GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER"

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER JANUAR 2015 Foto: Uelandsgate, Oslo, Tharan Åse Fergus, 4.august 2014 OPPDRAGSNR. A UTGIVELSESDATO OPPRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Maria Malene KvalevågType equation here. OPPDRAGSGIVERS PUBLIKASJONSNR. M Miljødirektoratet UTARBEIDET Roar A Grønlund Magnussen KONTROLLERT Kim H Paus GODKJENT Svein Ole Åstebøl

2 2/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER INNHOLD 1 Innledning 3 2 Eksempler på kilder til avrenningsfaktorer Norsk Standard NS-EN : Norsk Standard NS-EN 752: Vassdragshåndboka Norsk Vann rapport Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014) Svensk Vatten Publikation P SFT TA-550 "Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger" 9 3 Potensial for en forenklet tilnærming Type avrenningsberegning/detaljeringsgrad Størrelse på nedbørfelt Permeabilitet Urbaniseringsgrad Felleskartbasen (FKB) 11 4 Diskusjon Usikkerhet Bruk av avrenningsfaktor Krav til avrenningsfaktor 13 5 Beregningseksempler Beregning avrenningsfaktor og urbaniseringsgrad ved bruk av arealer fra FKB Beregning avrenningsfaktor ved bruk av % Bebygd areal (BYA) Beregning av regnvannsavrenning med ulike avrenningsfaktorer 16 6 Konklusjon 17 7 Referanser 18

3 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 3/18 1 Innledning Avrenningsfaktoren er forholdet mellom avrenningen fra et område og nedbøren over samme område. Avrenningsfaktoren er avhengig av overflatens permeabilitet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget. I den rasjonelle metode for beregning av regnvannsavrenning er avrenningsfaktoren en viktig faktor som ofte må skjønnsmessig estimeres. Avrenningsfaktor kalles også avrenningskoeffisient og mer sjeldent arealreduksjonsfaktor. Her foretas en gjennomgang av avrenningsfaktorer som benyttes til dimensjonering av overvannsanlegg i byer og tettsteder. Vurderinger av avrenningsfaktor i forhold til flomberegninger og avrenningsberegninger fra større nedbørsfelt er derfor ikke inkludert. I Kommunalt Tidsskrift nr skriver Roar Finsrud: "I Norge finnes det svært få nedbør- og avrenningsmålinger som kan benyttes ved dimensjonering og planlegging av avløpsanlegg, og ofte anvendes derfor utenlandske verdier. Dette kan midlertidig føre til helt feilaktige dimensjoneringsdata, med risiko for store økonomiske konsekvenser. Nedbøren varerier nemlig fra sted til sted og riktige data vil man bare få ved langvarige observasjoner innenfor de aktuelle områdene." Det er observert store nedbørvariasjoner innenfor samme kommune. Store nedbørmengder og problemer på avløpsnettet og i overvannsystemene skaper diskusjon om ansvarsforhold. Derfor velger stadig flere norske kommuner å registrere kortidsnedbør. Nedbørmålerne er som oftest plassert i nærheten av eksisterende VA-infrastruktur i kommunene. Innsamling / registrering og overføring av nedbørdata gjøres som oftest ved å bruke virksomhetenes egne automatiseringssystemer og kommunikasjonsinfrastruktur. Med bakgrunn i ønsket om et mer standardisert opplegg for bruk av nedbørdata med basis i kommunenes egne driftskontrollsystemer har en gruppe kommuner gjennomført et spleiselagsprosjekt i samarbeid med met.no (Meteorologiske Institutt) og COWI i 2010 (COWI, 2010). Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å etablere et rammeverk / generelle løsninger for innhenting / kvalitetskontroll /lagring og presentasjon av nedbørdata, herunder beskrivelse av grensesnitt mellom driftskontroll og de øvrige systemene. I Norge er det 86 målestasjoner med feltstørrelse < 5 km² og 59 målestasjoner med feltstørrelse 5 - < 10 km² (NVE, 2013). Totalt antall stasjoner er 460 og totalt antall aktive stasjoner er 179. Det er få stasjoner med lange findataserier, det vil si data med kortere enn 1 døgns oppløsning. Dette viser at det i Norge fortsatt finnes svært få nedbør- og avrenningsmålinger som sammen kan benyttes ved dimensjonering og planlegging av avløpsanlegg. Dermed er man fortsatt avhengig av å bruke standardiserte verdier for avrenningsfaktorer som antas å ha utgangspunkt i utenlandske studier. Det er ønskelig å etablere nasjonale verdier for avrenningsfaktorer med optimal detaljeringsgrad som kan benyttes sammen med lokale nedbørintensiteter som er kvalitetssikret av Meteorologisk Institutt og kan hentes fra Forøvrig, arbeider Meteorologisk Institutt for tiden med å oppdatere intensitet-varighet-frekvenskurvene for ekstremnedbør med kort varighet i Norge (NVE, 2013).

4 4/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER Beregning av regnvannsavrenning utføres enten basert på ulike manuelle metoder eller ved hjelp av beregningsprogrammer som SWMM, NIVANETT eller MOUSE. Den mest benyttede manuelle metoden er den rasjonelle metode (Lloyd-Davies, 1906) hvor det benyttes ett areal med ett regnskyll (en nedbørsvarighet) basert på feltets konsentrasjonstid og en gjennomsnittlig avrenningsfaktor: Q = A C I K f Q: Regnvannsavrenning C: Avrenningsfaktor (midlere) A: Areal (Horisontalt) I: Nedbørintensitet K f : Klimafaktor (denne faktoren er lagt til i senere tid) En midlere verdi av avrenningsfaktoren beregnes som: C midlere = C 1 A 1 +C 2 A C n A n A 1 +A A n Avrenningsfaktorer for ulike typer arealer/nedbørsfelt utvikles ved å måle regnvannsavrenningen ved målte regnintensiteter. Det viser seg at avrenningsfaktoren er en funksjon av tiden innenfor hvert regnskyll, av regnskyllets intensitet, av vegetasjonen, gropsformasjon og terrenghelning, men aller mest av overflatens tetthet (NTH Institutt for Vassbygging, 1981).

5 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 5/18 2 Eksempler på kilder til avrenningsfaktorer Det kan generelt bemerkes at det opprinnelige grunnlaget for disse verdiene på avrenningsfaktorer er ofte lite beskrevet. 2.1 Norsk Standard NS-EN :2000 Norsk Standard NS-EN :2000 sier at avrenningsfaktoren settes til 1,0 med mindre annet er fastsatt ved nasjonale og lokale forskrifter og fremgangsmåter (Norsk standard, 2000). Denne standarden beskriver avrenningsfaktor for svært små felt (tak) og benytter dermed en høy verdi for avrenningsfaktoren. Det bør også benyttes klimafaktor som har blitt aktuelt etter denne standarden ble publisert. 2.2 Norsk Standard NS-EN 752:2008 Norsk Standard NS-EN 752:2008 standarden (Norsk Standard, 2008 ) beskriver avrenningsfaktor for svært små felt (eiendommer) og benytter dermed en høy verdi for avrenningsfaktorer (Tabell 1). Det bør også benyttes klimafaktor som har blitt aktuelt etter denne standarden ble publisert. Tabell 1: Avrenningsfaktor for overflatetyper iht. Norsk Standard NS-EN 752:2008. Tabellen er oversatt fra engelsk til norsk Overflatetype Avrenningsfaktor, C Kommentar Impermeable arealer og bratte tak* 0,9 1,0 Avhengig av gropsformasjon/lagring Store flate tak 0,5 Over m² Små flate tak 1,0 Mindre enn 100 m² Permeable arealer 0,0 0,3 Avhengig fall og overflate * Impermeable arealer kan økes med 30 % ved store vertikale flater. 2.3 Vassdragshåndboka Alle andre kompliserte og variable tilstander i nedbørsfeltet som har betydning for avrenningen er klumpet sammen i avrenningsfaktoren C (NVE, 2010). Denne faktoren varierer erfaringsmessig fra opp mot 0,9 i urbane områder og områder med bart fjell, til ned mot 0,1 i parker og områder med dyrka mark. Som nevnt tidligere anbefales ikke metoden benyttet til større felt enn 0,2-0,5 km² (Lindholm, et al., 2008). I Vassdragshåndboka (NVE, 2010) beskrives den store spredningen i avrenningsfaktorer uten å spesifisere disse noe nærmere. Avgrensningen av feltstørrelsen for bruk av den rasjonelle formel (med av avrenningsfaktorer) er vesentlig mindre enn i kapittel 2.5.

6 6/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 2.4 Norsk Vann rapport Spissavrenningsfaktoren C spiss angir forholdet mellom maksimalt avløp fra et område og midlere regnintensitet over området (Norsk Vann, 2012). Maksimale avrenningsfaktorer for noen flatetyper er gitt av i Tabell 2. Tabell 2: Maksimale avrenningsfaktorer for ulike typer flate rapportert av Mays (2001). Type flater C spiss Tak 0,8 0,9 Asfalterte veger og gater 0,7 0,8 Grusveger 0,4 0,6 Plen 0,05 0,1 De lave verdiene anvendes for flatere områder og de høyere verdiene for brattere områder. For tett bebygde områder kan avrenningsfaktoren tilnærmet settes til andelen aktivt bidragende tette flater. Bruk av avrenningsfaktor på 0,05-0,1 for plen (dvs. grøntområder etc.) kan være altfor lavt under vintersituasjoner og høstregn der avløpsfeltet har en stor andel slike flater. I enkelte kommuners VAnorm tillates ikke avrenningsfaktorer mindre enn 0,3. De lokale forholdene bør vurderes nøye ved valg av avrenningsfaktorer, blant annet deltakende arealer, arealets størrelse, andel tette flater, fallforhold, grunnvannsstand og grunnforhold. Videre bør man spesielt analysere situasjoner som: Avrenning fra tørr mark med intense sommer-regn (konvektive byger) Avrenning etter langvarige høstregn og høy grunnvannstand med et etterfølgende kraftig høstregn Avrenning på frossen mark med et høst- eller vinterregn Hvis man beregner avrenning fra regn som faller om vinteren eller i kalde perioder, må man ikke bruke IVF-kurver som ikke har frasortert sommer-regnene. Denne rapporten benytter spissavrenningsfaktorer som ofte benyttes på samme måte som avrenningsfaktorer fra andre kilder. Ved dimensjonering er det maksimalt avløp som det ønskelig å beregne. Verdiene på spissavrenningsfaktorene er like avrenningsfaktorene i andre kilder. 2.5 Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014) Ved felt større enn 10 km² kan dimensjonering med den rasjonelle formel gi store usikkerheter (Statens vegvesen, 2014). Ved avrenningsfelt mindre enn 2-5 km2 kan den rasjonelle formel brukes.

7 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 7/18 Tabell 3: Avrenningsfaktorer for ufrosset overflatetyper med returperiode på 10 år (Statens vegvesen, 2014). Overflatetype Avrenningsfaktor, C Betong, asfalt, bart fjell og lignende 0,6 0,9 Grusveger 0,3 0,7 Dyrket mark og parkområder 0,2 0,4 Skogsområder 0,2 0,5 1. For flate og permeable over-flater med stor avstand ned til grunnvannet brukes de laveste verdier i Tabell 3. For mer bratte og tette overflater eller der grunn-vannspeilet ofte går opp til over-flaten brukes de høyeste verdiene. 2. De lave C-verdiene i Tabell 3 gjelder for regn med varighet kortere enn 1 time og de høye verdiene gjelder for regn med varighet lenger enn 3 timer. For nedbør med returperiode lengre enn n = 10 år økes C-verdiene etter følgende retningslinjer (opp til en maks. faktor C = 0,95): 25 år: legg til 10 % 50 år: legg til 20 % 100 år: legg til 25 % 200 år: legg til 30 % Regn på frosset og islagt område og vannmettet grunn, f.eks. etter lengre nedbørsperioder, kan gi avrenning som for bart fjell. Denne håndboka gir vesentlig større avgrensning av feltstørrelsen for bruk av den rasjonelle formel (med av avrenningsfaktorer) enn i kapittel 2.3 (2 km² = 200 ha = m²). Verdiene på avrenningsfaktorene for dyrket mark og skogsområder synes å være høye i forhold til andre kilder. Håndboka introduserer sikkerhetsfaktor for avrenningsfaktoren i forhold til returperioden på nedbøren og dermed nedbørintensiteten. 2.6 Svensk Vatten Publikation P90 Denne publikasjonen har en finere oppdeling av avrenningsfaktorene for ulike typer flater enn de andre kildene her (Tabell 4). Samtidig har den avrenningsfaktorer for ulike typer av bebyggelse (Tabell 5) som også er benyttet i Norsk Vann Rapport (kapittel 2.4).

8 8/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER Tabell 4: Avrenningsfaktor for ulike overflatetyper fra Svensk Vatten (2004). Tabellen er oversatt fra svensk til norsk. Type flater Avrenningsfaktor Tak 0,9 Betong og asfaltflater, berg i dagen med sterkt fall 0,8 Steinsatte flater med grus fuger 0,7 Grusveger, bergmessig park med stort fall med lite vegetasjon 0,4 Berg i dagen med lite fall 0,3 Grusplass og grusgang, ubebygde tomter 0,2 Park med rik vegetasjon, kupert bergmessig skog 0,1 Jordbruksområder, gress, enger 0 0,1 Flat tettbevokst skog 0 0,1 Tabell 5: Avrenningsfaktorer for ulike bebyggelsestyper fra Svensk Vatten (2004). Tabellen er oversatt fra svensk til norsk. Bebyggelsestype Avrenningsfaktor Flatt Kupert Tettbebyggelse, ingen vegetasjon 0,7 0,9 Tettbebyggelse med noe vegetasjon, industri og skoleområder 0,5 0,7 Åpen bebyggelse, flermansboliger 0,4 0,6 Rekkehus og kjedehus 0,4 0,6 Villatomter < m² 0,25 0,35 Villatomter > m² 0,15 0,25

9 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 9/ SFT TA-550 "Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger" Figur 1 viser hvordan avrenningsfaktoren øker med økende regnintensitet (SFT, 1979). Denne tidlige veilederen har blant annet denne figuren som gir en god illustrasjon på hvordan avrenningsfaktoren øker med økende nedbørintensitet. Figur 1: Avrenningsfaktorers variasjon med regnintensiteten. Figuren er hentet fra SFT (1979).

