Det skal være godt å være meg i Linbråten barnehage

Transkript

1 SKEDSMO KOMMUNE Undervisningssektoren ÅRSPLAN 2014 LINBRÅTEN BARNEHAGE En lærende organisasjon for barn og voksne Det skal være godt å være meg i Linbråten barnehage Livsglede i hverdagen SKEDSMO KOMMUNE Årsplan for Linbråten 2014

2 Innhold Kap 1 Innledning side 3 Barnehagens Virksomhetsplan side 4 Kap 2 Barnehagens forutsetninger for et godt læringsmiljø side Et likeverdig barnehagetilbud side Organisering av barnehagen side Spesialpedagogisk tilbud side Personalet side Barnegruppen side Samarbeid med barnets hjem side Verdigrunnlag side 9-12 Kap 3 Pedagogisk innhold side Lek side Barns medvirkning side Pedagogisk dokumentasjon side Sosial kompetanse side Fagområdene side Vår flerkulturelle barnehage side Språk og kommunikasjon side IKT digital kompetanse i barnehagen side 19 Kap 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side Planlegging side Dokumentasjon side Vurdering side 20 Kap 5 Samarbeid side Sambus side Helsestasjon side Barnevern side PPA side Tvers team side Overgang barnehage - skole side 22 Kap 6 Informasjon side MLG side Planleggingsdager side Telefonnummer side 24 2

3 Kap 1 Innledning I henhold til Lov om Barnehager skal hver barnehage utarbeide en årsplan for barnehagens innhold og organisering. Hensikten med årsplanen er å sikre god kvalitet på barnehagens pedagogiske innhold og et godt læringsmiljø. Årsplanen har følgende funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Vi bruker årsmalplanen for de kommunale barnehagene i Skedsmo. Årsplanen er i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi har utarbeidet et handlingsdokument som vi har kalt fra Hjerterom til handlingsrom Det er vår pedagogiske plattform. Vi vet at barns lek er viktig for barns læring og utvikling. Lek er nødvendig - gjennom leken møter barn verden og seg selv, og lærer en rekke ferdigheter. Lek gir rom for stimulering av språk og intellektet, trening av kroppen og motorikken, gir nødvendig sosial trening og er avgjørende for all slags læring. Det skal være godt å være meg i Linbråten, her skal vi dele livsglede, lek, og læring. 3

4 1.4 Virksomhetsplan (VIP) Fra og med 2013 ble planstrukturen noe endret i Utdanningssektoren. Det er vektlagt færre mål for at vi som virksomhet skal kunne prioritere tiltak for oppfølging av de kommunale planene. Det betyr at det er kun de tre hovedmålene for hvert programområde som er forankret i årsbudsjett/handlingsprogram, som utgjør sektorens felles VIP. Hver enkelt virksomhet skal ikke ha egen virksomhetsplan som tidligere, men følge opp hovedperiodemålene og årsmålene i andre planer. I Strømmen barnehage velger vi å legge de inn i årsplanen. Barnehageområdet har tre hovedperiodemål med tilhørende årsmål, og Linbråten barnehage har følgende tiltak for oppfølging. Hovedperiodemål 1: Implementere Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgmiljøet og institusjonalisere ny praksis. Årsbudsjettmål 1: Alle barnehagene kan dokumentere ny praksis i samsvar med kjennetegnene i Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgsmiljøet med særlig vekt på kjennetegnene på god ledelse. Tiltak: Vi fortsetter å implementere område for område (se mer kap 1.2 og 2.) VI bruker personalmøter, planleggingsdager og andre møtepunkter til faglig utvikling og opplæring. Planene og arbeidsmetodene våre endres der det er behov, slik at arbeidet er i tråd med PKOL. Styrer tar opp i ledergruppa kjennetegnene på god ledelse i PKOL og ber om halvårlig tilbakemelding på om det oppleves som om hun jobber mot å oppfylle kjennetegnene på god ledelse fra PKOL. Hovedperiodemål 2: Øke andelen barnehagelærere i barnegruppene. Årsbudsjettmål 2: Forsøket i to barnehager med utvidet barnehagelærerdekning er evaluert, de økonomiske konsekvensene kartlagt og en utvidelse eventuelt iverksatt. Tiltak: Vi avventer resultatene fra forsøket og er med på en utvidelse hvis det er aktuelt. Hovedperiodemål 3: Fange opp og følge opp risikoutsatte barn. Årsbudsjettmål 3: God skolestart-prosjektet er implementert og utvidet til flere skoler. Tiltak: Vi er i gang med God skolestart prosjektet, og melder, etter drøfting med foreldre, enkelte barn med i prosjektet ved behov. 4

5 Kap 2 Barnehagens forutsetninger for et godt læringsmiljø 2.1 Et likeverdig barnehagetilbud Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. ( Sitat Rammeplanen s. 7). Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. (Sitat Rammeplanen s. 10). Mål: Barnehagens innhold utformes slik at det oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppe. Barna blir sett og anerkjent for den de er. Barnas hverdag tilrettelegges slik at den tilpasses den enkeltes behov. 2.2 Organisering av barnehagen Barnehagen vår har tre soner; Grønn sone med barn fra 1-2 år Gul sone med barn fra 2-3 år Rød sone med barn fra 4-5 år Ørne gruppa med førskolebarna Vi har igjen delt disse sonene inn i baser, hvor hver sone har 3-4 baser. Vi har en tilrettelagt base som er etablert på Gul sone. Dette er en forsterket base som er tilrettelagt for barn med særlige behov. Sonene og basene har ukerytmer og dagsrytmer som gjør barnas hverdag trygg og forutsigbar. Disse synliggjøres i basenes planer og i lokalene våre. Store deler av dagen er barn delt inn i smågrupper med aktiviteter ut fra tema og fagområdene i temarommene våre. Basene har en fast tur dag i uka, og alle basene er ute minst en gang om dagen. 5

6 2.3 Spesialpedagogisk tilbud Med spesialpedagogikk mener vi pedagogisk arbeid som er tydeligere og mer strukturert, som krever mer tid og andre innfallsvinkler. Vi ble organisert som en ressursbarnehage august 2010, og det innebærer at vi har ansvar for å gi barn som har rett på spesialpedagogisk hjelp et tilbud. Vår tilrettelagte base er etablert på Gul sone, og har fått navnet Spurv. I arbeidet med barn med særlige behov er vi opptatt av sosial integrering, sosialt samspill og kommunikasjon. Vi tilrettelegger slik at alle kan delta i aktivitetene som barnehagen legger opp til uansett forutsetninger og tar utgangspunkt i hvert enkelt barns sterke sider, og interesser. Alle voksne på basen har et felles ansvar for at barna får den oppfølgingen de trenger slik at de kan tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter. For barn som er utredet av pedagogisk psykologisk tjeneste utarbeider vi en individuell opplæringsplaner med mål og tiltak tilpasset hver enkelt. Vi knytter mest mulig av det allmennpedagogiske arbeidet også til barn med særlige behov. Trening og oppfølging skal i størst mulig grad inkluderes i basens hverdagssituasjoner. Det er viktig at barna får sosial trening og opplever samspill med andre barn gjennom hverdagen. Det spesialpedagogiske tilbudet organiseres på en slik måte at det blir en kontinuitet gjennom hele året. Hele personalgruppa på basen lærer seg de rutiner som er gjeldene for barna med særlige behov. Personalet jobber aktivt for å få en økt kompetanse. De voksne på basen har et felles ansvar for alle barna, og jobber sammen i et team. Målet vårt er at personalet på basen får størst mulig kompetanse i forhold til den oppfølgingen og treningen barna trenger, slik at dette kan følges opp gjennom barnets hverdag i barnehagen. Basen har et tett samarbeid med eksterne instanser; bl.a fysioterapeut, habiliteringstjenesten, pedagogisk psykologisk avdeling, ergoterapeut og lignende. Alle barna i vår barnehage skal ha et tilbud som innebærer trygghet og utfordringer. Arbeidet vi gjør bygger på enkeltbarnets forutsetninger, og all tanke på utvikling videre er basert på det enkelte barnets ressurser. Siden høsten 2010 har spesialpedagogen, som har ansvar for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i vårt distrikt, vært knyttet til Linbråten barnehage. Spesialpedagogen har sin base på Spurv, og har veiledning med personalet. Dette er en viktig ressurs for barnehagen vår. 6

7 2.4 Personalet Personalgruppen består av ca. 50 ansatte hvorav det er pedagoger, assistenter, fagarbeidere, miljøterapeuter og renholder. En sammensetning med ulik bakgrunn, erfaring og utdanning, gir oss ulike arenaer for samarbeid og samhandling blant personalet. Vi har tro på at det gir oss mulighet til å ivareta personalets sterke sider og gir gode betingelser for å dra nytte av personalets samlede ressurser. Vi jobber kontinuerlig med å styrke arbeidsmiljøet og teamene våre. Livsglede er et ord som beskriver oss godt. Vi har et godt og positivt arbeidsmiljø og klima, noe som er viktige forutsetninger for at barn og voksne trives, utvikler seg, opplever mestring og har et godt selvbilde. Ved aktivt å bruke glede, humor og anerkjennelse i hverdagen, får vi glade og fornøyde barn som stadig tar nye utfordringer i et lærende og lekende miljø. Vi er opptatt av at alle som jobber med barna i barnehagen skal få brukt ressursene sine aktivt, bli sett og hørt og få mulighet for videreutvikling. Dette ser vi på som viktig for et godt læringsmiljø for barna. Vi jobber kontinuerlig med faglig utvikling i personalgruppen for å sikre god kvalitet i det pedagogiske tilbudet. Dette året jobber vi med : Impementering av PKOL- plan for kvalitet av omsorg og læringsmiljøet i barnehagen. LØFT (Løsningsorientert tilnærming). LØFT bygger på ideer om hva man tror er klokt å gjøre for å løse problemer mellom mennesker. Du tenker igjennom hvilken fremtid du ønsker å skape, og hvordan du kan gjøre noe som virker for å få det livet du ønsker Dette for å være sensitive og gode voksne i samspill med barn, foreldre og medarbeidere i barnehagehverdagen. 7

8 2.5 Barnegruppen Barnehagen har plass til ca 185 barn og antallet varierer noe i løpet av et år. Vi har en flerkulturell barnegruppe i alderen 1-6 år med mange ressurser. Vi fokuserer på vennskap, og det har resultert i en barnegruppe som tar vare på og setter pris på hverandre. Vi har fokus på at barna skal få en trygg start i barnehagen, og har derfor klare planer for den første tiden. I tilvenningsperioden har hvert barn en tilknytningsperson. Denne personen får hovedansvaret for kontakten med barnet og familien. Det året barnet fyller 2 år, vil det skje en overflytting til gul sone. En voksen fra basen barnet går på, vil være med på besøk til basen barnet skal begynne på. Det er viktig at barnet har med seg en voksen som de kan stole på og er trygge sammen med. Vi har god erfaring med dette, og ser at tilvenningene har gått kjempefint. Barna er klare for nye utfordringer i en spennende hverdag. Trygghet er grunnlaget for trivsel, velvære, vekst og utvikling. Vi har samtale med foreldrene den første uka for en god start. 2.6 Samarbeid med barnets hjem Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles (Sitat Rammeplanen s. 14) Foreldresamarbeid i barnehagen er både formelt og uformelt; Uformelt samarbeid er den daglige kontakten i bringe-og hentesituasjonene, samt ved foreldrekaffe/-frokost, temakvelder, dugnader og lignende Det formelle samarbeidet er foreldremøter som vi har to til tre ganger i året, og foreldresamtaler som avholdes minst to ganger i året og etter behov. Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere, og vi ønsker en nær og åpen kommunikasjon. Et tillitsfullt og trygt samarbeid er det beste utgangspunktet for å kunne i vareta barns læring og utvikling på en god måte. Den daglige kontakten i hente- og bringesituasjonen er viktig for trygghet og informasjonsflyt. Som forelder i barnehagen kan du forvente å møte voksne som: 8

9 Gir deg en trygghetsfølelse når du leverer barnet om morgenen Gir deg informasjon om hvordan barnet ditt har hatt det, og hva det har opplevd og lært, når du henter i barnehagen Innbyr til et nært og åpent samarbeid med tett oppfølging av ditt barn i barnehagen Legger til rette for og forventer god informasjonsflyt Vi har et tilbud til foreldre som ønsker å bli med i en foreldregruppe med ICDP veiledning. Det blir praktisert både individuell veiledning og gruppeveiledning. I Lov om barnehager 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg står det at: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet Består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) SU består av representanter fra foreldre/foresatte, ansatte samt styrer. SU kan gi råd og bidra til å skape kontakt mellom de ulike partene som er knyttet til barnehagen ved dugnader, temakvelder og markeringer sammen med barna. Gjennom SU har foreldrene mulighet til påvirkning av innholdet i årsplanen. 2.7 Verdigrunnlag Trygghet, Raushet og Tid er våre kjerneverdier. Målet vårt er at barna i barnehagen møter voksne som er trygge, rause og har tid slik at barna opplever seg sett og tatt på alvor. Barn og barndom Vi har et helhetssyn på barn, og mener at barns utvikling er et dynamisk og tett sammenved samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. 9

10 Vi ser på barndommen som en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i livet. Lek er aktiviteten som særpreger barndommen, og barna er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Vi er initiativrike og engasjerte i samspill med barna for at de skal kunne tilegne seg gode kunnskaper gjennom lek og samspill. Vi er bevisst på at omsorg og tidlig tilknytning, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barnets holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker, og deres motivasjon for læring senere i livet. Med bakgrunn i det er vi sensitive og oppmerksomme i samspill med barnet for å påvirke barnets selvoppfatning positivt, og for å ivareta barnets behov for medvirkning. Vi legger til rette for at barna blir sett og anerkjent for den de er. For oss er det viktig at barna får muligheter for å undre seg og utforske verden på sine premisser, og få mestringsopplevelser hver dag. Ved å være sensitive voksne i møte med barna får de utfordringer tilpasset sine forutsetninger, behov og ønsker. Livsglede Vi har valgt å ha fokus på livsglede i barnehagen vår. Vi mener at livsglede er å ha det godt sammen med andre og med seg selv. Livsglede oppleves når; jeg har positivt selvbilde og en god selvfølelse jeg spiser sunt og har en god energibalanse jeg er fysisk aktiv og opplever glede ved aktiv bruk av kroppeni barnehagehverdagen vår er vi bevisste, motiverende og reflekterte voksne, som skaper, legger til rette for, og er oppmerksom på gode opplevelse som gleder barna, kollegaer, brukere og seg selv. Hos oss får barna oppleve livsglede og får en god start på livet i samspill med rause, omsorgsfulle, forutsigbare og trygge voksne. Syn på læring Vi ser på barnehagen som en del av det totale utdanningssystemet, og her skjer læring i ethvert samspill med andre i formelle og uformelle situasjoner. Leken er barnets viktigste arena for læring på alle sine utviklingsområder. Mye god læring foregår også i de trygge og forutsigbare hverdagssituasjonene våre. I leken og de andre læringsaktivitetene lærer og utvikler barna seg i samspill med hverandre og voksne som er til stede for motivasjon, støtte og veiledning. Vi har fokus på det enkelte barn og dets forutsetninger og muligheter for læring og utvikling. Barn trenger å oppleve mestring, bli sett og hørt og å bli anerkjent 10

11 for den de er for å få motivasjon for videre vekst og for god selvfølelse. Vi voksne veileder og motiverer barna i lek og samspill for at de skal tilegne seg god sosial kompetanse og oppleve mestring sosialt. Vi voksne går tidlig inn og hjelper de barn som trenger veiledning på nevnte områder. Vi er barnets trygge havn, som det er mulig å reise fra for og utforske livet men som det alltid kan komme tilbake til for anerkjennelse og trøst. Vi bruker COS (Circle of security) og 8 temaer for godt samspill for å visualisere og systematisere hvordan vi voksne må tenke slik at vi forholder oss sensitivt til barnet. COS circle of security Vi voksne er oppriktig interessert i barnet og barnegruppen; vi undrer oss sammen med dem, oppmuntrer, bekrefter og anerkjenner. Vi skaper magiske øyeblikk sammen med barna og skaper begeistring i samspill med dem. Gjennom å bruke pedagogisk dokumentasjon i hverdagen legger vi til rette for gode læringsaktiviteter som stimulerer barnas læring og utvikling, med bakgrunn i kunnskap om at de lærer gjennom egne handlinger. 11

12 Kvalitetsplakaten for barnehager i Skedsmo kommune Barnehagen skal: ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme danning og læring. stimulere til undring, skaperglede, utforskertrang og kreativitet. bidra til at barna utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. bidra til å fremme barnas sosiale kompetanse. lære barna å ta vare på natur og miljø. gjøre bruk av lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser i tilknytning til nærmiljøet. møte barnet med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. arbeide for likestilling og motarbeide diskriminering. stimulere til at barna får erfaring med og tillit til egen deltagelse i et demokratisk samfunn. formidle det pedagogiske innholdet på en slik måte at alle barn kan delta ut fra egne forutsetninger. sikre at det fysiske og psykososiale miljøet fremmer helse, trivsel, lek og læring. bidra til at personalet er tydelige rollemodeller og aktive i barns læringsprosesser. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte ansattes kompetanse. være en lærende organisasjon som er rustet til å møte nye krav og utfordringer. legge til rette for samarbeid med foreldrene gjennom gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver for barnet. ivareta sin egenart som pedagogisk virksomhet og ses i sammenheng med skolen. 12

13 Det du tror om meg - slik du er mot meg hvordan du ser på meg hva du gjør mot meg - Slik blir jeg M. Jennes Kap 3 Pedagogisk innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. (Sitat Rammeplanen s. 21) Omsorg og oppdragelse i trygge og forutsigbare omgivelser er viktige forutsetninger for barns utvikling og læring Lek Leken har en særlig fremtredende plass i barns liv, og er av så vesentlig betydning at barn har rett til lek ifølge FNs barnekonvensjon. (St.meld :61). Barns lek er naturlig, grunnleggende og verdifull. Gjennom leken lærer de språk og sosiale regler, oppøver kroppsbeherskelse, fantasi og kreativitet, og de kan bearbeide, få forståelse av og mestre opplevelser i sine liv. Alt skjer på lat, frivillig og med høyt engasjement, og lek er livsglede i praksis. Samhandling med andre gjennom lek gir stadig nye ferdigheter som vi alle trenger videre i voksenlivet. Lek brukes som pedagogisk metode i barnehagene. Leken er løftet opp/synliggjort, forsket på og sterkt vektlagt. I barnehagen kreves derfor engasjerte voksne som har kunnskap om barns lek og lekeutvikling og som kan stimulere og legge til rette for lek. For å skape gode lekebetingelser er de voksne: Aktiv og bevisst til stede ved leken for å observere, gi støtte og oppmuntre og se hvert enkelte barns behov. Aktivt og bevisst til stede og hjelper barna inn i leken 13

14 Bevisst og observante på at alle har noen å leke med, og hjelper de som trenger støtte for å få seg venner Aktivt og bevisst til stede og veileder de barna som trenger hjelp til å forstå leken 3.2. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3.) Vi bruker tiden med barna aktivt til å bli godt kjent med hverandre og å knytte vennskapsbånd på tvers av basene. I samspillsprossessene observerer vi og kartlegger barnas interesser, ønsker og behov. Ut ifra dette lages grupper hvor barna kan få utfolde seg og videreutvikle leken, samt utforske egne grenser. Dette skaper livsglede og motivasjon for lek og læring. Barna får på denne måten muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Barn gir uttrykk for hvordan de har det i barnehagen både kroppslig og språklig. De minste barna formidler gjerne sine synspunkter ved kroppsholdning, mimikk, og andre følelsesmessige uttrykk. Vi vil lytte til barna og deres opplevelse av sin hverdag i Linbråten barnehage. Vi skal ta barna på alvor slik at de merker sin innflytelse og sitt ansvar for eget liv. Barna skal oppfatte seg som selvstendige aktører. De skal utvikle og fremme individuelle egenskaper og sosiale relasjoner. Hva krever barns medvirkning av personalet? En åpen og lyttende holdning Respekt for barnas perspektiv God tid til samtaler Kunnskaper om barn i gruppe Solide relasjoner til hvert enkelt barn Å være seg bevisst sin egen innflytelse som rollemodell 14

15 3.3 Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjonens viktigste oppgave er å synliggjøre barna som rike, kompetente og aktivt kunnskapssøkende individer og å skape utgangspunkter for barnas stadige utforskning og kunnskapssøking. Da må vi voksne: Ta barnas initiativ alvorlig. Barna tar bilder og lager tekst sammen med voksne om det de har gjort/tenkt. Bruke dokumentasjonen for å evaluere. Vi ser individet og handler ut fra det vi ser. Vi må lytte til barns hypoteser, teorier og fantasier Se på dokumentasjonen som en forutsetning for våre planer Passe på at alle som får sitt bilde på veggen synes det er greit. Være kritiske til egen praksis Pedagogisk dokumentasjon er en måte å løfte frem forskjellige måter å se verden på. Barna ser sin virkelighet/voksne ser fra sitt perspektiv, og innenfor disse grupperingene ser vi også virkeligheten uti fra hvem vi er. Forskjellige måter å dokumentere på: Ta bilder Tegne hva vi har gjort Lage fortellinger om det vi tenker på Pedagogisk dokumentasjon hjelper oss å ta ansvar for å skape vår egen mening og for å komme fram til våre egne avgjørelser om hva som foregår. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. 3.4 Sosial kompetanse Barnehagen er en viktig arena for barnas sosiale utvikling, læring og etablering av vennskap. Begrepet sosial kompetanse brukes i dag i stadig flere sammenhenger, og i dagliglivet har de fleste en formening om hva det dreier seg om; det handler om å mestre samspill med andre. Det handler om å lykkes i å omgås andre. Sosial kompetanse omfatter oppfatninger, vurderinger og handlinger som gjør barn i stand til å lykkes i sitt sosiale samspill Dette inkluderer både verbal og non- verbal adferd fra deltakelse i samtaler om pågående temaer til å tolke kroppsspråk og å bruke ansiktsuttrykk og bevegelser. Sosial kompetanse gjør barna i stand til bl.a å ta initiativ, fortsette, tilpasse seg, og å endre og avslutte 15

16 interaksjon ettersom situasjonen tilsier det. Det gir igjen barna en positiv sosial selvoppfatning. I barnehagen arbeider vi systematisk med sosial kompetanse fordi det er vesentlig for barnas mestring og motstandsdyktighet. Vi lærer barna sosiale ferdigheter i tilknytning til aktuelle her og nå situasjoner gjennom hverdagen samt i samlingsstunder. Vennskap og lek er viktig for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse fem hovedområder 1. Empati og rolletaking Det handler om innlevelse i andre menneskers følelser og evne til å trekke slutninger om andres synspunkt, intensjoner, ønsker, motiver og informasjonsbehov i den hensikt å oppføre seg passende overfor den andre. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem ut fra den andres situasjon, og det handler om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv. 2. Prososial adferd Det handler om positive sosiale holdninger og handlinger. F. eks å dele, hjelpe støtte, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for osv. 3. Selvkontroll Det handler om å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelse, og å takle mellommenneskelige konflikter. Det handler også om å planlegge og vurdere egen adferd, samt å utsette umiddelbar belønning når det er mer lønnsomt på lengre sikt. 4. Selvhevdelse og positiv selvoppfatning Det handler om å ta initiativ i fht andre f.eks til deltakelse i samtaler, lek og felles aktiviteter. Det handler samtidig om å hevde sine egne meninger, ønsker og behov og kunne stå i mot gruppepress. Det dreier seg også om å vise en positiv selvoppfatning gjennom en generell optimisme i fht at de handlingene man tar initiativet til, skal falle heldig ut. 5. Lek, glede og humor Det handler om å føle glede og kunne slappe, spøke og ha det moro, og å kunne tre inn og ut av lekerammen, forstå lekesignalene, følge lekens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking og å involvere seg fullt og helt i lek. 16

17 Disse fem områdene er igjen konkretisert gjennom ulike kjennetegn. Dette kommer frem i periodeplanen på sonene, der vi har konkretisert dimensjonene ned til de sosiale ferdighetene barna skal lære seg og hvordan læringen foregår. 3.5 Fagområdene Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. I barnehagen arbeider: Vi tverrfaglig og helhetlig i forhold til rammeplanens syv fagområder. Vi er ofte innom alle områdene i løpet av en vanlig dag i barnehagen, for eksempel i forhold til hverdagsaktiviteter, lek og sosialt samspill Vi stimulerer barnas erkjennelsesprosesser Vi trekker også inn fagområdene i ulike prosjektarbeid og i forbindelse med turer i nærmiljøet. Eks vinteraktivitetsuke, Sirkus, Jeg gikk en tur på stien og Det spirer og gror som vi har i handlingsplanen vår Fra hjerterom til handlingsrom. Personalet gir barna utfordringer tilpasset barns ulike behov og utviklingsnivå, og sørger for at det blir progresjon i barnas opplevelser Vi evaluerer ut fra mål og fagområder. Se for mer uttømmende informasjon om fagområdene. Temaplanene og dokumentasjonstrærne våre viser hvordan vi får dette inn i hverdagen. 3.6 Vår flerkulturelle barnehage Det er når vi tilpasser oss mangfoldet hos barna at vi er en lærende organisasjon. I Linbråten barnehage møter du voksne som: Bygger broer mellom mennesker Bringer inn familiekulturen i barnegruppa Er nysgjerrige på andres tanker om livet Er bevisste sin rolle som kulturformidlere Møter foreldre og barn der hvor de er Trygge nok til å se fellestrekkene i det ulike Eksempler på hva vi gjør: Vi har hjemmet som tema i barnegruppen 17

18 Vi synger sanger fra barnas hjemmekultur i samling Vi inviterer foreldre og besteforeldre til å være med i hverdagen og fortelle om hvordan de og barna lever hjemme. Vi spør barn og foreldre om deres tanker Vi tilpasser kommunikasjonen til mottaker (vi bruker bilder, tolk ) Hver enkelt ansatt, forelder, barn bruker seg selv inn i felleskulturen her på barnehagen Gjennom tillit og dialog kommer vi frem til en felles forståelse for hva som er det beste for barnet. 3.7 Språk og kommunikasjon Språk utgjør en stor del av kommunikasjon og er nødvendig for samhandling med andre mennesker. Vi setter ord på tanker, følelser, handlinger og tingene rundt oss, og ordene må forstås av andre slik vi mener dem for at det skal bli god kommunikasjon. Kroppsspråk, mimikk og lyder er også en del av kommunikasjonen. Vi har et eget språkrom der vi jobber med barns språk på ulike måter, bl.a. spill, eventyr og drama, sanger, regler, bilder og bøker. Hver base har en dagtavle med bilder som gir en oversikt over hva dagen inneholder av aktiviteter. Det er et ASK ( alternativt og supplerende kommunikasjon) team i personalgruppen som jobber spesielt med språkfremmende tiltak.vi bruker også TRAS (Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling) som et hjelpemiddel for oss i personalet til å stimulere barnas språkutvikling. 18

19 3.8 IKT digital kompetanse I følge Rammeplanen bør barna få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Gode erfaringer, opplevelser og læring innenfor det digitale området kan motivere barna til å lære mer, og kan være et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Målet med at barna får erfaringer med å bruke digitale verktøy er å støtte nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst på det digitale området. Barna i Linbråten vil få erfaringer med digitale verktøy i alle aldersgrupper, og vi vil ha spesielt fokus på det i Ørnegruppa. Temaplanene vil synliggjøre aktivitetene. Kap 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes (Sitat Rammeplanen s. 47) 4.1 Planlegging Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. (Sitat Rammeplanens. 47) Vi mener at planlegging er nødvendig for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring i løpet av barnehagetiden. Planene må være fleksible da det skal være rom for barns medvirkning og spontanitet. Av planverk har barnehagen en virksomhetsplan som er overordnet, og som lager føringer for årsplanen og barnehagens pedagogiske handlingsdokument Fra hjerterom til handlingsrom. Med bakgrunn i disse planene lages det periodeplaner og ukeplaner på sonene og i basene. I tillegg lages det også individuelle planer. 4.2 Dokumentasjon Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. ( Sitat s. 49) Alle planene våre er informasjon til foreldre, og et arbeidsredskap for personalet. Utover planer dokumenterer vi gjennom referater, månedsbrev, 19

20 praksisfortellinger, tegninger med barnas tekst, bilder, evalueringer, observasjoner og kartlegginger. Når det gjelder kartlegginger er det TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling), matematiske ferdigheter og sosial kompetanse vi registrerer. Det er viktig at et etisk perspektiv legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Dokumentasjonen kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Mål: Dokumentasjonen skal være satt i et system som sikrer god informasjon til brukere, og være et arbeidsredskap for alle ansatte. 4.3 Vurdering Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende (Sitat Rammeplanen s. 50) Barnehagen som organisasjon innehar tradisjoner, taus kunnskap og en sammensatt kompetanse, som det er viktig å sette ord på og reflektere over. Dette er grunnlaget for å kunne få en kvalitetsutvikling i barnehagen. Et systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Med bakgrunn i det vurderer vi årsplan og periodeplaner og de daglige rutinene i barnehagen kontinuerlig. I tillegg kartlegges barnas språk, matematiske ferdigheter, sosiale kompetanse, m.m. for å ivareta det enkelte barn i organisasjonen. Selv om arbeidet planlegges, dokumenteres og vurderes, er det ikke alltid like lett å måle barnets utvikling. Barnet har som regel lært mer i selve prosessen, og dette er ikke alltid like målbart. Mål: Det er laget gode rutiner på oppfølging av evaluering og vurdering av barnehagens planer. 20

21 Kap 5 Samarbeid Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert (Sitat Rammeplanen s. 53) Barnehagen samarbeider med ulike instanser i kommunen. Dette for at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud i forhold til oppvekst og utvikling. I dette samarbeidet må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. 5.1 SAMBUS (samarbeid mellom barn og unge i Skedsmo kommune) I Skedsmo kommune har vi en samarbeidsmodell for å sikre et godt tverrfaglig samarbeid. Der samordner vi ressurser, personalet og kompetanse, samtidig som vi skal involvere brukeren som en likverdig samarbeidspartner med egne ressurser. 5.2 Helsestasjon Helsestasjon har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering og smittevern i barnehagen. Videre er helsestasjonen sentral i kartlegging av barns språk, og de har ofte et koordineringsansvar i tverrfaglig samarbeid. 5.3 Barnevern Barnehagen samarbeider med barnevernet i forhold til enkeltbarnet. Barn med barnevernstiltak har prioritert rett til plass i barnehagen. Alle ansatte i barnehagen er i barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt ovenfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. 21

22 5.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPA) Pedagogisk-psykologisk avdeling gir råd og veiledning til barnehagen i forbindelse med enkeltbarn. Den pedagogisk-psykologiske avdelingen er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. 5.5 Tvers team Tvers team er et tverrfaglig samarbeidsteam mellom foreldre, barnehagen, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk avdeling og barnevernstjenesten. Ett barns liv byr på utfordringer. Av og til kan bekymringen for barnet eller familiesituasjonen bli såpass stor at en som foreldre ønsker å drøfte dette med fagpersoner. Dette er unikt tilbud til dere som foreldre gjennom kommunen. 5.6 Overgang barnehage - skole Barnehagen samarbeider med skolen i forhold til overgangen mellom barnehage og skole. Barnehagens 5- åringer besøker skolene i nærmiljøet og barna deltar i et felles megakor sammen med skolebarn i distriktet. Det er utarbeidet en plan for overgang barnehage skole i Skedsmo kommune som vi følger. Tiltak vi har i barnehagen for å få en god start på skolelivet er; Det siste året i barnehagen samles alle barna som skal begynne på skolen i førskolegruppa Ørnegruppa 2-3 ganger per uke. Her får de opplevelser og utfordringer med fokus på læring på alle utviklingsområder og skoleforberedende aktiviteter. Skriftlig overgangssamtale med alle foreldrene før skolestart. Dette skjemaet, samt Tras og matematikk-kartleggingen, oversendes den skolen barnet tilhører, i samråd med foreldrene. Samarbeidsmøter med de aktuelle skolene i forhold til overgangsrutiner. Samarbeidsmøter med skolen og foreldrene for de barna som trenger ekstra tilrettelegging. Dette er med på å gi barna en god overgang til skolen. 22

23 Kap 6 Informasjon 6.1 MLG Kommunen har innført MLG som et verktøy for informasjon og kommunikasjon mellom bl.a foreldre/foresatte og barnehage. Foreldre/foresatte får bruker og passord for å logge inn på siden til Linbråten. Dette fås ved å kontakte personalet på basen. Her legger vi ut alt av planer, informasjon, bilder etc. Besøk oss også på barnehagens hjemmeside: Skole/Barnehage/Kommunale-barnehager/Linbratenbarnehage 6.2 Planleggingsdager Vi har 5 dager i året som er satt av til planlegging, evaluering og utvikling av det pedagogiske tilbudet i barnehagen samt personalutvikling. Disse dagene er barnehagen stengt for barn og foreldre. For barnehageåret 2014 er planleggingsdagene: Torsdag 2. januar 2014 Fredag 30. mai 2014 Fredag 15. august 2014 Torsdag 30. Oktober og fredag 31. Oktober

24 6.3 Telefonnummer til barnehagen Barnehagens hovednummer Styrer: Lena W. Sundli Ass.styrer: Marte von Køppen Sekretær: Kristin Enge Ørn Rød sone Gul sone Grønn sone Spurv Ped. Rom Spes.ped kontor