hensyn til hvordan og i hvilke sammenhenger de anvendes og fortolkes. 5

6 Stipendiater, forsknings- og veiledningskompetanse og forskningsledelse Ideelt sett burde det skrives minst en doktoravhandling innenfor hvert av de overnevnte forskingsfeltene. For å sikre kvaliteten utlyses imidlertid inntil tre stipendiatstillinger i en åpen utlysning for å sikre konkurrranse og dermed best mulig forsking ut av ressursene som tilføres. Hele tre Prøysen-stipendiater vil utvilsomt bli lagt merke til langt utenfor forskersamfunnet, og det vil signalisere både at Høgskolen i Hedmark tar sine forpliktelser for innlandskulturen på alvor og at den akademiske lista legges høyt. Særlig med tanke på de universitetsambisjoner som de akademiske miljøene i Innlandet hyser, følger det at disse miljøene tar et særlig ansvar for regionens ulike kunst-og kulturuttrykk og bygger opp sin kompetanse med dette for øye, en bestrebelse som også er av avgjørende betydning i realiseringen av universitetsprosjektet. Høgskolen i Hedmark har kommet et godt stykke på veg i så måte i og med at høgskolen ved Institutt for humanistiske fag nå innehar professorater både i nordisk språk- og litteraturvitenskap. Grovt sett faller de nevnte forskningsområdene innenfor tre vitensområder: det litteraturvitenskapelige (med tverrestetisk og interartiell fargning, inkl. barnelitteratur), det språkvitenskapelige og det medievitenskapelige. På alle tre områder besitter høgskolen forskningskompetanse. Foruten litteraturprofessoren med moderne lyrikk og interartialitet som spesialområder vil en av de ansatte om kort tid disputere innenfor emnet barnelitteratur. I tillegg til professoren i nordisk språk vil en av de ansatte om kort tid levere inn en avhandling om syntaksen i tekster skrevet for hånd og tekster skrevet på tastatur, der han bruker korpuslingvistiske metoder som vil være aktuelle i Prøysenprosjektet. Også hva gjelder det medievitenskapelige har høgskolen forskningskompetanse i og med at en førsteamanuensis (med doktorgrad om interaktive, skjønnlitterære internett-tekster) er tilsatt ved instituttet. Samlet sett er det således god veiledningskompetanse innenfor de nevnte vitensområdene. Prøysen-prosjektet vil bli ledet av professorene Ole Karlsen (litteraturvitenskap) og Lars Anders Kulbrandstad (språkvitenskap). Begge har en betydelig forskningsproduksjon bak seg og er blant landets mest forskningsproduktive innenfor sine særlige interesseområder. Videre har de ledet flere forskningsprosjekter og er begge erfarne hva gjelder veiledning og avhandlingsvurdering, bl.a etter flere oppgaver som opponenter ved doktordisputaser. Begge har hatt verv i sentrale faglige og vitenskapelig utvalg og komiteer. Internasjonale og nasjonale forskernettverk Forskere ved Institutt for humanistiske fag ved Høgskolen i Hedmark er knyttet til en rekke ulike formelle og uformelle forskernettverk som er aktuelle i Prøysensammenheng. Disse kan ha en rent faglig eller tverrfaglig og også tverrestetisk 6

7 karakter. Innenfor The International Association of Word and Music Studies finnes en rekke internasjonalt kjente forskere som arbeider med ord musikk-relasjoner, også innenfor områder som er beslektet med den sjangeren Alf Prøysen er aller mest kjent for innenlands: den lyriske visa. I nordisk sammenheng arbeides det med ord musikkrelasjonen i nettverksorganisasjonen Nordisk Poetisk Selskab (der nestleder er tilsatt ved Høgskolen i Hedmark) og i forskernettverket Den moderne nordiske poesiens former (som ledes fra Hamar). For sanglyrikkens vedkommende finnes det også en rekke samarbeidspartnere knyttet til ulike litterære selskaper. De mest aktuelle av disse, som gjerne ledes av toppforskere på feltet, forefinnes i Sverige, så som Bellmannsällskapet, Fröding-sällskapet, Taube-sällskapet, mv. For ulike andre tverrestetiske/multimodale former kan tilsvarende nettverk ramses opp. Hva gjelder ord bilde-relasjonen heri også relasjon ord levende bilder er flere forskere ved Høgskolen i Hedmark tilknyttet The International Association of Word and Image Studies, en bred internasjonal organisasjon som tar opp i seg de fleste multimodale uttrykksformer og som har sine egne underavdelinger på nordisk og norsk nivå. Studiet av barnelitteratur, sjangerstudier og studier innenfor narratologi har på tilsvarende vis aktuelle forskernettverk så vel på internasjonalt som nordisk og nasjonalt nivå, også der med deltakelse fra Høgskolen i Hedmark. Forskning om Prøysen og hans kunstnerskap fra språkvitenskapelige perspektiver vil ha nytte av kontakten som medlemmer av det lingvistiske fagmiljøet ved Høgskolen i Hedmark har med formelle og uformelle sosiolingvistiske og dialektologiske nettverk og forskningsmiljøer både i Norge og ellers i Norden. Her kan for eksempel nevnes det norske SONE sosiolingvistisk nettverk, professor Lars S. Vikør og hans medarbeidere i Norsk Ordbok ved Universitetet i Oslo, det skandinaviske dialektsyntaks-prosjektet ScanDiaSyn og professor Tore Kristiansen og miljøet ved Institut for Dansk Dialektforskning ved Københavns Universitet. På det korpuslingvistiske feltet har forskere ved Høgskolen i Hedmark forbindelser med eller tilknytning til Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo, Corpus Linguistic Group samme sted, det bergensbaserte Uni Digital, som er en avdeling av forskningsselskapet Uni Research AS og forskergruppa Nordisk grammatikk og semantikk ved Universitetet i Bergen. 7

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur PENSUMLISTE VÅR 2015 Nordisk og norsk som andrespråk Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU Institutt for språk og litteratur 7491 TRONDHEIM INNLEVERING AV PENSUMLISTER Studentar som vel å

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag PENSUMLISTE VÅR 2013 NORDISK Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, og Norrønt reiskapsfag NTNU Institutt for nordistikk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NORDISTIKK OG LITTERATURVITSKAP INNLEVERING

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

ALF PRØYSEN PRØYSENSTUA Alf Prøysen ble født på husmannsplassen Prøysenstua på Rudshøgda i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Husmannsplassen hørte til gården Hjelmstad, og faren til Alf arbeidet der som

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin

ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin ÅRSPLAN basert på Nettopp norsk SF Vg1 1. termin Uke Emne 34 Introduksjon til faget Nettopp norsk - bok 35 Film Roman og film fortellinger i stort format s. 48 60 36 Film Roman og film fortellinger i stort

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i norsk Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Ett år på heltid. Studiet kan også tas på deltid over to år. Innledning Norsk

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule [2016] FAGRAPPORT FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5 SKULE: Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM Læreverk Blichfeldt, Kathinka og Flørte, Therese Norsk Fordypning 8-10 kontekst

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Ei bok om Alf Prøysen

Ei bok om Alf Prøysen Stein Erik Lunde Dra krakken bortåt glaset Ei bok om Alf Prøysen Dra krakken bortåt glaset heter denne boka. Tittelen er henta fra ei linje i «Julekveldsvise». Mange kjenner den. De fleste kjenner den

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012

Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Norsk lokal læreplan ved Sunnland skole, skoleåret 2011-2012 Nivådifferensiering: Lavt nivå, middels nivå, høyt nivå. Det forutsettes at eleven behersker kriteriene på laveste nivå, før han kan gå videre

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 1140/10 Ark.nr. 076. Saksbehandler: Birgitta Skjønhaug Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2010 tildeles Geirr Lystrup Trykte vedlegg: - Retningslinjer for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 FORFATTERE: Cecilie Thorsen og Hege Dahl Unnerud FORLAG: Cappelen Damm

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne Lyrikk A-boka, kap.3 tekster manuelt og digitalt, og vurdere På verseføter

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

Musikk og lyrikk. Kunst i møte

Musikk og lyrikk. Kunst i møte Musikk og lyrikk. Kunst i møte Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Hamarøy bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 974049988 Hjemmeside http://www.hamaroy.kommune.no Institusjonens

Detaljer

PENSUMLISTE VÅR 2014. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur

PENSUMLISTE VÅR 2014. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur PENSUMLISTE VÅR 2014 Nordisk og norsk som andrespråk Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU Institutt for språk og litteratur 7491 TRONDHEIM INNLEVERING AV PENSUMLISTER Studentar som vel å

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Ragnar Audunson Bergen 7. mars 2008 Høgskolen i Oslo Er B&I-vitenskap (LIS) et forskningsfelt? Ja det er et institusjonalisert

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg3

Forslag til årsplan for Vg3 Forslag til årsplan for Vg3 Læreplanmål for Vg3 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

PENSUMLISTE NORDISK. VÅREN 2007 (rettet versjon) Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå,

PENSUMLISTE NORDISK. VÅREN 2007 (rettet versjon) Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, PENSUMLISTE VÅREN 2007 (rettet versjon) NORDISK Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, og Norrønt reiskapsfag NTNU Institutt for nordistikk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NORDISTIKK OG LITTERATURVITSKAP

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

http://www.forfatterkatalogen.no/author/1920-simaee leila

http://www.forfatterkatalogen.no/author/1920-simaee leila Dette ressursheftet er ment som inspirasjon for arrangører som skal markere Morsmålsdagen 2014. Listen er på ingen måte fullstendig, det finnes mange andre relevante aktører rundt omkring i hele landet.

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

Eksamen i engelsk 10.klasse:

Eksamen i engelsk 10.klasse: Eksamen i engelsk 10.klasse: Erfaringer fra 2009: - Forberedelsesmateriellet - Tema: Believe it or not! Eleven skal svare på: To kortsvaroppgaver En langsvaroppgave Samme struktur i 2010. Eksamen i engelsk

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Lærer(e): Eli Aareskjold, Hege Almås Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema:

Detaljer

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer