Prosjektplan. ansvar, Notodden Barnehagene i Notodden. aug. 2014

Transkript

1 2: Barnehagene i Notodden Barns trivsel voksnes ansvar, Notodden aug

2 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat har de siste årene hatt fokus på å styrke og å videreutvikle barnehagene, både som pedagogiske institusjoner og som lærende organisasjoner (På udir.no står det mer om denne satsningen). Ny nasjonal kompetansehevingsstrategi for barnehagene er på trappene. I påvente av den nye strategi skal satsningen være på kompetanseheving for barnehagens ansatte og samtidig på å rekruttere nye, kvalifiserte medarbeidere og å beholde dem i barnehagen. Det er barnehageeiers oppgave å utvikle tiltakene. Det kan gjerne foregå i samarbeid med relevante kompetansemiljøer. Direktoratet oppfordrer kommunene til å samarbeide med universiteter og høgskoler for å utvikle kompetansetiltak som bygger på ny og forskningsbasert kunnskap på barnehagefeltet. Tiltakene skal være lokalt tilpasset. Hele personalet skal være involvert i tiltakene som foregår i den enkelte barnehage. Alternativt kan flere barnehager samarbeide om felles kompetansesatsning. På denne bakgrunn har Notodden kommune tatt initiativ til et kompetansehevingsprosjekt der alle barnehager (private og kommunale) i kommunen inviteres med. Målet med prosjektet at alle barnehager får mulighet til å gjennomgå sin lekekompetanse og praksis, som involverer hele personalet, men med en felles kursing for pedagogisk personell. Temaet er ansattes kompetanse og praksis tilknyttet barns trivsel og sosial kompetanse gjennom lek. Her har Terje Melaas, ved Høgskolen i Telemark, gjort et omfattende og forskningsbasert arbeid. Vi har vært heldige å fått Melaas til å gjennomføre dette prosjektet for barnehagene i Notodden. Som ramme for vårt prosjekt ligger veileder fra Utdanningsdirektoratet Barns trivsel voksnes ansvar. Så godt som alle barn går i dag i barnehagen, og de er der inntil 9 timer hver dag fra de er ett år gamle. Vi kan på mange måter si at barndommen er satt på institusjon. Barnets trivsel blir derfor en helt sentralt i hele barnehagetida. Direktoratets veileder har fokus på dette temaet, - barns trivsel og sosiale utvikling, og at dette er ansattes ansvar. I Terje Melaas sitt forsknings- og utviklingsarbeid er rolleleken i fokus. Med leken som briller ser Melaas på barns mulighet til vennskap og inkludering, konsentrasjonsevne/- mulighet og positive samværsformer (fravær av konflikt). Men leken kommer ikke alltid av seg selv. Det er personalets ansvar å starte, verne og videreutvikle leken, og å ha et Blikk for lek (Kommuneforlaget, 2013). Kompetanseheving og bevisstgjøring er derfor nødvendig. Prosjektet deles inn i planperioder. Prosjektplan 2 er en videreføring i prosjektets andre år, for barnehageåret Problemstilling og mål med prosjektet Visjon: Barnehagene anerkjennes som profesjonelle og attraktive institusjoner med høy kompetanse på barndom og lek. 2

3 Målgruppe Prosjektet retter seg i første rekke mot barnehagepersonell, men barna i barnehagen og også foreldrene vil være målgrupper for arbeidet. Problemstilling: Kan økt kompetanse om lek bedre barns trivsel og sosiale kompetanse i barnehagen? Prosjektets mål: Økt trivsel og sosial kompetanse for barna i barnehagen. Formål Effektmål: Resultatmål: Prosessmål 1) At personalet har en faglig forståelse og et fagspråk for lek. - Personalet har en felles faglig referanseramme. 2) At ansatte mener egen praksis for lek er god og tør å bli utfordret på dette. - Personalet har et fagspråk til felles forståelse. - Personalet har utfordret egen væremåte i forhold til lek. - Personalet er trygge på å motta og gi tilbakemeldinger om lek til/fra hverandre. - Lek har fått mer plass i alle typer møter i barnehagen. - Pedagogisk leder er tydeligere i sin lederrollen. - 2 x 3 kurs om lek og ledelse for pedagoger er gjennomført. - Indikator: Antall pedagoger og barnehager som har fulgt kursene. - Tilbudt og gjennomført veiledning. - Indikator: Antall gjennomførte veiledninger. - Tilbudt og gjennomført observasjon og analysemøter. - Indikator: Antall gjennomførte observasjoner (antall barnehager) og analysemøter. - Tilbudt og gjennomført veiledning. - Indikator: Antall gjennomførte veiledninger. - Personalet drøfter egen og andres lekepraksis. - Lek står på sakslista i personal-, avdelingsmøter ol., og drøfting gjengis i referater. - Personalet øker sin faglige kompetanse. - Felles faglig forståelse innad i organisasjonen. - Bedre dialog mellom barnehagene og mellom kommunale og private barnehager. - Barnehagene har økt sin kompetanse som lærende organisasjoner - Lek og lekeforståelse diskuteres i flere fora også utenfor barnehagen. - Økt forståelse og attraktivitet for barnehagelæreryrket. - Økt trygghet, åpenhet og refleksjon om egen praksis. - Økt trygghet og stolthet om kvalitet i barnehagene. - Styrket det faglige fellesskapet og økt trivsel på jobb blant ansatte. - Barnehagene har økt sin kompetanse som lærende organisasjoner - At fagnettverk på tvers av barnehagene kommer i stand. - Økt forståelse og attraktivitet for barnehagelæreryrket. - Læringsmiljøet gjenspeiler barnas lekeaktiviteter. - Pedagogisk leder fremmer sine ønsker med referanse til felles kompetanse innen lek (- om aktiviteter, planer, endringer i lekemiljø, dagsprogram ol.). - Læringsmiljøet endres jevnlig ut fra barnas lekeaktiviteter. - Indikator: Eksempler på endringer av læringsmiljøet, større eller mindre, som er begrunnet med tilrettelegging for lekeaktiviteter. 3

4 Formål Effektmål: Resultatmål: Prosessmål 3) At lek står sentralt i barnehagens samarbeid og samtaler med foreldre (om barnets utvikling) - Det oppleves naturlig å snakke om lek til foreldrene. - Det er gitt informasjon til foreldrene om prosjektet, lekens betydning og rolle i bl.a. planer og på foreldremøter. 4) At leken styrker barnets trivsel og sosiale kompetanse. - Det oppleves naturlig å ta opp barnets lekekompetanse i foreldresamtalen. - Det oppleves enkelt å informere foreldrene om f.eks. aktiviteter, endringer i læringsmiljøet og organisering av dagen med bakgrunn i lek. - Barn får utviklet konsentrasjonsevnen og evnen til å holde på med en aktivitet over tid. - Barnegruppen har færre konflikter. - Barn blir tryggere på seg selv, andre barn og voksne i barnehagen. - Barn får styrket sine evner til å inngå og styrke vennskap. - Barn blir flinkere på inkludering og anerkjennelse. - Det er gitt informasjon til foreldrene om prosjektet, lekens betydning og rolle i bl.a. planer og på foreldremøter. - Barnets lekekompetanse er fast sak i foreldresamtalen. - Barn er flinkere til å starte, verne og videreutvikle lek. - Barn får utvidet sitt lekerepertoar. - Barns lek avbrytes i mindre grad enn tidligere. - Barn lærer kjøreregler for god lek. - Barn lærer sosiale koder, kommunikasjon, språk og praktisk kunnskap. - Foreldre forventer dialog om lek og om eget barns lekekompetanse. - Foreldrene føler seg ivaretatt og deltagende. - Foreldrene forstår mer av barnehagens innhold og oppgaver og blir mer faglig interessert. - Foreldre har økt tillit til barnehagens kompetanse. - Barna får styrket sin identitet og selvforståelse. - Barna får et godt fundament i forhold til sosialisering og relasjonsbygging. - Barn lærer å bli kjent og å akseptere ulikheter. - Barn lærer medbestemmelse og demokrati. - Barn forstår roller og sammenhenger bedre. 1.3 Rammer Prosjektets ytre rammer er gitt i form av planperioder og økonomi. Vi antar at prosjektet vil vare ca 3 år, men forplikter oss kun til en planperiode (ett barnehageår) av gangen. Prosjektet forutsetter også ekstern finansiering. I hovedsak er dette knyttet til de årlige kompetansehevings-midlene via Fylkesmannen i Telemark. 2. OMFANG OG AVGRENSNING Det lages årlige prosjektplaner. Barnehageåret er å forstå som andre planperiode i prosjektet. Kostnadene følger budsjettåret. Kurs- og veiledningsdelen i fortsetter som første år, men i noe redusert omfang, - ett pedagogkurs og ett assistentkurs. I første planperiode ble gjennomført 2 observasjoner. I denne planperioden skal det gjennomføres 7 observasjoner. Kurs og observasjoner vil være et gratis tilbud (finansiert av kompetansehevingsmidlene) for barnehagene. Barnehagens bidrag vil defineres som egeninnsats, og tas fra planleggingstid og overtid. 4

5 Det er ønskelig at kurs og veiledningsdelen etter hvert leder over i et nettverksarbeid på tvers av barnehagene. Dette er imidlertid ikke en direkte del av prosjektet. I alt 13 av kommunens 15 barnehager deltar i prosjektet. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig er Seksjon for oppvekst, Notodden kommune. Prosjektleder er Margrete Haga Lindeland. 3.2 Øvrige roller Det er Notodden kommune, seksjon for Oppvekst ved oppvekstsjefen som eier prosjektet, på vegne av alle barnehagene. Styrer for den enkelte deltagende barnehage vil være ansvarlig (og eier) for prosjektet i sin barnehage. Prosjektleder og styrere (fra deltagende barnehager), samt representant for PPT og Utdanningsforbundet vil utgjøre styringsgruppa. Deltagere: Alle barnehager i Notodden (kommunale og private) som melder seg på til kurs, veiledning og observasjon er å anse som deltagere i prosjektet. Prosjektet utføres/leveres av Høgskolen i Telemark, ved Terje Melaas (veileder) og Solveig Tokle (adm). 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Det bør kalles inn til følgende møter: Oppstartmøte i aug./sept. o Deltagere: Styringsgruppe og prosjektleder o Dokumentasjon: Prosjektplan og mål bør gjennomgås, og evt. justeres. Møte i tilknytning til midtveisvurdering, ca feb./mars o Deltagere: Oppvekstsjef, styringsgruppe, HIT/Melaas og prosjektleder o Dokumentasjon: Tilbakemelding fra tiltak styringsgruppe, HIT/Melaas og prosjektleder. Sluttvurdering i juni for å vurdere måloppnåelse, innspill til sluttrapport og evt. vurdere ny planperiode. o Deltagere: Oppvekstsjef, styringsgruppe og prosjektleder o Dokumentasjon: Tilbakemelding fra tiltak styringsgruppe, HIT/Melaas og prosjektleder. 4.2 Oppfølging Styringsgruppa møtes ellers når prosjektleder eller andre i gruppa mener det er behov. Ellers bør oppvekstsjef informeres løpende om framdrift i arbeidet. Alle deltagende barnehager gir en tilbakemelding til prosjektleder ved midtveisvurdering i feb./mars 2014 og sluttvurdering i juni Det skal skrives referater etter alle møter. Det skal skrives en enkelt sluttrapport ved avslutning av hver planperiode med tanke på måloppnåelse. 5

6 4.3 Milepæler Milepæler vil i hovedsak følge datoene for gjennomføring av tiltak: Kurs, veiledning observasjon og analyse, samt møter og vurderinger slik det er nevnt over. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Prosjektet anser fire hovedfaktorer som kritiske suksessfaktorer. 1. Økonomi - Tildelingen av midler til prosjektet bevilges på årlig basis via Fylkesmannen. Forutsigbarheten i dette er relativt god, selv kan om vi ikke kan garantere at denne ordningen med kompetansehevingsmidler fra departementet fortsetter. - Den enkelte barnehage må bidra med egeninnsats. Det er trange økonomiske tider for barnehagene og dette gjør at bemanningen er på et minimum. Mange vil oppleve mangel på personell som så krevende at de ikke kan avsette tid til arbeidet. - Risikoen for at prosjektet stopper det kommende året som en konsekvens av økonomi er lite, men det er svært sannsynlig at enkelte barnehager ikke vil delta som en konsekvens av lav bemanning. 2. Tidkrevende og utfordrende - Deltagelse i prosjektet vil kreve tid og at man forplikter seg til å gå inn i en del vanskelige prosesser. Dette kan for mange oppleves som problematisk og krevende, og settes opp mot daglige utfordringer og drift. - Det er ikke sannsynlig at dette vil hindre prosjektet i å bli gjennomført, men vil kunne gjøre at noen vegrer seg fra å delta. 3. Forankring og medbestemmelse - Høsten 2012 og våren 2013 ble det arrangert to seminarer der Terje Melaas deltok. Melaas sitt arbeid anses å være godt kjent i kommunen, men ikke alle barnehagene har deltatt. For å holde kostnadene nede har vi valgt å ikke arrangere noen storsamling eller take off i prosjektet. - Muligheten for å få dette prosjektet til Notodden ble klart ganske seint på våren 2013 (Det var opprinnelig tenkt som prosjekt i Meaksmoen barnehage alene). Det har derfor manglet på medbestemmelse i forhold til valg av innhold og tema, evt også medbestemmelse i forhold til behovet for dette prosjektet. - Tiltakene i prosjektet er også i stor grad et ferdig opplegg fra kursholder. - Risikoen for at manglede forankring og medbestemmelse kan bli et problem for prosjektet er stor. Men prosjektet er fremmet som et tilbud og er så langt også blitt godt tatt imot. Det er derfor ikke grunn til å tro at det stopper arbeidet. 4. Aktualitet og motivasjon - Valg av tema, innhold eller forelesere kan av enkelte barnehager oppleves uaktuelt eller lite engasjerende. - Barnehager med lite fokus på pedagogikk og faglig innhold vil kanskje velge dette vekk. - Det er ikke sannsynlig at dette vil hindre prosjektet i å bli gjennomført, men vil kunne gjøre at noen barnehager ikke ønsker å delta. 6

7 5.2 Kvalitetssikring En av ideene bak prosjektet er at dette skal være et tilbud til alle, - slik at alle får en felles kompetanseplattform og en felles referanseramme. Selv om ingen av suksessfaktorene i seg selv vil kunne bidra til å stoppe prosjektet, vil de samlet kunne bety mye for utfallet av arbeidet. Prosjektet et tilbud barnehagen selv må velge. At prosjektet går over tid gjør også at barnehager som nøler kan melde seg på senere (gjelder ikke kursdelen). Det er likevel barnehager som vil kunne havne utenfor. Når det gjelder punkt 3 om forankring og medbestemmelse, er det beklagelig at ting gikk så fort fra start av. Kursene til pedagogene vil kunne ha effekt av å være take off for den enkelte barnehage. Erfaringer fra andre kommuner, deriblant Tinn, viser ellers at barnehagene har opplevd prosjektet som positivt og nyttig. Det er derfor å håpe at erfaringen fra tidligere arbeid kan gi nok inspirasjon til at flest mulig deltar. Men ettersom prosessen vil gå over flere år vil det bli mulighet for justering underveis. Det samme vil også gjelde for å motivere og aktualisere prosjektet. Her er det viktig at prosjektleder og styrere jobber aktivt med å informere og legge til rette. Kvaliteten på kurs og øvrige tiltak blir også viktige, samt at vi tar oss tid til å vurdere og evt. justere kursen underveis. Det er ellers å anbefale at barnehagen bruker tid til å lese seg opp på relevant litteratur, slik at motivasjon og engasjement kommer via flere kanaler. For første planperiode ble støtten fra Fylkesmannen noe høyere enn først antatt. Dette fordi Fylkesmannen lyste ut midler til kompetanseheving blant assistenter. Vi fikk innvilget prosjektstøtte herfra, ettersom prosjektet har en betydelig andel assistenter. Vi kunne også gjennomføre egne assistentkurs. Dette ekstra bidraget har betydd mye for gjennomføringsevnen til prosjektet, og har gjort at økonomisk egenandel har falt bort. 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter I andre planperiode tilbyr følgende aktiviteter: Ett kurs for pedagoger og ett for assistenter (to alternative kvelder) 7 observasjon i barnehagen i arbeidstida Analysemøter oppfølging etter observasjon Veiledning etter ønske fra barnehagen 6.2 Tids- og ressursplaner 2014Protet har følgende plan 2014 September: - Styringsgruppa (alle bhg) 5. sept. Kl (Formannskapssalen) - Observasjon 1: Betania Uke 36: 2., 3. og 4. september. Analysemøte 4. sept - kveld Oktober: - Observasjon 2: Sætrebo Uke 40: 1., 2. og 3. oktober. Analysemøte 28. oktober. November: - Observasjon 3: Rygi 7

8 Uke 45: 4., 5. og 6. november Analysemøte 6. november - kveld - Pedagogkurs på kveld 4. og 5. nov. Sal 4-5 Desember : - Styringsgruppa (alle bhg) 3. des kl (Formannskapssalen) - Veiledning dato ikke klare 2015 Januar: - Observasjon 4: Villamoen Uke 2: 6., 7. og 8. jan. Analysemøte 8. jan Februar: - Observasjon 5: Toppen Uke 9: 23., 24., og 25. Analysemøte 25. februar - kveld - Assistentkurs på kveld 23. og 24. feb. Mars: - Observasjon 6: Tinnesmoen (1) Uke 12: 17., 18. og 19. mars Analysemøte 19. mars - kveld April: - Observasjon 7: Tinnesmoen (2) Uke 18: 28., 29. og 30. april Analysemøte 30. april - kveld - Styringsgruppa (alle bhg) 30. april kl ØKONOMI Kostnadsramme for prosjektet er, i hht tilbud fra Høgskolen i Telemark ( ), NOK ,-. Kostnadene er inkludert reisetid. Reiseutgifter og kost kommer i tillegg. Det er for 2014 mottatt kr ,- fra Midler til kompetanseutvikling på barnehageområdet 2014 og kr ,- fra Midler til kompetanseutvikling. Barnehagefaglig grunnkompetanse for barnehageassistenter for Det er for 1. Halvår 2014 utbetralt kr ,- til Høgskolen i Telemark. Det vil bli søkt om ytterligere midler fra Fylkesmannen. Ved at prosjektet mottok støtte fra kompetansehevingsmidler til assistenter har det ikke vært nødvendig med en økonomisk egenandel fra den enkelte deltaker-barnehage. 8. KONTRAKTER OG AVTALER Det skal inngås avtale med Høgskolen i Telemark i forhold til kjøp av veileder- og kurstjenestene før prosjektet starter. 8

9 Deltagelse fra den enkelte barnehage skjer i forbindelse med påmelding til de ulike aktiviteter. For observasjon og analyser er barnehagen selv ansvarlig for at avtale overholdes. Dersom ikke annet er avtalt gjelder dette også økonomisk ansvarlig. 8. LITTERATUR Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2013): Kompetanse for framtidens barnehage strategi kompetanse og rekruttering Oslo: Kunnskapsdepartementet. Melaas, T. (2014): Kampen om leken ansvar og muligheter i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. Melaas, T. (2013): Blikk for lek i barnehagen starte verne og videreutvikle. Oslo: Kommuneforlaget. NOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgiving for barnehagen. Øie-utvalget Utdanningsdirektoratet (2012): Barns lek voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen. Oslo: Utdanningdirektoratet. Verken skole eller sykehus vil ha vansker med å definere sine kjerneoppgave? I barnehagen vil både ansatte, foreldre og barna selv nok si at det er leken som er mest sentral. Spør man læreren om hva læring er, havner man lett ut i en faglig og filosofisk debatt om temaet. I barnehagen går samtalen om lek fortere tom.? Alle vet at lek er viktig for barn, men herfra og til en allmenn interesse for barns ulike former for lek, om hva som kjenner tegner god eller dårlig lek eller om lekens betydning i sosial og emosjonell utvikling, dit er veien fortsatt lang. 9