Nordisk miniordbok et kritisk blikk. Ruth Vatvedt Fjeld og Janne Bondi Johannessen

Transkript

1 Nordisk miniordbok et kritisk blikk Ruth Vatvedt Fjeld og Janne Bondi Johannessen

2 Oversikt over foredraget Hva er Nordisk miniordbok på nett? Målsetninger ifølge kildene (nett og B 2011) Vår vurdering av gjennomføringen Våre vurderinger av andre sider ved Nordisk miniordbok. 3

3 4

4 Vårt studieobjekt: Nordisk miniordbok på nett ( ) En gratis, nordisk nettordbok for barn og unge Laget for å støtte opp om nabospråksforståelsen og - undervisninga i Danmark, Norge og Sverige To kilder: Breivik, Torbjørg Nordisk barneordbok på nett. I Eaker, Birgit, Lennart Larsson & Anki Mattisson (red.) Nordiska studier i lexikografi. Rapport från Konferensen om lexikografi i Norden Lund mai Skrifter utgivna av Nordiska föreningen för lexikografi, Skrift nr 12. (Heretter forkortet: B 2011) Utviklet for de tre språkrådene i NO, SV og DK. Finansiert av: Nordiske og nasjonale offentlige midler 5

5 Mål 1: Lemmaseleksjon (2011:150) 3400 oppslag på hvert språk: norsk (bm+nn), dansk, svensk Mål 1a) Dekke basisordforråd + barnerelaterte emner Skolehverdag, fritid mm. Fiktive navn i barnelitteratur: Donald Duck/Kalle Anka/ Anders And Mål 1b) Falske venner (ekvivalens) Mål 1c) Bøte på manglende ekvivalenter 6

6 Lemmaseleksjonen (vår vurdering) Mål 1 a) Basisordforråd Noe er med: BM:kaffe kaffe er en varm drikk NN: kaffi kaffi er ein varm drikk DK: kaffe kaffe er en mørkebrun, lidt bitter, varm drik SV: kaffe kaffe är en dryck Men hvilken nytteverdi har dette for nordisk språkforståelse? Ikke i NMO: Ska vi fika? Hva med macka? 7

7 Lemmaseleksjonen (vår vurdering) Mål 1 a) Basisordforråd, forts. Barnerelaterte emner Skolehverdag, fritid mm: Med i NMO: korps, friminutt MEN: definisjonene er ikke symmetriske, som vi kommer tilbake til målvakt, håndball har ok definisjoner Ikke i NMO: sosiallærer, helsesøster, kontaktlærer, storefri, pennal, basket, ishockey, bandy, lærebok, speider, skolevei, 8

8 Lemmaseleksjon (vår vurdering) Mål 1 a) Basisordforråd, forts. Fiktive navn i barnelitteratur: Fins ikke i NMO (selv om lovet i B 2011): Kalle Anka, Donald Duck, Anders And Harry Potter Spiderman Men hvem er Fætter Hidsigprop og Fætter Vims? Svarteper? Hermine? 9

9 Lemmaseleksjon (vår vurdering) Mål 1b) Falske venner, forts. Noen velkjente falske venner som er med: SV lemma rolig (ekvivalent med NO morsom) MEN lemma NB, NN, DK rolig,er ikke med. SV lemma artig (ekvivalent med NO høflig, veloppdragen) MEN oppslagsord for NB, NN artig er ikke med. SV + DK lemma: rar (ekvivalent med NO hyggelig) MEN oppslagsord for NB, NB rar er ikke med. 10

10 Lemmaseleksjon (vår vurdering) Mål 1b) Falske venner, forts. Noen som ikke er med: SV anledning (NO årsak, ikke NO mulighet) Jag har ingen anledning att komma. NO grønske (NO algevekst, ikke SV planter) NO grine (DK glad, ikke DK trist, aktivitet) NO rar (NO pussig, ikke SV søt) 11

11 Lemmaseleksjon (vår vurdering) Mål 1b) Falske venner, forts. Delvis falskhet pga. forskjellig polysemi NMO: For alle språka: bakke 1 subst. en bakke er en skråning i terrenget 2 verb å bakke betyr å rygge med båt Skandinavisk ordbok: NO. 1. bakke (skråning) 2. brett SV. 1. backe (väg el mark som lutar) 2. bricka DK. 1. bakke (jordhøj) 2. bakke NMO har ikke den siste delbetydningene i dansk, som er en klassisk falsk venn. (brett er et flatt stykke tre) 12

12 Mål 1b) Falske venner, forts. Problem ved presentasjon av falske venner: Tilgangsstruktur Vi får bare se de direkte oversettelsene av oppslagsordene. Det opplyses ikke om falske venner. De har man bare indirekte tilgang til. BM+NN le oversatt til DK+SV grine ingenting om at le finnes på svensk med betydningen smile. (Og ingen oversettelse til SV skratta.) ingenting om at NB+NN grine er det motsatte av DK+SV, med betydningen gråte. BM+NN+SV frokost oversatt til DK morgenmad. Ingenting om at frokost finnes i DK med betydningen formiddagsmat. 13

13 Lemmaseleksjon, forts. Mål 1c) Bøte på manglende ekvivalenter Hva heter for eksempel bestefar (da. bedstefar) på svensk? (Nettsiden til NMO) BM+NN bestefar oversatt til DK bedstefar Men ingen oversettelse til svensk! SV morfar oversatt til BM+NN+DK morfar Men ingenting om bestefar 14

14 Lemmaseleksjon, forts. Valg av lemma/ekvivalent BM tefat et tefat er fatet under koppen / NN tefat eit tefat er fatet under koppen DK underkop en underkop er en tallerken til at sætte en kop på SV kaffefat ett kaffefat ställer du kaffekoppen Hva med BM skål isteden? 15

15 Korpus-undersøkelse av tefat vs. skål BM tefat Tefat abs frekv.: 20 i LBK Kopp og tefat: 3 i LBK BM skål Skål abs frekvens: 1819 i LBK Kopp og skål : 44 i LBK Skål i denne betydningen mangler i Nordisk miniordbok (LBK = Leksikografisk bokmålskorpus) 16

16 Korpusundersøkelse av tefat vs. skål BM tefat Tefat abs frekv.: 20 i LBK Kopp og tefat: 3 i LBK BM skål Skål abs frekvens: 1819 i LBK Kopp og skål : 44 i LBK Skål i denne betydningen mangler i Nordisk miniordbok (LBK = Leksikografisk bokmålskorpus) 17

17 Lemmaseleksjon, forts. Valg av uvanlig lemma, forts. BM dagligstue LBK: 223 BM stue LBK:

18 Mål 2: Definisjonssystem «forklaringene skrives etter co-build-systemet, som betyr at oppslagsordet gjentas i den korte forklaringen som følger.» (B 2011:152) Nordisk Leksikografisk Ordbok: Cobuildformat: definisjonsformat i to deler der lemmaet i den første delen settes inn i en typisk kontekst og i den andre delen får en betydningsbeskrivelse. Eksempel fra MyCobuild.com: Spoon A spoon is an object used for eating, stirring, and serving food. One end of it is shaped like a shallow bowl and it has a long handle. He stirred his coffee with a spoon. 19

19 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Følger NMO Cobuild-oppsettet? SV glass glass är en fryst efterrätt eller godsak BM lunsj lunsj spiser du midt på dagen DK morgenmad morgenmad er dagens første måltid NN stille-1 når det er stille, er det ingen lydar Svar: Nei. Mangler todelingen mellom forklaring og eksempel i kontekst. 20

20 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Usystematisk definisjonsformat for de forskjellige språkene manglende harmonisering: 1. Tradisjonell definisjon: Genus proximum + Differentia specifica DK en gaffel er et redskab til at spise med 2. Cobuild-aktig SV en gaffel äter man med, den har flera spetsar NN ein gaffel blir brukt til å eta med 21

21 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. For generelle definisjoner: SV frukost frukost är det du äter på morgonen BM fotball Vel, det kunne vært egg, frokostblanding, eller andre frokostretter fotball er et spill BM is-1 is er et godteri BM skje DK ske en skje er til å spise med - NN: ei skei er til å eta med en ske er et redskab til at spise med NN gaffel NB Hva er forskjellen på skje og gaffel? ein gaffel blir brukt til å eta med 22

22 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. For spesifikt: SV sked en sked äter man soppa med Vel, man spiser også andre ting med skje SV vardagsrum i ett vardagsrum tittar man på tv eller umgås med varandra NN stove ei stove er daglegrommet i huset du bur i 23

23 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uvanlig delbetydning er brukt som hovedbetydning: BM ballet [sic] en ballett er en danseforestilling MEN er det ikke først og fremst en danseform som kan bedrives både med og uten forestilling? BM friminutt et friminutt er en pause Nei, ikke en hvilken som helst pause. Bare på skoler. BM korps et korps har en felles oppgave, f.eks. Musikkorps MEN det er musikkorps som er den klart vanligste typen. Ikke bare et eksempel.

24 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uvanlig (dialektal?) NO betydning brukt som prototypisk betydning: skål en skål er en beholder til mat ei skål er ein behaldar til mat en skål er en beholder til fx mad en skål är ett djupt serveringsfat Men hva med det som står under koppen? Det er den mest typiske skåla. Ikke nevnt i norsk. Forøvrig er en skål knapt noen beholder, siden den ikke er særlig dyp, jf Bokmålsordboka: mindre, rundt kar (ikke så dypt som en bolle)konfekts- / kopp med s- og asjett 25

25 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uforståelige forskjeller i definisjonene for synonymer BM stue en stue er dagligrommet i huset du bor i NN stove ei stove er daglegrommet i huset du bur i DK opholdsstue en opholdsstue er der hvor sofa og tv er SV?? BM dagligstue dagligstuen er oppholdsrommet i et hus NN daglegstove daglegstova er opphaldsrommet i eit hus DK dagligstue dagligstuen er opholdsstuen i et hus SV vardagsrum i ett vardagsrum tittar man på tv eller umgås med varandra 26

26 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uforståelige forskjeller for ko-hyponymer: håndball håndball er et ballspill med to lag handball handball er eit ballspel med to lag håndbold håndbold er et blodspil med to hold handboll i handboll slår och kastar fotball fotball er et spill fotball fotball er eit spel fodbold fodbold er en sportsgren fotboll fotboll är en bollsport där spelarna ska 27 sparka bollen

27 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uforståelige forskjeller mellom definisjonene i språkene: BM is-1 is er et godteri NN is-1 is er eit godteri DK is-1 en is er en sød, frossen madvare SV glass glass är en fryst efterrätt eller godsak 28

28 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Uforståelige forskjeller mellom ekvivalenter og definisjoner i BM og NN SV artig den som är artig uppför sig helt korrekt NB veloppdragen NN høfleg DK artig en veloppdragen person opptrer høflig ein høfleg person oppfører seg fint den som er artig, opfører sig helt rigtigt 29

29 2) Definisjonssystemet (vår vurdering), forts. Lemmaer som ikke er ekvivalenter: Problem med falske venner?! NB brett et brett er et flatt trestykke NN brett eit brett er eit flatt trestykke DK bræt et bræt er et fladt stykke træ SV bricka-2 på en bricka bär man fram exempelvis kaffekoppar till ett bord NB måtte må du gjøre noe, er du tvunget til det NN måtta må du gjera noko, er du tvungen til det DK måtte-1 når du må noget, har du fået lov til det SV måste det som man måste göra är man tvungen att göra 30

30 Brukergrensesnittet på nettet Enkelt, men likevel tungvint. Man må både skrive inn søkeordet og så velge det fra en liste som kommer opp. Vanskelig når lista er lang: Lista er ikke alfabetisk sortert. Tidkrevende og irriterende når det bare er ett ord i lista 31

31 Ikke informasjon om bøying Er ikke med, selv om informasjonen gis i den underliggende basen: B 2011:153 Brukerne vil bare få tilgang til å se selve ordet og forklaringen på det. I basen vil det i tillegg ligge opplysninger om ordklasse og bøying. Det hadde kanskje vært nyttig for brukerne å få med informasjon om bøyingsformene? 32

32 Foreløpig oppsummering NMO er en god idé, men gjennomføringen er ikke tilfredsstillende Lemmaer mange sentrale barnerelaterte lemmaer mangler mangelfullt inventar av falske venner og ingen informasjon om dem uvanlige lemmaformer mangelfulle ekvivalenter Definisjoner ingen systematikk i definisjonssystemet manglende harmonisering mange definisjoner er enten for generelle eller for spesifikke stor definisjonsvariasjon på tvers av språkene 33

33 Men hva er nytten ved NMO? Hvilke barn slår opp fotball for å finne ut hva det heter eller hva det betyr på nabospråkene? Hvorfor er ikke de vanlige falske vennene med? Der falske venner finnes indirekte, hvorfor er de ikke signalisert? Hvorfor er ikke bøyingsinformasjon med? 34

34 Basis for lemmautvalg og definisjoner Ingenting er nevnt i B 2011 om hvordan lemmautvalget er gjort, bortsett fra at man skal ta utgangspunkt i barnelitteratur Mye informasjon finnes i eksisterende ordbøker: Skandinavisk ordbok (svensk-norsk-dansk), 1994 Norstedts førsta svenska ordbok, 2001 Norsk variant: Norsk ordbok for grunnskolen, 2003 Falske venner: Dansk-norsk ordliste, 1989 Dansk-norsk-svensk ordliste: Att förstå hvarandra i Norden, 1987 ( Cramer, Jens og Peter Kirkegaard: Dansk sproglære for nordmænd, Oslo: Ad notam Gyldendal. Mårtenson, Per og Anton Fjeldstad: Svenska för norrmän, Oslo: Ad notam Gyldendal. Nordiske tale- og skriftspråkskorpus Frekvensordlister Hvorfor er ikke disse brukt? 35

35 Lydeksemplene Uttalen er lagt til ved at man har hatt folk i studio som har lest opp enkeltordene. Hvorfor har man ikke heller benyttet talespråkskorpus, som Nordic Dialect Corpus? rpus/nordisk-dialekt/index.html Det hadde gitt muligheter for flere dialektvarianter og naturlig bruksmåte Det ville også vært en stor besparelse for prosjektet slik at man kanskje kunne fått råd til å øke lemmautvalget betraktelig, som tross alt er hovedproblemet med Nordisk miniordbok. 36

36 Vår konklusjon Den usystematiske definisjonene er gitt på, både innen et språk og på tvers av språkene, er distraherende og irriterende. Mangelen på skikkelig informasjon om falske venner er uforståelig. Det varierende spesifiseringsnivået på definisjonene gjør dem lite nyttige. Mangelen på bøyingsinformasjon er vanskelig å forsvare. Lemmautvalget virker tilfeldig. Hvorfor har man ikke brukt leksikografisk ekspertise i hovedredaksjonen? Hvorfor bryr vi oss? Offentlige penger er brukt for å utvikle ordboka, noe som gjør det riktig å ta den på alvor. De nordiske språkrådene, som av allmennheten anses for å være eksperter på språk, står bak Folk kan generalisere ekspertisen 37