1 INNLEDNING OM SLETTEN BARNEHAGE FORMÅL DEN RØDE TRÅDEN I VÅR VIRKSOMHET SOSIAL KOMPETANSE... 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 INNLEDNING... 3 2 OM SLETTEN BARNEHAGE... 5 3 FORMÅL... 6 4 DEN RØDE TRÅDEN I VÅR VIRKSOMHET... 7 5 SOSIAL KOMPETANSE... 9"

Transkript

1

2 1 INNLEDNING OM SLETTEN BARNEHAGE FORMÅL DEN RØDE TRÅDEN I VÅR VIRKSOMHET SOSIAL KOMPETANSE SPRÅK SNAKKEPAKKEN LIKESTILLING I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET I BARNEHAGEN OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING BARNS MEDVIRKNING KOSTHOLD UTELIV IKT I BARNEHAGEN MÅL OG INNHOLD FOR DAGEN VURDERING PEDAGOGISK DOKUMENTASJON OBSERVASJONS METODER / KARTLEGGING FORELDRESAMTALER ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE FAGOMRÅDENES PROGRESJON KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, BEVEGELSE OG HELSE KUNST, KULTUR OG KREATIVITET NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM FORELDRE SAMARBEID BARNEHAGE HJEM FORELDRERÅD SAMARBEIDSUTVALG NY I BARNEHAGEN OVERGANG BARNEHAGE SKOLE HUSKELISTE FOR OVERGANGEN BARNEHAGE/ SKOLE

3 1 Innledning Årsplanen er et arbeidsredskap for personalgruppa og alle faste ansatte har bidratt i utarbeidelsen av planen. Videre skal planen være et redskap for foresattes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Planen er diskutert i SU og FAU. En annen viktig oppgave planen har er å gi informasjon til eier (kommunestyret) og andre interesserte. Planen inneholder alle deler av hverdagen i barnehagen slik at både nye foresatte og ansatte ved å lese den vet hva vi står for, hva vi gjør og hvorfor. Vi velger å jobbe ut i fra denne planen over flere år, men skifter satsningsområde fra år til år. Vi følger oppsatt progresjonsplan og arbeider målrettet med fagområdene som blir dokumentert i månedsbrev. Og på vår facebook profil. Innholdet i årsplanen er fastsatt i rammeplanen for barnehage. Vi har valgt å ta for oss emner/tema som vi mener er viktige for barnas opphold i barnehagen. Vi siterer noe av barnehageloven og rammeplanen, men for utfyllende lesning av disse henviser vi til 3

4 Våre satsningsområder er: Sosial kompetanse vennskap Språk HOVEDMÅL FOR 2014/ 2015 Barnehagens hverdag skal fremme barns selvstendighet, selvtillit, selvhevdelse, empati og selvbilde. Et godt språklig miljø for alle barn. Vi skal legge til rette for: o Et lekemiljø som stimulerer og utvikler begreper, forståelse og dialog o Språktrening i hverdagen og i mindre grupper o Å bli kjent med og kjenne igjen egne og andres følelser. o Å få kjennskap til og trene på prososiale handlinger. o Vennskap o Bruk av bøker For Sletten barnehage Anita Ramdahl Vangstad, styrer/enhetsleder 4

5 2 Om Sletten barnehage Historie Sletten barnehage ble opprettet 1. september Den besto da av tidligere Rydland og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble åpnet i 1974 og nedlagt barn og personalet ble flyttet over til Sletten barnehage, rød og blå. Sletten barnehage holder hus i Hallsetvegen 8 og var tidligere skole for Hallsetheimen (institusjon for psykisk utviklingshemmede). Bygget ble i en periode brukt som opplæringssenter både for minoritetsspråklige, utviklingshemmede og annen kursvirksomhet for Klæbu kommune. Bygget er totalrenovert, men alle ytterveggene er beholdt og vinduer/fasade er skiftet ut. Barnehagen ble tegnet av de kommunale enhetslederene innenfor barnehage i samarbeid med arkitekt kontoret Vis a vis med Jan Vidar Monsen som arkitekt. Sletten barnehage, Rydland har tilhold i Rydlandsvegen 6 like ved rådhuset. Dette er den første barnehagen som Klæbu kommune bygde, den ble tatt i bruk i Den ligger i utkanten av et byggefelt og har en stor naturtomt til uteleikeplass. 1.august 2007 ble også tidligere Grindvollen barnehage en del av Sletten. Grindvollen var også en del av tidligere Hallsetheimen. Denne ble nedlagt 1. august Barn og personale som hadde tilhold i dette bygget ble fordelt på de to resterende hus og ellers i de kommunale barnehagene. Vi har valgt å ikke kalles oss avdelinger for å fremheve at vi er en enhet. Størrelse På Rydland er det to grupper. Solstua for barn mellom 0 3 år og Skogstua for barn mellom 3 5 år. Til sammen godkjent for 42 plasser for barn over 3 år. Praksis for Rydland er at de har ca 9-12 plasser for barn under 3 år og ca barn over 3 år. Sletten har to baser. Blåbasen for barn mellom 0 3 år, og Rødbasen for barn over 3 år. Til sammen godkjent for 72 plasser for barn over 3 år. 5

6 I praksis vil det si ca 18 plasser for barn under 3 år og ca 36 plasser for barn over 3 år. Forskrift om bemanning i barnehage sier at det skal være 1 pedagogisk leder pr 7 9 barn under tre år, og 1 pedagogisk leder pr barn over 3 år. Videre sier forskriften at styrer har ansvaret for at bemanningen ellers skal være tilstrekkelig. Normen for bemanning i Klæbu kommune er100% stilling pr 3,3 barn under 3 år og 6,6 barn pr hel stilling over 3 år. Begge husene praktiserer felles vaktplan for personalet, dette betyr at man ikke trenger å møte personale fra sin base/gruppe tidlig og seint. 3 Formål Barnehagelovens 1: barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring, og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 6

7 4 Den røde tråden i vår virksomhet. Ann Åberg innleder boka si Lyttende pedagogikk med utsagnet: Noen vet kanskje hva et barn er, men det er ingen som vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er ingen som vet hva den kan bli. Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen som vet hva den kan bli Dette er tanker vi bærer med oss. Vi er inne i en prosess hvor synet på barn og barnehage har forandret seg. Det er ikke lenger slik at det er vi voksne som skal lære barnet. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Rammeplan s.12. Som et bilde på vårt møte med andre viser vi til et sitat fra Asplund inspirert av Bakhtins dialogiske bru. Jeg vet ikke hva jeg har sagt før du har svart. Og du vet ikke hva du har sagt før jeg har svart. Du viser meg hva jeg har sagt gjennom ditt svar. Og jeg viser deg hva du har sagt gjennom mitt svar til deg. Dette synliggjør kompleksiteten som ligger i kommunikasjonen med andre mennesker - store som små. Barnehagen har her et særlig ansvar for kvaliteten på samspillet og relasjonen som barnet utvikler med de voksne. Vi vil for barna i vår barnehagen være voksne med evne til å gi sensitiv og responsiv omsorg. Med det mener vi at barna skal bli sett, tolket, og gitt respons på sitt kroppsspråk. Dette er en av forutsetningene for å kunne fremme en trygg tilknytning i barnehagen. Vi tar utgangspunkt i at barnet er godt. Alle handlinger barnet gjør, gjøres i beste mening. Barnet er med og skaper sin hverdag. 7

8 Vi har jobbet oss frem til et postulat som skal gjelde for personalet. Ved Sletten barnehage: bidrar hver enkelt medarbeider med og videreutvikler sin kunnskap / kompetanse Opptrer hver enkelt medarbeider fordomsfritt i møte med andre Opptrer hver enkelt medarbeider positivt og imøtekommende Blir barna sett med det gode blikk Viser vi interesse for/fanger opp barnas interesser og støtter videre utforskning Er vi fleksible i fht tid / rom for leik Inkluderes foresatte i diskusjoner vedrørende barnehagens innhold Blir foresattes ressurser verdsatt Støtter vi opp om foresattes oppdragerrolle via vår kompetanse Har vi klare mål å jobbe etter Legges det til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Har vi en anerkjennende kultur sett, hørt og behøvd Våre hovedmål er uthevet. Disse målene har vi utarbeidet i fellesskap, og vi jobber hver dag for at disse skal være en rettesnor i vårt møte med andre. For oss som jobber ved Sletten barnehage er de med oss i jobben for å sikre kvalitet på innholdet i hverdagen. 8

9 5 Sosial kompetanse Definisjon av sosial kompetanse: «Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes «(Nordahl, 2001). Det handler om å lykkes i å omgås andre. Denne kompetanse uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig, gjennom handlinger og opplevelser, og det skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser er viktige elementer i barnas barnehagehverdag. Barnehagen må gi barna opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap. For at barna skal kunne tilegne seg disse ferdighetene, kunnskapene og holdningene har vi ved Sletten barnehage fokus på å jobbe etter trygghetssirkelens prinsipper. Den viser hvordan et trygt barn oppfører seg, og hvordan omsorgspersoner bør være for å gi barnet trygghet. Trygghetssirkelen er fremstilt som en sirkel der barnet beveger seg bort fra den trygge basen som en omsorgsperson bør være, for å undersøke verden; og tilbake til den trygge havnen som omsorgspersonen bør være, når barnet er redd eller trenger trøst. 9

10 I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barna må få trening i å løse konflikter, vise omsorg for hverandre og å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Med dette som bakgrunn har vi organisert oss i mindre rom/grupper med tettere bemanning på småbarn der behovet er størst i forhold til tilstedeværelse i samspill gjennom bekreftende blikk og positiv veiledning. Denne erkjennelsen og fokuset er kommet som et resultat av kompetansehevingspakken for Klæbu kommune med fokus på barn i risiko. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Videre jobber vi med sosial kompetanse gjennom: Etisk refleksjon i personalgruppa. Tilstedeværende voksne i lek og samspill. Pedagogiske verktøy som Vennebøkene og snakkepakken. Vi støtter manifest mot mobbings arbeid gjennom blant annet temaarbeid på foreldremøter. 6 Språk Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende, og nært knyttet til følelser. Både den non verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Videre er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Småbarnsalderen er naturlig nok den mest grunnleggende perioden for utviklingen av språk. 10

11 Gjennom arbeid med språk og språkmiljø skal barnehagen bidra til at barna: Opplever språklig kvalitet i det daglige samspillet med ansatte. Utvikler et språk som fremmer egen identitetsdanning. Får rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler. Utvikler og tilegner seg et godt ordforråd. Får mulighet til å utforske skriftspråket. For å oppnå dette jobber vi på Sletten slik: Snakkepakken et visuelt og auditivt pedagogisk virkemiddel vi bruker i samling og samtaler med barna. Skrivedans med skolestarterne. Språkgrupper og mindre lekegrupper. KUL kultur for lesning i barnehagen. Sang, rim, regler og eventyr. Tegn til tale. Godt tilgjengelige bøker i barnehøyde og høytlesning i grupper og en til en. Leselister for å sikre at alle barn blir lest for. Gjentakelser og benevning i barnehagehverdagen. Pedagogisk dokumentasjon. 6.1 Snakkepakken Ved Sletten barnehage har vi valgt å bruke Snakkepakken som pedagogisk verktøy i forhold til språkstimulerende aktiviteter. Snakkepakken består av flere ulike veiledningshefter, cder og rundt 140 forskjellige gjenstander, spill og bøker. Vi kommer til å bruke verktøyet systematisk i vårt pedagogiske arbeid ved at fortellingene og lekene fra veiledningsheftene vil finnes i våre samlingsstunder. Vi vil ta med historiene inn i vår lek, og vi vil ha spill og diverse materiale tilgjengelig for lek, læring og utforsking i det daglige arbeidet i barnehagen. Ønsker dere å vite mer så gå inn på snakkepakkens hjemmeside. 11

12 7 Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges tilgrunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til og bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Rammeplan s.10 Det er biologiske forskjeller på jenter og gutter. Hvilken betydning disse forskjellen får er kulturelt betinget. Biologisk kjønn er knyttet til om man er født som jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til jenter og gutter fordi de biologisk sett er ulike. Mennesket vokser opp og sosialiseres inn i et samfunn, en verden som også er et kjønnet samfunn. På grunnlag av dette vil vi hevde at både foreldre og personalet i barnehagen er med på å skape et kjønnet samfunn. Ved Sletten barnehage vil de ansatte i første omgang diskutere og reflektere over begrepet likestilling og hvordan vi kan legge til rette for at jenter og gutter får like muligheter. Vi hevder at likestilling handler om verdier, holdninger og relasjoner. Deretter vil vi ha fokus på hvordan vi kan legge forholdene til rette for en pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Vi har som mål at arbeid med likestilling skal integreres i arbeidet med de ulike fagområdene i Rammeplanen 12

13 8 Omsorg, oppdragelse og læring Rammeplanen vektlegger omsorg, oppdragelse og læring i forhold til barnehagen og barna. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, og komme til uttrykk når barna leiker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Rammeplanen sier at omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Barna er heller ikke her passive mottakere, men har i høyeste grad lyst til det omsorgsfulle, og opptrer som en aktiv part i mang en omsorgsrelasjon. Barn har rett til og skal møtes med omsorg. Personalet ved Sletten barnehage skal legge merke til og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som personalet må utfordre barna til å vise omsorg, der barna ikke av seg selv handler omsorgsfullt. Gjennom oppdragelse overfører vi verdier, normer, tanker og handlingsalternativer. Dette kan vi umulig gjøre uten et tett samarbeid med foresatte. Det er de som er barnas nærmeste omsorgspersoner, og viktigste forbilder. De gir føringer i forhold til hvordan de ønsker at deres barn skal oppdras. Ved daglige møter og strukturerte samtaler kan vi som personale forsøke å videreføre den oppdragerpraksis foresatte ønsker for sine barn. I tillegg til oppdragelse foregår det også i barnehagen en stor grad av danning. Danning sees på som et videre begrep enn oppdragelse og noe som oppstår i barnets samspill med omgivelsene. I barnehagen møter barna andre omgivelser enn i hjemmet i form andre barn, voksne, leker og aktiviteter. Dette er starten på livslang dannelsesprosess. Læring i barnehagen. I heftet alle med står det at barns læring og kunnskapstilegnelse foregår i primær og sekundær sosialisering. Den primære sosialiseringen skjer i familien. Barnet lærer i samspill med nære personer som det er emosjonelt knyttet til. Der blir grunnlaget for språk og tenkning, handlinger og regler lagt. Barnehagen er en arena for sekundær sosialisering. Det vil si at barnet ikke lengre er et emosjonelt familiært midtpunkt (Seljø, 2001). Barnet skal lære å bli en i en gruppe, og det skal oppdage at andre mennesker har behov og følelser. Det skal lære å ta hensyn til dette, lære å yte noe overfor andre og kontrollere sin egen aggresjon (Raundalen,1996). Dette kan være 13

14 krevende for et lite barn. Barnet trenger et aksepterende og trygt miljø samt nære, kompetente voksne for at det skal kunne tilpasse seg og stadig bli mer sosialt og modent. Samtidig skal barnet utvikle et godt selvbilde og oppleve seg som et verdifullt medlem i gruppen. Barn bruker helt naturlig leken som et verktøy for å utvikle og skaffe seg viten om det nye og ukjente. Det er barnets naturlige innfallsvinkel for å lære. Gjennom leken fremmes barnets utvikling på alle plan. Rammeplanen forteller at barnehagen skal styrke læringen til barn gjennom formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Rammeplanen s.27 I boka Barnehagen som læringsarena skriver Kari Pape: et godt læringsmiljø gir muligheter for varierte erfaringer. Ved Sletten barnehage vil vi gi barna tilbud om varierte erfaringer ved å være bevisst på at hver enkelt i personalgruppa får brukt sin kompetanse. Vi har også latt oss inspirere av Eli Torbergsen som omtaler rommet som en pedagog. Vi har jobbet i forhold til barnas fysiske miljø, og vil innenfor gitte rammebetingelser forsøke å innrede barnehagen på en måte som utfordrer og styrker barnas medbestemmelse, utforskertrang og kompetanse. Konsekvensene av dette vil være noe ulikt i de ulike husene. Vi har en forståelse for at barnehagen etter hvert kan sammenlignes med et verksted der barna kan finne det de trenger for å forske seg fram til kunnskap og viten. Kari Pape skriver også at et godt læringsmiljø er et miljø som tar hensyn til barnets ståsted. I et godt læringsmiljø gir man barnet passelig utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg. Mestring er et ord som må løftes frem. Vi vet at det er svært viktig for selvfølelsen å mestre noe hver dag. 14

15 Den russiske pedagogen Lev Vygotsky snakker om den nærmeste utviklingssonen hos barn. Uttrykket beskriver spenningsforholdet mellom mestring og utfordring. Hvis avstanden mellom disse er for liten vil barnet oppleve at det kjeder seg. I motsatt tilfelle vil barnet oppleve at det ikke mestrer. I vårt arbeid er det viktig å støtte og legge til rette for det enkelte barnets utvikling gjennom gradvis å gi dem utfordringer som de kan mestre, for deretter å være på jakt etter nye utfordringer som kan mestres. Vår oppgave blir å sikre at alle barns mestring løftes fram, slik at både de selv og andre ser det. Ved Sletten barnehage mener vi at trygghet og omsorg er en forutsetning for god læring. 9 Barns medvirkning jeg hører det og glemmer det, jeg ser det og husker det, jeg gjør det og forstår det! Gammelt kinesisk ordtak. Barns medvirkning handler om at barn får medbestemmelse etter modenhet og alder. I barnehagen har vi voksne ansvaret for at barna skal være delaktige og å sikre at barna får påvirke sin egen hverdag. Ann Åberg skriver i boken «Lyttende pedagogikk» at det handler om at voksne skal være oppriktig nysgjerrig og lytte bevisst til det det enkelte barn gjør og tenker i barnehagen. Sammen med barna jobber vi med refleksjon og barna får ta valg innenfor gitte rammer. Barn og voksen jobber også sammen med prosjekter som drives framover av barnas innspill og interesser. Her er det barnas ønsker som ligger til grunn for hvordan prosjektet drives framover. Det de ansattes ansvar å legge til rette slik at barna får et læringsutbytte med leken som utgangspunkt. Vi har nedfelt en progresjonsplan med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagen. 10 Kosthold Vi er opptatt av at barna skal bli tilbudt et sunt og variert kosthold når de er i barnehagen. I følge barnehageloven og rammeplan for barnehager skal barnehagen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. 15

16 På turdager er barna i stor aktivitet i store deler av dagen, og da er det viktig at matpakken inneholder god og næringsrik mat. For barn er ernæring sammen med fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, men også for å ha overskudd til lek og læring. Barnehagen har tre måltider hver dag, hvor barnehagen står for et av disse. Vi varierer på om vi tilbyr frokost, lunsj eller ettermiddagsmat. Til frokost kan vi tilby ulike frokostblandinger eller grøt, til lunsj varmmat eller brødmat og til ettermiddagsmat yoghurt og/eller kornblandinger. Barnehagene har retningslinjer fra Helsedirektoratet som vi blir oppfordret til å følge. Hos oss betyr dette at vi serverer ett varmmåltid i uken, tilbyr oppskåret grønnsaker til hvert måltid og serverer frukt til ettermiddagsmaten. Vi bruker mest mulig rene råvarer når vi lager mat, og har et minimum av søte påleggssorter i utvalget vårt. Barna er også med når vi lager maten. Bursdager Vi på Sletten ønsker å tilby barna i vår barnehage et sunt alternativ ved bursdagsfeiring jamfør sosial og helsedirektoratets anbefalinger. Hvert år har vi mange store dager som skal feires, og i tillegg kommer voksnes feiring og ulike fester i barnehagen. Når vi feirer bursdag ønsker vi å ha barnet i fokus, ikke maten/ kaken. Vi starter dagen med å henge opp flagget og deretter får bursdagsbarnet en flott krone. Det gjøres stas på barnet gjennom hele dagen med bursdagssamling, pynt og gode klemmer. Barnet får velge selv hva de ønsker til bursdagskos på avdelingen og vi ønsker at barna er med å tilbereder denne. Det kan være alt fra spennende fruktfat, smoothie eller bursdagsmiddag. Vi vil gjerne understreke at vi ikke er en sukkerfri barnehage, men vi ønsker å begrense kake/snacks servering gjennom året. 11 Uteliv De som har vært med barn på tur vet at fokuset skifter fort. En stund er bålets flammer spennende, senere er den bratte skråningen arena for voldsomme nedoverkliv og hopp. Timen etter er preget av stillhet i konsentrasjon om livet i mosen på bakken. De er høyt og lavt, fram og tilbake og alt dette på en gang. 16

17 Barn beveger seg mindre enn før og de leker mindre ute (Bagøien, 2003: 97). Det er stor enighet om at fysisk aktivitet er positivt for kroppen og vår psykiske helse. Og det er rimelig å anta at fysisk aktivitet i natur, med den variasjon i underlag og hindre, osv som dette gir, kan gi ytterligere fordeler (Berg, 2000: 62). I Sletten barnehage tilbyr vi og motiverer vi barna til uteliv og fysisk aktivitet ved å være ute hver dag, uansett vær og årstid. Ved å være ute i alt slags vær og vind vil barna få erfaringer som fører til utvikling av sansene og opplevelse av mestring. I tillegg har vi minimum én turdag i uka. Vi ønsker å gi barna en positiv grunnholdning til det å være ute og å bruke naturen, og at de får med seg den holdningen videre. 12 IKT i barnehagen I temaheftet om IKT i barnehagen kan vi lese at teknologi påvirker miljø og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve og forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. Temaheftet om IKT i barnehagen s.5. Vi kan også lese at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet bruker dem i sitt pedagogiske arbeid. Ved Sletten barnehage har vi reflektert en del i personalgruppen over bruken av IKT, og vi jobber med at personalet skal bli fortrolig med å ta i bruk det som finnes av digitalt utstyr. Vi har gått til innkjøp av pc til bruk av barna, skriver er koblet til og maskinene har tilgang til nett. Disse har vi plassert i lekearealet slik de er integrert i barnehagens miljø. Plasseringen kan ha betydning for i hvilken grad verktøyene kan bidra til utvikling og samspill. Vi har også kjøpt inn nettbrett til bruk av både de voksne og barna. Bruk av nettbrett kan være et godt verktøy for å stimulere og gi rom for kreativ utfoldelse på nye måter og videreutvikling av de tradisjonelle. Vi ønsker at barna skal være med å skape uttrykk gjennom bruk av digitale verktøy. 17

18 13 Mål og innhold for dagen Hva: Vi vil oppnå: Hvordan: Velkomst Skape trygghet og en god start på dagen for barn og foresatte hilser på barn og foresatte, med fokus på barnet utveksler informasjon omkring barnet - beskjeder blir notert og videreformidlet til de som trenger den Måltid (3 måltid i løpet av dagen frokost, lunch, ettermiddags mat) Dekke primære behov Være i et fellesskap Lære gode vaner i forhold til kost og hygiene Øve sosiale normer tilbyr variert kosthold voksne er rollemodeller samtale under måltidet maten og omgivelsene skal virke innbydende og appetittvekkende regelmessige måltider tilpasset alder og behov Leik / aktivitet inne og ute Daglig læring Avslutning Lære sosial kompetanse Knytte vennskap Utvikle fantasi og kreativitet Læring og utforskning Bearbeiding av opplevelser Utvikle lekekompetanse Humor og glede Ivareta rammeplanens 7 fagområder Utvikle selvhjulpenhet Skape trygghet og en god avslutning for barn og voksne deltagende voksne leiker er tilgjengelige rommet som 3. pedagog rommet er tilrettelagt for leik, rommet forteller hva det kan brukes til Leik eller aktivitet fleksibilitet i forhold til tid til leik god tid forventninger tilpasset hvert enkelt barn i forhold til alder, modenhet og dagsform forbereder barna, forutsigbarhet faste rammer setter ord på det vi gjør det fysiske miljøet er tilpassa og tilgjengelig positive tilbakemeldinger / veiledning kartlegging / observasjon / dokumentasjon tar avskjed med barn og foresatte, med fokus på barnet utveksler informasjon omkring barnet og dagen i dag 18

19 14 Vurdering Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Rammeplan s.50 I vår barnehage har vi gruppemøter, pedagogmøter, husmøter og personalmøter som vi bruker til refleksjon og evaluering av vårt arbeid. Her drøfter vi observasjoner, organisering og legger rammene for videre arbeid i tråd med lovverk og aktuell teori. For at foresatte skal få en forståelse for det vi holder på med, og en mulighet til innflytelse skrives det et månedsbrev med tilbakeblikk i fra alle gruppene. Her vises det til opplevelser og erfaringer barna har fått og hvordan vi knytter disse opp i mot mål i rammeplanen. Tilbakeblikkene skal ved slutten av året vise at vi har vært innom alle fagområdene. Vi oppsummerer året på planleggingsdagen i juni. Dette danner grunnlaget for hva vi vil ha fokus på neste år Pedagogisk dokumentasjon Å dokumentere det vi gjør via bilder, film, lydopptak eller fortelling, kan hjelpe oss til å dvele ved det som har gjort inntrykk, og til å dele opplevelser med andre. Det å uttrykke sine indre bilder gjennom estetiske språk som maling, tegning, diktning, musikk og drama kan forløse kreative evner, tilfredsstille uttrykksbehov og behov for å skape mening og sammenheng. Pedagogisk dokumentasjon - vil si at barn og voksne sammen reflekterer over hva et bilde, en tegning eller en praksisfortelling betyr hvilke tanker, interesser eller kunnskaper ligger bak uttrykkene? 19

20 Typiske spørsmål vi stiller oss er: Hva er det barnet/barna er interessert i? Hva er det de undrer seg over? Hva er det personalet er interessert i? Hva lærer barna? Hvordan lærer de? Hva er de interessert i? Hvordan kan vi støtte barna? Hvordan kan vi utvikle nye interesser for å variere og utvide barnas erfaringsverden? Hva er det vi undrer oss over? Vi legger praksis på bordet. Noe som innebærer å: analysere eget arbeid, reflektere over pedagogisk materiale, reflektere over pedagogisk miljø (rom, tid, etc). Dette gjør vi for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi har også med oss et etisk perspektiv ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid Observasjons metoder / kartlegging I arbeidet med planlegging, dokumentasjon og vurdering benytter vi oss av ulike former for observasjon av enkeltbarnet og gruppa som helhet. Vi benytter da ulike observasjonsmetoder, både formell og uformell observasjon ut i fra hva det er vi ønsker å få informasjon om. Vi har også ulike kartleggingsskjema som vi benytter etter samtykke fra foresatte. Vi bruker: - Alle med - TRAS tidlig registrering av språkutvikling, brukes i spesielle tilfeller - Motorisk test 20

21 14.3 Foreldresamtaler Alle foresatte vil i løpet av den første uken få en samtale med den pedagogiske lederen som har ansvaret for barnet. Det vil ellers være to fastlagte samtaler i året. En på våren og en om høsten. Dette er frivillige samtaler. Samtalene er for å gi et best mulig utgangspunkt for et godt samarbeid til barnets beste samtalen er baserert seg på dialog. Alternativer til dato og tidspunkt blir satt opp via oppslag i barnehagene. Informasjon om dette blir gitt i månedsbrev/ tilbakeblikk. Ut over disse samtalene vil det være naturlig med samtaler underveis i året etter behov. Barnehagen kan når de finner det nødvendig innkaller vi og da er det viktig at foresatte møter Andre samarbeidspartnere. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes Rammeplanen s.53 Helsestasjon kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. De kan bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering og smittevern. Helsestasjon har et generelt ansvar for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Tjenestens ansvar og oppgaver er hjemlet i opplæringsloven, og kan blant annet bidra med råd og veiledning til barnehagen. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen skal dette skje med samtykke fra foreldre/foresatte. Barneverntjenesten skal sikre nødvendig hjelp og omsorg for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Alle ansatte er i barnehagelovens 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn 21

22 til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vi har også samarbeid med kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter ved behov. Ved ulike bekymringer vedrørende enkeltbarn har vi i kommunen et ressursteam der vi kan drøfte ulike problemstillinger. Ressursteam består av helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, pp-rådgiver, representant fra barnevern og barnepsykolog. 22

23 15 Fagområdenes progresjon 15.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Rammeplanen s.34. Kommunikasjon foregår ikke bare verbalt, også barn som ikke har et verbalspråk kommuniserer med omverden. For oss i barnehagen er det like viktig å se og høre de som snakker høyt og tydelig som de som ikke er så fremtredende verbalt. Vi vil gi barna varierte og rike erfaringer for å forstå begreper og samtale om opplevelser, tanker og følelser. Det er viktig at vi som voksne skaper tillit mellom barn barn og barn - voksne, slik at barna føler seg trygge til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen Moselyng Klokkelyng Barna skal få bli kjent med enkle sanger, rim og regler. Barna skal bli sett, tolket, og gitt respons på sitt kroppsspråk. Barna skal få erfaring med bruk av bildebøker. Barna skal være en del av et språkstimulerende miljø i alle hverdagssituasjoner. Ved voksne som bekrefter og benevner. Barna skal få erfaring med språket ved å observere, lytte og erfare. Barna skal oppleve voksne som deltar i lek og samspill slik at de får begynnende erfaringer med lekekoder og sosial kompetanse. 1. Forstår en del hverdagsord 2. Bruker peking kommunikativt 3. Benevner gjenstander/personer med egne ord Barna skal få erfaring med bildebøker med mer tekst. Barna skal få erfaring med dramatisering. Barna skal få bli kjent med eventyr. Barna skal få oppleve voksne som aktivt deltar og legger til rette for rollelek. 1. Forstår instruksjon med to ledd f.eks legg bamsen i senga 2. Viser interesse for bøker 3. Bruker 2-3 ordssetninger 23

24 Rødkløver Krekling Røsslyng Det legges tilrette for undring og samtaler, barn/barn, barn/voksen. Barna skal få videreutvikle sin begrepsforståelse og ordforråd/uttale. Det legges til rette for et miljø som gir glede og utfordringer ved høytlesing, fortelling også visuelt, sang, og samtale. Barna skal bli kjent med ulike media/pc. Barna skal bli kjent med rytmen i språket for eksempel ved bruk av rytmeinstrument, klapping, hopping etc. 1. Uttalen er forståelig for ukjente 2. Forstår noen fargenavn F.eks kan du gi meg den gule brikken 3. Gjengir deler av kjente rim/regler og sang Det legges til rette for at barna skal ha mulighet for å være i dialog over lengre tid, og til å formulere egne ønsker og behov. Det skal legges til rette for å lytte til høytlesning fra billedbøker med tekst, og til å gjengi innholdet. Barna skal få erfaring med tekstskaping. Barna skal ha mulighet for å kjenne igjen ordbildet av sitt eget navn. Det legges til rette for lekelesing og lekeskriving. Det legges til rette for at barna skal kunne sette sammen og uttale konsonantforbindelser. 1. Forteller en historie med en viss sammenheng. 2. Uttaler rette konsonantsammensetninger. 3. Viser begynnende interesse for lekelesing og lekeskriving. Det legges til rette for samtaler i barnehagehverdagen; en til en og i små/store grupper. Barna skal få møte tradisjonell og moderne litteratur, Barna skal få lage sine egne historier. Barna skal få delta på skrivedans. 1. Mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger. 2. Forstår kollektive beskjeder. 3. Bruker rimord, tøyser og leker med språket Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Rammeplanen s.35. Ved å sette fokus på barns trang til bevegelse vil vi legge grunnlag for god kroppsbevissthet og selvkontroll hos barna. For førskolebarnet er fysisk aktivitet og bevegelse forbundet med utviklingen av motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og koordinering. Vi vil gi barna slike ferdigheter og erfaringer ved at de tar i bruk sine sanser og bruker kroppen allsidig. 24

25 Det vil bli lagt vekt på å gi muligheter for fysiske utfoldelser både ute og inne. Inne har vi muligheter til allsidig bevegelse som; hoppe, balansere, danse, klatre, krype og rulle. I tillegg har vi et variert og kupert uteareal som vi aktivt tar i bruk hver dag. Vi vil supplere dette med turer i nærmiljøet, og har som mål at alle grupper, unntatt Moselyng, skal være på tur minimum en dag i uken. Mer kreativ bruk av barnehagens nærmiljø vil bidra positivt til at barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Vi fokuserer på gode vaner, sunt kosthold, aktivitet og hvile. De voksne påvirker barns oppmerksomhet. En aktiv voksen fanger barnas oppmerksomhet og nysgjerrighet. Engasjerte voksne skaper engasjerte barn! Moselyng Klokkelyng Barna skal få utfolde seg i et fysisk miljø inne, med god boltreplass og muligheter for å være grovmotorisk aktiv. Barna skal få erfaring med å bevege seg ute på ulikt underlag og i variert terreng. Det legges til rette for at barna blir kjent med de ulike sansene sine. Barna skal få positive erfaringer knyttet til stell og hygiene. Det legges til rette for at barna skal få et sundt kosthold med mangfoldige smaksopplevelser i en hyggelig atmosfære. Det legges til rette for at det blir god veksling mellom aktivitet og hvile. 1. Viser oppmerksomhet mot syns-og hørselsinntrykk. 2. Bruker pinsettgrep. 3. Går stødig. 1. Stellet er en god opplevelse. 2. Måltidet er en god opplevelse. 3. Er venn med sengen. Barna skal få erfaring med å gå på turer i variert terreng. Det legges til rette for mer selvstendighet knyttet til dobesøk, håndvask og av og påkledning. Det legges til rette for å være mer selvstendig ved måltidet. De oppmuntres til å smøre selv og hjelpe hverandre. Barna skal få bli kjent med ulike sanger med bevegelser og bruk av rytmeinstrument. 1. Putter former i innpassningsbrett. 2. Er grovmotorisk aktiv, f.eks hopper, klatrer, springer 3. Er i ferd med å få til sykling på trehjulsykkel. 1. Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter. 2. Begynner å ta aktivt del i smøremåltidet. 3. Begynnende interesse for å bruke potta/doet. 25

26 Rødkløver Krekling Røsslyng Barna skal få bruke skogen aktivt og møte grovmotoriske utfordringer som gir gode opplevelser og erfaringer underveis. Det legges til rette for at barna får medvirke angående turmål. Det legges til rette for gode vaner i rutinesituasjoner som påkledning, håndvask, måltid etc. Barna skal få bli kjent med finmotoriske aktiviteter som perling, lego, puslespill, etc. 1. Bruker alle grunnbevegelser, f.eks. rulle, krabbe. 2. Imitere kroppsbevegelser. 3. Legger enkle puslespill. 1. Spiser og drikker alene ved måltidet. 2. Er tørr, sier fra om behov for å gå på do. 3. Deltar i samlingsstunder/ aktiviteter. Barna skal bli kjent med begrepet god hygiene, og få en forståelse av hva det innebærer ved f.eks. samtale om bakterier og virus. Barna skal få mulighet for å bli kjent med egen sult- og metthetsfølelse. Det legges til rette for selvhjulpenhet ved toalettbesøk, av- og påkledning og måltider. Det legges til rette for turer i utmark og lek i ulendt terreng. Det legges til rette for at barna kan øve utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Det legges til rette for skigåing, ballek, konstruksjonslek, drama og rollelek, og regelleker med flere involverte 1. Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. 2. Tegner hodefoting. 3. Kaster og tar i mot stor ball. 1. Takler overganger fra en aktivitet til en annen. 2. Har kunnskap om seg selv. 3. Er selvstendig i av- og påkledning. Barna skal få kunnskap om sunn og usunn mat. Det legges til rette for at barna skal oppleve fysisk mestring, og møte nye utfordringer i naturen. Barna skal få erfare hvordan vær og vind påvirker dem, og etter hvert klare å ta selvstendige valg under påkledning. Det legges til rette for at barna skal få et positivt og bevisst forhold til egen kropp. 1. Tegner og fargelegger med voksent blyantgrep. 2. Mestrer å balansere på en fot eller hinke. 3. Klipper etter en strek. 1. Tar i mot enkle ansvarsoppgaver, f.eks hjelpe de små med noe. 2. Innretter seg etter barnehagens ordensrutiner. 26

27 3. Klarer å kjede seg i perioder, tåler å drive litt uten å bli aktivisert av en voksen Kunst, kultur og kreativitet Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Rammeplanen s.36. Dette fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. I følge Rammeplanen skal barnehagen gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Dette medfører til at vi skal legge til rette for aktiviteter som stimulerer barna til å bruke fantasi, kreativitet og ulike sanser. De får ulike kunst- og kulturopplevelser og mulighet til å uttrykke seg på ulike måter. Moselyng Klokkelyng Rødkløver Barna skal få erfaring med bruk av sang, dans, musikk og rytmer. Det legges til rette for formingsteknikker med fokus på den taktile sansen. F.eks. fingermaling, leire, trolldeig 1. Begynnende turtakings-lek. 2. Utforsker gjenstander og leketøy. 3. Er aktiv i grovmotorisk lek Barna skal få besøke kirka og biblioteket Det legges til rette for maling, tegning/farging, klipping m.m Det legges til rette for kreativitet og utfoldelse av barnekultur. Barna skal få erfaring med bruk av hånddukker og dramatisering. 1. Prøver ut leketøy, funksjonslek. 2. Har et variert lekerepertoar. 3. Begynnende late-som-om lek. Det legges til rette for innføring av flere redskaper/utstyr som innbyr til variert bruk. Det legges til rette for ulike inntrykk gjennom kunst i nærmiljøet, bøker, eventyr, turer og lignende som kan være med å inspirere til ulike estetiske uttrykksformer, eks drama, sang, dans og maling/tegning. Barna skal få ta i bruk kreativ tekning og skaperglede. Det skal legges til rette for sang i samling og spontant i hverdagsaktiviteter 1. Leker med andre barn 2. Tar initiativ til alene-lek. 3. Blir værende i leken 27

28 Krekling Det legges til rette for å jobbe med tema/ prosjekt / materiale over lengre tid. Det legges til rette for at barna kan vise frem det de har skapt til andre. Via fremføringer, utstillinger Barna skal få oppleve voksne som verdsetter barnekulturen. 1. Deltar i konstruksjonslek 2. Aktiv i rollelek 3. Deltar i regellek. Røsslyng Barna skal få delta på kulturarrangement ved skolen slik som Rusk og Rask. Barna skal få et mer bevisst forhold til arkitektur og konstruksjon Det legges til rette for egen Røsslyngtur til Stiklestad for Sletten og Rydland og overnattingstur for Grindvollen. Barna skal få innføring i bruk av mer avanserte teknikker. Slik som brodering, veving, snekring, fingerhekling, spå osv 1. Lar seg rive med i rollelek, viser glede, spøker og har det moro. 2. Leker mer avansert konstruksjonslek med innslag fra virkeligheten. 3. Mer selvstendig i regel-lek, mestrer enkle spill og leker, med mindre voksenstøtte enn før Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Rammeplanen s.38. I barnehagen opplever barna naturen først og fremst gjennom utendørs leik og turer i nærmiljøet. Barns vis er å lukte og smake, berøre og manipulere. De er avhengig av informasjon via så mange sanser som mulig, ikke minst er berøring og bevegelse viktig. Med årstidsskiftninger og forandringer i vind og vær blir hver tur en ny opplevelse, selv om vi vandrer på kjente stier. I forbindelse med en tur kan vi også legge opp til utforskende aktiviteter som å se etter dyrespor i snøen eller tanglopper under fjæresteinene. Vi kan undre oss over bladene som skifter farge, eller at snøen smelter i ei varm hånd. Vi skal lære barn å ta ansvar for hva de selv gjør i naturen og hvordan de behandler de levende organismene som omgir dem. Om en lærer seg å ferdes på en respektfull måte mens man er barn er sjansen større for at en vil ta vare på og videreføre disse holdningene som voksne. 28

29 Moselyng Klokkelyng Rødkløver Krekling Røsslyng Barna skal få oppleve og erfare naturen ved å være ute i all slags vær. Barna skal få erfaring med plante og dyreliv ved bruk av sansene. Barna skal få en begynnende erfaring med teknikk ved f.eks se hvordan man kan bruke en lysbryter, vannkran osv Det leges rette for undring over endringer i naturen Barna skal få utforske planter og dyr. Barna skal få delta i å sortere matavfall og papir. Barna skal få delta i daglige gjøremål og slik gjøre seg nye erfaringer med teknikk. Barna skal bli kjent med naturen, ulike dyr, insekter og fugler. Barna skal få erfaring med å ta vare på naturen, eks rydde etter seg, samtale omkring hvorfor vi ikke skal ødelegge maurtua osv. Det legges til rette for undring omkring årstidsforandringer, eks farger på blad, snø og vann, sol og vekst. Barna skal bli kjent med hvor noe av maten kommer fra, eks melka, kjøtt, pølse grønnsaker og frukt. Det legges til rette for båltenning. Barna får erfare spor og sportegn. Barna skal ha mulighet til å bli bedre kjent med matproduksjon. Det legges til rette for at barna skal utforske selv. Det legges til rette for undring og spørsmål i forhold til teknikk og fysikk. ( Årsak og virkning) Det legges til rette for at barna lærer å vise respekt for naturen og enkelt miljøvern Barna skal bli kjent med vær og værforhold og hvilke konsekvenser det får i forhold til valg vi må ta. Barna skal få erfaring med å bruke kniv Det legges til rette for forskning og eksperimentering og bruk av for eksempel plansjer og oppslagsverk som bøker og nett. Barna skal få bli kjent med ild- og lære å ha respekt for ild. Barna skal bli kjent med livsløpet i naturen- fra fødsel til død Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Rammeplan s.39 Som redskap i jobben med dette fagområdet er det samtalen, og bevisstheten omkring voksne som rollemodeller som er viktig. I tillegg til et nært og godt foreldresamarbeid. Vi ønsker å møte barna i deres undring som en lyttende voksen med felles fokus og interesse for barnas tanker og oppfatninger. Det 29

30 handler for oss om å ta vare på perspektiver samtidig som barna må få mulighet for perspektivutvidelse. Det er viktig for oss å skape tid og rom for undring og nysgjerrighet. Moselyng Klokkelyng Barna skal oppleve å bli møtt med respekt for sin identitet og personlighet. Barna skal få erfaring med markering av høytider og merkedager ved bruk av konkreter og sansing. Barna skal oppleve voksne som rollemodeller og hjelpere til å identifisere egne og andres følelser. Barna skal få erfaring med alternative handlingsmåter. Alle med 1. Iakttar andre barns lek 2. Viser ulike følelser 3. Samspiller i titt-tei lek. Barna skal få erfaring med at egne valg og handlinger påvirker situasjonen. Barna skal få oppleve voksne som støttespillere og veiledere i konfliktsituasjoner. Det legges til rette for undring og samtaler med barna. 1. Gjør krav på leker som sine. 2. Leker parallell-lek. 3. Gir fra seg leker til andre barn. Rødkløver Barna skal få bli kjent med egne følelser, hva gjør meg glad, sint eller trist i samhandling med andre. Det legges til rette for at barna skal få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i ulike religioner og livssyn som er representert i barnegruppa. Barna skal ha mulighet for å oppleve tid og rom for undring og gode samtaler. 1. Tar kontakt med andre. 2. Mestrer turtaking, f.eks. vente i lekesituasjoner og enkle spill. 3. Viser empati, f.eks. trøster om noen gråter. Krekling Det skal legges til rette for konfliktløsninger ved hjelp av dialog. Barna skal få øve seg i å få gode relasjoner til andre barn, samt erfare at det er godt å ha venner/ en god venn. Det skal legges til rette for at barna kan utvise selvkontroll, at de kan vise følelser uten at det går utover andre. Barna skal få erfare at det er lov å si nei, sette grenser for hva de selv aksepterer eller føler behagelig. 1. Samarbeider med andre barn. 2. Har en viss selvkontroll, viser følelser uten at det går utover andre. 3. Deltar i leker som sisten og gjemsel. 30

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnegage og nedfeles i barnehagens

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Årsplan - generell del

Årsplan - generell del Årsplan - generell del Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bruke språket aktivt Bruke konkreter Pekebøker og billedbøker Samlingsstunder Rim og regler Bevegelsessanger

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008 Årsplan 2007/2008 Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er Du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup Vassenga barnehage Denne

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de sju fagområdene som beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

Borgejordet barnehage

Borgejordet barnehage Årsplan Borgejordet barnehage Respekt Omsorg - Samarbeid Borgejordet 74 3269 LARVIK Mail: torunn.hamre@larvik.kommune.no Tlf: 98253214 INNHOLD: Forside Innhold Om barnehagen Lover og planverk Barnehagens

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang Kommunikasjon, språk og tekst. - Gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal barna tilegne seg grunnleggende språkferdigheter 1-åringen - Å gi barna gode erfaringer i å bruke verbale og Leik nonverbale

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016

PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016 PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016 MÅL NATUROPPLEVELSER Barna skal bli glade i å være i naturen. Å gi barna varierte erfaringer med natur og friluftsliv til ulike årstider,

Detaljer

Asperud FUS barnehage

Asperud FUS barnehage Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Asperud FUS barnehage Asperud FUS barnehage asperud@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 61 00. Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/asperud-barnehage/

Detaljer