Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage"

Transkript

1 Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Ett barn har hundre språk (og dertil hundre hundre hundre) men frarøves nittini. Skolen og kulturen å tenke uten hender å handle uten hodet å lytte men ikke snakke å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: å bare oppdage den verdenen som allerede fins og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: at leken og arbeidet det virkelige og det innbillede vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er foreteelser som ikke lenger henger sammen. Man sier dem at det ikke fins hundre Men barnet sier: tvert imot, det er hundre som fins. LORIS MALAGUZZI Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage Askim kommune

2 Årsplan 2014 Innhold DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER... 4 OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET... 4 LOV OM BARNEHAGER... 5 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER... 6 ØKONOMI... 7 LEAN I ASKIM KOMMUNE... 8 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE... 9 Familiens hus... 9 Barneskolene... 9 Høgskolen i Østfold... 9 Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Bedrifter og frivillige organisasjoner Nafo Foreldreutvalget NAV praksisplasser Askim videregående skole elever DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS PEDAGOGISK PLATTFORM ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor Visjon PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage: Demokrati utforskende og delaktig Medvirkning Menneskesyn Miljøet/materialitet Pedagogisk dokumentasjon Observasjon Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid FAGLIG FOKUS LEK Tilstedeværende voksen Støtte Inspirere Oppmuntre Vennskap

3 Sosial kompetanse HVERDAGEN Kosthold og helse: Gjenbruk og kildesortering: PROSJEKTBASERT ARBEID IKT I BARNEHAGEN SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD Fokus barnehage Prestengas bazar TVERRFAGLIG SAMARBEID års kontakt i barnehagen Prosjekter / utviklingsarbeid Helsefremmende barnehage: Nærværsprosjekt Innertieren Nyutdannede barnehagelærere: Kvalitetskjennetegn ARBEIDSMILJØ BRUKERMEDVIRKNING Arrangementer, markeringer og møteplasser Planleggingsdager i Fronter: Kontakt informasjon:

4 DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN 2014 Vi takker igjen for den gode innsatsen fra dere foreldre under brukerundersøkelsen 2014, vi fikk 99 svar totalt på huset. Oppsummerte tall fra undersøkelsen er lagt ut i foreldrerommet på fronter slik at alle kan se undersøkelsen. Ta kontakt hvis det er noe dere undres over. Vi bruker tall og tilbakemeldinger fra undersøkelsen inn i hverdagen og refleksjoner for å utvikle vår praksis til det beste for barnet. Vi er meget godt fornøyde med resultatet og vil jobbe for å opprettholde den gode hverdagen for barna deres. Brukerundersøkelsen 2014 blir drøftet i Samarbeidsutvalget / foreldreutvalget mars 2015, hvor foreldre kan komme med innspill i forhold til tiltak i handlingsplan 2015 ut fra brukerundersøkelsens resultat/refleksjoner. Gjennom foreldresamtaler, brukerundersøkelser og den daglige dialogen har vi fått bekreftet at det tilbudet vi gir barna er av god kvalitet. Vi ønsker ris og ros slik at vi til en hver tid kan reflektere over vår praksis. De fleste gir inntrykk av at de er fornøyde. Det er også veldig bra at enkelte kommer med tilbakemelding om ting som kan forbedres, og måter som gjør at det blir et bedre samarbeid. Målet er at alle skal være fornøyde med tilbudet i barnehagen, i enkelte tilfeller kan det være umulig å tilfredsstille de individuelle behov både ut fra faglige og organisatoriske begrunnelser. Ta kontakt med oss for en samtale hvis det er noe dere lurer på. LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer hvilket tilbud vi kan og skal gi barn i vår barnehage. Vi vil forsøke å gi en kort punktvis oversikt over de mest aktuelle rammer og forutsetninger som regulerer virksomheten vår. Når barnehagetilbudet planlegges og organiseres vil vi måtte ta hensyn til blant annet følgende regelverk og retningslinjer: FNs konvensjon om barns rettigheter Lov om barnehager - Stiller krav til innhold, bemanning, tilsyn m.m. - Gir hovedregler for barnehageopptak bl.a. rett til plass og prioriteringer - Nærmere beskrevet senere i årsplanen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Er en forskrift til lov om barnehager - Gir de faglige føringene for innholdet i barnehagen og er grunnlaget for denne årsplanen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - Kalles ofte barnas arbeidsmiljølov og regulerer blant annet psykososiale, sikkerhetsmessige og helserelaterte forhold i barnehagen. - Stiller krav til utarbeidelse av intern kontroll systemer på området. - Barnehagen har et sett med rutiner for å ivareta de krav som settes i denne forskriften. Lov om barn og foreldre (barneloven) - Gir blant annet regler om foreldreansvar og samværsrett Arbeidsmiljøloven - Regulerer de ansattes arbeidsforhold 4

5 Hovedtariffavtale for kommunalt ansatte - Regulerer også de ansattes arbeidsforhold, rettigheter og plikter Forvaltningsloven og offentlighetsloven - Gir blant annet regler for taushetsplikt og saksbehandling Askim kommunes overordnede styringsdokumenter - Politiske prioriteringer - Budsjett og økonomi - Overordnet målkart - Kommunedelplaner - Organisasjonsstruktur LOV OM BARNEHAGER Barnehageloven regulerer både organisatoriske og faglige rammer for drift av barnehager. Under gjengis barnehagens formålsparagraf i barnehageloven: 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. I tillegg til formålsparagrafen stiller barnehageloven blant annet krav til barnehagens innhold, barns og foreldres rett til medvirkning, rett til barnehageplass (ny fra 1. januar 2009), opptaksprosessene, bemanning og taushets- og opplysningsplikt. Kravet til at alle barnehager skal ha en årsplan fastsatt i Samarbeidsutvalget er hjemlet i 2 Innhold. Denne hjemler også at departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vi vil komme tilbake til senere i denne planen. Kjernen i barnehagens virksomhet er basert på følgende sitater fra 2 i Lov om barnehager: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. 5

6 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. I henhold til FNs barnekonvensjon er det også stilt krav til barns medvirkning i 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er hjemlet i Lov om barnehager. Den gir tydelige føringer for barnehagens innhold og oppgaver og hva vi skal vektlegge gjennom et barns barnehage liv. Rammeplanen er i første rekke en konkretisering av 1 og 2 i Lov om barnehager. Planen er fastsatt av kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. Planen ble endret ved forskrift 10.jan 2011 nr. 51. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet startet Utdanningsdirektoratet arbeidet med revidering av rammeplanen i Utdanningsdirektoratet sender forslaget til rammeplan på høring våren 2014, og ferdigstiller det høsten Revidert rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet og iverksettes fra Det er en forutsetning for revideringen av rammeplanen at barnehagen skal beholde sitt særpreg som en barndomsarena der omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. Vi kommer til i 2014 å jobbe med den reviderte rammeplanen og forankre den inn i vår praksis. Vi gjengir ikke planen her, men nøyer oss med å vise hovedtrekkene i planen før revidering: I kapittel 1 tar planen for seg formål, verdigrunnlag og oppgaver. Her utdypes bl.a. formålsparagrafen, barnehagens verdigrunnlag og synet på barn og barndom. Videre utdypes barns rett til medvirkning, samarbeid med barnas hjem og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kapittel 1 tar også for seg viktigheten av det fysiske miljøet i barnehagen, at vi skal ha et inkluderende fellesskap som samtidig har plass til det enkelte barn. Kapittel 2 i rammeplanen tar for seg omsorg, lek og læring. Her er det sentrale temaer som omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena som utdypes. I Prestenga mener vi at vi gjennom årets årsplan legger grunnlaget for at alle disse områdene får en sentral plass i barnehagen gjennom året. 6

7 Kapittel 3 dreier seg om 7 sentrale fagområder som barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger. I Prestenga barnehage kommer disse fagområdene sjelden til å opptre isolert, men både i hverdagsaktiviteter, prosjekt- og temaarbeid vil vi ha fokus på å gi barna opplevelser som utvikler deres kompetanse innenfor de ulike områdene. Vi vil i refleksjoner og oppsummeringer, gjennom baseposter og dokumentasjoner, tydeliggjøre hvordan og hvilke fagområder vi har jobbet med. Det er viktig i forhold til fagområdene at personalet er bevisst hvilke områder de arbeider med og har kunnskap om arbeidsmetoder som stimulerer barnas kompetanse på de ulike fagområdene. Vi legger mye opp til arbeidsmetoder der barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær danner grunnlag for store deler av innholdet i barnehagen. Dette stiller krav til at personalet er flinke til å stimulere barnas nysgjerrighet og læringslyst innenfor alle fagområder gjennom å legge ut spor og aktiviteter som totalt sett inspirerer alle barn på alle områder. Som nevnt foregår det læring innenfor fagområdene gjennom hele dagen i barnehagen. Det er ikke slik at den viktigste læringen skjer mellom kl. 10 og 11 slik man vil tenke ved et mer formidlingspedagogisk syn. Læring skjer i alle typer aktiviteter og samspill og foregår i barnehagen fra vi åpner kl til vi stenger kl Derfor er det vesentlig at de ansatte er bevisst dette gjennom hele sin arbeidsdag. De 7 fagområdene i rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form. Rammeplanen har klare læringsmål innenfor hvert fagområde og stiller også tydelige krav til personalet i forhold til hva som må til for å arbeide i retning av målene. Kapittel 4 i rammeplanen tar for seg planlegging, dokumentasjon og vurdering. Her fokuseres det på planlegging i form av årsplan, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring og vurdering av barnehagens arbeid. Særlig dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring vil vi komme tilbake til senere i årsplanen. I kapittel 5 stilles det krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner. Vi vil komme tilbake med informasjon om våre samarbeidspartnere senere i denne planen. ØKONOMI Barnehagene i Askim kommune har et rammebudsjett. Det vil si at bystyret vedtar en totalramme for hva Askim barnehagen kan disponere av økonomiske midler i løpet av året. Dette blir så fordelt på de enkelte barnehagene. Det er opp til barnehagen å styre økonomien slik at rammen overholdes og midlene disponeres ut fra de behov man har i den enkelte barnehage. Den desidert største utgiftsposten i barnehager er lønn og sosiale avgifter. Rundt 90 % av totalrammen går til dette. Inntektene kommer først og fremst fra foreldrebetaling. Differansen mellom beregnede inntekter og utgifter er det vi får i nettoramme og er den kommunale andelen av vårt budsjett. Drift av bygninger og renhold ligger utenfor barnehagens budsjett. 7

8 Den viktigste ressursen vi har i barnehagen er de ansatte. En stabil personalgruppe med god kompetanse som trives på jobb er vesentlig for det tilbudet vi gir barna. Derfor velger vi å prioritere økonomiske midler både til kompetanseheving og trivselsfremmende tiltak for personalet. Økonomiske prioriteringer utover bemanning vil være knyttet til de prioriteringer vi gjør i vår årsplan. Satsningsområder som medfører økte kostnader må synliggjøres i budsjettet og det samme må områder der vi jobber for å redusere våre kostnader. LEAN I ASKIM KOMMUNE Askimbarnehagen og Strategienheten utdannet 10 Lean veiledere i Vi har frem til nå jobbet for å etablere Lean i egne enheter. Viser til nettside: Her kan du laste ned Lean i kommunerne pdf, og få rikelig med informasjon i forhold til erfaringer gjort i Danmark på bruk av Lean i kommunene. Lean er en metode i arbeidet for forbedring og medbestemmelse. Metoden har tre mål: 1. Best mulig resultat til kunden /brukeren. 2. Best mulig arbeidsdag for oss som ansatte. 3. Økonomisk gevinst gjennom best mulig utnyttelse av ressursene. Det er ikke snakk om at vi ansatte nødvendigvis skal jobbe fortere, men vi skal jobbe riktigere i hverdagen til det beste for barn, foreldre og ansatte. Vi jobber med jakten på sløsingspunkter for å fjerne disse: jakten på sløsing er først og fremst interessant, fordi det ikke går ut over noen, når vi fjerner sløsingen i en produksjon. Hverken brukeren, medarbeideren eller organisasjonen. Tavlemøter rundt forbedringstavlen: Vi benytter oss av tavlemøter i de ulike enhetene. Tavlen gir medarbeiderne lisens til å komme med forslag, som de enten selv kan innføre eller andre kan innføre. Tavlen hjelper til å få riktig tiltak prioritert. Vi har fastsatt retningslinjer og rolleavklaringer for tavlemøter i de ulike enhetene. En tavle kan se slik ut: IDEKASSE PARKERING PROSJEKTER under arbeid SUKSESS ansvar tid evaluering Prosjekt Quick 4 tiltak evaluert 1 tiltak hits besluttet Forslag Hopp over 30- dagersplan 3 tiltak under implementering 2 tiltak planlagt Vi feirer hver 6 suksess! 8

9 I IDEKASSEN settes det opp ideer/forslag medarbeiderne ønsker å behandle på tavlemøte. Forslagene blir behandlet, det gis ansvar og tidsfrist for enten å utbedre forslaget eller sette i gang prosesser. Enkelte forslag kan PARKERES midlertidig eller helt utelukkes av, for eksempel, sikkerhets- eller økonomiske grunner. Enkelte forslag er quick hits og kan utbedres raskt. Andre ideer må inn i en 30 dagers plan eller det blir større prosjekter som vi må bruke lengre prosesser på. Her kan vi bruke kortlegging for å få oversikt over hva som egentlig er dagens opplevelse/gjøre måte og komme frem til en handlingsplan for forbedring. Under PROSJEKTER synliggjør vi prosessene i de ulike prosjektene som jobbes med i barnehagen og gjennom forbedringstavlen. Til slutt har vi SUKSESS som er en meget viktig motivasjonsfaktor. Vi feirer når vi lykkes! Her settes alle suksesser som vi har gjennomført gjennom forbedringstavlen. VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Familiens hus Familiens hus består av Helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. De senere årene har disse enhetene lagt større og større vekt på å samarbeide tverrfaglig til beste for barn og unge. Vi har gode erfaringer med dette og ser at saker havner på rett plass tidligere når flere tjenester samarbeider om tilbudet. Vårt samarbeid med Familiens hus skjer i saker rundt enkeltbarn som er knyttet til en eller flere av tjenestene der. I tillegg har vi tverrfaglige møter flere ganger i året der vi kan ta opp saker med representanter fra de ulike tjenestene i Familiens hus, for veiledning og råd. Vi har også 4 års kontakt i barnehagen. Dersom vi skal ta opp konkrete saker om enkeltbarn, vil vi alltid innhente samtykke fra de foresatte før saken tas opp. Vi synes det beste er at barnets foresatte er med på møtet. Vi har kontaktpersoner i Familiens hus som kan bistå foresatte som ønsker direkte kontakt med tjenestene der. I henhold til lov om barnehager er vi forpliktet til å gi opplysninger til barnevernstjenesten dersom vi har mistanke om alvorlig omsorgssvikt overfor barna. Barneskolene Barnehagene og skolene i Askim kommune har en felles plan for overgangen barnehage skole, som sikrer en god start for barna på skolene. Vi utveksler erfaringer, arbeidsmetoder og faglig grunnlag mellom de som arbeider med de eldste i barnehagen og de som arbeider med de yngste i skolen. Vi besøker skolene og 1 trinn en gang i året og lærere fra småskolen kommer til barnehagen for hospitering og deling av hverandres hverdager. Høgskolen i Østfold Vi har inngått ny partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold som innebærer at vi i perioden har bundet oss til å være praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter. Det er flere av våre barnehagelærere som er praksislærere, og vi har de siste årene hatt mange studenter i barnehagen. Dette gir oss en mulighet til å holde oss faglig oppdatert og er en berikelse for det faglige miljøet i barnehagen. 9

10 Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Barnehagene i Askim kommune er samlet i en virksomhet, Askim barnehagen, med Trond Morgan Kalhagen som virksomhetsleder. Alle barnehagene er enheter med styrer/enhetsleder i den enkelte barnehage. Barnehagene samarbeider om ansettelser, budsjett, felles sikkerhetsrutiner og hovedopptak til barnehageplasser. I tillegg gjennomføres det felles kompetanseutviklingstiltak mellom barnehagene på ulike nivåer. Bedrifter og frivillige organisasjoner Prestenga barnehage ønsker å opprette samarbeid med aktuelle bedrifter og frivillige organisasjoner i forbindelse med prosjekter vi har fokus på i barnegruppene. Barnehagen skal være en del av nærmiljøet og samfunnet, og vi ønsker å knytte til oss ulike samarbeidspartnere når vi ser det vil være med på å utvikle det faglige tilbudet til barna. Vi i Prestenga barnehage vil fortsatt ha et stort fokus på gjenbruk og gjenbruksmateriell i lek og læring Nafo Høsten 2009 inngikk vi en samarbeidskontrakt med NAFO, som står for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO er et kompetansesenter som vil kunne bistå oss i barnehagen med veiledning i utviklingen av det flerkulturelle pedagogiske arbeidet og utvikling av tospråklig opplæring. Barnehagen forplikter seg til å delta i nettverksarbeid med andre barnehager, gi NAFO s medarbeidere adgang til de ulike pedagogiske arenaene i barnehagene og fungere som besøksbarnehage for kollegaer i andre barnehager. Foreldreutvalget I lov om barnehager 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg, er oppnevnelse og praktisering av foreldreråd og samarbeidsutvalg hjemlet. Foreldreråd og samarbeidsutvalg skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerepresentanter til FAU i Prestenga barnehage velges på foreldremøter i september for barnehageåret. Foreldrerådet består av alle foreldrene og det velges vanligvis to eller flere representanter fra hver avdeling/base som danner Foreldrenes arbeidsutvalg (FU). Vi har 2-3 møter som styrer innkaller til i løpet av året, med viktige saker som budsjett, årsplan, medbestemmelse, brukerundersøkelse og hverdags spørsmål. Her tas også opp saker fra foreldregruppa. FU står for juletrefest og sommerfest for barnehagen og har møter for å planlegge dette. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeidsutvalget for Prestenga barnehage sitter leder for FU og vara, representant fra fagforbundet, representant fra utdanningsforbundet og styrer i barnehagen. NAV praksisplasser Vi vil til tider ha personer som har praksisplass gjennom NAV i barnehagen for å få arbeidserfaring. En praksisplass kan ha varighet på 3-12 måneder. Personene på praksisplass er ikke en del av grunnbemanning, men en i tillegg. Det vil komme informasjon på den enkelte base når vi har praksisplasser. 10

11 Askim videregående skole elever Vi tar i mot elever fra barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Askim videregående skole. Målet med praksis er at elevene skal være aktiv sammen med barna, observere lek og læring og få forståelse av voksenrollen i barnegruppa. Elevene får undervisning i taushetsplikt og har skrevet under taushetsløfte før de kommer til barnehagen. Elevene er ikke en del av grunnbemanning men en ressurs i tillegg. Det vil komme informasjon fra den enkelte base når vi tar i mor elever. 11

12 DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS PEDAGOGISK PLATTFORM ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor Visjon Askimbarnehagens felles visjon er «vi setter spor». Med vi menes foreldre, medarbeidere, barn, administrasjon(kommune) og foreldreutvalg. Vi er den enkelte som i fellesskap er med på å sette spor i barnas barndom. I Prestenga barnehage vil vi bidra til å sette varige spor i barns utvikling når det gjelder vennskap, lek, sosialisering, selvstendighet og kommunikasjon. Arbeid i praksis skal komme til uttrykk i hverdagen ved at foreldre, ansatte, barn og administrasjonen(kommune); Gir omsorg, Skaper trygghet, deler kunnskap, Viser anerkjennelse, Medvirker, får medbestemme, utforsker, er kreative og er tolerante. PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage: Prestenga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vårt faglige fokus er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi, og vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å utfordre og utvikle oss. Reggio Emilia er en by og kommune i Nord-Italia som er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Filosofien er grunnlagt av filosofen Loris Malaguzzi på 60-tallet og har som sin grunntanke at barn lærer best gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. En humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, med respekt for barnet som individ og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en iboende kraft til å utforske verden, er basisen i filosofien. Den pedagogiske virksomheten har Malaguzzi sagt kan oppsummeres med ordene utforskende og delaktig. Den pedagogiske filosofien er dynamisk, og innholdet i arbeidet skal ta utgangspunkt i barnas behov og forandres i takt med samfunnets endringer. Demokrati utforskende og delaktig Barnehageloven 3; «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Barns medvirkning i barnehagens virksomhet kan være et første skritt for å få erfaring med, og innsikt i, å være deltaker i et demokratisk samfunn. Malaguzzis filosofi bygget på demokrati og dialog, og han brukte uttrykket lyttende pedagogikk for å beskrive det å lytte til og ha respekt for andres tanker. Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet som ikke må undervurderes, og barna er i stand til å se ulike muligheter og finne egne veier og løsninger. Barna lærer gjennom egne erfaringer og observasjoner i samspill med de andre barna, og tar del i en demokratisk virksomhet hvor 12

13 de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet. Denne pedagogikken fordrer voksne som lytter til barna, tolker og forstår. Medvirkning Begrepet medvirkning er et viktig ord innen demokrati og inneholder både elementene medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse handler om å bestemme sammen med andre og ha innvirkning på egen hverdag. Selvbestemmelse er å bestemme over seg selv og ta egne valg. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert, som kompetente og delaktige. Å arbeide med medvirkning betinger at vi forlater vår vante posisjon som autoriteter på barns og unges oppvekstsvilkår (Marens og Sandgren 1991 s. 11). Barns medvirkning handler først og fremst om at barnas uttrykk (i ulike former) for interesser, meninger og følelser skal tas med i vurderingen når de voksne tar avgjørelser i barnehagen. Barn i Prestenga skal med sine uttrykk for interesser, behov og ønsker være med på å forme innholdet i barnehagen. En viktig del av det å være en del av et gruppefellesskap er også å måtte innordne seg etter gruppens behov, de rammebetingelser som er i barnehagen, inngå kompromisser og la seg lede av andres valg. Vår intensjon er likevel at alle barn skal oppleve at deres uttrykk er med på å vise vei i det pedagogiske arbeidet. Gjennom arbeid med barns medvirkning skal barnehagen bidra til at barna har tid og rom til lek og læring i en medvirkende hverdag. Barna må få gjøre sine egne erfaringer i lek og sosialt samspill med tilstedeværende voksne. Vi voksne må se og høre barna i hverdag og lek slik at barna opplever å bli tatt på alvor i sine ønsker for medvirkning. 13

14 Menneskesyn I tråd med tenkningen i Reggio Emilia-filosofien og føringer i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jobber vi til en hver tid med hvilket grunnsyn vi har i forhold til mennesker. Synet på barn har endret seg med tiden. Vi ser på barnet som subjekt og som medkonstruktører av kunnskap, identitet og kultur. Barn ER de skal ikke bare bli. Barndommen har egenverdi. Menneskesynet vårt skal ligge til grunn for all virksomhet i Prestenga barnehage og skal kunne sees gjennom de ansattes tilstedeværelse med barna i lek og samspill og vårt møte med foreldre og medarbeidere. I arbeidet tar vi utgangspunkt i det sosiale, unike, kompetente og utforskende ved hvert menneske. For å kunne utøve vårt menneskesyn kreves det ansatte med en undersøkende og undrende holdning i møtet med det enkelte menneske. Vi voksne må være tilstede i møtet med barn og voksne både fysisk og psykisk og lete etter motivasjon for lek og læring: Vi ser på hvert menneske som sosialt (delaktig) den enkelte: - inkluderer alle, og tar kontakt med andre i miljøet - anerkjenner andre - er positiv - deler av sine erfaringer, og gir av seg selv - er tilstede i kommunikasjon, og lytter aktivt - aksepterer og respekterer ulikheter - er i samspill med andre - kreativ i det sosiale Vi ser på hvert menneske som unikt, den enkelte: - viser styrker og svakheter - tør å være seg selv i ulike møter - bruker matriell kreativt - tenker nytt og utfordrer seg selv - har kunnskap om egne begrensninger, selvinnsikt - bruker mangfold som en ressurs. Vi ser på hvert menneske som kompetent, den enkelte: - er i dialog med andre - setter og bruker spor i lek og prosjekter - har lyst til å lære mer - bruker og deler av egen kompetanse - er kreativ - gjør andre gode - tar avgjørelser - lytter til andre - klarer å sette egne grenser - tørr å si fra på vegne av andre Vi er på hvert menneske som utforskende, den enkelte; - utforsker med andre eller alene i lek - ser muligheter - kommer med løsninger - tar utfordringer - viser interesse for andres kreativitet - er kreativ og forskende - ser «ting» i nye sammenhenger - prøver nye muligheter - undrer seg og stiller spørsmål - får muligheter 14

15 Miljøet/materialitet «Alle rom, ikke minst pedagogiske rom, snakker til oss eller krever at vi skal sitte eller røre oss på en måte, eller snakke eller omgås ulike grad av følelsesmessig styrke og intensitet.» Barnehageloven 2: Lenz Taguchi Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Hva sier Rammeplanen? 1.8 Fysisk miljø som fremmer barn læring; Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Rommet ute og inne i barnehagen, med utstyr og materialer, forteller på sin måte om våre pedagogiske intensjoner. Rommet skaper forutsetninger for handlingene til alle som trer inn. Dette innebærer at de omgivelsene, vi i samarbeid med barna, skaper i barnehagens rom er med på å stimulere barnas lek, undring, sansing, erfaringer og kunnskap. Rommenes estetiske uttrykk gir den som trer inn i rommet inntrykk av hva som er i fokus. Et bevisst forhold til hva vi fyller barnehagens rom med, er viktig for å legge til rette for en kreativ og erfaringsrik barnehage. Inventar, utstyr og materiell som stimulerer til bruk av barnas utforskertrang og mange uttrykksformer er viktig i denne sammenheng. Dette betyr at det fysiske miljøet barna beveger seg i, stadig er i forandring alt etter hva barna er interessert i et miljø som gir kvalitet som kan utvikles og reflekteres rundt. Det er viktig å skape gode møteplasser for store og små slik at alle får brukt sine 100 språk. Funksjonell betydning: I hvilken grad gir rommet i denne barnehagen anledning til å jobbe opp mot rammeplanens fagområder? Støtter barnehages fysiske miljø det man vil for og med barna pedagogisk? Støtter den barnas egne behov og intensjoner? Sosial betydning: Hvor, hvordan og om hva møttes menneskene i barnehagen? Hvordan er rommets organisering i forhold til barns medvirkning / demokrati? Estetisk betydning: Hvilke sanselige, kroppslige, følelsesmessige, sosiale opplevelser og erfaringer muliggjør rommet? (Og hvilke blir hindret?) Hva forteller rommet? Vi i Prestenga jobber for et miljø hvor alle baser, temarom, «møterom» og ganger som kan benyttes til lek og erfaringsberikelse bygges opp pedagogisk. Vi ønsker et rikt og kreativt 15

16 miljø! Barnet gis mulighet til å forske på ulike bruksområder og tenkemåter utenom vedtatte sannheter. Vi byr på materialer, omgivelser, rammer og voksne som stimulerer barnas kreativitet og forskningslyst. De voksne i barnehagen forsker sammen med barna og ikke for dem. Barna får tid og rom til å eksperimentere selv innenfor forsvarlige rammer. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy for oss i barnehagen til å kunne utvikle oss og være en god pedagogisk virksomhet. Pedagogisk dokumentasjon hjelper oss med å sette vår praksis og barnas inntrykk og uttrykk i hverdagen i sammenheng med de faglige føringene for barnehagen. Den innebærer en refleksjons- og bevisstgjøringsprosess som skal være med på å utvikle tilbudet til barna videre. Prestenga barnehage ønsker å bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for endring og utvikling av en lærende organisasjon. Refleksjon rundt dokumentasjon skjerper blikket for barnet, men inspirerer også barnegruppa til å medvirke og delta aktivt. Det inspirerer den voksne til å se de pedagogiske utfordringene (kreativitet) og mulighetene i barnas aktiviteter og uttrykk. Det skjerper blikket for tilstedeværelse i barnas opplevelser. Sitater fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og å åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Observasjon Når vi observerer i barnehagehverdagen gjør vi noe mer enn bare å se. Å observere er en bevisst innsamling av objektive iakttakelser av noe vi ser eller hører. I denne sammenheng kan observasjon være både av aktivitet, samhandling og av et produkt. Et eksempel på produkt kan være et barns ferdige tegning (hva ser vi på barnets tegning i form av detaljer og fargebruk) En observasjon gjengis skriftlig eller muntlig som det man har sett eller hørt uten å ha fortolket det - noe vi ennå ikke har reflektert over. En observasjon avdekker ofte spørsmål og skaper nysgjerrighet på noe vi vil vite mer om. Det vi blir nysgjerrige på i vår observasjon, danner grunnlaget for hvordan vi i neste omgang skal velge ut hva vi ønsker å dokumentere. Dokumentasjon I Prestenga barnehage definerer vi dokumentasjon til å være alt av bilder, video, lydopptak, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter, praksisfortellinger og referater. Dette kan synliggjøre barnehagens innhold, barns uttrykk, interesser eller kompetanse. Dokumentasjon dreier seg om noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir en beskrivelse eller et bilde av hvordan en situasjon er der og da. Dokumentasjon er en form for informasjon. Noe dokumentasjon er laget kun med tanke på å synliggjøre og informere, mens annen dokumentasjon benyttes videre som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. Alt vi samler av materiale som synliggjør barnehagens virksomhet er dokumentasjon. 16

17 Det må alltid legges etiske vurderinger til grunn for hva man dokumenterer og for hvem. Barn bør i størst mulig utstrekning få si sin mening før deres uttrykk presenteres for andre (for eksempel: synes du det er greit at vi henger opp dette bildet av deg eller det sitatet fra hva du har sagt?). Foreldre/foresatte skal alltid samtykke dersom bilder av deres barn gjøres tilgjengelig på våre nettsider eller kan være i avisen. Personalet må gjøre bevisste valg i forhold til hva man skal fokusere på i dokumentasjonen. Hva ønsker vi å dokumentere? Hva skal den brukes til? Hvem skal den være for? Hvilken dokumentasjonsform er best egnet til det vi ønsker å få fram? Noen eksempler på hva vi kan velge å fokusere på er: - Hvordan barn forholder seg til en type materiale? - Hvordan deler barn kunnskaper og kompetanse? - Hvordan barna forholder seg til hverandre i en bestemt type aktivitet? - Hva barna uttrykker ved bruk av et materiale? - Hvordan et eller flere av rammeplanens fagområder kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan menneskesynet vårt kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan rommets utforming påvirker barns aktivitet. Pedagogisk dokumentasjon Når en dokumentasjon blir gjenstand for refleksjon basert på barnas tanker og/eller personalets teoretiske og praktiske kompetanse endres den til å bli en pedagogisk dokumentasjon. Hvilke tanker og spørsmål foreldre/foresatte, kollegaer eller besøkende uttrykker når de ser en dokumentasjon kan også være spennende utgangspunkt for faglige refleksjoner. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon er med på å øke forståelsen av og bevisstheten i forhold til barnehagens innhold. Gjennom å belyse en dokumentasjon fra ulike sider og knytte dette opp mot teoretiske og praktiske erfaringer vil vi utvikle barnehagetilbudet videre. En dokumentasjon blir først pedagogisk når den inkluderer faglige refleksjoner. Pedagogisk dokumentasjon krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Man må lære seg å velge fokus i perioder. Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid For å vurdere og dokumentere vårt arbeid må personalet: Ha jevnlige refleksjoner på base møtet i forhold til praksisfortellinger fra egen hverdag. Bruke baseposten til å synliggjøre arbeidet i forhold til fokusområder, mål, samfunnsmandat og lek. Velge egnet sted for dokumentasjon i forhold til barn, kollegaer og foreldre Skrive referater fra møter/refleksjonstid. Ha en bok tilgjengelig hvor vi kan skrive ulike sitater/hendelser i hverdagen. Skriftliggjøre samtaler med barn i enkelte prosjekter. Ha ett godt foreldresamarbeid, med foreldresamtaler. Ha utviklingssamtaler for egen utvikling. Ha samtaler i bringe/hente situasjonen og andre arrangementer. Gjennomføre og evaluere brukerundersøkelse. 17

18 Synliggjøre innhold og læring i hverdagsaktivitetene og undringen sammen med barna. Bruke pedagogisk dokumentasjon som ett verktøy for utvikling. Ta med barna på refleksjon i etterkant av opplevelser gjennom samtale og spørsmål, og la barna få komme med sine reaksjoner på dokumentasjonen. Synliggjøre barnas kreativitet, forskning og prosjekter i miljøet Synliggjøre vår voksenrolle Lage estetiske utstillinger/installasjoner sammen med barna. Bruke bilder /tekst på hvor ting skal være. FAGLIG FOKUS 2015 Lek det viktigste for barnet! Vennskap, tilstedeværende voksne og sosial kompetanse. Prosjektbasert arbeid, IKT i barnehagen, hverdagen; kosthold og helse og gjenbruk og kildesortering, språklig og kulturelt mangfold, tverrfaglig samarbeid, arbeidsmiljø og brukermedvirkning. LEK Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Mål: 1. Personalets arbeid skal bidra til den gode barndom ved å gi alle barn muligheter for lek. 2. Personalet skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. 3. Personalet skal skape et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. I rammeplanen for barnehage i 1.3 danning gjennom omsorg, lek og læring; Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Barns lek skal ha en framtredende plass i barnehagen fordi den har egenverdi som en viktig del av barnekulturen. Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i og bærer preg av å være lystbetont. Leken er på lissom og ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Innholdet i leken styres av deltakerne selv enten det er ene lek eller sosial lek. Barn leker for å leke! Barns evne til å kommunisere styrkes i sosial lek. I tillegg til all kommunikasjon som skjer i selve leken, benyttes ofte meta kommunikasjon i leken. Det vil si at man går ut av selve leken for å samtale om leken, klargjøre rammer og forutsetninger eller enes om retningen videre i leken. 18

19 Gjennom leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. Leken er barnas egen arena for utforskning og å bli kjent med egen kompetanse. De voksne skal inspirere, støtte og motivere barn i leken gjennom miljøet og seg selv. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på barnas premisser. Barns lek gir oss gode muligheter til å observere barna, hva de er opptatt av, hvordan de opptrer i samspill med andre, deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det gir oss et sterkere bilde av dem som unike individer og som deltakere i gruppe. Flere av rammeplanens ulike fagområder framtrer i barnets lek. Barna bruker og utvikler sin kompetanse innenfor disse ved å utforske, gå inn i roller, kommunisere og erfare i leken. Med bevisst observasjon og/eller deltakelse i barnas lek vil vi kunne skaffe oss et bilde av hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper barn har innenfor de ulike fagområdene. Barns lek vil derfor være et godt utgangspunkt for å planlegge de mer tilrettelagte og voksenstyrte aktivitetene i barnehagen ute og inne. Tilstedeværende voksen I Rammeplanen for barnehage står det ganske tydelig hvordan voksne bør forholde seg til leken: Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Fokus må være rettet mot leken, med et våkent blikk for hva som foregår. Er det noen som kan trenge hjelp her? Hvordan fungerer det sosiale livet i leken? Ødelegger jeg hvis jeg prøver å bli med? Hvilke materialer kan jeg hente inn for å inspirere til videre lek? Vi ønsker å ha fokus på å støtte, inspirere og oppmuntre barna i lek; Støtte Å være en støtte for barns lek handler om å tilrettelegge for leken. Det å organisere dagen (praktisk) og lekerommene (fysisk) slik at barn får mulighet til å leke blir plattformen. Samtidig handler det å være en støtte for barns lek om det å bruke informasjonen man tilegner seg gjennom å være tilgjengelig (se over) til å hjelpe den enkelte. Inspirere Å inspirere barna i deres lek handler først og fremst om å skape et miljø i barnehagen der tanker, undring, ideer og forslag blir tatt på alvor og mottatt med engasjement. Det å inspirere barn krever ganske mye planlegging og forarbeid, samtidig som det bør være noe spontant over det. Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspirerer til felles lek, har vi gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen. 19

20 Oppmuntre Å oppmuntre barna i deres lek handler om alt fra å interessere seg til å hjelpe til rent praktisk. Hvis de trenger noe for å bygge et slott, eller de trenger en hammer og noen spiker til et prosjekt, vil det virke oppmuntrende at vi voksne hjelper dem med dette. Å oppmuntre til barns lek er å interessere seg, å engasjere seg og å formidle dette engasjementet til barna. Gjennom arbeid med vår egen tilstedeværelse i lek og læring må personalet: Være engasjert og fysisk tilstede med barna i hverdagssituasjonene slik at vi kan fange opp det barna er opptatt av. Lytte til barnas utrykksmåter og vise at vi anerkjenner dem. Gi barna mestringsfølelse ut fra det enkelte barns kompetanse. Støtte, inspirere og utfordre barna i egne opplevelser. Gi barna valg ut fra behov og kompetanse. Reflektere og undre seg sammen med barna. Synliggjøre for barna de mulighetene som huset og utemiljø gir til allsidig lek. Invitere til gode samtaler med barn i hverdagen. Legge ut spor ut i fra barnas interesser og opplevelser. Gi rom for undring og være forsker sammen med barna. Gi barna mulighet til å tenke og finne svar/løsninger selv. Gi mange positive tilbakemeldinger slik at barna opplever mestringsfølelse. Verdsette hvert enkelt barns kultur, religion og språk i lek og læring. Gjennom tilstedeværelse i lek skal barnehagen bidra til at barna: Er skapende i sin kreative lek Opplever voksne som tar barns lek på alvor. Opplever tilstedeværende voksne i leken, som inspirerer, veileder og motiverer. Vennskap Fra barnehagens samfunnsmandat; Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. 1.7 barnehagen som pedagogisk virksomhet Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap. Det skal ikke være rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Det er viktig for oss i Prestenga barnehage å inkludere alle uansett kjønn, alder, kultur og etnisk bakgrunn. Vi ønsker å legge til rette for at barna knytter gode vennskapsrelasjoner og lærer seg å bruke kommunikasjon på en positiv måte mot hverandre. 20

21 Gjennom arbeid med vennskap skal barnehagen bidra til at barna: Opplever at det er riktig å dele og samarbeide Hjelper hverandre i hverdagen. Får omsorg og empati i hverdagen. Møter voksne som veileder i hverdagen. Opplever en trygg og kreativ læringsarena. Sosial kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, erfaringsdeling og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosiale ferdigheter krever erfaring med deltakelse i felleskapet. Sosial kompetanse er en forutsetning for lek og vennskap. Sosialisering i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Gjennom arbeid med sosiale relasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Knytter vennskap. Opplever gode lekemuligheter i et sosialt felleskap Får veiledning, støtte og oppmuntring i lek og aktivitet Får trygge og varierte muligheter for samspill Får oppleve respekt og toleranse. HVERDAGEN Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Mål: 1. Personalet skal bruke hverdagssituasjonene som viktige erfaringsarenaer slik at barna utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. I barnehagen er det mange aktiviteter som gjentar seg fra dag til dag. Det er viktig at barn opplever trygghet, mestring og godt samspill med andre i hverdagsaktivitetene. De hverdagsaktivitetene vi har i barnehagen er: bringe- og hentesituasjonen, måltider, av- og påkledning, stell og hygiene, soving og aktivitet ute og inne. Hverdagsaktivitetene er gode og viktige erfaringsarenaer hvor vi må ha et bevisst forhold til rammeplanens 7 fagområder i tillegg til medvirkning, sosial kompetanse, omsorg og oppdragelse. I hverdagsaktivitetene skal barna få være medvirkende. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til enkeltbarnet og hele gruppen. De voksnes holdninger og væremåte i møtet med barna i hverdagsaktiviteter er vesentlig for barnas opplevelse av barnehageoppholdet. 21

22 Gjennom arbeid i hverdagssituasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Får utfordringer og opplever mestring ut fra egne forutsetninger. Tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i samspill med barn og voksne. Opplever spontane voksne Får tid og rom til å mestre i hverdagssituasjoner Kosthold og helse: I 2014 innførte alle kommunale barnehager i Askim fullkost. Prestenga barnehage var pilot på dette og var med i førprosjektet. Vi har hatt flere runder med evaluering både blant personalet og foreldrene, og vi har sammen kommet frem til et godt tilbud. Fullkost vil si at barnehagen står for alle måltider, og foreldre skal da ikke ha med mat til barna. Frokost serveres fra 7-8 på felleskjøkken 1. etasje for alle barn. Fast frokost meny:(justeringer gjøres ved behov) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ulike varianter av Brød / knekkebrød Brød / knekkebrød Brød / knekkebrød Brød / Knekkebrød grøt / knekkebrød Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; kokte egg, skinke, salami, servelat, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Fullkorns pasta m/ grønnsaker og kylling skinke (en uten skinke) Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; eggerøre, skinke, salami, servelat, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Vi har felles lunsj på kjøkken i 1. etasje tre dager i uken. Vi har en kjøkkenassistent stilling mandag, tirsdag og torsdag i deler av dagen. Hun lager variert sunn varm mat til barn og voksne enkelte dager og setter frem pålegg og brød. Det blir også gjort innkjøp felles på huset og holdt ordning i matbeholdningen. Vi spiser brød, pålegg, enkel varm mat, frukt og grønnsaker felles for alle på huset. Noen velger å spise med de yngste barna på basene, men de vil få det samme utvalget av mat. Vi gjennomføre også mat-grupper en gang i uken med varm mat. Denne dagen vil det være mat til barna som de selv har lagd på baser eller felles kjøkken. Her vil barna være aktive medspillere i tilrettelegging av måltidene. Barna tilbys frukt og grønt til alle måltider. Under lettmåltidet samarbeider og spiser alle barn i 1. etasje på kjøkkenet i 1. etasje ca. kl Barna i 2.etasje samarbeider og spiser på kjøkkenet i 2. etasje ca. kl Brød/knekkebrød med tre typer pålegg dekkes på, eventuelt grøt til de yngste lages. Variert frukt og grønnsaker tilbys. Vann til drikke. Barna barker rundstykker til lettmåltidet en gang i måneden. Det kreves også, ved arrangementer, ekstra ressurs til arbeid på kjøkkenet, og vi bruker ressurs i forhold til innkjøp av mat til barnehagen. 22

Enhetsplan/Årsplan 2014 Prestenga barnehage

Enhetsplan/Årsplan 2014 Prestenga barnehage Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan 2013 Prestenga barnehage

Årsplan 2013 Prestenga barnehage Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

Del 2: Pedagogisk plattform og faglig fokus Prestenga barnehage

Del 2: Pedagogisk plattform og faglig fokus Prestenga barnehage Enhetsplan/Årsplan 2016 Del 1:Rammer og forutsetninger, Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

- Med hjerte for barnet og dets hundre språk. Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016

- Med hjerte for barnet og dets hundre språk. Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016 Med hjerte for barnet og dets hundre språk Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 3 Side: OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING 4 SOSIAL KOMPETANSE 4 SPRÅKLIG KOMPETANSE 5 BARNS MEDVIRKNING 5

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Ilabekken barnehager

Ilabekken barnehager Ilabekken barnehager Årsplan del 1 Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Innhold Reggio Emilia. Vår inspirasjon. 4 Omsorg 5 Danning 5 Lek 6 Læring 6 Barns medvirkning 7 Progresjon

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016

Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016 Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016 «Den lille larven aldri mett» 1 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedagogiske plattform Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Årsplan August 2015 - august 2016

Årsplan August 2015 - august 2016 ålesund kommune Årsplan August 2015 - august 2016 for Fagerlia barnehage Fagerlibakken 11, 6008 Ålesund Tlf: 70 16 28 85 Innhold 1. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 3 1. 1 BARNEHAGELOVEN 3 1.2 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015 ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2015 1. PRESENTASJON Søråsteigen barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. Vi har alle en felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i våre

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 gjokungen@outlook.com Tlf. 468 40 544/ 917 76 994 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene...

Detaljer

Rasmusbakken barnehage

Rasmusbakken barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Rasmusbakken barnehage Rasmusbakken barnehage ivar.hjelvik@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 976 23 873 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/rasmusbakkenbarnehage/

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

ÅRSPLAN TRIPPESTADLIA BARNEHAGE

ÅRSPLAN TRIPPESTADLIA BARNEHAGE ÅRSPLAN TRIPPESTADLIA BARNEHAGE 2013 Den gode opplevelsen for små og store. Innhold Forord... 2 Økonomi... 3 Balansert målstyring... 3 Brukerperspektivet... 3 Hva bestemmer innholdet i barnehagen?... 4

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2014 Fokusområdet dette året er «Etikk, religion og filosofi». Årsplanen bygger på «Rammeplan

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015 ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015 INNHOLD 1.Litt om barnehagen 2. Barnehagens innhold -omsorg -lek -læring -sosial kompetanse -språklig kompetanse 3. Fagområdene 4.Barns medvirkning 5.Vårt satsningsområde

Detaljer

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2016

ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2016 ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2016 1. PRESENTASJON 1. INNLEDNING Søråsteigen barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. Vi har én felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Livslang læring

www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Livslang læring www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Innholdsfortegnelse 1. Informasjon om barnehagen 2. Dette bygger årsplan på 3. Verdigrunnlag 4. Pedagogisk innhold 5. Vurdering og dokumentasjon 6.

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no VEDTEKTER 2015/2016 www.grenaderstubben.no VEDTEKTER FOR GRENADERSTUBBEN BARNEHAGE AS (Fastsatt av styret 01.08.2015) 1 INNLEDNING (Jfr. barnehagelovens 7) Vedtektene gjelder for Grenaderstubben Barnehage

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE NES I HEDMARK. Revidert 02.08.2014

VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE NES I HEDMARK. Revidert 02.08.2014 VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE PÅ NES I HEDMARK Revidert 02.08.2014 1 FORMÅL 1.1 Verdigrunnlag Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer