FORSKNINGSSTUDIO I INNLANDET OM INTERAKTIVE SPILL OG OPPLEVELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSKNINGSSTUDIO I INNLANDET OM INTERAKTIVE SPILL OG OPPLEVELSER"

Transkript

1 FORSKNINGSSTUDIO I INNLANDET OM INTERAKTIVE SPILL OG OPPLEVELSER ØF-Rapport 06/2003 PETER ALBINSON, INTERACTIVE INSTITUTE SVEIN BERGUM, ØSTLANDSFORSKNING Finansiert av:

2 Tittel: Forskningsstudio i innlandet om interaktive spill og opplevelser Forfattere: Per Albinson (Interactive Institute) og Svein Bergum (Østlandsforskning) ØF-rapport nr.: 06/2003 ISBN nr.: ISSN nr.: Prosjektnummer: K120 Prosjektnavn: Utvikling av en innholdsindustri Oppdragsgiver: Prosjektleder: Sammendrag: Morgenlandet Per Hetland Dette er rapporten fra et forprosjekt med opprinnelig tittel Utvikling av en innholdsindustri. Hovedformålet med forprosjektet har vært å beskrive hvordan man med utgangspunkt i spillutvikling, spesielt knyttet til digitale medier, kan etablere og gjennomføre utdanning, FOU og- inkubatorvirksomhet. Interactive Institute har utviklet et konsept kalt FOU -studio som er den fysiske arenaen for forskning og utviklet innen interaktive medier og opplevelser. Forprosjektet konkluderer med at grunnlaget er tilstede i innlandet for å satse på et slikt FOU-studio. Opplevelsessektoren er i sterk vekst og innlandet har en del relevante kompetansemiljøer både ved høyskolene, kunnskapsparkene og i næringslivet. Forprosjektet vurderer det som viktig for FOU-studioet å få til et godt samspill med kompetente aktører i innlandet. Studioet må ikke bli en isolert øy, men heller et nav og katalysator. Et mulig forskningstema i studioet er knyttet til hovedstikkordene: nye medier, spill, opplevelsesproduksjon og kundeopplevelser. Rapporten tar også opp organisering, finansiering og lokalisering av studio, samt videre arbeid. Innledningsvis beskrives trender innen opplevelsessektoren og spillutvikling. Rapporten er initiert og finansiert av Morgenlandet og Norsk Tipping AS. Emneord: Innholdsindustri, opplevelser, FOU-studio Dato: 25 februar 2003 Antall sider: 58 Pris: Kr 136,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. 2

3 Forord Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt kalt utvikling av en innholdsindustri, og er et samarbeidsprosjekt mellom Interactive Institute i Sverige og Østlandsforskning. Prosjektet er initiert og finansiert av Morgenlandet (regionalt omstillingsprogram for innlandet) og Norsk Tipping. Rapporten er skrevet i fellesskap av Peter Albinson i Interactive Institute og Svein Bergum i Østlandsforskning. Sistnevnte har oversatt svensk materiale til norsk. Øvrige deltakere i prosjektet har vært: Kenneth Olausson fra Interactive Institute samt Lene Nyhus og Per Hetland fra Østlandsforskning. Prosjektarbeidet har foregått i perioden september 2002 til primo januar For å framskaffe informasjon om aktiviteter og synspunkter på faglige prioriteringer har det i løpet av prosjektperioden vært avholdt intervjuer med ca 15 personer: fra Høgskolene i Gjøvik, Lillehammer; Hamar og Rena; med kunnskapsparkene i Lillehammer og Hamar; med personer fra Eidsiva Energi/informasjonssenteret, samt flere personer fra Norsk Tipping. Vi arrangerte også et eget møte der representanter fra de fleste av disse institusjonene deltok. I tillegg deltok vi på et par workshops på Hamar i august og desember, arrangert av Norsk Tipping og Eidsiva Energi. Vi takker alle intervjuobjektene for nyttige og entusiastiske bidrag. Vi håper at det nettverket som har blitt etablert kan videreutvikles senere i prosjektet. Vi takker Morgenlandet og Norsk Tipping AS for finansiering av prosjektet. Interactive Institute Østlandsforskning Kenneth Olaussen Peter Albinsson Lene Nyhus Svein Bergum 3

4 4

5 Forord RAPPORTENS FORMÅL OG INNHOLD Innledning og bakgrunn Gjennomføring av forprosjektet, justeringer av arbeidet og avgrensninger Rapportens innhold Metode TRENDER OG MULIGHETER INNEN OPPLEVELSES- SEKTOREN MED VEKT PÅ SPILLUTVIKLING Innledning Nærmere om spillanvendelser og -utvikling Historien til digitale spill Nasjonale kompetansemiljøer Eksempler på samfunnsvitenskapelig forskning om dataspill i Norge Studier om spillutvikling Merkantile kompetansemiljøer i Norge med forskning om markedsføring og service via elektroniske kanaler RELEVANTE KOMPETANSEMILJØER I INNLANDET Høgskoleutdanninger i innlandet Forskningskompetanse med basis i Østlandsforskning Kunnskapsparkenes aktiviteter Et par eksempler på bedrifter og deres interesser*) Noen sterke fagområder i innlandet E-læring Multimedia, film og fjernsyn Informasjonssikkerhet Reiseliv *) Sport HVA ER MULIGE SATSINGSOMRÅDER INNEN OPPLEVELSESINDUSTRIEN I INNLANDET? KONSEPT FOR ORGANISERING AV AKTIVITETENE: FOU- STUDIOET Interaktiva Institutet (forkortet II) Konseptet FOU-studio Generelle mål for et FOU-studio Hva slags roller kan et FOU-studio ha i innlandet? Samspill mellom FOU-studio og høgskolene Samspillet mellom studio og innovasjonsaktører som kunnskapsparkene ORGANISERING, FINANSIERING OG LOKALISERING Innledning Organisering Budsjett Mulige finansieringskilder Evalueringer av studio Kriterier for lokalisering av studio og vurdering av mulige stedsalternativer

6 6.7 Tiltak på kort sikt våren 2003, planlegging av studio Behov for konkretisering av faglig plan, andre mulige problemstillinger Kritiske suksessfaktorer KONKLUSJONER OG VIDERE ARBEID Referanser: Dataspelsforskning Fördjupningar:

7 Sammendrag Planen for forprosjektet hadde opprinnelig tittelen: utvikling av en innholdsindustri. Hovedformålet med forprosjektet skulle være å beskrive hvordan man med utgangspunkt i spillutvikling i bred forstand og da spesielt knyttet til digitale medier, kan etablere og gjennomføre utdanning, FOU og- inkubatorvirksomhet. Forprosjektet har blitt gjennomført etter intensjonene, men det er gjort noen tilpasninger underveis, for eksempel at vi bruker begrepet opplevelsessektoren i stedet for innholdsindustrien. Gjennom at Interactive Institute er en av hovedaktørene i utarbeidelsen av denne rapporten, er det naturlig at deres erfaringer fra Sverige blir benyttet i stor grad. Der har de utviklet et konsept kalt FOU-studio, som er den fysiske arenaen for forskning og utvikling innen interaktive medier og opplevelser. Dette skal være en møteplass mellom forskning, utdanning, entreprenørskap, næringsliv og relevante offentlige aktører. Studiokonseptet er derfor sentralt i denne rapporten. På grunn av dette har formålet med forprosjektet i stor grad blitt å gi grunnlag for en beslutning om etablering av et FOU-studio i innlandet med fokus på interaktive spill og opplevelser. Forprosjektrapporten har en forholdsvis omfattende vurdering av mulige forskningstemaer i et studio, men binder ikke den framtidige ledelsen. Rapporten tar også opp noen generelle betraktninger om forholdet mellom FOU-studioet og samarbeidspartnere innen innovasjon nemlig kunnskapsparkene, og mellom studioet og høgskolene. Forprosjektet konkluderer med at grunnlaget er til stede i innlandet for å satse på et FOU-studio. Opplevelsessektoren er i sterk vekst og innlandet har en del relevante kompetansemiljøer både ved høgskolene, kunnskapsparkene og i næringslivet. Det er sterke miljøer innen film/fjernsyn, multimedia, kultur og turisme. Opplevelsessektoren, eller andre lignende betegnelser som kulturbaserte næringer, er et satsingsområde for blant annet kunnskapsparkene i Hamar og Lillehammer. Forprosjektet vurderer det som viktig for FOU-studioet å få til et godt samspill med kompetente aktører i innlandet. Studioet må ikke bli en isolert øy, men heller bli et nav og katalysator i viktige deler av innlandets innovasjonssystem. Et mulig forskningstema i studioet er knyttet til hovedstikkordene: nye medier, spill, opplevelsesproduksjon og kundeopplevelser. En mulig problemstilling er: Hvordan kan interaktive multimedier og spill anvendes for opplevelsesproduksjon og kundeopplevelser. Fokus på teknikker for å få dette til er bruk av spill, pedagogiske prinsipper (edutainment) og teknikker for å skape større tillit og nærhet (telepresence) mellom serviceytere og brukere som er geografisk spredt. - Organisering: Det foreslås at Interaktiva Institutet får ansvar og er prosjektleder under oppstarten av studio, samt for de første tre årene. Det må sikres at regionale målsettinger og interesser ivaretas. - Finansiering: Et studio krever en finansiering på ca fire millioner norske kroner pr år, som i stor grad går til å dekke personellkostnader av 2-3 seniorforskere og 4-6 juniorforskere. Mulige finansieringskilder er identifisert, men endelig avklaring av grunnf inansiering og organisering må avklares snarlig i Lokalisering av studio: Valg av sted er ikke det mest kritiske, da det er viktigere å aktivisere nettverket av aktører med kompetanse i innlandet gjennom studioet. De mest aktuelle stedet er Hamar eller Lillehammer. Hamar er det mest aktuelle på grunn av det største næringsmiljøet. 7

8 Et mål for FOU-studioet er at det åpnes tidlig på høsten 2003 og at det meste av bemanningen er på plass i løpet av et halvt års tid. Det er viktig at arbeidet etter forprosjektet videreføres 1. halvdel 2003 der prioriterte oppgaver vil være: økonomi og organisering, rekruttering av personell og videreutvikling av regionalt nettverk. 8

9 1. RAPPORTENS FORMÅL OG INNHOLD 1.1 Innledning og bakgrunn Dette forprosjektet er initiert og finansiert av Morgenlandet (omstillingsprogrammet for Hedmark/Oppland) og Norsk Tipping AS. Planen for forprosjektet hadde opprinnelig tittelen: utvikling av en innholdsindustri, og ble skrevet av Interactive Institute og Østlandsforskning i mai Bakgrunnen for prosjektet var at det skjedde flere parallelle aktiviteter i innlandet, som for eksempel: a) veksten i arbeidsplasser i Hamar/Lillehammer innen film/video, radio/tv, Norsk Tipping og kreative arbeidsplasser; b) samarbeidet mellom Innlandshøgskolen og Østlandsforskning om Program for kommunikasjon (Prokom) som har aktiviteter knyttet både til utdanning (Master i kommunikasjon), innovasjon og forskning c) initiativ fra Norsk Tipping i samarbeid med Høgskolen i Hedmark om etablering av utdanning innen interaktive medier og spill/opplevelsesproduksjon, der også FoU og inkubatorvirksomhet er elementer. Hovedformålet med forprosjektet skulle være å beskrive hvordan man med utgangspunkt i spillutvikling i bred forstand og da spesielt knyttet til digitale medier, kan etablere og gjennomføre utdanning, FOU og- inkubatorvirksomhet. 1.2 Gjennomføring av forprosjektet, justeringer av arbeidet og avgrensninger Forprosjektet har blitt gjennomført etter intensjonene, men det er gjort følgende tilpasninger underveis: a. Det florerer med ord og uttrykk knyttet til betegnelser på samfunnet og næringer. Eksempler på dette er: innholdsindustri, kreative industrier, opplevelsesindustrier, kulturbaserte næringer mv. I stedet for innholdsindustri som brukes i planutkastet, vil begrepet opplevelsesindustri være det mest benyttede i denne rapporten. b. I løpet av forprosjektperioden, fra september til desember 2002, skjedde det også andre relevante aktiviteter. Vi deltok for eksempel på et par Workshops på Hamar om disse temaer, arrangert av Norsk Tipping og Eidsiva Energi. Det mest betydningsfulle var nok likevel at det ble igangsatt en egen utredning om Bachelor studium innen opplevelsesproduksjon og interaktive medier i samarbeid mellom Norsk Tipping og Høgskolen i Hedmark. Dette medførte at vårt arbeid når det gjaldt utdanning ble tonet ned, og på dette feltet i stor grad er en beskrivelse av relevante utdanninger i innlandet. c. Foruten å beskrive eksisterende og planlagte utdanninger i innlandet, tok også forprosjektet mål av seg til å beskrive aktiviteter også på andre felter, både hva som skjedde i kunnskapsparker, innen forskning både regionalt og nasjonalt, samt å gi en beskrivelse av utviklingstrekk innen fagfeltet. Å gi en slik beskrivelse var også i tråd med ønsker fra deltakerne på den siste Workshopen til Norsk Tipping og Eidsiva hos Fabelaktiv primo desember. d. Gjennom at Interactive Institute er en av hovedaktørene i utarbeidelsen av denne rapporten, var det naturlig at deres erfaringer fra Sverige ble benyttet i stor grad. Der har de utviklet et konsept kalt FOU-studio, som er den fysiske arenaen for forskning og utvikling innen interaktive medier og opplevelser. Dette skal være en møteplass mellom forskning, utdanning, entreprenørskap, næringsliv og 9

10 relevante offentlige aktører. Studiokonseptet er derfor sentralt også i denne rapporten. På grunn av det siste punktet har formålet med forprosjektet i stor grad blitt å gi grunnlag for en beslutning om etablering av et FOU-studio i innlandet med fokus på interaktive spill og opplevelser. For å kunne gi et slikt svar ble det viktig for oss å identifisere og beskrive relevante kompetansemiljøer i regionen, både i høgskoler, kunnskapsparker og næringsliv. Dette vil være nødvendig for å kunne beslutte om det er en kompetansebasis i regionen som FOU-studioet kan spille sammen med. En slik oversikt vil også danne grunnlag for vurdering av hvilket innhold som kan være aktuelt i FOU-studioet. Forprosjektrapporten har en forholdsvis omfattende vurdering av mulige forskningstemaer i et studio, men binder ikke den framtidige ledelsen. Rapporten tar også opp noen generelle betraktninger om forholdet mellom FOU-studioet og samarbeidspartnere innen innovasjon nemlig kunnskapsparkene og mellom studioet og høgskolene. Forprosjektrapporten er skrevet i samarbeid mellom Østlandsforskning og Interactive Institute, der henholdsvis Svein Bergum og Peter Albinson har vært hovedforfattere. Ved Østlandsforskning har Lene Nyhus og Per Hetland også deltatt i arbeidet. 1.3 Rapportens innhold Rapporten vil i neste kapittel (kap to) ta en generell oversikt over opplevelsessektoren, spillutvikling og interaktive medier. Dette for å illustrere de muligheter som finnes innenfor disse fagområdene. Deretter vil vi i kapittel tre identifisere og beskrive noen regionale miljøer med relevant kompetanse til å utnytte noen av disse mulighetene. Kapittel fire vil diskutere mulige faglige satsingsområder innen opplevelsessektoren ut fra de to første kapitlene. Dette er vurderinger etter samtaler med sentrale personer i Norsk Tipping, energiverkene, kunnskapsparkene i Hedmark og Lillehammer, samt Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Rena, som har vært hovedinformanter i arbeidet så langt. Prioriteringene er delvis hentet direkte fra intervjuobjektene, men det er forfatterne av rapporten som har bearbeidet forslagene videre og også har kommet med egne forslag ut fra kjennskap til området. I det femte kapitlet vil vi se nærmere på hvordan en slik satsing kan organiseres og Interactive Institute s studio modell står etter hvert sentralt. Foruten å presentere konseptet, diskuterer vi hva slags roller et slikt studio kan ha i innlandet. I det siste kapitlet før konklusjonene (kap 6) er temaene organisering, finansiering og lokalisering. Mulige regionale finansieringskilder blir identifisert. Mot slutten av kapitlet behandles kritiske suksessfaktorer og viktige oppgaver i neste fase av prosjektet. 10

11 1.4 Metode Informasjonen til denne rapporten er hentet dels fra en del svenske rapporter om opplevelsesindustrien og spillutvikling. Noen referanser er nevnt i vedlegg. Det har også vært benyttet erfaringer fra Interactive Institute*) sine satsinger i Sverige. For å beskrive relevante aspekter ved innlandet er det delvis benyttes sekundærdata fra tidligere studier gjort av ØF. Men det er også innhentet informasjon gjennom intervjuer med ca 15 ressurspersoner i innlandet; fra høgskolene både i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Hedmark; kunnskapsparkene i alle tre Mjøsbyene; flere representanter for Norsk Tipping samt Eidsiva Energi/Vannkraft Øst. Vi har ikke gjengitt referater fra disse intervjuene, men har brukt synspunkter fra intervjuene i hele arbeidsprosessen på ulike måter, eksempelvis for å finne litteratur og miljøer samt input til prioriteringer/satsinger. Vi har deltatt i en workshop hos Fabelaktiv i august og desember og vi har selv arrangert et møte mot slutten av forprosjektet med seks ressurspersoner fra miljøene nevnt over for å drøfte sentrale problemstillinger. Dette var meget nyttig, og dette nettverket (og andre) bør benyttes videre i arbeidet. *) Vi kommer til å omtale Interactive Institute ofte i rapporten. Av og til brukes den svenske betegnelsen Interaktiva Institutet eller også forkortelsen II. 11

12 12

13 2. TRENDER OG MULIGHETER INNEN OPPLEVELSES- SEKTOREN MED VEKT PÅ SPILLUTVIKLING 2.1 Innledning Opplevelsesindustrien, også kalt kulturbaserte næringer eller kreative industrier, er en av de raskest voksende industriene i dag. Enkelte forskere som f.eks Institutt for framtidsforskning i Danmark har i flere år snakket om at vi beveger oss fra et informasjonssamfunn mot et kunnskaps- og opplevelsessamfunn. I møtet mellom tradisjonelt næringsliv og kulturbasert næringsliv skapes framtiden. Et utviklingstrekk er at vi ser ut til å bli mer opptatt av følelser/emosjoner og drømmer. I et slikt samfunn vil legender og gode historier spille en viktig rolle. I drømmesamfunnet legges det sterkere vekt på verdier knyttet til gode historier, tradisjoner, ro, plass og natur, det innebærer også et potensial for nisjeprodukter i distriktene. Det vil innebære videre at den produsenten som greier å pakke inn sitt produkt i en god historie vinner framtidens forbruker. Framtidens vekstmarked sies å være produkter der man selger en historie samtidig som man selger produktet til tre ganger prisen. I Danmark er det nylig publisert en undersøkelse som viser at kulturbaserte næringer har den nest kraftigste veksten (bare slått av IKT) med vekstrater på over 30% (Erhvervsministeriet 2001). Den mest omfattende definisjonen av opplevelsesindustrien er hentet fra den svenske KK-stiftelsens rapport Blandade upplevelser fra 1999 (Almquist, Engstrøm, Olausson, 1999). De skiller mellom tradisjonell opplevelsesindustri og den nye opplevelsesindustrien. Generelt tas det utgangspunkt i følgende segmenter innen opplevelsesindustrien: - arkitektur - dataspill/tv-spill - design - film - forfattervirksomhet/publisering - kunst (bilde, foto, animasjon) - media (TV, radio, trykte medier) - moter - musikk - PR/kommunikasjon/reklame - scenekunst (teater, stand-up komedie, dans) - turisme (måltider, museer, natur, fornøyelsesparker, evenement) - utdannelse/edutainment I andre utredninger blir også sport/idrett nevnt som et segment. Denne klassifiseringen blir senere brukt når vi skal diskutere hva som kan være potensielle innholdsområder i et FOU-studio i innlandet. En utviklingstrend: digitalt innhold for nye media dataspill og edutainment: Konvergensen (sammensmeltingen mellom mediene) gir nye samarbeidskonstellasjoner og nye muligheter. Og det etterspørres blant annet mer medieproduksjoner, og bruk av medieproduksjoner i næringer som reiseliv og e-læring. Sjangere flyter mer sammen, for eksempel film og video. Produksjon av digitalt innhold for nye medier får større betydning for nyetableringer, innovasjon og næringsutvikling. Regjeringen i Norge ga blant annet ut i vår Strategi for elektronisk innhold Mange unge gründere og bedrifter lever i dag av å skape virtuelle produkter i skjæringspunktet mellom kultur, teknikk og innovasjon. Et interessant fagområde innen produksjon av digital innhold er 13

14 interaktive digitale spill og edutainment. Det er blant annet et stort behov for gode produsenter av barn- og ungdomsvennlige spill. Dette gjelder ikke minst på utdanningssiden, hvor edutainment-bransjen (for eksempel spill som læringsverktøy) vokser. 2.2 Nærmere om spillanvendelser og -utvikling Bra gjennomførte spill er i dag ett av menneskehetens beste teknikker for å berette, lære/undervise og underholde mennesker. Anvendelsen av spill sees mye som en del av samfunnets barne- og ungdomskultur, men er samtidig begynnelsen på en ny samfunnsutvikling. Spill når nå i rask takt andre målgrupper, og mye taler for at opplevelsesrelaterte produksjoner som spill og interaktive applikasjoner kommer og spres til og etterspørres av stadig flere grupper i samfunnet, i læring, arbeide og fritid. Utviklingen av bredbåndsteknikk og mobilt internett øker etterspørselen på mer avanserte spill. Etterspørselen på kvalitet og innhold kommer til å øke. Det finnes trender som peker på at spill i seg selv kommer til å få økt betydning i framtiden. Hvorfor og på hvilken måte spill og drivkreftene i spill kan anvendes for andre formål enn underholdning diskuteres løpende i ulike sammenhenger. Som et eksempel kan påvises at så lenge menneskene har eksistert har fortellingene og leken vært med som et meget viktig element i å overføre kunnskap og påvise muligheter. Å lytte og prøve, og siden prøve på en annen måte har vært den naturlige måten å utvikle seg selv og skape kunnskaper. Kunnskaper leder til ferdigheter. Gjennom å anvende denne drivkraft til å prøve, teste, spille etc og få berikende returer i form av penger, opplevelser etc så trigger vi oss videre om det er bra utviklet. Til tross for at lek og spill er en aktivitet som har vært en del av menneskers liv i årtusener har aktiviteten blitt mer interessant den seneste tiden da den har gått over til digital form. Spillindustrien som skaper digital underholdning, har de senere år vokst markant og driver i dag store deler av den tekniske utviklingen. Nye former for opplevelser og underholdning samt et voksende marked gjennom nye former av teknikker åpner mange porter for nye anvendelsesområder av spill. Anvendelsesområdene som utnytter spill kan gjøre det på ulike måter. Trening og utdanning med realistiske scenarier er noe som har blitt anvendt lenge innen forsvarssektoren. Men dette kan til og men brukes i samfunnet for øvrig, eksempelvis i menneskers livslange læring. Å se en virksomhet som et spill, kan kontrollen og styringen av virksomheten gjennomføres slik en bruker spiller et dataspill. Markedet og det voksende publikum gjør rom for nye annonseplasser og lansering av nye produkter. Når den tekniske infrastrukturen skal selges, anvendes spill som en viktig komponent som rettferdiggjør teknikken mot kunden. Begrepsområdet Spillindustrien drives og styres av mange ulike typer krefter som i sin tur inngår i ulike verdikjeder. Teknikkutviklingen og programutviklingen må løpende overvåkes og bedømmes. Hva kan gjøres i dag og hva kan vi forvente oss å gjøre i morgen? Hvilke teknikker finnes innen alternative sektorer som kan tilføre merverdi (eksempelvis sensorer, myke kretskort, myke skjermer samt batterier)? Andre viktige problemstillinger oppstår om hva som er økonomisk og legalt gjennomførbart. 14

15 Sluttbrukerens nytte Nedenfor følger et antall eksempler på områder der vi går mer ut fra sluttbrukerens nytte av spill enn fra produsenten respektive senderen av spillet: Drifter: Spill representerer grunnleggende menneskelige drifter som manifesteres i kulturskapende og kulturbærende aktiviteter. Et annet utgangspunkt er at spill, som begrep og fenomen, er så mye mer enn gambling (lotterier, tips, kasino) gjennom eksempelvis konkurranser innen ulike idretter og simuleringer gjennom for eksempel rollespill. Andre incitament kan være knyttet til å bedrive svindel, prøve på eventyrsport som fjellklatring etc. Kontekst: I hvilken kontekst befinner den spillende seg i? Er det foran datamaskinen i hjemmet eller er det via en telefon ute i naturen, er det ved et konsoll inne i en spillehall? Er det i et miljø der det er stillhet og ro og der det finnes tid eller er det mer kaotisk med mange forstyrrelsesmomenter. Skal brukeren raskt drives videre til neste spill/opplevelse eller får han uforstyrret spille videre? Den fysiske plasseringen driver videre fram og gjør tydelig funksjoner som på ulik måte fordyper spillets totale natur. Det handler om nærhet og interaksjon, manipulerbarhet og følsomhet, drivkrefter og overraskelser, for å nevne noen aspekter. Gaming: spill og underholdning Onlinespill spås som tidligere nevnt til å bli en av de absolutt største tilvekstmarkedene. Opplevelsesindustrien kommer til å spille en stor rolle i samfunnsutviklingen, og næringen forventes å vokse kraftig i løpet av de neste årene. I USA er dette spillsegmentet større enn filmbransjen totalt. Spillprodukter omsatte i løpet av 2001 for over 50 milliarder norske kroner, og inkludert med spillkonsoller for over 100 milliarder kroner. I følge Datamonitor beregnes over 200 millioner mennesker å spille online via trådløs og fast oppkobling i år Experience spill og opplevelser Det som i dag ses som en barne- og ungdomsorientert fritidsvirksomhet kommer i framtida til å kunne være en del av alle samfunnsborgernes hverdag gjennom hele livet. Vi går fra et informasjonssamfunn til et kunnskaps- og opplevelsessamfunn der opplevelsen blir sentral uansett om vi sitter ved skolebenken, arbeider eller deltar i fritidsaktiviteter. Spill innebærer for opplevelsesindustrien et verktøy for å produsere produkter og tjenester. Kravet på opplevelser vokser også blant spillbrukerne. Etterspørselen øker på dataspill som gir mer enn jakt, fulltreffere, kræsj og blod. Dette er spill som formidler både en uventet og meningsfull opplevelse og en fordypet kunnskap. Gambling: Spill og lotterier omsetter i dag for 32 milliarder kroner bare i Sverige, mens i Norge ligger tallet på i overkant av 20 milliarder. Norsk Tipping hadde i 2002 en omsetning på 9,7 milliarder kroner, en økning på 13,2 prosent i forhold til Det pågår løpende forsøk og utviklingsarbeid med å få fram spill for digitale media gjennom internett, mobilt internett samt digital TV. Flere av disse spilleforetak har i sine visjoner uttrykt ambisjoner om å utvikle seg mot underholdningsforetak og møter konsumenten på veien mellom gaming og gambling. 15

16 Edutainment: spill og læring: Et eksempel på læringsspill er strategispill. I et strategispill må man tenke flere steg på forhånd og dette utnyttes sjelden i den tradisjonelle læringen. Den tradisjonelle pedagogikken fungerer ikke på e-utdannelser som må lystbetone for å engasjere og holde på den som studerer. Å heller gå ut fra et spill med bra egenskaper (som historie og spillfølelse) og deretter forsiktig legge i lærende komponenter blir vanligere. Det skal være morsomt å lære. Å plutselig oppdage en komplisert sammenheng eller selv å få prøve sine kunnskaper og få direkte respons er morsomt. Vi har lært at det trengs bred mediekunnskap, men først og fremst gode ideer, dramaturgi og pedagogikk, for å skape underholdende og lærerike produksjoner. Synergier og sammenslutninger: Til dette kommer antagelig det mest spennende å være knyttet til alle de kunnskapsområdene som delvis finnes i tilgrensede opplevelsesområder, samt andre segmenter som har tung infrastruktur som ikke ennå har tatt til seg spillets metaforer og muligheter. Som et eksempel kan vi ta begrepsområdet Temaparker som er en sterkt voksende industri internasjonalt og som har store behov for nye opplevelser. I Sverige har vi for eksempel Kolmårdens Sommarland, Tomteland og Grøna Lund. I Norge har vi Dyreparken i Kristiansand, Tusenfryd fornøyelsespark og Hunderfossen lekepark. I innlandet har vi flere andre turistattraksjoner og museer som f.eks Maihaugen, Vikingskipet, Skogbruksmuseet, Prøysensenteret, Aukrustsenteret mv. Konklusjonen i dette arbeidet er at vi må være åpne for hvordan synergier kan skapes mellom bransjer, og samtidig muliggjøre nye utviklingsmønster for en ny industri. På årets siste dag i 2002 rapporterer Norges største avis VG på midtsidene om at framtidens kjøpesenter skal bli et multifunksjonelt senter der opplevelser skal inngå (kino, kirke, helsesenter mv foruten innkjøp, se f.eks Viktige moment er spillets iboende drivkraft. Hva driver brukeren framover? Hva er spillets minste bærende enhet og hvordan kobler vi sammen disse så de gir en total spillopplevelse? Opplevelser, kunnskapsformidling og sosial interaksjon mellom mennesker og plasser er grunnpillarene i framtidig spillutvikling. 2.3 Historien til digitale spill Såkalte arkadespill inngikk i den første generasjonen av digitale spill og gjorde sin inntreden for ca 25 år siden. Dette innebærer at bransjen i seg selv er meget ung. Samtidig som datamaskiner ble billigere, kunne håndtere mer informasjon og kunne presentere bedre grafikk raskere etc, utviklet bransjen seg. Fra å ha vært dyre å produsere for et lite marked har hele verdikjeden blitt radikalt endret til fordel for de som vil produsere innehold og de som vil benytte dette. Spill gjennom datamaskiner når nå i raskt takt andre målgrupper enn de som var aktive fra begynnelsen. Spillindustrien har i høy grad vært innrettet på barn og ungdom. Det har sakte begynt å skje en innføring også mot forretningsverdenen der spillmatrisene ikke bare brukes for å dokumentere hva som har skjedd, men også gir forslag på hva som kan komme gjennom for eksempel simuleringer. E-læring er ett område der man tidlig forsøkte å benytte spillets matriser som drivkrefter. Men dette skjedde ofte uten større suksess da kunnskap fra kateterundervisning er vanskelig å overføre til et interaktivt miljø. 16

17 Nåtid Det er to faktorer som først og fremst driver utviklingen av nye spill: teknikken og produsentene av innhold i denne. Det er ikke bare mulighetene til å kommunisere via nettverk og gjøre dette i sanntid som tvinger fram nye spillopplevelser. Minst like mye er det selve nytten av teknologien. Foruten den teknologiske industrien så begynner utdanninger og produsenter av interaktive spill å komme opp på et nivå der resultatene begynner å bli så bra at de genererer store mengder brukere. Produksjon av nye dataspill stiller stadig høyere krav på den tekniske utvikling når det gjelder spillemotorer, grafikk, lyd og musikk. Utviklingen av nye spill er normalt et teknisk avansert prosjekt. Konsumentene forventer seg realistisk grafikk i 3D, stereolyd og spesialskrevet musikk. Teknikkutviklingen har fått utviklingskostnadene til å skyte i været. Det er ikke uvanlig at et actionspill kan koste fra ti millioner å utvikle. For å skape et dataspill kreves et team med en unik kombinasjon av kompetanse. Det inngår blant annet designere, manusforfattere, programmerere, grafikere, musikere og alle trenger dyp kompetanse innen sine respektive spesialistområder i kombinasjon med en overgripende forståelse for de andre relevante områdene. I tillegg må alle være drivkrefter for at et spill skal bli konkurransekraftig. Koblinger mellom teknikk og kunst har blitt sterkere samtidig som begrep som design, opplevelse og interaktivitet har blitt mer sentrale. Dataspill er et stort kommersielt marked og er som tidligere nevnt nå større enn filmindustrien i USA. Dette blir også interessant fordi markedet for spillindustrien så langt kun har nådd en relativt begrenset del av publikum og brukere. CD-Rom har til nå vært den naturlige bæreren av spillinformasjon. Nye bærere kommer nå gjennom å benytte Internett (eksempelvis kortspill) alternativt telefoner. I Japan har i-mode blitt en meget populær tjeneste for mobil underholdning. Tjenestene er attraktive samtidig som betalingssystemet fungerer smidig da for eksempel avgifter for abonnement og tjenester kommer på samme regning. Framtidsutsikter I følge Datamonitor beregnes over 200 millioner mennesker å spille online via trådløs og fast oppkobling i år journalister hevder i følge en undersøkelse utført av ECTS at onlinespill kommer til å bli det største vekstmarkedet når det gjelder interaktiv underholdning i løpet av de nærmeste to årene. Opplevelsesindustrien kommer til å spille en stor rolle i samfunnsutviklingen og næringen forventes å vokse kraftig i løpet av de nærmeste årene. Økt tilgjengelighet og såkalte multidimensjonelle spill kommer også å bli viktigere for spillekonsumentene. Mye taler altså for at opplevelsesrelaterte produksjoner som spill og interaktive applikasjoner kommer til å spres og etterspørres av langt flere grupper i samfunnet, i læring, arbeid og på fritiden. Spillbaserte program og simuleringer kommer for å anvendes i mange sammenhenger, fra underholdning til arbeide og utdanning. Utviklingen av bredbåndsteknikk og mobilt internett er to eksempler på teknikker som genererer etterspørsel på verdifulle tjenester og anvendelser som bygger på spillets drivkrefter. I og med at denne utviklingen økes mulighetene til å distribuere langt mer avanserte tjenester og applikasjoner som i sin tur stimulerer etterspørsel på kvalitet og innhold. Flerbrukerspill der personer er lokalisert på ulike steder rundt om i verden spiller med og mot hverandre, enkeltvis eller sammen finnes i dag og disse kommer å bli utviklet videre fra internett til mobile tekniske løsninger. Avanserte simuleringer der vi løpende kan tenke på fiksjon og virkelighet kommer til å få en større betydning i et stort antall bransjer. Dette gjelder ikke bare i tradisjonelle spill og militær industri men også i 17

18 industrien og organisasjoner, skoler og forskning og for grupper og enkeltpersoner. Dette gjennom anvendelser innen alt fra rene opplevelser til læring og utvikling for ulike kulturer og individer på deres betingelser. 2.4 Nasjonale kompetansemiljøer Relevante nasjonale miljøer avhenger av de spesifikke temaer som velges innenfor opplevelsessektoren. Som et eksempel kan nevnes at vi med utgangspunkt i dataspill har identifisert relevante aktiviteter ved norske institusjonene som er nevnt nedenfor. I tillegg har vi med utgangspunkt i fokuset på elektroniske kommunikasjonskanaler mot markedet (kunder og brukere) listet opp noen aktiviteter vi har identifisert ved BI og NHH. Dette er kun noen eksempler. Ved mer konkretisering av arbeidet i neste faser kan de relevante miljøene identifiseres Eksempler på samfunnsvitenskapelig forskning om dataspill i Norge Ved Universitetet i Bergen er Espen Aarseth en sentral person innenfor feltet humanistisk og kulturell informatikk. Han har blant annet forsket på digitalkulturer og dataspillets estetikk og diskurser - Ved NTNU i Trondheim, senter for kvinne og kjønnsforskning er det prosjekt om personkonstruksjoner og kjønn i dataspill (referanse: Lie M). Ved NTNU s institutt for kunst og medievitenskap er Jørgen Kirksæter i ferd med å avslutte sin doktorgrad om videospillenes hsitorie. - Universitetet i Oslo (UiO): Ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, nå Intermedia (kompetansesenter for FOU om IKT, kommunikasjon og kultur) har det også vært prosjekt om dataspill, blant annet om vold i dataspill. Her er også flere hovedfagsoppgaver skrevet av studenter blant annet om dataspills rolle i forhold til læring (edutainment). Det er også skrevet en bok om Dataspill-innføring og analyse av Eva Liestøl som del av et forskningsprosjekt om dataspill og didaktikk ved IT-utdanningen ved UiO, i perioden Forskning og aktiviteter om spilleavhengighet: Det som er mest omtalt i forbindelse med spill i populærpressen er knyttet til spilleavhengighet. Østnorsk Kompetansesenter (ØKS) ved Sanderud Sykehus ved Hamar skal koordinere og utvikle kompetanse om spilleavhengighet. ØKS er en kunnskaps- og kompetansebank for ansatte som jobber med rus- og avhengighetsspørsmål i Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold. Men når det gjelder spilleavhengighet har de et landsdekkende ansvar. Det kan også nevnes at Interactive Institute for tiden gjennomfører et prosjekt sammen med Norsk Tipping omkring spilleavhengighet ved bruk av spilleautomater. Uten å ha gjort systematiske undersøkelser er det tydelig at det finnes flere psykologer og psykiatere som er opptatt av psykologiske aspekter ved spill og spesielt spilleavhengighet. 18

19 2.4.2 Studier om spillutvikling Vi har ikke systematisk gått gjennom om det finnes relevante høgskolestudier eller moduler om dataspill og spillutvikling. Men vi ser at dette i det minste berøres som tema i andre kurs, for eksempel ved Universitetet i Bergen. Dessuten vet vi om Bachelor-studiet som planlegges ved Høgskolen i Hedmark, og blant annet i Sverige finnes høgskolestudier i Skøvde og Gotland. Ved søk på Internett kom vi over at det private Noroff-instituttet har et studium om spilldesign og spillutvikling: Vi fant en studieplan for digital game design, skrevet av Edvin Fladen. Dette er et kurs over 2 semester som skal gi studentene ferdigheter og kunnskaper om digitale spill og dets plass i samfunnet; spillhistorie, industrien, teknologien mv; høyteknologiske og kreative produksjonsprosesser; bruk av spillmotorer/utviklingsverktøy, 3D innhold og praktiske anvendelser Merkantile kompetansemiljøer i Norge med forskning om markedsføring og service via elektroniske kanaler Som på de fleste temaer innen de økonomisk administrative fagområder er Norges Handelshøgskole (NHH/SNF) og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) de ledende også på disse områder. NHH har forskning om blant annet markedsføring og konsumentadferd på den elektroniske markedsplassen samt om adopsjonsprosesser for elektronisk handel og mobil handel (referansepersoner: Methlie, Nysveen og Pedersen), mens BI har prosjekter om elektronisk handel og markedsføring over Internett (referansepersoner: Lunde, Krokan, Selnes m.fl). Det har blant annet vært et prosjekt kalt Aurora som har sett på multikanalproblematikk, relasjonsbygging og dialogmarkedsføring. Av de forskningsspørsmål som tas opp under multikanalproblamtikk er blant andre: hvilken rolle kan og bør Internettkanalen spille i forhold til andre kanaler når det gjelder for eksempel personlig kontakt? Hvilken rolle kan kanalen ha i en kanalmix? Hvilke kunder vil bruke kanalen og til hva? Og - vil det i slike sammenhenger være mulig å unngå å kannibalisere eksisterende kanaler? Og når bør slike kanaler kannibaliseres? Andre spørsmål er hvilke aksesskanaler til Internett vil bli viktige, og for hvilke formål, i framtiden (mobile terminaler, skjermterminaler, Internett-TV). Hvordan vil eventuelt bruk av disse terminalene påvirke forbrukeradferden og handelen på Internett. Oppsummering: Dette er noen eksempler på kompetansemiljøer i Norge, med ulike faglige perspektiver fra a) samfunnsvitenskap/humaniora, b) informatikk/systemutviklingsperspektivet, og c) det økonomisk/administrative fagområdet med vekt på markedsføring og service i nye kanaler. **** Fra å ha beskrevet generelt om globale utviklingstrekk og muligheter innen opplevelsessektoren og spillutvikling, skal vi bevege oss over til innlandsregionens forutsetninger for å utnytte disse mulighetene. I neste kapittel beskriver vi noen kompetansemiljøer og fagområder som har relevans for opplevelsessektoren med vekt på spillutvikling. 19

20 20

21 3. RELEVANTE KOMPETANSEMILJØER I INNLANDET I dette kapitlet beskriver vi noen relevante kompetansemiljøer i innlandet. Vi inndeler kapitlet i: a) en oversikt over studier og kompetanse ved høgskolene og Østlandsforskning (ØF); b) om kunnskapsparkenes aktiviteter; c) om synspunkter fra et par bedrifter: Energisenterets Informasjonssenter og Norsk Tipping. Kapitlet avsluttes med at vi gjør et forsøk på strukturering og prioritering av de mest relevante av fagområdene med henblikk på opplevelser og spillutvikling. Dette dreier seg om e-læring, multimedia/film/fjernsyn og informasjonssikkerhet. Selv om fokus for rapporten er på digitale og nettbaserte opplevelser har vi også tatt med en kort beskrivelse om reiseliv/turisme. Denne sektoren er stor i innlandet, og i utenlandske statistikker over opplevelsessektoren er denne den største målt i antall sysselsatte. Ikke alle segmentene er like sentrale i forbindelse med opplevelsessektoren. Et eksempel er informasjonssikkerhet, men kompetansen som finnes i regionen når det gjelder informasjonssikkerhet kan utnyttes i del-prosjekter for å finne sikre løsninger for eksempel knyttet til distribuerte løsninger. Det er nok også andre områder der innlandet er faglig sterke, for eksempel innen musikk, men som ikke er beskrevet her. 3.1 Høgskoleutdanninger i innlandet I dette kapitlet starter vi opp med en kort beskrivelse av hovedelementer i det nye planlagte bachelorstudiet innen opplevelsesproduksjon og interaktive medier ved Høgskolen i Hedmark. Vi nevner deretter kort andre studier i innlandet som har en relevans for temaområdet. Til slutt antyder vi kort noen muligheter for Masterutdanninger på feltet. Vi gjør oppmerksom på at denne oversikten er basert på eksisterende studier og ikke den nye strukturen med Bachelor og Master programmer. Det eneste unntaket er presentasjonen av det nye Bachelor-programmet i Hedmark, som vi nevner først i presentasjonen nedenfor. Høgskolen i Hedmark (HiHm) har under etablering et nytt treårig bachelor-studium med fokus på opplevelsesproduksjon og spillutvikling. Samarbeidspartnere i utviklingen av studiet har foruten HiHm vært Norsk Tipping i Hamar og Interactive Institute i Stockholm. Utdanningen skal gi den kompetanse som trengs for å arbeide innen digitale medier og ulike delområder innen opplevelsesindustrien. Den kvalifiserer også for jobber i virksomheter og organisasjoner som arbeider med informasjon og kommunikasjon i disse mediene. Fagmiljøet rundt studiet vil spenne fra kunst, medieteknikk, programmering, pedagogikk, humaniora til samfunnsperspektiv og forretningsutvikling. Utdannelsen er tverrvitenskapelig. Dette skyldes blant annet fordi moderne opplevelsesproduksjon i stor grad bygger på prinsippet lek og lær, noe som krever bredt sammensatt kompetanse. Prosjektarbeid er en hovedarbeidsmåte i studiet, der det jobbes i team. Prosjektene skal gjennomføres på arenaer som bygges opp i samarbeid med næringsliv, offentlighet, kulturliv og akademi. En arena er også det virtuelle utdannelsesmiljøet som skapes som en del av utdannelsen. Utdanningen skal 21

22 synliggjøres og etterlate seg spor i samfunnet, sies det i studieplanen. Og det nevnes for eksempel at lokale medie-, tele- og databedrifter forhåpentligvis vil kunne bruke det nye fagmiljøet som en møteplass og en kilde til fornyelse og utvikling. Det første året i studiet er en felles basis for alle studenter og inneholder områdene: medieteknikk/multimedia, kunstnerlig gestaltning, forretningsutvikling og prosjektarbeid, idéhistorie/filosofi og etikk, samt produksjon i team. Det andre året består av fordypning i ett av emneområdene (lyd/musikk, dramaturgi, bilde/animasjon, multimedia, spillprogrammering, innovasjon/forretningsutvikling, entreprenør/prosjektledelse), samt felles metode og prosjekt i samarbeid med næringsliv, foruten kommunikasjon og markedsføring og produksjon i team. Det tredje og siste året gir mulighet til fordyping innen de samme områder som tidligere samt gjennomføring av et avsluttende prosjektarbeid. Andre relevante studier i innlandet: I og med at fagområdet er tverrfaglig og vidt, er det flere studier i innlandet som er inne på noen av de samme fagområder som dette studiet. Plassen tillater ikke at vi går i detalj inn på disse studiene og vi refererer til studieplanene. Men noen av de mest aktuelle studiene er: Høgskolen i Gjøvik (HiG): HiG har relevante satsingsområder innen grafisk ingeniørutdanning og digitale medier, informasjonsdesign samt innen geomatikk (dvs geografiske informasjonstjenester), og informasjonssikkerhet. Spesielt innen digitale medier har høgskolen et bredt fagmiljø. Høgskolens knutepunkt i grafisk ingeniørutdanning er innenfor dette satsingsområdet, og det samme gjelder sivilingeniørutdanning innen Elektronisk publisering og multimedieteknikk. De har også nye studier under etablering som f.eks Bachelorstudium i media management. Av spesiell kompetanse HiG har kan nevnes videokonferanser i fjernundervisning, som blant annet brukes i kurset om nettverksbasert multimedia. Her inngår blant annet emner knyttet til hvordan ISDNvideokonferanse påvirker læreprosessen, fortellerteknikk og pedagogisk metode og integrasjon av ulike medier. Kurset er i samarbeid med KTH i Stockholm, der et spesielt tema er hvordan man gjennom fortellermessige virkemidler kan oppnå telepresence. HiG startet et 2-årig Masterstudium i Informasjonssikkerhet i fjor høst, det første av sitt slag i Skandinavia. Universitetsstudiene på Kjeller og Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm bidrar faglig. Det er tilsatt flere professorer i faget. Informasjonssikkerhet dreier seg om tiltak for at informasjon har den nødvendige beskyttelse for å oppnå tilgjengelighet, integritet (korrekthet) og konfidensialitet ut fra informasjonens verdi. Informasjonssikkerhet er et område med økt fokus og med rask vekst. I innlandet finnes det over 40 aktører som har stor fokus på informasjonssikkerhet. Dette omfatter næringsliv, offentlige aktører (brukere/sikkerhetsindustri og utdanningsinstitusjoner), samt store nasjonale/internasjonale aktører hvor sikkerhet er virksomhetskritisk, eller utgjør selve forretningsideen. Eksempler på noen av disse aktørene i Innlandet er: Telenor (Konsernenheten for Sikkerhet og selskapet Securinet ), Ibas, Sambands-regimentet på Jørstadmoen, Norsk Tipping, og ErgoGroup på Gjøvik med spisskompetanse på smartkort. De mange aktørene i innlandet betyr at denne regionen kan bli et nasjonalt tyngdepunkt innen informasjonssikkerhet. 22

23 Høgskolen i Lillehammer (HiL): Ved HiL finnes Den norsk filmskolen som gir høyere film- og fjernsynsutdanning og det finnes også filmvitenskap (alle nivå), fjernsynsteknikk og fjernsynsregi, samt kunsthistorie grunnfag og kunstfilosofi og estetikk. Videre er pedagogikk et satsingsområde med mulighet for både grunnfag og hovedfag, og det er spesialkompetanse innen mediepedagogikk og eget 5. vekttallskurs i fleksibel og nettbasert læring. Dette inneholder foruten begreper/modeller, emner om didaktiske relasjoner, teknologi og læremidler, samt om student og lærerrollen. Et nytt kurstilbud er innen kultur og kommunikasjon, et studium i flerkulturell forståelse. Det planlegges også bachelor-studium innen kulturmanagement. Av studier inne det samfunnsvitenskapelige området må nevnes: - 3. årig studium i reiseliv, et viktig segment innen opplevelsessektoren i innlandet - økonomisk/administrative fag, samt påbygging i personalutvikling og ledelse, og samfunnsplanlegging Ved HiL inngår også Senter for livslang læring (Sell). De er beskrevet tidligere under elæring. Til slutt kan nevnes at HiL har under utvikling et mulig FOU-senter for mediedidaktikk, der hovedmålsettingene er å bidra til økt refleksjon rundt teknologi og læring. Høgskolen i Hedmark (HiHm)- øvrige studier: Foruten det nevnte Bachelor studiet i opplevelsesproduksjon og interaktive medier, må nevnes ulike studier i informatikk med påbyggingsstudiet i distribuert multimedia som spesielt interessant i mediesammenheng. Sentralt i sistnevnte studium er multimediateknologi med vekt på nettbaserte anvendelser, integrasjon og behandling av ulike informasjonstyper (tekst, bilder, lyd og video), ulike datanett og utvikling av multimedia applikasjoner. Ved HiHm er det også mer samfunnsorienterte studier i mediekunnskap, informasjons- og samfunnskontakt samt organisasjonskunnskap og ulike ledelsesfag (spesialområder i informasjonsledelse og serviceledelse). Her tilsettes det for øvrig nå doktorgradsstipend om innovasjon og om digital kommunikasjon i tjenesteutvikling. Begge er høyst relevante samarbeidspartnere i forbindelse med FOUstudioet. HiHm har også linjer med fordypning i musikk, der en faglig profil er knyttet til bruk av IKT i musikkfaget. En i personalet ved avd. for lærerutdanningen har nettopp forsvart sitt doktorgradsprosjekt med tittelen: hva kjennetegner digitalisert musikkundervisning. Om planlagt Masterstudium i kommunikasjon Ansvarlige fagmiljøer bak studieplanen er knyttet til Avdeling for teknologi (Høgskolen i Gjøvik), Avdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag (Høgskolen i Lillehammer), Avdeling for lærerutdanning (Høgskolen i Hedmark) og Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk (Høgskolen i Hedmark). Bak modulene sto det 47 fagpersoner, av disse hadde 18 dr. grad. Etter høringsrundene har man valgt å gå videre med en modell som består av en felles basis på 40 studiepoeng samt fire faglige fordypninger: a) Kultur og språk i nye medier (HH), b) Informasjons- og samfunnskontakt (HH), c) Film og fjernsyn (HIL) og d) Medieergonomi (HIG) (jmf også vedtaket i det felles styremøtet for høgskolene). Hver faglig fordypning 23

24 består av tre obligatoriske moduler og en valgfri modul, den siste velges fra en av de andre fordypningene. I tillegg kommer et selvstendig arbeid bestående av Særpensum og Mastergradsoppgave (i alt 40 studiepoeng). I tillegg til de nevnte modulene vil det bli en modul som skal knyttes til pågående forskningsprosjekter og som vil endre innhold avhengig av hvilke prosjekter som inkluderes. Denne studiemodellen kan igjen danne utgangspunkt for videre arbeid og rekruttering til et felles PhD-program. Etter revidert framdrift for igangsetting av mastergradsstudier er stipulert igangsetting høsten Oppsummering: Denne oversikten viser at det allerede eksisterer en rekke studier på innlandets høgskoler innen relevante fagområdene. Det er også under planlegging studier både ved Høgskolen i Lillehammer innen digital mediedistribusjon, i Hedmark innen opplevelser og interaktive medier, samt Master studiet i kommunikasjon som er initiert av Morgenlandet under Prokom-programmet. Med økt fokus på dette området vil det sannsynligvis bli behov for flere utdanninger: Et eksempel er at under presentasjonen senere av Hedmark Kunnskapspark s blir nevnt behov for lederutdanning i arrangementsproduksjon. Med de fagmiljøer som finnes innen personalutvikling, organisasjon og ledelse ved Høgskolene i Lillehammer og Rena, burde det ligge til rette for at også det ble satt fokus på disse aspektene, ved siden av de teknisk, kunstnerlige og pedagogiske. Det finnes sikkert flere slike eksempler på mulige nye utdanninger inkludert nye moduler i eksisterende. 3.2 Forskningskompetanse med basis i Østlandsforskning Vi presenterer her to hovedarbeidsområder i Østlandsforskning som er relevante for dette prosjektet. Innenfor området kommunikasjon, innovasjon og mediestudier har ØF de senere år hatt en rekke prosjekter i tilknytning til (a) evalueringer innenfor kommunikasjon, innovasjon og mediestudier (b) teknologi-, innovasjons- og utviklingsstudier med vekt på ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, anvendelses- og brukeraspekter, samt samfunnsmessige konsekvenser av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi og (c) IKT - organisasjon og sysselsetting. ØF har prosjekter knyttet til IKT-basert service over avstand (fjernservice) spesielt om call center. Og ØF har også hatt prosjekter om fjernarbeid og fleksible arbeidsformer med geografisk avstand mellom kommunikasjonspartnerne. Problemstillinger rundt lederskap og medievalg har vært i fokus i denne forskningen. I tillegg har ØF hatt relevante prosjekter innenfor regional utvikling med fokus på analyser av arbeidsmarked og arbeidsmarkedsstiltak, befolknings-og flyttestudier samt studier av næringslivets og enkeltbransjers regionale utvikling og næringsmessige omstilling. Blant disse bransjer er reiseliv. 3.3 Kunnskapsparkenes aktiviteter I studieplanen for Bachelor-studiet i opplevelsesproduksjon og interaktive medier står det at utdanningens innretting mot entreprenørskap og nytenking kan stimuleres gjennom individuelle valg og personlig profilering. Entreprenørskap og personlig kunnskapsprofilering utvikles gjennom et nært samarbeid med lokalt næringsliv og foretak. Høgskoleutdanning og foretak skal kunne møtes i nye former av felles kompetanseutvikling i et samarbeid der både studenter og foretak kan gi og få. 24

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM FINANSIERING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004 Sluttrapportering Lillehammer Campus Fase 1 August 2004 Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Jørstadmoen Garnison, Lillehammer Kunnskapspark, NRK, SOPP Innhold 1 Bakgrunn...3 2. Hovedprosjektets

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat15/2004 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 1. års følgeevaluering av Svein Frydenlund

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer