ÅRSPLAN UVDAL BARNEHAGE Generell del

Transkript

1 ÅRSPLAN UVDAL BARNEHAGE Generell del 1

2 INNHOLD 1: INNLEDNING 3 2: LOVGRUNNLAG 3 3: RAMMEPLANEN, - EN FORSKRIFT TIL LOVEN 4 3.1: Fagområdene : Kommunikasjon, språk og tekst : Kropp, bevegelse, helse Kunst, kultur, kreativitet : Natur, miljø og teknikk : Etikk, religion og filosofi : Nærmiljø og samfunn : Antall, rom og form 3.2: Planlegging, dokumentasjon og vurdering 5 4: BARNEHAGENS ORGANISASJON 6 5: PERSONALET I BARNEHAGEN 7 6: PEDAGOGISK VIRKSOMHET I BARNEGUPPA 7 6.1: Barnehagedagen : Hverdagsaktiviteter Leik og samspill Reggio Emilia en pedagogisk filosofi Barnet Den voksne Det fysiske miljøet Arbeidsmetoder Morgenmøte Åpne spørsmål Loggføring Dokumentasjon Prosjektarbeid Miljøarbeid Gjenbrukstavle Handlingsplan for miljøarbeid : Friluftsliv Utesker Lavvogruppe Turdager : SOS-barnebyer KVALITETSSIKRING : Logger og dokumentasjoner : Veiledning : Skolering av personalet : Årsrapport 13 2

3 1. INNLEDNING Årsplanen for Uvdal barnhage består av 2 deler. Årsplanens del 1 er en overordna og generelle plan som forteller om barnhagens rammevilkår i form av lovgrunnlag, organisasjon og pedagogisk plattform. Planen deles ut den høsten barnet begynner i barnehagen og revideres i kun dersom rammevilkårene endres. Det er den du nå leser Årsplanens del 2 revideres og deles ut til alle foreldre/foresatte hvert år. Del 2 vil inneholde en utdyping av arbeidet med satsingsområdene barnhagen ønsker å jobbe med hvert år. Hvordan, når og evt. hvem som involveres. I tillegg inneholder del 2 praktiske opplysninger som ansatte, aktivitetsplaner, barnegrupper, og rammer for prosjekter barnehagen har valgt i tillegg til de som er en del av den pedagogiske plattformen Del 2 vi aldri være utfyllende for barnehagens innhold det enkelte år fordi både barn, foreldre, eiere, lokalmiljø, overordna myndigheter eller andre skal ha mulighet til å medvirke og legge rammer for barnhagens innhold. Fra rammeplanen Årsplanen har flere funksjoner: -Arbeidsredskap for barnhagens personale for å styre virksomheten i bevisst og uttalt retning -Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnhagen -Grunnlag for kommunes tilsyn med barnehagen -Informasjon om barnhagens pedagogiske arbeid til eiere, politikere, kommune. Barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. 2:LOVGRUNNLAG Lov av 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) Fra loven: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Departementet fastsetter en rammeplan for barnhagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnhagens innhold og oppgaver. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 3

4 Trer i kraft 1.august 2006 Loven regulerer i tillegg til barnehagens formål og innhold bl.a: Barns og foreldres rett til medvirkning Godkjennings og ansvarsfordeling ved godkjenning av barnhager Krav til samordnt opptak for private og kommunale barnhager Regler om foreldrebetaling, max-pris og søskenmoderasjon Krav til personale, utdanning og politiattest. Taushetsplikt for personale Opplysningsplikt til barnevernstjenesten og sosialtjenesten. 3:RAMMEPLANEN - EN FORSKRIFT TIL LOVEN. Fra innledningen i rammeplanen: Rammeplanen har som mål å gi personalet i barnhagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnhagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet og utdyper lovens innhold bl.a i forhold til: Barnehagens samfunnsmandat: å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringstilbud som er til barns beste. Det skal være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud til småbarnsforeldre. Barnehagens formål verdigrunnlag og oppgaver Barns medvirkning Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling Inkluderende felleskap Barnehagens innhold Omsorg lek og læring Omsorg og oppdragelse Sosial kompetanse Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena. 3.1: Fagområdene 3.1.1: Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekslespill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, følelser og tanker er viktig for utviklingen av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler, sanger bøker og bilder. Et positivt forhold til tekst og bilde er kilde til opplevelser kunnskaper, samtaler og inspirasjon. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst 3.1.2: Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen, Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, fredigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt 4

5 kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelsen. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter : Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra egen opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansning, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer : Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk, Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen 3.1.5: Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn, Barnehagen skal reflektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig so den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnhagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og familiens religiøse eller verdimessige tilknytning : Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets, og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barn hverdag 3.1.7: Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmunter barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering 3.2: Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnhagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurdere. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning Planleggingen må basere seg på kunnskap om barn, observasjoner, dokumentasjoner, refleksjon og systematisk vurdering, samtaler med barn og foreldre Alle barnehager skal utarbeide en årsplan, barnhagens planer bør ses i sammenheng med kommunale planlegging av barnehagesektoren og barns oppvekstmiljø. Uvdal barnehages samarbeidsutvalg vedtar barnehagens årsplan. 5

6 Del 1 vedtas for 4 år om gangen og skal bl.a. synliggjøre hvordan lov og rammeplan forankres og jobbes med lokalt i tillegg til barnehagens pedagogisk plattform og verdigrunnlag generelt. Del 2: Utarbeides for hver avdeling og vedtas en gang pr.år. Er en handlingsplan for den enkelte avdeling som konkretisere prioriterte satsingsområder og hvordan en vil arbeide med disse i året som kommer. Vedtekter, vedtatt av kommunestyret i sak 20.04: Barnehagens vedtekter utdyper opptakskriterier, åpningstider, ferieavvikling, personaltetthet. Vedtektene er pr.dags.dato(sept-07) under revidering 4. BARNEHAGENS ORGANISASJON Navn: UVDAL BARNEHAGE Adresse: 3632 UVDAL Tlf. nr Styrers kontor: Mobilnr: E-post: uvdalbarnehage@nore-og-uvdal.kommune.no Barnehagen eies av Nore og Uvdal kommune. Øverste administrative myndighet er fagsjef for skole og barnehage og kultur Øverste politiske myndighet er hovedutvalg for skole og barnehage og kultur Den daglige driften ledes av styrer. Barnehagen har et foreldreråd Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnhagen og foreldregruppa skaper et godt barnhagemiljø. Foreldrerådet velger hver høst to foreldrerepresentanter og to varareperesentanter til barnehagens samarbeidsutvalg Barnehagen har et samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalgets oppgaver er bl.a annet å vedta årsplanen, bestemme åpningstid, og behandle budsjett og økonomiplaner. Utvalget er sammensatt slik: 2 representanter m/vara valgt av foreldrene: 1 år (velges av foreldrerådet på høsten, seinest inne utgangen av sept.) 2 representanter m/vara valgt av personale: 1 år (velges på pers.møte innen utgangen av sept.) 2 representanter valgt av politikerne, 4 år (velges av kommunestyre ved hver ny valgperiode) I tillegg møter barnehagens styrer som saksbehandler og sekretær Barnehagen har to avdelinger og er godkjent for barn fra 0-6 år. Nordstugu 3-6 år Sustugu: 1-3 år Daglig åpningstid vedtas av samarbeidsutvalget ut fra søknadene som kommer inn hver vår. 6

7 Barnehagen har et fungerende IK-system for HMS-arbeid og er eget verneområde. Barnehagen har også et eget IK-system for servering av mat. 5. PERSONALET I BARNEHAGEN Fra loven; -Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Daglig leder- styrer- skal ha utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer eller likeverdig treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personale kan drive en tilfredsstilende pedagogisk virksomhet Fra barnehagens vedtekter: I barnegrupper med 14 barn eller flere skal det være tilsatt minimum 3 personer 6: PEDAGOGISK VIRKSOMHET I BARNEGRUPPA I kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret i sak 49/03 i møte 08/09-03 er arbeidet med Reggio Emilia nedfelt på følgende måte: Mål for skole og barnehage: -Fortsette barnehagenes Reggio Emilia arbeid Med utgangspunkt i verdigrunnlaget nedfelt i lov og rammeplan for barnehager og med inspirasjon fra Reggio Emilias kommunale barnehager i Nord-Italia har vi utarbeidet vår egen pedagogiske plattform og definert vårt barnesyn: Barn skal ses og tas på alvor Barn er selvstendige individer Barn er nysjerrige og søkende og Barn kan ta gjennomtenkte valg Barn handler ut fra erfaring og kunnskap de har tilegnet seg. Barna skal inkluderes og bidra til fellesskapet i barnhagen Gjennom leik og læring sammen med andre barn og de voksne skal ungene i Uvdal barnehage oppleve: Trygghet og omsorg Å bli inkludert og å inkludere andre Å bli lyttet til Å dele med andre Barn som opplever at de blir sett og tatt på alvor blir selvstendige individer med trygghet om egen verdi og egen betydning for andre. Det enkelte barns følelse av egen verdi og egen trygghet er grunnlaget for å bidra med erfaringer og kunnskap til fellesskapet i barnegruppa. Til dette trenger barn tid, både alene, sammen med voksne og sammen med andre barn. Det skal gis tid til: 7

8 Opplevelser Nysgjerrighet Undring I tillegg er Den gyldne regel barnehagens viktigste leveregel i forhold til samspill og konfliktløsing Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem 6.1 Barnehagedagen, hva inneholder den? 6.1.1:Hverdagsaktiviteter og omsorg Dette begrepet omfatter de aktivitetene som går igjen hver dag som. påkledning, soving, bleieskift, måltidet, samlinger, fri leik, mottagelsen om morgenen, hjemreise om ettermiddagen, Hverdagsaktivitetene er "her og nå" situasjoner, og læringen foregår i stor grad uformelt og ubevisst. For de aller yngste er kanskje dette de viktigste læringssituasjonene. Det er viktig at de voksne i samspillet med barna er preget av: Lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.. (fra rammeplanen) Det gir omsorgsfulle relasjoner barna har rett til å oppleve og som den voksne har en yrkesetisk forpliktelse til å gi. Ulike former for observasjoner må brukes regelmessig for å se på gruppas samspill, det enkelte barns utvikling og interesser. Blant annet for at de voksne skal kunne fange opp og bruke det som er ungenes interesser akkurat da Leik og samspill Leik preges av samspill. Leik preges av kommunikasjon og mange uttrykksformer Leik preges av forandring. Leik er en del av barnekulturen Leik legger grunnlag for vennskap Leik krever at barn fanger opp og forstår det som foregår, de må lære å dele, vente på tur, spørre om å bli med, ta andres perspektiv, og å late som. Leiken er den viktigste arenaen der barn utvikling av sosial handlingsdyktighet og sosiale kompetanse gjennom samspill med andre barn. Samspill mellom barn skjer med helt andre rammer enn samspill mellom barn og voksne. Barn er direkte, voksne tolker og forstår r mye mer inn kommunikasjon enn barn har forutsetninger for. De voksne i barnhagen har ansvar for å sikre at alle barn får gode erfaringer og opplevelse av å mestre samspill med andre. 6.2 Reggio Emilia -en pedagogisk filosofi Loris Malaguzzi: ser alle barn som rike, alle barn er aktive, kompetente og ressurssterke helt fra starten av, de har en iboende en kraft og en lyst til å vokse, lære og utvikle seg. Denne måten å jobbe på ikke er en pedagogisk retning, men en måte å forholde seg til barns læring på I Reggio Emilias filosofi foregår barns utvikling i et samspill mellom: 8

9 DE TRE PEDAGOGER: BARNET, DEN VOKSNE OG DET FYSISKE MILJØET Barnet I den norske barnehagetradisjonen er vi svært opptatt av lengdeperspektivet i utviklingen, barn skal først krype, så gå, så snakke, så lese og skrive, men hvor mye vekt legger vi på å se barnet i et breddeperspektiv, at flere ting kan foregå parallelt? Hvor stor vekt legger vi på utvikling av de andre sansene etter at barnet har fylt tre år og snakker forståelig? Ferdigheter og kunnskaper innenfor andre områder kan kanskje være vel så viktige for å utvikle det kreative, undersøkende og nysjerrige, det forskende barnet. Vårt barnesyn skal preges av Reggio Emilias filosofi der barnet er aktivt med mange medfødte forutsetninger, barn som: vil noe selv, som vil lære, vokse og vite Den voksne Skal barnehagen bli en arena for det rike og forskende barnet får dette konsekvenser for oss som voksne. Vi må endre vår rolle fra å være den har svar på alle spørsmål, til å bli en voksen som hjelper ungene til å stille spørsmålene selv, en voksen som leter med lys og lykt etter det som fenger barna og vekker deres interesse (Loris Malaguzzi) og bygger på det i arbeidet. De voksne må observere, lytte og legge til rette. Når barnet selv ikke kommer videre må de voksne veilede barnet videre. Det kan skje f. eks gjennom samtaler, nye opplevelser, nytt materiell å jobbe med.. Å motivere barn til interessere seg for prosjekter over tid er en utfordring. Personalets ansvar er også å dokumentere barnas arbeid og tankeprosesser gjennom bilder, observasjoner, notater, og andre presentasjoner av barnas arbeid Det fysiske miljøet På samme måte som den voksen skal bidra til å pirre barnas nysgjerrighet og utprøving av egne grenser og kunnskap, skal også materiale presenteres slik at de inspirerer til utprøving og nysgjerrighet. Det fysiske miljø kan heller ikke være statisk, det må kunne endres og utvikles i takt med bars interesser, ønsker og prosjekter. Miljøet skal oppmuntre og inspirere til kommunikasjon, leik, utforskning og læring. Malaguzzi mener at synet er den viktigste av alle sanser hos barn, det er gjennom det visuelle at barn oppdager verden. Dette skal også prege barnehagens fysiske miljø både inne og ute. Det betyr at miljøet må tilrettelegges slik at barna umiddelbart skal kunne se hva som finnes og lett kunne forestille seg hvilken aktivitet som kan foregå. Det fysiske rommet skal klart signalisere hva slags aktivitet som skal skje. Vi arbeider også for at rammeplanens 7 fagområder skal kunne finnes igjen i det fysiske miljøet Bruk av såkalt verdiløst materiale, materiale fantasien kan forandre til hva som helst, er også noe barnehagen ønsker å utvikle videre. Både med tanke på å stimulere og legge til rette for at barn skal kunne bruke sin fantasi og kreativitet, men også som et bidrag til å redusere forbruket gjennom å resirkulere ting. 9

10 6.3 Arbeidsmetoder Morgenmøte, på Nordstugu. Morgenmøtene avvikles umiddelbart etter frokost, dvs. ca 9.00 og vi oppfordrer flest mulig av barna til å komme her til denne tida. Morgenmøtet brukes til å velge aktivitet eller prosjekt en vil holde på formiddagen. Å velge en aktivitet som foregår i ei mindre gruppe gjør formiddagene roligere og det blir mulig å holde på uforstyrra med noe over tid Åpne spørsmål Åpne spørsmål begrenser ikke svaralternativene til fakta og kunnskap og såkalte riktige svar. Åpne spørsmål stimulerer barnet til å ta i bruk egen kunnskap og fantasi. Hva, hvordan, hva tenker du på osv. Det er også viktig å gi ungene tid, ro og fred slik at de sammen med andre barn men og i samspill med voksne får muligheter til å tenke seg om, hente fram egen viten og å gi uttrykk for egne tanker, diskutere med andre or å finne ut av ting, men også venne seg til å bøye seg for flertallet Loggføring Føring av logger er et viktig redskap for oss i arbeidet med barna. Vi kan logge barn gjennom hele dagen i ulike situasjoner, fri leik, måltider, prosjektarbeid, samlinger osv. Loggene fører til at den voksne ser barna med nye øyne, og blir bedre kjent med det enkelte barn. Logger skal gjøre det enklere å planlegge dagen, innholdet eller prosjektene, Enkelte logger, eller flere logger fra samme aktivitet kan bli til dokumentasjoner, mens andre bare legges vekk. Hvert barn har en egen perm med disse loggene som er tilgjengelig for foreldrene Dokumentasjon Grunnlaget for det vi kaller dokumentasjoner vil i stor grad være logger tatt av barn i arbeid og aktivitet. Men logger kan sjelden kalles dokumentasjoner uten at barnet deltar.. Enten som bidragsyter med tekst/utsagn, på bilder eller gjennom egne produkter som f. eks tegninger og konstruksjoner Prosjektarbeid Et prosjekt kan komme som et ønske, en hendelse, et forslag, en interesse, en ide fra både voksne og barn. Det overordna målet er at det er ungene som skal delta i og påvirke utviklingen og prosessen. Et prosjekt kan være over i løpet av en time eller to, en dag, en uke eller kan gå over flere måneder, alt avhengig av interesse hos ungene og de voksnes evne til å motivere og inspirere. Vi vil i liten grad planlegge i forkant hva vi syns ungene skal være opptatt av og/eller lære noe om med noen få unntak (arbeidet med SOS-barnebyer og miljøbevissthet) Vi vil i dialog og legge vekt på å ta ungene med på råd og planlegging og sammen med dem finne ut hva og hvordan vi vil jobbe. ( 3 i Loven: Barns rett til medvirkning) Malaguzzi sier også at Dersom det fantes en etikk for utdanning så burde det være å arbeide i prosjekter isteden for med ferdige programmer Resultatet og gjennomføringen av et prosjekt, stort eller lite, er aldri gitt. Barnhagens ønske er å i gi alle barn muligheten til å utvikle flest mulige sider ved seg selv også etter at de har begynt å uttrykke seg gjennom et forståelig språk.. Barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini.. Loris Malaguzzi. 10

11 6.4: Miljøarbeid 6.4.1: Handlingsplan for miljøarbeid Lages hvert år som en del årsplanens del 2 for de eldste barna Tema som kan tas opp med ulike vinklinger fra år til år f. eks: energi/elektrisitet, kildesortering, kompostering og et grønt uteområde : Gjenbrukstavle Tavla henger på veggen ved inngangen. Hensikten er at dere foreldre skal kunne ha en mulighet for å selge, gi bort eller bytte til dere ting dere foreldre eller ungene har bruk for eller vil kvitte dere med. Barnehagen vil også bruke denne tavla dersom det er ting vi ønsker oss som noen kan ha liggende 6.5:Friluftsliv Friluftsliv er en naturlig og viktig del av barns oppvekst her i Nore og Uvdal. For oss er dette også en av grunnene til at vi prioriterer dette i vårt arbeid med barnegruppene. Vi har fantastiske ressurser rett utafor stuedøra som også skal forvaltes også av framtidige generasjoner. Områdene er godt forankret i rammeplanes fagområder om natur, miljø og teknikk og fagområdet kropp, bevegelse og helse Uteuker Vårt hovedmål med å gjennomføre tre Uteuker hvert år, høst, vinter og vår er at ungene skal bli kjent med og trives i nærområdene rundt barnehagen slik at de føler seg trygge i naturen og lærer seg å sette pris på uteleik Når vi samtidig vet at barn i dag sitter mye mer rolig og er mye mindre ute enn for få år tilbake blir dette et enda viktigere å ha som et satsingsområde Lavvogruppe I tillegg har vi da lavvogruppa som et frivillig påmeldt tilbud en dag pr.uke Turdager Vi har et mål om at hver avdeling skal på tur ut av barnehagen minst 1 gang. pr uke. 6.6 SOS-barnebyer Barnhagen har siden 1997 vært engasjert i arbeidet som drives av SOS-barnebyer I september og oktober jobber vi med et tema SOS-barnebyer og barn i andre land... På FN-dagen 24. oktober hvert år har vi et arrangement i barnehagen der vi på ulike måter skaffer oss inntekter til denne fjernadopsjonen. Barnehagen har fjernadoptert et barn i en SOS barneby i Paraguay. Griselda, som er født i Barnehagen er også faddere for en hel barneby, Kandhalaksha i Murmansk. Utgangspunktet for dette engasjementet er et ønske om at barna i barnhagen skal få en forståelse av begrepene solidaritet og nestekjærlighet. som er to av grunnesteinene i vår kultur (fra rammeplanen kap.1: Barnhagens formål, verdigrunnlag og oppgaver). FNs konvensjon om barns rettigheter er ligger også med som en del av barnehagelovens og rammeplanens verdigrunnlag. Barnhagen ønsker å gjøre barna oppmerksomme på at det faktisk barn som ikke har det så godt som de fleste barn i Norge, og at det er noe vi kan gjøre noe med. SOSbarnebyer har en lov som alle barna i løpet av årene i barnhagen skal lære seg. Den lyder slik: Barn kan bruke sine krefter der de er og hvor de bor til å hjelpe andre barn på denne jord 11

12 Denne loven kalles Solsikkeloven Solsikken er valgt som symbol fordi det er en blomst barn over hele verden kjenner til. Både barna som hjelper barn i SOS-barnebyer og barn som selv bor en SOS-barneby er Solsikkebarn 7. KVALITETSSIKRING Arbeidet i barnehagen skal gjennom hele året være gjenstand for vurdering og refleksjon over f..eks samspillet i barnegruppa, enkeltbarns utvikling, gjennomføring av tema/prosjektarbeid, og de voksnes rolle. Noen av de metodene vi bruker for å sikre kvaliteten i barnhagen er: 7.1. Logger og dokumentasjoner Gjennom bruk av dokumentasjoner og/eller logger skal barnhagen i løpet av året også synliggjøre hvordan de ulike fagområdene blir berørt i arbeidet med barna. Barna får også med seg en CD hjem når de slutter i barnhagen som en dokumentasjon på hva de har vært med på i løpet av årene i barnehagen 7.2 Veiledning Veiledning av de voksne i barnhagen skal være en del av kvalitetsarbeidet. Gjennom samtaler og refleksjon skal dette bidra til at hver enkelt blir bevisst på sin egen rolle både i forhold til barn og andre voksne. Veiledningen kan foregå både som kollegaveiledning, gruppeveiledning/gruppesamtaler og kanskje også veiledning av veiledere fra andre barnehager Skolering av personale I samsvar med vedtatt kommuneplan vil hovedvekten av opplæringsressursene gå til å arbeide videre med å videreutvikle Reggio Emilias pedagogiske filosofi i kommunens barnehager Det blir hvert år utarbeidet en plan for skolering av personale. For de neste årene vil hovedvekten her legges å innarbeide Reggio Emilia s pedagogiske filosofi og å utvikle barnhagens arbeid i samsvar med ny rammeplan for barnehager. 7.4 Årsrapport I årsrapporten som skrives ved barnhageårets slutt hvert år skal gjennomføringen av alle disse punktene berøres i en felles generell del av årsrapporten. I tillegg skal den enkelte avdelings årsplan vurderes og evalueres. Foreldre og barn skal også involveres i vurderingen av barnehageåret innhold. Alle barn skal hvert år ha vært innom de sju fagområdene i rammeplanen. Årsrapporten som skrives ved barnehageårets slutt skal inneholde en vurdering av i hvor stor grad dette målet er nådd. Uvdal Kari K Redalen Styrer 12