ÅRSPLAN. Stenberghaugen barnehage Nedre Eiker Kommune

Transkript

1 ÅRSPLAN Stenberghaugen barnehage

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT 1.1. Forord 1.2. Stenberghaugen barnehage 1.3. Styringsverk, formål & innhold 1.4. Mål innenfor etat oppvekst & kultur 1.5. Barnehagens visjon 1.6. Barnehagens pedagogiske plattform 1.7. Barnehagens fokusområde DEL 2 BARNEHAGENS INNHOLD & FAGOMRÅDENE 2.1. Omsorg 2.2. Lek 2.3. Læring 2.4. Sosial kompetanse 2.5. Språklig kompetanse 2.6. Barnehagen som kulturarena 2.7. Fagområdene Kommunikasjon, språk & tekst Kropp, bevegelse & helse Kunst, kultur & kreativitet Natur, miljø & teknikk Etikk, religion & filosofi Nærmiljø & samfunn Antall, rom & form DEL 3 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON, VURDERING & SAMARBEID 3.1. Planlegging 3.2. Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon & læring 3.3. Vurdering av barnehagens arbeid 3.4. Samarbeid 3.5. Generell informasjon Aktivitetsplan Kontakt 2

3 DEL 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT 1.1. FORORD Enhver barnehage er pålagt å ha en årsplan. Denne skal fungere som et redskap for barnehagens personale, den er utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Samtidig gir den informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til alle som er interesserte. I denne planen vil du først møte en liten presentasjon av Stenberghaugen barnehage, få et kort innblikk i det styringsverket barnehagene i Norge har å forholde seg til, samt hva barnehagens formål innebærer. Du vil få en oversikt over de overordnede målene vi er forpliktet til å følge innenfor etat oppvekst & kultur. Dette for å synliggjøre at vi jobber i tråd med sin intensjon. Barnehagens visjon og pedagogiske plattform med årets fokusområde og mål, blir så beskrevet. Videre presentere planen det som er barnehagens innhold samt fagområdene, og avslutningsvis presenterer vi hva som ligger i planlegging, dokumentasjon, vurdering og samarbeid. Vi har også i år utarbeidet en utfyllende versjon av årsplanen som blir liggende på nettet, i tillegg til en kortversjon i papir som vi deler ut til foreldrene og andre interesserte. Årsplanen er utarbeidet av styrer i nært samarbeid med personalet og godkjent av Samarbeidsutvalget ved leder Linda Solsrud juli/august Marianne Olsen Santana Styrer/virksomhetsleder 3

4 1.2. STENBERGHAUGEN BARNEHAGE Stenberghaugen barnehage finner du i Bedehusgata 29 i Krokstadelva. Barnehagens bygg er privat eid, mens driften er det som står for. Vi er en litt utradisjonell barnehage her i kommunen med vår team- og baseinndelte løsning. Dette betyr blant annet at vi har store, lyse lokaler, med ulike rominndelinger, felles garderobe og et stort fellesrom/kjøkken. På bakgrunn av byggets utforming organiserer vi oss i team; team Lillebjørn 0-3 og team Storebjørn 3-6. Hvert av teamene er delt inn i tre baser. Hver base har én pedagogisk leder og assistenter tilknyttet seg. De pedagogiske lederne har ansvaret for den generelle oppfølgingen av barn og foreldre, samt aktiviteter i sin base. Utover dette legges det også til rette for å dele barna inn i grupper i forhold til interesser samt på tvers av både alder og team. Barnehagen har i år totalt 76 barn fordelt på 76 plasser; Lillebjørn med 29 barn fra 0-3 år Storebjørn med 47 barn fra 3-6 år. Personalet dette barnehageåret består av ni barnehagelærere (inkl. styrer), tre fagarbeidere og ni assistenter. Her følger en grov oversikt over organiseringen vår: Styrer LILLEBJØRN STOREBJØRN Base 1 Base 2 Base 3 Base 4 Base 5 Base 6 4

5 1.3. STYRINGSVERK, FORMÅL & INNHOLD Barnehagene hører innunder Kunnskapsdepartementet, og sees på som en del av et helhetlig utdanningsløp. Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er styrende for hvordan barnehagene arbeider. I Barnehagelovens 1, formålsparagrafen, står det at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Videre skal barnehagen bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Loven sier også at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. I dette ligger det tydelige krav til å ha et kompetent personale i barnehagen. Barns medvirkning er et sentralt begrep i barnehageverden, Barnehageloven 3 sier at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Den sier også at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Det er viktig for oss i barnehagen å ta hensyn til dette. Vi har hatt barns medvirkning som satsningsområde i to år, og opplever nå at dette er godt innarbeidet i den pedagogiske praksisen vår. De ulike dokumentasjonsmetodene vi bruker, hjelper oss også å få med dette aspektet. Det å ta tak i barnas interesser er viktig slik at vi kan bygge på disse i planleggingen av arbeidet vårt. Fra høsten starter vi så smått med prosjektarbeid. Dette er en videreutvikling av arbeidet med barns medvirkning. Mer inngående informasjon om hva dette innebærer får dere i form av ulike planer og vurderinger i løpet av året. Danning er også et sentralt begrep rammeplanen synliggjør; Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Rammeplanen s. 15). Rammeplanen poengterer også at barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. I følge Kunnskapsdepartementet er spesielt sosial og språklig kompetanse viktige deler av barnas læringsmiljø. 5

6 1.4. MÅL INNENFOR ETAT OPPVEKST & KULTUR I tillegg til de ovenfor nevnte styringsverk har utarbeidet mål for Etat Oppvekst & Kultur som barnehagene forplikter seg til. Her fokuseres det på helhetstenkning og tidlig innsats. Nedenfor finner du etatsmål som er av betydning for barnehagen. Etaten skal se oppvekst som helhet med gode sammenhenger mellom tjenesteområdene I løpet av siste året før skolestart tar barnehagen kontakt med de ulike skolene barna tilhører. Hver vår, i regi av etaten, arrangeres det overgangsmøter mellom skole og barnehage hvor barneskolene får overlevert den informasjonen barnehagene har dokumentert om barna. Dette skjer med foreldrenes samtykke. Det er opp til den enkelte skole om barnehagen får lov å komme på besøk eller om skolen kun tilrettelegger for besøk fra hjemmet. Vi har ulike dokumenter som vi må forholde oss til med tanke på samarbeid/overgang barnehage og skole. Dette er «Kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart», «Kommunal plan for språk- og leseutvikling» og «Tiltaksplan for språklige minoritetsbarn i barnehagen». I tillegg skal de som har ansvar for denne aldersgruppa sette seg inn i hva Kunnskapsløftet sier om første delen av skolen, på samme måten som lærerne på første trinn skal kjenne til innholdet i Rammeplanen. Dette for å gi barna best mulig forutsetninger i møte med skolen og de forventninger som stilles til dem der. Barnehagene skal også dokumentere innholdet i det systemrettede arbeidet med 5-åringene. Hver høst får barnehagene tilbakemeldinger fra skolene på systemnivå. Disse skal brukes i intern vurdering av egen praksis. Nærmere informasjon om hva dette innebærer blir gitt til skolestartergruppa på foreldremøtet i september. Etaten skal ha et godt læringsmiljø og fremme en positiv voksenrolle Barnehagene skal dokumentere arbeid med utvikling av sosial kompetanse/ lekekompetanse. I dette arbeidet benytter vi kartleggingsskjemaet «Alle med», vi bruker bilder og praksisfortellinger til refleksjonsarbeid i personalgruppa og sammen med barna. Barnehagen har egen plan for sosial kompetanse, og denne skal revideres hvert år. Lek er en viktig del av barnehagehverdagen, og lekens verdi må ikke undervurderes. Lek er også en sentral del av vår pedagogiske virksomhet og ivaretas i eget punkt på side 10. Våren 2014 ble det også gjennomført elektronisk brukerundersøkelse for alle barnehagene i Nedre Eiker kommune. Etaten videreutvikler, koordinerer og kvalitetssikrer rutiner for tidlig innsats Dette området handler om å etablere gode rutiner for samarbeid med blant annet helsestasjon, barnevernstjenesten, fagteam og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). På denne måten kan vi lettere fange opp de barna som trenger ekstra oppfølging, og sette inn tiltak så tidlig som mulig. Barnehagene skal orientere foresatte om de lavterskeltilbud kommunen tilbyr (Familiesenteret, foreldrerådgivning 6

7 etc). Eksisterende prosedyrer for drøftingssamtaler før en eventuell henvisning til PPT skal benyttes. Barnehagene skal også ha lav terskel for anonyme/åpne drøftinger med og meldinger til barnevernet, samt benytte barnevernets rutinebeskrivelse for bekymringsmeldingers innhold. Virksomhetene skal videreutvikle seg som lærende organisasjoner Barnehagene skal balansere etatsmålene og lokale behov for å løse virksomhetenes utfordringer. Ledere skal delta i felles lederutviklingsprogram, og virksomhetsledere skal involveres og bidra i arbeidet med kommunale planer. Med dette som bakgrunnsteppe går vi nå over til å se på Stenberghaugen barnehage sin visjon og pedagogiske plattform. La meg vokse som jeg er og prøv å forstå hvorfor jeg vil vokse som meg selv. Ikke som mamma ønsker jeg skal være eller som pappa håper jeg skal være eller som læreren min synes jeg skal være. Kjære prøv å forstå og hjelp meg å vokse nettopp som meg selv. FN s Barnerettighetserklæring til norsk ved André Bjerke 7

8 1.5. BARNEHAGENS VISJON Læring Trygghet Samhold 1.6. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PLATTFORM Grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal sikre at: Barnehagedagen er tilpasset barnas alder og utvikling Barna opplever hverdagen som trygg og lærerik Barna blir hørt når de uttrykker sine meninger, interesser og behov Barna blir møtt og anerkjent som subjektive og unike individer Barna opplever støtte i kommunikasjonen med andre barn og voksne Barna får hjelp til å mestre forventningene fra fellesskapet i barnehagen Barna får erfaringer fra aktiviteter som ivaretar miljømessige hensyn For å ivareta dette grunnlaget må barnehagen ha: Voksne som strukturerer barnas hverdag (dagsrytme o.l.) Voksne som er tydelige og engasjerte overfor barna Voksne som gir ros og konstruktive tilbakemeldinger Voksne som håndterer uønsket adferd på en god måte Voksne som bidrar til å gi barna gode og trygge overgangssituasjoner Voksne som bruker hverdagssituasjoner til læringssituasjoner Voksne som kommuniserer på en utviklingsstøttende måte Voksne som betrakter barna som likeverdige Voksne som er forbilder for barns forståelse av en bærekraftig utvikling 8

9 1.7. BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE Fokusområdet vårt i år er Likeverd Når det snakkes om likeverd, tenker mange også på likestilling. Disse er nært knyttet til hverandre. Likeverd handler om å se hver enkelt ut fra en grunnforståelse om at alle er like mye verdt, og skal møtes likeverdig til tross for ulike forutsetninger; Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger (Rammeplanen s. 23). Likestilling handler om å gjenkjenne strukturer i samfunnet som bidrar til at kjønnene gis ulike forutsetninger og muligheter. I barnehagelovens 1 står det at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide all former for diskriminering. Rammeplanen understreker at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk, og likeverd og likestilling skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen. Forskning viser at færre gutter enn jenter fullfører videregående utdanning, gutters leseferdigheter er betydelig dårligere enn jenters, mange jenters livskvalitet synker fra års alder fordi de sliter med angst og depresjon, samtidig som unge gutter og jenters utdanningsvalg fortsatt er svært kjønnstradisjonelle. Dette gjør at det er viktig å starte allerede i barnehagen, og arbeidet knytter vi opp mot etatens satsning på tidlig innsats. Barnehagene generelt har en vei å gå i arbeidet med likeverd og likestilling, basert på forskning og ulike rapporter fra Kunnskapsdepartementet som sier at; «det vi gjør ikke er det vi tror vi gjør, og dette speiles når det snakkes om lek og praksis» (Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør og hva vi tror s. 69). Det pekes også på at bevisstheten om likestilling og kjønnsroller er liten blant de ansatte i barnehagen. I Stenberghaugen barnehage ønsker vi derfor å bli bedre på akkurat dette! Vi ønsker å få mer kunnskap om hvordan vi kan jobbe mot en mer likeverdig pedagogisk praksis. Dette tenker vi å få til gjennom samtaler og diskusjoner med utgangspunkt i forskning og faglitteratur, praksisfortellinger, casebeskrivelser, verdispill etc på ulike møter i løpet av året. Halvårsplanene og aktivitetsplanene på teamene skal også gjenspeile hvordan arbeidet vårt kommer til syne i hverdagen sammen med barna. 9

10 DEL 2 BARNEHAGENS INNHOLD & FAGOMRÅDER Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling OMSORG Barnehageloven 1 Formål Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen I barnas første møte med barnehagen er det å skape trygghet sentralt. I tilvenningsperioden bruker vi tid på å bli kjent med barna og foreldrene, for på denne måten å skape et godt grunnlag for resten av barnehagetiden. Faste rutiner og forutsigbarhet er viktige elementer i hverdagen, og er med på å skape et trygt miljø. Dette er viktige sider ved hvordan omsorgen kommer til uttrykk i barnehagen. Det handler om å bli sett, både av de voksne, men også av andre barn. Det handler om kvaliteten på de relasjonene vi har til hverandre og samspillet barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen. Vi mener at når barna opplever å få omsorg, vil de også kunne gi omsorg til andre LEK Personalet skal legge til rette for god lek, både inne og ute Leken er en viktig og sentral del i alle barns liv, og dermed skal den også være med på å prege hverdagen i barnehagen. For oss er det viktig at leken har et lystbetont preg. Den foregår ute og inne og vi varierer mellom frilek og lek som pedagogisk virkemiddel slik som lekegrupper. Leken foregår også innenfor basen, på tvers av basen og på tvers av teamene. Gjennom leken lærer barna blant annet språk, sosial kompetanse og omsorg. Leken bidrar i stor grad til barns danning. Den er dessuten vesentlig for å videreføre barnas egen kultur. Lekens betydning er synliggjort i Nedre Eiker kommune sin logo for barnehagene, som sier «Leik deg god» LÆRING Personalet skal være med på å støtte og stimulere til nysgjerrige og vitebegjærlige barn Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder (Rammeplanen s. 33). Nettopp dette er sentralt for oss i her i barnehagen. Vi mener at små som store lærer hele tiden. Dette være seg gjennom lek og samspill med andre barn og voksne, gjennom hverdagssituasjoner som på- og avkledning, måltid etc, og også gjennom mer tilrettelagte aktiviteter som samlinger, formingsaktiviteter etc. Kort fortalt er læring en prosess der barns opplevelser og erfaringer de gjør, blir til kunnskap, holdninger og 10

11 ferdigheter. Vi setter fokus på barns læring, og synliggjør den læringen som til enhver tid skjer i barnehagen via dokumentasjon, og i form av barns medvirkning i hverdagen. Skoleforberedende aktiviteter skjer spesielt det siste året før skolestart, men alt barna erfarer og lærer fra de begynner i barnehagen, er med på å ruste dem for resten av livsløpet SOSIAL KOMPETANSE Personalet skal bidra til å gi alle barn varierte samspillserfaringer Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter (Rammeplanen s. 34). Barnehagen er en viktig institusjon i samfunnet vårt, og er dermed en sentral arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner (Rammeplanen s. 34); med andre ord så dreier det seg om hvordan vi er mot hverandre. Det grunnlaget vi legger i barnehagen er med på å forme barna og gjøre dem bedre rustet til å møte skolehverdagen, men det er også et grunnlag vi legger for resten av livet. Derfor er dette arbeidet så viktig! Vi tror at vennskap og lek er med på å skape samhold og et trygt miljø for barna, og dermed er et godt utgangspunkt for læring og arbeid med sosial kompetanse. Vi ønsker å bidra til å gi barna troen på seg selv og andre SPRÅKLIG KOMPETANSE Personalet skal tilrettelegge for et rikt og variert språkmiljø Språklig kompetanse står sterkt i rammeplanen og det er grunnleggende for barnas læring og sosiale kompetanse. Hvis vi voksne i barnehagen har fokus på dette, så gir vi også her barna et godt grunnlag for å mestre samhandling med andre, både i barnehagen, men også i årene som følger. Rammeplanen sier at barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser (s. 35). Språk er et sentralt moment også innenfor tidlig innsats, og barnehagen ulike arenaer for språkstimulering. «Språkkista» skal brukes systematisk av alle. Dette er en «kiste» full av konkreter og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Vi har to «Språkkister» i barnehagen. Videre er bruken av TRAS viktig. TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) benyttes i barnehagen som et hjelpemiddel og observasjonsverktøy i arbeidet med barna. Observasjonene kan danne grunnlag for tiltak som må settes i verk både generelt, men også i forhold til enkeltbarn. I Nedre Eiker kommune skal barnehagebarn observeres systematisk fra de er to år i relasjon 11

12 til TRAS. Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet i et fellesskap, men barn lærer også å forstå seg selv og omverdenen. Dette er noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Personalet skal bidra til å fremme kulturell identitet Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2, Rammeplanen s. 36). Vi viderefører kulturmåneden som vi innførte i fjor, i tillegg til Samisk uke i februar. I år ønsker vi at hver base i større grad markerer den kulturen som er representert blant barna. Se for øvrig det som er skrevet om lek på side 10, og fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Etikk, religion og filosofi på side 13 og FAGOMRÅDENE Personalet skal gi barna grunnleggende erfaringer innenfor hvert fagområde i løpet av barnehageåret KOMMUNIKASJON, SPRÅK & TEKST Barnesamtaler er et sentralt område innenfor dette fagområdet i år også. Dette forutsetter lydhøre og støttende voksne, men også at barn lærer å lytte til hverandre. Her kan bruk av bøker og høytlesning være et utgangspunkt for å starte en samtale i tillegg til at bøker i seg selv er sentralt for språkutvikling generelt. Vi vil også vektlegge egen fortellerkunnskap og tekstskaping. Skoleforberedende aktiviteter kommer inn her og er en viktig forberedelse til skolestart. Språk: Oppleve et rikt språkmiljø Tekst: Rim, regler og sang Kommunikasjon: Nonverbal/verbal kommunikasjon Språk: Bruke språket aktivt i lek Tekst: Bøker bli lest for Kommunikasjon: Turtaking Språk: Fortelle om egne opplevelser og følelser Tekst: Rim, regler og sang Kommunikasjon: Lytte til andre Språk: Samtaler med barn og voksne Tekst: Bli kjent med symboler bokstaver og tall Kommunikasjon: Bidra med egne innspill Språk: Fortelle/dikte egne fortellinger Tekst: Oppmuntret til egen skriving Kommunikasjon: Bli kjent med andre måter å kommunisere på 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene 12

13 KROPP, BEVEGELSE & HELSE Vi legger vekt på å gi barna gode turopplevelser i ulikt terreng. Vi bruker skogen og nærmiljøet vårt aktivt. En dag i uken har vi et varmt måltid som blir tilberedt i barnehagen. Gode rutiner for hygiene er også sentralt innenfor dette fagområdet, samt bevissthet rundt egen kropp. Kropp: Begynne å bli kjent med egen kropp Bevegelse: Bevegelse i trygge omgivelser Helse: Gode måltidssituasjoner Kropp: Kjenne de store kroppsdelene Bevegelse: Allsidige utfordringer; både fin- og grovmotorisk. Helse: Lære gode rutiner for hygiene Kropp: Utforske sansene Bevegelse: Turer i ulike terreng Helse: Sunt kosthold Kropp: Kjenne på egne begrensninger Bevegelse: Mestre ulike bevegelsesleker Helse: Mestre lengre turer Kropp: Lære forskjellen på venstre og høyre Bevegelse: Avspenning Helse: Hvordan holde seg frisk. Gode rutiner for toalettbesøk. 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene KUNST, KULTUR & KREATIVITET Innenfor dette fagområdet vil vi gi barna erfaring med ulike formingsteknikker og materialer. Vi skal se i og lese ulike bøker og høre mange spennende eventyr. Det å oppleve å bli kjent med hva har å by på i forhold til kultur vil være en del her, samtidig som vi ønsker å fokusere på barnas egen kultur, og hva denne innebærer. Kunst: Egne kunstverk Kultur: Barnesanger Kreativitet: Bli kjent med ulike materiale Kunst: Dramatisering, dans Kultur: Barnebøker Kreativitet: Bli kjent med ulike materiale Kunst: Bli kjent med ulike kunstuttrykk Kultur: Barnerim og regler Kreativitet: Bli kjent med ulike materiale Kunst: Språk og litteratur; egne og andres tekster Kultur: Eventyr Kreativitet: Bli kjent med ulike materiale Kunst: Bli kjent med en forfatter. Kultur: Nærmiljøprosjekt Kreativitet: Bli kjent med ulike materiale 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene 13

14 NATUR, MILJØ & TEKNIKK Innenfor dette fagområdet ønsker vi å vektlegge det å ta vare på naturen rundt og i barnehagen ble barnehagen Miljøfyrtårnsertifisert (se side 18 for mer informasjon). I dette arbeidet er det viktig at også barna er deltakende, bevisste og kan hjelpe oss voksne til å opprettholde rutinene våre. Natur: Kjenne på det å være ute i ulike årstider Miljø: Bli kjent med kildesortering Teknikk: Erfaringer med ulike formingsteknikker Natur: Planter og småkryp Miljø: Bli kjent med kildesortering Teknikk: Tyngdekraft/ vannlek Natur: Planter og småkryp Miljø: Bli kjent med kildesortering Teknikk: Samtaler om naturen Natur: Dyrelivet Miljø: Nedbrytbarhet - søppelplukking Teknikk: Byggeferdigheter Natur: Bærekraftighet Miljø: Miljøvern Teknikk: Ulike teknikker som ski og sykkel osv 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene ETIKK, RELIGION & FILOSOFI Vi tror at en barnehage med undrende voksne er med på å fremme barnas filosofiske egenskaper. Her blir det å stille spørsmål og undre seg sammen med barna et viktig element. I vår visjon står begrepene trygghet og samhold sentralt, og har å gjøre med at vi ønsker at alle barn og voksne skal kunne føle seg trygge og at det er en gjensidig respekt for hverandre. Konflikthåndtering legger vi stor vekt på. Her er det viktig at barna får erfare, bli forstått og å kunne forstå andre. Etikk: Oppdage andre barn og voksne Religion: Oppleve høytider Filosofi: Undre oss over, og utforske det barna er opptatt av Etikk: Vennskap Religion: Omsorgsfulle barn Filosofi: Undre oss over, og utforske det barna er opptatt av Etikk: Respekt for andre Religion: Fortellinger Filosofi: Undre oss over, og utforske det barna er opptatt av Etikk: Toleranse Religion: Andre religioner Filosofi: Undre oss over, og utforske det barna er opptatt av Etikk: God konflikthåndtering Religion: Hva er tro/religion Filosofi: Undre oss over, og utforske det barna er opptatt av 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene 14

15 NÆRMILJØ & SAMFUNN Barnehagen bruker nærmiljøet aktivt når vi er ute på tur. Vi bruker skogen, men også tusenårsstedet og vi går til Mjøndalen. På disse turene oppdager vi nye bygninger rundt oss. Rammeplanen sier at barna skal lære seg å virke i et demokratisk samfunn. I vår barnehage skal vi legge vekt på barns medvirkning. Det vil si at barna skal bli hørt, men det er personalet som må være den ansvarlige voksne og forklare konsekvensene. Overgang barnehage skole er et viktig tema det siste året barna går i barnehagen. Vi har gode rutiner for samarbeid med den tilhørende skolen barnet skal gå på. Nærmiljø: Turer rundt og i barnehagen Samfunn: Bli kjent i barnehagen Nærmiljø: Turer i nærmiljøet Samfunn: Finne sin plass i barnegruppa Nærmiljø: Turer til skogen og biblioteket Samfunn: Medvirkning på egen hverdag Nærmiljø: Hvor bor vi? Samfunn: Nærmiljø Nærmiljø: Samarbeid med skole Samfunn: Likestilling 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene ANTALL, ROM & FORM Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter gir vi barna en begynnende erfaring og forståelse for matematiske begreper. Vi ønsker at barna skal bli kjent med tallbegreper, tallrekka, ordenstall og rekkefølger. De skal få erfaringer med mengder, ulike former og romlige begreper (retninger, posisjoner). De skal også øve på argumentasjon og lete etter sammenhenger. Antall: Telle Rom: Bli kjent i barnehagens rom Form: Barna skal få erfare ulike former Antall: Bruke tallrekka Rom: Orientere seg inne og ute Form: Formingsaktiviteter med former i fokus Antall: Leke med plasseringsord (foran, bak osv) Rom: Bygge med former Form: Lete etter former i det daglige Antall: Leke med mengder Rom: Leke med størrelser, former og mål Form: Bygge/konstruere 3D- former Antall: Utforske tallenes egenskaper Rom: Utforske rommets egenskaper Form: Utforske formenes egenskaper 1-åringene 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene 15

16 DEL 3 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON, VURDERING & SAMARBEID 3.1. PLANLEGGING Som planleggings- og vurderingsverktøy bruker vi i hovedsak en modell som heter didaktisk relasjonsmodell. Denne dekker opp mål, innhold, arbeidsmåter, forutsetninger og evaluering/vurdering av de pedagogiske aktivitetene vi tilbyr. Vi planlegger i hovedsak på ulike møter og planleggingsdager. I barnehagen har vi også ulike planverk som vi må følge. Årsplanen er en del av disse, sammen med halvårsplaner, ulike handlingsplaner, plan for overgang barnehage skole etc. I løpet av barnehageåret har vi fem planleggingsdager hvor barnehagen holder stengt. Disse dagene brukes til faglig og pedagogisk arbeid, oppdateringer og ulike kurs for hele personalet. Se oversikt over planleggingsdagene i aktivitetsplanen på nest siste side DOKUMENTASON SOM GRUNNLAG FOR REFLEKSJON & LÆRING Det finnes ulike måter å dokumentere på, blant annet ved bruk av «dagen i dag»- notater, barnas arbeider (tegninger o.l.), fotografier, videoopptak, samtaler, møtereferat, praksisfortellinger for å nevne noen. Flere av disse fremgangsmåtene bruker vi i refleksjon over egen praksis i personalgruppa, såkalt pedagogisk dokumentasjon VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Et av Rammeplanens krav til barnehagen er at personalet skal dokumentere og vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurdering er en hjelp til å kunne gjøre en bedre jobb, samtidig som det sikrer det pedagogiske arbeidet og er grunnlag for utvikling. Personalet observerer og vurderer daglig det som skjer i barnehagen. I tillegg vurderer vi mer strukturert på møter og planleggingsdager. Planer er dokumenter som også ligger til grunn for evalueringer. Andre arenaer for vurdering er foreldremøter og SU-møter (Samarbeidsutvalget). Det vil også bli, i tillegg til informasjon, noe vurdering i StenberghaugPosten som kommer ut ca annenhver måned. 16

17 3.4. SAMARBEID Barnehagen samarbeider med ulike tjenester og institusjoner, samt hjelpeinstanser i og utenfor kommunen. Foreldresamarbeid Det å skape gjensidig åpenhet og tillit mellom foreldre og personale er noe vi legger stor vekt på. Det meste av dette arbeidet skjer i det daglige og gjennom foreldresamtaler. Barnehagen gjennomfører brukerundersøkelse annethvert år første gang våren De mer formelle kanalene for å sikre foreldresamarbeidet er gjennom; Foreldreutvalget valgte representanter fra foreldrene, og Samarbeidsutvalget forum hvor to representanter fra foreldrene, to representanter fra personalet og styrer møtes. Samarbeid med grunnskolen Overgangen mellom barnehage og skole ivaretas i etatsmålet beskrevet på side 6 her i årsplanen, i forhold til at det skal være gode sammenhenger mellom disse arenaene. Samarbeid med Høgskolen i Buskerud & Vestfold Barnehagen har siden oppstart i 2008 samarbeidet med Høgskolen i Telemark ved å ta i mot barnehagelærerstudenter (tidligere førskolelærerstudenter). Fra høsten 2014 er vi også praksisbarnehage for Høgskolen i Buskerud & Vestfold. Det informeres fortløpende om når vi mottar studenter. Samarbeid med andre institusjoner/hjelpeinstanser Utover det som er nevnt over, samarbeider også barnehagen med Barnevernstjenesten, Familiesenteret, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Helsestasjonen, og andre ved behov. 17

18 3.5. GENERELL INFORMASJON HELSE & SYKDOM Ved sykdom/dårlig allmenntilstand skal barnet holdes hjemme til det er friskt nok til å delta i lek og aktivitet inne og ute. Av hensyn til andre barn, foreldre og personal holdes barna hjemme til de er smittefrie. Vi oppfordrer til at barnet skal ha én feberfri dag hjemme. Barnehagen følger anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Det er et enkelt program for å innføre miljøledelse og komme i gang med konkrete miljøhandlinger. For oss i barnehagen innebærer dette at vi har innarbeidet gode rutiner for avfallshåndtering, energisparende tiltak og innkjøp av enkelte økologiske matvarer. Vi gjennomfører veieuker to ganger i året for å bli mer bevisst på hva vi produserer av avfall, samt hvordan vi kan redusere det. Barnehagens miljømål er formulert i miljøanalysen på vår hjemmeside, Vi ble første gang sertifiserte 2008, og i mars 2015 er det tid for resertifisering for tre nye år. SOMMER I BARNEHAGEN Sommer er frihet! Da tar vi hverdagen litt mer som den kommer, og nyter sommer og sol. Teamene kan bli slått sammen i deler av denne perioden når det er få barn. Barnehagen holder stengt i uke 28 og 29. Det er mulig å benytte seg av eget ferietilbud i én av de andre kommunale barnehagene, men dette er kun ved reelt behov. Sommeren 2014 var det Vassenga barnehage i Mjøndalen som hadde ansvaret. Dette rullerer fra år til år. Påmelding til feriebarnehagen skjer i april hvert år. ULIKE RUTINEBESKRIVELSER Barnehagen har ulike rutinebeskrivelser som bl.a. går på sikkerhet, håndtering av mat, hvordan du går frem hvis du har noe du ønsker å klage på etc. Disse kan du få tilgang på ved enten å henvende deg til styrer eller leder for FAU på mail:. VEDTEKTER har utarbeidet vedtekter for alle de kommunale barnehagene. Disse blir sendt ut til foreldrene ved oppstart, og finnes på 18

19 AKTIVITETSPLAN UKE Fellesaktiviteter Foreldresamarbeid Dager barnehagen er STENGT Oppstart for nye barn. Overflyttinger fra Lillebjørn til Storebjørn. Oppstartsamtaler 37 Foreldremøte 8. september 38 Brannvernuke Planleggingsdager 18. & 19. september Kulturmåned 43 Foreldresamtaler Advents- og juleaktiviteter Lucia 12. desember Nissefest 19. desember 52 Julaften 1 Nyttårsaften - Planleggingsdag 2. januar Samisk uke 7 Karneval 13. februar Åpen dag 11. februar mars (frist plassendring) Påskefrokost Foreldresamtaler april (frist lapp vedr sommerfri) Foreldresamtaler maiaktiviteter Planleggingsdag 15.mai mai (avslutning skolestartere) 23 Infomøte nye foreldre 1.juni 24 Planleggingsdag 8. juni SOMMER FERIESTENGT TO UKER. 19

20 KONTAKT Styrer: Lillebjørn: / Storebjørn: / E-post: Besøksadresse: Bedehusgata 29, 3055 Krokstadelva Postadresse:, Pb. C, 3051 Mjøndalen Hjemmeside: Representanter for Samarbeidsutvalget og Foreldreutvalget velges på foreldremøtet høsten Oversikt henges opp i garderoben i barnehagen.. 20