Fra Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene og de vitenskapelige høgskolebibliotekene

Transkript

1 UTKAST Til Universitets- og høgskolerådet Fra Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene og de vitenskapelige høgskolebibliotekene Høringsuttalelse til NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge 1. Overordnede synspunkter Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene og høgskolebibliotekene (NUUB) er glad for at bibliotekene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene har fått en relativt bred omtale i innstillingen. I utredningen er bibliotekene og deres tjenester behandlet i kapittel 6: Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og kapittel 16: Universitets- og høgskolebliotek. Den plass og betydning bibliotekene har for forskning og utdanning, er beskrevet på en positiv og perspektivrik måte, og behandlingen av de ulike tema vitner om innsikt i sentrale problemstillinger. Flere av de utfordringer som tas opp i bibliotek-kapitlet, inngår allerede som grunnlag for strategiplanleggingen i de enkelte bibliotek og danner bakgrunn for den felles strategiplattformen som er lagt for samarbeidet mellom NUUB-bibliotekene. De mange fremtidsrettede synspunkter vil derfor utvilsomt vinne tilslutning innen store deler av det bibliotekfaglige miljøet. det hybride bibliotek Dagens biblioteker kan i mange henseender betegnes som "hybride". På den ene siden skal de ivareta de tradisjonelle bibliotek-oppgavene med innkjøp, oppbevaring og formidling av vitenskapelig litteratur i tradisjonell, papirbasert form. Disse samlingene vil være av stor verdi for ettertiden, for landet som kulturnasjon og for det globale kunnskapssamfunnet. På den andre siden skal bibliotekene være i forkant av utviklingen innen IKT og ta i bruk elektroniske medier for anskaffelse, formidling og opplæring der dette er hensiktsmessig. et fleksibelt læringsmiljø Det understrekes med rette at fag- og forskningsbibliotekene må delta aktivt i, og bli en viktig del av et fleksibelt forskningsbasert læringsmiljø. Det må tilrettelegges nye utdanningsformer med problembasert læring og muligheter for etterutdanning ("livslang læring") som viktige elementer. Bibliotekene bør på et tidlig tidspunkt komme inn i den konkrete planleggingen og utformingen av den nettbaserte undervisningen. Digitalisering og elektronisk publisering, også av pensumlitteratur, må foregå i samarbeid med bibliotekene. Problembasert læring og nye evalueringsformer forutsetter bruk av bibliotekenes ressurser på andre måter og i annen utstrekning enn ved tradisjonell undervisning. Det bør derfor foregå et nært samarbeid mellom bibliotekpersonale og undervisere ved utvikling av elektroniske læremidler og for å sikre faglig relevans ved innkjøp av elektroniske dokumenter i fulltekst. Studenter og forskere må sikres tilgang til fagtidsskrifter, ordbøker, leksika og andre referanseverk i elektronisk form gjennom biblioteket. 1

2 opplæring i bruk av bibliotek og elektroniske tjenester For at studentene skal kunne utnytte de ressurser som bibliotekene rår over eller kan formidle, er det nødvendig med en opprustning og nyskaping av tilbudene til studentene når det gjelder bibliotekbruk, bruk av elektroniske fagkilder m.v. Undervisning i slike emner, med orientering mot ulike fagområder, må bli en del av de forberedende kurs som alle studenter gjennomgår før de starter sitt studium. learning centres Vi ser i dag at nye arbeidsmåter fører til endrede måter å organisere virksomheten på. Bl.a. har man sett en gunstig synergieffekt ved utviklingen av såkalte "learning centres" ved universiteter i England, hvor man (for eksempel ved Universitetet i Sheffield) integrerer bibliotek, IT-avdeling, informasjonsavdeling og avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. koordinering og samhandling I Mjøs-utvalgets utredning er det lagt vekt på å vise hvordan den teknologiske utviklingen, globaliseringen og de endrede samfunnsmessige vilkår i Norge, radikalt forandrer forutsetningene for arbeidet innen universitets- og høgskolesektoren. For at bibliotekene skal kunne møte denne utfordringen, forutsettes det en koordinering og samhandling, både regionalt og nasjonalt, og ut fra en helhetlig, tverrgående utviklingstrategi. For å fremme sammenhengen i og en rasjonell bruk av det norske biblioteksystemet bør det legges vekt på å utvikle modeller som i langt større grad enn i dag sikrer en reell medvirkning fra bibliotekene og deres brukere i utforming og styring av virksomheten i de nasjonale organer og institusjoner. nødvendige rammebetingelser Bibliotekenes nye rolle og utvidede tjenestespekter gjør det nødvendig at utdanningsinstitusjonene bygger opp og vedlikeholder en infrastruktur og gis de nødvendige rammebetingelser slik at både papirbaserte bibliotektjenester, tilgang til elektroniske fulltekster, databaser og andre vitenkilder tilgjengelig via internett kan integreres effektivt i den forskningsbaserte virksomheten og i læringsmiljøet. 2. Forutsetninger for suksess nye rammevilkår Mjøs-utvalget har i liten grad vurdert hvilke konsekvenser den digitale revolusjon har for organisering, finansiering og styring av bibliotekene som skal betjene forskere og studenter. Utvalget har fulgt tilrådingen i St.meld. nr 22 ( ) om at det ikke foretas noen større organisatoriske endringer i norsk bibliotekvesen. Men når de tradisjonelle bibliotekstjenestene blir supplert med og for en stor del erstattet av nye digitale tjenester, og når IKT omformer rammevilkår og endrer forskningsbibliotekenes oppgaver og funksjonsmåter, vil dette nødvendigvis også ha organisatoriske, ressursmessige og styringsmessige konsekvenser. De forslagene som utvalget fremmer, representerer i en sum viktige deler av et felles norsk digitalt forskningsbibliotek. De organisatoriske og ressursmessige konsekvenser av en slik satsing blir imidlertid ikke utredet. 2

3 opprustning og omstilling nødvendig Det er et faktum at Norge i dag ligger etter mange andre industrialiserte land når det gjelder nasjonal satsing på digitale bibliotektjenester for forskning og utdanning. Realisering av Mjøs-utvalgets forslag til tiltak vil her være å starte en prosess som kan redusere avstanden til de internasjonale bibliotekmiljøene som vi naturlig sammenligner oss med. Men gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i innstillingen, krever en kontinuerlig omstilling av forskningsbibliotekene og et utvidet samarbeid mellom dem. Sentrale mål for bibliotekene er å utvikle fleksible og oppgavetilpassede organisasjonsløsninger, redusere de administrative kostnader, bl.a. for å frigjøre midler til omstillingstiltak, og etablere nye tjenesteformer som ivaretar forskningsmiljøenes og studentenes behov. et nasjonalt utviklingsprogram Det er en strukturell svakhet at de institusjonene som finansierer forskningsbibliotekene, ikke klart nok er gitt det strategiske ansvaret for å etablere nye nasjonale elektroniske bibliotektjenester. Dette gjelder spesielt universitetene og høgskolene, som representerer de største brukergrupper av alle typer bibliotektjenester. Det er heller ikke formulert et overordnet innsatsprogram for å skape et norsk digitalt forskningsbibliotek. Derfor må det så fort som mulig etableres et slikt program med de nødvendige utviklingsmidler. Et av målene vil her være å utjevne forskjellene mellom institusjonene når det gjelder kvaliteten på og omfanget av tilgjengelige bibliotektjenester. Knutepunktet for mange av tiltakene vil være BIBSYS, som er universitetenes felles utviklings- og driftsmiljø, og som i dag arbeider med utviklingsprosjekter innen sentrale innsatsområder, men også Riksbibliotektjenesten og Nasjonalbiblioteket vil være viktige bidragsytere.. sentrale innsatsområder Konkret bør følgende tiltak bli gjennomført idet de utgjør forutsetningene for å kunne realisere de mål som er skissert i Mjøs-utvalget. Universitetene og høgskolene etablerer et fellesorgan for å bygge opp Norges digitale forskningsbibliotek i samarbeid med BIBSYS, Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og andre bibliotek-aktører. Norges forskningsråd inviteres med som faglig medspiller og økonomisk bidragsyter til innsatsprogrammet ettersom et digitalt forskningsbibliotek vil utgjøre en viktig forutsetning for å styrke forskningsarbeidet i vårt land. Selve omstillingsprosessen til et nasjonalt digitalt forskningsbibliotek krever særskilte bevilgninger for å bli effektivt, jfr. Danmarks digitale forskningsbibliotek som får tilført 200 mill. danske kroner over en fem-årsperiode. Driften av det nye digitale forskningsbibliotek bør imidlertid i hovedsak dekkes over institusjonenes budsjetter for å sikre at prioriteringen av tjenestene er optimale. Organiseringen av samarbeidet skjer ved at det for en prosjektperiode opprettes et sekretariat med høy kompetanse på utvikling, formidling og bruk av digitale bibliotektjenester. Sekretariatet ledes av en faglig styringsgruppe. Det planlegges og settes i verk et nasjonalt samarbeidsprosjekt for digitalisering av viktige norske primærkilder til bruk i forskning og undervisning. Universitetene og høgskolene samarbeider om å etablere nye organisasjonsformer og styringsformer for institusjonenes egne bibliotek, herunder for å forbedre sine forutsetninger for en koordinert tjenesteutvikling og sitt samarbeid om faglige utviklingsprosjekter.. 3

4 sine qua non En grunnleggende forutsetning for at en slik handlingsplan skal kunne settes ut i livet, er at den digitale infrastruktur og kvaliteten på og omfanget av digitalt utstyr i bibliotekene er slik at bibliotekene til fulle kan utnytte de muligheter som IKT åpner for nye bibliotektjenester til høgre undervisning, fag- og forskningsarbeid.. 3. Kommentar til konkrete forslag i Utvalgets utredning Dagens bibliotekvesen stiller større krav til samarbeid og helhetlige løsninger enn tidligere. Her kreves større innsats/ressurser enn utvalget synes å forutsette: Dette gjelder tilgang til hverandres samlinger, felles abonnementsavtaler og prissetting og det gjelder en raskere utvikling av BIBSYS til et digitalt bibliotek med felles samlinger av tidsskrifter og annen digitalisert litteratur og tilhørende tjenestetilbud til de ulike miljøene i landet. Mye av årsaken er større mobilitet blant studentene som forventer å finne de samme bibliotek-tilbudene ved de ulike universitetene/høgskolene. En annen faktor er øket bruk av distanseundervisning, og at dagens forskere ønsker å få mest mulig informasjon tilgjengelig på sin arbeidsplass, enten de sitter på sitt kontor ved egen institusjon eller er på forskningsopphold i utlandet. Derfor er en av de mest presserende oppgavene å etablere en ordning for tilgang til elektroniske fulltekstbaser og andre digitale informasjonstjenester som ikke er begrenset av hvor man oppholder seg. Flere år med stadig trangere budsjetter og med en sterk prisstigning på vitenskapelig litteratur har ført til at bibliotekenes litteraturtilbud er blitt sterkt svekket. Fortsatt er veksten i faglig relevante internasjonale tidsskrifter betydelig, og andelen vi kan tilby våre brukere, synker meget raskt. Dersom denne utviklingen fortsetter som i dag, vil den bety at bibliotekene svekker son rolle som leverandør av vitenskapelig informasjon til norske forskere. De digitale hjelpemidler åpner på den annen side en helt ny verden innen formidling av vitenskapelig litteratur. En meget vidtrekkende teknologisk endring med overgang til elektroniske tidsskrifter i fulltekst og on-line referansedatabaser er i dag i full utvikling. Dette stiller bibliotekene overfor enorme utfordringer: Utvikling og drift av et effektivt og faglig dekkende digitalt bibliotek med omfattende krav til ny kompetanse (tjenesteformidling, brukeropplæring), parallelt med videreføringen av papirbaserte samlinger og tjenester (spesielt bøker og eldre samlinger). Til dette kreves en betydelig økning av midler til tidsskriftkjøp - i all hovedsak lisenser til fulltekstutgaver - og tilgang til eldre årganger i elektronisk form. Norge må forhandle med alle viktige utgivere og sikre seg lisenser til deres samlede porteføljer. Tilgang til digitale dokumenter kan løses enten ved en nasjonal avtale eller ved at bibliotek med felles faglige interesser danner konsortier og inngår en felles lisensavtale med utgiver eller leverandør. Slike avtaler er kostbare og krever uttellinger som går ut over den enkelte institusjons rammer. Det er således en fare for at viktige lisenser ikke kan inngås fordi enkeltinstitusjoner av økonomiske grunne ikke kan delta. Visse forutsetninger må være tilstede for at slike avtaler kan bli et fullgodt tilbud for biblioteksbrukerne: Lisensen må gi anledning til å ta papirkopier for bruk i fjernlån 4

5 Lisensen må omfatte registrerte brukere som ikke er på campus (fjernstudenter og forskere med arbeidsplass annet sted). Dette kan reguleres ved et elektronisk adgangskontrollsystem Etablering av systemer, nasjonalt og internasjonalt, som sikrer en permanent lagring av de elektroniske dokumentene Fritak for moms på elektroniske dokument på lik linje med papirbasert vitenskapelig litteratur. Om det ikke blir gjennomført, vil det få store negative økonomiske konsekvenser for bibliotekenes eierinstitusjoner. Bibliotekene vil i årene som kommer stadig møte nye juridiske problemstillinger knyttet til elektroniske dokumenter og avtaler inngått med utenlandske leverandører. Også overgang til bruk av digitale læremidler aktualiserer behovet for kompetanse i opphavsrett. Etter utvalgets syn er det i første rekke nødvendig at denne form for kompetanse bygges opp i det enkelte bibliotek, slik utviklingen også har vært ved mange utenlandske universiteter. Siden nye bibliotektjenster og undervisningsformer også vil bli tatt i bruk av mindre institusjoner og fagmiljøer, vil det dessuten være behov for ordninger som sikrer disse tilgang til juridiske støttetjenester innen opphavsrett, kontraktrett mv. på linje med de store institusjonene. Det nevnes her at man i England har utviklet et elektronisk kompetansenettverk mellom bibliotekene bl.a. for slike formål. Etter hvert vil universitetene og høgskolene øke omfanget av egenpublisering på nettet. Publikasjonene vil omfatte pensumlitteratur, rapporter og avhandlinger. Det er viktig at forfatterne lærer seg å bruke standardiserte modeller for nettpublisering. Her er bibliotekene de naturlige kompetansesentra. Den uoversiktlige mengden av informasjon som legges ut på nettet, gjør søking etter seriøse og kvalitativt gode ressurser svært tidkrevende. Det må derfor satses på å bygge opp emneportaler for å gi studenter og forskere en enklere, kvakitetsbasert og mer strukturert tilgang til nettressurser innen de ulike fagområder. Ressursene som inkluderes, må nøye vurderes med tanke på kvalitet, nivå og oppdatering. Dette er en oppgave som det er naturlig at bibliotekene påtar seg da de har lang erfaring i å vurdere kilder og systematisere materiale med tanke på gjenfinning og tilgjengeliggjøring. Vi støtter utvalgets forslag om å innføre et system som gir kompensasjon til institusjoner som er netto-ytere i fjernlånssammenheng. I dag praktiserer de fleste bibliotekene en betalingsordning som dekker de marginale ekspedisjonskostnadene ved levering av arikkelkopier. Situasjonen for fjernlån av bøker innebærer også en ressursoverføring mellom institusjonsbudsjettene. Statistikken for norske fagbibliotek i ( gir grunnlag for å beregne omfanget av en ressursoverføring ved å sette kr 70 pr fjernlån/innlån (Riksbibliotektjenestens anbefalte satser for de marginale ekspedisjonskostnader). Følgende tabell viser verdiene i 1998, og dermed også balansen, det vil si den netto inntekt eller utgift en avregningsordning ville medført: 5

6 Institusjonstyper: Universitetene Vitenskapelige høgskoler Andre høgskoler Sykehus Andre Sum fagbiblioteksektor Verdi Andel fjernlån : % % Verdi Andel innlån : % % "Balanse" % % % % % % % % Tabellene indikerer betydelige ressursoverføringer innenfor fagbiblioteksektoren, først og fremst til høgskolene og sykehusene. Doktorgradsprogrammer ved høgskolene er nevnt som spesielt innlånskrevende. Den største ressursoverføringen gikk ut av sektoren, sannsynligvis i hovedsak til folkebibliotekene og til bedrifter uten fagbibliotek. Betjening av fjernlånsstudenter er nevnt som spesielt innlånskrevende i folkebibliotekene. De store nettoytere i Norge er de fire universitetsbibliotekene. De 4 universitetenes budsjetter dekket de største netto ekspedisjonskostnadene. Alle universitetene hadde betydelige nettokostnader. Fordelingen var 51% ved UiO, 24% ved UiT, 14% ved UiTØ og 10% ved UiB. Et underliggende problem er her at de nye høgskolene søker å realisere sine ambisjoner om høyt faglig nivå og drift av doktorgradsstudier uten at de biblioteksmessige ressurser er tilstede i tilstrekkelig grad. For å bøte på dette er de avhengige av å trekke på de store bibliotekene. Det foregår altså en høy grad av subsidiering av virksomheten i høgskolene. En refusjonsordning vil tjene til å synliggjøre de reelle kostnadene ved å holde et høyt faglig nivå og derved indirekte bidra til å styrke utbyggingen av bibliotekene ved de institusjonene som låner mest fordi innlån blir et reelt alternativ til kjøp og ikke en erstatning. 6