10 10/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 3 Potensial for en forenklet tilnærming 3.1 Type avrenningsberegning/detaljeringsgrad Det bør skilles mellom hvilken type avrenningsberegning som skal utføres: Overslagsberegninger Dimensjonering av overvannsanlegg Kontroll av flomhendelser Avhengig av ønske om detaljeringsgraden på avrenningsberegningen kan det være naturlig å dele avrenningsfaktorer i ulike nivåer: Type område: Urban, Boligområde, Naturlig Type areal basert på overflatens permeabilitet: Asfalt, Grus, Gress etc. Bruk av beregningsprogrammer og integrerte 1D-2D modeller med både avløpsnett og terrengmodell 3.2 Størrelse på nedbørfelt Det skilles ofte mellom flomberegninger i svært små nedbørfelt (< 0,5 km²), små nedbørfelt (< 20 km²) og store nedbørfelt som kan bli flere tusen kvadratkilometer (NVE, 2010). Denne gjennomgangen av avrenningsfaktorer som benyttes til dimensjonering av overvannsanlegg i byer og tettsteder gjelder for svært små nedbørfelt. 3.3 Permeabilitet Arealene innenfor nedbørsfeltet deles opp i forhold til 3 typer permeabilitet. Avrenningsfaktoren velges i forhold nedbørintensitet. Omtrentlige verdier for avrenningsfaktoren er gitt i Tabell 6 (NTH Institutt for Vassbygging, 1981).

11 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 11/18 Tabell 6: Omtrentlige verdier for avrenningsfaktoren (NTH Institutt for Vassbygging, 1981). Permeabilitet Type overflate C C I = 50 l/s * ha I = 200 l/s * ha Impermeabel Tak, asfalterte veier og plasser, betongdekker, fjell i dagen ol 0,7 0,9 0,8 0,9 Semipermeabel Hardtråkket grusdekke, leire/silt ol 0,3 0,4 0,4 0,6 Helt permeabel Plen, park, grus/singeldekke ol 0,01 0,05 0,1 0,2 3.4 Urbaniseringsgrad Her utrykkes urbaniseringsgraden som andelen tette flater av det totale bebygde områdets areal. Det sees bort fra helt permeable flater og semi-permeable flater (NVE, 1971; NTH Institutt for Vassbygging, 1981). C = C tette flater u C: Avrenningsfaktor C tette flater r: u: Urbaniseringsgrad Urbaniseringsgraden er videre gitt som: u = A sum byggeareal+a sum vegareal A totalt bebygd areal Utrykket er bare gjeldende for urbaniseringsgrader over 0,1 0, Felleskartbasen (FKB) FKB, spesielt FKB-Arealbruk, FKB-Bygning og FKB-Veg spesifiserer ulike objekttyper. Ved å assosiere disse objekttypene med spesifikke avrenningsfaktorer vil arbeidet med å beregne midlere avrenningsfaktor for nedbørsfeltet bli betydelig enklere. FKB inneholder også høyder slik at høydeforskjeller og fallforhold i nedbørsfeltet kan hentes til bruk for beregning av konsentrasjonstid (tilrenningstid).

12 12/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 4 Diskusjon 4.1 Usikkerhet Det er forholdsvis store usikkerheter i flere ledd av utrykket for beregning av regnvannsavrenning. Den midlere avrenningsfaktoren er avhengig mange faktorer som nevnt tidligere. Gjennomgang av avrenningsfaktorer fra disse ulike kildene viser at dimensjonerende avrenningsfaktor som benyttes øker med minskende nedbørsfelt. Dette er en naturlig konsekvens av ønske om større sikkerhet for at regnvannsavrenning beregnes stor nok. Videre er det kjent at avrenningsfaktoren øker med nedbørintensiteten. I nyere beregninger av regnvannsavrenning benyttes nedbør med lengre returperioder og dermed høyere nedbørintensitet. Det horisontale arealet må antas å være det mest sikre, selv om størrelsen på ukjente inn og utlekkinger i feltet må antas å øke med størrelsen på feltet. Sikkerheten på returperioden nedbørintensiteten er avhengig av hvor mange år det er med høyoppløselige nedbørsmålinger som er representative for det aktuelle nedbørsfeltet. Sikkerheten på bruk av dimensjonerende nedbørsvarighet er både avhengig av riktig konsentrasjonstid for nedbørsfeltet og om det beregnes maksimalt avløp (spissavrenning) eller maksimal volumavrenning (ved dimensjonering av utjevningsvolum). 4.2 Bruk av avrenningsfaktor Overslagsberegninger I overslagsberegninger for svært små og små nedbørsfelter kan det være tilstrekkelig å bruke omtrentlige verdier for avrenningsfaktoren ved å benytte seg av de 2 typene permeabiliteter i henhold til kapittel 3.3: Impermeabel og Helt permeabelt. Videre bør verdiene for høy nedbørintensitet benyttes. Ved å benytte arealer fra FBK og følgende avrenningsfaktorer gir beregningseksemplene i kapittel 5.1 rimelige verdier for midlere avrenningsfaktor gitt i Tabell 7. Tabell 7: Midlere avrenningsfaktorer for type-areal. Type flater Avrenningsfaktor Bygningsareal 0,9 Veiareal 0,8 Helt permeabelt (resten av nedbørsfeltet) 0,2 Bruk av avrenningsfaktorer for semipermeable arealer vil ikke ha stor påvirkning på beregningen av den midlere avrenningsfaktoren da disse er av samme størrelsesorden.

13 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 13/18 Beregningseksemplene i kapittel 5.1 viser at ved å benytte den impermeable areal andelen og urbaniseringsgraden vil midlere avrenningsfaktor bli lav. Dette skyldes at avrenningsfaktoren til permeable flater og semipermeable flater i praksis settes til Dimensjonering For dimensjonering av overvannsanlegg i svært små og små nedbørsfelter bør det være tilstrekkelig å beregne midlere avrenningsfaktor i henhold til overslagsberegningene i foregående kapittel Videre må den midlere avrenningsfaktoren tilpasses i henhold til retningslinjene i kapittel 2.5. Ved ønske om ytterligere detaljeringsgrad ved dimensjonering av overvannsanlegg i svært små og små nedbørsfelter kan avrenningsfaktorer for ulike overflatetyper benyttes. Disse må deretter tilpasses i henhold til retningslinjene i kapittel 2.5. Videre bør det kontrolleres om den midlere avrenningsfaktoren før tilpasning virker rimelig i forhold til ulike typer nedbørsfelter som: Byområder, boligområder og natur/landbruksområder. Her kan verdier fra kapittel 2.6 være retningsgivende Kontroll av flomhendelser Ved kontroll av flomhendelser i svært små og små nedbørsfelter bør det brukes integrerte 1D-2D modeller med både avløpsnett og terrengmodell. Her kan den faktiske nedbørhendelsen simuleres om det finnes nedbørsmålinger for denne. Eller det kan benyttes syntetiske hyetografer (nedbørskurver) som gir bedre tilnærming enn "kasse-regn" som benyttes i den rasjonelle metode Bruk av % bebygd areal (BYA) i reguleringsplaner I kapittel 5.2 er det beregnet midlere avrenningsfaktor ved bruk av noen ulike % bebygd areal (BYA) som ofte brukes som krav ved maks tomteutnyttelse i reguleringsplaner. Selv om det er en direkte sammenheng mellom % bebygd areal og den midlere avrenningsfaktoren for tomten, blir det her ikke tatt hensyn til for eksempel impermeable gårdsplasser og biloppstillingsplasser. Et ofte brukt krav på 25 % bebygd areal (BYA) vil gi en midlere avrenningsfaktor på 0,38. Med en tomt på m² og en impermeabel gårdsplass på 100 m² i tillegg vil den midlere avrenningsfaktor øke til 0, Krav til avrenningsfaktor Et krav til bruk av midlere avrenningsfaktor for boligområder med eneboliger synes å kunne settes i området 0,45 til 0,50. Andre bebyggelsestyper med høyere % bebygd areal vil måtte ha høyere krav til bruk av midlere avrenningsfaktor. Det mest konservative er å sette den midlere avrenningsfaktoren til 1,0. Dette øker sikkerheten men vil gi en usikkerhet i hvor mye den er økt. Det vil være mer oversiktlig å øke den midlere avrenningsfaktoren med en ytterligere faktor i forhold til nedbør lengre returperioder og dermed høyere nedbørintensitet slik det er beskrevet i kapittel 2.5. Utrykket for beregning av regnvannsavrenning er da: Q = A C I K f S f

14 14/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER S f : Sikkerhetsfaktor 1,1 1,3 i forhold til lengden på returperioden for nedbøren Totalt sett vil dette kunne gi større beregnet regnvannsavrenning enn den aktuelle nedbørhendelsen tilsvarer. I kapittel 5.3 er det beregnet regnvannsavrenning og nødvendig indre diameter på selvfalls-ledninger som skal transportere vekk regnvannsavrenningen. Den midlere avrenningsfaktoren er direkte proporsjonal med regnvannsavrenningen som dermed øker tilsvarende. Beregningene viser at å sette den midlere avrenningsfaktoren til 1,0 for nedbørsfelt med midlere avrenningsfaktor 0,35 (boligområder) vil for nedbørsfelt på 1 ha ( m²) øke nødvendig indre diameter på selvfallsledningen fra 355 mm til 525 mm. For å illustrere effekten av å bruke sikkerhetsfaktor og klimafaktor vises det tilfølgende beregningseksempel. Ved å multiplisere 25-års nedbør (10 min) målt ved Oslo Blindern (263,8 l/s*ha) med 1,1 og 1,3, vil dette gi en intensitet på l/(s ha) som er mer enn 200-års nedbør (355,7 l/(s ha)).

15 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 15/18 5 Beregningseksempler 5.1 Beregning avrenningsfaktor og urbaniseringsgrad ved bruk av arealer fra FKB Tabell 8 viser beregnet avrenningsfaktor og urbaniseringsgrad ved bruk av arealer fra FKB. Nedbørsfeltene er ikke nøyaktig inntegnet etter avrenningsforhold, men er skjønnsmessig vurdert i forhold til tilknytning til overvannsnett og avløpsnett. Avrenningsfaktor for semi-permeable arealer er satt lik permeable arealer. Tabell 8: Beregningseksempler hentet fra kjente nedbørfelt/avløpssoner. Verdiene viser ikke nødvendigvis et representativt utvalg. Kommune Bebyggelsestype Nedbørsfelt (ha) Nedbørsfelt (m²) Byggareal (m²) Veiareal (m²) C-Bygg C-Vei C-Permeabelt Avrenningsfaktor Urbaniseringsgrad Lørenskog Industri 49, ,9 0,8 0,2 0,39 0,29 Lørenskog Rekkehus 16, ,9 0,8 0,2 0,36 0,24 Lørenskog Eneboliger 117, ,9 0,8 0,2 0,34 0,21 Sarpsborg Bygårder 46, ,9 0,8 0,2 0,41 0,32 Sarpsborg Rekkehus 1, ,9 0,8 0,2 0,41 0,32 Sarpsborg Eneboliger 2, ,9 0,8 0,2 0,32 0,17 Tønsberg Forretningsbygg 2, ,9 0,8 0,2 0,45 0,36 Tønsberg Flermannsboliger 13, ,9 0,8 0,2 0,41 0,31 Tønsberg Eneboliger 4, ,9 0,8 0,2 0,32 0,17

16 16/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 5.2 Beregning avrenningsfaktor ved bruk av % Bebygd areal (BYA) Tabell 9 viser beregnet avrenningsfaktor basert på krav til maks tomteutnyttelse i form av % bebygd areal (BYA). Avrenningsfaktor for semipermeable arealer er satt lik permeable arealer. Tabell 9: Beregnet avrenningsfaktorer basert på krav til maksimal tomteutnyttelse i form av % bebygd areal. Bebygd areal (BYA) 10 % 20 % 30 % 40 % C-Bygg 0,9 0,9 0,9 0,9 C-Permeabelt 0,2 0,2 0,2 0,2 Avrenningsfaktor 0,27 0,34 0,41 0, Beregning av regnvannsavrenning med ulike avrenningsfaktorer I Tabell 10 er det beregnet regnvannsavrenning og nødvendig indre diameter på selvfalls-ledningen som skal transportere vekk regnvannsavrenningen. Det er benyttet ulike avrenningsfaktorer og retningslinjer i henhold til i kapittel 2.5. Tabell 10: Beregnet regnvannsavrenning og nødvendig indre diameter på selvfalls-ledning. Midlere avrenningsfaktor 0,25 0,35 0,50 0,75 1,00 Nedbørsareal (ha) Nedbørintensitet (l/s*ha)) 263,8 263,8 263,8 263,8 263,8 Sikkerhetsfaktor 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Klimafaktor 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Regnvannsavrenning (l/s) Selvfalls ledning, nødvendig Di **) *) Oslo - Blindern med returperiode 25 år og nedbørvarighet 10 min **) Indre diameter for selvfalls ledning med 7 promille fall og ruhet 1 mm

17 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 17/18 6 Konklusjon Beregning av midlere avrenningsfaktoren kan forenkles ved å kun ta hensyn til impermeable og permeable flater. Ved å benytte arealer fra FKB (Felleskartbasen) for bygninger og veier samt benytte avrenningsfaktorer for nedbør med høy intensitet vil den midlere avrenningsfaktoren bli i størrelsesorden som bebyggelsestypen tilsier. Mer detaljerte beregninger av ett større utvalg av felt vil kunne gi bedre indikasjon på hvor store variasjoner u avrenningsfaktorer man kan forvente. Ved å benytte avrenningsfaktoren for impermeable arealer, samt urbaniseringsgraden, vil midlere avrenningsfaktor ofte bli for lav til å kunne benyttes til dimensjonering av regnvannsavrenning. Dette skyldes i hovedsak at man ser bort fra permeable og semi-permeable flater. Dvs. at avrenningsfaktoren settes til null for disse arealene (se kap. 3.4). Å sette den midlere avrenningsfaktoren til 1,0, uavhengig av felttype, vil resultere i meget høye verdier for beregnet regnvannsavrenning. Det vil derfor være mer oversiktlig å benytte en sikkerhetsfaktor som tar hensyn til økt nedbørintensitet i dag, i tillegg til klimafaktor tar hensyn til en forventet økt nedbørintensitet i framtiden.

18 18/18 GJENNOMGANG AV AVRENNINGSFAKTORER 7 Referanser COWI Bruk av nedbørdata. s.l. : Prosjekt nr , side 6, Lindholm, Oddvar, et al Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann Rapport Rapport Lloyd-Davies, D.E The elimination of storm water from sewerage systems. s.l. : Proc., Inst. Civ. Eng., London, 164, , Mays, L Stormwater Collection Systems Design Handbook. s.l. : McGraw Hill, Norsk standard Norsk Standard NS-EN :2000 Avløpssystemer med selvfall i bygninger, Del 3: Takavløp, planlegging og dimensjonering. s.l. : side 7, Norsk Standard Norsk Standard NS-EN 752:2008 Utvendig stikklednings- og hovedledningssystemer. s.l. : Vedlegg E, side 97, Norsk Vann Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. s.l. : Rapport 193, NTH Institutt for Vassbygging Grunnkurs i VAR-TEKNIKK Del II. s.l. : side 17-9, NVE Urbaniseringens innvirkning på avrenningsforhold i små nedbørfelt. s.l. : NVE Hydrologisk avdeling, Flood estimation i small catchments. s.l. : side 18, Vannføringsstasjoner i Norge med felt mindre enn 50 km². s.l. : side 34, Vassdragshåndboka. s.l. : side 52, SFT SFT TA-550 "Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger" Statens vegvesen Håndbok N200 Vegbygging. s.l. : Vegdirektoratet, Svensk Vatten Dimensjonering av allmänna avlopsledningar. s.l. : Svensk Vatten Publikation P9, side 21, 2004.

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015 VA-Rammeplan SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna Januar 2015 Innledning VA-rammeplanen angår eiendom Gnr.287 Bnr. 942 Vollavegen Arna. Planområdet ligger ved Vollavegen 16-20. VA-rammeplanen beskriver

Detaljer

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016 STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE. MARS 6 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Kleivane delfelt B VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 879 Oppdragsgiver: Versjon:

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Nore og Uvdal kommune Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Februar 2013 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 99719001-1 99719001 07.02.2014 Kunde:

Detaljer

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde NOTAT OPPDRAG Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen DOKUMENTKODE 416813-RIVass-NOT-001 EMNE Dimensjonering av dreneringssystem TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER JBV-Trondheimsregion

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Haakon Hallingstad. Vann- og avløpsplan Hagaskogen boligfelt. Utgave: Foreløpig Dato: 2014-11-28

Haakon Hallingstad. Vann- og avløpsplan Hagaskogen boligfelt. Utgave: Foreløpig Dato: 2014-11-28 Vann- og avløpsplan Hagaskogen boligfelt Utgave: Foreløpig Dato: 2014-11-28 Vann- og avløpsplan Hagaskogen boligfelt 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vann- og avløpsplan Hagaskogen boligfelt

Detaljer

NOTAT. Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad

NOTAT. Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad NOTAT Oppdrag Persaunet helse- og velferdssenter Kunde Per Knudsen Arkitektkontor AS Notat nr. 1 Til Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ Monica Marstad Fra Kopi BBITRH Utbyggingsenheten v/ Anne Grete Valstad

Detaljer

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET

METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET MILJØDIREKTORATET METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET DESEMBER 2014 Foto: Styrtregn i Botanisk hage, Oslo, Tharan Åse Fergus, 2.juni 2013 OPPDRAGSNR. A060729 UTGIVELSESDATO

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: 535198 Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: 2014-07-07 Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør. Utgave: 1 26. mai 2015. www.asplanviak.no

Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør. Utgave: 1 26. mai 2015. www.asplanviak.no Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør Utgave: 1 26. mai 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Skogen 1 AS Rapporttittel: Utredning av flomfare og overvannshåndtering,

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Grønn overflatefaktor

Grønn overflatefaktor Byplankontoret Områdeplan for Brøset Vedlegg 2 til bestemmelsene: Grønn overflatefaktor Dato: 08.03.2013 2 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor På Brøset planlegges det en tett bydel. For

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal

Detaljer

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt:

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes koune Saksnuer: 200901731 Region

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Innhold. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, faks +47 22 41 13 00, epost: basal@basal.no, www.basal.no Org.nr: 983.266.460

Innhold. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, faks +47 22 41 13 00, epost: basal@basal.no, www.basal.no Org.nr: 983.266.460 Innhold Forklaring av dimensjoneringsprogrammet... 3 Værdata... 3 Gjentaksintervall... 3 Klimafaktor... 3 Nedslagsfelt... 4 Vis nedbørsdata... 4 Beregne nødvendig Fordrøyningsvolum... 4 Maks tillatt utslippsmengde...

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Balsfjord kommune, 9050 Storsteinnes I BESKRIVELSE AV PLANEN Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanen skal tilrettelegge for 30 boliger i eksisterende

Detaljer

Opplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato: 2014-08-22

Opplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato: 2014-08-22 Detaljvurdering av skredfare Utgave: 1 Dato: 2014-08-22 Detaljvurdering av skredfare 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljvurdering av skredfare Utgave/dato: 1 / 2014-08-22 Arkivreferanse:

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B Flomberegninger Langmyrvegen 19 B 17-02-2015 Tittel: Flomberegninger Langmyrvegen19 B Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT DGL EiendomRomsdalAS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Gotfred Lies plass

Detaljer

Utvalg for byutvikling 11.05.11 sak 45/11 vedlegg 13. Sandnes Tomteselskap KF. Utredning overvann. Utgave: Endelig Dato: 2011-03-04

Utvalg for byutvikling 11.05.11 sak 45/11 vedlegg 13. Sandnes Tomteselskap KF. Utredning overvann. Utgave: Endelig Dato: 2011-03-04 Utvalg for byutvikling 11.05.11 sak 45/11 vedlegg 13 Utredning overvann Utgave: Endelig Dato: 2011-03-04 Utredning overvann 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utredning overvann Utgave/dato:

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Overvannsveileder for Kristiansand kommune

TEKNISK Ingeniørvesenet. Overvannsveileder for Kristiansand kommune Overvannsveileder for Kristiansand kommune Vedtatt av byutviklingsstyret 13.03.2014 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG REGELVERK... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Endringer knyttet til utbygging... 4 1.3 Tradisjonelle

Detaljer

Monteringsinstallasjoner/leggeanvisning leverandør. 4. Gyldig for: Avd for samfunnsutvikling/rådgivende ingeniører/entreprenører

Monteringsinstallasjoner/leggeanvisning leverandør. 4. Gyldig for: Avd for samfunnsutvikling/rådgivende ingeniører/entreprenører Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: 14.4.14 Side 1 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avløpsledninger Godkjent:.1.12 1. Hensikt/sammendrag Bidra til økt standard på utførelse av vann- og avløpsanlegg.

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Hovedprosjekt 2009. Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune.

Hovedprosjekt 2009. Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune. Vedlegg 1 Prosjektnavn: Hovedprosjekt 2009 Prosjektering av nytt VA-anlegg på Lisleby, Fredrikstad kommune. Prosjekttittel: Prosjektering av nytt VA-anlegg med separate spill- og overvannsledninger, samt

Detaljer

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN g.jakobsen@haavind.no

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -

Detaljer

VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger kontorstad

Detaljer

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune Region øst Juni 2016 NOTAT Vurdering av flomvannføring i bekker STATENS VEGVESEN Notat

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE 17.04.07 Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato: 12.04.

PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE 17.04.07 Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato: 12.04. PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE 17.04.07 Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato: 12.04.07 Sign: JIG UTSLIPPETS STØRRELSE BEREGNET I ORGANISKE PE. 1 PE

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN OG BYGGESAK. Prospekt for. Tunet B8 i felt B2e. på Skytterhusfjellet, i Sør-Varanger kommune

SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN OG BYGGESAK. Prospekt for. Tunet B8 i felt B2e. på Skytterhusfjellet, i Sør-Varanger kommune SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN OG BYGGESAK Prospekt for Tunet B8 i felt B2e på Skytterhusfjellet, i Sør-Varanger kommune Tomten lyses ut for tildeling med søknadsfrist 11.april 2011. Tunet B8 Tunet B8 i felt

Detaljer

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Hønedalen Sirdal - skredvurdering Hønedalen Sirdal - skredvurdering 20081551-1 3. november 2008 Prosjekt Prosjekt: Hønedalen Sirdal - skredvurdering Rapportnummer: 20081551-1 Rapporttittel: Dato: 3. november 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune Hva skal jeg si noe om.. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunnsdata levert til konsulent. Leveranser.

Detaljer

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en

Detaljer

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Reguleringsplan Spjøtvatnet, Namsos DOKUMENTKODE 415705-rig-not-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Svein Nesjan ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk KONTAKTPERSON Svein Nesjan

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Befaring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Befaring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Flomvurdering hyttetomt ved Rembekken DOKUMENTKODE 418109-RIVass-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kjell Sagen Berg OPPDRAGSLEDER Ann Kristin Tuseth KONTAKTPERSON Mette Pütz

Detaljer